Visning av Muhammedanermisjonen- den aktuelle misjon

(1)

MUHAMMEDANERMISJONEN - DEN AKTUELLE MISJON

(I"

N I L S BLOCH-HOELL

Det kan da ikke vrere noen grunn ti1 B drive muhammedanermisjon! For n i r vi ser bort fra Muhammed og Jesus, som begge r a r mennesker og Guds profeter, s i tilber muhammedanere og kristne den samlne Gud ¹ Dette er hva Georg Wasmuth Sejer- sted hevder i forordet ti1 en bok av Owen Rutter.' N i er en slik uttalelse langt fra enestiende. Den slags har vwrt sagt ogsi med tanke p i misjon blant buddhister, hinduer og andre. Hvor- for anmasse seg nled & pidyttr andre sin tro? Den ene religion kan vel vaxe like bra eller like dBrlig som den annen! Den slags uttalelser vitner selvsagt om manglende forstBelse av kristendommens vesen og innebaerer en fornektelse av kristendommens absolutthet.

hIer forhausende er det B finne en negativ innstilling ti1 mu- hammedanennisjonen blant aktive misjonsvenner. Men ogsi her har motstand gjort seg gjeldende. Det er som om man endog blant kristne er i tvil om hvorvidt det egentlig er noduendig B drive muhalnrnedanermisjon. Tror ikke ogsi n~nhammedanerne p i e n Gud, Abrahams Cud? Kjenner ikke ogsi muhammedanerne Lil Noah, Moses, David og Jesus? Og er ikke muhammedanerne endog vel s i ivrige i sin bonn og gudsdyrkelse som vi kristne?

Eller son1 ~ V i r t Landas korrespondent i sin tid noe uviselig uttrykte det: Bor de kristne endre lioldning ouerfor islarn?

Islam hor bli en alliert i en materialistisk tidsalder, hevder en- gelske kristne.l Med rette sier den tidligere generalsekretaeren i London blissionary Society dr. A . 41. Chirgwin: aDet er sant at svwrt fa joder og muhammedanere har omvendt seg, men det er ogsB sant at de kristne i alminnelighet synes i vwre mye mindre ivrige og nidkjwre for misjonen blant joder og mu-

(2)

liammedanere enn for misjonen ellers. Overbevisningen er sva- kere og begeistringen mindre

. . .

Det ser u t som de kristne noler med B t a det opp selv, som om de ikke var sikre 1x5 om det er riktig og pB sin plass med slikt misjonsarheid.9

E r det islam som ofte overvnrderes? Noen har ment det. Gott- fried Simon peker 1x5 en tendens hos enkelte religionshistorikere ti1 B holde fram vesentlig bare de gode sider ved muhammedan- i ~ m e n . ~ I rettferdighetens navn mB det sies a t mange kristne har sett, og har bare villet se, de svarte sidene ved Islam, som ved alle andre ikke-kristne religioner. Det er da forstaelig a t islamforskere i sin iver for B vise at Islam ogsA h a r sine lys- punkter er kommet i skade for B framheve disse bnsidig. Mulig er det ogsB a t en og annen religionshistoriker mer eller mindre ubevisst liar forsvart sin egen mange1 p i personlig tilslutning ti1 kristendommen ved B beskrive hvor storartet en annen religion er, som f o r eksempel muhamn~eda~iisinen.

E n ting star iallfal fast: Der hvor ~nuhamniedanermisjonens nodvendighet ikke er klart erkjent, der er kristendommen under- vurdert. Like sB visst som Islam er en religion uten evangeliet, uten Jesus Kristus, like sB sikkert er menneskets frelse 115 og i evigliet eksklusivt knyttet ti1 Jesus Icristus og hans evangelium.

Virkelig gBtefull blir kristnes negative innstilling ti1 muhammedanermisjonen fnrst der hvor disse grunnleggende sann- heter tilsynelatende fastholdes. Innvendingene fra dette hold kan formuleres p i to mBter: 1. Kan det i det hele tatt nytte B drive n~uhammedanerinisjon? E r ikkc cgcntlig Islam en uinulig

~nisjonsoppgave?~ 2. E r det opportnnt A drive mul~ammedaner- misjon? E r det ikke fornuftigere B sette inn kreftene andre steder hvor man raskt kan se f r u k t av sitt arbeid?

Hvilken av disse innvendiuger som er minst sympatisk og mest preset av nederlagsind og vantro sknl jeg overlate ti1 andre B avgjore. hIen en innrommelse vil jeg gjore: Det er sikkert ikke opportunt B drive ~iiuliaiiiiiiedaliemisjon. E r det i det hele tatt opportunt B oyprettholde kristendommen? E r det ikke det aklo- keste,) B la den falle? Men var det da ti1 opportunisme Iiristus 171

(3)

kalte oss? Var det ti1 alle folkeslag unntatt muhammedanerne evangeliet skulle forkynnes?

Nei, jeg kan ikke gB med pB bcrettigelsen av noen av de to innvendingene. For det forste: Det er mulig & drive muhamrned- anermisjon. Det fins omvendte muhammedanere, og det vinnes stadig muslimer for Kristus. Tallene p i omvendte muha~nmed- anere er ikke store. Det ltan kanskje dreie seg om 150-160 000.

Men sB har ogsB de krefter som har vrert satt inn i misjon hlant muhammedanere, v m t wake og spredte. Johannes Lepsius r a ~ n m e r i blinken n i r han sier at vi kaller muslimene urnulige B omvende, fordi vi selv enni ikke er rett omvendt." For det annet: Selv om det hadde v e r t eurnulig~ d driue muhamn~eclaner- misjon, sd horlrl~ oi som kristne ikke haft low fil d la den op1)- gauen ligge. hlisjonshefalingen er uprutthar og gjelder alle folkeslag. Gud spnr il&e forst og fremst etter det mulige, men etter (let som rett er. Om intet lnenneske har maktet i levc helt uten synd i denne verden, s i har iltke Gud av denne grunn annullert sin krevende vilje, sine bud, for B Bonune menneskets etiske avnlakt i mnte.

La oss endelig ^-for det trcdjc

-

se litt p i den misjonsstrategiske innvending, nemlig sporsmBlet om den fornuftige plase- ring av misjonens krefter og midler. Ogs& her skal en innrnm- melse gjnres, og det av reell art. Selv om opportunisme er for- Iiastelig, er nlisjonsstrategi hide tillatelig og tilridelig. Paulus hadde sine misjonsstrategislie prinsipper, hlant annet det B ut- hygge storhymenighetene som brohoder for distriktsmisjon.

hlen forsmnmelse av muhamn~edanermisjonen med den he- grunnelse at denne misjonsgren gir sB smB resultater er ilcke misjonsstrategi, men mange1 p& tro og uselvisk offervilje, Man nnsker ikke i ta pB seg de tilmodighetens offer som den oan- skelige misjon hlant muhammedanere krever. Og man tror iklie at misjonsvennene vil yte noen ting, dersom de ikke f i r sin lonn i denne verden i form av resultater p& misjonsmarken son1 man kan rose seg av Q ha del i.

Derimot er det utslag av misjonsstrategi nar man, srerlig fra 1910, har prnvd B stanse Islams fremmarsj i Nord-Afrika. Hed-

(4)

ningene mBtte vinnes far de ble muhammedanisert. Og for i stanse den muhammedanske dampveivalsen, prevde man i bygge en levende mur av kristne menigheter tvers over det nord- afrikanske k0ntinent.l D e m e storslktte misjonsplan vakte for- stBelig nok ikke liten begeistring. Og den kunne ganske visst ogsB ha fort ti1 en vesentlig endring av styrkeforholdet mellom kristendom, Islam og primitivt hedenskap, dersom tilstrekkelige misjon2crstyrker hurtig hadde vzert satt inn. Dette ble imidlertid ikke tilfelle, og ettertiden has avdekket alvorlige svakheter ved denne stort anlagte misjonsplan.

For det fmste h a r det beklageligvis ikke riktig lykkes B bygge denne levende muren, <Den kristne front mot muham- lnedanismen soln er forsekt etablert i Sudan, er ennB svak og glissen og helt utilstrekkelig ti1 B demme opp mot islams videre fremtrengen blant hedningefolkenea, skriver tilsynsmann H.

Endresen i 1949.8 Ansvaret for denne utvikling kan neppe legges pB Sudan-misjonzrene.

Dernest har muhammedanerne nlerkelig nok ikke respektert denne imaginzre grensen! De har vaxt freklie nok ti1 B ~ h o p p e over murenw. Aluslimer has gang pB gang formastet seg ti1 B trenge inn p i de omrider soln kristne misjonsstrateger hadde asagt fritt fora, og har endog drevet misjon der.

Endelig vil jeg peke p i den tredje, og etter mitt skjenn sterste svakhet ved den nevnte misjonsstrategi. Ganske visst var kristen nlisjons kapplep mecl Islam on1 det primitive hedenskapets sjel berettiget. Det er viktig 5. bringe de ikke-kristne evangeliet f m de blir muhammedanisert. Men hva med muhammedanerne selu? Represenferer ikke de ogsd et misjonsobjekt, og det et mi- sjonsstrafegisk viktig objelct? Skal alltid den vanskeligste mi- sjoosoppgaven vente ti1 man f i r tilstrekkelig med penger og misjonzrer ti1 som et slags overtidsarbeid ogsi B ta seg av denne misjonsgren? Dette mB v z r e galt, bBde med tanke p i Islams rett ti1 evangeliet og ut f r a misjonsstrategiske overveielser. Angrep er den beste form for forsvar ogsB i misjonsarbcidct. A sitte og vente bak en Maginotlinje, forer bare ti1 nederlag.

Kristenheten h a r ikke bare neglisjert muhammedanismen som

(5)

misjonsoppgave. Man synes ogsB ?I ha oversett at dette misjonsobjekt stadig vokser i omfang. To ganger har Islam vaert ph nippet ti1 B oppsluke Europa. Hundre hr etter Alnhanlmeds dod var hans etterfolgere herrer over et stmre rike enn romerne noen gang behersket. I over tusen Br har tidligere kristne omrider, martyr~nenighetenes og kirkefedrenes omrBder, vrert 115 mnhamnledanernes hender, uten at kristenheten har gjort nqe storre forsnk p i i vinne tilbake for Kristus det som egentlig var Hans. I sannhet en melttig preken om forsan~melsessynder!

Omtrent 15 % av jordens befolkning antas i dag B v z r e muhammedansk. I 1946 regnet den store Islam-kjenner Samuel Zwemer med nesten 316 millioner mnhammedauere;Wg I s l a m ekspansive kraft synes ubrntt. Muhammeds skygge uokser, som den danske misjonshistoriker Harald F. Jmgensen uttrykker detJO Muham~nedanerne driver ~nisjonsvirkso~nhet etter kris- tent manster, og har moskeer i mange europBiske storbyer. S e r - lig aktive er indiske muslimer. India er kalt Islams hoyborg, og det er i India og Pakistan vi finner de fleste muhammedanere samlet innenfor ett omride?l Det er szrlig de kastelose muhammedanerne tar sikte pB B ~ i n n e . ~ ~ Kanskje det ikke er sh overraskende, men beskjemmende er det iallfall at muhammedanerne har vunnet mange ganger sB mange hinduer for Islam som de kristne har vunnet for evangeliet, skjont kristen- donnnen vel har v z r t i India i 600 Br lenger enn Islam.13 Helt siden Samuel Zwemers forste besak i India i 1911, var det i stigende grad hans overbevisning at India, med Pakistan, er det viktigste ~nuhammedanermisjonsfelt i .verden i dag, hhde pB grunn av feltets forsurmthet, folkets egenart og de muligheter som ellers f~religger.'~

Men ogsB Afrika, og ikke minst Nord-Afrika, er i h0y grad i brennpnnktet. uEtter de siste statistiltker har jeg funnet u t at for hver evangelisk misjonzr kristenheten sender ti1 Afrika, sender Muhammed 1 3 s , skrev misjonm Ashjam Aavik for to hr siden.16 Og allerede i 1948 regnet man med a t 35 % av alle afri- kanere var m u ~ l i m e r ? ~ Endog koptiske kristne gar stadig over ti1 Islam.17 Med rette uttalte E. J. Bingle ph Willingen-konferan-

(6)

sen a t kirkene og misjonsselskapene kalles ti1 B ta opp ti1 gransking sine tradisjonelle metoder og organisasjon for B t a . stilling ti1 nye problemer. Ett av disse er Islam$ store fremmarsj i Nigeria og andre steder. Det rapporteres at i Ibadan, en by p i 400 000 innbyggere, er over halvparten av befolkningen omvendt ti1 Islam i lepet av 20 Br, enda det i Ibadan bare fins to muharn- medanske elementaerskoler og over 20 kristne skoler. Det er nedvendig 5 gjennomgranske mBl og metoder, hvis ikke Islam skal erobre Vest-Afrika innen f B Brtier.ls Sett i verdensperspektiv s i r folgende ord av Asbjorn Aavik uttrykk for en noktern vir- kelighetsoppfatning: aTre makter kjenlper i dag - uten vBpen

- on1 de fargedes sjel: Kommunisn~en, muhammedanismen og kristendon~men.n'~ I denne situasjon vBger jeg B oppstille fel- gende noe utfordrende sats: Muharnmedanerrnisjonen er den aktuelle misjon i spesifikk betydning.

Det betyr selvfelgelig ikke at alle andre misjonsoppgaver skulle h a tapt sin aktualitet. Misjon er permanent Guds rikes mest aktuelle oppgave. Det betyr rent konkret ikke at misjons- arbeid som nB er i gang, skal forsomines forat de ledige krefter og midler skulle kunne brukes ti1 fordel for muhainmedaner- inisjonen. Men utvilsomt burde ~nuhalnmedanern~isjonens aktualitet bety en oket kristen misjonsinnsats soin saerlig burde komme denne forsemte misjonsgren ti1 gode. Kanskje burde vi ogsB overveie om det lar seg gjere B utnytte mer effektivt de ressurser som for tiden s t i r ti1 rBdighet. Jeg tror a t en mer energisk selvstendiggjerelse av kirkene pB misjonsmarken og

.

en raskere omlegging av misjonaerenes virke i de unge kirker f r a menighets- og distriktstjeneste i retning av utdannelse av inn- fedte prester, laerere og andre ledere ikke bare ville kunne bety en gunstigere losning av de oppgaver de unge kirker stiller misjonen overfor i dagens situasjon, men ogsB muliggjere frigje- ring av misjonaerkrefter som kunne settes inn i muhammedanermisjonen.

La meg ut fra tre forskjellige synsvinkler preve B vise at misjonen blant muhammedanere har en saerlig aktualitet.

(7)

I. Muhammedanermisjonen er aktuell sett pd bakgrunn au den ~nisjonsstrategislee eller misjonspolitiske situasjon.

I misjonskretser har man vanskelig kunnet unngB B legge merke ti1 at mange muhammedanske land etter siste verdenskrig har vaert i verdenspolitikkens brennpunkt. I Palestina har de Forente Nasjoner vaert stilt overfor en av sine vanskeligste oppgaver. Selvsagt dreiet det seg om stormaktsinteresser. Men fra Bn side sett er kampene i Palestina en religies strid mellom jeder og muhammedanere. Iran har vaert og er skueplassen for stormaktenes kamp om oljen. Men i denne saken er muhammedanerne i hoy grad part. Den sergelig bermnte statsminister Mossadeq begrunnet ikke bare sin kamp mot Vestens innflytelse i Iran med nasjonale motiver, men i hey grad ogsB med religiese, og det vil si muhammedanske beveggrunner. I sjahens rettssak mot Mossadeq var det en hovedanklage mot sistnevnte at denne hadde forbrutt seg mot Islam. Den son1 vil ha det ledende ord i Iran, kommer ikke utenom Islam. Det er ikke lenge siden det i dette tidsskrift sto en melding om de svzre vanskeligheter kristen misjon for tiden meter nettopp i Iran.2o

Og sB er det Pakistan. aMordet i Pakistan)) var en overskrift i uVBrt Landn for et par Br siden. Det het blant annet: *Sam- mensvergelsen besto av tre forskjellige grupper, og en av dem var den muhammedanske ytterlighetsretning som morderen antas B ha vaert medlem av. Den ekstreme floyen var fientlig innstilt overfor den kristne misjonen, og en regnet med at kristen misjonsvirksomhet ville f B det meget vanskelig i Pakistan, hvis denne gruppen skulle seire ved parlamentsvalgene. Den syntes iltlte at majoritetspartiet, Det muhammedanske forbun- det, var muhammedansk nok, og ville gjme landet om ti1 en teokratisk stat. Og s m l i g rettet den sin motstand mot (statsminister) Liaquat Ali Khan pB grunn av hans toleranse

-

en kan nesten si vennskap - med de k r i s t n e . ~ Og avisen fortsatte:

~ D e n n e muhammedanske fleyen led et stort nederlag ved pro- vinsvalgene pa forsommeren, noe som foranlediget den ti1 B hevde at ikke alt hadde gBtt riktig for seg. Og betegnende nok ble denne beskyldningen sterkest fremholdt i den kommunistiske

(8)

pressen i de fleste land. Det vitner pB sin mate om hvor intimt kommunistene arbeidet sammen med de muhammedanske eks- tremistene, og det forblares jo ogsB av den on~stendighet at kom- n~unistene var den andre gruppen i sammensvergelsen. Apent identifiserte de seg p i begge sider av grensen med den fanatiske muhammedanske bevegelsen, og dette var saxlig hetenkelig da Pakistan er den eneste delen av det britiske imperiet son1 har felles grense med Sovjet-Samveldet.nZ'

Videre er det Egypt. Har det vlert annet enn uromeldinger derfra i de siste Brene? Det er karakteristisk for den politiske situasjon i Egypt a t ~Aftenpostenu i 1951 og 1952 brakte en rekke utenrikskronikker av professor Anton Mohr om dette sporsmBl med overskrifter som eDet muhammedanske bror- skapu, aMuhammedr, dslamn, uHedjazr (Islams vugge, en del av Saudi-Arabia) Noen sitater fra den forste av disse kronikkene vil kunne kaste litt lys over den betydning Islam har for den misjonsstrategiske situasjon i dag: <Den fanatiske organisasjon som kaller seg 'Det muhammedanske brorskap', holdt den 11. oktober (1951) et mote for B gi den nivaerende regjering sin fulle strntte ti1 dens nasjonalistiske planer. Motet vedtok enstemmig en resolusjon, soln oppfordret regjeringen ti1 B erklzre krigstilstand overfor Storbritannia og hetegne de britiske tropper som 'fientlige', og bestemme at angrep p i disse tropper ikke skal vaere straffbare. Videre oppfordres regjeringen ti1 B avbryte de politiske og okonomiske forbindelser med Stor- britannia, ti1 B oppheve alle konsesjoner ti1 britiske selskaper og ti1 B utvise den britiske generalguvernor over Sudan, 'da han ikke lenger representerer Egypt'. Endelig anmodes regjeringen om B rekruttere en 'nasjonalgarde' pB 16 000 mann ti1 i innby verdens muhammedanere ti1 en 'generalkongress'. Samtidig er- klaerte det islamittiske storridet ved A1 Azhar-universitetet i Egypt hellig krig mot Storbritannia og oppfordret muhammedanere over hele verden ti1

a

sette alt inn i Egypts kamp for A for- drive britene. Og pB samme tid appellerte andre muhammedanske ledere ti1 partiene i Sudan om oppslutning om den felles kamp mot Storbritannia. Ogs& stormuftien av Jerusalem vendte

(9)

seg ti1 sine trosfeller med en oppfordring ti1 alle muhammedanere on1 B ta kampen opp og ikke hvile sB lenge fienden stBr pB egyptisk j o r d . ) P q e g tror neppe at den labile situasjon i Egypt og Sudan har redusert Islanls politiske, og dermed misjonsstrategiske, beydning i Iopet av de siste to Br.

Vi kunne fortsette med

ZI

ta for oss muhammedanske land hvor nasjonalistiske muslimer i de senere Br for alvor bar tatt kampen opp mot den hvite rase og evangeliets budbrerere. Land som Irak, Libanon og Syria kunne hver for seg by pB en god del stoff i denne sammenheng. Vi kunne peke 115. hvordan den ene muhammedanske stat etter den annen har oppnBdd politisli selvstendighet etter siste verdenskrig. Men det vi allerede har tatt med, t s r vrere tilstrekkelig ti1 B vise a t folgende uttalelse f r a 1951 av professor Mohr er bygget pB nskterne iakttagelser:

uFra Casablanca ti1 Djakarta befinner den nmhammedanske verden seg i dag i heftig gjzring

-

stedvis allerede i Bpen kamp mot de hvite, dvs. mot islams fiender. Fra det ytterste Vesten ti1 det ytterste 0sten synes plutselig henved 300 millioner mennesker B v z r e grepet av en religiss fanatisme hvis fremtidige politiske styrke ingen i dag kan forutsi.P4

Gjaeringen i den ~nuhammedansbe verden mB sees i sammenheng med den gigantiske o~nstillingsprosess som den fargede verden for tiden er inne i. Prosessen has v z r t kalt nasjonalistislt, og man har talt meget om nasjonalismen hos de fargede folk.

Mer treffende er det, kan hende, B betegne prosessen som en sosial og rasemessig eller anti-hvit reisning. De fargede folks trang ti1 B hevde seg retter seg sjelden mot Vestens teknikk og den slags, men desto mer mot de hvites sosiale overlegenhet, politiske formynderi og mot deres religion. Kristendommen er blitt de hvites overklassereligion som det gjelder B hevde seg overfor. Selvhevdelsestrangen (nasjonalismen) kan drive de fargede folk ti1 B fra~nheve de h j e d i g e religioners fortreffelig- het. I denne sammenheng vil de rent primitive religioner vrere av underordnct bctydning. De smuldrer ofte vekk under sivili- sasjonens innflytelse, etterlateude en flat materialisme. Men religioner med et markant Bndsinnhold, som muhammedanisme.

(10)

hinduisme og buddhisme opplever for tiden en regulzr renessanse. Ikke-kristne religioner tas i bruk i kampen mot den hvite rase. Dette er vel ogsi en av grunnene ti1 at kommunismen kan alliere seg med Islam. Asiasekretaeren i Kirkenes Verdensrid og Det internasjonale misjonrid, dr. Rajah B. Manikam, har nylig fremhevet den buddhistiske renessanse som kan iakttas.16 Andre har spesielt understreket den tilsvarende Islam-fornyelse?8 Og p i Willingen-konferansen ble det talt om <aggressive revivals within Hinduism, Buddhism and is lam^.^^ Av de nevnte tre ikke- kristne religioner er det neppe tvilsomt at Islam stiller kristendommen overfor de sterste farer og svzreste oppgaver. Her kommer ikke n ~ i n s t Islams fanatisme og teokratiske struktur i betraktning.

Fer jeg kommer ti1 konklusjonen i mitt forsek p i B vise at muhammedanermisjonen i dag er saerlig aktuell ut f r a misjonsstrategiske overveielser, vil jeg gjengi dr. Goodalls ord: nNBr en unntar Indonesia (muligens), s i inntar den muhammedanske verden som helhet en s i steil og uvennlig holdning ti1 kristendommen og kristen misjon som sjelden tidligere.nZ8 Av dette vil noen fristes ti1 i trekke denne slutning: SB lar vi uforelepigs denne vanskelige oppgaven ligge! Jeg tillater meg B trekke en helt annen slutning: Fordi det m a r t kan bli helt umulig A drive misjon blant muhammedanere, haster det dobbelt lned denne misjonsoppgave. Den misjonsstrategiske stilling viser a t det er brennaktuelt i drive muhammedanermisjon n i

-

f a r det blir for sent.

2. Muhammedanermisjonen er aktuell, fordi neden synes d vzere stgrre i den muhammedanske verden enn innen noen annen religionsgruppe.

Jeg tenker da ikke spesielt p i den materielle ned. Det lar seg vel ogsB vanskelig pivise a t den psykiske ned er sterre blant muslimer enn blant andre ikke-kristne. Skjent kvinnens stilling innen Islam kunne gi anledning ti1 visse refleksjoner. Men det s t i r for meg helt klart at muhammedanismen representerer en sterre sum av Bndelig eller religies ned enn noen annen religionsgruppe. Det er ikke det overveldende antall muhammedanere

(11)

jeg tenker pa, en sjuendedel av jordens befolkning. Jeg tenker p i Islams utilgjengelighet for evangeliet, muslimens religiose selvfolelse, deres krav pS 8 eie den eneste sanne religion og deres forutinntatthet mot ltristendommen. Ned sin utpregede lov- religion, sin tilsynelatende nesten totale mangel p i syndser- kjennelse og sine falske forestillinger om Kristus og hans evangelium er muslimenes religion kalt den eneste virkclig anti- kristelige religion." Det t m stS fast at den religime nsd objek- tivt sett er dypest der 11vor naden ikke er erkjent, hvor den ikke vil erkjennes. Nettopp dette er tilfelle inner1 Islarn. N ~ d e n er iklte bare ikke erkjent, men selve tanken p8 behovet for for- soningens evangelium er pS forl18nd avvist, Men der hvor noden er storst, mB det Tare mest aktuelt B bringe snarlig hjelp, i dette tilfelle ved S tilby evangeliet.

3. Muharnmedanermisjonen er den akfuelle misjon, fordi den representerer den ufen sammenliyning mesf fol'somfe au alle misjonsoppyauer.

Av de 27-28 000 evangeliske misjonserer i verden regner biskop Malmstrem hare med 2-300 muhainmedanermisjonze- rer.ao Man har villet dra disse tall i tvil, men jeg tror med urette.

Norges stilling ti1 inuhamn~edallermisjonen tor vsere symptom- atisk, Med rette kan vi glede oss over at flere norske misjons- selsltaper nS ti1 forskjell fra tidligere driver noen misjon blant muhammedanere. Men p8 et par unntagelser n z r er norsk misjon blant muhammedanere noe som sS

a

si er blitt pitvunget en. Stort sett har norslt misjon sokt 8 unngS ~nuhammedanerne som misjonsobjekt. Det er riktig nok at det leilighetsvis h a r v a r t drevet og drives noen inisjon blant muhammedanere p8 Det norske misjonsselslcaps felt i Ramerun. Den forste som ble dopt p i dette feltet, Tar en mubammedaner. Det er ogs8 en kjent sak at misjonsprcst Otteroy scerlig har sett muhammedanerne som sin rnisjonsoppgave. Og feltets tilsynsmann, misjonsprest H. Endresen, liar mcd varine talt muhammedanermisjo- nens salt. Men blisjonssclsltapet har ikke bevisst gStt inn for mulian~medanermisjon i Kamerun. Da feltet ble valt, sokte man S unngS de typisk muhammcdanske strok.81 uDet h a r vsert

(12)

Sudaninissionens maal forst og Eremst a t vinde hedningerne, fordi muhammedanernc cr langt vanskelige at evangelisere)>, sltrev Karl Flatland i 1022. Og misjonsprest J. Nikolaisen var av presis samme oppfatning: uDcn rigtige missionsstrategi her er absolut at ta stilling foran dcn mnhammedanske front, hos folk hvis majoritet ialfald endda cr hcdninger, og der soke at faa bygget dzemning mot mnl1aii1mcdanis1i~en.n3" Likevel var det mer arbeid blant muhammedancrc i Sudan de forste Brene enn senere. ~Arbeidet blant muhannnedancrnc provde vi B fortsette pB forskjellige steder etter fattig leilighct ved siden av vBre ov- rige gjoren181. Men vi folte at det ikkc Ynr lilfredsstillende, og at noen burde spesialisere seg og si dct ~ n c s t c av sin tid ti1 dette arbeid. Dette viste seg umulig B realiscrc n?cd det utilstrekke- lige antall misjonrerer vi var og de mail$ oppgavene som IS for ossn, skrev H. Endresen i 1949?3

Derimot har norske metodister, blant annet i samarbeid med svensk I<. M. A., f r a 1930-Brene gBtt inn for muham~nedaner- misjon i Algerie og Tunis, hvor de for tiden har ni ~ n i s j o n r e r e r . ~ ~ OgsB p i Misjonssambandets felt i Etiopia har det etter krigen vaxt drevet misjon blant muhammedanere, ti1 dels med frukt.

Men virksomheten er lagt slik an at man mest ~ n u l i g nnngBr mnhammedansk o n ~ r B d e . ~ ~ Et mer betydelig inuhammedanermi- sjonsarbeid driver Sanfalmisjonen. Det betegnet virkelig noe nytt, da man i 1920-Brene begynte B ta opp arbeidet ogsB blant bengaler, hvorav en stor prosent er muhammedanere. Fore- gangsmannen her var misjonsprest H. P. H. Kampp. Det er overmBte gledelig B konstatere at Santalmisjonen i det senere har gBtt inn for B oke sin misjonsinnsats blant muhamrned- anere.s6 Ellers mB ogsB nevnes Den norske muhammedanermis- sjons felt i Murshidabad, hvor N. M. M.'s fem misjonrerer har lagt grunnen ti1 et nybrottsarbeid blant muhammedanere.

nluhammedanermisjonen er en forsomf lcristenplikt, derfor er denne inisjonsoppgaue szrlig aktuell. Mens f . eks, over hnndre selskaper arbeider blant jordens ca. 15 millioner joder, er det bare ca. 20, for det meste smB selskaper, som helt eller delvis arbeider blant muhammedanernes mer enn tyve ganger sB store

(13)

s k a r e r . D e t e r t y p i s k a t m e n s i A f r i k a ( s o r f o r S a h a r a ) ca. 1 5 % a v befolkningen regnes s o m kristne, i C h i n a 1 %, i I n d i a 3 % o g i J a p a n 0,5 %, e r i d e n m u h a m m e d a n s k e verden, o m d e n skilles ut s o m egen gruppe, h a r e 0,05 % a v befolkningen v u n n e t f o r Kristus?'

L a m e g s l u t t e m e d e t s i t a t f r a e n a v Samuel Zwemers bwker:

uDr. J o h n

R.

RIott s p e a k s of 'Islam a s t h e t e s t of t h e validity a n d vitality of t h e Christian Faith'. Missions to Moslems a r e t h e acid t e s t of t h e power of t h e gospel.^^^

H E N V I S N I N G E R 'Owen Rutterl Mekka kaller (Oslo 1946).

2 V i r t Land ²⁹¹³1951 s. 4.

Norsk Tidsskrift for Misjon (NOTM) 1951 s. 45.

Gottfried Simon: Die Welt des Islam nnd ihre Beriihrungen mil der Christenheit (Giitersloh 1948) s. 3461.

Harald F. Jwrgensen: Muhammeds Skygge (Kabenhavn 1952) s. 56.

BGottfried Simon: Anf. skrift s. 345.

l K a r l Flatland: Fra Sudan (Kra. 1922) s. 7, 12ff, 20ff, 31.

sMnhammedanis~nen som misjonsproblem (Oslo 1949), red. 0. G.

Myklebust, s. 41.

Samuel hI. Zwemer: A Factual Survey of the Moslem World with Maps and Statistical Tables (New York 1946) s. 14.

lo Harald F. Jorgensen: Anf. skrifi s. 73.

l1 Muliammedanismen som misjonsp~oblem s. 57.

l2G. Palmar: En ny port oppnas. Fran Svenska Missionsforhundcts arbete i Ostturkestan i r e n 1892-1938 og Indien aren 1940-42 (Stockholm 1942) s. 273.

IS Harald F. Jnrgensen: Anf. skrift s. 72.

14Samnel M. Zwemer: The Cross above the Crescent (Michigan 1941) s. 117.

I6NOThI 1952 S. 75.

Gottfried Simon: Anf. skrift s. 290.

lTMissions under the Cross, red. Norman Goodall (London 1953) s. 166.

l8 Ihid. ^S.171f.

'WOTAI 1952 s. 75.

2oNOThI 1953 s. 194f.

2 1 V ~ r t Land 20/m 1951.

182

(14)

"*Aftenposten ^25/101951 s. 3. - 31~i 1951 s. 3. - 17/n 1951 s. 3. -

1914 1952 S. 3. OW.

"Jfr. Vhrt Land

*YII

1951.

24 Aftenposten l T 1 i ~ 1951 S. 3.

" 5 National Christian Council Review 1953 s. 200ff.

2 ~ M i ~ ~ i o n ~ under the Cross s. 98, 105.

I' Ihid. s. 215.

28NOTM 1950 S. 196.

29 Muhammedanismen som misjonsproblem s. 7.

8Qxe1 h ~ a l m s t r e m : Evangeliet ti1 Alverden I (Kehenhavo 1948) s. 224.

31Det Norske Misjonsselskaps historie i hundre AT 111 (Stavanger 1949) s. 308 (Nikolaisen).

3z Karl Flatland: Anf. skrift s. 118 og J. Nikolaisen m. fl.: Rapport f r a undersnkelsesekspeditjonen (Kra. 1920) s. 3.

Det Norske Misjonsselskaps historie 111 s. 340.

34Muhammedanismen som lnisjonsprohlem s. 32ff.

I f d g e muntlig opplysning ved generalsekretzr Tormod Vigen.

3'3Johannes Gausdal: Santalmisjonens historie p i misjons~narken (Oslo 1937) s. 255ff.

37Muhammedanismen som misjonsprohlem s. 7f.

"Samuel M. Zwemer: The Cross above the Crescent s. 113.