40. årg. Bergen, Torsdag 16. september 1954 Nr. 37

l •

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde f)ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

40. årg. Bergen, Torsdag 16. september 1954 Nr. 37

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor .• Fiskets Gang·s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt·.

Fiskerioversikt for uken som endte 11. september 1954

Det var til dels vanskelige driftsforhold i uken som endte 11. sep- tember. Sildefisket var konsentrert i Troms hvor det på Senja-feltet fore- gikk et godt snurpenotfiske. Brislingfisket var sn1ått. Fangstene av makrell har tatt av og av størje ble det bare fisket en del i Hordaland. Ved Island var det jevnt over dårlig sildefiske, men med enkelte gode fangster. Bare en tråler fangster på Fladengrunn, mens de øvrige er gått over til trålsild- fiske på Skagerak-feltet. Fisket i Finnmark ga noe tnindre fangster enn i forrige uke. Det san1me var tilfelle i Troms. Måløy hadde gode tilførsler av pigghå. 9 båter er konunet fra Islandsfeltet med bra saltfiskfangster.

Fra Stredet er kommet 4 selfangere med gode sel- og håkjerringfangster og dessuten to kveitebåter.

Fet- og småsildfisket:

Det var fortsatt godt snurpenotfiske på Senja 1ned en ukefangst på 27 100 hl. På dette felt ble videre tatt 630 hl på garn. Kvefjord hadde 330 hl tatt på garn, Kalfjord 140 hl tatt på not, Ballangen garnfangster på tils. 150 hl. Ukefangsten for Tron1s var på i alt 28 350 hl. I Nordland var det i Vester- ålen garnfangster på tils. 260 hl.

På strekningen Buhohnsråsa-Stad foregikk et ubetydelig fiske. Ukefangsten av s1nåsild var 85 hl, hvorav 19 hl til hern1etikk, 49 hl til 1nel og olje og 17 hl til fersk innenlands bruk. Av fetsild ble tatt 93 hl, hvorav 31 hl til hennetikk og resten til fersk innenlands bruk.

Av småsild ble det nord for Bergen tatt l 080 skjepper og dessuten 450 skjepper 1nussa. Ukefang- sten avs1nåsild sør for Bergen utgjorde 800 skjep- per.

Trålsildfisket:

Det er for tiden bare en båt son1 driver trålfiske på Fladengrunn. De øvrige er flyttet oveT til Ska- geTak·feltet hvor deltakelsen nå er på

0111

lag 50 faTtØyer. I uken er det brakt i land en fangst til Haugesund på 550/2 tnr. hodekapet saltsild. Til Randesund er levert ca. 6000 hl trålsild av størrel- sen 13-19 pr. kg.

Sildefisket ved Island:

Av telegrmnn1ene fra vaktskipet «Andenes» går det fra1n at fisket i uken har vært jevnt over dårlig, n1en 1ned enkelte forholdsvis bra fangster. «Ande- nes» n1eldte 7. septe1nber: Fisket 3 siste døgn har vært svært 1nislig, fra 3, 10, 30 tnr. Noen få båter fikk fra 50 til 80 tnr. 3 båter på vei heim 1ned last.

Sydost bris. Den 9. septe1nber ble det 1neldt: To

443

Nr. 37. 16. september 1954.

siste dager ubetydelig fiske, l, 2, opptil 12 tnr. En båt fikk 50 tnr. En del båter går til Jan ·lVIayen og en del går heim. Liten Østlig kuling. I siste telegran1, datert ^12. septe1nber, heter det: Lørdag fikk 3 båter fra 70 til 100 tnr. Eiers smått, 5,6 til 30 tnr. I dag ubetydelig fiske. Nord bris.

En har mottatt innklareringsoppgaver for ³² båter son1 tilsa1mnen har levert 29 ^319/l tnr. og 186/2 tnr.

Brislingfisket:

I Sogn ble det i uken tatt ¹²³⁰ skjeper storbris- ling, i Osterfjorden l 00 skjepper og ved Våge i Tys- nes 70 skjepper. Fangstutbyttet på Indre Oslofjord utgjorde 200 skjepper. På Ytre Oslofjord ble det tatt 750 skjepper stor ansjosbrisling.

JVIakrellfisket:

Fisket har avtatt og ga en ukefangst på ca. ¹⁹⁰ tonn. Av dette var on1 lag 90 tonn tatt på Revet.

Av fangsten ble ¹⁰⁰ tonn levert til fersk bruk innenlands og resten til frysing og hermetikk.

Størjefishet:

Det har i uken bare vært tatt fangster i Horda- land hvor fangsten utgjorde 64:,5 tonn. I tillegg kon1n1er l tonn størje tatt i Oslofjorden.

Håbrann:

Ukefangsten utgjorde 6 tonn.

Skalldyr:

Oslofjorden hadde 4,4 tonn kokte rcher) og 4,8 tonn rå reker, Skagerakkysten l O tonn kokte og 5 tonn rå, Rogaland 5 tonn kokte og ¹⁵ tonn rå og lVIøre og Ron1sdal l, 7 tonn reker. IVIøre og Roms- dal hadde dessuten 40 tonn krabber. Fangstutbyt- tet av krabber i Rogaland utgjorde om lag ^{10 000} stk. og i Sogn og Fjordane ³⁵ tonn.

Le·vendefisk:

Tilførslene til Trondhein1 i uken utgjorde ³⁶ tonn levende torsk og l O tonn levende sei fra StnØla. Til Bergen ble levert 4:0

ton~1

torsk og 8 tonn pale fra Levendefisklagets distrikt, 6 tonn pale fra Sogn og Fjordane og ^12,5 tonn pale fra Hordaland.

Fisket i Finnmark:

Det var jevnt over noe dårligere fangster enn i foregående uke. Ukefangsten var på ¹⁷⁶² tonn 1not 2245 tonn i uken før. Av torsk ble i alt tatt

340 tonn, herav l 08 tonn til ising, 63 tonn til filet, 13 tonn til frysing, ^{3 3} tonn til sal ting, l 08 tonn til henging rund og ¹⁴ tonn til rotskjær. Ukefang- sten av sei utgjorde ⁷⁵⁸ tonn, hvorav 14 tonn til ising, 79 tonn til filet, 7 tonn til frysing, ³⁰ tonn til salting og 498 tonn til henging. Av hyse ble levert 365 tonn til ising, 6 tonn til filet, ¹²⁴ tonn til frysing, l tonn til salting og 91 tonn til hei1ging, i alt 587 tonn. Videre ble til ising levert ¹⁴ tonn kveite, 20 tonn flyndre, 7 tonn steinbit, og 31 tonn uer. 5 tonn bros1ne ble levert til henging. Del- takingen var 640 båter n1ed 2329 1nann.

TT011lS:

Ukefangsten var 119 tonn, hvorav 17 tonn torsk, 7 5 tonn sei; 3 tonn hyse, 6 tonn kveite, 3 tonn flyn- dre, l O tonn uer.

Vesterålen:

Andenes n1elder mn ubetydelig fiske i uken. ^2-3 båter driver seifiske 1ned garn, n1en fangstene er s1nå da fisken står hØyt i sjøen. Notfisket er ennå ikke kon1n1et i gang. En del båter son1 driver med kveitegarn har hatt fangster fra ^{300, 400} og opptil

800 kg storkveite.

J\!Iøre og Romsdal:

Ukefangsten var 138 tonn. Av dette var ^21,3 tonn torsk, 32,1 tonn sei, 1,9 tonn lyr, 25,9 tonn lange, 1 .. 8 tonn blålange, 27,1 tonn bros1ne, 6,9 tonn hyse, 8,2 tonn kveite, 1,5 tonn ål, 5,0 tonn skate, 0,5 tonn håbrann og 5,8 tonn pigghå.

Sogn og Fjordane:

Pigghåfisket er fortsatt godt og ga en sa1nlet fangst i uken på 392 tonn. Videre ble levert l tonn torsk 2 tonn lange og l tonn hyse.

JJ

ordaland:

Utenmn levenclefisken var ukefangsten på ^12,9 tonn, hvorav 9,3 tonn lyr og sei, 0,6 tonn lange, 2, l tonn bros1ne og l tonn pigghå.

Hogaland:

Ukefangsten utgjorde ^3,5 tonn ål og 55 tonn annen fisle

,)'hagentkhysten:

Ukefangsten var på 90 tonn fisk og 6 tonn fjord- sild. Av fisken var 20 tonn pilketorsk fra Revet, 40 tonn trålfisk tatt san11nen 1ned sild på Skagerak- feltet og 30 tonn fisket på kysten.

Fortsettes side 449.

Nr. 37, 16. september 1954.

Fetsild- og småsildfisket l l l - l i /9 1954.

Finnmark-Buholmråsa 1) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland²) Samlet fangst Fetsild Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild³) Fetsild Små.sild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk ek!>port ... 92 168 35 287 3 763 10 215 725 45 594 4 656

Saltet ... 3 319 2 632 1593 9 2146 75 7 058 2 716

Hermetikk ...

-

14 383 2 758 12 396 3 254 16 014 6 012 42 793

Fabrikksild ... 219 912 984 345 438 424 74 670 76 339 29 714 734 675 l 088 729

Agn ••... 5 521 l 089 72 201 3125 12155 260 89 877 4 474

Fersk innenlands ... 737 16 999 171 7 328 l 575 9 064 l 762

I alt 229 581 l 002 633 551 262 94134 111437 48 363 892 280 1145 130

1) Lodde til fabrikk 300 918 hl, til agn 3 510 hl. ²) Pr. ²⁸_{/ 8} dessuten 10 458 hl trålsild. ³) Revidert.

f-

nd

Grønlands muligheter- den rikeste fiskeplass verden.

Den danske avisen «Sosialdemokraten» har utgitt en særut- gave om «Danmarks fiskeri», hvori også etterfølgende artikkel er innbefattet.

<<Grønland har alt: gull, sølv, kobber, bly, jern, nikkel, kull, kryolitt, olje, marmor, grafitt. Men det betaler seg dessverre ikke å hente alt ut av fjellet. Det er faktisk bare kryolitt-brud- dene i Ivigtut i syd, som har gitt utbytte, og deres tid varer ikke evig. De i virkeligheten utmerkede kull i bruddet Kutligsat i Vest-Grønland har man ikke hatt megen glede av, og likedan er det gått med alle den slags forsøk hittil - det var for srore omkostninger, for veldige transportavstander, for små fore- komster. . . . Om blyminen i Mestersvik i Øst hersker det inn til videre stor spenning, men også en etter hånden temmelig ut- bredt skepsis.

På et område har forhåpningene vist seg mer stabile: Grøn- lands 11omtvistelige fiskerikdom. Torsken kom, da grønlenderne holdt på å utrydde selen, og fisket lar seg ikke i hast avløse av slike kommende eventyr, som minedrift. Fisket er grØnlandsk hovednæringsvei, og der er fisk nok å få - mer enn nok til grønlenderne selv. Men for oss hjemlandsdansker gjør det samme spørsmål seg gjeldende, som hva angår Grønlands metal- ler og mineraler: Kan det betale seg, når det kommer til stykket?

Statsgaranti hvis danshe fishere slwl lwnkw re re med jwrtu- giseme: Gang på gang er det blitt oppfordret til mer initiativ og større innsats i Grønlandsfisket. Sist av fiskeriminister Chr.

Christiansen, som på Dansk Fiskeriforenings årsmøte i Kjøben- havn i juli sa, at nesten alle land han har besøkt, er ivrige etter å tilrettelegge sine fiskerier i fjerne farvann.

Her er vi ikke så langt fremme, og har ikke for alvor fra dansk side vært med i fisket ved Grønland, sa Chr. Christiansen. Det er kanskje Ønskelig å gå inn for elet, og for øvrig få et nærmere samarbeid i gang mellom det danske og grønlandske fiske ... . Chr. Christiansen tenkte naturligvis på de mange fremmede fiskere, som ligger utfor tremilsgrensen deroppc i David-Stredet;

portugise~·e, englendere, hollendere, franskmenn, belgiere, spa-

niere - med portugiserne i spissen med store trålere og flere hundre mann som fisker torsk i enmannsbåter.

liskeriministeren brukte ordet kanskje ikke som uttrykk for, at det ikke er av allerstørste interesse å få alle mulighetene undersøkt og prøvet, men i naturlig erkjennelse av at proble- met ikke er så liketil, og fra fiskerinæringens side vil man utvil- somt gjØre gjeldende, at langlinefiske bare er mulig, hvis staten yter en garanti, og Dansk Fiskeriforenings formann Niels Bjerre- gård, kan henvise til, at staten i Norge og Holland garanterer fiskere på fiske i fjerne farvann en minimumsfortjeneste.

Er lorshen vehh, når vi hammer derojJjJ? De grønlandsforsøk som ble gjort av Claus Sørensen og Chr. Venø ble en fiasko skjØnt man fra Grønlandsdepartementet og Grønlandske Handels side sier, at det var budt dem gode vilkår. For hjemlands-danske fiskere vil utbyttet imidlertid ikke være tilstrekkelig lokkende

p~t grunn av den korte fiskesesong på noen få måneder og på grunn av de primitive forhold deroppe sier skeptikerne - og man vil for øvrig også spørre, om man har noen garanti for at torsken stadig er til stede, n~tr man har satt et større apparat i sving. Den begynte å opptre lengre nordpå, da eler omkring 1920 skjedde en stigning i vanntemperaturen, men elet klages nå over, at bestanden utryddes - både torsken ute på bankene og yngelen innenskjærs. :Man vil legge merke til, sier man videre, at nordmennenes fiske fra den internasjonale fiskerihavn Fa:Tinge- havn syd for Godthåp har tatt av. Og man vil si at danskene er bedre vant enn de meget nøysomme f<L'ringer, som er meget aktive deltakere i Grønlandsfisket. Og på denne måte vil man holde på med innvendinger mot den i og for seg så nærlig- gende tanke, at det først og fremst er det danske rike, som skal hente fiskegullet opp av de grønlandske farvann.

Grønlenderne selv må gjØre det meste: Man skal vokte seg for å spå; men disse betenkeligheter lar seg sikkert ikke feies til side, så lenge danske fiskere ikke har vanskeligere ved å hente fisk annet stecl. Alle muligheter hør, som alle er enige om, undersøkes. Men elet naturlige vil pft lang sikt V<rre, at det blir grønlenderne selv, som opplært av dansker og færinger, får de nødvendige fiskerihavner og det antall store moderne kuttere som skal til, for at det skal kunne drives et virkelig rasjonelt fiske på Grønland.

l denne forbindelse kan vi ikke la vzere å peke pft den opp- gave som heter fiskerihØyskole, som en avdeling eller et fakultet av det grønlandske «Universitet>> i hovedstedet Godthåp, som nå har aflenskole, realskole og· seminarium. SkoledirektØr Gam stiller seg velvillig til ideen, og en bestyrer skulle være lett å finne.

Nr. 37, 16. september 1954.

Fisk brakt

i

land

i

M ø re og R o ms d a l fylke tiden

l.

januar - 4. september 1954.

Anvendelse

Fiskesort Mengde Ising l Sal-l og.fry- Her-~ Hen-l Fiske- ting IT: 1 ^{~ ging mel}

smg

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... l 751 l 501 155 84

11

-- Sei ... 10 705 4127

148~

76 4 998 20

Lyr ... 133

115

- 17 l -

Lange ... 3196 111 3 076 l 8 -

Blålange ... 191 - ¹⁹¹ - - -

Brosme ... 1434 188 1 084 1 161 -

Hyse ... 1 001 986 3 12 - -

Kveite ... 700 700 - - - -

Rødspette ... 22 22 - - - -

Mareflyndre ... - ^{- - - - -}

Uer ... 17

13

4 - - -

Skate og rokke 132 132 - - - -

Annen fisk .... 121 109 7 1 4 -

Håbrann ... 122 122 - - - ^-

Pigghå ... 919 916

-

- - 3

Makrellstørje .. 21 21 - - - -

Hummer ... 37 37 - - - -

Reker ... 67 67 - - -

^-

Krabbe

' l . . . • .

4 - - ⁴ - -

- - - -- - -

I alt 20 573 9167 6 004 196 5183 23 Herav til:

Ålesund, ... 9 453 4 078 5 202 - ^{173 -}

Kristiansund N. 1110

l

047 48 - 15 -

Smøla ... 993 192 41 - ^{741 19}

Bud-Hustad 443 215 162 - ⁶⁶

^-

Ona- Bjørnsund l 050 751 2.77 - ²² -

Bremsnes ... 3 868 772 44 2 3 046 4

Haram ... 114 100 7 7 - -

Søre Sunnmøre 1589 796 222 187 384 -

Grip ... 801 522 - - ²⁷⁹ -

Kornstad ... 1152 694

l

- 457 -

Leverkvantum 1133 hl.

Den imjJonerende utvikling fra lwjahk til kutter: Fisker·

mentaliteten hos grønlenderne er forlengst i orden. Jakt er for grønlenderne i dag i det store hele ikke noe erverv, men en atspredelse, og ser vi på den utvikling grønlandsk fiske allerede nå kan oppvise, har det i viTkeligheten skjedd enestående frem- gang i lØpet av kort tid. Grønlenderne har på et halvt hundre år gjennomlevet en revolusjon, som i virkeligheten spenner fra stenalderstadiet til vår tekniske tidsalder.

Innen lenge Yil vel

1000

grØnlendere ha egen motorbåt. For tre år siden var der

600,

og det sendes stadig motorbåter med skip dertil, og man har i Grønland· flere verft, som - delvis under ledelse av grønlendere - bygger båter, som fullt ut kan konkurrere n1.ed de danske. Skulle man kritisere noe ved disse verft, som Finansutvalget og Folketingets Grønlandsutvalg hadde leilighet til å studere på turen deroppe i sommer, måtte det nok bli, at de anvender så mange slags motorer-, hvilket krever mange reservedeler. Verftet i Holsteinborg beskjeftiger

80

mann fast, og det er i stor utstrekning grønlandsk arbeidskraft.

Det er verdens fiskerikeste land: Grønland regnes i alminne- lighet for å være verdens fiskerikeste land. Der skal finnes om

446

lag 100 forskjellige fiskearter i disse arktiske farvann.

Men torsken er den viktigste - og fiskeribiologene - som likesom geologer og geodæter opererer deroppe til stadighet - har fastslått at torsken opptrer i perioder ved Grønland. I år er der masser både inne i fjordene og ute på bankene, hvor hav- fisket drives. Torsken fiskes med liner eller med pill<. Hva fiskeredskapene i det hele angår, gjelder det at is- og bunnfor- holderie vanskeliggjØr bruk av trål og snurrevad inne i fjordene, men danske fiskere har med hell lært grØnlenderne å bruke bunngarn og ruser.

En grønlandsk torsk er noe eldre enn en· torsk av samme størrelse fra de hjemlige farvann - det er blant annet vannets temperatur, som bestemmer farten i veksten. En alminnelig g-rønlandsk torsk på

7-8

år veier l% til 2 kg og er lO cm kortere enn en Norges- eller Islandstorsk. Produksjonen av torsk er over- veiende saltfisk til eksport til Spania, Portugal, Grekenland og andre Middelha,sland. Det produseres også tØrrfisk, som går til Afrika, hvis fiskespisende innbyggere enten fortærer den ganske velsmakende, litt ^s~tlige og seige tØrrfisk, som den er, eller blØter den opp i vann, så den blh som en klippfisk uten salt.

Det kan i denne forbindelse nevnes at på Island er tØrrfisk blitt en stor eksportvare. Overalt på Island ser man nå tØrrfisk- bruk, og der er alminnelig tilfredshet med, at man i hvert fall ut av krigen har fått et nytt marked, som heter Afrika (med krigen menes tvisten med Storbritannia om fiskerigrensen og ferskfiskleveranser).

Det tar tid å tØrre torsk. I Grønland henger den like fra oktober til juli neste år. Det går hurtigere med tilvirkingen av saltfisk, som etter rensing og vasking først saltes for å ligge i 6 dager, deretter vaskes for på ny for å bli saltet igjen og dernest ligge i 21 dager.

Sesongens varighet er forskjellig: I SuklZertoppen har man tmskefiske i 6 måneder, i Egedesminde lenger nordpå, som er et særskilt fiskerikt distrikt bare i 3-'imåneder. Begge steder og likeledes i Julianehåp lages det også torskefilet til eksport i 5 punds pakninger. Taste O'Sea, product of Greenland.

Naturligvis gjØres eler hva man kan for også å utnytte torske- leveren, men mange steder går den i havet igjen sammen med de øvrige innvoller fra salteriene. Den grønlandske torskelever blir til spekk, likesom selspekk, hvalspekk, hvalrosspekk og hailever, som nedsaltes i tønner og sendes til Kjøbenhavn. Og av spekket lages det både spiseolje, medisinalolje( mest veterinærtran) og annen tran.

Ved siden av torsk har Grønland også den meget fine kveite å by på. Den fanges ute pa Store Hellfiskbank nord for Egedes- minne, og portugisere, færinger og islendinger er ivrige her.

Som noe temmelig nytt kommer fisket etter steinbit, som i Danmark kalles kotelettfisk. Den er en grønlandsk vare med store muligheter. I Sukkertoppen har de en hypermoderne filet- maskin til steinbit, som i frossen stand sendes til Amerika i

Kjøper

Brisling, Småsild, Størje og andre fiskesorter

A.S UNITED SARDINE FACTORIES

Sentralbord 15060

Privat 52 665

BERGEN

Telegram adresse:

FISK

smarte

7

punds pakninger - en lekkerbisken kokt i olje. Det mangler ikke noe ved den moderne fryseteknikk på Grønland, og det kommer i hØy grad eksporten til gode. Fra Sukkertoppen kan man fiske steinbit året rundt. I inneværende sesong driver 28 båter dette fiske. Også skinnet av steibit utnyttes. Fra Suk- kertoppen leveres årlig 10-20 000 stykker til fabrikasjon av sko.

Grønlandsk laks kan også fås - saltet - i Kjøbenhavn. De små angmagssat-fisk, som er en melomting mellom laks og sild, spiser grønlenderne selv. Dessuten har man rødfisk.

Steinbit heter på grønlandsk nipisak og av nipisakrognen venter man seg meget. For tiden importeres det stenbitrogn til Danmark til fremstilling av dansk kaviar. Denne kaviar er den som kommer den ekte russiske nærmest og selges over hele yer- den. Hva torskerogn angår fremstiller man for øvrig i Sukker- toppen en slags spekepØlse av den ·- et helt nytt produkt, som skal ristes eller kokes.

De grønlandske reker: De grØnlandske reker er et meget interessant kapitel. De har det åpenbart som torsken: De kom- mer og de går. Først kom de i farvannet ved Holsteinborg, hvor man opprettet en rekehennetikkfabrikk, som imidlertid måtte nedlegges i 1949 fordi reken plutselig forsvant. Biolo- gene målte vanntemperaturen og fant at den var ...;- 1,8 grader.

:Man håper nå at rekene på ny skal komme tilbake når vannet blir varmere. Sommeren 1948 fant en i Discobukten utfor Chri- stianshap og Jakobshavn de to stØrste rekefelter en hittil har kjent - begge av lO sjømils lengde og 5 sjØmils bredde på strekninger med jevn bunn. Rekene tas med trål på 400 meters dybde, hvor vannet er et par grader varmt.

Fra Christianshåp, som har den viktigste rekefabrikk. fisker 5 kuttere. På rekefabrikken i den lille by med 300 innbyggere arbeider i sesongen 80 kvinner i tre skift dy.Sgnet rundt i seson- gen fra l. juni til 15. september. På denne tid syikter solen og vannledningene fryser. I fjor var det 12 graders frost i Chri- stianshåp den 20. september.

På en dag blir det pakket opptil 8000 esker reker. Det blir arbeidet uken rundt i sesongen, og lønnen er 12 til 20 kr. dagen - overfor denne lØnn skal jo leveutgiftene tas i betraktning.

De dyktigste arbeiderskene piller 50-60 kg 1·eker om dagen.

Siden 1951 har alle grØnlandske reker ''ært pakket i esker, og amerikanerne som før syntes at de grønlandske reker var litt små er nå begynt å interessere seg sterkt for dem. I fjor ble det Christianshåp pakket 310 000 esker herm. reker og dessuten 6 tonn lynfrosne.

Nord-GrØnlands beste fangstmann med 40 000 i inntekt: I dag har vel mer enn 90 pst. av Grønlands samlede befolkning fiske som hovederverv. Men tross alle torske- og rekeeventyr hitil er den største inntekt fur enkeltmann likevel fremdeles oppnådd ved hvalfangst. GrØnlenderen Jens Geisler fra Egedesminde har rekorden. Han tjente 42 000 kr. i fjor ved å fange 30 småhval.

Jens Geislers båt tilhører et familiekonsmtium, som anskaffet den i 1948 for 21 000 kr., som ble betalt på 5 år. I stavnen har han hvalkanon til 12 000 kr. KjØttet av småhvalen selges til forbruk til grønlenderne og spekket til Grønlands Handel. Ved siden av hvalfangst driver han hvalrossjakt. Den betales nrecl 800-1200 kr. pr. stk.

Det internasjonale foretakende i Færingehavn. Jens Geisler er unntagelsen i Grønland, og den mest rasjonelle normalfangst cleroppe er for tiden fisket fra Færringehavn, hvor et dansk aksjeselskap i 1950 begynte å forsyne de norske fiskere med pro- viant, salt og annet utstyr - for øvrig er havnen som ligger i Goclthåps sycldistrikt opprettet allerede i 1927 med formål å betjene danske og færØyiske fiskere. I 1951 bygget selskapet i den indre del av Færingehavn, kai, butikk, lag-erhus, reparasjons- verksted og mere. I 1953 ble elet dannet et nytt privat aksjesel-

Nr. 37, 16. september 1954.

M a kre l l f i s k et.

¹⁾

1954

1953

Anvendelse Uken til Uken til I alt I alt

28/8 4/9

pr.

4/9

pr.

6/9

kg kg kg kg

Fersk innenlands

131 818 130 462 4 008 312 4 054 799

Fersk eksport .... - -

^{238 214 361 019}

Frysing ...

36 511. 55 505 4 464 259 3 460 521

Salting ...

7157 6 051 222 779 231 291

Hermetikk

• • • l . l 48 695 13 580 481 014 504 626

Filetering

^{l ' l • • • •} - -

-

24 706

Agn

• • • • l l l l . l • • 4 882 141 153 220 249 481

Formel ...

¹⁹⁵

-

11 092 3 057 458

Røyking ...

^{3 340 760 47 325 43 697}

Diverse ...

^{1465 120 23 087 801} I

alt l

^{234 063}

l

206 619 19 649 302

\11

988 399

1)

Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

skap AjS Norclafar med deltakelse av elet gamle danske selskap (Asgriko), Grønlanclsfelagid i Thorshavn og det norske selskap AGNO i Ålesund. Den norske kapital er 800 000, den færøyiske 800 000 (statens) og den danske 400 000 kr. Norclafar har kon- sesjon på den indre del av havnen for et tidsrom av 15 år.

Statsministeriet har stillet penger til rådighet til utvidet kai- anlegg, finansutvalget har bevilget 1

Y2

mill. til kaien. Det er forberedt større fryseanlegg og en saltsilo. Havnen er åpen fra april til slutningen av november og ble i 1953 anlØpt av 135 fartØyer. Der er radiostasjon, sykehus, sjømannshjem osv., og det var finansutvalgets inntrykk, at nordmennene har g-odt tak pft å organisere fiskernes opphold cleroppe utfra prinsippet - materialene først så folkene.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 28. august ble elet i hollandske havner innbrakt 9650 tnr. fiskepakket saltsild mot 21 389 tnr. i tilsva- rende uke i fjor. Det er i sesongens 1Øp blitt innbrakt tilsammen 294 618 fiskepakkecle tØnner, hvorav 243 644 tnr. matjessild, 17 574 tnr. fullsild, 30 070 tnr. rundsaltet sild og 3330 utgytt sild. I fjor samtidig var de samlede tilførsler på 351 541 tnr.

I år er elet eksportert 87 535 tnr. mot 82 116 tnr. i fjor.

Det skotske sildefiske.

Mange Fraserburg- og Peterheadbåter sluttet fisket av i ul)en som endte 28. august, mens andre vil fortsette nok en uke eller to. Fiskets slutt er ikke langt borte og for Lerwick er elet nå definitivt slutt. Fisket for Fraserburgh og Peterheacl var betyde- lig fØrst i uken, men senere avtakende. Konkurransene om rviaitland- og Boothbytrofeene for største fangst for båt hen- holdsvis fra Fraserburgh og Peterheacl ble avsluttet i uken til 28. august. Vinnere ble henholdsvis driverne «Accumulator» og

«Fruitfuh med fangster på 22212 og 252~ crans.

En del av den i uken ilanclbrakte sild var av god kvalitet, mens flere fangster holdt overveiende utgytt vare. Etterspørse- len var stor og ferskhancllere og kipperstilvirkere betalte gode priser for beste kvalitet.

Siden sommersilclfiskets begynnelse er det i Skotland saltet 139 025 tØnner mot 134 109 tØnner i fjor samtidig. (The Fishing News 3. sept.).

447

Nr. 37, 16. september 1954.

Ilandbrakt fisk 11. september 1954.

Troms tiden 1. januar- Engang månedlig ankrer de enkelte fiskefartØyene opp langs

Anvendelse

Fiskesort Meng-1- - - ; - - - , - - - -

de Ising og _frysing

l

^Sal-

l

^Henging

l

ting

l

tonn tonn

l

tonn tonn

l

Torsk... 1461 Skrei!) . . . . 5 219 Sei... 2 421 Brosme ... . Hyse ... . Kveite .... . Blåkveite •.

Flyndre ... . Uer ... . Steinbit •...

Makr.størje.

Annen .... . Reker .... .

I alt

793 1423 227 52 49 896 756 2 259 28 255

l

115 8391 313 1487 673 5 1301 227 52 49 884 756 2 259 7 87 8100

204 3 305 2 l 2

12

3 526

944 427 l 746 787 120

21 4 045

Her- metikk

tonn

168 168

1) Tran 2339 hl. Lever 180 hl. Rogn 2208 hvorav iset 974 hl, saltet 1234 hl.

Fisk brakt i land til 11. september 1954.

Finnmark tiden 1. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og

l

^Sal-

l

^Heng-

^l

^Fiske-

frysing ting ing mel

Torsk ...

l

^{30 511 tonn tonn 5 942 tonn 8 735 1)15 834 tonn}

^l

^{tonn -}

Hyse ... 15 487 9 385 84 5 993

l

²⁵

Sei ... 7 336 l 746 339 5 243 8

Brosme .... 565

- -

565

-

Kveite ... 521 521 - -:-

-

Blåkveite ... 1290 1290

- ^--

^-

Fl TLdre.: .. 255 255

- - -

Uer ... 2472 2472

-

^-

-

Steinbit .... 2148 2148

l

-

\

- -

I alt 60 585 23 759 9158 27 635 33 Lever 37 786 hl. Utvunnet damptran: 14 815 hl. Rogn l 888 hl, iset 689 hl, saltet 1199 hl. 1} Herav rotskjær 300 tonn.

Russerne fisker meget sild med egen flåte.

Mange hundre fiskefartøyer hjemmehørende i Sovjetunionen holder for tiden på med fiske i området mellom ShetlandsØyene, Færøyane og Jan Mayen.

Kaptein Ape, som er direktør for Latvisk Havfiskeselskap opplyser dette, og forteller ennvidere at hvert fartøy tar opptil 500 kg sild om dagen. Fisken saltes umiddelbart og på travle dager deltar hele mannskapet med både skipper og telegrafist i saltingen.

Fiskeflåten i Atlanteren betjenes av forsyningsfartøyet

«Omega». Utenom komfortable lugarer, hvor fiskerne kan hvile en dag eller to, har «Omega» også kinolokale, teater, restaurant, sykehus, folkebad, bibliotek, barbersalong og flere butikker.

448

siden av «Omega» for derigjennom å gi mannskapene en kort hvil og reakreasjon. Kaptein Ape sa også, at båtene kommer til å returnere til sine hjemmehavner i oktober måned. (The Fishing News 3. september 1954).

Internasjonal trålerrederkonferanse.

I

Ostende ble det

27.

august holdt en konferanse med den Belgiske Trålerrederforening som innbyder og arransjØr. Den nye islandske fiskerigrense ble diskutert og de tilstedeværende representanter ble enige om at tremilsgrensen fra lavvannsmerket burde innføres internasjonalt som territorialgrense. Konferan- sen erklærte seg for øvrig villig til å møte islandske represen- tanter for å diskutere den utvidede islandske fiskerigrense og for å søke en tilfredsstillende lØsning for alle.

Mr. Jack Croft Baker ~BTF) uttalte til «The Fishing News»

(3 j9):. På konferansen mØttes deltakere fra Storbritannia, Frank- rike, Belgia, Holland og Vest- Tyskland og den var sammen- kaldt for å rådslå om nylig stedfunne utvidelser av fiskerigrenser.

"Vi kom til den enstemmige konklusjon, at et system hvoretter territorialfarvann fikseres 'ed tre mil fra lavvannsmerket burde praktiseres internasjonalt. Forandringer burde bare forekomme av hensyn til fredning av fiskebanker og kun gjennom felles av- tale med samtlige interesserte.»

Det ble også git uttrykk for at et mØte med islandske repre- sentanter vil være nyttig for å kunne få i stand en tilfredsstil- lende lØsning for alle parter av dette lands nye grenser. :Mr.

Croft Baker opplyste også at spørsmålet om et internasjonalt forbund av trålerredere hadde vært diskutert, og at delegatene skulle forelegge dette spørsmål for sine respektive organisasjoner.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Lo;, n-:.• 25. ju11i 1954 om en:lrin.e; i lov om sild- og urislwr;,fiske- riene av 25. jun~ 1937.

Yl HAAKON, Norges Konge gjør Yitterlig, at oss er blitt forelagt Stortingets '·edtak av

17.

juni 1954 sålydende:

I.

I lov om sild- og brislingfiskerienc av 25. juni 1937 skal § 64 lyde:

For skadeserstatning etter denne lov og for ansvar som følge av sammenstØt mellom fiskefartøyer, hjelpefartøyer, fartØyer som deltar i fØring av sild eller brisling eller andre fartører som deltar i fisket, gjelder ikke bestemmelsene i kap. lO om begrens- ning :lY rederes ansvar i lov om Sjøfarten av 20. juli 1893.

Krav på skadeserstatning som nevnt i første ledd er begren- set til verdien av det skadevoldende lags fartøyer, båter, red~ka­

per og fangst, med mindre skaden er voldt forsettlig eller ~_ITovt

uaktsomt. Ansvarsbegrensningen gjelder også overfor den per- sonlige skadevolder.

Fm kravet has panteret i elet skadevoldende lags fartØyer, båter, redskaper og fangst. Reglene c•m sjØpant i lov om Sjøfar- ten av 20. juli 189~1 kap. 1 l gjelder tilsvarende. :Med hensyn til prioritet er kravet likestilt med de krav som er nevnt i sjØ- fartslovens §

267

nr. 4.

Panterett i fangst faller bort når fangsten er levert, men fodringshaveren får i stedet panteret i salgssummen.

IL

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Nr. 37, 16. september 1954.

Lo·u au 21. mai 1954 om endi-inger i lov av 25. juni 1937 om Fondet skal bestyres av et råd med representanter for sel- sild- og brislingfiskeriene og lov av 25. juni 1937 om nedlegging fangstnæringen og for Staten.

og 111erhing av fiskevarer m. ·u. Kongen gir nærmere bestemmelser om Rådets sammenset- I.

I lov a··,r 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene skal fØl- gende bestemmelser lyde:

§

37

D.

· l. Brisling som er fanget, men son1 etter bestemmelsene i denne pamgraf ikke kan tas opp, skal straks slippes fri.

2. Etter nærmere regler fastsatt av FiskeridirektØren kan dog tillates opptatt:

a. fangster av brisling for hermetisk nedlegging fra 2. mai når fangsten viser seg å inneholde en vesentlig mengde brisling som både med hensyn til kvalitet og størrelse må anses velegnet for hermetisk nedlegging.

b. mindre fangster av brisling som påviselig skal nyttes til annet enn hermetisk nedlegging - f. eks. til agn eller til menneskeføde innenlands i fersk tilstand, eller til utfØr- sel hvis det gjelde1· storbrisling som ikke egner seg til hermetisk nedlegging.

§ 37 F.

Som brisling regnes etter denne paragraf også blanding av brisling og småsild som ved kontrollprøve viser seg ^å inneholde mer brisling enn en prosentsats fastsatt ::tv Kongen eller den han overdrar det til. Denne prosentsats kan ikke fastsettes til hØyere enn 50. Dog skal blandingsfangster som inneholder mer enn 25 pst. brisling under 9 cm, regnes som brisling.

IJ.

I lov av 25. juni 1937 om nedlegging og merking av fiske- varer m. v. skal fØlgende bestemmelser lyde:

§ l. Hermetisk nedlegging av småsild er forbudt i tiden fra og med ^l. februar til og med 30. april.

Småsild som er fanget tidligere enn tre døgn før utlØpet av nevnte forbudstid, kan ikke omsettes eller nyttes til hermetisk nedlegging.

§ 2. I den tid opptak av brisling er forbudt ved lov eller for- skrifter g-itt i medhold av lov er også hermetisk nedlegging av brisling forbudt.

Etter nærmere regler fastsatt av Kongen eller den han over- drar det til kan dog frasortert brisling i lovlig blandingsfaugst tillates nedlagt hermetisk som brisling. Slik tillatelse kan ikke gis for tiden fra og med l. januar til og med l. mai.

Ill.

Denne lov trer kraft straks.

Lov av 11. juni 1954 om endring i lov om fangst av sel av 11.

desember 1951.

VI HAAKON, Norges Kong·e, gjør vitterlig: at Oss er blitt forelagt Stortingets Yedtak av 29. mai 1954 sålydende:

I.

I lov av 14. desember 1951 om fangst av sel skal § 5 lyde:

:Med samtykke aY Stortinget kan Kongen beslemme at det skal betales en nærmere fastsatt avgift pr. fanget sel. Denne av- gift skal gå til et fond hvis midler skal nyttes til vitenskapelige og praktiske undersøkelser av interesse for selfangsten.

Avgiften har samme fortrinnsrett som formues- og inntekts- skatt til stat og kommune og kan inndrives ved utpanting hos enhver som er ansvarlig for den.

ning og virksomhet og om fondet og dets anvendelse.

Il.

Denne lov trer i kraft straks.

O

v er s

i k t ,

forts. fra s.

444.

Oslofjorden:

Det ble tatt 4 tonn fisk utenom størje og 40 tonn fjordsild.

Fjerne farvann:

Fra Island er kmn1net inn 9 linebåter med stort sett bra fangster på 30-38 tonn, tilsam1nen 342 tonn saltfisk. Fra Stredet er kon1met to båter n1ed kveite, hver med en fangst på 18 tonn.

Stortrålerne:

Etter de oppgaver smn hittil er kom1net inn ut- gjør stortrålernes fangster i alt 4256 tonn fersk fisk og dessuten 3216 tonn saltfisk. Trankvantu1net ut- gjør 239 tonn og den samlede fangstverdi om Jag 7 1ni1l. kr. Av saltfisken er den overveiende del torsk. Av det kvantum som er levert fersk er 1605 tonn torsk, 550 tonn sei, 361 tonn hyse, 1368 tonn uer og 372 tonn annen fisk.

Selfangst:

Fra Stredet er kom1net inn «Signalhorn» 1ned 1200 dyr, 40 tonn spekk og 33 tonn håkjerringtran,

«Årvak» ·1ned 1160 dyr, 40 tonn spekk og 22 tonn håkjerringtran, «Brandal» 1ned 1500 dyr, 50 tonn spekk og 27 hl håkjerringtran og «Polaric» med 1350 dyr, 48 tonn spekk og 70 hl håkjerringtran.

I LT

-Topp-produktet for tilvirkingen

Leveres i skipslaster over hele Norge

JOHANNES ØSTENSJØ & CO. ^Afs

HAUGESUND

449

o ~

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund

N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . V?rdø ... . J ... ndre ... .

Ialt~

I uken*) ..

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 28. august 1954 og uken som endte 28. august.

Fersk Fersk Fersk Fersk F Frossen Frossen Frossen

sild Fersk Fersk for- feit- og brisling ~n Frossen Frossen for- feit- og brisling Fersk

l- alt storsild vårsild fangst- nord- og . alt storsild vårsild fangst- nord- og laks

_ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ sjøsild småsild _¹ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ sjøsild 1_srn_a_·s_il_d_

1 __ . ____

1 ____

1 _ ___

11 _ ___

1 ____

1 ____

1 _ _ _ _ _

1 _ _ _ _ _ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

on m1 m1 m1 on on m1 on on ml m1 m1

01 .01-05 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06-U 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11

Stat.nr.

031 01.12-41

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

m1 m1 m1 m1 m1

01.12 01.13 01.14 01.22 01.25

Stat.nr.

031 01.33

Stat.nr 031 01.

.42-56

• l '----~--~----+---~----~---~---+----~--~~--~----~----~---

' ^{tonn 350} '

'~

^tonn

l

tonn

l to~ 2

^{tonn tonn tonn tonn}

^~

^•

57 15 37

tonn

3931 - 4 747 1483 9 820 7 282 17 882 12 085 10 671 4 657

213 - 177

41

tonn 57

9 3 931 2 838 2399 5 630 5 804 13 81

tonn

15 28

333 139 167 210

tonn tO'lll tonn 350

- l

- 46

- 87

- 2186

- 339

- 2061

93 9 659

- 479

- 3766

- 11599

200 1399 - 3544 96 3 974

30 11 20

tonn

1349 264 1248 6 058 319 3 350 6 002 845'.

2123 2 310

20

tonn l 87 816 75 813 2 659 160 118 2 626 325 414 899

tonn

21

942 298 2 971 229 l 007 746

- l -

83 18 6 2 5 3

46

19

259 - - 7 - - l

11 346 15 18 6 756 24 2182 1180 211

6

1145 29 136

769

2 24

2 246 26 469

127 11 178

3 l 150

13 11

300 18 - 44 321 13

1109 87 20 89 250 74

40 l - l 28 7

301 14 - 152 38 65

517 94 13 95 216 41

107 14 - 50 25 16

tonn tonn

5 153

15

35 12 19

106 13

3 182 l l 19

-441

= ^l

^-191

= ^l

^{- l -24}

= = = = = = ^156~

^-16

= ^l

^{- 4 l33}

^1~1,

^{-83\ 10}

~47 985 25 507 20 781 8921 31 774 39160 23 888 8 993 6 214 65 15 086 ,_ 15781 810J 1211 l 043 410 256 --·4{)1

- l - - - - - -- - -

528 l -

l

22 26 17/ -

l

l

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uke tallene ikke alltid stemme med tallene for ti alt«. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Sv.olvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

I alt.~

I uken*) ..

Fersk

ål og rokke p1gghå håbrann skate Fersk

l

~ersk

l

Fersk

l makr~ll­

Fersk størJe Fersk rogn

Annen fersk fisk

Fersk filet i alt

Frossen

l

Frossen l Frossen l Frossen filet torske- seifilet hysefilet i alt filet

Annen frossen filet

Rund- frossen fisk i alt

Rund- frossen makrell

Rund- Rund- l frossen frossen makrell·

laks størje

Annen rund- frossen

fisk

Tørrfisk

l

Klipp- i alt fisk

i alt _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ ! l - - - 1 - - - l - - - 1 - - - 1 - - - l - - - l l

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.15-21

l

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 031 031 031 031 031

01.35 l 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40 01.28 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99 Stat.nr.

031 01.57-87

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 .75·77.79-84 031 031 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25 tonn

54 l 9 8

47 tonn

13 l 9

tonn

8 2 12 9 1323 24 10 2 075 59 89 4 27

l

6 115

l

tonn

l

9'

-zJ

tonn

30: 2 483

51 66 205 38 382

tonn

35 l 17

8 2 2 31 26 2

tonn 3 5 73 l 43

l 286

4 102 2 2 21

7

tonn tonn

69

l 291 1363

9 71 l

tonn

l

9

tonn tonn 28

210 128', 432 tonn

32

l 593

71 l

tonn 141 697 583 871 247

tonn

604 583 790 210 679 6791 874 227

24 - 6341 - 500

tonn

36 2 5

82 16 17

tonn

7

83 4+

176 tonn

105 84 76 37

tonn tonn

14 4

482 9 745 l 820

24 - -

574 - 69

307 l 072 9 467 - 2 959 509¹ 1611 890 l 399 424 - 12 . 166 246 357 11 601

62 l 253 567 39 271 376 490 - 239 96 155 369 -

- 8 - 8 - - 225 - - 217 8 6 641

11 347 146 53 15 133 532 - - 494 38 l 638 -

43 441 16 123 147 155 381 - 67 219 95 597 -

- 772 133 278 272 89 150 - 58 - 92 258 -

- 933 1471 61 410 315 7 - 5 - 2 - -

~~

^{3 - -41-=-1-=-1 1 2}

+

⁸1-=-1 1

1 32

~~i

___El-=- 9 1 262 s95

~

^{275 11 425}

-=-

-E3

~ 3 651 ~ 4 657 ~ 551 186 8 339 l 7671~: 2 4651 3 174 8 721 3 9881~ l 777 2 343 14 467123 616

22 3 118 10! 304·: - 4 - 313, 15 - · 255 43 854 371 19 432

32~

832 667

- . ~- _ _,._

-- ^... -.-·,-.."---,--

:s z

~ w

~

""

fli

"C

...

_fli

3 O"

fli

.,

..0 U'l

:t'-

~

U1

S~tet ^{Saltet Saltet} t~ft:~~ ^{Sc:ltet Saltet _Saltet} Saltet Krydder. Krydder. S~tet ^Saltet R:J~t

sild å ild t ild skJære- nord- Islands- b . r saltet saltet fiSk rogn f" k Hummer Reker Andre skalldyr

Herme- tikk

i alt Sildmjøl Fiske- mjøl

Tang- mjøl TOLLSTEDER i alt v rs s ors sm~ild sild sjøsild sild ru mg sild brisling i alt i alt ⁰

f

al~

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l

St~;f"·

^{l Stat.nr. l Stat.nr. Stat.nr.}

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 291 031 031 031 03 12 13 032 081 081

02.31-37 02.31 02.32 02.33 02.34 02.35 02.36 02.37 02.41 02.42 02.51-69 09.31-32 02.71-79 03.11 03.14

.i

₅

.i

₆ ^{01.11-70 04.11 09.17}

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad . . . - - - 1 3

Oslo . . . 5 - - - 5 - -- - - - 8 21 19

Kristiansand S . . - - - 15 - - 51 322

Egersund . . . 239 - 239 - - - 73

Stavanger . . . 20 - - 16 - 3 l - - 5 4 239 202 108 196 Kopervik . . . 6 448 l 392 4 923 31 - l 101 - 4 - - - 8 - 55 Haugesund . . . 12 209 2 010 9 581 12 - 2 604 - 19 - 10 29 44 1 20 Bergen . . . 24 981 81 23 812 443 55 l 589 - 1139 - 24 700 388 85 65 Florø. . . . 6170 - 6170 - - - - Måløy . . . 2 314 - 2 314 - - - 209 - - - 10

Ålesund. . . . 10 795 415 9 931 - - - 449 - 80 - 20 751 1249 - 13 Molde . . . 3 533 180 3 327 9 l , - 16 - 7 - - - l - - Kristiansund

N . .

987 57 883 28 19

l - - - - -

5 270 27 - 14 Trondheim . . . 1251 21 362 865 3 - - - 11 22 - - 117

Bodø... - - - 5

Svolvær . . . 24 - - 24 - - - 64 l 221 - - 50

Tromsø... - - - 86 - - 116

Hammerfest . . . . . 38 - Z2 - - - 16 - - - -

Vardø . . . - - - - tonn 3 2 l l l tonn 122 326 29 22 10 595 19 644 6 535 80 249 269 517 2 032 184 5 13 Andre . . . 3 835 683 2 668 434 - - 50 - 7 - 19 - - 13 185 l 4 380 I alt ~ 72 849 4 839

64"232 "T862

--;;B --7-1831 - l 465 - - 5 -~2- 3 318 l 927

----zso:

^{l 263 12 22 021} tonn 8 223 6 996 952 28 025 18 401 9624 6 847 37 933 4 588 4 563 5 952 1183 1399 1669 1071 2 224 139 650 tonn 4 40 438 497 455 50 59 1288 216 l 736 l 300 345 6428 tonn 18 28 95 235 l 001 67 67 175 1686 I uke~

---.s5--=-

~--:=---=---=-

-=n---:=----

~--=---=- ~ - 9 5 - - - 1 -~ 7 443 ~~~--5-1-1130 Andre Spenn- Høyvit.- Håkjerr. Damp- Brun- Blan- Avfalls- PoL,raff. Annen Herdet Herdet l Olein, Sel-, kobbe-J for- og Rå bold. tran, a. medisin- Veteri- Blank blank Brun dings- tran sjødyr- pol. og raff. Sildolje, spisefett tekn. fettsyre og stoffer bottle- selolje sjødyr- hai tran, tran nærtran tran tran tran tran og olje olje, sjødyrolje rå av sjø- fett av av sjø· klappm.- Annet1) TOLLSTEDER noseolje, olje baiolje matbruk dyrolje sjødyr- dyrolje skinn 081 rå - - - -- - - -- - - _olje 04.22.23 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 1 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 081 Stat.nr. 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 01.71 411 01.72 411 413 Stat.nr. 413 212 09.15 41101.12 01.14 01.17 01.21-23 01.32.33 01.40 01.51 01.52 01.53 01.61 01.62 413 01.11 413 01.12 01.13 02.30 41302.40 03.13.21 01.42.43 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad ...

- - - - - ^- - ^-

^lO

^{- -}

^{2 58 66}

^-

27 386 3 044 l 000

- -

Oslo ...

- ^-

^{81 5 72 ] 81 465 268 466}

^-

^{138 54}

^{- -}

^{773 80 22 14 4 513} Kristiansand S

.. - ^{- -} - - - - ^{- - - -} - ^- - - - - ^{- - -}

Egersund ...

-

^{- .}

- ^- - ^{- -} - - - - - ^- -

^{540 -}

- ^{- - -}

Stavanger

... _{- - -} - - ^{- -} - - - - - ^{- -}

⁵⁵⁰

^- - ^{- -}

¹⁴

Kopervik ...

- - - - - - ^- - ^- - ^- - - - - - - - -

594

Haugesund ... 13

- ^{- - -} - - - ^- - - ^- - ^-

¹⁶³⁹

^{- - - -}

^{l 039} Bergen .. 1 • • • • • • • • 145

-

^{713 147} 983 1226 1223 269 309 23 202 62 4 018 62 1451 3 787

-

1888 517 2 775 Florø . . .

- - - - - ^{- - - - -} - - ^{- -}

⁵⁴⁴

^{- - -} - -

Måløy ...

- - - - - - - - ^- - -

l

- - - ^-

^-

^{- -}

²

Ålesund ... 149

-

^{1313 6} 100 l 038 804

-

560 5

- ^-

^{426 206}

- ^{- -}

^{47 68 145} Molde

... - ^{- - -} - ^{- - - -}

⁹

^- - - ^-

^~~

- ^{- - - -}

⁶¹⁹

Kristiansund N .. 3

-

l 15 99 19. 570 158 272 2

-

⁸⁰

^- - ^{- - -} - -

⁷¹⁴

Trondheim ... ·.

- - - - - - - - ^- - - - - - - - ^{- - -}

⁶⁹²

Bodø ...

- - - - - - ^- - ^{- - - -} -

^l•

- ^{- - - - -}

⁵

Svolvær

...

³⁶⁶

- - - - ^- - ^- - - - - - ^- - - - ^- -

³⁷

Tromsø ...

- -

^{2 638}

^{- -}

^{3 115}

-

⁹²

^{- -} -

⁵⁰⁸

- ^- - - -

^{9 63} Hammerfest . . ...

- - - ^{- - - - - - -} - - - - - ^{- - - -}

²²

Vardø

... - ^{- - -} - ^- - ^{- - - - - - -} - - - - - ^-

Andre

...

450

- -

40 lO

- -

^{9 182}

- -

⁸

^-

²⁵

-

11214 l 000 3 287

-

37161

I alt ... 4746

--n-3-

1264 2467 3177 1891 39

340

207 5 010 359 - -

5 497 42467 4066 6 236 598 44395

1126 l 097 704 _-

I uken*} ..

-ro

41

- r 6

l ~ ~

170

^{- - -}

-

^{24 - - -}

-

^{200 l 165 24 15 122 - - -}

-

^{146 40} l 171

- - - - ~--

1 ) Stat.nr. 211 09.21, 212 01.41.44, 271 01.11.12, 291 01.11.24, .291 09.41·44.49 411 01.1115.16.31, 411 02.12, 413 01.13.14,413 03.11.12.24, 413 04.11, 541 01.00, 599 04.31 921 01.65

z

="'

,;--.~ w

?'

(/) (l)

"'

^{... (l)}

3 o- 1D. !"'l

"'

^(.11

of>-

Nr. 37, 16. september 1954.

TELEFON 15061 12318

T ELEGR.ADR.:T RAD E

TILRETTELEGGING AV PRODUKSJON OG LEVERING AV MASKINERI

FOR TUNAPAKKING UNDER LEDELSE AV S. T. EGELAND