Visning av Kulturimperialisme og kristen misjon II

K ULTURIMPERIALISME OG KRISTEN MISJON II

:tv

ODD KVAAL PEDERSEi\'

Her ffJfger avJ!ul1li"gcll au Odd Kvaal PeclerscllS ttl-

ffJrlige frcmstillillg au et problem som stt'l,. sClltralt j

den kJ";stlle verdcllsmisjQll ; tldr tid, ifr. NOTAl 197J s. 129fl. - Reel.

NIisjollens h,';se og veien {remover

Den utrettelige utfordrer i internasjonal melodisme, pastor Colin Morris, [orteller i sin bok «Include Me Out»'" om en afrikaner som fait d¢d om hundre meter fra hans gated¢r i den zambesiske hovedstaden. I magen hans fant man noen fa blader av noe SOin visle seg

a

vcere en klump gTess. Dessuten tviholdt han pa en mennest utskreven kulepenn.

Opplevelsen fikk Colin Morris Lil a kaste «The Methodist Recorde!">, fra seg i gremmelse. For hva betr6d den mUlig"e kirke- union med anglikanerne som kirkebladet haclcle skrevet om, sammenlignet med verdens n¢d og elendighet? «B1asfemisb er det ord han bruker for 11. karakterisere m¢ysolllmelige unions- forhandlinger om uvesentlige ting som liturgiske tekstiler, alko- holgehalten i nattverdvinen 0.1. Pa bakgrunn av hva han nyss hadde seu, erkl<erer han at hans sLemme er til salgs for en anstendig donosjon til Oxfam. Unionen, frykLer han, blir den sL¢rste begivenhet av null betydning i sen ere britisk kirke- historie. Sa fortsetter han:

N u ved jeg, at det, del' virkelig betyder noget, ikke er, at kirken overlever, men at den lille mand med den slunkne mave gj¢r det. Vi her i Vesten hal' ikke v<eret fuldst<endig ligeglade med, at han led n¢d. Vi hal' omhyggeligt stillet vore base op og tilbudt ham valget mellom Rom eller Canterbury, vVashing- ton eller Moskva, kapitalisme eller kommunisme. Han valgte noget helt andet - livet - og matte acceptere d¢den. Det val'

hans ret. Jesus ville, at han skuJle have liv i overElod; men kir- ken, som er sin Henes eksekutor, pr¢vede at spise ham af med

l~fter,som han ikke levede l<enge nok at HI opEyldt, Eorsikringer, sQln jngenting bet~d, dyb bekymring, som ikke forlengede hans liv et eneSle pjeblik.

Den s<erlige misjonskriliske dr. Kaj Baag0 siterer i en artikkel

?\llorris og leggel' til:

Om kirken bestar, og am misjonen overvinner sin krise, er ikke vesentlig. Og om Jesu navn blir kjent og tilbedt overalt, er - n5r det kommer til stykket og iE~lge hans egne ord - ikke det vesentlige heller. Det er mennesket. det er mannen som suiter.

det dreier seg om."

Antagelig er det ganske mange sam i likhet med ~Iorris og Baag¢ fortviler over aile ul1¢dige ord SOin blir sagt og skrevet orl1 en krise som virker bade eksklusiv og farnem i forhold til de konkrete utEordringer, Eor eksempel i India, hvor Baag~ Eor tiden befinner seg.

Denned er det ikke sagt at bekymringer i Eorbindelse med Eorskjellige Eormer Eor dristig eksperimenterende misjonsteologi er grunnl¢se. wIen de konservative svekker oEte silt eget an1ig- gende ved llklar holdning til de politiske realiteler eller ved en utvetydig stillingtagen mot denl som hungrer og t¢rster cttet"

rcttferdighct - her og na - og sam, etterat andre utveier er pr¢vd med utrolig talmodighet, ikke ser annen utvei enn

a ga

inn i ITigj~ringsbevegelsene.

At de s5kalte «Conservative Evangelicals» i den senere tid hal' vist ~kende interesse og engasjementi sosial-etiske sp~rsm5l, b<ll"

note res med glede. _~1en 111au kommer neppe bort (Taat majori.

teten innenfor denne 111angfoldige bevegelsen fremdeles befin·

ner seg lengre til «h¢yre» enn det synes etisk forsvarlig i dagens verden.

Det er nok ogsa symptomatisk at den konservalive kretsen 0111-

kring Fra..nkfurter·erklceringen-l8 under et m~te i Berlin omtalte den humanit:ere bistand Era Kirkenes Verdensr5d til Erigj~rings­

bevegelsene i det s0rlige Afrika som en «kirkenes stOtte til snik- mordere og banditter». Det er naturlig at de mange kristne som

er med idisse frig.i~ringsbevegelser.vii kjenne seg sviktct av sine medkristne blant konservative misjonsengasjerte i Europa am de far h~re en slik karakleristikk av seg selv og sin egen bevegelse.

[ I",ert fall blir del ikke leuere for dem a motsi kampfeller som lenge har betraktet misjonene som allierte med alt de forbinder med imperialisme.

Situasjonen na i det s¢rlige Afrika og v.ir holdning til den kan ikke uten videre sammenlignes med tilstandene i Kina 01TI-

kring 1949 og var stillingtagen da. :\Ien selv konservative for-

fattere~!) som i dag fors¢ker

a

tenke etter, innrfjmmer, i hvert fall delvis, hva den svenske misjonsforskeren Jonas Jonson skriver:

Kirkestrukturen var vesterlandsk. Teologien val' vesterlandsk.

:\Iisjonccrene tok med seg en bit av sitt lands klliturm¢nster og utviklet det i Kina. De bodde og levde pa veslerlandsk vis og de oTTIga seg med veslerlendinger. Kinesiske kristne tok ettel' dette

Iivsm~nsler. Derfor oppsto det, i det minste i byene, en f~lelse

av fremmedhet mellom de. kristne og de andre.~o

:\Iao selv hal' karakterisert den kristne misjonen i Kina som aggresjon.^U1 Hva man ma innrpmme, er hva Jonson skriver:

Kinesel11e sa ikke bare at de (misjon;erene) sto pa Chiangs side. De sto pa amerikanernes. Og de demonstrerte deue ved at de ved flere anledninger evakuerte innen folkels frigjpringsarme kom. Korea-krigen ble den avgj~rende begivenhet. Enhver ki- neser og enhver misjona::r sam val' lilbake i Kina, matte velge side - med folket eller med imperialismen. Det var ogs5 da kirken i Kina br~t forbindelsen med de utenlandske misjonene.

At misjon;erene sto pa den andre siden, pa imperialistsiden, ble klart da de i stort omfang tok opp arbeid pa Taiwan med Chiangs velsigllelse og beskyttet av den 7. f1aten.^u2

Vender man sa til bake til det sprlige Afrika og har den oven- nevnte, konservative karakteristikk av st~tten til frigjl'1rings- bevegelsene in mente, burde man kunne vente at am man fant grunn til a fordl'1mme den ene form for voId, s5 burde man ogs'i hatt blikk for samfunnets voId '.Om er sa apenbar Mde i S~r­

Afrika-republikken, Rhodesia og de portugisiske besiuelser.

Dct cr med andre ord ikke meningen ;'i fonnulere noe krav om at man helt spontant skal stolte bevegelser fordi de prcsen- terer seg som radikale. )'Jen man ma, pa bakgTllllll av sa mye bitter erfaring nar det gjelder kirkens skjebnesvangre valg av

;tIJianse-pannere, forverue et minimum av politisk gangsyn i den n;erv;erende verden. De konservative kristne hal' ofte halt en ten- dens til a se til venstre og se rOdt, mens de snur ryggen til bHitt tyranni.

Ogsii nar det gjelder de toneangivende <lkonomiske systemer som klart diskriminerer de fattigste og gj~rde rikere enda rikere, svikler ofte synet i 1I1"Ovekkende grad.

Man far hape og t1"O at det sterkt nedsatte syn for det meste som er av betydning i den nav;erende verden, skyldes en kolo5sal konsentrasjon am det som h0rer det annet «regimente» til, at der ser man deslO klarere og tenker desto riktigere. ~Ien mange viI nok v:ere tilb!'lyelige til a m!'lte en teologi med skepsis som beveger seg sa aldeles friksjonsfritt. Politisk diakoni som ma be- skjeftige seg med frigj!'lringskamp, klassemotsetninger, forurem- ninger, handelsstrllktmer og rasefordommer, med sosiologi, sosial!'lkonomi og annen samfllnnsl:ere, er kan hende en brukbar jordledning for teologien. Denne virksomhet s.ialter ikke ut «det ene n!'ldvendige», snarere gj!'lr den det klarere hvor n!'ldvendig det «ene nfJdvendige» er. Den opphoping av skyld som den rike

«kristenhet» har opparbeidet gjennom arhllndrene, gj!'lr det klarere enn noensinne at det er nade behov. N~r vi innser i hvilken gTad vi er blitt en byrde for andre mennesker, redllseres Iysten til a hevde at misjonen bare kan fortsette - som det heter i et polemisk, konservativt skI-ift:

lIlen a la seg skremme av frykt for a bli kalt intolerante eller bli beskyldt for kolonialisme og imperialisme."a

Som enropeere i den lIniverselle kirke star vi moralsk svekket, n<ermest pa bar bunn.

J3eskyldningene om, og den aktllelle fryk.t for, klllturell og andre former for imperialisme er ikke tHen gTlmn. Og del er alt sammen med og utdyper misjonens krise i var tid. Slike be-

sk)'ldninger kan derfor ikke m!'!tes med en missiologi som later som om det ikke er noe i beskyldningene eller ser bon fra den reelle fr)'kten.

Det er vht h5p at Gnd - tross alt, eller i Iwert fall de' meste - vedkjenner seg misjonshistorien. Men det betyl' ikke at man lar ":ere

a

tenke etter, 1ar vxre

a

^{stille spprsm~l og ta}

konsekvensen a\" de svar man far, 1ar "xre

a

ta inn over seg kritikken.

Det er mulig at evangeliet alltid vii v;:ere et fremmedelement i enhver kultur. Det vii bli et sammenstpt, en kulturkollisjon, og antakelig ogsa beskyldninger am klliturimperialisme, sel\' am man gikk

sa

^{langt som elr.} Baag~ radikalt EoresHh:

... misjonen er ikke det

a

omvende mel1uesker fra en religion til en annen, men

a

plante evangeliet i hindnismen og budhis- men, :Man kunne f. eks. tenke seg at Hoen Jnisjonrerer eller asiatiske kristne sluttet seg til en buddhistorden eller et hindll- ashram som kristustroende buddhist,,· eller hinduer. Ikke at de skulle kOl11l11e SOlll forkledte misjoncerer, men SOHl menneskel' del' av ::erlig overbevisning antok buddhismens eller hindu- ismens livsform og fulgte denne ialt som ikke [ornekter Kristus.

Deres mal skulle ikke v;ere a omvende sine ikke-kristne ordens·

feller til (ckristendommen». men sammen med dem h~re hva evangeliet har a si i denne kultur og dette miljl'l."

Dr. Baag~regner forresten med kamp. Han skriver annensteds i samme artikkel:

Evangelisk kristendom befinner seg alltid i kamp mot menne- skelig religi!,!sitet, men dette oppgj!,!r ma vel a merke v;ere internt. det vil si finne sted innenfor folkereligionens strllktur.

Hvor oppgj!,!ret blir et ytre, det viI si hvor det blir en kamp mellom kristendommen og de andre religionene, kan evangeliet ald,.i komme til, ganske enkelt fordi kristendommen i denne situasjon sel\' er blitt en religion. Bare del' hvor den kristne fork)'nnelse aksepterer den pa stedet herskende religion som evangeliets forutsetning. blir Kristus virkelig ordet til dom og frelse"

Ylen om det ikke er mulig

a

Ejerne aIle ansatser eller tendenser til kulturimperialisme. er det en oppgave 5. redllsere dem til minimum. Om evangeliet blir et fremmedelement, er det ikke

derved sagt at mllten evangeliet fork)'nne; I'll, og det hus det forkynnes i, behsJver a fremlre som fremmedelementer.

Bade historisk og aktnelt er det nok akluelt a stille en del spl\lrsmal til debatt:

I hvilken grad er de kristne misjoner - bevisst eller ubevisst - medvirkende til Ii forme de kristne menigheter i Asia og Afrika slik at de - i det minste for utenforstaende - kan fortone seg som ghettoer?

Eller for Ii stille sp~rsmlilet mer positivt: I hvilken grad hal' misjonene vxrt medvirkende til

a

danne menigheter av men·

nesker sam ved siden av

a

mene del alvorlig med sin tro,

ogsa

viser vilje til

a

engasjere seg nar del gjelder formingen av nasjo- nens "frcmtid? I hvilken grad er misjonene medvirkende nar del gjelder a fremme en sunn nasjonalbevissthet og selvf~lelse? I hvilken gTad stimulerer misjonene has de kristnei .-\sia og Ah-ika en holdning, sa klan uavhengig, at en besk)'ldning mot dem, for eksempel ITa kommunistisk hold, om at de skulle v<ere lakeier for cUfopeisk og amerikansk imperialismc, lIlen videre blir an- sell som meningslps i deres omgivelser? I hvilken grad stimulerer misjonen de histne til sell' Ii finne ut hvordan de best kan bli Ijenere i og for den kirke som er etablert i deres land.

For

a

KUHne besvare disse Spfi)rsmal positivt er del vesentlig at misjonene er villige til Ii innr~mme at de unge kirkers med- lemmer og ledere ikke f~rst og fremst er forpliktet til Ii vise hensyn overfor utenlandske forbindelser - det v<ere seg kirker og misjonsselskaper. Den kristnes f~lelse av dobbe! tilh~righet

- «i verden, men ikke av verden» - kan i mange siluasjoner v;ere vanskelig nok a redegj¢re for. y!il ikke misjonene derfor

\I(ere varSOJ11J11C med ft bringe inn krav 50111 ytterligere kan virke Iii en spaltning nh det gjelder f¢lelsen av tilh~righet, for eksem- pel ved Ii forvente at de kristne i misjonens virkeomrilder skal opptre mer solidarisk med europeiske kristengrupper enn mecl kristengrupper - og andre grupperinger - som de filmer det naturlig a samarbeide med i sitt eget lancl?

Den tid kan virke fjern og uvirkelig cia et misjonsselskap i Norden, tlten at det vakte oppsikt, avskjediget en evangelist

fordi han spnpatiserte med Gandhi.'" ~Ien man skal ikke lite·

lukke at ledere og menighetslen'lll1er i sterla misjonxr-influerte kirker, for eksempel i del sprlige .-\frika og i Sprost-Asia, kall komme i pinlige dilemma.

Antagelig er det ogs1\

pa

det rent ¢konomiske omradet mulig-

a

motvirke tendensene til dominering og kulturimperialistisk holdning. Nar det gjelder bistanden til lIlviklingslandene, taler man om bi· og multilateral hjelp. ~Iange eksperLer h-emhever den mnltilaterale bistandsform som den meSl anbefalelsesverdige, blant annet rordi den kanaliseres gjennom organisasjoner hvor det fattige lands stemme er like meget verelt sam det rike lands.

Dessuten hindrer man ved multilateral hjelp at det oppstar en

USUllll binding mellom giver og mattager. Disse synspunkter kan antagelig ikke llten videre overfpres til det kirkelige plan.

Men erfaringene kan kanskje komme til

a

fonelle ass en god del om de rent psykologiske faktorer som gjllr seg gjeldende.

Allerede er det gnmll til

a

^t1'O at biskop Kibira hal' svxrt mange bak seg Bar han, som vi hal' sett, beklager at man finner seg i dominering pa grllnn av hardt tilt1'engt ~konomisk hjelp.

En annen m?tte

a

llnnga en a1tfo1' sterk. domine1'ing er en yuer- ligere internasjonalisering av misjonsarbeidet, ikke i den hensikt

a

~ke antallet misjonxrer, rnen

a

oke impliiselle tll de unge kirker.

Foq6vrig b0r man vel inn rpm me at mangt i forholdet mellolll kirke og misjon SOIll ilTiterer og som vekker mistanke Olll

«kulturimperialisme», hal' sin rot i h~yst triviel1e fenomener:

prestisje, g'enerasjonslllotsetninger, feilinformasjon og fordom- mer. lVlange virker dominerende eller opptrer S0111 kultur- impel'ialister fordi de rett og slett ikke vet hvordan ele skal 01'1"

ff6re seg i en sapass spenningsfylt situasjon 50111 dagens forhoh!

mellom fattig, ling kirke og utenlandske misjoner skapeI'. I den sammenheng er det antagelig liten vits i 5 be teologien Olll hjelp.

Man Kommer antagellg lengst ved a bxre seg hvcrdagslig ad.

fors~ke ;l La alminnelige menneskelige hensyn.

Men to typer stHelier kan kanskje hjelpe oss til stl.rre tolel'anse.

Det ene gjelder den sivilisasjon vi seiv kOlllmer fra - halv~}el\

Europa. Det andre gjelder var egen bragcde kirkehistorie og det resultat av den sam avspeiler seg, ikke i de ideale [ordringer til relt lro og liv, men i religionssosiologiens irriterende pavlslllllger av hvor meget mer vi er religipse enn kristne, seh· etter mins[

tllsenarig pflvirkning av kristen fork)'l1nelse.

Re£1eksjoner over halvflen Europa f~r utsl~. likesa repetisjoll av kirkehistorien. Det far vzere nok

a

si at strengt bed~mt- og ctter sa streng bed~mrnelsesom vi ofte bruker n5r det gjelder kirkens stillingi Asia og Afrika - gikk del meget lenge f~)r man meet noen rett kunne karakterisere oss sam «modne».

Noen refleksjoner over religionssosiologiske forskningsreslll- tater hal' imidlertid sammenheng med vart tema, eller kanskjc rettere: hvordan man skal motvirke den holdning sam begrepet kultllrimperialisme star for.

I sin omfauende Rapport Era ~;:erb)'J1 mener Otto Hallglin a ha falt bekreftet sine antagelser am at norsk religion anno 19i l er konsentrert om d~ds-og livsritllalene: navngivning. ungdams-

innvielse, giEterm!d og begravelse_

En noe diffus tro pa «Gud», en forvissning 0111 at dyd bel~jll­

Iles og udyd r~1rer til strafE samt en anelse eller et hap am udpdc- lighet er resultatet av kirkens uhyre allstrengelser for

a

^{fa men-}

nesker til a faue evangeliet.

I [lisen ar~

KOTER

1 WU-\':llI TSling. Icdcrcn for dCII s;\kahc Trc Scl\'-I>C\'cgclscll SOIll ko-ordincrtc dCI prolcslalliiske kirke::ubcid cite!" Folkerepublikken ble 0PllrCltct. HallS arlik-

kcl finncs i S\"clIsk o\"crscttclsc i S\"cnsk MissiollSlidskrih. ur. I, 1%3.

2 Silerl eUcr rcfcral fra Del LUlhcrskc \'cnlcnsforbUlItls prcsscljcllcstc, O\"C\' sctlclse i l"\OT:\1 ilL 4, 1905 :tv lllldcrtcgllcdc.

3 LUlllumlxlS og Osatlcbais dikt-uldrag cr gjcllgill cttcr o\"crscttclscr i kronikk :t\" 1-1. r. Rasmusscn, Kl"iSlcligt Daghlad, Kpucnllam 4. april 1966: .i\lissiol1cll i modernc afrik:lnsk Iittcralur •.

4 Gjcngitt CUcr gjendiktning :1\" Yngvar Ust\"ctlt i Afrikansk Iyl"ikk. Oslo 1%1.

:> Gjcngitt cltcr I-braid Beyer: l"\orsk LiucralUrhistoric. 0..'110 1952.

G Beycr: Allf. skrih .

.. Sitcr! cUcr R_ Awn: Nationalismcog IllllX'rialisme. d:lIbk O\'crscttdsc 19:,~"

S Kipling - Oycrscttclsc :tv Andre Bjcrkc i Grimbcrg: :-.fCllllcskclics liv og hiSloric.

U B;lSil D;lVidsoll: J-hol" gill" Afrib, Oslo 1966.

10Jfr. OYCllIlCVlHe sitat (nOIC 9). Anklagene llllderslrekcs sa:r1ig slcrh i A. Cccaire:

amkolonialismen, og F. Fanon: Jordcns fordpnllc, Oslo 1971.

11 Raymond ArOll ser dCllc paradoks som CII <IV ho\'cdfu-sakcne til at '"CStCIl i <lag cr sf! s\'ckkct.

12 Arnc l\lartin Klamcn: KulLur - variasjoll og sammcllhcllg, Oslo 1970.

13 J\.lamell: Anf. shift.

1·1 At^CII slik 5.1mmenheng er til stede leggcr Ba1·bara 'rani \'ekt pi\. i a\"Sllitlct

0111 -likhctsrcyollisjonclh i-Dc rike og de fanige natioller_, J\.pbenhavn 1965.

1::; Einar )Iolland: Hadde oldkirkcll ct misjonsprogram og bC"isste misjons- mctO<lcr? Gjcslcforclcsllillg i Uppsala 1962, gjcllgitt forkortct :\OTJ\I ^lll". 4, 1962.

lG Hal Koch: KOllslalllill dell store, Kpbenhavll 1962.

1. Hal Koch: Kristcndommcns Oprindclsc, Kpbenham 1!l63.

1~ James A. Scheerer: Missionary Go Home, Englewood Cliffs, :\J ^1964.

19 Scheerer anf. shift.

::!O Oct forhilldrcr sclvf~lgcligikke at dCI var lysclHlc cnkcltpersollcr, blant dem I\or<lclls apoSlcl, Ansgar.

21 Hans Egcdc: _Dcn gamic Grpnlands nye Perlustrasjon_, gjengitl clIer Ochsncr:

i\lissiOllcns krise, Kobenham )970.

n :Manllix og Con-Icy: Dell atlantiske slaYChalldels hisloric, Kpbenhan1 1966, og Erling D:tnbolt: Misjonstankells gjellllombrudd i l\"orge, Oslo 1947.

23 Samlllcll med Henry Vcnn utformCt han del sakaltc Tre Sclv-programmcl.

:201 Gjengill eller Scheerer, se 1I0tC18.

25 -DuH arrived with the conviction thal the time had come to prcsent the Gospel to lhe cultured scctions of the commllllit)" lhrollg highcr cducation in English_. Stcphen l\'cill: A HiSlory of Christian :\lissions, London 1961.

26 Raja Ram )fuhum Roy (1772-1833) "ar en ^av dc tidligc jll(liskc l"cforma- torcr. Or!:,'<I11iscrtc blallt annet CIl s)"llkretislisk bcvcgelsc (1828).

2. K. M. Pannikar: Asia and \Vestcm Dominance, London 1953.

'28 Note 28 gill' ut dOl delle silat av plasshcllsyn ble sll1)"rct i dCl manushipt sam cr tf)kkcl.

:!9 \'anghia-trakta1cn ettcr Opiumskrigen.

30 Harye)' Cox: Thc Secular Cit)', Lontlon 1965. Ligncntlc tankcr i Gibson Winther: The NCI\" Crealion as Metropolis, Nc\\" York 1963.

31 Lcsslie Newbigin: Honest Religion ror Sccular Mall, London 1966.

3~ Chinua J\shcbc: Mpnstrct rakner. norsk oYcrscUelse 1966.

33 C. C. Dacia (red.): Christianity in Tropical Arrica, artikkcl a" dr. J. 8.

Schuyler: Conceptions o[ Christianity in the Con1ext of Tropical Africa. Schuyler ]lcwlcr Livingstons program som motgift til slavehandelen.

31 Se note 33.

35 i\lisjon:erclle ,oar inllstilt p;"t ;\ bcnytte cnh"er anledning til .Evangeliets

Fork}'ndelse for Hedningerue (:;\MS Instrux §3) og bc\'irkc "Hjcrlcts Onwcndel,e og Li\'cts &'l.'dclige fOl'lIyclsc_, Icdcr i :\orsk ;\lisjollStidendc. Sitcn cuel" S'"ein Tobiasscn: KIIIllirkollisjoll (1971).

36 Luc}' Mail': :\}C nasjoncr, Oslo 1966.

::. Henr}' Ycnn, Icdcr for det anglibnskc kirkcmisjollssclsb.pcl, taltc om elhe :lim of the mission as bcing thc calling into cxistencc of self-gorcrning. self- supporting and self-propagating Churches :llld of the euthamsi:l of :l mission_.

Sitert euer Neill, sc note 25.

38 Ell ekscmpci cr IllctoclistCII John Kilncrs ekind of dcputatiOllal hurricallc' til Spr·Afrika i dcn hcnsikl sam hcr cr llcmt. e:\lissiOllaries felt that the action was too hast}'_. Sitcrt CUcr B. SUlldkler: Bantu Prophcts ill SOllth-Africa_

39 eWorld E,-angclilation ill this Gcncration_ '-ai- ct slagonl Edinbllrgh·lcdercil John R. Moll haddc mcd scg fra Studcntbc\'cgclscll, men 'ar ikkc mCllt $Om -naiv amerikansk drpm om al \"Crden kunile kl'istllcs p:\ 30 ~Ir-, sicr :\cill, sc note 25.

40 I Norgc mcrkel' man deHlle sterkt misjonskritiske sti-pillnillgen hos Alexandcr Kielland. Antropologiske 11l1dcr~kclserog holdningcr hal' ohc stimulCrl kritisk litteratur.

·11 Slikt hCllclte naturlig\'is ogs;.i tidligcrc. Zicgcllh:llgs eGcncalogi <lcr Mala- hal"ischen Gollcr_ ble fPrst utgitt i 1867.

42 Schreuders eAaben El'kltering_ er Cl godl eksempel p:'t dennc kOllfliktcn_

Sc O. G. Myklcbust: OCt Norskc ~Iisjonssclskapshistorie i 100 <'Ir, Spr-Afrika-dclcn_

·13 Bl'uken av delle prinsipp haddc llatmlig\'is ogs;1 sinc skyggesidcr, lIOC som man hal' merkct i Cll rekkc :l'" misjoncns omr~dcl'.Oct er uhyrc ,-allskclig

a

skille form og substans.

H Sc Barrctt: Schisms and Rcncwals ill Africa, London 1969.

-I" Christian Institute hal' flere anliggcndcr. MCSl kjClll cr institullcl for SIIlC :lksjollcr mot apartheid. Arbeidcl for lcologisk IIndcn-isning i de u3\'hcngige kirkcne cr ell annen \'CSCllllig oppga'"c for instituttet.

46 Colin Morris: Udcnfor min d~r. dansk o\,crsettelsc, Arhus 1969.

47 Missioncns krisc. i scricn S)"llspunkt. DMS fodag, Kpbenhavn 1970.

48 SitCH cttcr artikkcl om FI'':lnkfurthcr·crkla:ringcn i Mission 71 nl". I a\- doscnl Johanncs Aagaard.

49 Lyall: Kristcndom og komUllinisme i China, Sta,"allger 1970.

riO Mission 71 nr. I.

51 I cssaycne "Fan-cl Leighton Stcwart_ og e\'clIlIskap og aggrcsjoll~. :\la03 ,"crker i norsk o\'crsettclsc, Oslo 1965_

:>2 Mission 71 III". I,

,,3 Erling Danbolt: Misjon ellel' diatog. Oslo 1966.

:>-1 Missionens krise, se Hote 47.

"" Missioncns krise, sc note 47.

(;0 Missioncns krisc. se notc 47.

Ii. Otto HaugHn: Rapport era Na:rby, Oslo 1970.