INNHOLD - CONTENTS

INNHOLD - ^CONTENTS

4

7

Marin iisk I oppdrett

-

^{Farming of marine fishes}

3

giskets Gan&?

% b

Utgitt av Fiskeridirekteren

74. ARGANG

Nr. 17

-

^Uke 36

-

¹⁹⁸⁸

Uigls hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakm SgQm Lomelde Kontorsjef

Asdalfyon:

Per-Malius Larsevr lngnrn Myklebust Nits T m ' k

E-,,@,,:

Dagmar Meling Frnydis Madsen ild<etrr Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Poslbd<s 185. 5002 Bergen Teii.: (05) 20 W 70 Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon-

nementsbelspet p& postgirokonto 5 05 28 57. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 170,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland, Island og Sverige. 0vrige utland kr. 300,- pr. år. Utland med fly kr. 350,-

Fiskerifagstudenter kr. 100.-.

Amon-lg:

SELVIG PUBLISHING N S POB 9070 Vateriand, 0134 Oslo 1 feiefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900.- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2000.-

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN W1 5-31 33

Unweldrcnde I% kkle ved Jan Mayen

-

Alarming registrabjons of capehm arwnd Jan Mayen IYei mda til ioibrukeie og varehandelen

-

^More power to the cmsumers and to the retailers

6

Nytt fra Fisksridapartementet

-

NewsfromtheMiMstryofFishenec -kigar

-

Laws and regulations

Redaksjonen var avsluttet fredag 26.8.1988.

Farsidebildet er tatt av Nib Tomvik Motiv fra Vindenes p& Sotra.

Det farste arrangementet til Stiftelsen Haubrukskunnskap ble holdt 23. august,

med

.Oppdrett av marin fiskm som tema. Det ble et unikt mete mellom yngel- og matfiskprodusenter, forskere og for- produsenter. Foredrag med psfelgende debatt ga alle grupper an- ledning til & utveksle erfaringer.

Temaene

@ &et varierte fra rap porter om de enkelte fiskeslags utvikling, til fiskehelse og skonomi.

Stiftelsen Habrukskunnskap arranger- te temamatet om oppdrett av mann fisk i samarbeid med forprodusenten Skreiting NS. Stifelsen skal i hast arrangere 3 kurs som g& pd deite iemaet. Hovedm&lsettingen til stiftel- sen

er

4 spre kunnskap om havbnik, og et

evt.

overskudd

av

virksomheten

skal

gA 1 stipendier.

Ivar Holmefjord fra Akvaforsk

Pa

Sunndalstara fortalte

om

kveiteforsk- ningen ved stasjonen. Resultatene hngt var lovende; gode grupper ga 80 % klekking. Det han fremdeles betegnet

som

et problem var yngdpro- duksjonen.

-

Det er som A skyte med

hagle og h@e at en tmffer. Bgde temperatur, lys og mekaniske p8virk- ninger skal klaffe. Han mente pA bak- grunn av dette at det stiir igjen mye

arbeid

med Bfaen god nokovergang fra plommesekkstadiet til startforing.

Det har i &r lyithes

bskeme

Sum dalsPKa d f4 fram l50 flate kveiter.

Pi619var

Tor Solberg ved LMC mente at pigg-

var i & W e f4 betegnekm industri-

fisk. Dette @ bakgrunn av

h t s

pro- duksjon ved bedriften p& mellom 3-500 000 piggvar-yngel. Til sammen- ligning kan

nevnes

ai LMCs produk- sjon i fjor var @ 70 000 piggvar-yngei.

Grunnen til det fodmirede resultatet

i &, mener

en

kommer av at gjedslin-

gen i pollen hvor piggvar-posene er plassert, har blitt redusert. Anlegget er basert p& avsiil plankton fra pollen m forkilde. I fjor ble trolig forpro- duskjonen for stor, som igjen resulter- te i for lite oksygen, og fororganisme- ne tok br&t slutt. Tor Solberg mener det er viktig B bruke naturlig dyreplank- ton som for.

Men

dette krever stor kjennskap til biologien i et pollsystem og mye overvAking er nedvendig. Han

ser

likevel ikke bort fra at en i framti- da vil kunne komme til A bruke

tm-

Mr, n& larvene har nAdd

en

viss m r - relse. da dette vil gi stene sikkerhet.

Yngelen som LMC produserer g& i hovedsak til Spania.

Torsk

Per G. Kvenseth fra LMC infomerle

om

dretc torskeoppdreti i Kvernepol- len. I den 1,5 mill. m3 store pollen

satte

firmaet i fjor ut 33 mill. torskeyn- gel. kresuitatet p4 kun 80 000 inn- samiet torsk kan bety at pollen er for

stor,

sa Kvenseth. I tillegg til dette hadde

en

forsinket roted-behandling

giit darlii forproduksjon i pollen

sene-

re p4 ettminteren. Resultatet for 1966 ser imidlertid ut til A komme

on,

i mat 300 000 yngei. Kvenseai

ser

ikke boit ha ai

en

i f r a m t i n kan komme til d produsere torsk i poser,

som

fir- maet

d

produserer piggvar i.

- ^En

kan kanskje produsere torsk i pigg- varposer fra

mars

til mai. for

sd

&

flylte den. P& den mBten vil

en

fti mer kontrdl og gjerne unngA proble mene

en

n4 har

med

B samle h fisken, sa Kvenseth.

Erlend Moksness fra Statens Biologis- ke Stasjon FWevQen ga

en

oversikt over steinbit-forskningen. Det ble klart at mye st&r igjen fm denne arten kan Mi aktuell for kommersielt oppdrett.

Det er emid ikke lykkes W e m e d skaffe befrukta egg. Etter forsek med grhteinbit og fiekksteinbi, viser det seg at flekksteinbiten er den med CtBrst gjennomsnittsvekt og som det kan være verdt d satse p&.

Anders Mangor

Jensen fra Akvakuhr- staspnenAustevdlredegjordeforfor- sekene med kveie ved st@onen. Av 30 stamfisk av hvert Icjenn har en i Brf8ttca6ottrbefruktaegg.Jensen forteikr at kvaiiteten pB egga ikke var saerliggod,cahalvpartenMe-.

Det

geres d

forsak

med

manipulert gyting ved hjelp av^

ging

av Aret

Det er e n d for Wig

a

simomresulttrteneavdisseforse- kene. sykdom

er

el problem Ogd i

stamkv&-. Parasml

og

vikioseerutbredtogAndersMengor Jensen regner med

at

fiere syk- dommervilPalgepBetmMf.el<s- hinikukse.

Jan Thorsen fra Smiting og Bernt Simnd fra Austevoil Fiskeindustri re- pnwenterteforprodsentene.-

kuneopplyseatenhosCkreZtMgrth pnarde I m i n i m a l i forspillet ved H uivikie bedre smak pii ffet.

God

smak

er

M.a avhengig av at htoffet (i hovedsak reker) er ferskt

nok.

Til- hererne var hbmmt i

om

prisen p& foret ville gA ned snart. Dette kun- ne ingen av produserttene love. Bernt Strandmentedetvarvikligere&se pA energiinnhoidei i foret enn I se p4 prisen. Han ftntaite at de ph Aute- voii

aheidet

for

i

f I lav synk-

het p4 f6ret, slik at det var lengst muiig tii$engeiii i vamseylen.

Sykdom

-

Vibfiosen er det

som

stater alt,

sa

Odd Magne FledsetH fra Havforsk- riingsimtituiiet i

silt

foredrag

om

syk- dom

og

vaksinering. Men det mente han at har en fwst Wat v W b e i et anlegg

er

det ingen vei tilbake,

da

M7

trolig

-*i

w*

vamet. Han appelerte til oppdmtteme

om

A samarbeide med sykdomdom keme. Dette kunne de gjere ved I ieggehskmadsykdomssymptomeri

foniialin,sukatforskemekunnefore immmhem

av

p@gmq@rett i keviderepBtilfellet,istedetforat Norge.Engelsenmmtedetd~ere wiomiale tilfeller havnet i sapia. R86

en

nssjonal oppgave B W stand

an-

seth hevdet fanmig at antibiotika- legg basert* spoilivarme. Bgde pigg- forkuket for tofskeyngelen

som _er

var

og

kveiteoppdrett ville kreve

store

M i produsert i &r er simw enn for-

bruket per individ far lakseyrigel. Ar-

beidet ^{m& derfor} for ^trappes & finne ^opp,

en

vibrio-vaksine ^{mener han.} odd ^smtw.

m -, -

-

^{N& fisk ferst hgar} vibriose er det lite A gjme. Opptaksmekanismene i piggvar er forslgellii fra laks og 0r- ret. En kan ikke overfcm erfaringer fra f.eks. laks til en annen art. Dette har Joeckim Stoss ved Øye Havbruk kommet iram til etter A ha arbeidet med oppdrett av piggvar. Vibriose er

en

av de

store

truslene

og&

_innenfor

piggvarqJpdrett. Sess mente vibriose

smittet

piggvaren gpennOm vannet.

K a n i i i resuiterer gjeme i Sar p4 iisken,

m

fungerer

som en

4pning for vibriose-smitte. Som vaksine

an-

befaite han bad,

siden

fisken sluitel

&spisevedsyk-,ogbe-

handlingen derior d e

skje

raskt.

Økonomi

Rdf Engelsen fra Sea Farm AiS tok for seg &onomisiden av marin opp

4

drett. Han @ d e en lys framtid for

investeringer. Torsk har og& l i

rett

som

oppdretisfisk, mente han.

En forutsetning for dette var imidlertid at

den

drettede

tomkm

d t t e m r - k e d s f m

som

et heit annet produkt enn villfanget torsk.

Professor Dag Wkr avsluttet

m

tet og foretok en oppsummering av det som var kommet irarn. Han pekte ph rasjonalisering som dvendig for A komme videre innen næringen.

2%

Ingrun Myklebust

Abonner på

Fiskets

- - - -

d

C

^I

^a

Urovekkende lite lodde ved Jan _Mayen

av

fagkonsulent

Gunnieiv . . Sangholt,

-tet

-

Det var urovekkende lite lodde

B

finne ved Jan Mayen. Ikke siden dette fisket tok til i 1978, er det registrert

sB

lite lodde som i hr.

Dette inkludert de to irene, 1982 og 1983, da det var fiskestopp p& grunn av redusert loddebestand i dette omddet.

Det er fagkonsulent Gunnleiv Sangolt i Fiskeridirektoratet

som

sier dette i en toktrapport fra leitetoktet han var leder for, i tiden 23. august til 1. september i Br. I fire dager leitet ringnotmene aminatm og .Strand Seniorm etter lodde ved Jan Mayen, uten registrere lodde. Vi bringer her rapporten fra toktet.

I perioden f.0.m. 26. t.0.m. 29. august leitet MIS *Ordinatm og M/S =Strand Senimrs etter lodde i Jan Mayen so- nen. Omrildet fra N 72 00 til N 69 00 mellom Jan Mayen og midtlinjen mot Grenland ble undercekt med 15 mils mellomrom, uten å registrere lodde.

En islandsk IeiteMt leitet i denne perioden både i islandsk sone og Jan Mayen-sonen, uten å finne lodde. 5 færøyiske snurpere fisket lodde i grm- landsk sone i området N 68 30 V 26 00. Dette var således det eneste kjen- te loddefeltet i leiteperioden.

Feildtt fiske

15. juli var et 60 tals båter samlet i det sørvestlige området av Jan Mayen sonen, uten å finne lodde. Det ble da leitet over et stadig starre område, og færoyiske båter leitet lenger vest langs iskanten, men fant bare ubetydelige forekomster av blandingslodde. Noen få norske båter hadde leitet nordvest av Jan Mayen da de ankom feltene, men også det var negativt. Etter noen dager ble det også leitet sør for den islandske 200 mils grense, og der ble registrert lodde, som en iffflge erfaring fra tidligere Ar, mente ville sige nord- 8st og inn i Jan Mayen sonen. Færoy- iske bater begynte å fCi brukbare fangster i området fra N 68 30 til N 69 00 mellom V 16 00 og 18 00. Da lodda ikke ville trekke nordost ble Is- land via offisielle kanaler anmodet om å tillate norsk loddefiske i islandsk sone. Island svarte positivt på denne henvendelse, og tillot norsk fangst på inntil 40 000 tonn lodde fisket i is- landsk sone nord for N 68 00 i perio- den fra 29. juli til 10. august. Loddefli- ten gikk da inn i islandsk sone, men det ble bare tatt små fangster av lod- de. 29. juli fikk MIS -Polarbas= og

MIS -Bonde Senior- driftsstøtte i 5 dagn for

a

leite pA de tradisjonelle fel- tene nordvest av Jan Mayen. De leitet nord, mest mellom V 14 00 og 15 00 til forbi N 72 00, fortsaite i omrildet ved Jan Mayen, for så å leite sar igjen like til N 68 00, uten å finne ladde. I dagene 1. til 3. august forlot den nors- ke loddeflåten loddefeltene, noen uten fangst, noen med slumper pa tilsam- men 120 000 hl.

Fæmyiske båter hadde fram til 3.

august heller ikke funnet brukbare fangstfelt i grønlandsk sone.

FIF aG.0. Sars~ drev loddeundem kelser i området, fra 25. juli til 17. au- gust. da fiskeflåten hadde forlatt lod- defeitene 3. august, la nG.0. Sars.

om programmene noe. Den undersok- te lenger =r enn opprinnelig planlagt.

og 10. august ble det registrert lodde i islandsk og grønlandsk sone, best ⁱ området fra N 67 00 til N 67 30 mellom V 24 00 og 26 00. Spredte forekoms- ter ble registrert opptil 50 _{mil øst} og nordost av dette området, ellers ble det ikke registrert lodde av 11G.O.

Sars., og i Jan Mayen sonen var det helt negativt.

Færoyiske snurpere fisket p I denne nevnte forekomsten i gronlandsk sone.

Det islandske FIF -Ame Fredrik- conu var pA tokt nordvest av Island i midten av august og registrerte lodde 16. og 17. august i samme omriidet som uG.0. S a w hadde meldt om tid- l i r e , og bare der.

Leitetokt

Siasjonen var saledes den at det p.

17 august ikke var registrert lodde i Jan Mayen sonen. Dette hadde ikke

skjedd etter 1978, da det norske lod- defisket startet i området. medregnet 1982 og 1983 da det var fiskestopp p.g.a. redusert loddebestand.

Denne situasjonen var så pass uro- vekkende at det ble besluttet I sende 2 farby til loddefeltene ved Jan May- en, for igjen å f4 en ny oversikt over området. M/S ~Ordinats og

M/S

*Strand Senior. fikk dette oppdraget.

De er begge utstyrt med gode leitein- strument,

og

begge er fort av skippere med lang erfaring fra loddefiske i om- Adet. Fagkonsulent Gunnleiv Sang- holt fra Fiskeridirektoratet var med som toktleder.

Wtene gikk fra Ålesund 23. august og kom til Jan Mayen natt til 26. Etter 8 ha undemkt wrvest av 8ya og Marebanken, gikk en over til systema- tiske kurser p4 nordvest og sawest med 15 mils mellomrom. (Se vedlagt kart). PA den maten dekket en Jan Mayen sonen fra N 72 00 til den is- landske 200 mils grensen mellom Jan Mayen og midtlinjen mot Grenland.

Det ble ikke registrert lodde. P& h q - frekvenssoner og fargeekkolodd ble det registrert en del smA lose dotter som anses å være krill.

En hadde kontakt med islandsk lei- teb&t som hadde leitet både i islandsk sone og i Jan Mayen sone nord til N 72 00 uten I finne lodde.

Videre hadde en kontakt med fæ- royiske snurpere som fisket i grffn- landsk sone i området N 68 30 V 26 00. som er inne p I det grenlandske bankplatået. De færøyiske snurperne mente de hadde fulgt loddeforekoms- ten som uG.0. Sars. meldte om, nord og nordvest til naværende posisjon.

Fangstene ble karakterisert som sm8, oftest 50-60 tonn i kastet. men lodda ble benevnt som fin lodde, uten at det var den helt store. ble det sagt.

Dansk kystvaktskip We observert i grbonen mellom Island og Gmland uten at en hadde kontakt med det.

Toktledere ombord i FIF -Ame Fredrikson= mente loddesituasjonen ville se bedre ut i september. Nlr det ble kaldere i vatnet ville lodda samle seg, mente han. Det islandske lodde- fisket har begynt i september de se- neste Irene.

Nr. 17 Uke 34i88

w

Mer makt til forbrukere og varehandelen

Forslter Svein Ottar Olsen

Fiskeritelaiologjsk Forsknjngsinstiutt

I denne siste artikkelen i serien aForum-USAD,

om

trender i det amerikanske næringsmiddelmarked, tar forsker Sveln Ottar Olsen

for

seg detaljistenes-

og

produsentenes reaksjoner p i endrede konkurranse- og ettersperselsforhdd. Mens de store produsentene tradisjonelt har sloss seg imellom, har detaljleddet de senere &r f m sterre og sbrre makt. Ny informasjonsteknologi, safistikwte og fragmenterte forbrukere med stmirre krav til desentralisert mar- kedsfering, muligheter for private merker og akt konsentrasjon pB detaljnivh, har fart til at produsentleddet m& omstille seg. Konkurr- ansen om hylleplass blir hardere, marginene mindre og markeds- feiingen dyrere. Det er med utgangspunkt i disse harde r e a l i e n e ,næringsmiddelindustrien m& planlegge sin fremtid. Den

farste

ar- tikkelen sto i Fiskets Gang nr. 14/15-88, og den andre i nr. 16-88.

Scannere, sterre butikker og kjeder universell produktkode (UPC). 1 1985

har fert til at maktbasen mellom produ- hadde 12.000 dagligvareforretninger i ^{Svein Ottar} Olsen senter og detaljister har endret seg USA scannere, og en beregnet at ca

betydelig i faver av detalj-leddet i lepet 45 % av dagligvareomsetningen gikk

av de siste årene. En større undersak- gjennom dette beregningsystemet. M e Salget over natten med nærmere else blant amerikanske produsenter Nielsen Marketing Research anslår at 50 %, ser vi dag en større grad av viser at 93 % av produsentene mener dette tallet vil være 8kt til 16.000 su- merkevarer i kjott og fiskemarkedet.

at detaljleddet har fatt større makt permarkeder

-

eller 58 %

-

innen ut- Selskaper av en viss stmelse, og med (Progressive Grocer, April 1988). Den- gangen av dette Aret (1988). For næ- kvalitet som salgsargument, gar nå i ne forskyvningen i maktbasen mellom ringsmidler har andelen av varer som samarbeid med varer som handels- produsenter og distributerer har også registreres via scannere akt fra 14 % varer. Tiden er inne for å satse på okt medvirket til at måten en markedsfarer i 1980 til 60 % i dag. Scannerc gjer merkevaresalg, i følge fremtredende sine varer på, har endret seg. Etabler- utsjekkingen raskere, kutter ned feil, produsenter i USA (Prepared Foods, te merker fra store og anerkjente sel- gjer det mulig å reagere raskere på May 1987:98)

skaper far ikke gratis aksess til disker kundenes behov, samt kan medvirke Et eksempel på merkevarer innen og hyller i supermarkedene. til en mer målrettet og effektiv mar- omsetningen av ferske fiskeprodukter, kedsfering . er Foley Fish fra Boston. I samarbeid Gjennom strekkodene kan varenes med sine detaljister dekker produsen- Informasjonsteknologi i vare-

handelen

Innfering av scannere, effektive pro- duktkoder (Universal Product code

-

UPC) og velutviklede styringssystemer (Direct Product Profitability

-

DPP) har gjort det mulig for detaljistene raskt A registrere og dokumentere tapere og vinnere i detaljomsetningen. Dagens supermarkeder er mer markedsrette- de, mer effektive og sofistikerte i sin ledelse og markedsfering. Ny informa- sjonsteknologi kombinert med mar- kedsorientert innstilling gjer de i stand til raskt å registrere nye trender samt mate disse pA en profesjonell mate (Messenger 1987).

I dag blir ca 90 % av fabrikerte næringsmidler merket med en &kalt

bevegelse analyseres og _markeds- føringen rettes mot en spesiell type kunder, på spesielle tidspunkter og med spesielle virkemidler. For produ- sentene blir det vanskeligere å holde nye lavt bevegelige produkter i hyllene lenge nok for å teste en langtidseffekt.

Med den raske og nwaktige tilbake- faring av informasjon detaljistene får gjennom sin nye informasjonsteknolo- gi, blir uhnsomme produkter raskt erstattet med nye. Kampen om milli- metrene i hyllene er hardere enn noensinne.

Ferske merkevarer

Siden Frank Perdue introduserte mer- kevarer i kj0tt-industrien og dermed

ten 50 % av markedsforingen av sine produkter gjennom detaijleddet (Sea- food Business, Mars/april 1988). Fo- ley's har som oppgave å bringe tilveie sjemat av førsteklasses kvalitet med en holdbarhet på 7 dager i butikkene.

De skal og& bidra med opplæring av butikkpersonell og kunder for på den- ne måten å sikre at kvaliteten blir over- holdt.

Den samme trenden finner vi i kjm- industrien hvor selskapet Larsen Beef introduserer en biff med 60 % mindre fett og 15 % mere protein. Når produk- tet i tillegg blir markedsfert som ana- turiigm hvor en ikke finner antibiotika eller hormoner i fbret, viser dette eks- emplet en ny trend også innen kjott- industrien (Prepared Foods, april 1 988).

o g h g r a d a v - w *

hwfsittilatvifimerenauergangh

apull*

ti

=PiW

markeorig*kan---gial- vv8~maftem

av

-t ku*- ra-

-ogdemonstrasjoner(- birunOQMiBchell1987).

Aviaii100miiirnrderdollaianien-

ftg *p~in*

UI a p r i s h m i -

m

~llens det

w

n$oduksjonen

av

mer- Irsvarerwr--be-

sbmte-for

sinepmhMer, erdennetrendeni ferd med

B

emha

seg.

Mindm grad

av

mdd0p-t

en

nevo(uspnerende

@mQ~nyeproadderog- o

g -

g r

a d

a v

m -

= -

w

*

hwfsittilatvifimerenauergangh

apull*

ti

=PiW

markeorig*kan---gial- vv8~maftem

av

-t ku*- ra-

-ogdemonstrasjoner(- birunOQMiBchell1987).

Aviaii100miiirnrderdollaianien-

k a n s k e ~ b n i k t s ~ ~ * eenattotm&&av-dette

m

^{g& fil =push} marl<eaig*

@msal1988).

Mareml

60% av

omsedni- i har

r a b a a a e r i f o m o k l a I ~ . I t i # e g g nl&nB806SWavprodusentenenn-

!$

-

^med

^whg-e.

f 0 r B f B s b i e v a r e r ~ d i s t n b u s p

3

ov

priarrnrsiag. er at &t i 1987 ble di-

s m b w f t 2 0 0 ~ ~

OIainerSlcarrske

.Detie ~ ~ i s i s t e ~ k rnsWoPPDiJaimmn

tiiswum 2.300

- 7

ⁱ

-

* * * n ~ r , n a o . i - ~ ~ L v o g ~ z

(ttaiey 1sBs).

ne.

Mens

den

l m % i o d e

S i u d i e r a v w

-

- 9 i r r n * m h l i r r

blentame- RildemenerimvenDetHiiokJernedca pir

~ f o r l r n k e r e v b r a t d e i l e p e t 8 % i h i , a n a i r e n a t i - b ~ t R R ~ a ~ f & & e ~ b g t t m e r ~ , o g h a r ningvilaCemedl4-17%prHr(Poht

miml sin

atted, Innen f b e proaikt- d Rrchase AdverasRig kistihise).

leabagorierIran~nBseenovergang Enamenirend'iinenmaiicedskam- ningaVnasjonale. F j

k e * * w v t i l B - n e . .

erde&teInslageneav harikkelerigerdendb@ivitetSornti6

5 n m - m n Y d i g * s m r

=--nu-

- ( m l = ) .

m r n g a ~ d e t s a m m e m e r k e g m g k e d q a h i m (.lavent

matbtiqa).

Datafras~annerehargPrtdetmw- eUergruig.ertmdenn&dbyibmel-~ SomnavmtMdncererforsacerenher 5 b w d e t a i l e b d e t B d u k e n t t i g e kmetbegrenset.~sett=aVmerkeriin-

B k n y l t e ~ n g e n o p p t i s e n - eflekter av

w l ' P r o m O S j a n 061 nen

en

kategori (~hnd-set

m*).

^trale larlh#elle og sosiale hmdeker- eksponeririgs-. De er n& kommet

Forpmdumtenevile~1forst8else MensentidligerehddtsegtiljUl,pg& tildetpwiHatdeIcjenner-

av

@ette femnemt være av sen~mi ke,

fars-

og mamhgpr

d.,

finner w til de ulike praduker bedre

enn

produ- betydning. Det

er

de

usle

kundene n4 kcmhmb situaspner som spesi-

w ,

noe som gir

de

betydeli for- s m n e r k n e t e k e t s s t e r s t e ~ ellespa2dige

, - ( -

~ o m h v o n r i d t d e v i l i n n -

em.

Hvis mange kunder

kun

er ^ara- VM, EM m) eller hedfdsw av histo- @ i m e n e s @-pro- begt-kjale~oglanihjaperetbestemt riskkaraktw,mi

- ^{osv. a}

gram eller ildre.

n a i o i R M t p r o d n , k a n W e k o s - p o b * m m e d d i k e ~ ~ r v n ,

Dem-8-w

te fomakei

mer

enn

de

smaker. med kene med g g e r i e r a l i

og

pdikefa iier sine

egne reklame-

OQ pBvirkR5n48-

f . e l c s . p m d u k t - ~ ~ . W m B e n s a C effdcW.Denenesituasjonensr~h ~ . V e d A ~ m r n i p u i e r e ~ iesegspmmWomhviikep8vafic- ilQredenandreiik,ognsucOenbiirsta- ~ ( p r i v a t e b r a n d s ) , ~ i

s o m e r ~ ~ re. t i ~ ~ 8 e k s p a i a r i n g S p n s i n g ~ I d c a l

[email protected]

knytte til seg wale kunder. tsrSte9ffeMeroggieneraskeendiwrser

- ~amerikanemegjaIIorbereOQ

afoere

~UIW al btmkme, er

kjmpdwm rorsnimet Undersek-

&m

visar at (67.1 %) av IaMide-

~ggrciepebeskliinger~ikiaME-

ene

@uhess Week 30

mai

1988).

Ikb@mgbnrilpepsEgifar- haiveerbanav-(-

1988). bCr derfw

B

s9ntenefgr-vanslærmediintm- -fat-nye-i-

handelen Et sakte bewgehg produkt kanMitattutfadeZharoppci8ddaYt hos kundene. Deite har b1.a bl

til at

mangepmdusenterharloittetut~

-.IMmdeg8at

- ~ - ~ . t u l g t o p p ~ ogra raske ut-

(w

^{1 m ) .}

Nr. 17 Uke 34/88

fJii

0kt makt

til

supermarkedene

Mens

deialjiitene tidligere var passive i forhoki til produsenter og grossister, ser vi i dag en betydelig st0rre aktivi- tet. Det fakium at detaijiiene har be- gynt & betrakte sine hyller som en knapp faktor og som en vare som kan selges til -de, har i bpel

av

fa

Ar

fart til at detaljiedciei har fatt bety- delig stwre maM.

Disse endringene med stwre maki til desenfmliie disiributerer har fmrrt til ai produsentene m& endre sine stra- tegier. Campbell S u p Co. var det farste av

sterre

amerikanske selskaper som regionaliserte sin virksomhet til 22 salgs- og markedsfmbgpenheter wer hele landet (aBusiness Weekm, 26. janauar 1987). En mer desentrali- sert organisasjon gjw det lettere 8 holde god kontakt med regionale kun- der (forbrukere,

detaljister.

media), oppn8 sterre

effeki

@v sine

segmente-

ringsakaviteter, samt5 leagere raskt og riktig p4 spesifikke endringer i marke- dene.

De reg- enhetene blir gitl ctor r selvstendiit til 6 drive produktutvik-

s d ling, testmarkeddming

og

markeds@-

virkning. 0 k t fragmentering har fert til at selskapene i st0rre grad enn tid- ligere maretter sine akiiuiteter til spe- sieile nisjer i markedene. Konsekven- sene Mir at de mindre selskapene som tidliire hadde disse lokale markede- ne som sine spesialomdder, n& ikke lenger er alene om sine nisjer.

Som en f m av diskusjonen over, rnA en anta at utgiitene til produktut- vikling og markedsfwing vil &e i tiden som kommer. Tar vi for oss et selskap som det amerikanske Campbell Soup Co., &e deres markedsfarings- og salgsutgiiter fra 8,3 % av totalomset- ningen i 1980 til 12.4 %

-

eller over

$500 mill

-

ⁱ 1986. Tilsvarende utvik- ling finner vi hos en rekke andre sel- skaper. F.eks. bruker fast-food kjeden Burger King (Pillsbury Co.) over 15 % av omsetningsverdien i rene reklame- tiltak (Business Week, 14 mars 1988).

Strukturendringer preget av samarbeid

og

konsentrasjon Interessen for oppkjep av nærings- middeibedrifter har vokst ettersom for- tjenestesmulighetene er blitt bedre.

Det er spesielt foretak som satser p&

*value-addedm produkter

som

har merket &t omsetning og fortjeneste.

Forbrukernes makt og oppmerksom- het er den drivkraft

som

er i ferd med 6 endre strategi og struktur p4 alle niv8 i næringsmiddelproduksjon og di- shikrsjon. Industrien har i mindre grad sluttet med & granske seg seiv og sin fortreffelighet mhp produktivitet

og

vekst, og har i betydelig stme grad rettet Mikket utover mot kundene.

1 -ogfu*

ner har vært sentrale elementer i den strukturendring vi i dag SA klart

ser

i næringsmiddelbransjen. Faktisk finner vi de siterste fuqmene utenom olje innen nettopp næringsmidler. Vi tenker da spesielt pA Philip Morris kj0p av General Foods og R.J. Reyndds fu-

sjon

med Nabisco. Ønske om B overta

lainJomrne v-er, disbibutwer og FoU kompetanse, Mir ofte begrun- net som motiver bak sammenslainger og D ~ E Li diibusjonskidet (detaljiieri foodservice og restaurant- leddet) at enhetene Mir st0rre. OgsA p4 produsentsiden skjer del offensive trekk for 8 oppnil stordrift og rasjonali- seringsgevinster. N&r det svenske sel- skapet P m r d i i kjtaper 10% av ak-

sjene

i det norske anæringsmiddel- giganten. Nora,

eg

det med klare

tan-

ker om at dersom

. -

de skal kunne inter- w s p a b m , er

samarbeid

en fomuf- tig iesning.

Globaliring og internasjonalise- ring innen restaurant, dztgliarer og n a e r i n g s m i d d e i i i ser vi stadig flere eksempler p& En gunstig dollar har bl-a.

m

til at europeiske og ja- panske selskaper har

I<jm

^{opp detdi-}

kjeder og butikker i USA (Progressive Grocer, mars 1988). P8 samme d t e har vi amerikanske kjeder som eier utsalg i Europa.

I USA er det de 50 starste foretak- ene som styrer 213 av aksjeverdiene innen næringsmiddelindustrien. P8 1980-tallet har en

sett

en stor struktur- endring med en rekke store oppkjep av foretak, og stfarre k.-

0kt effektivitet. synergi, redusert risiko og risikocpredning er brukt som argu- mentasjon for denne endringen. Enk- elte mener at astatus* og aemperie- bygging. kan være vel

si

viktige fak- torer n& en g&r oppkjepene etter i m m e n e (Prepared Foods, Juiy 1987).

De 100 starste restaurantkjedene i USA hadde til sammen en omsetning p4 over 52 milliarder USD i 1985. De ti stBrcte av d ihadde over h&- parten. dler ca 30 milliarder, av denne omsetningen. De tre starste kjedene kontrdlerte i 1985 over 20.000 utsalg, med McDonald's som den starste med sine 7.000 utsalg og en omsetning p&

9 milliarder USD. Og& her går tren- den i retning av stme enheter (Food Insaitute 1987).

OppMimmering

Mens naringsmiddelmarkedet frem til den ^seneie tid har vart produksjons- og telaiologievet, ser vi flere og klar-

ere

trekk mot en forbruker og d i i b u - kwdrevet utvikling. Den teknologie utvikling har M.a. fart til at sjmat i ulike former er M i en internasjonal

handebare i konkurranse med andre næringsmidler. Ettersom spkmmste- ret mellom landene Mir mer fragrnen- tert, og tilbudet av mat blir sbrre og mer variert i de fleste vestlige land,

,

bar vi regne med at de t r a d i i l e bransjeskillene forsvinner. Konkurran-

sen

blir hardere, og alle mA sbss med alle

om

forbrukemes tid, kaloribehov og penger.

Innledningsvis tok vi for oss uhriklin- gen i kyllingindustrien i USA. En mar- kedstilpasset industristruktur, effektiv produksjon og kvalitetssikring, kom- binert med produktutvikling av merke- varer har fert til at det er kyllingindu- ^. strien som i etteriuigsiiden har hatt si0rsi vekst i det amerikanske næ- ringsmiddelmarked. Moitrekk fra den tradisjonelle kjettindustrien vil i cterre grad ake konkurransen

om

kundenes tK1 og penger. Arbeidet

som

n& legges

ned i & avlive myter

om

k j m uheldi-

ge næringssammensetning, tror vi vil kunne g8 utover fiskeforbruket i USA.

Vi ser klare tegn til at næringsmid- delmarkedet blir mer heterogent og sofistikert. Raske endringer i befdk- ningsstniktur og livsstil, stiller krav til en mer segmenteri og marettet pro- dukhitvikling, distribusjon og markeds-

$virkning.

Som

et generelt trekk

m-

ker kundene næringsmidler av hey kvalitet og med god smak fremfor alt _- annet. Knapp tid til matlaging og opp ^* vask, fanske om fleksible m&ider

og

l i n kunnskap om matlaging, har fmi til at bekvemmelighet er b l i et stadig viktigere ktiterium ved valg av mid- dagsmat. Markedet for mikrobelgemat er i ferd med & ta las over heie den vestlige verden.

Kundene bruker kortere tid enn far p4 sine innkjrap, men handler oftere.

Graden av impulskjep blir starre, og lojaliteten til ett merke innen hver pro- duktkategori blir mindre. Dette har fert

til at markedsfaringen i starre grad er

ghtt over til rabatter, kuponger og _bu- tikkaktiviteter. MAlet er å kunne legge inn det siste stikket far valg fattes.

Fremtidens konkurransesituasjon i et mettet næringsmiddelmarked stiller i

I

'

C

-

-

*

h

-

stadig starre krav til en markedsorien- tert sjematindustri. Næringsmiddel- industrien i USA har i lepet av få &r merket denne konkurransen. og har kort tid gAtt gjennom en betydelig omstillingsprosess. Den mest sentrale endring, er at industrien i stadig starre grad lar seg styre av markedet eller forbrukerne. P& industrinivA vil dette si de diibutmirer

som

siiter nær slutt- forbruker. Innfaring av ny informa- sjons-teknologi med scannere og bed- re dmnomistyring,

samt

en markeds- orientert innstilli, har M.a. fert til at supermarkedleddet har sin makt i fornold til produsentene.

Det er d i rammebetingelsene norsk sjematindustri m6 tilpasse seg

F r F I - m

^{Nr. 17} Uke 34/69 ved inngangen til 1990-Arem. Kravet

om

ekt markedsorientering innebærer at en skure del av verdiskapningen, 'kapital og kompetanse mB kanaliseres til akiiviteter rettet mot slumorbnik-

eren.

Innad bar de skape

en

struktur og

et

klima som er tilpasset de marke- der de

ensker

B betjene p& mellom- lang og lang sikt. Etter v& vurdering vil dette si stme grad av samarbeid eller konsentrasjon. For B kunne be- ijene et mer sofistikert marked, vil be- hovet være akt fokusering og konsent- rasjon gjennom makedsvalg,

samt

valg av produkter og markedsf@rings- aktiviteter.

Referanser

Aschenbaum, A, Mitchell, K. 1987: Fra

=pull marketing. til =push marke- ting-

-

og tilbake igjen. Norsk Har-

vad 4. kvartal, 75-77.

Barnett, J. 1988: Brand-Name Prorno- tion, Seafood Business, MarchtApril, 59-61.

Food Institute, 1987: Fuod Retailing Re* 1986, The Food Instlute, Fairlam, NJ.

Food Marketing Institute, 1977: Trends Update 1987. Consumer Attitudes &

the Supmarket, Washington D.C.

Haley, D.D. 1988: Industry promotion and Advertising Trends: Why are

Figur 1. Maik#l.fwing og pmduktutvlk- they important? Jwmal of Adverti- ^{I ~ w hm} h w l SWP Co.

sing Research, Vol 27,6, RC6

-

9.

Johnson, W.C. 1988: Sales Promoti- Messenger, B. 1987 b: Trends Report:

on:

It's come down to -push mark* Changing times. changing peopie, ting- . Marketing News, vol 22, 5, changing industry. Prepared Foods,

8-9. November, 55

-

58.

Messenger, B. 1987: The Changing Pehanish, M. 1987: Trends Report:

Supermarket, Prepared F d s , What drives the food Industry? Pre- Mars, 48

-

55. pared Fuods, November, -52.

Annonser 87. ÅRGANG

^I

I. Sorsk Fiskaralmanakk r.r t1r.11 cnr.\tr. puhlik;isjon \on1 iirlig iig

m;inge \;iiiilr.t I o w r gir (IS ;iliiurtrrrtc he\tr.~ii~iicl\r.r il? \!\t~.ni;itiwric \om \ c ~ l r ~ v r c r \;imnir.nJr;ip t;irt&~!r.t. \e11;1\en ;i\ dr.

@hF= ¹

ile f i 4 r . t . .4ktu~.llr. J;it;i blir h \ c r t ;ir ;ili~iirtrrrt fiir ..\lrii;in;tkkr.n

;i\ d e i n \ t ~ t u \ l i ~ n r . r \ofli \tciffci ,ortt.rr.r iir1iir.r.

b

^I

2. De arlige ulga\er ;i\ ..';i~r\k Fi~k;ir;ilni;in;ikl;.. ;1114.;itfe\ t i l bruk ilni bord I Jr. tlr.\tc niir\kc ti\hct;irtci!r.r (!\er 3 5 4 1 f i ~ t . .4lm:in:ikkcns n:iutiskc t;ibr.llk!\tr.m n \ t t c \ \cd iinder\i\ning I

navi$;i\jon for fi4kr.r~'.

3. Opplegg og utstyr e r sterkt eftcktivisert. I Almanakken medta3 fargeplansjer f o r datii som k r e t e r fiirge. Offisielt kalrndariuni for alle soner. \ l a n d r i t a for Jr. 3tcir: nordlise fiskefelter. D e ajourfcrrtr 3joveisreglr.r komplett og i kummen-

1 , , " ;

tert sammendra?. Sidetall ca. 350. Atrnotisebesrillitrger rnorras

n å for 1989-ritgaren.

*Norsk Fi\karalmanakk.. utgi3 av Selsliahet for dc norske Fiskcricrs Fremme. L'tg;i\.cn for 1989 er $7. argang i uhrutt rektsfalge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser ved henvendelse til Deres hyra eller direkte til Scl3kahcts ft~rlcggcr:

A.S NORDANGER FORLAG

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN

-

TELEFON (05) 31 1 31 1

-

TELEFAX (05) 31 1 313

NYlT FRA FmKERmECAR-

^{Nr. 17 Uke 34i8E}

%

Forbud mot

Fiskerkkpartementet har bedt Uten- riksdepartementet formidle et norsk

uaast av fisk

mike om et mate med EF-kommisjo- nen p& generaldirekbmivb for b disku- FiskeMepartementet har n4 i forskrifts tere

f m W t t at det i hele Norges &o- isk sone i 1988- nomiske

sone

er forbudt b slippe

fangst som er dai eller daende, og A kaste ut fangst av torsk. hyse,

hi,

uer,

makrell. reke, sild og vassikl. For-

budet trer i kraft straks. Samwg er

Blåkveite

forskrift

om

maskevidde, bifangst og minstem& m-m. i saltvannsfiske end- ret slik at biangst av torsk og hyse ved fiske etter reke og bokstavhum- mer (sjekreps) til sammen til enhver tid ikke kan ovmiige 10 prosent i vekt av hele fangsten om bord i omddet utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene.

Tiliigere har bifangst vært definert som inntil 50 prosent i vekt av hoved- fanst.

Fiskeridirektoratet vil vurdere nær-

meis hvordan den nye biangstbe- stemmelsen vil slb ut overfor kyst- og fjordfisket.

=

Mmk Eidem åpnet

sjmannsanlegg -

Behovet for utdanneise er stort i fis- kefinaeringen. Ny teknologi og nye muligheter gjer at dette behovet stadig stiger. Skai utdannelsen holde m&, m6 forskningen stadig bli bedre, slik at den kan skaffe bade unde~snings- institusjonene, myndighetene og yr- kesutmeme et solid faglig underlag.

Dette er bakgrunnen for at vbr regje- ring satser så sterkt p& forskning og undervisning.

Dette sa fiskeriminister Bjarne Merk Eiem t d a g 25. august, da han offi- sielt bpnet det nye sjevannsanlegget til Hcigskolesenteret i Nordland i Merk- vedbukta.

Mark Eidem konstaterte at Hqsko- lesenteret ⁱ Nordland har forsynt fiske ri- og oppdrettsnæringen med hoyt kvalifiserte fagfolk siden 1972. N& star nord-norsk fiskerinæring overfor starre utfordringer enn kanskje noensinne.

-

Dette gjer det særlig viktig med Bkt kompetanse i denne næringen i brene framover, sa Merk Eidem.

Han framholdt at Hcigskolesenteret i h q grad kan være med pA å styrke nord-norsk fiskerinæring. Dette Mde

M

grunn av nye muligheter med det nye sjrmannsanlegget. grunn at et utvidet samarbeid med

Norges

Fiskeri- hagskole og fiskerfagskolene og p&

grunn av en mer effektiv formidling av forskningsresultater.

- Med

det nye sjevannsanlegget har dere Wtt et nytt, godt ve-. Bruk det godt, formante fiskeriminister Bjar-

10

neMwkEidem.

Fiskeridepartementet har funnet A kunne gi alminnelig dispensasjon fra sentraliseringsbestemmelsene for

eks-

port av rundhossen Makveite til land i Vest-Europa utenom EF. Demied er hele Vest-Europa unntatt fra disse bestemmelsene. Dispensasjon fra sentraliseringsbestemmelsene for eks- port av rundfrossen blgkveite til EF- landene bie gitt i 1984.

Sei til Sovjet

Fiskeridemtementet har overfor Nor- ges %fisklag godkjent levering av yt- terligere 5000 tonn rund sei til sovjetis- ke oppkjepsfarky. Tdligere i Ar er det ievert ca. 5.500 tonn sei til sovjetiske fabrikkskip, mens det var gitt d i i - sasjon for y t t e r l i 4.500 tonn

som

vil være levert i I q t av kort tid.

Interessen fra norsk industri for A kjeqe sei er fremdeles liten.

Dispensasjonen for levering av nye 5000 tonn er gitt bare til og med 10.

september i Ar, mens en tidligere dis- pensasjon av 9. august er forlenget til samme tidpunkt.

I sin vurdering av saken har Fiskeri- departementet lagt vekt pb de proble- mene fiskerinæringen i Nord-Norge har hatt i Ar, med b1.a. svikt i inntekte- ne for kysfflåten.

Departementet har spesielt minnet Norges Rafisklag om at leveransene til de utenlandske oppkjepsfartqene skal opphere så snart avtakssituasjo- nen pb land har bedret seg. Departe- mentet har bedt laget i samarbeid med andre bererte organisasjoner om fo- reta en noye vurdering av de virknin- ger leveransene av sei til sovjetiske oppkjiapsfartray vil kunne få p i kort og lang sikt. Spesielt mA de ses p& de langsiktige virkningene for seibestan- den og forholdene for fiskeindustrien i Finnmark.

Lån

Fiskeridepartementet har overfor Sta- tens Fiskarbank presisert vilwene for at banken fortsatt kan yte IAn til red- skapslager, ror- og egnebuer og lig- nende serviceanlegg i tilknytning til

mindre fiskeindustrianlegg. Vil- for at det skal kunne ytes slike IAn, m4 d i serviceanleggene regnskaps- messig og juridisk holdes adskilt fra bedriflens evrige aktiviteter.

Minsteeksportpris

Fiskeridepartementet har med virkning fra 1. september i Ar opphevet forskrif- ter av 24. april i fjor om minste

eks-

portpriser for salg av frossen fikt til Finland. Minsteekqmlprisen for rund- frossen uer er ogsd opphevet.

Fiskeridepartementet har bedt Fiskeri- direktoratet om en total oversikt over omfanget av seldeden langs kysten i Ar. Oversikten skal være regionalisert.

Direktoratet bes komme med syns- punkter p& spredningen nordover langs kysten og om A gi en oversikt over hvilke arter som er registrert an- grepet av seldden. SA langt det er mulig, bes direktoratet og&

om

b gi en orientering om resultatene av de underwkelser som er foretatt, og om A komme med forslag til videre opp Wging av de forsknings-. beredskaps og forvaltningsmessige sider av sel&

den. Departementet har bedt direkto- ratet gi saken prioritet, blant annet av hensyn til at det er behov for en rask avklaring av sp0rsmht om en videre- faring av fellingsprogrammet for kyst-

sel p& strekningen Stad-Lofoten.

Avslag sWte

Fiskeridepartementet har avslatt en caknad fra en norsk bedrifi om en driftsgaranti p& 7.5 mill.kr. for A kom- me i gang med fiske utenfor Afrikakys- ten og i Sarishavet.

Begrunnelsen er at departementet ikke har egne midler til slike formbl.

Dessuten har Fiskeridepartmentet i en tidligere sak vedrerende fiske i Antark- tis sagt at et eventuelt norsk fiskeri i Antarktis bar være fullt ut selvfinansie- rende.

Fiskennanntallet

Fiskeridepartmentet har bedt Fiskeridi- rekteren komme med forslag til for- skriftsendring, slik at fiskerirettlederen i en kommune fAr ansvaret alene for faringen av fiskermanntallet. Fskeri- nemndene vil da bare være ansvarlige for klagebehandlingen.

date m

ei

.raak!3tiitak., som burde kumekmfaressompraltsisallerede vad-avfiskemianntal-

k € n B i t w s t . F ~ e r enigiatdefteberkunnegiennomfe-

- m n&

ua;vhengig

av en

evenW

arwieregemomsangavforsknftene Ommmnamwle9.

6arantikasmn

-harendretved-

t e k m e f o r G a r a n o k a s s s n f o r ~ . p a m g r a f 3 . ~ a r i r k i r i g e n l y d e r ~

te

ledd i denne pagafan sir(:

&W

ledes

av et styre paQmerSemmefo#wienitavFISkBlj-

~ A v d i s s e f ~ ~ ~ I & N o r - -.2-ag

Tilskudd bi til k m i ~

~ o r g e s ~ i l r e p r e s e r r alle med personlige

har gxkjent at

m

^{gir et P-i}

40

ae

pr. kilo for hyse i

tiden

29. au-

@J&

-

^{18. september i h. Ordnbigen}

h m s h s v e d h j e l p a v ~

7

fra t i d l i i gr.

o g r a r t e m e n t e t ~ @ g o d l p e n t at Wbidq@

forlenger

ordningen med p M W d d til fisker fix Leveran-

i

%I og med 18. september i

Ar.

,DemeordningenSljelderfartpryun-

~ C # ) f a t o g i n n t i l 1 5 0 t O n n ~ pr.

m.

Den

aconorMske

rammen

#or oniningen

ekes

fra 5 til 6 miil kr.

F ~ l t e t I m m h a r r n e d d e l t A r e - sund komnune at det ikke er aldue#

e

* W - F l .

i 1990 ti h u n d . Ailerede under beis a N o r - F i i i i Tnmdhehn i august biedet bduitetat og88

nesie

~ s k d h d d e s L T r o n d h e i m .

Fskememmtet har i samr&

med Notges -F i n n v i i en SeknadfraNorgesHqmriddominn- tii 25.000 kroner

av

effekWs&Qs

senmbr..*

3. ledd lyder

d:

-Forniannen oppnsvnes utenom de medlemmermrepresentererNor-

ges

F m ,

- ^m*-

m ^ag

^Plorgea

FJeetEomiamenoppiievnes~clisse

. . v

8 oppnevnte fned- lemmer. Ved cmmmeM& har for- mannen

dobbsltsEemnie.

Fiskerldegar-

~ t t e r & f r a ~ o r g e s ~ -

neisis

har

Y oppnevnt

SdfridEvensenfraFæiviksommed- lem

av

dyret, med Gunda N i , smtmfy,

mm -.

Lite respekt for henstillui

^{e e}

ger

I juli har en i tillegg til overvåking av sei-, reke-, torsktrål- og snurrevadfelt og& vært på kontroll med linefartøy pB feltet utenfor Øst-Finnmark. Videre har en deltatt i observasjoner av sel.

Torskefiske

Torsketraleren MiS anny ny Krærner~>

har i tidsrommet 07.-21.07 vært pa tokt i stengte og åpne omrader utenfor kysten av Finnmark, 43rasonen>> og rundt Bjømaya. Resultatene fra tokret ga grunnlag for å Zipne for fiske i deler av det stengte området sør og vest for for ~ G r h n e n n og området utenfor Ssreya, som har vært stengt for trålfis- ke etter sei. Området sør for Bjørnøya, som er stengt for trålfiske, og området vest for Bjørnøya hvor det er henstillet til fartøyer om ikke å fiske, er utvidet.

Fangster opptil 2750 kg pr. tråltime.

Det ble gjort 2 observasjoner av 1 sel hver gang utenfor Mehamnfjorden og 6 observasjoner av sel øst av Bjor- rmya av M e r fra ca. 30 til 1 .O00 dyr.

I Vernesonen rundt Svalbard vest for Bjameya er det, i følge opplysnin- ger observert torsketrålere i fiske i et omrede hvor det er henstillet til trålere

om ikke å fiske p.g.a. for høy inn- blanding av undermAls fisk. 6l.a. har Kystvaktfartøy inspisert en norsk tors- ketraler innenfor dette området. Oven- for nevnte viser at henstillingsmetoden ikke vekker nok respekt, men at en heller burde benytte metoden med stenging av felt som praktiseres innen- for Norges okonomiske sone.

En kontrollør har i tidsrommet 04.-11.07. vært med Bruksvaktfartay- et -Havkyst.> pa inspeksjon av torske- og reketriilere I Barentshavet og uten- for kysten av Finnmark. Det ble ikke funnet ulovlig innblanding av under- måls torsk eller reker.

Kyst- og fjordrekefiske

Reketraleren WS sunds strål^ var i perioden 27.-28.07 på toki i stengt område i Kaldfiord, Vengsrayfjord og Sessqfjord. Innblandingen av under- måls fiske og reker var akseptabel og området ble åpnet for rekefiske.

Seinotfiske

Seinotiartøyet UP. J. Senior* som star- tet på tokt i juni. avsluttet 01.07.

Stengte og åpne seifelt i Vest-Finn-

mark og Nord-Troms ble kontrollert.

deler av området som har vært stengt for seinotfiske ble åpnet.

Seinotfartøyet M/S *Hansson* har i tidsrommet 18.-23.07. vært pa tokt i stengt område utenfor Nord-Troms og Vest-Finnmark. Innblanding av under- måls sei var kommet ned pCi lovlig nivå og omrddet ble Apnet. Etter dette er det ikke stengt seinotfelt I Troms og Finnmark.

Linefartøyet &lot. var i tidsrommet 05.47.07. på tokt utenfor Nordkyn.

Det ble vatnet 7.500 krok. Fangst 3.200 kg torsk og hyse. Innblanding av undermåls fisk 9,l % i antall.

Hurtiggående fartøy -Tom Cato*

har vært på tokt i perioden 01 .-23.07.

og i perioden 27.-31 .O7 i området fra Smela til grensen mot Sovjet. Det ble foretatt kontroll av åpne og stengte sei-, reke- og snurrevadfelt. Det ble ikke funnet ulovlig innblanding av un- dermåls fisk eller reker i kontrollerte fangster eller fartqer innenfor stengte felt.

Nærmerere opplysninger om resul- tatene kan fAs ved henvendelse til Overv&ningstjenesten for fiskefelt, Tromse.

Nr. 17 Uke 34/88

FISKET MED NOT ETTER BMSUNG MED FAR- T0Y UNDER 90

KYT.

IMDLEnTIMG FORLENGEL- SE AV REGISTRERINGSORDNINGEN

nc

31.

MARS 1989.

I

I fmhiker av 30. mars 1979 om adgang til B delta i fisket med notetterkislingmedfarteyunder90fmgjaesfagendeendringer:

5sskellyde:

R e Z l i s b e r i n g e t t e r ~ l o g ~ 2 m B h ~ ~ f a l . a i g u S t 1 9 7 9 . Etlerdeitetbpunkikanildreandreemderegistrertefaibaydrive hske med notetbrkisling i bene 19iSlWE og til og med 31.

Inam 1989.

512skallyde:

§ 5

ettef g 1 og g 2 m& ha skjedd fer 1. august 1979.

Etler detie Mqwrkt kan ikke andre enn de regisberte fartey drive fiske med not etter brisling i &em 1979-1 987 og til og med 31.

§ 6 F

- kan dispensere fra

5

² d r :

1. Sek~itidenfal975elleritoavdeBrenecomernenitig Zfamteledd har nrstetsegutforkislingsfiske.

2. har levert kisling eller sild til hermetikkindustrien og

3. det vil være Apenbart urimelig B nekte v w h m m b deltakel- sei-.

I ^{& i} tilfelle kan Fiskeridirekteren uten at vi#<grene i faste

ledd punktem 1 og 2 foreligger, d i ifra 2. dr det vil vasre gpenbart urimelig B nekte regisirering.

Dispensaspn fra

5

^{2 kan} ikke gis for fmover 90 fot. jfr.

5

1. tredje ledd.

5 7

Den tillatte regisbering kan oppheves dr vedkunmende i bpei av et sammenhengende tidsrom av 2 &r ikke har rustet seg ut for

.

.

bnslngfrrket. Denne bestednmelse kommer og& til envendelse fi

farteysanikkeerbenyttet.

§ 8

Det er farkdt B drive fiske med not etter b r i s l i innenfor gnmn- kjene med fartey fi 90 fot eller mer eller med en Last-

1500 hl.

FOR!%RIF~ER OM IWING TIL

A

DELTA l FISKET MED NOT

w

^{ib for hu}

EITER BRISUNG MED FAFiT0Y UNDER 90 FOT. FASTSATT i henhold g tredje ledd.

VED KONGELIG RESOLUSJON AV 30. MARS 1979. MED SENE- RE ENDRINGER SENEST AV 22. JUU 1988.

§ 9

5 1 Medfot~idisseforskrRerfafWyeblengstelengdemAiii

ingen kan drive fiske med not etter k i s l i uten & vaere regis- engelske fot trert hos Fiskeridireldaen.

Fertayermelkm30og90btkanikkeId<etiliiskeelteflxb ^J

."

IingutenBværeregisberlhosFiskeridireldaen. kan gi nærmere bestemmeker om gjennomferin- I tilfeller kan faitey over 90 fot registreres hvis det fyller gen av disse forskrifter.

5 11

5

2

-

S e h a i om tillatelse skai skje pA fastsatt skjema som f8s ved

h e i m i n d e l s e W ~ ~ e # e r v e d k a m m e n d e f i s k e n s j e f . ForBkunnebliregis2rertmBvea«wnmendeeieravrolkukha

leveitbdsiingtilhemiebkkindustrienimlrsttoavgrerio1975.

1978. 1977 ag 1978.

5

12

Pen#ierellers&kapermBforBkunmbiregis$erthahaU Disse farslaifter trer i kr& straks og skal gjelde til 31. mars 1989.

~ g i S g e t n u W ~ a v f i s k e e t t e r k i s l n g i ~ b a v ~ n e W n i ~ l e d d :

l . Med failey p& 30 fot elec mer mhimum kr. 30.000,-.

2 Ined uider 30 fm

or

kr. 10.000.-.

3. MedlendiatsomtndJsjonelthar~~iyikeskombina- ajon mlnimm kr. Booor.

5

3

Oet iegis8erte faitey kan uten -F Ukbise ildre

nyt& av andre em den aa har iegisbert

f a i t s y p B 3 0 f m e a e r o u r w k M ~ ~ ~

~ ~ a i d r i l l s m e s s i g g o d ~ a g i l d c e r e p e - r r e n t e r e r e n I m m m d g - . I m - h

nakeridLeldarenliiiateregistrectrolelermedWbyuder30kl kr~nyiieetfarwypB30fotelerover.

o

⁴

hgen kan eke sin i kmo# BY den hen hadde i

12

p i l o d n l s 7 6 1 9 7 8 V e d Q n m * q . * n n m i * ~ k f - w . - ~ . a c w p B a m s n *

ENDRING AV FORSKRIFT OM RETRO- REFLEKTERENDE MERKES MONTERING OG VEDLIKEHOLD PA FISKEFARTØVER.

hai den 3. juniiunis88 med hjmmd i nskeiideper-

~ f a s k i f f a v 1 7 . ~ 1 9 t # g j o r t o e l g e n d e e n d r l i g e r i ~ a v 1 6 . O e k u a r 1 9 8 7 c n n ~ m e r k e r s m a r t e - msog-pB-e&mmf.

5llalcdlyde:

I

Dissefoiski(tertreri kraft fra 1. mars 1987. Faiteyerfraog med 20,Omaer~lengde~deiwersomfalleiinnunderbase