Fiskerioversikt for uken som endte 12. desember 1953

Fi

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra • Fiskets Gang" tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 17. desember 1953

Nr. 50

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. nFiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 12. desember 1953

I uken som endte 12. desember var det stort sett bra værforhold fra Nordmøre og sørover, men noe blandete værforhold nordpå. Silde- fisket i Nord-Norge var hemmet av været og ble lite. Trøndelag hadde endel mussa og småsild, distriktene lenger sør svært lite sild. Brisling- fisket med snurpenot og flytetrål østpå ble godt. Ukens fiskeparti i Finnmark ble mindre enn i forrige uke. Årsaken var blandt annet to dages landligge. Troms hadde også litt mindre ukefangst enn i forrige uke, mens seigarnfisket i Vesterålen var bedre. Det var god tilgang på levende fisk. Bankfisket fra Møre og Romsdal og Måløy og omegn samt kystfisket fra Møre og Romsdal og sørover hadde sin beste uke på lange tider. Skalldyromsetningen viste også større omfang i uken.

Fet- og S11tåsildfisket:

Det var kontrar.ie vær1forholcl !for .sik1efi:sket ·i Nord-Nor1ge, ,s.om1 ga26 435 hl.i ukefClJngs.t mot 25 897 1hl iUlken Æ9k. Farkos,ter 1sØr!fra, so1111 deltok i :si,ldeÆisket

i

Nor:d-·Nor!ge, ,reiste hjem omkr·ing forrige iUkeskifte.

Av ukefang,s,ten b1e 6670 lhl tatt

.i

Finnmark, hvorav på Ponsangen 3650, Reppanfjord 1720, Lerrisfjord 290, Koænagfjor.cl.200, Bergsfjord 810. Tr.o1ns hadde 6900 Ull, hvo·rav

!på

lVIa1I.angen 800, Ber1gstbotn, Senj'a 400, ,Sifjord, Senja 1080, Kvernsuncl 1590, Topp- sundet 1210, Gratangen 410, Lavatl11gen 60 og A·sta- tjord 1350 hl. Nonllancl hadde 12 865 ;hl, hvora:v 7015 !hl på Eids,fjord og 5850 hl på Helgeland. De:t opplyses at elet lf·r·e111ideles sal•tes tlitt :sil:d rundt .i di- striktene, J.11'en a1t leveransen til agn er opph~zkt, idet ma.n nå har .bra beholdninger. M.ot slutten av uken hle det OlglSå slutt på levering til hm-metiikk på gntnn av dr.itftsstans·en ved rra'br.ik1{ene i julen.

I Nord-T~r,Øndelag 1ble det på OppelØyfjord og på N a,msen ,tatt ·en r·ekke la:ndl1iotfangs.t.er innelh01ldende 50 ;pst. mJussa 10-13 cm og 50 pst. ·s111Tås1il:d 13-16,5 cm. Uikeikvall1tUI111•ert dr.eier s~g om vel 3000 lhl, hvorav det il1ovedsakeLi1g'e .til :hennetiikk.

B.UJholm:s,råsa-Stad lha:dde en del,s!lnåsildfiske med t·ilsa:mmen .i ulken 11 383 1hl, ihvorav 1Sa1ltet 290, til her,m·eti'k:k 10 060 01g ,sitldolje 1033 hl.

SØr f.or Stad ble det .i distrik,tene nord ltor Bergen tatt 400 tskj. mus.sa o1g 150 skj. Simås·i,Jd, i distriktene sØr for Be:r,gen 3823 ·sikj. n1ussa.

Brislingfisket:

I ukens 'lØ1p :har det f.o11e:gåt:t et 1bety:de.lig Æislke med både .snurpenot 01g f.lytett-ål

.i

1farvan:ne,t Øst a.v T:hor- hjØ·rnskjær. I alt ble det l·evert til ansjos 11000 ·skj., hvora1v 6000 ·sikj. tr·åUanget og 5000 skj. nort:fanget

Nr. 50, 17. desember 19SJ.

va·r·e. Ti11,gange111 ·v·a1r noe ,stor i tfor1hold til ~mar.kecle,ts

avtalkse.vne.

Jlislcet

·i

Finn1nark:

Uikelfangsten ble på

1977

tonn ~mot

.2887

tonn uken ,fØr. Det va'r .slakik.ere rfiske i bakken, men omtrent

·som fØr på bankene. Det var to da,ges total storm- hindr.ing. Av lfang1sten nevnes

1227

tonn torsk,

600

tonn hyse,

59

tonn ,sei,

3,3

tonn ~br01sme,

3 5,7

tonn kveite,

5,2

tonn rf.Iyndre,

16..1

tonn s,teinbit,

13,3

tonn uer,

17,8

1tonn blåJl«veite. Av fa111gsten ble det [rosset:

43

tonn torsk,

56

tonn hyse,

0,6

tonn s·ei. Isd:

243

tonn torsk,

320

~tonn hy,se,

31

tonn sei, all ·kveite, flyn:clre, steinbit, uer og ·blåJI{lveite. Saltet:

362

tonn torsk, l •tonn hro1sme. Hengt:

466

tonn torsk,

81

ton111 hyse,

.22

tonn 'sei,

2

,tonn ,brosme. Filetert:

111

tonn torslk,

143

tonn hyse,

5

tonn se.i.

Tro·m.s:

Uke!fangskn ut•gjorde

190

:tonn ,mot

200

tonn uken .før. Av rfan.gsten nevnes

35

tonn ,torsk,

31

tonn sei,

66

·tonn hyse,

3

tonn .flyndr·e,

l

tonn brosme,

4

tonn steinbit,

14

t.onn kveite O'g

37

tonn uer.

Vesterålen:

Fra Andenes meldes elet om fonhokls1vis bra clrift:s- forholcl for seigarnfisket, .som ga !fangster på

700

til

5000 kg -

tils. i uken om lag

150

tonn. Fra BØ i Vesterålen .mekles det imidlert.i:cl om dår..li,g·e drifts- ,forhold og t.re1kning a1v o;pptil

5

1netters bruk på

J

eneg·ga. U1kekvantumet va.r ,på

18

tonn.

Noe torsk i ·seigarnfangstene 1har man ^i~kke sett ennå.

tcvendej1's!e:

I

uken ble det Ifra LevendeJfi:s:klagets clilstri,kt tilfØrt Trondihei·m

55

tonn lev. torslk, Oslo den

15.

desember

22

tonn, Be.rgen

35

.tonn. Bengen 1mottok dessuten

6,3

,tonn lev. tm·,sk :ha Hordaland iSaJm.t .fra SunnmØre

6

tonn lev. småsei, .fra Sogn o:g Fjordane

20

tonn, rtra Hordaland

21

tonn og ha Rogaland

6,5

tonn

lev. lyr.

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift

Det er et blad i vekst

l{j'St- og ban!efisket:

Det var atsk.ilLig··e båter ute på feltene utfor Jl.1

øre

og Romsdal) .og en del av ;cle:m kom inn fØr hel.g·en.

Uke1fa111gst·en kom opp i .tils.

355

tonn, hvora·v

34

tonn torsk,

59

tonn sei,

45

tonn lange,

38

tonn :brosme,

47

tonn hyse,

5

tonn 'kveite,

28

tonn skate,

90

tonn pigghå og dentil mindre dumper av andre fiskesorter.

.'J'ogn og Fjordane:

l\1ålØy 01g omegn hadde ,UJkefa'l1!gs.t på

243,7

tonn, hv.orav

.2

tonn torsk,

.2

tonn sei,

14

tonn lange,

11

tonn bros:m·e,

4

tonn 'hYise,

0,5

tonn kveite,

0,2

tonn 1flynclre o:g

.210

tonn pigghå Også Hordaland hadde 1br.a !fiske 1mecl 1Uke1fa.ngst på

50,6

,tonn, hvorav omtalte

6,3

tonn .lev. torsk og

21

tonn lev .. pa·le ~samt dessuten a.v dØd fi.sk

1,8

tonn torstk,

8,4

tonn ·se.i (1storsei tatt

på

·SnØre),

0,8

.tonn :Lange,

1)8

t01nn brosme,

2,5

tonn hyse og

7,5

tonn pi1gg1hå.

Rogaland hadde en 1go:cl,uike 1mecl tils.

75-80

tonn ,fisk med lyr, rr1yse, tonsk og -se:i som ledende sort·er.

S!wgcralclcjlsten og Oslofjorden hadde også forclel- akti,ge dri1fMiiorihokl og ibra !lDe'Cl 'fisk og dertil noe sild, nemlig iheniho1c1svis

70

tonn fisk og

l O

tonn fj ordsi1lcl :satmt

12

tonn fis1k og

20

,tonn s,ild.

Håbrann:

Det kom inn en

Idd

både ·stØrre og mindre båter :med toppfa.ngst

på 5000

ikg-

.t>il.s.

i ul·cen

12 000 ,kg.

En

reildce 1båter ventes inn a~mnmende nke.

Skalldyr:

Hum:m.eJ~om,setningen i Rogaland nå~r 1betraktelig lhØycle nå. I 1uken ble det Iev·ert

30 000

kg fra 1fisker.

Prisen på :prin1a er k·r.

10,40

pr. kg· på fØrsteh:åncl.

Ellers 1hadde Ska1ger.akkysten

5000

il{lg

og

MØre og Romsdal

1200

k'g. Av reker hadde Oslofjorden

5000

kg kokte og

3000

1~g rå, S:ka,geraklkysten

5000

og

2000

kg, Rogaland

2000

01g

4000

kg, l\1pre og Roms-

~clal

700

kg. Krabbefisket er nå ubetyclehg. l\1Øre og Romsdal hadde uket.ilg.ail11g på t.i'ls.

2300

k'g.

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

Nr. 50, 17. desember 1953 Fetsild- og småsildfisket

1/1-12/12 1953.

Finnmark-Buholmråsa ²) Buholmråsa-Stad

l

Stad-Rogaland1)

l

^Fetsild

l

Småsild

Samlet fangst

-~-

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

.•

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... - - 8 562 365 13 689 3 753 22 251 4118

Saltet ... 22 278 3 443 11149 1401 2 557 2 209 35 984 7 053

Hermetikk ... 295 13 024 5 411 52 541 5 365 27 222 11071 92 787

Fabrikksild ....

...

388 589 757 204 200 081 264 694 83 602 1428 031 672 272 1449 929

Agn ... 11879 4 044 61 670 5 592 6161 7 218 79 710 16 854

Fersk innenlands ... l 337 4 l 230 582 6156 l 5 585 8 723 6171

I alt _-424 378 777719 288 103 325 175 117 530 \ 474 018 830 011 l 576 912

1) Dessuten 27 064 hl trålslld. ²) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

:~ Ut-

..._____,._ _ _ _ ..___.,J, l and et.

East Angliafisket større enn ifjor.

The Fishing News opplyser i sin utgave for 5. desember at East Anglia-,{isket pr. 28. november hadde gitt i alt 248 063 er ans mot 242 967 er ans samtidig i fjor. Gjennom- snittsprisen har vært noe lavere enn i 1952, hvorfor total- Yerclien på :€ 875 176 ligger :€ 17 299 tilbake for fjorårets.

Den l. desember viste .fisket på de lokale East Ang-lia- banker en viss bedring, idet ·en av de i Lowestoft stasjone- rencle drivere innkom derfra med 115 crans.

Dawson fremlegger nye forslag for islenderne.

«The Fishing News» for 5. desember inneholder fØl- g·encle:

Mens forhandlingene mellom George Da\vson og re,pre- sentanter for islandske trålerredere i London var innhyllet i mystikk ble hovedparten av de rfiskearbeidere, som i forrige uke ble oppsagt i Dawsons Pyev,;-i·pefabrikk med en ukes varsel, gjeninntatt.

Som .opplyst i [ordge ukes Fishing N ev.rs, flØy herrene K. Thors, L. A. Patursson og]. Bjarnarsson fr.a Reykjavik til et forretningsmØte med Mr. Da\vson i London. Sammen med dem mØtte den islandske visekonsul .i Grimsby, Mr. T.

Olgeirsson og den islandske l,iskeriattasje Mr. F. Huntley

\"1\T oodcock og lØrdag ettermiddag reiste selskapet unntatt

JVIr. Dawson til Gris1nby.

SkjØnt elet er blitt bevart den strengeste diskresjon, har elet sivet ut at hele planen fm markedsfØring av islandsk fisk her i landet ble gjennomgripende diskute.rt og visse nye forsl,ag formulert.

De islandske forhandlerne reiste torsdag hjem til Rey- kjavik hvor de skal konsultere sine medarbeidere fØr det tas endelig stilling til saken.

Det er mulig at de forsyninger av prima frossen islandsk filet, som nå kjØ1pes i betydeli<ge kvanta av Gr.imsbyfi.rmaer, også ble diskutert. Disse filetene innfØres ~pr. islandske rute-

skip mellom Reykjavik og Humberdistriktet. De er sterkt etterspurte og noen av de firmaer som stØtter forbudet på det ivrigste driver en utstrakt handel med dem.

Man tror at disse 1forsyninger av .frossen fisk i ly av de stecltf1unne forhandlinger kommer til å bli sendt direkte til et centralfirma tilhØrende Da \Vson-organisa sj on en, men dette er ikke bekreftet.

Den s.iste islandske tråler som leverte i Grimsby var

«Goclanes» for 14 dager siden, o-g noe nytt om leveranser .fo,relå ikke i siste uke. I mellomtiden er .det blitt levert be- traktelig mengder tysk trålerfisk i Grimsby, mens islandske skip har levert i Tyskland.

Særskildt britisk fiskeriminister 7

Et av en av underhusmedlemmene fremsatt lovforslag angående utnevning av en statsråd tilknyttet Landbruks- o,g F.iskeridepar.tementet, med ansvar for fiskeriene alene ble fremsatt i Underhuset av Mr. D. Ma.rshall (Cornwall, Bod- min) .for fØrste gang 18. november. Meclforslagsstillende er også 11 andre av parlamentsmedlemmene. Annen gangs be- handling foregår 26. februar n. å. (The Fishing N e\VS 5.

desember 1953).

Den britiske statsstøtte til fornyelse av fiske- flåten.

Av en notis i «The Fishing News>> 1for 5 . . desember frem- går det, at landbruks- og fislæriministeren 1\!Lr. Nugem under .en spØrretime i underhuset nylig opplyste at elet ,f,oreH\

sØknader angående ombygiging og .fornyelse av 26 trålere for nære- og middelSifj erne 1farvann, 45 kys.tfiskefart)6yer og 34 silderfiskefartØyer - tilsammen l OS fiskefarty)yer.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 28. november ble det i hollandske hav- ner in111brakt 90 596 fi·skepakkede tØnner saltsild. Siden fiskets :begynnelse har det vært innbrakt 968 220 tnr. mot 891 631 tnr. i fjor. Dette fordeler seg med 361 457 tnr. på .matjessild, 165 942 tnr. på fullsilcl, 421 411 tnr. på utgytt sild og 19 410 tnr . .på rundsaltet. Det .opplyses at elet i år er eksportert 330 104 ttl11·. saltsiLd mot 230 814 tnr. i fjor.

Nr. 50, 17. desember 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms da 1 .fylke i tiden l. januar - 5. desember 1953.

Anvendelse

Fiskesort Mengde - - -

l

¹

l

---'---:--I-s_e_t_:l Saltet

H~r~e-~Hengt ~~~~,,.

tonn tonn tonn tonn tonn tcÆn Torsk . . . l 970

Sei... 8 876 Lyr... 198 Lange... 3171 Blålange . . . 304 Brosme. . . . . 2 064 Hyse... . . l 083 Kveite... 962 Rødspette . . . 15 Mareflyndre . . . 4 Uer... 7 Skate og rokke 197

Annen fisk 221

Håbrann . . . 273 Pigghå . . . 680 Makrellstørje . . 441 Hummer . . . 138 Reker... . . . 82 Krabbe . . . . . . 271

1 798 126 2 601 l 462

195 - 813 2 296

13 265 237 l 631 l 082

962 15 4 7 197 211 273 680 410 138 81 42

6

- - - 1 - - - - I alt 20 957 9 759 5 786 Herav til:

Ålesund ..

Kristiansund N.

Smøla Bud-Hustad Ona- Bjørnsund Bremsnes ..

9 844 5 354 4 420

Haram ... . l 002 l 549 572 637 2 808 334

849 196 264 606 347 203 Søre Sunnmøre 2 635 1 398 Grip . . . 438 39 Kornstad . . . 1138 503

Leverkvantum 10 934 hl.

111 30 238 21 57 25 829 55

5 41 17 4 793

l

31 l 229

l

3 62 26 196

4

284 5 125

70

- 39

83 1240 1 69

1 9

18 2 386 106

5 403 399 580

3

3

3

Problematiske markedsforhold for British Co- lumbias lakseproduksjon.

<<Canadian Fisherman»s novemherutgave inneholder fØl- gende redaksjonelle betraktninger:

I British Columbia hoper overskuddene av hermetisert laks seg opp og true.r med å forvolde .f,iskef.irmaene store tap. Dersom elet lykkes å finne markeder, vil denne lakse•n selvsagt bli solgt til alles store lettelse. Men hvis ikke ..

hva ela?

Heldig vis ligger firmaene ikke på latsiden. Salgsstrate- gien holdes hemmelig, men man har rforståelsen av at sel- skapene hå,per .på å lå solgt over .en og halv million kasser.

Hvis næringen kan bringe disse ordres i havn, vil den store 1953-;fangst av laks bli et kontan.taktivum istedenfor ·et pin- aktig overmål.

Nok en hindring kan melde seg, hvis elet da finnes til- strekkelige avsetningsmuligheter. SpØrsn1ålet om fiskerlage- nes sti!Hng meler seg uvegerlig. Kommer de til å forlange hØyere 1priser og dermed undergrave firmaenes arbeid?

Nok en priskamp vil være et hårdt slag for British Columbias fiskeriers Økonomiske stilling. Den vil også være en ·sØrgelig <<belØnning» til de vitenskapsmenn, som i år på så overlegen måte har vist resultatene av sitt arbeid med å ,fo-rbedre gytebetingelsene i British Columbias indre farv<mn.

Fiskerne hjalp til med dette; de Ønsker sikkert ikke å se sine anstrengelser gå tapt.

Byttehandel mellom British Columbia og Uni- ted Kingdom i laks ikke avsluttet ennå.

<<Canaclian Fisherman» beretter i nove111berutgaven, at man i Ottawa ikke har fått nærmere melding fra London 0111 resultatene av fiskeristatsråcl Sinclairs ,'forhandlinger 0111 salg av herm. laks fra Br.itish Columbia til UK. Hermetikk- industrien og fiskerinæringen i British Columbia håpet å selge laks til verdi av flere millioner dollars til UK mot kjØp av britiske varer.

lVIedlemmene i hermetikkbransjen i BC hadde .satt sam- men en rekke orclres omfattende blikk, dieselmotorer .til fiskebåter, garn og liner etc. som man ville kjØpe i England.

De .ba om at de kanadiske dollars som ble benyttet til innkjØp av disse varer måtte bli benyttet til innkjØp av herm. laks fra B C.

I forhandlingene i London deltok sammen med Mr.

Sinclair også herr

J.

M. Buchanan i B. C. Packers Ltd. og Roger Hager i Canadian Fishing Company Ltd.

Ny metode for klippfisktilvirkning på Newfound- land.

<<Canaclian Fisherman»s nove1nberutgave er kilden til nedenstående :

Radikale refonner i klippfisktilvirkingsmåten befinner seg på ·et eksperimentelt s.tadium ved anlegget til Andrews' Labrador Fisher.ies i Bay Roberts.

Med innfØringen av den nye utendØrs tØrkeme.tode blir procluksj anen av fullsaltet fisk ved Andrews' anlegg gjen- nomfØrt mekanisert ·fra det Øyeblikk ,fisken leveres :fra båtene.

Den nye ,{orm for fisketØrking blir rforsØksvis omtalt .som elet <<mekaniske tprkflalo> ( <<mechanical flake»). Istedenfor de vanlige tØrkeflak :forarbeidet av «langers and boughs»

(staurer og grener), som alltid har vær·t en del av elet ny- funcllanclske sceneri, gjØr den nye metode bruk aJV lange rader av sterktbygcle trestativer. Disse er utstyrt med pas- sende wire-trays (brett eller bakker av wire)) på hvilke fisken utspres. Brettene trekkes i stilling ved hjelp av en kabel og fjernes på samme mMe.

Med denne metode er det mulig å spre 500 kvintaler fisk på 1ninclre enn en time med 14 mann hvis arbeid består i å plasere og fjerne brettene .fra stativet. Samme arheicls- styrl{!e ville bruke flere ,timer på å ,fordele et li.g<nencle fiske- kvantum med bare hendene.

Det «mekaniske tØrkeflalo> er direktØren for Andrews' Labrador Fisher.ies herr Don Andrews oppfinnelse. Assi- stanse har han fått av Colin Sto.rey fra Fisheries Departe- ment ·og L. Foley .f.ra Fisheries Research Boarcl. Midler til bygging a•v den nye tØrkeinnretning er blitt stillet til clisposisj on av Fisker.iclepar.tementet. H v.is måten viser seg brukbar til Andrews' Fisheries overta IPrØveanlegget og innbed:atte det i ,firmaets utstrakte eiendommer i Bay Roberts.

Ideen er en del av et eksperiment beregnet på å elimi- Ilandbrakt fisk ^til Andenes i tiden 1. januar- nere flaskehalsene, som gjerne oppstår under tilvirking av 5. desember 1953.

store fiskepartier.

Midlertidig ordning land.

prisstriden på Newfound-

Novemberutgaven av <<Canadian Fisherman» inneholder dette:

Driftsstansen som ,f,Ølge av fiskeprisene ble nylig i hvert fall hrutt midlertidig på grunnlag av et tilbud fra fiske- eksportØrene, som ble akseptert med forbehold av N e\v- foundland Federation of Fisherman.

Tilbudet innbefatter rundt ,regnet en halv-cents ,Økning i forhold til de tilbud som ble ·fremsatt tidli,gere i år. Prisene strekker seg nå nedover fra rundt om 10 cents pundet .for fØrste grad til 4 cents.

Fisker1f.orbuclet ga uttrykk for misn,Øye med prisen, som fortsatt ligger ca. ^2~ cents lavere enn i fjor. En talsmann fremholdt at fiskerne ikke kunne betale sine utgifter med det de fikk, men anbe.falte alle lokale foreninger ^å. akseptere i påvente av resultatet av de 1forestillinger angående pris- stØtte, som fremsettes overfor ,forbundsregjeringen.

Reaksjonene fra de 240 lokalforeninger er ikke tilkjenne- gitt ennå, men noen av fiskerforbundets styremedlemmer sier at mange Hskere kommer til å forlate sitt yrke dersom det .ikke oppnås h,Øyere priser.

Avtalen har en tilleggsklausul som gir fiske,rne hovedf.or- delen ved eventuell prisØkning, dersom sådan mottas på noen av markedene. If,Ølge avtalen, skal hvis de ventede markedspriser overstiges, den rf,Ørste cent deles i forholdet 65 pst. til fiskerne og 35 pst. til eksportØrene. Dersom pri- sene blir ennå hØyere ,Økes ·fiskernes andel til 75 pst.

Alaskas produksjon av laksehermetikk.

Fish and Wildlife Service har nylig oppgitt Alaskas produksjon av l·aksehermetikk i år til 2 792 547 kasser mot 3 574 000 kasser i fjor og 3 484 000 i 1951.

Til tross .for .den i det store hele dårlige sesong har ^ut- byttet av «red salmon» i SydØst-Alaska vært 75 pst. sWrre i år enn i de senere år &or ,Øvrig.

Slutt-tallene for årets pakning vil ^bli ,Økt med utbyttet av Alaskas h,Østf,iske, som nettopp er begynt. Fish and vVilcl- life Service holder på, at det er tegn som tyder pi't en go<l l1pstsesong. (Canadian Fisherman - november).

British Columbia forbereder salget av årets store laksefangst.

British Columbias fiskerinæring gjorde nylig forberedel- sene til en gjennomgripende forsØk på å selge årets for- ventede produksjon av herm. laks på l 700 000 kasser.

En talsmann for industrien uttalte at man håpet ^å sikre seg så store kanadiske og utenlandske ordres at den store 1953-fangst av .laks kunne ,fm·vandles til kontanter isteclen- rfor et brys01mt og ·problematisk overskudd av fisk. Det vil bli gjort et kraftig fors,Øk .på ·å få ,Økt det ·kanadiske kon- sum på ca. 750 000 ks. og samtidig prØvd å Æå plase,re minst 200 000 ks. på US-markedet. Opptil 500 000 kasser må antas å finne veien til Storbritannia og andre land i Europa og Syd-Amerika.

Hundre av kasser av fersk lakserogn skipes fra Prince Rupert til Japan, hvor denne vare er en yndet spise. Rognen

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ... ^{• • • o o} 522 121 222 179 Sei ...

. . . ..

^{l 916 273 48 l 595}

Lange ... ·}

Blålange ... 101 68 9 24

Brosme ... 48

-

^{3 45}

Hyse ... 6 6 - -

Kveite ... 28 28 - --

Svartkveite ... 14 14

- -

Uer ... 321 317 4 -

Steinbit ... l l --

-

Pigghå ...

-

^{- -- -}

Annen fisk . . .

1

15 11 l 3

I alt

·-

2 972 839 287 1846

·~ft

Lever hl, 3 722 tran l 650 hl.

Rogn 196 hl, 1set 149 hl, saltet 47.

pakkes med knust is med en gj enno.msnittsvekt på 120 pund pr. kasse. Det er japanere fra Vancouver som står bak.

(Canadian Fisherman - november 1953).

Kommer danskene til å fiske færøysild med flytetrål?

IfØlge novem:berutgaven av «.Svensk Riskhandel» vil den danske .fiskeriministeren ha 170 000 kr. til sildeunders,Økel- ser ved FærØyane. På det nærmeste er det hans hensikt gjennom praktiske pr,Øver å bringe på det rene om det med flytetrål lar seg gj ,Øre å fange den fete storsilden, mens denne passerer FærØyane på vei mot gyteplassene ved den norske vestkyst.

Dersom dette lar seg gj,Øre kan både Fær,Øybåter og danske kuttere delta i dette .fiske, når stimene passerer Fær- Øyane i en avstand på 70-80 kvartmil. Et 3 ukers fiske på denne fete storsild skulle ha meget stor ,Økonomisk betyd- ning.

Tråleren "HildinasS( forlis.

Dagsavisene har rapportert tapet av den britiske tråleren

«Hild~na». Av «The Fishing News« utgave for 5. desember fre1ngår det at ulykken bar til 50 1niles nord til vest av Suleskerry under tråling. Trålen skar seg fast i bunnen, skipets krenkning og en samtidig brotsj Ø bevirket kappsei- sing. Skipet ble vannfylt og sank meget hurtig. Gjennom radioof.fiserens pliktoppfyllenhet lyktes det å tilkalle en annen tråler, som reddet 9 mann, mens 6 liv .gikk tapt. «Hildina»

var en dieseltråler, bygd i 1951, på 140 fot.

U t l andet , Forts. s. 644.

A verter .

l Fiskets Gang!

637

Nr. 50, 17. desember 1953.

Rapport.

Forsøkslinefiske med m/s "Thor lversen

¹¹

Barentshavet

3/10-22/10- 53.

Av Fiskerikonsulent Georg Rokstad

Resul.tatet av årets .forsØksÆ.iske med ·småtrålerne lVI/S

~<Thor Iversen» og M/S <<Peder Rønnestad» ga et klart bilde av fangsten og utsbyttet de forskjellige tider av året.

Således viste det seg ak [angsten var dårligst vinterti.den.

Særli.g merkbart var dette .når elet gjaldt torsk og delvis hyse. Med hensyn til ueren var resultatet bedre idet en kunne 1f.å .ganske gode fangster av uer helt fram til jul.

J\!Ian kan si at småtrål<fisket er et sesong1fiske som har sin beste tid våren og sommeren. For å ·f.å full utnyttelse av små.trålerne ,måtte en derfor .finne en annen form for drif- ten vinterti.den. Etter nØye overveielse ble elet derfor tatt standpunkt ti,} i ,f,Ørste omgang å rigge M/S <<Thor Iversen»

til for 1inffiiske, og bruke den til forsØksfiske med liner i vintertiden.

Fra fiskerhold, særli.g fra Finnmark Fiskarlag, har det vært fremmet .forslag om ,forsØksfiske med liner i Barents- havet. Skulle et lineforsØk i Barentshavet få noen praktisk betydning 1for fiskerne, måtte det ,gjØres f9Sr den egentlige linesesongen (bankfisket) tok til. M/S <<Thor Iversen» ble der.for tatt ut av clri.ften siste dager i augus't og kj 91r.te til Brattvåg ,f.or installasjon av linespill m. m.

Den 3. oktober var alt i .orden og M/S <<Thor Iversen»

lå i Honningsvåg klar .for avgang. lfØ],ge av.tale skulle den mØte hav,forskningsfartØyet <<G. O. Sars» på Gåsebanken.

<<G. O. Sars» som ·opererte i de nordlige farvann skulle forsØke med trål, mens J\VS <<Thor Iversen» skulle forsØke med liner.

Det ble rus.tet ut som for vanlig banktur. En hadde med 60 kasser sild, 5 tom1<is og ca. 20 000 angler line ( 65 liner).

Linene var vanlige bankliner med ca. 300 krok nr. 6 pr. line.

V.i forlot Honningsvåg kl. 12.00. Det var Ærisk bris fra S.O.

Tvers av BornØy ·hle loggen satt og .kurs O.N.O. pr. komp.

Det blås.te en -frisk S.O. og de 3 ,f.Ørste va.ktene holdt vi hare 6 knop, men etter hvert som vi kom 9Sstover spaknet vinden og da vi hadde gått ut 100 n. ^1111. ble det stille, :fint vær.

JY!andag 5. olc,tober kl. 16.00 utseilt dist. 287 n. 111. posi- sjon N.Br. 71 °31' OJ.gcl. 45°00'. Etter bes!tikket var vi i S.V. kanten av Gåsebanken. Vi .hadde •ferdig egnet 32 sta1nper og bestemte oss [or å gj 9)re et forsØk. L·inen ble sat.t i S.O.lig retning med 70 m dyp på N.V.enden og 120 m dyp på S.O.enden. Vi hadde hatt kontakt med <<G. O.

Sars» .som ifØlge bestikket var kommet inn til banken ptt nordsiden hvor den hadde satt trålen.

Kl. 22.00, etter at linen hadde stått i ca. 5 timer begynte

!vi drag~in.gen. Det var blikk snille og smult. V i tok i på

\S.O.enden hvor det var.12Q mdyp. Til .å begynne med besto 'fangsten av skate, steinbi.t og torsk med et samle.t an.tall av ca. 20 pr . .stamp (l stamp 300 angler). Etter hvert som vi kom mer N.V.over og det ble grunner.e, kviknet det til med

.fisket. En og annen s.tor hyse kom iblandet og da vi kom opp på 75 m dyp Øket antallet til ca. 40 stk. pr. line vesentlig

hyse. '

Tirsdag 6. oktober 1953. Lett S.O. b1;is. Kl. 05.30 var vi ,ferdi'g med dragingen. Fangsten ble ca. 3000 kg slØyet fisle. % var ·hyse, resten torsk .og steinbit. Det ble foretatt måling ng veining av hysen. De viste seg at den s,to 3,5 kg hodekappet, og målte 70-90 cm .fra snute til halespiss.

Torsken var vesentlig av kvalitet som lofottorsk. Steinhi.ten var småfallen.

Umiddelbart etter at vi var .ferdig med dragingen satte vi ny setning. Denne gang satte vi 67 .stamper. Linen ble satt i N.V.lig retning fra N.V.enden på d:orri.ge setning.

Som ,forrige gang .sattes linen med litt forskjell i dybden ,f,ra 70-130 m dyp på N.V.enden. Etter ekkolodde.t å dØmme rakk vi til N.V.kanten av Gåse.banken med enden av linen posisjon N.Br. 71 Q50' Lgd. 0.44°20'. Som .f.ore.gående dag·

lot vi linen st·å i 5 .timer. Mens linen .sto benyttet mannska- pet anledningen til å ,få seg en hvil. Hele besetningen som besto av 12 mann var nemlig alle i arbeid mens dragingen av linen ·foregikk, således at linen ble egnet etter hvert som den ble dratt. Når dragingen var ferdig var linen egnet klar .for setting.

KL 13.00 begynte vi dragingen. Som på forrige setning ble elet ikke fisk av betydning .fØr vi kom på 80 m dyp.

Det gikk nå tydelig .fram at hysen oppholdt seg på grunn- banken. Fonmodentlig ·skyldtes dette temperaturen.

Målingen foretatt ombord i «G. O. Sars:~ vi.s:te nemlig at temperaturen .Jå gunstigst an i vannlagene omkring 70- 80 m. Rapporten ,for Øvrig fra <<G. O. Sars», som foretok forsØk med trål gikk ut på lite og ingen ,fisk.

Onsdag 7. olc,tober 1953. Lett bris. KL 04.00 var vi fer- dig med dragingen. Fangs.ten ble ca. 6 tonn vesentlig hyse.

Som tidligere nevnt var det ikke noe særlig fisk på N.V.- enclen, men etter hvert som en kom .sydover og .det ble grunnere kvilmet det !til .og en f,ikk opptil 80 stk. hyse pr.

stamp (300 angler).

De .to neste setningene som ble gj,ort i området rundt grunnbanken ga henholdsvis 5 og 8 tonn, vesentli.g hyse av samme k;valitet som tidligere. Da cle·t var av stor interesse å få undersØkt og brakt i er,f,aring visse muligheter :med hensyn til f,iske.forekomstene over et stØrre omr-åde, bestemte en seg for å gjØre et forsØk på nordsiden av banken. Vi begynte på 70 m dyp på N.Br. 71 °40' O.Lgd. 45°00' og satte i N.N.O.lig retning i alt 50 s·tamper. Mesteparten av linene ble stående på 100 m dyp og eler over med 180 m på nord- enden. Det var særJi.g korsken en var interessert i. Det kunne være av interesse 'å ,få brak,t på det rene hvor vidt det var torsk eller ei. Men det viste .seg at noen torsk av betydning var elet ikke. Vi dro praktisk talt hele linen srvart.

<<Thor 'Iversen>>· i Hohningsvåg.

FØPst når v1 kom inn på 70-80 m ble det som tidligere noe hyse.

Vi hadde brukt ca. 40 kasser sild og fangsten i alt var ca. 25 tonn. Vi hadde ennå sild igjen til et par setninger, men da elet var slutt på isen ·bestemte en seg for å avbryte fisket og gå til lands rfor å levere fang.sten.

Vi hadde :forholdsv;is rfint vær på turen til lands og etter 40 timers seilas kom vi til VardØ sØndag 11. oktober kl.

12.00. Fisken ble losset ved Industr.ianlegget og gikk til filetering. Det var i alt 20 tonn hyse og 3 tonn torsk. Det ble straks gjort klart [or ny tur o,g

J.1!Iandag 12. oktober kl. 23.00 stak·k vi til sjØs igjen.

Kursen ble satt for Gåsebanken. Det var .lett sydlig br,is.

Onsdag 14. november kl. 9.00 var vi på Gåsebanken. Vi satte full setting, 60 stamper (liner). IfØlge erfaringer •Er a forrige tur, bestemte en seg for å sette linen på grunnban- ken. Det ble gått et stykke ,inne på banken og linen satt i N.O.lig retning på 65-80 m dyp:

Kl. 16.00 begynte vi dragingen. Vi begynte fra nord- enden og .håpet på meget fisk, men vi ble skuffet. Det var helt svart, bare 3-10 hyser pr. stamp. V i trodde til å be- gynne med at hysen hadde forlatt feltet, men det skulle senere vise seg at dette .ikke var riktig. År"Saken til at vi ikke fikk noe var at linen var kommet på dårlig hunn.

Således viste elet seg at alt som hette agn var· opps.pist av bunndyr. Til og med enkelte hyser var angrepet på tross av at linen hadde stått så kort trid. ·

Torsdag 15. oktober. Lett vestlig bris. Da vi hadde dratt 40 stamper begynte elet å bli beclr.e med fisk og p.å de siste 10 stampene fikk vi ca. 70-80 pr. stamp. Vi var kom- met ·for langt 9Sst på banken. Ny setting var klar. Den ble dagen og kl 17.00 var det vestl.ig kuling. Vi tok likevel ri satt mer mot S.V.kanten av banken. Vinden Øket på utover og begynte dragingen. Y inden tiltok imidlertid og elet ble etter hvert stor sjyi og kl. 20.00 ,måtte vi ~.lutte dragingen og bare ligge på været.

Fredag 16. olctober. Stiv vestlig kttling. Vi bakket hele na.tten. Ut på morgenen gikk vinden over til N.V. og lØyet litt, men sj 9Sen ·gikk .fremdeles hy1y.

Kl. 11.00 bestemte vi oss for å .fors9)ke å dra noe av linen. Vi.ncle1_1 v~t[ nå npenluncl~ .n1oderat, men sjØen gikk fremdeles -h9>y. Til <tlt heli var 'elet 'grunt og ,fii1 bunn, så dragingen gikk bedre enn ventet. Vi fikk imidlertid ikke fisk av betydning. Det var heller ikke å vente. Linen hadde sikkert stått ,for lenge så mesteparten av hysen hadde slitt seg l9is. Dessuten mistet vi meget under dragingen. Hysen er jo ikke den fisken som sitter hest på kr.oken. Fangsten ble ca. 1,5 tonn.

LpJrdar; 17. IIO'l'CJJibcr. Frisk vestl·ig bris. Vi hadde hftpet på at været skulle bedre seg, men det så smått ut.

Linen ·som sto ,ferdig til setting .hadde ikke godt av å stå noe vesentlig lenger, idet agnet begynte å ta skade. Vi be- stemte oss for å .friste l)rkken igjen og satte 45 stamper.

V inclen spkanet imidlertid, og da v<i begynte dragingen kl. 18.00 ·1rar det lett N.V.bris. Fisket var noe ujevnt og ikke likt over hele linen. Således fikk vi på enkel.te stam- per bare noen få hyser, mens vi på andre igjen fikk opptil 95 stkr. (300 angler).

SpJiida.r; 18. o!?tobcr 1953. Lett sycUig bris. Kl. 04.00 var vi ferdig med dra.gingen. Fangsten ble ca. 5 tonn, vesentlig hyse. Det var klart å se at hysen var her fremdeles.

Sp9irsmålet var å tmffe den.

Jf andag k'l¹cld 19. oktober kl. 18.00 .mårt.te vi avbryte fisket. Vi hadde da ca. 16 tonn. En av mannskapet som tidligere på turen hadde fått en verke.finger, var nå blitt så syk at vi fant det råcleligst å avbryte .fisket og gå til

~å, ei ~Wkk.'

llf;-~~~~~illl l

Først og fremst et til radio- apparatet, så vi kan følge godt med i meldingene - og så et par pålitelige lommelykt- batterier!

BATTERIER med lengere bruksti:1.

Nr. 50, 17. desember 1953.

Fra prØveturen på Gåsebanken: Linedræging.

lands for å sØke legehjelp. Vi hadde ennå is og a•gn igjen til 2 dØgns drift, men så langt fra land som vi lå torde vi ikke ta noen unØdig r.isiko.

Tirsdag 20. oktober. Laber vestlig bris. Underveis til VardØ. Værmeldingen lØd .på storm fra S.V., men baro- meteret sto fint og en håpet på at været ville holde seg·.

Kl. 22.00 .frisknet vinden til liten kuting, men de.t varte bare et par timer så spaknet den igjen.

Onsdag 21. oktober. Stille, disig. I.f,Ølge lo!Slgen skulle vi være i VardØ rundt 12-,ti.den. Kl. 10.30 .f.ikk vi HornØen i sikte og kl. 11.30 var vi inne i VardØ. Vi hadde holdt en gj ennomsnitts.fart på 7 knop. Vi fartØyet til Fryseriets los·sekai og losset i lØpet av dagen/kvelden 16 tonn hyse.

Som fordge tur var ·f1isken av fin kvalitet og ble nyttet til

·filet. .

Da andre gjØremål måtte legige beslag på tiden beste.1111te jeg meg for å gå fra borde. M/S <<Thor Iversen» skulle ifØlge planen •gjØre seg klar ,:for ny tur i Barentsha•vet.

K ank lusf on :

Som det går Æ,ram av rapporten var det, sett fra en fiskers synspunkt, riktig ,pent med fisk pii linen, når en traff bort i hysen, .og en vanlig ·bankbåt som hadde utnyttet

Kokkekurs.

Ved Statens Fiskarfagskule, FlorØ og Statens Fiskarfagskule, Lak·sevåg tar nytt 5 måneders kokke- kurs til l. februar 1954. Kurset tar sikte på å utdanne byssepersonell til fiskeflåten.

Elevene får fritt opphold i skoleinternat, fri under- visning og de får dekket reiseutgifter til og fra skolen·

SØkere må ved opptagelsen være fylt 17 år. De må legge fram attest .tar minst 12 måneders fartstid på dekket fartØy med Øvelse fra byssa. Dessuten må de legge fram dåps- eller fØdselsattest, vi.tnemål fra folkeskolen, vandelsattest fra lensmann, prest eller annen offentlig tjenestemann og vanlig helseattest.

Skolene sender plan og ytterligere opplysninger gratis.

søknad om opptagelse sendes vedkommende skole innen 31. desember 1953.

En ,pen hyse hives ombord.

muligheten fullt ut ville s·ikkert oppnådd et langt bedre resultat enn M/S «Thor Iversen» som drev !forsØk. Hadde det vært flere båter i lag, ville en muligens også funnet drivverdige .forekomster på bankene nærme.re land. Fiskerne som interessert fulgte meldingene fra M/S «Thor Iversen»

var også klar over dette, men de kviet seg for den lange veien og •årstiden. Med hensyn til været spiller dette en vesentli.g rolle når en er underv.eis, idet en da, hvis en treffer dårlig vær, kan bli sterkt heftet. Særlig er dette merkbart når en er underveis til lands med fangst. Hva angår være.t på feltene i Barentshavet sammenlignet med f. eks. været på kysten .og kystbankene er det på det nåværende tidspunkt vanskelig å si noe bestemt om dette. Sammenligninger som h1ttil er gjort viser ,imidlertid at det er bedre værforhold i Barentshavet enn på kystbankene og ,på kysten. Hvor vidt dette holder stikk vil senere vise seg. En ,-fortsatt drift i de forskjelige tider av året ·vil sikkert bringe for dagen dette og andre ·ting av •interesse med hensyn til fiske i Barents- havet.

Hva angår fiskens kvalitet ·viser disse og andre forsØk at en uten vanskelighet kan bringe på land fisk av fullgod kvalitet til såvel .filetering som til ising, når fisken får den fØrstehånds behand1in,g .som er nØdvendig. Det fm·utsettes dog at en bruker noe mer is enn vanlig og at fisken opp- l:>evares forskriftsmessig.

-Topp-produktet for tilvirkingen

Leveres i skipslaster over hele Norge

JOHANNES ØSTENSJØ ^& CO. ¹ /s

HAUGESUND

Nr. 50, 17. desember 1953.

Melding fra Fiskeridirektøren.

Internasjonal overenskomst av 5. april 1946 om fastsettelse av maske- vidden fiskenøter og minstemål for fisk.

På et mØte i London i november i år i Den Faste Kom- misjon som er opprettet i henhold til ovennevnte overens- komst, ble det vedtatt en del endringer i overenskomstens bestemmelser.

Da det i dagspressen er gitt ufullstendige og til dels noe misvisende opplysninger om disse vedtak, har Fiskeridirek- tØren ansett det Ønskelig å gi en utfØrligere orientering i saken.

Den internasjonale overenskomst av 1946 fastsetter for- bud mot ;(angst av en rekke :fiskesorter når fisken er under et fastsatt minstemål. Videre fastsetter overenskomsten en minste maskevidde i .trål, snurrevad og annen not som .sle- pes langs eller nær sjØbunnen. Maskevidden er fastsatt til 80 mm for NordsjØen og så langt nord .som til 66 o nordlig bredde. For den Øvrige del av av.taleområdet er maskevid- den 11 O mm.

Avtalen er et resultat ·av et internasj analt samarbeid for å beskytte ·fiskebestanden mot overbeskatning. Det lig- ger i sakens natur at det ikke er enkelt å komme frem til enighet om felles reguleringstiltak for et så stort havom- råde som det .her gjelder og mellom s·å mange nasjoner hvor fiskerinæringens struktur er så forskjelligartet og interessene ·så uensartet. Den katastrofale nedgang i f·iske- bestanden i NordsjØen i mellomkrigsårene ·fremtvang tiltak på internasjonal basis. Med stØtte fra Det Internasjonale Råd for Havforskning ble det .i 1936 opptatt forhandlinger om reguleringer, og i 1937 ble det vedtatt en avtale om minstemål for fisk og minste .maskevidde i .bunnsle.penØter.

Avtalen var i store trekk som avtalen i 1946, 1111en h8.idde min- dre minstemål ·for .en del fiskesorter og maskevidden var tast- satt til henholdsvis 70 .mm .og 105 mm for de to områder som .er nevnt ovenfor. Avtalen ble imidlertid ikke rati.fisert fØr kri.gsu.tbruddet, og etter krigen ble det opptatt nye !for- handlinger. Det ble under disse reist forslag om en rekke andre fredningstiltak, men elet lyktes ikke •å bli enig om andre forholdsregler enn .fastsettelse av minstemål for fisk og en minste maskevidde i bunnslepende notreclskaper. Be-- stemmelsene i den ny.e avtalen er imidlertid som nevnt mer vidtgående enn i avtalen av 1937.

Det skulle gå lang tid fØr avtalen av 1946 ble rati- fisert av samtlige land. FØrst i april i år kunne a vta.len tre i kraft. For å lette gjennomfØringen av avtalens bestem- melser i praksis, ble de interesserte land enige om å utsky.te tidspunktet .-Eor ·ikrafttreden av de regulerende bestemmelser til 5. april 1954.

Fra norsk .side er det inntatt et positivt standpunkt til disse reguler.ingstiltak. Våre store fiskeriinteresser tilsier at det er av stor betydning så langt som mulig å medvirke til effektive :beskyttelsestiltak. I Norge ble derfor allerede i 1938 de minstemål som var vedtatt •i overenslwms.ten av 1937 fastsatt i lov og senere .endret overensstemmende mecl avtalen av 1946. De norske forhandlere både i 1937 og 1946 gikk også sterkt inn for å skape muli.gheter for en utvidelse

av bestemmelsene i avtalen ved opprettelse av en inter- nasjonal kommisjon som skulle ha til oppgave å komme med .forslag til utvidelser .og endr·ing~er i reguleringsbestemmel- :,ene.

Denne kommisjon som etter avtalen av 1946 ble etablert på et mØte i London i mai i år, hadde sitt annet mØte i novembe.r i år. I stedet for son1 dens oppgave egentlig var å overveie utvidelser av reguleringsbestemmelsene, ble det på s•iste mØte vedta-tt en del innskrenkninger i de regu- leringstiltak elet var blitt enighet om i avtalen av 1946.

Det viste seg nemli.g at flere land hadde store vansker med ~\, få gj enno.mfØrt reguleringene etter avtalen, og elet ble cler.for .fremsatt forslag til endringer i bestemmelsene.

De norske representanter holdt prins.ipal.t på at avtalens bestemmelser, som alle land nå hadde akseptert, måtte gjen- nomfØres fullt ut, o,g Jre1nholdt at det ville være til stor skade ,f.or det fremtidi·ge arbeid om en nå ga slipp på noe av elet som etter lange og vanskelige .forhandlinger var oppnådd. Da elet imidlertid var fare for at en fullstendig av,visning av forslagene kunne fØre til at det ~nternasj on ale samarbeid som elet her var la.gt grunnen til ville bli alvorlig hemmet, fant de norske representanter, etter at forslagene va.r blitt noe ,modePert, ikke å burde motsette seg at elet hle gjort en del endringer i avtalens bestemmelser.

En skal i det fØlgende redegjØre nærmere for de ofor- sla,g til endringer som ble fremsatt og de vedtak som hle truffet:

l. Ll1 aslceviddebestemmelsen i 80 7'11/n området (Nord- sjøen til 66° nordlig bredde).

Danmark .foreslo maskevidden i trål redusert til 70 mm under ,fangst av sjØtunge for en .del av området. Forslaget ble stØttet fra fransk og belgisk side, idet disse to land dog ,f,oreslo at den reduserte maskevidde skulle gjelde for all fangst i området.

Resultatet ble at det ble vedtatt et kompromissforslag, hvoretter elet blir tillatt .for et tidsrom av to år fra 5. april 1954 å nytte en maskevidde på 75 mm i 80 .mm området.

2. JI!Jaskevidden v snurrevad.

Den britiske delegasjon ·foreslo at maskevidden i snurre- vad skulle reduseres til 70 mm i 80 mm området, idet viten- skapelige eksperimenter hadde vist at en maskevidde p~t 70 n1m i snurrevad hadde samme beskyttende effekt som 80 111111

i vanlig trål.

Den norske delega:sj on hevdet at en burde beholde den beskyttende effekt som en hadde oppnådd og heller i tilfelle Øke maskevidden i trålen. Det br.itiske ,forslag fikk imid- 1erticl alminnelig tilslutning, mens den norske delegasjon avsto fra å stemme.

Da imidlertid endringsforslag krever enstemmighet, meddelte clelegasj onen at den senere ville ta endelig stilling til saken. Delegasjonen har nå meddelt Kommisjonens pre-

Nr. 50, 17. desember 1953.

OSLO - BERGEN - KRISTIANSAND - STAVANGER

sident at den på tross av de prinsipielle innvendinger som den har ikke finner å burde stemme mot 1forslaget, for it unngå at gjennomfØringen av reguleringsbestemmelsene ellers skal vanskeliggjØres.

Etter dette vedtak vil elet nå være adgang til for de enkelte land å ha bestemmelse om at elet i snurrevad kan nyttes en maskevidde på henholdsvis 70 mm i 80 mm om- rådet og l 00 mm i 11 O mm området.

Da elet .f.ra norsk side allerede er truffet vedtak om gjen- nomfyh·ing av avtalens opprinnelige bestemmeleser, og ela en anser det av betydning :for vårt kys.t,fiske å beholde clen beskyttende effekt som disse bestemmelser gir, vil det fra direktoratets side ikke bli 1foreslått noen endringer i de gitte bestemmelser.

3. liiinstemål for hvitting.

I overenskomsten er m~nstemålet for hvitting fastsatt til 20 cm. Den danske delegasjon foreslo at det under fangst av sild og brisling som leveres til sildolje- og s.ildemelprocluk- sj on, skulle vær•e adgang til å ilandbringe undermåls hvit- ting som kom med i fangsten når denne ikke utgjorde mer enn 20 pst. av .fangs.ten. Begrunnelsen for iforslaget var at elet var mulig å unngå å få denne små hvitting med, og det v.ille ikke være mulig og heller ikke ha noen hensikt ft sortere ut hvittingen, som da allerede var dØd. Det ble også pekt på at dette fiske nå spiller en betydelig rolle for den danske f,iskerinæring.

Etter dansk fiskeristatistikk var fangsten av såkalt inclu- strifisk .i 1952 ca. 130 000 tonn, hvorav 30-40 000 tonn ut- gjorde hvitting. Resten utgjØr småsild og brisling.

Fra norsk side ble elet hevdet at det ville være umulig overfor norske fiskere å opprettholde et m.ins,temål fo·r hvit- ting for deres relativt små fangster, hvis danske fiskere skulle tillates å ilanclfØPe betydelige kvanta undermåls hvit- ting. Det ble også fremholdt at en slik bestemmelse v.ille stride mot selve avtalens ånd og mening, og at elet kunne .fØre til at lig1nende forslag v.ille hli fremsatt i fremtiden.

Dette kunne fØre til at hele avtalen ble verdilØs.

Det lyktes ikke å oppnå noen enighet om spØrsmålet på konferansen. Det danske forslag ble ikke vedtatt, og vi må regne med at saken blir tatt opp tpå ny på Kommisjonens mØ.te i mai neste år.

Abonner på Fiskets Gang!

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i

okt.

1953,

og januar/okt. 1Q53.

Fisk og fiskeprodukter:

Sild og fisk . . . . ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... .

1

1 Verdi kr. 1000

Okt.

38179 11115 5 266 26 63 5 779

365 176 -

Verdi kr. 1000 I alt. 1953.

332 983 91 218 95 671 141 6 595 36 796

12 256 2 379 155 Sulfonert sjødyrolje . . .

l

Fiskelim ... . Fiskeguano . . ... .

36 182

47 360

8 Rogn, saltet . . . . .. .

Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . H valkj øttmel ... . Hvallever... . .... . Hval, sperm. og bottlenose-

olje. rå ... . Produkter av sperm- og

botlenoseolje . . . . .... . Herdet fett . . . . .... . Degras . _ ... . Hvalbarder ... .

I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... , ... . Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstenner . . . ... . I alt

-

130 3 580

167 2 251

·--~-~-~-

61 349 584 575

87 l 997

220 455

8 41

904 16189

745 6 716

16174 99 773

l 412

16 Sl

18 1.55

l

^{125 934}

902 2 840

422 5 465

- 43

- 3

l 324

l

8 351

t:ngelsl< mål og vekt omgjort til norsk:

l pund 0,454 kg

l cwt 50,8 »

l stone 6,35 » l kit 10 stones l er an 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l barrel sild

=

^{121,2 liter}

l l

Nr. 50, 17. desember 1953.

MYRE ^leverer

INNDAMPINGSANLEGG .l SYSTEM FLADMARK l

Ved å anskaffe inndampingsan/egg

SYSTEM FLADfviARK

Spar penger Spar brensel Øl< melutbyttet

er De ikke bundet til en bestemt

inndampingsmelode. De får et anlegg

som

alltid vil dekke mulige framtid1ge krav.

FOR ALLE STØRRELSER

Fabrikkene som har installert inndampingsanlegg System Fladmarl< produserer nå heimel med mindre brensel- forbruk pr. sekk enn tidli- gere uten inndamping.

Anlegget kan monteres i

*

eksisterende fabrikker uten øking av kjel kapasiteten. Ved trykkinndamping benyttes avdampen som kokedamp.

En

matningspumpe- eneste bevegelig maskineri.

En

manns betjening av hele anlegget.

Apparatene leveres som 1-

*

trins-, 2-trins- eller 3-trins- anlegg. De er fleksible og kan benyttes for

A. trykkinndamping B. trykk- og vakuum-

inndamping C. ren vakuum-

inndamping

KAPASITETENE GARANTERES

A.S. MYRENS VERKSTED, OSLO, BENTSEBRUGT. 20, TLF. 371820

Nr. 50, 17. desember 1953.

Utlandet (forts. fra side 637).

Mindre gjeldsbyrde og øket fangst pr. hel-lott

i

svensk fiske.

Nedenstående gjengis :fra «Svensk Fiskhandel»s novem- berutgave:

Den fortlØpende driftsØkonomiske undersØkelsen av vest- kystfisket, som drives av Cetra1fonbundet under ledelse av dosent Ingemar Gerhard i GØtebor,g, har i tjor året omfattet 209 fiskelag. Dette er ensbetydende med at 15 pst. av hele den vestsvenske fiskerbefolkningen nå er direkte engasjert i undersØkelser, hvilket .forhØyer dens verdi som grunnlag for videre bedØmmelse.

En mangel ved undersØkelsen hitil har vært den sterke overrepresentasjon av de stØrste og stØrre båttypene, mens de mindre har vært klart underrepresenterte. Dette forryk- ker selv·fØ.lgelig helhetsinntrykket av lØnnsomheten. Middel- tallene :f.ra undersØkelsen kan ikke bli helt representative for vestkystrfisket sett under ett.

Fangstverdien pr. heJ lott ,for den representative gruppen 50 til 100 hestekrefters maskinsty,rke ble i fjor ifØlge under- sØkelsene 11 990 kr. mot 10 800 rfor ,hele vestkystfisket i hen- hold til den .prel1minære [iskeristattstikken. I tabellen neden- for siteres en del interessante middelverdier :

50 50-100 100-150 150-200 200

HK HK HK HK HK

Antall deleiere

..

^{1,8 3,2 3,3 3,2 3,4}

Innkj Ø.ps.pris kr. 4500 25 100 58 700 97 900 174 500 Assuranseverdi

l. januar .. kr. 8000 33 300 65 000 117 900 186 400 Ditto 31. des. kr. 8400 33 800 66 400 121 500 188 000 Gjeld l. jan. kr. 880 7 910 21400 30 666 72 780 Gjeld 31. des. kr. 850 6 710 20350 22 910 63 270 UndersØkte båter

pst-fordeling 1951 24 24 18 21 13

Ditto 1952

.. . .

26 23 16 22 13

InnkjØpsprisen viser seg å variere sterkt med hensyn såvel til bygningsår, som stØrrelse. Man bemerker en ^ifm·- clob1ing av i·nnkjØps,prisen f,ra •gruppe til gruppe.

For å få et on1trentlig bilde av båtens nå:værencle verdi er også forsikringsverdien blitt tatt med. Den ble i ,fjor gjennomgående rforhØyet. Fo.r eldre båter ligger som regel assuranseverdien betydelig over innkjØpsverdien, hvilket selvsagt skyldes innkjØp av ny motor, ombygging og ahnin- nelig verdistigning, som har oppveiet slitasjen.

Hva .gjeldsbyrden angår synes "Samtli.ge båter i fjor ^t\.

ha kunnet redusere denne noe, hovedsakelig dog båter på 150 HK og derover. For de 3 gruppene på 50-200 HK ^~not­

svarer gjelden ved årets begynnelse gjennomsnittlig 25 til 30 .pst. av a·ssuranseverdien, mens den for de stØrre båtene nådde o p.p i 40 .pst. De stØrste gruppene reduserte S1in gjeld kraftig, slik at den ved årsskiftet motsvar.te knapt 20 pst. for gruppen 150-200 HK, og for de aller stØrste farty}yene ikke fullt 35 pst. av assuranseverdien.

Perlefisketvisten Japan - Australia til Haag- domstolen.

Nå eter at det er blitt enighet om at tvis.ten mellom Japan og Australia om perlefiskeområdene skal overlates Den In- ternasjonale Domstol i Haag til avgjØrelse vil verdens sjj1-

Ilandbrakt fisk til Må l ^ø y og omegn i tiden ^l. januar 5. desember 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet'

Iset Herme- 'Hengt' Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 208 208

-

^{- - -}

Sei ... 1643 336 877 70 360 -

Lange ... 142 56 86 - -

-

Brosme ... 233 146 87 - - ^-.

Hyse ... 139 139 ^{- -} - -

Kveite ... 25 25 ^- - - -

Rødspette .. 3 3 ^{- -}

--

Skate ... 9 9 ^{- - - -}

Annen fisk. 9 9 ^{- -}

-

Størje ... 593 593 - ^- -

-

Håbrann ... lO lO ^- - - -

Pigghå .... 7 801 7 009 ^- - - 522

Hummer ... 19 19 -

- -

^-

Reker ... 14 14 - - - -

Krabbe ... 70 30

-

^{40 -}

-

- -

^{- - - -- - -- - -}

I alt 10 648 8 606 l 050 110 360 522

Ilandbrakt fisk 12. desember 1953.

Troms 1 tiden l. januar-

Fiskesort Meng-

de Iset

l

tonn tonn Torsk 1) ... 5 647 726 Sei ... 3 846 704

Brosme 791 3

Hyse ' .... ^{l 769 314} Kveite ... 290 277 Blåkveite .. 78 - Flyndre .... 44 44 Uer ... l 047 126 Steinbit .. 1289 246 Makr .størje 117 117 Annen .... 36 14 Reker .... ²)312 186

Anvendelse Filet

l

Saltet,HengtlF:!rl tonn tonn tonn

tonr~/

844 1580 2 497

-

1149 59 1934

-

32 31 725 ^--

1178 ^- 277

-

13 - ^- -

78

- -

^-

-- ·- - -

918

-

^{3 -}

l 041 ^- 2 ^-

- ^{- - -}

14 l 7 ^-

- - ^- -

Her- metik

tonn

126 I alt j1s 26612 757 \s 267 jl 671 \s 445

l

¹²⁶

1) Inkluderer ikke skrei.

2) Omfatter bare Tromsø by.

1fartsnasj oner avvente resultatet med den stØrste interesse.

Det er en prØvesak som fatter nasjonale retti.gheter ikke bare til perlefiske og andre .fiskerier på havbunne·n, men til tusenvis av tons av olje og andre mineraler, som ligger utenfor kontinentenes kyster.

Australia har oppstukket sitt krav til utelukkende hav- bunnsJ,iskerettigheter på landets <<kontien.talsokkel» eller området rundt kysten med utstrekning .til 100-favners-koten.

SakfØrere sier at denne kontinentalsokkel-teori o.fter har vær.t forfektet, .men aldri har vært anerkjent i internasjonal

Fisk brakt i land i Fiunmark til 12. desember 1953.

tiden l. januar

Anvendelse Fiskesort . Mengde

Fersk og/ Filet

l

Saltet/Hengt/Fiske-

frosset mel

---·

^. - - -

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... 64 848 6 630 2 209 17 547 38 462 -

Hyse ... 23 967 13 327 2 062 98 8 480 Sei .... .

.

. 17 010 l 785 2442 578 10 412 l 793

Brosme .... 783 13 - 9 761 -

Kveite

....

876 876 - - - -

Blåkveite ... 593 593 - - -- -

Flyndre .... 353 353

-

^- - -

Uer ... 2 638 2 525 113 - - -

Steinbit .... 2 796 2 793 2 - l -

- - -- - - - - I alt 113 864 28 895 6 828 18 232 58116 l 793 Lever 84 713 hl. Utvunnet damptran: 35 261 hl, rogn 2 550 hl herav salt('t 630, iset 1920. ¹⁾ Herav til rotskjær l 766 tonn

lov. Japans utfordring vil pri~ve teoriens verdi og skape presedens i kommende tider.

Tidsrommet som vil medgå fØr saken kommer opp, vil overveiende avhenge av .de to lands regjer,inger og disses forberedelser. (Del av artikkel i The Fishing News for 5. desember).

Nr. 50, 17. desember 1953.

Ny litterat ut i biblwteket.

Brandt, A. v.: Untersuchungen iiber die Fiingigkeit von Stellnetzen unter Beri.ickskhtigung der N etzfarbe.

(Arch. Fischerreiwiss. 1952/53, 5-18) .

Castell, C. H. : Cold storage of lightly salted fish in kench and under pickle. (Prog.rep. Atlantic coast sta. 56

(1953), 17-22.

- Improving the effectiviness of nitrite dips. (Prog.rep.

Atlantic coast sta. 56 (1953), 14-17).

- The problem of slime ,in the sanitation of æ.ish plants.

(Prog.rep. Stlant. coast sta. 56 (1953), 5-9 . Christensen, Helge: Vil 1953 gi ve en ny 'stortorskårgang?

En samtale med havbiologen dr. Erik Smidt. (Grpn- lanclsposten 1953, 349-350).

KammeJ, O.: Uber die Haltbeikeit von Fisch-waren. Fischw.

u. Feinkostind. 1953, 167-169).

Lantz, A. W.: Use of chilled .sea -..;vater in place of ice in transporting fish. (Prog.rep. Pacirfic coast sta. 95 (1953), 39-44).

Legendre, R. : Hov.r to determine if atmospheric Conditions are favorable for the artificial drying of salted codfish.

(Prog.rep. Atlantic coast sta. 56 (1953), 23-25) ).

Partmann, \7if.: Der Anteil der Autolyse am Fischwerderb.

(Arch. Fischereiw.iss. 1952/53, 40-57).

Roclewalcl, .M.: Der Gronlandkabeljau uncl die Schwank- ungen eler Eidsclrift. (Fischwirtsch. 1953, 241-242).

Schoeniger, E. : \lif erclen Perlongerate clurch Phenol ge- schacligt? (Arch. Fischereiwiss. 1952/53, 149-152.

Schoonens, I. G. : Uher die Entstehung uncl Bekiimpfung von Fischgerauoh. (Fischw. u. Feinkostind. 1953, 159).

Nybygging og reparasjon av fiskefartøyer

Leverandører av alle slags dekksmaskiner

% Pll!iNE M .VERKSTED

Telefon 1224 f\RENDf\L Telegr.adr.: "Pusnes"

MtS ''VITf\" - 38' stål reketråler