Visning av Noen tanker om kristen misjon 1961

(1)

- I

N O E N T A N K E R O M K R I S T E N M I S J O N

1961

a "

E R L I N G K A Y S E R

Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske nzisjo- nleTs plase og oppgaue i de unge kirker. 9elv om den masjo- nale og politiske frigj0riizgsrsrsle - sorn er bakgrzn~nen for det nevnte ~epsremdlw - har vmrt smrlig radikal i Zndo- nesia, representever den i dagens situnsjon pd samtlige <<mi- sjonsmarkerw en faktor au fsrste rang 4 utviklingen av det kristne arbeid. Den er en utfordring s&vel ti1 Vestens misjo- ner som ti1 kirkene i Asia og Afrika ti1 ny gjenizomtenkning av den kristne verdensoppgave.

-

Red.

Jeg hadde en Venn som het Hulu, en indonesisk prest. Vi kunne prate om last og fast. Og rent tilfeldig kom jeg en gang ti1 i si noe s i n t som: (<Tenk det er dem som mener a t misjonen har gjort mye skade.), Ja, jeg var bliayd den gangen, som s i mange andre, s i jeg kvapp rent da han sa: aJa, men det er sant det, misjonen og misjonaerene har ikke gjort bare det som godt er.a Han sa det alvorlig og i kjaerlighet. Han visste a t jeg skulle u t p i misjonsmarken. S i der fikk vi den! Jeg har tenkt p i dette rett som det er, ikke minst n i r jeg leser mi- sjonsblader. Ja, der f i r vi saktens hare om alt det gode misjonen og misjonaerene har gjort. Og er det noen representant for styresmaktene eller forretningsstanden som roser misjonen, s i tar vi og s l i r det stort opp. NN sier si, NN sier si, har vi ikke gjort det godt! S i det var ikke rart a t jeg kvapp da min Venn kunne si noe sint. Siden har jeg sett og hplrt mere.

NB har jeg vaert her ute sipass lenge a t jeg p i mange miter faler meg som en batakk. Det er for avrig en av de store psyk- iske pikjenninger for dem som arbeider i utlandet, ens hjerte 221

(2)

blir delt mellom to nasjoner. Men som sagt: jeg kan fsle meg som batakk, og reflekterer ofte som batakk, og n i er det a l t s i batakken i meg som tenker

-

og taler:

<<Merk dere a t batalrk-kirken er en selvstendig kirke med 800 000 medlemmer, det er den starste kirken i @st-Asia, tror jeg. Vi er stolte av kirken v i r , og vi er takknemlige for a t evangeliet ble brakt hit. Misjonaer Nommensen kaller vi v i r

<<bestefar>). Og vi liker H fB besak fra ntlandet. Vi lager gjerne i stand stormrater og fester, sH de besakende riktig kan fH tale ti1 oss, og fremfor alt s i de besakende kan f i se hvor stor kirken v i r er. Hvor god orden vi har p i sakene. Joda, bessk vil vi gjerne ha. Vi er jo ett i v L Herre og mester Jesus Kris- tus. Men det betyr ikke det samme som a t vi trenger misjo- nEerer her ute. For det fnrste har vi inntrykk av a t dere ikke har riktig tillit ti1 oss, siden dere s i gjerne vil sende misjonaerer. E r vi ikke selvstendige, er vi ikke vokst ut av puber- tetsalderen? E r det ikke riktig og etter Guds vilje a t barnet, n i r det er blitt voksent, river seg 10s fra foreldrenes formynderskap og s t i r helt og fullt pH egne ben? For det er nettopp det som ergrer oss med misjonaerene. Jeg vil ikke si noe stygt om dem, men jeg hadde naer sagt: de er s i altfor gode. Ja, nettopp det er det som ergrer oss. De vet alt sH meget bedre enn oss. De kan s i mye. S i blir de v i r vonde samvittighet, s i fraler vi oss ufrie. Hva mon utlendingene vil si? Vi bryr oss offisielt ikke s i mye om dem lenger, pH synoden har de i prak- sis ikke noe de skulle ha sagt, men vi faler dem likevel pH sett og vis som v L e formyndere. Vi liker det ikke. Se n i f. eks.

hvor vanskelig det er for oss med hensyn ti1 okonomien. Vi greier ass vanskelig skonomisk, og dere kritiserer oss for det.

Samtidig gir dere oss et eksempel med hensyn ti1 levestandard som er helt umulig for oss i nB, men som vi selvsagt fristes ti1 i strekke ass etter. Misjonaerene

-

vi liker forresten ikke H snakke om misjonaerer, la oss heller si de utenlandske med- arbeiderne

-

de er altfor rike. Hvem er det av dem som ikke har bil og kjsleskap? Hvem er det som ikke f i r lnnnen sin i

dollar eller annen hard valuta?>>

(3)

Ja, slike tanker gjar jeg meg rett som det er i egenskap av batakk. Kirken her vil helst vEre helt selvstendig. Den vil a t vi skal anerkjenne a t den er vokset u t over barnestadiet, ja, endatil u t over pubertetsstadiet. Det er ikke s i rart heller a t de gjerne vil det. Kirken skal i i r feire 100-irs jubileum. Jeg tenker meg a t menighetene rundt om i Europa og Lille-Asia var adskillig mer selvstendige, og uten formynderskap f r a Jerusalem p i 150-tallet.

E t stort problem i denne forbindelse er pengehjelpen utenfra. <<Dere setter s% mange betingelser i forbindelse med ako- nomisk hjelp a t det blir ogsi som e t mistillitsvotum ti1 oss,r, sier de.

Generalsekretzeren for batakk-kirken holdt p i synoden i 1961 et foredrag om det emnet som er s B populzert for tiden: steward- ship. Foredraget er trykt, og spredt gratis rundt ti1 alle menighetene. Jeg har det liggende foran meg her. Han har forresten en morsom detalj. Det var noen snille venner i utlandet som ga meg en bil, s a han. Og det var vel og bra, jeg tok begeistret imot den. Men etter hvert s i var jeg ikke s% begeistret lenger, for bensin koster penger. Bilen m i av og til p i verksted, hvor skal jeg f i pengene f r a ? Det ble en kostbar gave!

Men ti1 det mere prinsipielle som han sier i forbindelse med hjelp fra utlandet:

1. <<Vi m i ikke be om hjelp f r a utlandet hvis det er mulig for oss B greie vedkommende prosjekt selv.>>

2. <<Vi m i ikke be om hjelp ti1 arbeiderne (prester, evangel- ister osv.), men hvis det er absolutt nodvendig med hjelp utenfra ti1 l ~ n n for arbeidere n&r det gjelder et bestemt prosjekt, m i vi selv svare for minst 50 %.)>

3. <<Vi m i ikke be om hjelp f r a utlandet ti1 et prosjekt sH lenge vi ikke selv har folk % plasere der.,

4. <<Hvis det er nadvendig med hjelp fra utlandet ti1 et prosjekt, m i vi selv svare for en del av utgiftene, og vi m% ha en plan sB vi vet sikkert a t vi innen en viss tid kan holde pro- sjektet gBende uten hjelp fra utlandet.),

223

(4)

Dette var de vesentligste punktene, relativt fritt oversatt riktignok, men klart nok ti1 i f i oss ti1 i tenke p i a t i forbindelse med hjelp ti1 underutviklede omrider nytter det ikke i tenke bare f r a v i r kant. Der er ikke bare en givende part, vi m i ikke glemme a t der ogsi er en mottagende part. Og a t det er saligere i gi enn i t a imot. Vi har s i lett for i sole oss i v i r egen offervillighet, og s l i oss p i v i r t bryst: hvor meget gir ikke Vesten ti1 Osten! osv. Det er ikke sikkert a t det er s i velkomment alt det vi gir. De er for hcrflige ti1 i vise gavene tilbake, og de har jo bruk for hjelp fremdeles, det er ikke det.

Men vi kan ha godt av B tenke oss om og ikke prakke noe p i noen. Gunstige, kanskje storsinnede handelsavtaler er bedre.

For crvrig er det her nadvendig sividt i streife sp0rsmilet misjonsselskapene og internasjonale organisasjoner. Bide n i r det gjelder pekuniser hjelp og n i r det gjelder Bndelig hjelp, vil de unge kirkene helst ha kontakt med en internasjonal organisasjon hvor de selv har sete, fremfor et misjonsselskap hjemme. N i r det gjelder pengene, blir det da ikke i den grad en hjelp som prakkes p i dem, og som de hcrfligst m i ta imot.

Men de fL selv vaere med p i fordelingen av pengemidler etter behov de forskjellige steder. P i samme m i t e med indelig hjelp og ridgivning. Selvsagt har Det Rhinske Misjonsselskaps misjonaerer betydd og betyr meget her ute hva indelig hjelp angir. Men det er etter hvert begrenset. Jeg tror a t det er bare 6 misjonaerer f r a Det Rhinslre Misjonsselskap her ute n i

- en av dem er lege, 3 av dem er professorer ved deres teo- logiske hcryskole, bare to arbeider i marken. Min personlige erfaring er ogsi a t de ofte bare s i passelig liker i t a imot r i d av oss utlendinger. Tyngdepunktet vil etter hvert forskyve seg slik a t den indonesiske avdeling av Kirkenes Verdensrid med dens internasjonale kontakter vil f i 0kt betydning p i det indelig ridgivende omride. Vi m i jo ikke glemme a t heller ikke p i det indelige omride er det s i lett i t a imot hjelp. Ogsi her gjelder det naer sagt a t det er lettere i gi enn B f i . I en internasjonal organisasjon kan kirken her vsere med i gi, og den kan f i .

(5)

Dette var enltelte refleksjoner om de ungc kirltenes forhold ti1 misjonen og dermed ti1 misjonarene. Det er nodvendig i nevne litt om dem ogsi. Jo, min venn presten Hulu f r a Nias hadde r e t t : dct er ikke bare bra det misjonarene har gjort og gjor. Det er den siden av sakcn. E n annen side er det som gjor det s i vansltelig i viere misjonar i dag: misjonzrene be- gynner i se for alvor a t de ikke er noen aovermenneskern, og a t de tildels iklte behoves lenger, tildels onskes, jeg hadde n z r sagt, dit peppcren gror. Det er ikke lett hverken for unge eller gamle misjonzrer i reise n t optimistik med ajeg skal hjelpeo- innstilling og s i f i se a t det hadde v a r t mere onskelig etter dcn unge kirkes - i og for seg, tror jeg, legitime og riktige -

oppfatning om han hadde hlitt hjemme. Jeg kjenner en som reistc hjem av den grnnn, og det var sikkert riktig a t han gjorde det. Men han fiklr det ikke lett da han kom hjem. Andre biter tcnnene saminen og holder ut. Det er faktislt slik her n i a t noe av det misjonierene snakker mest sammen om, er om det ikke likevel er best i reise hjem. Og merk vel: denne (<misjonsmarken, er et cksempel p i hvordan det vil bli p i de andre nmisjonsmarkenen etter en tid. Hvor blir det av emisjonzrenx?

E r han nodvendig lenger i gammeldags forstand? M i s j o n ~ r c n som sitter p i sin astasjona?

Det gjorde et visst ii~ntrykk p i meg i lese om c t forcdrag p i Misjonssclskapets generalforsamling for en tid siden. Jeg husker ikke foredraget, og det spillcr forsividt heller ingen rolle. Det jeg husker, er a t det ble krampalttig holdt p i a t vi m i ikke gi slipp p i de gamle sltanser. Vi m i holde stillingen.

Misjonarene m i holde stillingen. Selskapene m i holde stillingen. Sclve det krampaktigc gjnr en mistenltelig. E n f o r s t i r a t den son1 talte slik, har folt p i kroppen vanskene ved i v z r e niisjonier i dag.

Jo, det er vansltelig i v z r e misjonzr i dag, og mange er de- faitistiske, s t i r mellom dobbclt ild. Uvelkommen p i misjonsmarken, samtidig gjenstand for rorende og romantiske for- ventninger f r a misjonsfolket. Men vanslter er ti1 for % overvinnes. J a , og de kan overvinnes, men det er ikke alltid r e t t

13 - Norik Tidirkriff for Mirjon. IV. 225

(6)

i g i den stnrste motstands vei, nemlig i dette tilfelle kramp- aktig i holde p i det gamle.

N i r jeg lukker nynene, ser jeg for meg i verden to haerer, to kjempehaerer, den ene stnrre enn den annen. Og den st0rste har sine tropper fordelt utover det hele, utover hele verden.

P i enkelte steder mere samlet enn andre steder, p i noen steder kunne det se lett u t i bryte igjennom. Og det har o g s i vist seg i vaere det. P i andre steder e r det tilsynelatende umulig i bryte igjennom.

Den andre heren har ogsi sine tropper fordelt utover den ganske jord. Og jeg synes ganske godt fordelt, men den har ikke noen felles og samlende strategi. Den har samlet sine tropper hvor det er lett i bryte igjennom, hvor den andre haeren e r p i vikende 'front. Det er god strategi, den h a r s a t t inn angrepet overfor de primitive religioner. Men p i andre frontavsnitt ser jeg den strnrste haeren har sine tropper samlet, og g i r langsomt og sikkert fremover, og nettopp der er den minste haeren p i vikende front. Det er dirlig strategi.

Trenger vi misjon? Hva e r misjon? Vi trenger misjon! Men ikke vdr misjon! Ikke dette a t vi sender vdre misjonaerer ti1 vdre misjonsmarker. I grunnen er det nesten t0v i spnrre om vi trenger misjon. Der har alltid vaert, og er alltid og vil alltid v e r e misjon. For misjon e r missio Dei (Cuds sendelse). Og denne missio Dei e r den lille haer som s t i r der mere og mindre kampklar. Det gjelder i finne fram ti1 en riktig strategi. Det gjelder i mete <(fienden>) ikke bare der han e r svakest, men ogsi der han er sterkest. Det gjelder i mnte de store verdens- religioner. Det gjelder i mete likegyldigheten. Det gjelder i m0te den irriterende perfeksjonismen. Det gjelder i m0te

-

og n i r jeg sier mrate, s i mener jeg noe i retning av trefning

-

epikureismen, sivel utenfor som innenfor ckristne,) kretser.

Misjon er ikke sp0rsmil om sendemenighet og misjonsmenig- het, a n g e kirker,,. Misjon er missio Dei. Misjon e r dette a t Gud har sin vitnehaer p i jorden. Misjon er dette a t Gud ut5ser sin Hellige And over sin vitnehaer - s i den kan vitne om den Herre Jesus Kristus.