NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 411995 227
- - - - - - - -~
Gudstroen i tradisjonelle religioner i @st-Afrika
Refleksjoner omkring J. Triebels bok
N. 0 . BREIVIK
I studiet av tradisjonelle afrikanske religioner har gudstroens innhold og betydning vzrt et vedvarende stridspunkt. I senere i r har afrikan- ske teologer bidratt ti1 i skjerpe frontene. Med stor patos har Bolaji Idowu fremholdt at det er Gud som er referanserammen og det sam- lende midtpunkt i disse religioner, som dermed er monoteistiske.
Denne Gud, som afrikaneren har kjent fra fordums tid, er han som talte og som taler i den bibelske ipenbaring.' John Mbiti slir fast at
Gud er en, for afrikanere som kristne. I e n kjent bok har han, p i I metodisk tvilsomt gmnnlag, smkt i sammenfatte denne gudstro, en
gudstro som gjmr at afrikanerens relgimsitet fremstir som e n praepa- ratio evangelii.' Den katolske teolog V. Mulago har fmrst og fremst fokusert p i afrikanerens Gud som livskilden: Gud er "the fullness of being and life.'.3Det gudgitte liv viderefmres i slekten fra begynnelsen av. Dermed f i r fedrene e n mer positiv betydning i Mulagos tolkning, samtidig som det er livet og livsbevarelsen mer enn Gud selv som blir det sentrale anliggende i afrikanerens religimsitet.
Den nye urmonoteisme, representert ved Idowu og Mbiti, ble tid- lig m0tt med kritikk. Foruten 2 v z r e forankret i et kristen-teologisk stisted, bygger den p i generaliseringer som overhodet ikke holder mil i forhold ti1 det komplekse religime liv i de forskjellige
~ a m f u n n . ~ D e s s u t e n har man smkt i godtgjmre at hmygudstroen, i alle fall innenfor visse omrider, ikke er e n opprinnelig monoteisme, men har utviklet seg fra anetroen og erfaringen av det menneskelige livs- f e l l e ~ s k a p . ~
Johannes Triebels studie Gottesglaube und Heroenkult in Afdka.
Untersuchungen zur Lwembe-Kult der Wakinga in Sudtanzania har sin plass innenfor den problematikk vi her har pekt p i . Selv om
228 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 41145
undertittelen synes i tyde p i det motsatte, er denne avhandling et viktig bidrag i det religionsvitenskapelige og teologiske arbeid med afrikanske religioner. Triebel, som tidligere har utgitt et arbeid om missiologen Walter Freytag, var p i 70-tallet misjonzr blant kinga-fol- ket i det sydlige Tanzania.' Senere har han i e n periode vzrt knyttet ti1 Makumira Theological College.
Kinga-folket (ca. 80.000) holder ti1 i fjellomridene ved nordenden av Malawisjmen. Omridet er relativt lite utforsket, bortsett fra nabo- folket nyakyusa, som er kjent gjennom Monica Wilsons antropolo- giske studier. Her vies b1.a. hmvdingenes stamfedre eller heroene Kyala og Lwembe oppmerksomhet.' Hos kinga er det nettopp tradi- sjonene og kulten knyttet ti1 Lwembe som er midtpunktet i det religi- ose liv. S i har misjonen, som g i r tilbake ti1 irhundreskiftet, hatt minst inngang nettopp der hvor Lwembekulten har sitt tyngdepunkt.
Hos kinga finner vi ogsi troen p i Gud: Nguluve, som imidlertid er gitt inn som betegnelse p i den kristne Gud. Som hos alle bantu- talende folkegrupper, er fedretroen ogsi sentral her. Forholdene ti1 fedrene er selve grunnvollen i livet, og fedrene inntar p i mange miter den plass som "christlich-theologisch gesprochen allein dem lebendigen Gott ~ u k o m m t . . ~
Kinga er et egnet utgangspunkt for e n empirisk fundert undersm- kelse av de sentrale spmrsmil i debatten om afrikansk religinsitet og gudstro. Hva er drivkraften i det religimse liv: Gud eller fedrene, og dermed selve livet? Hva med gudstroen: hvem eller hva er Gud?
Hvilke grunnleggende erfaringer fyller m.a.0. gudsbildet og hva blir symboler for eller personifiseringer av Gud? Studiet av Lwembekul- ten bidrar ikke bare ti1 e n avklaring av disse spmrsmil hos kinga, men gir vesentlige perspektiver som m i piaktes i tolkningen av afri- kanske religioner generelt. Samtidig blir dette studiet avgjmrende for den teologiske forstielse og for misjonens forhold ti1 stedegen tro, ikke minst slik dette er aktualisert av afrikanske teologer selv.
Triebels arbeid har to tyngdepunkter: 1) det religionshistoriske stu- dium av tradisjonelle religioner, d.v.s. Lwembertradisjonen og 2) de misjonsteologiske konsekvenser av de religiose forhold dette stu- dium avdekker. Vi finner forfatterens bidrag p i disse omrider s i vesentlig at de fortjener i bli kjent ogsi for norske lesere.
For misjonens og kirkens arbeid i afrikanske samfunn er kjennska- pet ti1 tradisjonelle religioner viktig, ogsi i 1995. Triebels studie min- ner oss om det, samtidig som den bevisstgjor problemene i arbeidet med disse religioner, problemer som neglisjeres i mange teologers altfor generaliserende betraktninger. Serimst arbeidende religionsfor- skere peker p i gjennomgaende g~unnorienteringer i det religiose liv
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 411995 229
for store deler av kontinentet. I motsetning ti1 protestantiske teologer som ensidig fokuserer p i gudstroen, finner man denne grunnoriente-
ring i forstielsen av mennesket, livet og livsfylden. Siledes E. ~ - - - - Zuesse, som sier at afrikansk relgimsitet har sitt m i l i "the active sanc-
tification of life".' Den kjente D. Zahan taler om mennesket som ,,la clef de votite de l'kdifice religieuxn. Det dreier seg m.a.0. om men- nesket og dets liv i skjzringspunktet mellom natur, samfunn og Gud.loOgsi Triebel finner at det er ,cLivet,. som er det primzre anlig- gende i afrikanske religioner. Fedretroens dominerende stilling tyde- liggjmr, som vi straks skal se, dette. Afrikanerens gudsbilde er langt mer problematisk enn de ridene teologiske tolkninger gir inntrykk av. Det synes mer sakssvarende
a
forsti Gud dynamisk og kosmisk, nxrmest som et upersonlig Det." Om man imidlertid kan pivise gjennomgiende fenomener og grunnorienteringer, er det helt avgjm- rende i fa fram at den afrikanske religimsitet har sitt spesifikke sxr- preg og sine spesifikke ytringsformer i de enkelte samfunn.Det er disse sxrpreg og ytringer vi ma f i tak i om vi skal forsti, og forholde oss ti], afrikaneren i hans konkrete livssituasjon. Triebels arbeid bevisstgjmr p i nytt hvilken nmdvendig, men komplisert opp- gave dette er, kildemessig og metodisk-hermeneutisk. Et punktuelt feltstudium er ikke tilstrekkelig. Like viktig soln kjennskap ti1 sosiale og kulturelle sammenhenger, er det i f i fortrolighet hos folket selv, noe som tar i r i bygge opp. Samtidig m i den muntlige informasjon vurderes kritisk, ikke bare med tanke p i dens troverdighet, men like lnye med tanke p i historiske og aktuelle endringer i det sosiale og religimse liv.12
Disse metodiske prinsipper illustreres i Triebels undersmkelse av de kulturelle og religimse forhold hos kinga, selve rammen for forstielsen av det viktige fenomen: tradisjonene og kulten knyttet ti1 Lwembe.
Denne undersmkelse avdekker at det er fedretroen soln star i sentrum for det religimse liv: "Das Leben und damit das 'Heil'das im Mittel- punkt der Religion steht, hangt von den Ahnen ab..13 Troen p i Gud, kjent under navnet Nguluve, underbygger denne konklusjonen.
Dagens gudstro lar seg vanskelig forene lned de tidligere kilder, hvil- ket indikerer pivirkning fra kristendommen. Sammenholder man f.eks.
misjonzrenes opptegnelser med informasjon fra omliggende nabofolk, blir konklusjonen at Nguluve egentlig er en deifisert urane."
Analysen av tradisjonene og kulten knyttet ti1 Lwembeskikkelsen fyller stmrstedelen av Triebels framstilling, med et vell av detaljer som vi m i g i forbi her. Sentralt i tradisjonen er Lwembes kraft- og under- gjerning (han lager f.eks. levende dyr av steiner). Hans eldre brmdre fmler sin makt truet. Lwelnbe oppleves etterhvert som e n fare for fol-
230 NORSK ~ D S S K R I ~ FORMISJON 411995
ket og m i drives bort eller tas av dage. Lwembe svarer med i sende e n stor hungersnmd over lander. Ulykken kan kun awerges ved at man anerkjenner Lwembes makt. Siledes blir Lwembe e n hero som landets fruktbarhet og grmde, selve eksistensgrunnlaget, avhenger av.
Han blir en livsbevarende makt som m i piaktes som et guddomme- lig vesen."Sivel i Lwembetradisjonene som i kulten gjelder det selve fundamentet i samfunnet: liv, fruktbarhet og vekst. Nir hungersnmd og ulykke inntrer, ofrer man ogsi idag ti1 Lwembe. En av de viktigste helligdommer finnes i Lubaga hos nyakyusa. Kultlederen her er Lwembes levende representant, som sammen med kultgjenstandene synliggjmr Lwembes n x r v x r i sin helligdom. Ofringene ledsages av bmnner om regn, avling og fruktbarhet. Ved kultsenteret hos kinga opptrer lederen ogsi som Lwembes medium, et trekk som has styr- ket Lwembes plass i det religimse liv.I6
Et avgjmrende punkt has Triebel er sammenligningen med analoge fenomener i @st-Afrika. Kyala hos nabofolket nyakyusa er her sxrlig viktig, som fra i vxre e n hero er blitt nyakyusas Gud, e n prosess som begynte i fmrkristen tid. I lys av tradisjonene om Khambageu hos sonjo og Ryangombe hos nvanda faller tingene p i plass: Lwembe var i utgangspunktet kulturbringeren som ga liv, fruktbarhet og helse, men som undergir en deifiseringsprosess. Det innebxrer: ,-Lwembe ist analog zu Gott (Nguluve) zu verstehen, er symbolisiert, versinn- bildlicht Gott (Nguluve), er macht ihn anschaulich und erfahrbar, er erijffnet den Zugang zu ihm. In Lwembe kristallisiest sich all das, was einerseits van Gott (Nguluve) elwartet wird. Er ist der ~Lebenskno- tens, in dem sich die Lebenskraft fiir das Volk konsentriert. Sein Name (Lwembe) is Chiffre, eine neue Bezeichnung fiir Gott (Nguluve); die ihn verehrenden Wakinga begegnen hier Nguluve~~." M.a.0. Gud er ultima ratio, livets opphav og kilde. Han er ubegripelig og ufattbar, noe de viktige myter om hans tilbaketrekning gir uttrykk for. I hero- ene, som livgivere og kulturbringere, es det Gud som blir erfarbar og anskuelig. Hans navn blir symbol for Gud, e n personifisering av Gud.
I ham er livet, guds vesen og gave, nzrvxrende. Nir kultlederen kan betegne Lwembe som gud, innebxrer det ifmlge Triebel: Lwembe ipenbarer hvem og hvorledes Gud (Nguluve) e ~ . ' ~
Lwembe-tradisjonene illustrerer grunnleggende trekk ved den tra- disjonelle gudstro og ved den interne religionsutvikling. De illustrerer ogsi utviklingslinjer i det religimse liv i det moderne Afrika. Vi har antydet at kristendommens inngang has kinga var svakest der Lwem- bekulten stod sterkest. Triebels undersmkelse pekes p i et svar: Kris- tus bringer egentlig ikke noe nytt, for Gud er allerede ipenbar, og livet er allerede tilgjengelig gjennom Lwembe. Denne overbevisning
NOFSK TIDSSKRIFT FOR hllSJON 4/1994 231
forsterkes av de parakristne trekk ved Lwembe: hans overnaturlige fmdsel, hans undergjerninger, etc. Disse gjmr Lwe~nbe og Jesus ti1 paraleller i det religimse liv." Kirkens svar kan kun v z r e et klart Kris-
~ - - - - - - - - - ~
tusvitnesbyrd som ikke fremhever likheten lned det bestiende, hvil- ket vil fore ti1 integrasjon i den bestiende religimse referanseramme, Inen som fremhever det egenartede og spesifikke, hvilket lnuliggjmr sann omvendelse og tro." Her er vi ved sentrum i Triebels misjonste- ologiske budskap.
Det andre hovedanliggende i Triebels arbeid er kristendommens mmte med den afrikanske virkelighet og det teologiske arbeid man stir overfor i dagens Afrika. S o ~ n nevnt innledningsvis har ledende afrikanske teologer forstitt den tradisjonelle gudstro soln e n opprin- nelig manoteisme. Undersmkelsen av Lwelnbetradisjonen har avdek- ket kjensgjerninger som rokker ved fundamentet for denne tolkning.
P i den ene side er disse tradisjoner et av mange eksempler p i hvor- ledes gudstroen kan v x r e forankret i, og direkte pivirket av fedre- troen, respektive herokulten. P i den andre side har kristen misjon pivirket ogsi de tradisjonelle gudsforestillinger. Det har ikke minst skjedd gjennom misjonens tilknytning ti1 tradisjonelle gudsnavn og gudsforestillinger, hvor Inan ifmlge Triebel la vekt p i forestillingene om Gud som skaper. Mmtet med kristen forkynnelse utlmste derfor en anamneseprosess, "indem versunkene, teilweise in Mythen ankling- ende Erinnemngen wieder reaktiviert wurden.." Samtidig fremstir den kristne Gud som symbol for eller personifikasjon av den tradisjo- nelle gud. Siledes utviklet det seg et kristelig farget gudsbilde innen- for den tradisjonelle religimsitets grunnstruktur. Det er denne gud Idowu og Mbiti beskriver i sine arbeider, Inen dermed beskriver de et etterkristent fenolnen som overhodet ikke kan defineres som e n praeparatio evangelii, slik Mbiti gj0r."
Forkynnelsens og teologiens oppgave i Afrika er, sier Triebel, i formidle den korsfestede og oppstandne Kristus. Det gjer man ikke ved i knytte an ti1 et kristianisert gudsbilde, som egentlig er resistent mot det kristne e~angelium.'~Dessuten treffer det heller ikke kjernen i den afrikanske religimsitet, og d e r ~ n e d den indelige grunn i afrika- nerens eksistens. Her har deri~not T.Sundermeier med sine tanker om 'den primxre religionserfaring' ifmlge Triebel pekt p i en vei i g i . Den primxre religionserfaring, som nettopp kjennetegner afrikane- rens religimsitet,
ist auf das vitale Leben ausgerichtet, orientiert sich am Lebenszy- klus und Jahreskreis und definiert sich wesentlich als Partizipation van Natur und Mensch und Tranzedenz."
232 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 411995
Inn i denne religionserfaring, hvor herokulten hmrer hjemme, er det forkynnelsen skal lyde og teologien forme sitt budskap. Triebel gir noen eksempler p i hvorledes det kan skje: nir evangeliene berettes, mmter afrikanerne Jesus Kristus, d.v.s. han som har makt over onde inder, sykdom og dmd ogsi i deres l i ~ . ' ~
Slik fmyer Kristus seg inn i den tradisjonelle religionserfaring, og fyller fedrenes og heroenes plass i denne.26 Ni er veien ipen for beretningene om Jesu dmd og oppstandelse, som sprenger denne erfaring. For i Kristus virkeliggjmres et nytt liv, et liv =das Weder mit der Existenzweise der Ahnen noch mit der der irdischen Lebenden vergleichbar i~t.,.~'I troen p i Kristus skal afrikaneren oppsti ti1 dette livet, som innebzrer at derers anestand ikke har det siste ordet.
Pikallelsen av fedrene erstattes av bmnnen ti1 Jesus Kristus. For Kris- tus er ingen ane. Han er bxrer av et nytt liv, som i motsetning ti1 det liv anene gir, er evig og uf~rgjengelig.'~
For afrikanske teologer er kontinuiteten mellom den tradisjonelle og den kristne gudstro et hovedpunkt. Denne kontinuitet bestir,sier Triebel, egentlig ikke i noe mer enn en erkjennelse av at Gud finnes.
Om vi lett kan pivise analogier og sammenfallende trekk i guds- troen, m i vi vxre klar over at det ligger radikalt forskjellige religimse erfaringer ti1 grunn for den afrikanske og den kristne gudstro. Den Gud som handler i historien er fremmed i Afrika.2g I Kristus er Gud ipenbart og brakt n z r . I det tradisjonelle Afrika var b1.a. heroen en ipenbarer av hvem gud er, et bilde av gud og et navn p i gud. N i er Kristus bilde av og navn p i Gud, den treenige Gud. Det innebxrer at afrikaneren stilles overfor et valg: enten det tradisjonelle gudsbilde, hvor gud fremdeles er fjern eller den kristne Guds bilde, der men- nesket fir Livet i daglig fellesskap med Gud.'"
Triebels arbeid minner oss p i nytt om faktorer av grunnleggende betydning for studiet av afrikanske religioner og for den kristne kirke og teologi i Afrika. Vi skal avslutningsvis kort sammenfatte noen av disse faktorer.
1. Virt studium og vir forstielse av afrikanske religioner m i alltid ta sitt utgangspunkt i de enkelte samfunn og kulturer afrikaneren hmrer hjemme i. I det kontekstuelle studium av den enkelte religimse tradisjon m i sosiale og antropologiske strukturer, religimse dimensjo- ner og historiske endringer piaktes. De generelle betraktninger vi mmter i mange framstillinger og tolkninger m i korrigeres av de erkjennelser et partikulzrt dybdestudium gir. Med det ~nangfold afri- kanske samfunn og kulturer utgjmr og med de gjennomgripende endringer som har skjedd de siste 150 i r , vil vir kunnskap alltid for- bli, for i sitere den fremtredende franske afrikanisten Louis-Vincent Thomas, .imparfait, provisoire et partiel.t.3'
NORSK ~ D S S K R ~ F T FOR MISJON 411995 233
2. De tradisjonelle religioner og den tradisjonelle religimsitet er for- ankret i den erfaringsverden afrikaneren hmrer hjemrne i og i de utfordringer det daglige liv stiller ham overfor. Den konkrete erfa- ringsverden og livssituasjon former de religimse forestillinger og handlinger og legger grunnen for et overordnet anliggende i religion og samfunn: liv og livsbevarelse. Men om vi derfor, slik ledende afri- kanister fremhever, kan tale om visse gjennomgiende strukturer, fenomener og anliggender i afrikanske religioner, fir disse sine spe- sifikke utforlninger i de enkelte samfunn. Det er alltid disse partiku- lxre ytringer vi m i forholde oss til, i virt studium og i virt virke blant afrikanerne.
3. Like viktig sorn det er i fastholde gudstroens plass i afrikanske religioner, like viktig er det A fremholde dens ambivalente karakter.
J. V. Taylor har treffende beskrevet afrikanerens gudstro som .en djup kansla av e n allt genomtrangande Narvaro., men det er en .for- lorad N a ~ a r o - . ~ ' G u d finnes, Inen han er dypest sett ubegripelig og utilgjengelig. Afrikanerens virkelighetserfaring og opplevelse av sin livssituasjon blir p r i m a kontekst for g~~dsbildets innhold,og for for- stielse av de egenskaper gud tilkomtner. Siledes kan f.eks, uraner og heroer frelnsti soln personifikasjoner av gud, som bilder p i hans vesen og egenskaper. Men dette kan ikke gudsbildet og gudstroen isoleres fra historiske endringer i afrikanerens samfunn og livssitua- sjon. Pivirkningen fra kristendommen gjmr at gudstroen i tradisjo- nelle sa~nfunn i dag lner er et etterkristent enn et opprinnelig afri- kansk fenomen.
4. I Jesus Kristus er selv Gud n x r og has handlet, og handler fort- satt, ti1 frelse og ti1 hjelp i dagliglivets kriser og utforclringer. Kristen forkynnelse og kristen teologi i Afrika kan aldri oppgi disse grunn- leggende sannheter. Det er kun ved i fastholde dem, d.v.s. det time- lige og det evige, det menneskelige og det guddoln~nelige ved Jesu Kristi person og gjerning, at afrikaneren vender seg fra szfedrene" ti1 Kristus. Da blir det et reelt rnmte melloln evangeliet og afrikansk reli- gimsitet. Omtolkes eller fornektes det kristne budskap, legges grun- nen for en etterkristen religimsitet soln stenger for evangeliet og sann kristen tro og liv.
Noter:
1. B. 1don.u: Afviccr,~ ~ d i t i o ~ ~ a l R e l i g i o ~ z : A DeJinition, London 1973, 56ff.
2. J. Mbiti: Concepts of God in Africa, London 1970, xiii; "Christianity and Traditional Religions in Africa., Ir~te,r~ational Review ofMissiott 59 (19701, 432.
3. V. Mulago: ,,Vital Participation,, K. Dickson & P. Ellingworth: Biblical Reuelation and Africa!? Belief, London 1969, 140. Jf. ogsa La religion f,nciifionelle cies Barilri et ler~r liisio~z d u monde, Kinshasa 1980, 95ff.
234 NORSK TlDSSKRlFI FOR MISJON 411995
4. Saledes allerede J. C. Thomas: .What is African Theology?~,Ghana Btllletin of Theo- logy4,4 (19731, 20ff.
5. J,-I? Thiel: Ahnen - Geister -Hdchste Wesen: Religio~1sefhnologische Untersuchlrngen im Zaire-Kasai Gebiet, St. Augustin 1977.
6.1. Triebel: Bekehning als Ziel der nzissionarischen Verkiindigung, Erlangen 1976.
7. M. Wilson: ComtmalRituals of t h e N y a k ~ a , Oxford 1959,7ff., 16ff.
8. J. Triebel 1993, 90.
9. E. Zuesse: Ritual Cosmos: The Santtficafion of Lfe in African Religions, Athens 1979, 7.
10. D. Zahan: Religion, Spiritcialit6 e f Pensde Africaines, Paris 1970, 13. Jf. Th. Sun- denneier: Ntirgerneinsam kdnnen ruir leben, Gutersloh 1988,15, 22ff.
11. J. Triebel 1993. 27ff., 306.
12. J. Triehel 1993, 50ff.
13. J. Triebel 1993, 89. Det er anene og tilbedelsen av dem som former afrikanerens livsanskuelse, fremholder Triebel, for det er anene som "gewaren den Zugang rum Ursprung des Lebens und damit den Erhalt und die Sicherung des Lebensflusses..
For bare gjennom anene Bkann die verlorengegangene Harmonie, die Ganzheit der Familie und der Gemeinschft, wieder hergestellt werden.. J. Triebel 1993, 80, 89.
Triebel knytter her an ti1 P. Tempels, V. Mulago, K. Nurnberger og T. Sundermeier.
14. J. Triebel 1993, 86.
15. J. Triebel 1993, 146.
16. Kultlederen er .Trager des Geistes Lwembes.. J. Triebel 1993, 168. Jf. 149ff.
17. J. Triehel 1993, 248. Jf. 200ff., 241ff.
18. J. Triebel 1993, 253ff. For en analog tolkning av en guds srilbaketrekning, jf. H.
Haselhaah: DieAufersfehung der Toten in Afika, Gutersloh 1972, 132&
19. J. Triehel 1993, 258ff. "Die Heroenkulte behindern allem Anschein nach das Wachstum der Kirche in erheblichem Mass, weil sich hier zwei phanomenologish ahnliche Religionsformen begegnen-. Ib 280.
20. J. Triebel 1993, 280.
21. J. Triebel 1993, 265. Denne prosess er tydelig hos nyakyusas Kyala. Ib 197ff., 264.
Triebel knytter p i dette punkt an ti1 P. Beyerhaus: sDer Name Gottes in den afrika- nischen Sprachen und das Problem der missionarischen Ubersetzung, H, von Stie- tencron: DerName G o t t q Diisseldorf 1975, 206.
22. J. Triebel 1993,263ff., 283.
23. J. Triehel 1993,263f,314.
24. T. Sundermeier sit. hos J. Triebel 1993,281. Jf. T. Sundermeier: Ntlrgerneinsam k61tnen wir leben, Giitersloh 1988, 273ff.
25. J. Triebel 1993, 285.
26. .... was bisher von den Ahnen erwartet w r d e , Leben und reiche Nahrung, schenkt uns Jesus Christus in vie1 tieferen Sinne in der Mahlgemeinschaft.. J. Triebel1993, 305.
27. J. Triebel 1993, 302, 286ff.
28. J. Triebel 1993, 299.
29. J. Triebel 1993, 313, 307.
30. J. Triebel 1993, 313&
31. L:V. Thomas: La monafricaine, Paris 1982, 14.
32. J. V. Taylor: Sdsom i begynneken, Stockholm 1965, 70-80.
NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 4/1995 235
N. 0. Breiuik, f . 1947, cand. theol. ME 1975, dr. philos. 1988. Prest Bergen 1977-79, vik. akademilektor NLA 1979-80, stip. MHS 1980,
fra 1988 dosent/prof. i religionsvitenskap samme sted, fra 1993 prof. - - ~ ~ - - - - ~~- -~ - i systematisk teologi ved NLA.
Faith in God in Traditional Religions in East Africa
This article is primarily a review of Johannes Triebel's study of Afri- can beliefs in gods and heroes. The reviewer concludes by emphasi- zing that study of African religions must consider the contextual par- ticularities, the variety of experiences behind the particular religious traditions, and the ambivalent character of African beliefs in God.
Christian theology should be in dialogue with these contexts, but must be based o n faith in God who revealed himself in Jesus Christ.
