Fiskerioversikt for uken som endte 5. desember 1953

Fis ts Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ·fiskets Gang· tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag l O. desember 1953 Nr. 49

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. • Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt·.

Fiskerioversikt for uken som endte 5. desember 1953

Det var en god del uværshindring også i uken som endte 5. desember, Fetsild- og småsildfiskeriene, samt brislingfisket var således meget vær- hindret. I Finnmark gikk det påny bra med fisket. Troms og Vesterålen hadde imidlertid endel landliggedager. Levendefiskomsetningen holder seg forholdsvis betydelig. Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane hadde enkelte driftsdager både på havet og under land, og det samme kan sies om kysten forøvrig til svenskegrensen.

Fet- og småsildfisket:

Uvær hemmet lfi:slket ·i N.or.cl-N.orge .i sis~e illke, da det bl·e tatt 25

897

hl rrnot

83 000

hl uken fyk. Av [angsten bie 9090 ihl ·tatt i Finnmark, 1hvorav på Laksefjord 250, Porsangen

350,

Peppat·:fjor,cl

6400,

Be:kkanfjorcl

230,

Vargeslwd

450,

K01magfj.orcl, Alta

600

o:g Gyfj.oncl i SØ·rØysuncl

810

hl. Tron1s hadde

12 052

hl, hvor-arv på Kvena!l1gen

240,

Kåfj.o1rd, Lyn- gen

200,

U.lsfjord

600,

DMj ord

800,

Ensfjord 50, Kal:fj ord

315,

.:Malangen

480,

Berg.shotn

950,

Silfj ord 1220, Leilkvik

7]50,

I(vern:suncl 1232, Toppsundert

1105,

Kart:[jord

40,

Gratangen

3880,

Lavangen

40,

Salangen

150

hl.

D·is.t•riktet Buholm:sråsa-St.acl hadde ukefangst på 644 hl fet·sild :01g

6970

hl sn1åsilcl, hvorav henholds- vis .saltet

47-76,

til hen.11eti1kk

O - 5084,

:fabrikk- vare

196 - 1810,

a.gn

378 - O,

tfersk 1innenla.ncls

23 - O.

I uken ble det fi.sket Æor.holdsvis hra i RØ·r- vikchstrilktet i Nor:d-TrØndelag, ~hvnr uikeÆangsten 11necl iSll11tmpeno~ (på OppdØy1fjord) ble ca.

6000

hl, hvnrav 3000 !hl ble levert til iherme.tikk. Samtidig

ble det på forskjellige steder i sør- og Nordnaii.11Sen .ta:tt 4000 ihlmed lanclnot, .a.lt hera:netiildcv.a·re (

mus3a) .

SØ·r 1for Stad 1neldes det å væ•r.e 1f.isiket

130

skj. s:ild i Sogn og

700

·sikj. mus1sa i dis.tdkt.ene sØr !for Ber1gen.

Brislingfisket:

Det var ,en usedvanli1g dårlig uke for brisli111gf-i,sket

·med n1e:g.en .storthindr.ing. Ukelfangsten ble

200

.skj.

notbnis:li111g, !lDens f:lyt,e!t•riålerne il<:~ke fi:l<Jk noe. Tir!sda1g 8. :desember meldes det at 1is:ket ha•r slåH m.ege.t bra til ;på ny. SØ·r for Torhj.Ørnsikjær ble elet tatt en rekke 1Snurpelfa111g:ster på opptil l

000

·skj. - tilsan1- rmen

4000

;sk:j. og dessuten ventet :man inn

2000

skj.

brisling t1att i flytetrål. Sa:mttidig regner man 111¹e:d

å

•Få saJgs:vanslker.

Jlislr:et i Finnmarlr::

Ukefangsten utgj or·cle

2887

.tonn rrnot

3833

tt:onn uken :fØ,r. A·v f.istken nevnes

1588

tonn torsk,

990

.tonn hyse,

71

tonn sei,

7

tonn brosme, .26 tonn kveite,

Nr. 49, l O. desember 1953.

2

tonn'flyndre,

55

tonn s·teinbit,

121

tonn uer,

25

tonn

!blåkveite. Det ble utvunnet

77

4 hl darnptran. Av rfangsten ble det iset:

444

tonn tonsk,

515

tonn hyse,

41

ltonn :s·ei, 1samt a·M kveite, flyndre, steinbit, ruer ^og 1b:Låkveite. Saltet:

396

tonn tor.sk ..

lA

ltonn sei. I-lengt:

550

tonn torsk,

136

~tonn hyse,

20

tonn sei og

all

bros:me. Filetert:

87

tonn tors1k,

97

;tonn hyse,

7

tonn sei. Frosset:

108

.tonn tors.k,

240

tonn hyse,

1

tonn sei.

Tro·ms:

Det ble ukefangst .på

200

tonn mot

226

tonn uken 1fØr. Av tEisiken nevnes

61

tonn torsk,

31

tonn :hyse,

13

tonn \kveite,

49

tonn 1Uer, 47 t.onn sei og

1

tonn brosme.

V csterålen:

Fra Andenes m.eldes det, at man J1adde landligge så 1å :si annen ihver dag. Det ·er en del sei til ·stede, men

·været Ødeleg'ger ~~a1nmenihenge:n i driften. Det ble

•tatt seilfang1ster ·på ga:rn ·på

100

ltil

4500

kg - ti-lsam- lmen i uken ca.

7 5

'tonn. Sei,fisket :me:d garn .er nå så

•Simått ¹begynt .også 'for BØ, V·esterålen, hvor det i uken 1ble 1tatt ~en

de:l

:fang1ster på ·tilsa~mmen

14 000

kg på

Jenneg1ga.

Lcvendcfislr::

Fra N onges Leve:ncleltisldags distri1kt ble elet i uken 1t,ransportert til Trondheim

50

tonn lev. tors,k, til Ber- gen

46

tonn, mens en håt v•entes til Oslo

10.

desem1ber m·ed

15-16

tonn. Bergen ble dessuten tilfØrt

24

tonn småsei fra SunnmØre, 8 tonn ,fr.a Sogn og Fjordane .samt ifra Hordaland

2,7

tonn 1ev. tors.k,

21

tonn lev.

·småsei og

.250

kg 1lev. hyse.

]{·yst- og ban!r:fisket:

1\.f01t .slutten av 1ulken tkom noen båter ifra SunnmØre 1se:g ut på Egga, hvor det viste seg å være bra med 1kveite. To båter ·l<Jom inn i1gj en sØn:dag :kveld ^og iha.dde

1200

og

3000

il<!g. Ellers hle det

litt

&~isike på Botna111e. MØ.re :ag Ron11Sldal hadde ukefangst :på

126

tonn, hvorav

15

tonn t01nsk,

.21

'tonn ·s,ei,

10

tonn lal1Jge,

7

~tonn ibr~osm:e,

7

.tonn hyse, 3 tonn kveite, 3 :tonn skalk og

24

tonn pigghå.

Sogn og Fjordane:

MålØy og 101m egn hadde ~ukefan:gst på

55,2

tonn,

!hvorav

52

tonn rpigghå o.g 1for ø~vrig lirt:t torsk, se1, lange .o1g lbr,osme.

Fisk brakt i land til 5. desember 1953.

Finnmark tiden 1. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet

l

Saltet,HengtiFiske-

frosset ^l mel _

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... 63 621 6 342 2 098 17186 37 995

-

Hyse ... 23 367 12 951 1 919 98 8399 - Sei ... 16 951 1 753 2 437 578 10 390 l 1 793

Brosme .... 780 13 ^- 8 759

-

Kveite ... 840 840 - - - -

Blåkveite ... 575 575 -

-

^{-- -}

Flyndre .... 348 348

- -

^-

-

Uer ... 2 625 2 512 113 -- ^- -

Steinbit .... 2 780 2 777 2 - l -

- - - -

I alt 111 887 28111 6 569 17 870 57 544 1793 Lever 83 463. U tvunnet damptran : 34 654 hl, rogn 2 550 hl herav saltet 630, iset 1920. 1) Herav til rotskjær 1766 tonn.

I--l orda land:

Ukefang~sten ble p:å

28,6

tonn, hvorav 2.,7 tonn ,lev. tor,sk,

21 tonn

lev. 'Simåsei og a.v annen fis,k .blant

annet

2,5

:tonn pi1gghå.

Rogaland:

Det var vænhinclring og ukefangst .på bare

15

tonn fisk.

Slwgcrahkjlsten il1a.clde

25

tonn fisk og 6 tonn rfjorcl-

·Siild og Oslofjorden 3300 kg 1fisk og

8500

kg .sild.

Skalld3w:

FØrs:te uken tmder hum7nerfz:shet .i Nord-Rogaland 'ga

10

tonn. Pris·en til rfis.ker er kr.

10,40

pr. .kg.

EUers hacl:cle S1ka1geralklkysten 2 ltonn humn1er og 1\1:Ø.re og Ron1sdal

S200

1kg. Av rd<:er hadde l\1:Øre og Romsdal

200

kg, Rogaland

2000

k:g, Skagerak- ikys.ten

5000

!kg lkoklte og

2000

kg 'rå, Oslo[j orden intet.

Nye pHbl·ikasjoner fra Fiskeridirektoratet.

Årsmelding 1952 ·fra Fiskeridirektoratets Kje1nisk-teknisk forskningsinstitutt. Ved direktØr Eirik Heen. Kr. 2,40.

(Årsberetning vedk. Norges fiskerier 1952, nr. 7).

Fiskerilitteratur 1951. Med tilfØyelser for tidligere år. Ved Margit Mons.tad. Kr. 5,70. (Årsberetning vedk. Nor- ges fiskerier 1951, nr. 3).

Vintersildfisket 1952 (Stor-og vårs.ildfisket). Beretning av..:

gitt av oppsynssjef Håkon Vikse. Kr. 1,50. (Arsbe- retning vedk. Norges fiskerier 1952, nr. 2).

Alle selges i kommisjon fra F. Beyers bokhandel, Bergen.

Fetsild- og småsildfisket

1/1-5/12 1953.

Finnmark-Buholmråsa ²) Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland 1) Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

_··-

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... ^- - 8 562 365 13 689 3 753 22 251 4118

Saltet ... 19 046 2 866 11149 1111 2 557 2 209 32 752 6186

Hermetikk ... 295 9 665 ₅ 411 42 481 5 365 27 222 11071 79 368

Fa brikksild .... ^{l l l . l • •} 374 293 689 851 200 081 263 661 83 602 428 031 657 976 l 381 543 Agn ... 11 879 4 044 61 670 5 592 6161 7 218 79 710 16 854

Fersk innenlands ... 1300 4 l 230 582 6156 5 585 8 686 6171

I alt 406 813 706 430 288 103 313 792 117 530 474 018 812 446 1 494 240

1 ) Dessuten 27 064 hl trålsild. 2) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Ut-

landet.

T1Jske trålfisktilførsler, inn- og utførsel første halvår 1953.

De vest-tyske fiskeriene ga i fØrste halvår

1953 . . . . . . . . . . . . ca. 227 000 tonn mot i f.Ørs·te halvår 1952 » 220 000 »

- » - 1951 » 219 000 »

Den tyske fiskeriadminå:strasj on en ·forutsatte i sitt nasj o- nalbuclsjett for 1953 a•t fiskeriet ville gi 220 000 tonn i fØrste halvår. Som elet vil fremgå av ovensilåen,cle oppstilling, er således fØrste semes•ter av 1953 det s•tØr.ste ilanclfØr.te kvan- tum etter krigen. Skulle nå .norclsjØsildfisket sommer og hØst 1953 bli like go,dt, er det all grunn ·nil å regne med at årets opp#skecle kvantum v:il bli det stØrste etter krigen.

Hvilke ledd i de.t ty,ske fiske s.om har brakt ovennevnte kvan- tum i land, vil fremgå av etterfØlgende oppstilling.

Fiskesort 1951 1952

t

l

% t

Sild l • • • • • l l • • • • 28.923 13,2 25.319 Torsk ^{• l} l . l • • • • • 43.763 20,0 40.345 Hyse ^{• l} • • • • • • • • 12.387 5,7 8.961 Sei ... 52.866 24,2 50.777

Uer ^l • • • l • • • • • • • 50.153 22,9 54,140

Skalldyr

...

5.679 2,5

l

7.483 Diverse ... 25.395 11,5 33.129

Mengde i tonn

i Sildefiske i Små trålere

!Trålfiske

mf

_Nordsjøen i Nordsjøen

:Mnd. moderne

mf

salte- og langs Total

stortrålere

fartøyer kysten

Jan. 24.801,8 - 5.065,6 29.867,4

Feb. 25.972,4 - 3.364,1 29.336,5

Mars 42.079.0 - 6.150,1 48.229,1

A pr. 25.971,9 716,3 6.897,8 33.586,0 Mai 31.776,8 1.472,6 7.711,3 40.960,7 Juni 29.063,9 4.994-,5 10.580,5 44.638,6 Jan.- Juni

1953 179.665,8 7.183,4 39.769,4 226.618,3 Prosentualt av totalfangsten :

79,2% 3,2% 17,6% 100%

Jan.-juni

1952 175.174,0 1.4-59,0 43.521,0 220.154,0 J an.-jiini

1951 179.015,0 5.595,0 34.557,0 219.167,0

OppdeLt etter fiskesor•ter vil tilfØrslene i fØrste halvår a:v 1951!52!53 se ut som fØl.ger:

1953

l

(1953 mot 1952)

l

_11,5 ^% _29,186 ^t

l _12~9

^{o/c t %}

+ 3.867 = + 15,3 18,3 42.278 18,7

+

1.933 = ₊ 4,8 4,1 7.949 3,5 7 1.012 = 7 11,3 23,1 28.824 12,7 721.953 = 7 43,2 24,6 79.070 35,0 +24.930 = + 46,0 3,4 5.853 2,5 7 1.630

=

7 21,8 15,0 33.458 14,7 + 329

=

+ 1,0 Total ... 1 219.166 l 100 l 220.154 l 100 l 226.618 l1oo \ + 6.464 = 2,0

Som det vil fremgå av denne oppstilling, er 70 pst. av fangs.ten uer, tor.sk, ~sei og hy,se. Mens elet i tilsvarende fangsttid i årene 1951 og 1952 var 1seien ·som ga det stØrste kva,ntum, er nå ueren med sine 35 pst. av totalfang.s•ten den

meSit fremtredende f,iskesort. Sammenlignet med 1952 g1ir ueren en tilvel{Jst på 46 rp·st. mens .seien er .falt med 43 pst.

I Norge vil ~n .sær1i·g ha ~interesse av å merke se.g· a1t hy.sefangsten i de sis·te år s,tadi.g er gått rtilhake. Dette kan

Nr. 49, 10. desember 1953.

fØ.res tilbake på at de <tyske trålerne på s·amme vis som de bri·tiske på grunn av vår nye ·fisker.i,grense holcleiS borte fra hyseiteltene i Ø!St-Finnmark.

Importen av fiskeriproclukter i fØr·ste halvår 1952 var ca.

GO 000 ,tonn og i 1953 ca. 65 000 tonn. I den fØlgende opp- s,tilling av varesortene for fØrste halvår i 1951!52/53 vil en se hvorledes utviklingen ha.r vært. Hovedvekten av den tyske importen fi1-vner :s·tecl i fØrste halvdel av hvert år.

Det er ela sædig sild og brisling som kjØpBs. Den tyske trålerflåte er fØ.rst i tiden j uli-nov.en11ber i elet ve.sentligste ( 60

a

70 pst.) cli.riger,t på sildefangst -i N orclsj Øen. Tyske fag-skrifter fremholder at den sild som stlår oppunder kys•ten i Nord-Europa neppe kan nås av den .ty!Ske fiskerflåte på g1mnn av .fiskerigrens,en. Dette forhindrer dog ikke at vest- tyskerne, delvi.s med stØtte av offentlige ·tiLtak, har Jm·spkt å sette .inn 40 til 50 moderne trålere i f,orsØksfiske i Nord- sjØen etter vinter,silcl. Resulta.tene å 1953 ,i dette forsØksfiske var på .gru1u1 av værfo,rholene ikke etter tyiSk Ønske. Dette forhindrer dog ild<:e at en også i kommende sesong må regne med at den tyske trålerflåte, vil være å finne utenfor fiskeri- grensen, særlig ved Stad-landet. I forbindelse med dette forsØksfiske ble der også fisket en god del vintersei som hva fer,skhets.graden angår, kvalitetsmesig li.gger hØyt. Så vidt vi,tes, har også norske trålere f.orsØk·t trålfiske etter sei

uten,~or kysten på V esdandet i vintermånedene. Kan der sikres en .skiJd<:elig, .f,orslmifts1nessig blØgging a.v denne seien, skulle den egne :seg såvel <til rundfrysing ·som til filettilvirk- ning. Det vil fremgå •av etterfØlgende oppstilling at fersk- s.ilc1importen i 1952 sammenlignet med 1953 onrtre,nt e.r uforandret. Det ,er fØr,st når en sammenhgner året 1951 at en ,ser der er funnet sted en betydelig tilbakegang. Norge kunne utvilsomt i 1953 ha solgt me.r vintersild til Vest-Tysk- hund enn der ble gj o.r·t, hvis der hadde ·vænt sild til stede.

Hva i1npo.rten av .marooklmnske og p,ortugis,iske sardiner angår, er det en betydeHg stigning. Dette kan fØres 'tilbake på det f,aktum at importen av portugisi•ske 'sardiner er libera- liser,t og :som kjent at Por,tugal og Mar.okko har en prefe- ranse i tollen. En stor del av de ,jmporter,te sardiner sendes fra Vest-Tyskland til Øst-Tyskland i «Liehespaketen».

lJmførselsland.

Land

Belgia ... . Danmark ... . Frankrike/Marokko ... . Storbritannia ... . Island ... . Italia ... . Japan ... . Jugoslavia . . . Nederland ... . Norge ... . Portugal ... . Sverige ... . Spania ... . Syd Afrika ... . Grekenland ... . Øvrige land . . . . . . l. halvår 1953 ... .

1. halvår 1953 _I

l. halvår 1952 Mengde i tonn

2.054 19.235 1.211 1.345 106 lO 50 211 5.282 25.857 3.236 6.003 237 11 12 11 64.871

510 20.825 1.212 1.404 7 47 75 50 3.410 26.604 1.758 4.152 135 29 17 5 60.240

Vareslag 1951 1952 1953

t _% t _% t _%

Fersk fisk ... 3.769 4,8 3.186 5,3 3.792 5,8 Fersk sild og

brisling

...

^60.851 77,1 48.619 80,7 49.647 76,5 Salt sild ... 10.901 13,8 4.200 7,0 4,330 6,7 Hermetikk

. ...

^3.159 4,0 3.161 5,2 5.761 8,9 Diverse ... 198 0,3 1.074 1,8 1.341 2,1 l. halvår total .. ,78.8781 100,60.2401 100,64.8711 100

Ekspod av fiskeriprodnkter fra Vest-T'j'Sldand.

Den vest-tyske fiskeeksport i ·tiden januar til mai 1953 var <SkjØnnsmes,sig .omkring 10 660 .tonn, ,til en en verdi av 15

a

16 mill. kroner. En regner med at eksporten av ~rest­

tyske fiskeripr,odukter i fØ.rste halv·år 1953 har nådd .en ny hØyde. .Man sondrer i ves·ttysk ekspor,tstatistikik mellom chrekte eksport (dvs. eksport av tilvirkede varer) og indi- rekte eksport ( dv.s. tyske tråleres levering av fangst direkte fra 1f.angstfeltet). Den direkte eksport var i fy)rste hal vel el av året 1953:

Januar ... 2.642 t 1.672.000 DM Februar • • • • • • • • • • l . l i . l • • 2.381 t 1.976.000 DM Mars • • • • • l • • • • • • • • • • • • l . 3.145 t 2.561.000 DM April

...

^1.413 t 1.458.000 DM

Mai ^{' • • l l . l • • l} • • • • • l • • l . l l 1.079 t 1.345.000 DM

Total januar-mai 1953 10.660 t 9.012.000 DM Skjønnsmessig for juni 900 t 1.000.000 DM Januar-juni 1953 ... 11.560 t 10.012.000 DM

Fersk- og fros•senfisk ble hov.edsakdig eksportert til

Ø~sterrike, Holland, Danmark, Fmnb·.ike, Ital,ia, Saar, Sveits og U. S. A. Disse land tok også en god del tilvirket Hsk og tfi.skeheormeti·kk I denne forbindelse kan det på norsk hold være av interesse å ben1erke at S;verige kjØper en .del hermetisk farget og olj ebehandlet sei, ) : lakseerstatning.

Skalldyr og herunder Øster•s ble her i elet alt vesentlige eksportert .til Frankrike og Belgia.

I B remerhafen har der vær,t gjort forsØk 1ned kunstig tØrki,ng av ·saltmoden ,f!rålfisk Tilvirlmingen foregår i et eget ar,beidshus forsvar.lig inngjerdet, og det e.r sh·engt for- budt fo.r uvedkommende å komme 1inn. En del av produk- tene fra denne tilv:irl\:iing •skal med påstått bm resultat være solg1t til Cuba. Det har ogs·å vært solgt saltmoden 1f,isk fra Gr.Ønlandseksp.edisj anene, til Halia, men ela der er få el~sport­

kyndige for dette vareslag, slml de vognlaster s.om har vært solgt, ikke ha ·oppnådd særlig hØye rpriser.

.Mengdemes·sig og prosentualt vi.l en oppdeling av foran- s·tående tall gi fØlgende :

Fersk- og frossen fisk (inkl.

sild og filet) . . . . . . . 3.185 t Tilvirket fisk . . . . . . . . . . . . 2.169 t Fiskehermetikk . . . l. 062 t

- 29,9%

-20,3%

9,9%

Ferskvannsfisk (karper) ... . 111 t 1,0 % Røket fisk ... . 16 t 0,2%

Tysk Nordsjøreke ... . 19 t 0,2%

Østers ... . 2.364 t 22,2%

Fiskeol j er . . . . . . . . . . . . 1.677 t 15,7%

Ind~irekte eksjJort.

De tyske ·trålerne leverte i utenlandske havner, da i alt vesentlig Storbritannia, i de fem fØPste måneder av 1953 ca. 14 000 tonn til en verdi av 10

a

11 1nill. kroner. Det blir praktisk sett omtrent det samme kvantum som i fjor.

Tiltak for å bedre tråle·rfiskens kvalitet.

En regner med at fiskeforbruket i Tyskland neppe v.il stige, kanskje vil gå tilbake, hvis ikke fiskens kvalitet kan bli mer opp til husmØdrenes krav. Det har vært arbeidet energisk i for·skjellige avdelinger i den ty"Sh:e fisker,iadmini- stras j on en for å lØse disse problemer. I Hremer hafen har en således funnet frem ·til et .~f.fektivt desinfeksjonsmiddel som skal brukes på de ·trekasser som settes ut i auksjonshallene.

Ombord i trålerne har en med hell anvendt sprØytning med desinfeksjonsmidler. Særlig nevnes i fagpre•s!Sen et lnid- clei- «Tegm>. - SprØyteanorclningen er omtrent tilsvarende det vi kjenn er i Norge som sprØyter som anvendes i frukt- hagene slik a't desinfel<'sjonsmidlet kan trenge inn over alt.

Det har også vær·t .gj 01··t forsØk med å gi fiskerommet om- bord i trålere et strØk med flytende bakelit,t, slik at rfiske- rommet .skulle kles med en vanntett .og porefylt film. FØr .krigen hadde den ~tyske fiskekontrollen gjort for.sØk med bakteriedrepende is (vannet tilsettes klorforbindelser fØr frysningen). ForsØk med denne is f01··tsettes nå. Som kjent har der i Norge vært fremstillet sådan is. Det ville være en ,~ordel om ·slik is fant .stØrre anvendelse.

Fremdeles skuffende East Angliafiske.

November~fullmånnen kom og gikk og :med den håpet om bedr.ing .i hsket på East Anglia-bankene, skriver «The Fishing Ne·ws» 28. noven11ber.

Med majoriteten av den .skotske flåte i Lowestoftt under hj emseiling og resten klar til avseiling ha.r Lowestolft-flåten i forrige uke hovedsakeli,g vendt oppmerl<isomheten mot Cap Grisnez-;bankene i Den Engelske Kanal, som i Iforr·ige uke ga de .stØrs•te fangster.

På Cap Grisnez-bankene og Sandetti-bankene fisket det dessuten over 130 utenlandske store ~tråLere .som tok gode fangster.

SkjØnt forr1g~e ukes noe skutfende .fangstutby,tte har fiskernes .inntekt likevel -tatt seg opp slik a.t den samlede Low.estott•t-og Y a.rmouth-Jlåte nå bare ligger om lag :E 40 000 tilbake for forrige sesong i .salgssum. Pr. 21. november hadde den samlede f:låte ilandbrakt 234 685 crans mil verdi :E 819 50.5 sammenlignet med 235 581 crans til verdi av :E 861 376 i fjor samtichg. Ya11mouthflåten .har nå faktisk fisket ,for :E 20 000 mer enn .i cfj or, mens Lowestotf,t-f.låten li,gger hele :E 65 000 tilbake for fjor året.

En fremtredende .representant 1for de skotske ,f,i,skere i Y an11outh uttalte i ,forlØ.pn:e uke. <<Det er på ny en a·v disse merkverclig1hetene, som .ofte skjer i fiske. StrØmforholdene i fu11måneperioden ar.tet seg mege·t pent og då.rlig vær hmnmet heller ikke dnirften. Utshl<:tene var lovende .især etter

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - 28. november 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

/Saltet/

H~f:e-!Hengt/

Iset ^Fisk~·

mel

-~

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk .. ... 1961 1789 126 5 41 - Sei, ... 8 856 2 581 1462 17 4 793 3

Lyr ... 197 194 - - 3 -

Lange ... 3168 810 2 296 - 62 - Blålange ... 304 13 265 _·- 26 - Brosme .. ... 2 060 234 1630·

-

¹⁹⁶ - Hyse ... .. 1 078 1077 - 1 - -

Kveite ... 959 959 - - - -

Rødspette ... 15 15 - - -

Mareflyndre ... 4 4 - - - -

Uer ... ,. 7 7 ^- - - -

Skate og rokke 196 196 - -- - -

Annen fisk .. 216 206 6 - 4 -

Håbrann ... 272 272 ^- -

-

-

Pigghå ... 663 663 - - -

-

Makrellstørje .. 441 410 - 31 -

-

Hummer . . ^~

.

^. 138 138 -

-

^{- -}

Reker ... ... 82 81 - l - -

Krabbe

...

²⁷¹ 42 - 229

-

-

- - - -- -- - - I alt 20 888 9 691 5 785 284 5125 3 Herav til:

Ålesund ... 9 811 5 321 4420 70 - -

Kristiansund N. 974 821 111 - 39 3

Smøla ... ... 1 549 196 30 83 1240 - Bud-Hustad 570 262 238 1 69 -

Ona- Bjørnsund 636 605 21 1 9 -

Bremsnes

...

'. 2 804 344 56 18 2 386

-

Haram ... 334 203 25 106 - -

Søre Sunnmøre 2 635 1 398 829 5 403 -

Grip ... 437 38 - - 399

-

Kornstad ... 1138 503 55 - 580

-

Leverkvantum 10 927 hl.

at gj enn01nsnittsfan·gsten under ele-t engek;ke sØnclagsnattt-

fiske~t ble s·tor, men det gikk nedover med fi61ket nesten Øyeblilclælig. Flere a,v skipperne fortalte, at de ofte så ptne stimer på eklwgra.mmene, men silclen ,s.to sttiUe. Noen synes været nesten var 1f,or godt. SjØen var ofte helt blank og roiig.

Salterne som nå har ,f:Mt i<fyl·t om lag 65 000 tØnner, holder seg (uten a1t feilen er der.es) langt under de !for- Ønskede 120 000 tnr ., som .slml til ,f,or å dekke Russlancl.s- kontrak,ten. ·De hØys1t v·a.riable fangstutbytter har for salterne skapt ·tidsrom med nesten fulls,tendig uvirksomhet cvvlØst av plutselig og intens travelhet.

Innevær:encle sesongs muligheter til å passere foregående ber.or nå i elet vesentlige på utfalle1t a.v f1isket p.å franske- kystbankene, hvorfra man i elet siste ha~r hatt en del utmer- kede fangster. Disse fangstene vil imidlertid neppe redde saJ,tesesongen, da siJcletypen ~som kommer derifra i<kke er av den sorten man bruker å salte ·i Y armouth og Lov.restoft.»

Nr. 49, 10. desember 1953.

Subsidierte fiskepriser på Newfoundland?

F ,Øl gen de gj eng7is fra << Canadian F isherman» s november- utgave:

På Newfoundland hv.or en lenge ventet ^og meget på- krevd f.iskeriutviklingsplan snarrt: skal se.ttes ut i livet, Æor- lcuter fiskerne sin beskj e>ftigelse og tar annet arbeid, og ny1i,g gikk de nYJfttndlandske ,fis,kere for f,Ørste gang på 450 år t~l sttre~k.

N e-vv,fnundlands tproblem .er avsetningen. EksportØrene får il<Jke Øye på annet enn en stadig for;v.err•ing av markeds- forholdene og er der•for ute av stand til å ,garantere fiskerne ti1fredsSJtillende priser. Der er, synes man, bra muligheter, men ingen kan satse på dem. Regjeringen av·slå.r prisstØtte på grnnn 1av at markedsutsi·Mene er nimeHg bra ^og etter- s·p,Ørselen som i rfj or. Man regner med at Italia vil kj ,Øpe :Eor $ 3 000 000 ,i klippf.isk, a·t $ 200 000 vil bli saU av til klippfiskkjØp under st,Ø1bteplanen for Gr,ekenland, og at man venter at et pent .parti vil bli sendt ttil Korea. I tillegg hertil understreker regjeringen, at den sam1ede 1953-pro- cluksjon vil bli 100000 kv.intaler mindre enn i 1952 og at det ikke finnes overltiggende beholdninger.

Dette ser ganske lyst ut. Men det -som virker forpur- rende er at de nyfundlan.dske markeder ikke alene bekymrer seg om fak,ta vedrØrende priser ·og kvintaler, men også kva- litet. Utvitkilingen de •senere år har fØr•t til at fi.sket ute på havbankene er blittt tfo.rs,Ømt og at man har kons.entrent som om kysbfisket med ,f,as,tstående nØ,ter ( tmpfishing inshore).

Dette har f,Ørt ·til mangel på den JstortoPsken, .s:om hiOlved- s.akelig .fås på bankene, som land som Portugal helstt vil ha.

Nok noe nytt k01m til etter N ew~,ouncllands sammenslutning med Canada, :da .nyif.uncllandske kvinner begynte å få barne- bidrag. IVfed ,stor ,familie be.tydde disse betydelige penge- bidragene som kom til hjemmet i mange tiHel.ler en inntekt som var nesten like stor ,som ftiskernes. Med denne ek!Sttra- inntekt fant hustruene det ik,ke lenger så nØdvendig for

!Se,g å sine barn å arbeide i ti1nevis med rfisketilvirking, ^og ovedot dette <til ifi.skerne sdv. Dette har f,Ørt til at f1iskerne .selv må dr.ive .tilvirkingen og des.suten .fiske så meget som mulig i lØpet av den be.gTensede sesong. FØlgen er bHtt at tilviDkingen har fått unngjeLde, og at Ne,vfounc1land ikke lenger er i stand •til å til.tfredsstille sine tidligere markeder med sin kr.esne Stmak tselv Æ.or en lavt betalt vare.

Piå N ewtfoundland, hv1or utViiklingsplanen for fisk-eriene skal settes ut i hvet, burde man sikdærlig 'o;verveie å y•te en prisstØtte for å bringe fiskernes .flukt ,f,ra fiskeriene tti.l opp- hØr. Det er ikke noen .s•tØrre hjelp i .å ha en f1oH ny og moderne ,fiskerinæring uten å ha ,Øvete diiskere til å drive den.

PrisstØt,te tnå på mange måter tsees som et mindre )6nske- lilg middel. Men i elet n:yfundlands.ke tilfelle må hele nærin- gen nå for 6den .ansees •SOtm truet mechninclre en eller annen forholds.regel i r.etning prisstØHe tas. H:v1is ikke fiskerne f,år ·sine eksistensmidler fra sin næring, blir de n,Ødt ,nil 1\

s1lå ~nn på noe annet.

Fasitten av det svenske sildefisket ved Island ble mange kontroverser.

FØ.Lgende gjengis fra <<Svensk Fiskhandel»s nr. 11:

Resultatet av år.ets svenske silcld,iske ved Island .kan Slikkerlig ennå ikke oppgi·s ·i nØyaktige tall, men så pa'Ss meget står klart, att totaHangsten er mindre enn det vi nor- malt kunne vente os.s, sier disponent Bengt Molander i

Ilandbrakt fisk 5. desember 1953.

Meng- Fiskesort

de Iset tonn tonn Torsk ^{1) ..•.} 5 612 722 Sei ... 3 815 704 Brosme .. ·. 791 3 Hyse ^l . . . 1 703 311 Kveite ... 276 263 Blåkveite .. 78 - Flyndre .... 41 41 Uer ... 1 010 126 Steinbit .. 1285 245 Makr.størje 117 117 Annen ... 36 14 Reker ... ²)312 186

Troms tiden l. januar-

-~-·

Anvendelse

l

^Filet

l

SaltetjHengtjFiske-\

He~-

mel metlk tonn tonn tonn tonn tonn

828 1 572 2 490

-

^-

1118 59 1 934

- -

32 31 725 - -

1141 ^- 251 - -

13 - ^- -- -

78 - - - -

- - ^- - ^-

881

-

³

-

^-

1 038 - 2 -

-

- - -

- -

14 1 7 - -

- -

-

^{- 126}

I alt j15 07612 732

l

5 143 11 663

l

^{5 412}

l - l

126

1) Inkluderer ikke skrei.

2) Omfatter bare Tromsø by.

Islandssilclfiskerne·s Forening. Dette innebærer innicller·tid ild<Je at sesongen skulle være direkte mislykket.

Al·t ti alt deltok 69 fartØyer i fisket og de hadde en ut- rustning på 70 000 tØnner. Hvis utbybtet dekker 80 pst.

derav ,betrakter vi det ,som normalt, men så hØyt opp når v'i ikke i år.

Fisket har hovedsakelig vær•t drevet mellom 65. ^og 68.

breddegrad og ho1vedsakdig på om lag 2 til 8 gr. ve.sentli,g lengde. Ca. 10 båter prØvet de.ssuten fiskelykken ved Jan Mayen og en f,orsØk,te på si1def1s·ke ved Is.lands nordkystt, men der viste s1ildens kvalitet seg å være så dårlig, at man måtte forlate feltet.

Likesom i fjor kunne også i år noen håte.r lta to turer, men dette hØr.er til unnta·kelsene. V æret •var bra. Imidler- tid holdt .silden seg praktisk tal•t usynlig i hele juli. Hele fang;sten hle tatt i august.

En vi,ss .m1sstemning omkring årets fi.ske har ikke væ.rt å unngå. Disponent :Molander ne1vner som en av årsakene nil dette den omforente pris, .som beklageli,gvis ble så lav, a·t

·LiJSl<Jerne il~ke hadde klaret situasjon en med mindre de hadde

;fått hjel p .av prisr.eguleringsfondet.

Senere ved 1nottakingen av .fangstene oppstod det meget trouble. I visse tiLfeller vegret kjØperne !Seg hdt enkelt med overhode å ta i1111ot .{,angstene under rfor.egivende av at kvaliteten .skulle være under all kr.itikk. IslanclsiStild-fiskernes f.or.ening har for å bringe full klarhet omkr.ing kontrover- sene tatt aU den omstr.idte S1ilclen opp til Lysekil rfor å prØve kjØpernes klander og synspunkter i lyset av varens virkelige beska:Henhet. Det kunne konstateres at megen ube[,Øyet kassering f.or.ekom.

Hvilke konsekvenser dette kan få o.g hvordan kontro- ver:Sene skal bilegges, vet man forelØpig ikke. D1sponent Molander antyder imidlertid, at elet inntrufne har skjerpet fis·k.ernes vaktsomhet og a·t de neste sesong skal vite å gar- dere seg 1not slike ubeha.gelige overrcuskelser.

Den kommende norske vintersildsesong på markedet i Hull.

I sin utgave for 28. november skriver «The Fishing Ne-vvs» at representantene for de norske s,ilcleeksportØrer herrene Petersen og Knuclzon, hadde gitt uttrykk for at de håpet å ,få i stand stØ~rre skipn.inger til England denne vinter enn forrige, ela de i •slutten av Jorrige nke ,mØ,ttes med silde- importØrer fra Hull i London.

Det er !Så at også Hull-delegasjonen Ønsket s1tØrre le·ve- ranser, men to ,{.aktorer må tas i betraktning.

Det ene er prisen, som fremdeLes gjenstår å be.s1temme og den annen er sesongens varighet. l de senere år har det trukket sta.clig .lengre ut med sesongåpningen. Den pleide å begynne tidlig i januar, men nå for tticlen har som of,te.st februar inntrådt fØr skipningene er be,gynt.

ImportØrene fremho~lcler at elet er un1ulig å ta imot 9 ukers .forsyninger i lØpet .av en 4~ uker,s periode.

Forsinkelse med de tyske trålfangstleveranser i Grimsby.

Hittil har ingen tyske trålere lever.t i Grimsby, men det er hØys~t sannsynlig at en del :skip kommer til å levere i 1)6pet av de par neste uker.

Det var ordnet med levering for en tysk tråler på fre- chgsmarkeclet, men fartØyet ble i siste Øyeblikk omdirigert t.il Tyskland med sin last på 4400 k,its, hvorav to tredje- deler ~torsk.

· En representant ~fior !agentene opply,ste overfor The Fishing N e\vs, at forsyningene på elet ty;ske marked hadde vært særskilt små, og som naturlig er, hadde rederne gitt sitt eget marked prioritet.

«Vi lmn iH:e si på forhånd hvor mange fartØyer som kommer til å levere. Det er vanligvis en sak som avgjØres med 24 timers varsel. V i har imidlentid for nærværende et fartØy .som ,fisker for elet bribske marked. (The Fi:shing News 28. nov.ember 1953).»

Det skal bygges 30 trålere for Sovjetsamveldet i Lowestoft.

Meddelelsen ~som ble gitt i House o,t Commons på ons- dag av First Lord of the Admiralty, om at britiske firmaer ville bli gitt tillatelse til å akseptere kontrakter angående bygging av trålere ttil So·vjetsamvelclet, er en betydningsfull nyhet for Lo\vestoft.

<<The F.ishing N e\vs» for 28. november, som bringer denne melding skriver, at tallet 1S011l ble nevnt i Underhuset var 30 trålere og 5 .fabri,J<Jkskip. SjØsettingen av disse vil skje fra Brooke :Marine Ltd.'s verkSiteder i Lowestoft.

Fabrikkskipene vil antakelig bli tegnet av Mr. D. B. Cun- ningham, som da han var tilknyttet firmaet Lewis and Sons i Aberdeen planLa forgjengeren .til «Fa:irtry>>.

lVIan ha,r ,forståelsen av at kontrakten omfatter et belØp omkring ;E 10 000 000 og at dens .fullfØrelse vil kreve 2000 faglærte arbeidere:; innsats i en årrekke.

Brooke Marine Ltd. bygget f,or noen år siden en tråler for I,slancl, og man antar, fordi russerne .f,i::ker i lignende Jarvann, at trålerne vil bli av samme rt:ype som denne.

Ingen begrensning i britisk stortrålerfiske desember og januar.

<<Fish Tmcle.s GazeHe» opply!"er .den 28. november at hele Hmnberclistriktets -stortrålerfl.åte skal fis,ke uavkor,tet både i clesetnber og januar. Hu.mbe~r Distant-vVater Devel- opment Scheme har besluttet .a~t den tvunge 20-prosents opp- legg1ing skal suspenderes i nevnte måneder.

Regelen om ,at ingen trålere lf,år levere mer enn 70 p:st.

av .sin romkapasitet til fersbnarkedet, og .overskyte11cle fangst .til salting eller annen .tilvirkting, står imidlertid ,frem- deles ved makt.

Det hollandske sildefiske.

I uken .som en,cLte 21. n01v.ember ble eler i hollandske havner i1anclbrakt 38 704 tnr. ,fiskepakket saltsild, hvilket bringer ånstotalen opp i 877 624 tnr. tnot 875 756 tnr. i fjor.

Det er tilfØrt 361 457 tnr. matjessild, 164 191 tnr. fullsild, 332 684 tnr. utgytt sild og 19 293 tnr. rundsaltet. Eks- porten er kommet opp i 313 908 tnr. mot 213 969 tnr. i fjor.

Engelsk mål og vekt omgjort t i l norsk1 l pund 0,454 kg

l cwt 50,8 »

stone 6,35 » l kit 10 stones l c ran 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l barrel sild = 121,2 liter

Ståldorrien

^p

Traust"

arbeid

LEIRVIK SVEIS

TLF. 363 . STORD, NORWAY

Nr. 49. 10. desember 1953.

Takter med "G. O. ^Sars" i Norskehavet sommeren 1953.

Av Fiskeri konsulent Finn Devold

Son11meren 1952 ble der etabler>t et >samarbeid med Dan- mark, Island og Nor.ge for kar>tleggingen av de hydrogra- ifiske forhold ,i Nonskehavet. Det lyktes i 1l,Øpet av en måned å del<Jke hele havområdet begr,enset av norskekysten M,Ør.e- TronJ:s og linjene som forbinder TPon11s-Bj,ØrnØya-Spits- bergen - Jan Mayen - Isla,ncl - Fær,Øyane - M,Øre. S.ta- sj onsnettet er så vidt tett a,t hovecltrekl<Jene i isotermenes o,g isohalineneiS f101·l,Øp kunne :stedfestes. Et lignende sam- a·rbei,cl var planlagt ogs:å for .sommer.en 1953. Fra sLutten a,v mai t,il 25. j.u.ni skulle det danske, det i~slandske ha;vfor·sk- ningsfar,t,Øy, samt «G. O. S.ar.s» ,arbeide i dette område.

Forsk11iing.sfar.t,Øyene skulle m,Øtes 25. juni i Seydisfj ord ^og utvel<Jsle ,ob.s.erv,a,sj anene.

«G. O. Sars» forlot Ber,gen 25. mai. ForskningsfartØyet ble f,Ørt av konsulent Halm,Ø, ela kaptein Myrseth ikke hadde hatt sommerferie siden sldpet ble overtatt 1i 1950. Den vMen- skapelige stab mnborcl besto av :

Finn Devol.cl, vitensk:apelig konsulent .og leder for toktet.

Kristi>an Fredrik \Mibong, vitenska,pelig k-onsulent.

Einar Koefocl, mag. scien·t.

I<:,r.iJStian W·ilhehnsen, 'teknisk assistent.

Finn KjeHstrup Olsen, ·t~nisk a,ssi,s~tent.

Gudnrund V e,s,tnes, instrumentsj.ef.

Bi.rger Brynildsen, ASDIC-operat,Ør.

Ole Bjerke, ASDIC-operat,Ør.

Vti fulgte ,f.,Ørst leia nordover til ^M~ål,Øy, hvor losen ble sat i la.nd og stakk til havs ved Svi.n,Øya. Kartsldssen viser de kur.ser ~som 1sener.e ble fulgt. Alle de hydrograEs.l<Je sta- sjoner :står avmerket på lmPtet. Tempe.m.tur og saltgehalt ble bestemt for alle standa,rd dygder til bunns, eller ned til 2000 m dybde hvor dybden var >s.t,Ørre. Surstoffinnholdet ble bestemt i 1000 m, 1500 m og 2000 m p.å alle s~ta,sjoner hvor dybden var så stor for å få et bes,t mulig kar.t over surstof[- forclelingen i hunnv,an.net. Pr,Øv.er for bestemmdse av plank- ton ble innsamlet ,på alle .stasj aner ved vertikaltrekk, med hov 8/72 fm 30 .m >til ovenHa,ten og fra 100 m nil overflaten.

På enkeke s,ta,sjone·r ble eler .og,s.å ta,tt pr,Øver av plankton helt ned i bunnvannet. Pr,Øver for .bestemmelse av phyto- plankton bLe tatt på alle stcusj1oner fm O m, 10 m, 20 og 30 m dyp. Denne del av arbeidet .ble overvå·ket av konsulent Wi- bong .og n1.ag. scient. Koefoecl.

El(Jkoloddet ,fJor dypvanns.målinger ble mest mulig holdt gående overalt hvor der er lan.g,t meUo1111 loddskuddene på kar,te.ne. Av vå.r.e ladninger ser det ut .som V ,Ønings.pl.atået for,tsetter som en avs,Cllts i 12-14000 m dyp ut for egga sydover Helgelandsbankene o.g en finner ogs:å en avs·ats i Storegga NW av Svin,Øya som kan tyde på at elet strekker seg så langit syd. I !Snittet Træncvbanken-Jan Mayen st.Ø·ttet vi på to svære rygger midt .i N orske.clypet posisjon 69° 12' N og l ⁰30' Vv. Bunnen hever seg her fra 2900 m dybde opp til lma•ppe 2000 m for etter å ha pas.se.rt ryg.gene igjen å falle bra·tt av ned til ca. 3600 på vestsiden. I området NE f.or Jan Mayen fi,l(Jk vi og,så noen nye prnftiler av bunnen og mellom sni·t>tet vest for Bj,Ørn,Øya og I,s,fj.ordsni,ttet fikk vi anledning til å reg1strere tre nye proftil.er. Disse tyder på

at eler er fmhi.ndelse .mellom de to rygger vi sommeren 1952 r.egistrer·te ves.t 1for B j ,Ørn ,Øya og vest for Isfjorden.

Isf.orho1clene s-ommeren 1953 var ikke s·å gode som foregående smnmer. Vi ble ;s·toppet av isen så eler ble ikke anledning til å undersØke ,f.orholclene ,så langt vest som vi hadde ,Ønsket. Under Barentshavtoktet i august-septeanber lyktes elet clerinlJot å nå helt ,til

5o Vv

i Isfj orclsnittet. Der ble også registrert en profil av bunnen fra dette snitts vest- lig,ste 1punk,t til B j ,Ørn.Øy~a.

Vi 1har nå s.å vidt mange bunnproWer fra områder av Norskehavet hvor eler tidligere var teJ.mnelig langt mellom loddskuddene, a,t vi .i l,Øpet av vinteren v•il f.orsØke å lage en sJdsse av bunnforholdene. Det våser s.eg cut uregelmessige bunnforhold h,ar stor i.nflytelse på strØmmene selv om ckr er et ·par tusen meter Jtil bunns. Et n,Øye kjennskap til clyb.cle-

fm·~holdene er av avgj,Ø.rende betydning for klarleggelse av strØmforholdene o'g for.ståelse .av vanniforclelingen.

Det hydr.ogmfiske program ble gj,e.nnomrr,Ørt dter pla- nen og supplert med en del stasj.oner 1som forholdene viste at det ·var ,Ønskeli,g å ·ta. Vi for.s,Økte å anl,Øpe Longyearbyen på Spi~tsbergen for vann1f,yUing. Men ela det viste seg at hele Advent Bay ennå va.r fylt av ,is, anl,Øp vi Kings Bay i IStedet, og eler f,ikk vi alt det vann vi trengte.

Etter att .arbeidet li elet nordlige området var fullf,Ørt anl,Øp vi T.roms,Ø for t,Ørking av .garn og not f,Ør vi tok snittet over .til Seyclisfjord.

Vi kom til Seycliisfj.orcl natten til 25. juni, ^og elet danske o,g ,islandske fors.lmingls[artØy var allerede lwmmet. Den islandske Eskeddirekt,Ør Olav.s:son og clirekt,Ør Arni Fri- cldksson var også i Seyclisfjord. Der ble arrangert et m,Øte i kommunelolmlet hvor det inns·amlede hydrograf1i1ske mate- riale ble fr.e.mla,g,t og diskutert. Tempera,turkarte.ne ^og de hy;clr,ogmÆåske snitt var tegnet ferdig on11borcl i de respektive havfmskningiSfartØyer ,f.or de områder hvert fartØy hadde arbeidet i. Et lwmmunike ble utarbeidet og tilsliillet pressen i de interesserte land, og det hydmg.mfiske materiale ble utvekslet.

Resultcutet av dette arbeid var at vi fikk forholdsvis g.ode

·te.mpemturkar.ter over hele området hvor silddisket ville foregå, og vi kunne ut fra disse av,gj,Øre hvilke områder .silda sannsynligvis var å f,i.nne. Det fær,Øyiske og russiske [iske var allerede i full ga,ng nordos1t a·v FærØyane, ^og elet da,ns,ke havfor>s·kningsskip <<Dana» hadde ved hjelp a.v sit.t ekkolodd loka1ise.rt g.ode s.i1deJwnsentras joner i dette om- r·ådet. Det islandske hav,forskningsfar~t.Øy «Marie Julie», ,som hadde dekket farvannet ut for Nord-Island til Jan Mayen samt ha;vområclet ut .f101· Ø:st-Islancl hadde registrer,t sild ca.

100 mil sydsyd.Øs·t av Jan Mayen. Fra «G. O. Sar•s» hadde vi hatt kontakt med .sild i snittet Træna:banken-Jan :Mayen, s.Cllmt i over,gangen Jr.a det arJdi,ske vann til atlanterhavsvan- net pos,:Lsj on 73 °003' W. Her lå to rus.siske fart,Øyer ^og fiske·t sild da vi ·pas1sente.

Den hydrogr.a:f.iske 'si-tuasjonen viste mange likhetspunk- ter med f.onholclene s·omtneren 1951. Det var et tynt over- flcutelag nord for Island a.necl temm;ehg h,Øy temperatur og dette 6tra<kte se.g ,Ø,srtov.er så man over den ,Øsrti,slanclske arktiske str,Øim hadde et usedvanlig va·rmt vann. Tempera- turene under dette vannl,ag va·r derimot kaldere enn nor-

75

65

30°

"6.05//RS"

Summe!-C!u!se 1953.

-·-- 25 !1oy-JOju!Je.

--- 6ju!y- l !lupusl

195~.

75

Nr. 49, 10. desember 1953.

malt. Det v~ar rin1elig å anta at fislmforholdene ved Nord- Island ville være guns,tige for snurpere hvis silda seg så langt vest i nevneverdige mengder. Silda ville i så bll

smmsynligv~s holde se,g .i det varme v,ann, og derfor nært ovedla.ten med betydelig k,a,ldere vann under iSe.g. Den ville bli lett å oppdage, og forholdsrv·is lett å fange, da vanlige i.slandsnØter viHe rekke ned .i kalclvannet. For g;arnfiskere ville derin10t forholdene være ugunstig·e, da garnene med den nØdvendige lengde på ·stj erter og •slag ville henge ned i elet kalde vann, og fØlgelig under s.ilcla. Temperaturforhol- dene Øst for Langanes var ,tenrmelig hØye og således gun- stige ,f.or .s1ildas pCtJs,sasj.e inn ·i ky!Stvannet nord for I!Slancl.

Sey;cli.s.fj ord inviterte t~l et selskapel.i,g .samvær om etter- middagen i rådhuset, hvor offiserer og vitenskapelig stab fra forskningsfartØyene deltok, og senere på ^~velden ble eler arrangert ~en hyggelig af.ten on11bord i <<G. O. Sars og

«Dana».

26. juni om formiddagen s•ta'l{ik <<G. O. Sans» til havs og la kursen hjem over de områder vi hadde stØrst sjanse for å mØte sild. Vi fant gode sildekonsenstraJsj oner nord for FærØyane .og d~sse ble rapportert ved ankomst til Bergen 29. juni.

6. ju1i va:r «G. O. Sars» klar for tokt igjen og v1i gikk ,fra Ber,gen til Vindenes for å ta redskaper ombord. Om kvelden 7. juli satte vi kurs rfor sildefeJ.tet. Forskningstfa:r- tØyet ble fØrt a.v kaptein Petter Myrseth. Mag. scie111t.

Einar Ko~toe,d kunne des·sverre ikke delta i denne del <uv

tol~tet, da han ikJ(e .fØlte seg fr1isk. Kr-istian Wilhelmsen av- lØstes av a:s,sistent Oddvar DCtJhl, og Finn Kjelstrup Olsen av konsulent Roar Slaatsveen. For Øvr.ig deltok de san'1me som fØrs·te del av 'toktet.

Programmet va1~ :å ,finne siJda og sende f:iskerne mel- dinger tre g.an,ger daghg ¹⁰¹¹¹ .sildeforekonl!ste.ne, samt gjØre fiskeforsØk 1ned drivgarn og snurpenot. På grunn av de undersØkelser som var plan1ag.t i Barentshavet i august måtte «G. O. Sar.s» være tilbake i Ber,gen allerede ca. l.

august<< Det var derfor hten tid vi hadde å gjØre på. Det hydrogra.fi<Ske program måtte innskrenkes mest mulig. Vi satte dir.ekte kurs for silcleforekomstene nord rfor FærØyane.

Vi passerte Tampen og hadde ca. 800 ¹¹¹ dybde under far- tØyet .ela v,i kom opp i en hel del åte Otm formiddagen 8.

juli. V:i fikk gode registreringer på ASDIC o,g eklwlocld.

Snurpebåtene ble saU på vannet for å itOr·sØke et kast.

Der var svær .tart .i åtene og sam;tichg var de klort tid synlig i over,f,laten s·å kaptein Myr.seth, som også fungerer som sildebas, fikk iJd(e sjanse til å kaste. Etter flere mi.s- lykte forsØk på å komme åtene 1på ka.steholcl ble elet oppgitt, og vi satte i s,teclet 50 garn. Neste mor,gen vi.ste det seg at elet ik,ke var sild i ga.rnene, men derimot stor makrell som gikk i s,timer aJV sild og yngel av kolmule ( Gadus poutassou) Det var makrellen s.om g¹a opphavet til de store Mene, og den .svære far,t disse lo,t til å ha. V,i hadde .bare en stor dyp .sildenot med oss og denne var lite skikket til fangst av makrdl. Et fantØy utstyr,t med en lett makreUnot måtte kunne ,gjØre .god fan,g,st ⁱ området.

Vi for:tsatte n:ordove,r. P,å det e,gentlige FærØyfdt fant vi bare små .ansamli.nger av !Sild. D.et lot til at silden hClldde spredt <Seg over et stort område. Vi scutte 50 garn om kvel- den 10. juli .i posisjon N 63°43' W 5o 35' og drog den neste n1orgen. Fangsten ble bare 5 tØnner. Vi krysset s·å videre vestover o.g .hadde spredte reg·istrer.ing.t<t·, men ikke så ^s~tore at vi fant det lØnnsomt å stoppe på dem. Vi fortsa,tte nord for Langenes, vestover GrimsØy;f.laket og sveipet de vanlige

fdter nord og vest for Si.glufjord. V.i s·å rf.lere åter, men der var lite sild i dem. V,i ^kas~tet på en av dem i po.sisjon 66°23' Vv

zoo

40'. Fangsten ble bare 3 tØnner.

Etter en kort visitt i Siglufjord for vannfylling, satte vi kurs .for Ko1heinsØy o.g sveipet Øs,tover e.a. 60 kvm fra N orcl- ISiland. Ingen 1s.teder f·ikk vi lmntakt med sild som de·t lØn- net 'seg å ·s~toppe på og vi f101·,tsatte Øtover til pos.isj on 66o 54'

\A! 3°10' hvor vi satte 46 garn 15. j.uli. Fangsten ble bare 20 stk. sild. Vi kry.sset over dette området hvor vi i august måned hadde hatt .gode forekomster de to foregående somre.

Noen få ~små sildekontakter var det hele vi fant. Kursen ble så sa.tt for J.an Mayen. V;i ,fikk en del regi1s·treringer ca.

50 kvm syd av ·Øya og disse ttiltok i kunsretningen. Inne på platået sydØst ;f.or Øya satte vi 50 garn om kvelden 17. juli og .drog 'garnene neste morgen. .Fangs.ten ble bare noen få s,ilder. 4-5 kvm av land lå 7 stØrre russiske fartØyer opp- a.nkrett og til dis,se lmm og gil~k 1staclig russi.ske fiskebåter som sannsynligvi,s f.isket i NO av Jan Mayen. Vi sveipet farvannet i denne retning uten å finne stØrre ansamlinger av s.ilcl. I posisjon 71°06' \"T 6°40' satte vi 50 garn, men fangsten ble bare % tØnne. Ut ,for Østsiden av Berenberg e.a.

en kvm fra land hadde vi bra reg1istreri.n.ger 19. juli. Vi fortsatte til Radiostasjonen. DØnningen var så svær a.t elet var umulig å lande med båt, men vi fikk besØk fra fartØyet

«1VIinna» som var leid ^~av PoJar.instituttet for dybdemålinger rundt Jan Mayen. Vi fiM( overtatt karter hvorpå de siste målinger var inl1ifØrt. Om kvelden fortsatte vi sveip:i.ngen langs vest- og sydsiden av Øya. 21. juli kom vi opp i gode

;for.ekon1ster .i posisjon 70°26' \V 9°44'. Vi sa.tte 50 ^~m og fikk 20 tØnner sild. Silden var stor, men ikke av så god l<ivalitet s.om vanlig i.slandss.ild. D.en hadde ister rundt tar- mene, men hadde ennå ikke f1ått skikkelig buk Meldingen om fangsten bevirket at noen av de nor.ske fartØyer som lå ved N 01~cl-Island satte kuPs for Jan Mayen. N a·tten til 23.

juli hadde v.i 52 garn ute, J.ne.n Æangsten bJe bare 3-4 tØn- ner. Om kvelden samme dag sCtJtte vi igjen garnene i po<s.i- sjon 70°05'

vV

9°46'. Fal1igsten ble ca. 50 tØnner.

Der kom nå fler.e fartØyer fra ,islandsfeltet, så der var 0\111 kvelden 24. juli 8 norske ·sildedr,ivere rundt O·SS. Fan.g-

>s.ten ble ujevn for rfar,tØyene, men atskilli,g bedre enn ved Island. Flere norske drivgarns-båter fisket på denne ^~tid nord av FærØyane, og gjorde til dels g1ocle fangster, men ldaget over kvaliteten på s.ilcla. En •v,esenHig del må.Jt,te kastes overhord som mindwver.dig vare. Vi fortsatte av- sØkingen av ,fdt syd og .sydvest a'V Jan Mayen og holdt sta- dig fl:åten underrettet om s,i1derforeko11nstene vi rf.ild( kontal<it med. Fisket var brukbart, men ikke noe å ·skryte av. Det viste seg a.t .garnene Hsket o1n1.tnent like godt 01111 dClJgen som o.m natten. Noen vesentlig bedr.ing .i ;Eisket kunne man ikke vente ,fØr elet b1e mØrkere om natten.

28. juli satte vi garnene for s.i,ste gan,g under dette tokt i p.os.isjon 70047'

Vv

9°19'. F.ang.sten ble ca. 30 tØnner s-ild.

Vi gikk så inn .til Guineabulcta hvor «HisØ» fild( oventa en del olje og et annet fartØy ^w~k overlatt en del av <<G. O.

Sans>>.s vannbeholdning.

Kur<sen ble så satt .for H01lmengrå og vi var ved kai i BePgen l. august kl. 10.15.

K onl~lusj one1·.

De hydrograf.i·ske forhold i Norskehavet ble klarlagt ved et heldig .gj ennorJ.nfØrt samar;beid melLom det danske hav- forskningsfar·tØy «Dana», det i<Slandske «MaPie Julie» o.g

<<G. O. Sars». Forholdene lignet p.å forsommeren me,g.et på

de hydrograf.iske forhold san1111eren 1951, og forlØpet av fisket artet ,seg .også temmelig rlil{Jt denne sommer. Til tross for at der ette.t ·observasjonene å dØmme bare var relativ·t små sildeforekmnster ved N ord-I,sland var ,f,angstforholdene likevel,ganske gode ,for snurpere. Silda holdt seg i elet tynne varme over{la:tela;get og var derfor lett å oppdage og lett å fange. For garnfisket derimot var forholdene dårlige på de vanlige felter ved N or,cl-I,sland. Praktisk talt hele kvan- tumet av gara:11s.ilcl ble tatt .langt til thavs på syd- og Østsiden a.v den Østislandske arkti.ske 1strøm. Over>flatelaget ble used- vanlig vanmt i lØpet av sommeren, og en stor del av silda ble fanget .i vann som hadde ·temperatur tfra 8-10 grader, mens den tidhgere s01mre vesentlig er fanget i vann av 6-8 grader.s temperatur. Utviklin1gen av sildas melke var tem- melig langt kommet allerede .tidlig i august og dette tnå sannsynligvis ,sees på bakgrunn a:v den hØye tempera.tur.

«G. O. Sars» må:tte forlate ,fiskeflåten allerede siste dager ,av juli og dette ;var meget uheldig, da det fØrst og fr,emst er .august måned som er den viktigste tid for garn- ,f;iskerne. I år 11nåtte de hele august gr·eie .seg uten hjelp fra

<<G. O. Sars». Heldigvis viser det seg at fiskerne sel.v allerede ved hjel p av sine ekkolodd er ~temmelig selvhjulpne.

De kj Emner nå de fetter ·som der er stØr-st sjanse til å finne siLda, og når en del fartØyer arbeider sammen finner de snart fr.em til drivverdige forelmtnster.

De nye regler for bØlgelengder på telefoni som fiskeflå- ten tillates å nytte ved innbyrdes korrespondanse og inn- fØring av krystallstyr·te ,frekvenser, har i hØy grad vanske- l.iggj or,t rad~oiforbindelsen fartØyene imellom. Fra «G. O.

Sans» ble meldingene utsendt :på den bØlgelengde som vanlig·

nyttes mellom norske .skip. Som regel var der andre far- tØyer 1som samtidig nyttet denne bØlgelengde, og det ble derfor umulig for en hel del ;f.iske>far,tØyer, .som lå litt unna, å oppbtte meldingene. Det :vil under vintersildsesongen bli det rene kaos i luften hvis der ikke åpnes muligheter til å nytte flere bØlgelengder for korrespondanse mellom far- tØyene.

Kokkekurs"

Ved Statens Fiskarfagskule, FlorØ og Statens Fiskarfagskule, Laksevåg tar nytt 5 måneders kokke- kurs til l. februar 1954. Kurset tar sikte på å utdanne bysseper.sonell til fiskeflåten.

Elevene får fritt opphold i skoleinternat, fri under- visning og de får dekket reiseutgifter til og fra skolen·

SØkere må ved opptagelsen være fylt 17 år. De må legge fram attest .tor minst 12 måneders fartstid på dekket fartØy med Øvelse fra byssa. Dessuten må de legge fram dåps- eller fØdselsattest, vi,tnemål fra folkeskolen, vandelsattest fra lensmann, prest eller annen offentlig tj enestema;nn og vanlig helseattest.

Skolene sender plan og ytterligere opplysninger gratis.

søknad om opptagelse sendes vedkommende skole innen 31. desember 1953.

A verter Fiskets Gang!

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. januar- 28. november 1953,

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ... 522 121 222 179

Sei ... 1837 245 48 1544 Lange ... ·}

Blålange ... 101 68 9 24

Brosme ... 48

-

³ 45

Hyse ... 6 6

- -

Kveite ... 28 28

-

^--

Svartkveite ... 14 14

- -

Uer ... 321 317 4

-

Steinbit ... _l 1 -- -

Pigghå ...

-

-

-- -

Annen fisk . . .

1

15 11 1 3

811

^·-

I alt 2 893 287 1795

. . n

Lever hl, 3 542 tran 1 550 hl.

Rogn 196 hl, tset 149 hl, saltet 47.

AJs Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk

Hammerfest

Telegramadresse: «HEIDEXPORT»

Eneprodusenf av Fl ND US dypfryste fiskefileter

FILETFABRIKK FLAKISANLEGG EGET FRYSESKIP FISKEMELFABRIKK TITANANLEGG TRÅLERREDERI

Gjennomført kvalitetskontroll

Abonner på Fiskets Gang!