Visning av En kirke i nød. Bak bambusteppet i det røde China

(1)

EN KIRKE I NOD

Bak banzbusteppet i det r$de China.

AV SVERRE HOLTH

Kommunistenes uventet llurtige underleggelse av hele det kinesiske fastlandet skyldtes for en stor del Kuomintangstyrets upopular- itet. Utbredt korrupsjon, vedvarende inflasjon og Qkende skatter var forklaringen ti1 tapet av popularitet. Soldatene fikk dsrlig eller slett ingen betaling, matte ofte bide sulte og fryse, og hadde derfor liten kamplyst. De s i ingen mening i i risikere liv og lemmer for % opprettholde tilstandene som de var. Ikke s i f i guvernQrer og mili- taerledere s i sitt mitt ti1 i g i over i siste gyeblikk, og son] bel$nning herfor fikk de fremtredende stillinger i det nye regjeringsmaskineriet, skj@nt de ellers skulle ha vzrt .likvidertn for andre forhold.

Vi som fikk vaere vitne ti1 ~frigjgiringenn av en eller annen storby i China, kunne ikke annet enn forundres over det sikre grepet som det nye styret hadde p i tingene helt fra fgrste dag. P i utrolig kort tid hadde det alt under full kontroll. hIye forberedende arbeid var naturligvis blitt gjort av kommunistenes hemmelige agenter allerede f$r frigjylringeu, i s m av studenter. Innen f i timer var retningslinjeue ti1 det nye styret kjent i hver en krok gjennom oppslag og flyblad.

Disse proklamasjonene vakte store forhipninger innen alle lag av befolkningen inntil det ble klart hvordan de skulle fortolkes ng settes i verk. iCiassearrestasjoner tok ikke ti1 mecl en gang, og mange som hadde hatt bekymringer for sin egen sikkerhet, begynte 3 fQle at det var nok ikke s i farlig likevel. S i med ett slo politiet til. Tusener av nantirevolusjonzrer og qspesielle agenter. ble hortfart i nattens mgrke timer, og massehenrettelsene hegynte. Og siden har regjeringen men all mulig hensynslQshet og planmessighet fortsatt utryddelsen av alle potensielle fiender av kommuniststaten, meus resten av befolkningen skremmes ti1 full underkastelse. De nye styrere p h s r at de fengsler og henretter pi folkets uttrykkelige Qnske. Folket tvin-

(2)

ges nemlig ti1 i ta aktiv del i utryddelseskampanjen mot sikalte aeaksjonzre. ved i angi venner og slektninger og ved i vzre med p i de offentlige anklagemgtene (xfolketribuner.) og henrettelsene.

Endog barnehageelever er blitt tatt ti1 slike blodige scener. Henret- telsene skal gi skinn av i vme et spontant utslag av folkets rett- ferdige vrede. De skal altsi tjene en dobbelt hensikt: bide i inngyte folket irykt og i utbre den fglelsen at dikvideringene. er en mani- festasjon av folkets egen vilje og makt. Barn oppmuntres ti1 Ii angi sine foreldre.

En intens xopplzringskampanje. er satt i gang for i ensrette folkets tankegang og innstilling. Denne indoktrineringen omfatter praktisk talt hvert eneste individ i samfunnet. Folk i offentlig tjeneste, bankfunksjonzrer, fabrikkarbeidere, sjgfolk, lzrere, studenter osv. m i alle benytte en viss tid hver dag ti1 <hsioh-hsi. (opplzring).

De lokale =folkekomiteern holdes ansvarlige for indoktrineringen av alle individer i deres distrikter. Metodene som brukes, er gruppe- studium, xselvkritikk., dramatiske forevisninger, oppslag, all-sang osv. Studiemateriellet bestemmes av det offisielle propagandamaski- neriet og inkluderer innfgring i marxismens ABC, regjeringens politikk, internasjonale affarrer, aktuelle spgrsmil osv. Landet har naturligvis ingen fri presse lenger. Hele undervisningsverket er b:tsert p i marxistisk ideologi og siledes planlagt at det skal tjene regjeringens politikk. Bide lzerernes og elevenes hevegelser er derfor strengt kontrollert av myndighetene.

Studiemateriellet for denne masseopplarringen g i r h i n d i h i n d med spesielle kampanjer som settes i gang av regjeringen. Mens disse kampanjene pigir, konsentreres teaterstykkene, oppslagene, avisene, gruppediskusjonene osv. om ett bestemt tema. Hittil har disse kampanjene omfattet fplgende temaer: =Seiersl;net., penge- innsamlingen for hungersngdslidende i Sentral-China (det ble hvisket at pengene trengtes for regjeringens eventyr i Korea), canti-Amerika og hjelp ti1 Korea.-kampanjen, .den patriotiske pakt-bevegelsenx (fagforeninger, funksjonzrer i samme forretning, arbeidere i samme fabrikk og andre grupper, undertegnet seg imellom en xpakt~ hvis hgytidelige lgfter gikk ut p i en starre personlig ytelse i arbeid og samfunn og en kraftigere stgtte av regjeringens politikk), pengeinn-

(3)

samlingen ti1 fly og kanoner for de kinesiske troppene i Korea, utryddelseskampanjen mot anti-revolusjonzre: jordeiere, xtyranner. og apesielle agenter*, utryddelsen av korrupsjon i det offentlige liv, oppl9sningen av senhets-sekten~ (ayi-kuan chiao>, en synkretistisk religigs sekt som beskyldes for i ha hatt politiske forbindelser), un- dertrykkelsen av den katolske menighetsbevegelsen cblarias Legion.

(som ogsi beskyldtes for politisk aktivitet) og den nye ekteskapsloven.

Kommunist-China er en typisk moderne politistat. Flere mennesker

- srerskilt unge menn og kvinner som er tatt u t av skolene - er ansatt i statens tjeneste enn noensinne fgr i Chinas historie. Gjennon~

denne hamkare av lgnnede agenter gver staten fullstendig kontroll over hver by og landsby, hver familie og hvert individ. Folk er ikke bare fratatt talefriheten; de har ikke engang friheten ti1 i forholde seg tause. En uttalt opposisjon mot regjeringens offisielle politikk ville bety forfglgelse og fengsel; men en unnlatelse nv i stgtte regjeringens politikk lydelig og positivt ville like mye fremkalle mis- tanke, for alle m i vzre .positive. (chi-chi) og mforbeholdne~ (t'an- peh). Og hva sonl er enda mer diabolsk: enhver m i uten forbehold ta konsekvensene av sitt ajan ti1 partiets politikk uten moralske og humane skrupler (wu-ch'ing). For Ko~nmunistpartiet tar naturligvis ingen moralske hensyn. Det har ingen absolutt standard i spgrsmilet om rett og vrangt. Det som tjener partiet, er riktig og sant; andre hensyn spiller ikke inn.

Jordreformen er allerede gjennonlfgrt p i de fleste stedene. Et stort antall av den skolerte delen av befolkningen har deltatt i det kompliserte jordfordelingsprogrammet, derav ogsi ikke s i f i kristne ledere og teologiske studenter. Szrlig i den fgrste tiden ble program- met gjennomfgrt med mye rLkap og vondt blod. Det har vam at- skillig bedre i den senere tiden. Son1 man vil forsti, bestir jordreformen i at bgndene f i r eiendomsretten ti1 den jorda de har f i t t seg tildelt; spgrsmilet om nasjonalisering av jorda har e n n i ikke vzrt drgftet. Hvorvidt bgndenes k i r under det nye systemet er noen betydelig forbedring, er det for tidlig i si noe om.

Nasjonaliseringen av industrien, transportmidlene og vareomset- ningen foretas skrittvis. Den bandlende klassen elimineres gradvis, og kapitalen overfgres ti1 utbygging av industrien. Mange privat-

(4)

iorretninger er allerede blitt n@dt ti1 i innstille sin virksomhet, og regjeringen oppretter kj@ps- og salgssentraler i deres sted.

Det kan ikke nektes at store forbedringer har funnet sted p i visse omrider. Konnnunikasjonene er betydelig forbedret, et kolossalt arbeid er blitt utffirt allerede for i forebygge oversv@mmelser ved S bygge moderne kontrolldammer p i Huai-elva og langs andre vass- drag. Stabiliseringen av de nye pengene (.folkets myntenhet~) og prisni'viet i det hele tatt, er i seg selv en stor vinning. Men her m i man igjen regne tned den rollen frykt og gjennomf6rt spionasje spiller. Ved skinselslfis anvendelse av de strengeste straffer for over- tredelse av gjeldende reglementer, kommer man spekulantene ti1 livs p i en effektiv mite. Hva regjeringens nivzrende fikonomiske politikk angir, s i skiller ikke Mao Tse-tungs sikalte anye demokrati~

seg synderlig fra NEP-perioden i Russland i 20-irene. I det hele tatt er det opplagt at Kommunist-China har kunnet spare seg en he1 del eksperimentering nettopp fordi det har kunnet f@lge Sovjet- Russlands forbilde s9 n@ye og har kunnet nyte godt av de erfaringene den russiske kollegaen har h@stet i lapet av de siste tretti irene.

Dette forklarer ogsi grunnen ti1 at de kinesiske kommunistene har kunnet gjfire dot i lapet av to i r som der tok russerne mye lenger tid i utf@re. (En annen laktor er naturligvis den tingen at China siden cfrigjgiringens ikke har hatt store fremmede hzrstyrker i kjempe med innen landets grenser slik som tilfelle var i Russland.)

Men har det vzrt framsteg, s i m i det i sannhetens navn medgis a t prisen har vaert kolossal. Hele befolkningslag er blitt utryddet eller styrtet ned i hunnlgs fattigdorn. Hensikten synes i vzre i gj@re hver borger direkte eller indirekte avhengig av staten for sitt levehrlnd, og siledes gj@re ham ti1 et lydig redskap. Mens de tidligere privili- gerte klassene er blitt clikvidertn, og mens arbeiderne, bfindene og soldatene er blitt gitt en mye mer zrefull stilling i samfunnet, s i er det ogsi et faktum at et nytt aristokrati holder p i i dannes innen partiet og armeen. Det er betegnende at folk i alminnelighet, trass i all ropplzringenn de har hatt, helt ubevisst taler om landets nivaerende herrer som = d e ~ (t'a-men), i nmtsctning ti1 dem selv win (ngo-men).

For f@rste gang siden Mandsjudynastiets fall er China effektivt forenet under et sentralstyre. Det kan ikke nytte i ville benekte at

(5)

det nye China holder p i i gjdre store framsteg politisk og dkonomisk, og at det om ikke lenge vil bli en stormakt med veldige muligheter.

Landets nye herrer ikke bare indoktrinerer folket med kommunisme;

de vet ogsi i spille p i de nasjonalistiske strengene. En fanatisk patriotisme skal piskes fram. Den nedrige behandlingen utlendingene f i r i China i dag, skriver seg fra en gjenoppblussen av den inden som fremkalte Bokseropprdret i 1900. Patriotisme og frem- medhat utnyttes av kommunistene med stor beh;ndighet, bare at de ikke f i r lov i ldpe linen helt ut denne gangen. Kommunistene forstir selvsagt at en gjentagelse av blodbadet fra 1900 ikke ville tjene deres sak i dag. Men de lar med vilje utlendingene bli ydmyket og tilsvertet fordi dette har en xoppdragende betydning. for folket som er vitne ti1 det. N i r s.3 denne canskuelsesundervisningenx er over, f i r utlendingene lov i forlate landet heller enn i bli d i k v i d e r t ~ . I lgpet av de siste tjue-tretti Irene er det blitt talt s i mye om sdet fredszle China. trass i at vel f i land har hatt s i mange kriger -

innbyrdes og utad - som China. Verdensopinionen vil sikkert bli en helt annen den dagen China presenterer seg som f$rsteklasses militzrmakt styrt av en vel disiplinert minoritet besjelet av ideolog- isk fanatisme. I denne sammenhengen kan det vzre av intelesqe i nevne at like etter gfrigjdringen., og fdr streng atskillelse var blitt gjennomfdrt, kunne vi i den storbyen hvor vi arbeidet, hdre de ungdommelige konimissarer i xfrigj$ringsarmeen= skryte av at de holdt p i i utdanne kadres for Tibet, Nepal, India, Burma, Thai- land, Indo-China og Malaya. Enkelte ting som har hendt senere, har vel vist at det som ble sagt den gangen, var mer enn tomt pra- leri. Det pistis at forberedelser lenge har vzrt underveis i China for .frigjgringen> av de ovennevnte landene. Overkommandoen skal ha sitt hovedkvarter i Kunming i Yunnan-provinsen, son1 er det naturlige utgangspunkt for en slik kampanje.

Det ble ikke med en gang klart hva kommunistregjeringen egent- lig aktet i gjdre med den kristne kirken. Den nye konstitusjonen garanterte full religionsfrihet, og ti1 i begynne med var de nye styrere for opptatt med andre ting ti1 i kunne vie den kristne kirken noen oppmerksombet. Fdrst litt etter hvert hle det klart at ldftet

(6)

om Cull religionsfrihet betydde ikke det som vi hadde hipet det skulle bety. Regjeringen hadde sikkert en plan helt fra begynnelsen.

Undervisningsdepartementets viseminister kom med en uttalelse under det n i s9 berylmte m@tet for kirkeledere i Peking i mai 1951, som ipenbarte noe av hva regjeringen hadde i sinne. Han uttalte at frysingen av kinesiske tilgodehavender i Amerika hadde gitt den kinesiske regjeringen et velkomment hylve ti1 H iverksette planer soln den opprinnelig hadde tenkt i iverksette p i et senere tidspnnkt, nemlig i nasjonalisere skoler, hospitaler og andre institusjoner son1 var opprettholdt ved hjelp av inidler son1 kom fra amerikanske eller andre lands misjonsselskaper, og sAledes gjdre en ende p,S Vestens kulturelle invasjon i China under religionens kappe. I sin tale brennemerket han alle misjonzrene som imperialisme ens agentern.

Et interessant spylrsmil (som ingen kan besvare med noen bestemthet i dag) melder seg nvilkirlig: Hvordan ville det ha g i t t den kristne kirken og dens institusjoner i China hvis Peking-regjeringen ikke var blitt innblandet i Korea-krigen?

Ti1 i begynne med fikk ikke areformbevegelsen~ innen kirken alminnelig tilslutning. Det var ikke s i f i som nektet 9 undertegne

~manifestetn son1 dr. Y. T. Wu og en del andrc haddc utarbeidet.

Blant dem son1 nektet, var Den anglikanske kirkes hispekollegium.

Dette sendte ut et hyrdebrev der menighetene ble tilskyndet ti1 5 sette sitt hus i orden og 9 gjylre seg ylkonomisk selvstendige p i kor- test mulig tid. Det uttalte ogsi at .kirken ville styltte regjeringens sosiale politikk og at de kristne lik sin Mester mitte fordylmmc all urettferdighet. imperialisme og utbytting. Biskop Robin Cheng, bispekollegiets formann, fikk et skarpt brev fra dr. Wu, sotn brennemerket bispekollegiets skritt som et rforsylk pH i splitte de kristnes rekkern. Det var ikke nok 3 fordylmnie imperialismen i alminnelig- het. Kirken n19tte utvetydig fordamme amerikanerne som impe- rialister og krigshissere. Dr. Wu lot biskop Cheng forst? at mau i regjeringskretser i Peking fulgte n$ye med i hva bispekollegiet fore- tok seg. Han endog ga biskop Cheng en tidsfrist og en trnsel om at Cheng selv mitte ta fyllgene ⁰¹¹¹han ikke innen den fastsatte tiden hadde undertegnet manifestet p i bispekollegiets vegne. Da tiden var utlylpet, nektet Cheng framleis i undertegne, og valte

(7)

heller H gA av soul fonnann for bispekollegiet. Uet som skjedde i de niernlest fglgende ukene, er iallfall for undertegnede ti1 dags dato et uoppklart mysterium. Det kan bare konstateres at innen kort tid hadde biskopene ikke bare fulgt parolen og underskrevet

~nanifestet, men de var ogs.5 9 finne som aktive deltakere i reformbevegelsen.

dnklagekampanjenm (k'ung-su yiin-tung), son1 11% liar p.5gHtt i over et halvt Hr, liar vzert et av de merkeste blad i kirkens historie i China. Hele bevegelsen er naturligvis i bunn og grunn ukristelig, ja antikristelig. En kan si at kirken blir avkristnet innenfra. En mer effektiv mate ti1 H edelegge kirken pi, kunne kommunistene ikke ha funnet pa. I fgrste omgang er det misjonierene og misjonsselskapene som skal tilsvertes og bringes i miskreditt. At det bakom hele misjonsbevegelsen skulle ligge hgye og edle motiver, m i betrak- tes som uvederheftig tale. De virkelige sfakta* bringes n2 fram i lyset, og tingene kalles med sine rette navn. Det blir da xklarta at hele misjonsarbeidet er kun et ledd i Vestens imperialistiske planer, en kulturell invasjon som skal bane veien for den politiske og

@konomiske invasjon av Elsten i alminnelighet og av China i sier- deleshet. Man har visst H utnytte ti1 fulle den omstendighet at misjonsarbeidet ble tilgodesett i enkelte av de traktatene som China mitte undertegne med Vestens nasjoner i det forrige Brliundret. Det liar vaert forstemmende H here fremstiende protestantiske kirkeledere komme med uttalelser med vidtrekkende konsekvenser som d e selv m.5tte vite ikke var sanne. En liste over alle dem som har tatt del i denne bedrevelige kampanjen, ville omfatte praktisk talt samtlige protestantiske kirkeledere i China i dag. h4isjonzrer er blitt anklaget pa offentlige meter av sine nzermeste kinesiske kolleger og venner, og det har dessverre ofte vaert rett og slett et Judas-spill.

De styrendes helt opplagte hensikt er .5 gjere det son1 det ti1 slutt blir igjen av den kristne kirken i China, ti1 et lydig redskap for komrnunismen. Den vidt proklamerte qreligigse friheten. betyr i praksis knapt mer enn frihet under visse restriksjoner ti1 5 holde offentlige gudstjenester. DeL kan ikke bli tale om sgndagsskoler, evangelisering, skoler, hospitaler eller veldedighetsinstitusjo~ier i det hele tatt. Man kan f2 lov 5 stroa p.5 hvilken som helst religion,

(8)

men ikke i onisette denne troen i samfunnsgagnlig virke. For i brnke det bibelske spriket: man kan f i lov i ha en d @ d tron, inen ikke en devende tro. son1 viser seg virkso~n i kjzrlighet. I kom- niunistenes @yne er naturligvis all religion .opium for folket., rett og slett overtro. I offentlige kunngj@ringer blir da ogs5 kristne y e s - ter og forkynnere satt i klasse med spikjerringer, trolldomskunst- nere, buddhist- og taoistprester osv. Slikt ukrutt kan i det hdyeste tolereres i samfunnet, men ikke mer.

Folk holder seg borte fra gudstjenestene, bide fordi d e ikke vHger H vzre kjent soln kirkegjengere, og ofte ogsH fordi de ikke i@ler at de far noen indelig hjelp n5r prekestolene i sB stor utstrekning brukes r i l pnlitisk propaganda. og det endoc ti1 politisk propaganda som i h@y grad stBr i motsetning ti1 h a Det nye testamente L r e r . Mange, iszr unge, har simpelthen gjort son1 Demas

-

avsverget sin kristentro helt nt. Grunnen er opplagt. Det stir helt klart for den1 at de ikke har noen fremtid i sarnfunnet dersoni de fortsetter i vare kjent som kristne. De vil aldri f i full tillit, og alle stillinger av noen betydning vil vzre stengt for dem.

Christian Literature Society i Shanghai utga for noen Br siden en ganske god bok som ga et omriss av den kristne kirkes historie i China. Den var skrevet av en kineser. Forleden dag rykket forfat- teren inn en artikkel i 4Kristelig Ukebladn (T'ien Fong), der han beklaget i h@ye toner at han overhodet hadde skrevet denne hoka.

Blant de mange uetterrettelighetene sotn boka inneholdt, nevnte han at han hadde gitt Robert Morrison, Timothy Richard og liknende beryktede .imperialistern altfor god omtale; dessuten hadde han fremstillet Bokseroppr@ret i et feilaktig lys. Helst burde han skrive boka on1 igjen i lys av den dypere iririsikten han n i hadde

€5tt, men det var han for gammel ti1 2 gj@re. Derfot! ba han at alle som hadde et ekseniplar av boka, ville vzre s i gode i kaste den p i varmen s i fort som mulig.

Mange vil spdrre hvordan de protestantiske kirkelederne forstrarer alt dette ut fra et kristelig synspnnkt. Sp@r man, vil man uvegerlig f H dette svaret: *Vi gj$r dct for 3 beskytte kirken.. For ikke s2 lenge siden stilte undertegnede dette sp@rsrnHl ti1 en av de aller fremste kirkelederne i China: eHvordan kan dere mene i kunne

(9)

beskytte kirken n9r mye av det som blir sagt og gjort sin~pelthen ikke stenmer med sannheten?~ Svaret hans var om lag slikt: Etter bans skj@nn badde det ennS ikke vart noe kompro~niss om avgja- rende sp(b~smfil, dvs. om rent ~ e l r g i @ e sp@rsm%l. Hvis landets regje- ring noensinne ville forsy)ke i bery)ve kirken dens frihet ti1 i tilbe Gud, sfi ville kirken kjempe ti1 siste skanse. Kampen hadde hittil stfitt om uvesentlige ting, derfor hadde de kinesiske kirkelederne valt kompromissets linje. Sannheten var ikke oppgitt, om man vel s i smitt hadde begynt i lete etter nye definisjoner og fortolk- ninger. Hau betonte at utlendingene burde forsy)ke 5 forsti den kinesiske mentaliteten og de metodene som kineserne brukte for i bringe seieren i havn. ~Dette,. sa han, xer v i r mite fi vinne seiereu p3.n Han kunne ikke eller ville ikke se at det var galt og farlig slik i skille det rent religi@se u t fra det etiske, at virt forhold ti1 Gud slett ikke kunne tenkes i isolasjon fra vfirt forhold ti1 andre mennesker, ja at vfirt gudsforhold i bunn og grunn ikke er annerledes enn slik det uttrykker seg i vfire menneskelige forhold.

Det er bide interessant og viktig i legge merke ti1 at denne drastiske innstillingen n i aksepteres av alle protestantiske kirkeledere uten hensyn ti1 hvilke kirkesamfunn de tilharer. De omfatter de mest ulike typer, fra de mest h6ykirkelige ti1 de ultra-evangeliske.

Rent nasjonale kirkedannelser som aldri har hatt, noen direkte forbindelse med Vestens kirker, greier seg naturligvis mye lettere overfor myndighetene; men overfor de her nevnte sp8rsmilene stil- ler de seg solidariske med de andre.

Ved overtagelsen av kristne institusjoner har de lokale myndighetene fulgt en bestemt fremgangsmite. Overtagelsen forberedes ved en nedrakningskampanje der det konstateres ved hjelp av cfakta.

at disse institusjoner bar vzrt opprettholdt for i aforgifte kinesernes sinn og siledes tjene imperialismens skumle hensikter~. I denne nedrakningskampanjen spiller naturligvis studentene en frevntre- dende rolle. NAr sfi institnsjonene blir offisielt d a t t over*, f i r publikum h$re at det er blitt gjort for 9 aimy)tekomme folkets uttrykkelige y)nske~.

Hvor mye er det s9 igjen av kirkens arbeid i China? Det kan vzre farlig i generalisere, for rapportene fra de forskjellige stedene

(10)

varierer en del. Gjennomgiende synes stillingen i vaere best i de store byene ved kysten. I de store omddene hvor kommunistene har hatt lnakten i itte-ti i r , er alt kristelig arbeid utslettet. I Sentral- og VestChina er det muligens ikke mer enn fra ti ti1 tjue prosent igjen av menighetsarbeidet samlnenliknet med stillingen for to-tre i r siden. Det kan altsa konstateres at tapet har vaert enormt.

Det som er skrevet ovenfor, angar den protestantiske kirken. I den ronlersk-katolske kirken er stillingen noe annerledes. Ingen katolsk biskop har sluttet seg ti1 .refor~nbevegelsena, og bare en hindfull prester. Hundrevis av biskoper, prester og nonner har sittet og sitter i fengsel, fordi de har nektet S bgye seg. En del martyrer har det ogsi vzrt. De menige katolske kristne utsettes for et voldsomt press fra myndighetenes side, og ogsa de har mittet arrangere aanklage- rnyltern. Men reformbevegelsen har ikke p i langt naer f i t t et slikt tak som den har i den protestantiske kirken.

Ingen son1 har sitt hjerte i kirkens misjonsarbeid, kan unnga i gjgre sine refleksjoner i lys av hendingene i China i ]@pet av de siste to-tre irene. Vi konfronteres med nye og gamle problemer i en intensivert form. Det er bide aktuelt og livsviktig for misjonen at dens ansvarlige letlere for alvor tar disse problcmene opp ti1 draftelse. Her skal bare nernes noen av cle viktigste spylrsmilene sorn melder seg.

1. Vi har nylig vzrt vitne ti1 avslutningen av en epoke i den kristne misjonens historie i China. N i er tiden inne ti1 i ta et overblikk. Alt tilgjengelig materiel1 fra den nyss avsluttede tids- perioden m i tas fram ti1 ny undersakelse og vurdering. Ble det begatt alvorlige feil? Kunne enkelte av de nedslaende og skuffende foreteelsene ved avslutningen av denne epoken vzrt unngitt dersom misjonsarbeidet hadde viert drevet med andre midler og meto- der? Hvorfor sviktet de protestantiske kirkelederne i s i stor utstrekning da pravelsens time slo? Ventet vi oss for mye av dem?

2. Har de innhgstede erfaringene i China noe i si misjonaerene i andre land hvor en liknende utvikling allerede er ved i arbeide seg fram? I s i tilfelle burde det vaere n~aktpiliggende i utnytte det materiellet som foreligger p i best mulig mite. Det kunne for

7

-

Nomk Tid~skrift for hUsjon. 11. 97

(11)

eksempel tenkes at misjonarer med de n$dvendige kvalifikasjnner kunne overf$res ti1 andre misjonsmarker hvor deres erfaringer i China kunne f i stor betydning for arbeidets videre utvikling.

3. Hvordan skal forholdet i fremtiden bli mellom Chinas og Vestens kirker? Hvordan b$r v i r innstilling vare overfor d e kinesiske kirkelederne som har latt seg bruke ti1 i tilsmusse sine vester- landske kolleger og misjonsselskapene i det hele? B$r alt dette forties og forbigb uten videre, eller m i noe rner ti1 dersom et sant og fullt kristelig fellesskap skal kunne gjenopprettes?

4. Vi hPper og ber at dagen m i komtne da vi skal kunne gjen- oppta virt arbeid i China. Hvilke forberedelser bar gj$res mens vi venter p i den dagen? Hva b$r misjonzrenes stilling i den kinesiske kirken bli dersom de f i r 101: ^?vende tilbake ti1 arbeidet? Hva ⁱ kan gj$res for i unngi tidligere feilgrep? Bruken av utenlandske penger vil bli et av de svzreste problemene. Et annet problem vil bli i kunne $ve kontroll over individualistiske misjonzrer og grupper soln igjen vil insistere p i i g i sin egen vei.

5. Hva vi nyss har opplevd i China, skulle ha noe meget viktig i si vire misjonsstrateger som nettopp nit holder p i P legge planer for framstat i andre deler axr verden. Kunne det tenkes at det som sgnes ii r z r e en ny ipning, en d$r, i virkcligheten er en Ielle? Man m i ikke vare for sikker i denne sak, eller uten videre anvende dette p i bestemte land, som f. eks. Japan og Formosa. Sikkert er det iallfall at vi i v8r planlegging beh$ver den Hellige Ands ledelse og tukt. Det har brakt ass mye sorg og kvie % se i China hvordan fien- dens mest d$delige vipen har vzrt nettopp den omstendigbet at inisjonsarbeidets ekspansjon foregikk i ly av traktatrnessige og andre politiske begunstigelser. I de siste par Prene har den kinesiske kommunistpressen behandlet det kristne misjonsarbeidets historie i China meget inngiende. Leserne har f i t t en mengde detaljer som ikke en gang vi som har syslet med disse tingene i mange i r , har hatt fullt kjennskap til. Ved

B

gi de historiske fakta en aldri s% liten fordreiing, kan skrupulCe demagoger o p p n i en voldsom effekt, i s m nitr tilharernes fanatisme er blitt vakt ved patriotisk propaganda. Den tiden vil sikkert komnre da nasjonalismen igjen blusser opp i Japan. Mange ting tyder forresten pa at den allerede holder 98

(12)

p i i gj$re det. Er det ikke rimelig

B

anta at kirken da vil kornme ti1 9 lide n9r fremmedfiendtlige demagoger dokumenterer at misjonens ekspansjon fant sted p i et tidspunkt da den nylt okkupasjons- myndighetens godhug og heskyttelse? Ja, de vil endog kunne bevise at okkupasjonsmaktens h$yeste militzre leder bent fram ba misjonzrene komme. Hvis en slik situasjon oppstir, kan det ikke tenkes a t man da vil finne ut at skaden er starre enn den fylrste vinningen?

Men, som sagt, om disse tingene t$r ingen tale med skrbikkerhet.

Det finnes jo ikke noen misjonsnlark i dag bvor ikke politiske forhold gjylr misjonen usikker. Det er noe son1 heter troens vigespill, og vi kan iblant bli for verdenskloke og. Men dette er iallfall sikkert: alle disse sp$rsmilene m i vi n9 begynne i arbeide med for ramme alvor.