■ d� Ny 66/22 kV transformator i Lærdalsøyri transformatorstasjon i Lærdal kommune. Nytt 66 kV luftspenn over Lærdalselvi og ny 66 kV ·ordkabel til Stuvane Kraftverk

(1)

Ny 66/22 kV transformator i

Lærdalsøyri transformatorstasjon i Lærdal kommune.

Nytt 66 kV luftspenn over Lærdalselvi og ny 66 kV

·ordkabel til Stuvane Kraftverk

SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON

Utarbeida februar 2021 av

d� JØSOK PROSJEKT AS

'111111

■

^111"

(2)

Føreo rd

Lærdal Energi Nett AS (LEN) skal oppgradere deler av regionalnettet sitt grunna småkraftutbygging.

Inkludert i denne oppgraderinga er ei utviding av Lærdalsøyri trafostasjon.

I dag vert produksjon ført frå2stk småkraftverk mot Lærdalsøyri trafostasjon på 22 kV spenningsnivå. I trafostasjonen står2stk 10 MVA66/22 kV transformatorar Det er altså kapasitet for dagens kraftverk. For tida er det fatta vedtak om investering og starta utbygging på 3 stk småkraftverk, men det fjerde er det enno ikkje fatta vedtak om investering. AIie desse 4 skal føre produksjonen mot Laerdalsoyri trafostasjon. Totalt har desse fire småkraftverka ei installert yting på ca 35, 1 MW.

Det vert difor søkt om ein ny66/22kV trafo i Lærdalsøyri trafostasjon, i tillegg til 1stk 66kV brytarfelt i same trafostasjon for bruk i samband med den nye66/22kV trafoen. Det nye66kV brytarfeltet vert etablert i forlenginga av det eksisterande66kV brytaranlegget i stasjonen.

Det vert og søkt om utskiftning av ein linjeseksjon på dagens66kV-linje Lærdalsøyri - Stuvane kraftverk.

Det er snakk om seksjonen over Lærdalselvi like ved Stuvane kraftverk.

Videre vert det og søkt om utskiftning av eksisterande66kV innføringskabel i Stuvane kraftverk på avgangen mot Lærdalsøyri trafostasjon.

Tiltaka vil råke Lærdal kommune i Vestland Fylke.

Høringsuttalelsarvert

a

sende til:

Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) Pb 5091 , Majorstua

0301 Oslo

Konsesjonssøknaden er utarbeida av Jøsok Prosjekt AS på vegne av Lærdal Energi Nett AS

Lærdal, februar 2021.

0rjan

£2 a

Boyum Lærdal Energi Nett AS

(3)

Lærdal Energi Nett AS

Utviding av Lærdal transformatorstasjon

Samandrag

Lærdal Energi Nett AS (LEN) legg med dette fram søknad om anleggskonsesjon for fylgjane:

1. Ny 66/22 kV transformator i Lærdalsøyri transformatorstasjon i Lærdal. Denne skal plasserast i ny trafocelle på vestsida av eksisterande stasjonsbygg.

2. Nytt 66 kV effektbrytarfelt i Lærdalsøyri transformatorstasjon som skal brukast til den nye trafoen.

3. Ny 66 kV jordkabel mellom trafo og nytt brytarfelt.

4. Oppgradering av 1 stk luftspenn over Lærdalselvi inn mot Stuvane kraftverk på 66 kV forbindelse Stuvane – Lærdalsøyri.

5. Ny 66 kV jordkabel inn til Stuvane kraftverk på 66 kV anlegg Stuvane – Lærdalsøyri.

På grunn av omsøkte tiltak nr 4 og 5 vil nokre luftspenn av den eksisterande 66 kV leidninga Stuvane –

Lærdalsøyri nærast Stuvane kraftverk verte overflødig. Det vert omsøkt sanering av denne delen av leidningen Stuvane – Lærdalsøyri.

Dette tiltaket er del av ei større oppgradering av regionalnettet til LEN under Borgund transformatorstasjon.

LEN har pr januar 2021 fylgjande prosjekt på gang for nevnte regionalnett under Borgund transformatorstasjon:

• Ny 66(132) kV kraftleidning Borgund – Stuvane, som erstattar dagens 66 kV ledning på samme strekning. Luftleidninga på denne strekningen er ferdig, men arbeidet med kabelanlegga pågår fortsatt (januar 2021). Linja kan driftast på 132 kV spenning ein gong i fremtida om LEN vedtek dette.

(4)

INNHALDSLISTE:

1.0 GENERELLE OPPLYSNINGAR ...4

1.1OPPLYSNINGAR OM SØKJAREN ...4

1.2KONTAKTINFORMASJON ...4

1.3BEGRUNNING FOR TILTAKET ...5

2.0 FORMELLE TILHØVE ...6

2.1ENERGILOVEN ...6

2.2GJELDANDE KONSESJONAR ...7

2.2EIGAR – OG DRIFTSTILHØVE ...7

2.3ØVRIGE TURVANDE LØYVE...7

2.3.1 Plan og bygningslova ...7

2.3.2 Lov om kulturminner...8

2.3.3 Tilhøvet til offentlige planar ...8

2.3.4 Tilhøvet til byggje(forbuds)grense for fylkesveger ...8

2.4UTFØRT FØREARBEID ...8

3.0 SKRIFTLEG FRAMSTILLING AV LØYSINGAR OG ALTERNATIV ...9

3.1OVERSIKT OVER SYSTEM I DAG ...9

3.2VURDERING AV 0-ALTERNATIVET... 10

3.3NY TRANSFORMATOR I LÆRDAL TRANSFORMATORSTASJON... 11

3.4NYTT 66 KV BRYTARFELT ... 11

3.5NY 66 KV JORDKABEL MELLOM NY 66/22 KV TRAFO OG NYTT 66 KV BRYTARFELT ... 12

3.6NYTT LUFTSPENN OVER LÆRDALSELVI ... 12

3.7NY 66 KV JORDKABEL INN TIL STUVANE KRAFTVERK ... 13

3.8VURDERTE, MEN IKKJE OMSØKTE ALTERNATIV ... 13

4.0 ANLEGG DET VERT SØKT KONSESJON FOR ... 14

4.1NY TRANSFORMATOR I LÆRDAL TRANSFORMATORSTASJON... 14

4.2NYTT 66 KV BRYTARFELT ... 15

4.3NYE 66 KV JORDKABLAR ... 15

4.4NY 66 KV LUFTLEDNING ... 17

4.5FRAMDRIFTSPLAN FOR DEI KONSESJONSSØKTE ANLEGG ... 17

5.0 INNVERKNAD PÅ MILJØ, NATURRESSURSAR OG SAMFUNNSINTERESSER ... 18

5.1AREALBRUK... 18

5.2BEBYGGING OG BUMILJØ ... 18

5.2.1 Magnetfelt ... 18

5.2.2 Støy ... 18

5.3KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ... 19

5.4NATURMANGFALD ... 19

5.5NÆRINGS – OG SYSSELSETJINGSEFFEKT ... 19

5.6LUFTFART OG KOMMUNIKASJON ... 20

5.7JORDBRUK, SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV ... 20

6.0 TRYGGLEIK OG BEREDSKAP ... 21

6.1TRYGGLEIK MOT FLAUM OG SKRED ... 21

6.2FORHOLDET TIL BEREDSKAPSFORSKRIFTA ... 21

7.0 RETTAR OG GRUNNEIGARAR ... 22

7.1RETTAR ... 22

7.2ERSTATNINGSPRINSIPP ... 23

8.0 TRONG FOR TRANSPORT I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN ... 24

9.0 KOSTNADER OG ØKONOMI ... 24

9.1KOSTNADSOVERSLAG ... 24

9.2BETYDNING FOR NETTARIFF ... 25

(5)

Vedlegg:

1. Oversiktskart Stuvane, tegn nr 2988-KA-0001, målestokk 1:5 000, 1 stk kartblad 2. Detaljkart Stuvane, tegn nr 2988-KA-0002, målestokk 1:2 000, 1 stk kartblad

(6)

Utviding av Lærdal transformatorstasjon 1.0 GENERELLE OPPLYSNINGAR 1.1 Opplysningar om søkjaren

Lærdal Energi Nett AS er eit heleigd dotterselskap av Lærdal Energi AS som er et aksjeselskap, der dei største eigarane er fylgende:

1. Lærdal kommune gjennom Okken Kraft Holding AS (50,15 %) 2. Lærdal kommune gjennom Okken Kraft AS (5,76 %)

3. Gjensidige Forsikring (5,15 %)

I tillegg eig Lærdal Energi noen av sine aksjer, samt at privatpersonar også har eigarskap i Lærdal Energi.

Lærdal Energi er medeigar i fylgende selskap:

• Lærdal og Aurland Grønnkraft AS (33,3 %)

• Kvemma Kraft AS (34 %)

• SEIS (Samarbeidande Energiverk I Sogn) (9,8 %)

• Sognenett AS (10 %)

• Nettalliansen AS (2,04 %)

• REN AS (0,23 %)

Lærdal Energi har historie attende til 1934 då L/L Lærdal Kraftverk vart stifta for å byggje ut fallrettane ved Husum i Lærdalselvi. Husum kraftverk vart sett i drift i 1936 og var i drift fram til Borgund kraftverk vart idriftsett i 1974.

Ved overgangen til 2021 har Lærdal Energi rett i underkant av 2000 nettkundar. Dette er kunder som i hovudsak vert definerte som bustader, næringsverksemd og jordbruk.

Lærdal Energi Nett har områdekonsesjon i Lærdal kommune, med unnatak av Frønningen heilt i den vestre delen av kommunen. I tillegg til det lokale 22 kV distribusjonsnettet, eig og driv Lærdal Energi Nett eit 66 kV regionalnett i Lærdal kommune. Langs dette regionalnettet er det 3 stk trafostasjoner (Borgund, Stuvane og Lærdal) og omlag 24 km kraftleidningar og jordkablar.

Lærdal Energi Nett sitt 22 kV distribusjonsnett omfatter omlag 75 km luftleidning, 40 km jordkablar og 120 nettstasjoner. Vidare har selskapet et lågspentnett som omfatter omlag 170 km luftleidningar og jordkablar.

Overført energi i nettet til Lærdal Energi Nett år 2019 var omlag 240 GWh.

1.2 Kontaktinformasjon Konsesjonssøkjar er:

Lærdal Energi Nett AS Grandavegen 4

6887 Lærdal

Tlf: 57 66 94 00 (sentralbord) Organisasjonsnummer: 925 174 343

Spørsmål om konsesjonssøknaden i samband med rettar, grunnavståeing, bruk av grunn, eigedomstilhøve etc kan rettast til:

Prosjektleiar Lærdal Energi Nett AS

Jan Ove Breingsnes 932 23 837 [email protected] Jøsok Prosjekt (rådgjevar)

Kjetil Riseth Hegglid 973 06 824 [email protected]

(7)

1.3 Begrunning for tiltaket

Det er for tida 2 x 10 MVA trafokapasitet i Lærdal trafostasjon mellom 66 kV og 22 kV spenningsnivå. Dette er tilstrekkelig for slik balansen mellom produksjon og lastuttak under trafostasjonen er i dag.

Tabell 1 syner ei oversikt over både dei kraftverka som i dag er i drift (grøn tekstfarge), dei kraftverka som er under bygging (blå tekstfarge) og Ofta kraftverk der det enno ikkje er fatta avgjerd om investering. Alle desse kraftverka skal føre produksjonen mot Lærdalsøyri

Tabell 1. Oversikt over kraftverk som skal føre produksjon mot Lærdalsøyri trafostasjon.

Kraftverka med grøn tekst er i drift, kraftverk med blått er under bygging / fatta vedtak om investering, medan kraftverk med raud tekst vantar vedtak om investering.

De tre kraftverka som er under bygging / fatta vedtak om investering vil ha ein installert effekt på ca 25 MVA, men dette kan auke til 35 MVA om Ofta kraftverk vert bygt ut. I dag er det på drift 2 stk småkraftverk med installert effekt på ca 10 MVA. Lastuttaket under Lærdal trafostasjon er ikkje stort nok til å utbalansere 45 MVA produksjon i høve til dei to

transformatorane på samla 20 MVA som i dag er i drift i stasjonen.

Ein auke i trafokapasitet mellom 22 kV og 66 kV spenningsnivå er dermed påkrevd frå dagens 2 x 10 MVA.

Figur 1. Oversiktskart Lærdalsøyri

Dei omsøkte tiltaka er nemnde i Regional Kraftsystemutredning (RKSU) for Sogn og Fjordane 2020 i avsnitt 4.9 Nettutvikling – Indre Sogn.

Dei omsøkte tiltaka er rett nok nemnde i generelle ordelag på side 32 (av 33) i denne RKSU under avsnittet

«Auka nettkapasitet ut frå Lærdal», sjå utklipp under:

Kraftverk Installert effekt [MW]

Årsproduksjon [GWh]

Vindedal 5.0 15.0

Nivla 4.9 11.0

Ofta 9.4 16.8

Mork 9.9 42.0

Fosseteigen 6.2 16.0

Tynjadalen 9.6 25.5

(8)

Utklipp fra RKSU for Sogn og Fjordane funne på SFE si heimeside.

2.0 FORMELLE TILHØVE

2.1 Energiloven

I medhald av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» § 3-1 vert det herved søkt om anleggskonsesjon for bygging og drift av dei nettanlegg som er omtala i avsnitt 3 og 4.

Ny 66/22 kV 2 - viklingstransformator ved Lærdal transformatorstasjon

Ny 2 – viklingstransformator ved Lærdal transformatorstasjon skal plasserast i ny trafocelle på vestsida av eksisterande stasjonsbygg.

Nytt 66 kV effektbrytarfelt ved Lærdal transformatorstasjon

Dagens 66 kV brytaranlegg i Lærdal trafostasjon vert utvida mot vest med 1 stk ny 66 kV effektbrytar inkl nødvendig apparatanlegg. Nytt brytarfelt vert etablert med same utforming som dagens 2 stk 66 kV brytarfelt som er til bruk for dei to 10 MVA trafoane som i dag står i Lærdal trafostasjon. Dette inkluderar utviding av samleskinne.

Alternativt vert omsøkt 66 kV brytarfelt sett i forlenginga av eksisterande samleskinne mot vest, 90 grader på die to andre brytarfelta i Lærdalsøyri trafostasjon.

Ny 66 kV jordkabel mellom ny 2 – viklingstransformator og nytt 66 kV bryterfelt.

Det må leggjast ein ny 66 kV jordkabel mellom den nye 2 – viklingstransformatoren og bort/opp til 66 kV brytaranlegg i Lærdal transformatorstasjon.

Denne nye 66 kV jordkabelen må dimensjonerast for å tåle full utnytting av 66 kV vikling i ny omsøkt transformator.

Nytt 66 kV luftspenn over Lærdalselvi

For å kunne ta imot produksjonen frå dei aktuelle småkraftverka, må eit leidningsspenn over Lærdalselvi på 66 kV leidninga Stuvane – Lærdalsøyri skiftast ut. Det er snakk om spennet over elvi nærast Stuvane kraftverk.

Trongen for dette tiltaket vert utløyst om Ofta kraftverk vert bygt ut (det er enno ikke fatta vedtak om investering).

(9)

Ny 66 kV jordkabel inn til Stuvane kraftverk.

Austom Lærdalselvi vert det etablert ei ny 66 kV kabelendemast. Det omsøkte luftspennet i førre punkt vert strekt inn på denne kabelendemasta.

Frå kabelendemasta vert ein ny 66 kV jordkabel inn til 66 kV brytaranlegg i Stuvane kraftverk etablert. Dagens 66 kV jordkabel er tilårskomen og har for lite overføringskapasitet i høve til trongen, grunna nye småkraftverk.

2.2 Gjeldande konsesjonar

Lærdal trafostasjon og tilknytt 66 kV leidning er lagde inn i samlekonsesjonar.

• Referansenummer: 2020011320-6 o Lærdal trafostasjon

• Referansenummer:

o 66 kV forbindelse Lærdal – Stuvane

2.2 Eigar – og driftstilhøve

LEN skal eiga og drifta dei omsøkte nettanlegga.

2.3 Øvrige turvande løyve 2.3.1 Plan og bygningslova

Ny plandel av plan- og bygningslova vart gjeldande frå 1.7.2009. Det går fram av § 1-3 i lova at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhøyrande elektrisk utrustning og bygningstekniske

konstruksjonar, er unnatekne frå plan- og bygningslova. Kun plan- og bygningslova sine kapittel om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutgreiing (kapittel 14) gjeld for denne typen anlegg. Tilhøyrande

konstruksjonar og turvande tilkomstvegar er omfatta av konsesjonshandsaminga og er også unnateke frå plan- og bygningslova.

For transformatorstasjonar medfører dette at anlegg som vert bygde eller etablert i medhald av energiloven (anleggskonsesjon) er unnatekne frå PBL. Unntaket medfører mellom anna:

• Konsesjon kan tildelast og det kan byggjast uavhengig av planstatus

• For transformatorstasjonar skal det ikkje vedtakast reguleringsplan eller gjevast unntak frå gjeldende planar.

• Det skal ikke vedtakast planvedtekter for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema.

Ny trafocelle for ny 66/22 kV trafo vil verta bygt med heimel i energilova og ikkje PBL.

(10)

2.3.2 Lov om kulturminner

Den omsøkte trasèen for ny 66 kV jordkabel inn til Stuvane kraftverk har allereie vore granska i høve §9 i Lov om Kulturminner. Det vart ikkje gjort funn i samband med granskingane.

Når det gjeld det omsøkte luftspennet over Lærdalselvi, er trongen for registreringar i høve til §9 allereie avklart og gransking gjennomført. Det vart ikkje gjort funn på mastepunkt for kabelendemast, og i masta vestom Lærdalselvi vert det ikkje gjort tiltak i grunnen, kun innstrekk av liner oppe i masta.

Om det likevel skulle syne seg spor av fornminner, skal rett instans varslast omgåande, samt at arbeidet vert stoppa til funnet er granska.

2.3.3 Tilhøvet til offentlige planar

LEN sitt omsøkte tiltak vil ikkje påverke offentlige planar.

2.3.4 Tilhøvet til byggje(forbuds)grense for fylkesveger

Det er i utgangspunktet forbode å byggje nye bygninger innom en grense på 50 m frå riks – og fylkesvegar, jf Veglova. Den nye trafocella vil komme nærare riksvegen som går forbi Lærdalsøyri trafostasjon (Rv 5) enn 50 m.

Om Statens Vegvesen krev det vil det berte søkt om dispensasjon frå byggjeforbodsgrensea for ny 66/22 kV trafo i Lærdalsøyri trafostasjon.

2.4 Utført førearbeid

Dei no omsøkte tiltaka er en del i eit større prosjekt med oppgradering av regionalnettet til LEN som det er arbeida med over lengre tid. Dei omsøkte tiltaka er ein nødvendig konsekvens av dei planane for

småkraftutbygging som skal realiserast i Lærdal.

Ei oppgradering av 66 kV regionalnett i Lærdal har lenge vore aktuelt grunna småkraftutbygging:

• I 2011 vart det søkt om oppgradering av heile 66 kV leidningen Lærdalsøyri – Borgund. Det vart også omsøkt ny 66 kV leidning Lærdalsøyri – Mork kraftverk.

• I 2012 vart det søkt om endringer i opphavleg omsøkte trasèar.

• I 2013 vart det søkt om 66 kV jordkabel mellom Lærdalsøyri og Mork kraftverk.

• I 2014 vart det gjeve konsesjon til nytt 66 kV anlegg mellom Mork og Borgund.

Etter at LEN fekk konsesjon på nytt 66 kV anlegg Mork – Borgund hende det lite før i 2018/2019, men frå 2014 då konsesjon på nytt 66 kV anlegg vart gjeve, gitt til 2018/2019 var mengda småkraft som skulle realiserast monaleg redusert. LEN vedtok difor å omsøkje eit noko redusert 66 kV anlegg med nokre små endringar i trasèane i høve til konsesjonen gjeven i 2014.

I tillegg ynskte LEN eit framtidig høve til å drifte sitt eige regionalnett på 132 kV spenning.

I 2019 vart difor ny 132 kV leidning Borgund – Struvane omsøkt, mens dagens 66 kV leidning Stuvane – Lærdalsøyri i hovudsak vert stående som i dag.

Underlaget for denne søknaden er ei systemutgreiing som vart gjennomførd i 2019, basert på dei kraftverka som hadde meldt seg på med gitt effekt. Utgreiinga vurderte fleire alternativ for nettilknyting av disse kraftverka. Mellom anna vart det i denne utgreiinga konkludert med at Stuvane trafostasjon ikkje burde utvidast grunna arealmangel av utskote rom inne i fjellet. Om innmeld mengde effekt frå småkraftverka skulle realiserast, burde produksjonen fra disse førast mot Lærdalsøyri trafostasjon.

(11)

Opphaveleg vart det i søknaden av 2019 inkludert oppgradering av Lærdalsøyri trafostasjon, men grunna tidspress vart trafostasjonen teken ut av søknaden, då oppgradering av Lærdalsøyri trafostasjon skulle gjennomførast på eit seinare tidspunkt enn luftlinja Borgund – Struvane. (dette dokument).

I samband med dei nemnde konsesjonssøknadane er det gjennomført grunneiermøter og møter med kommunen.

3.0 SKRIFTLEG FRAMSTILLING AV LØYSINGAR OG ALTERNATIV

3.1 Oversikt over system i dag

Lærdal transformatorstasjon innheld i dag fylgjande nettanlegg:

• Transformator

o 2 x 10 MVA 66/22 kV

• 66 kV brytaranlegg

o 1 stk brytarfelt for avgang mot Stuvane o 2 stk transformatorfelt

• 22 kV brytaranlegg

o 8 stk brytarfelt, derav 4 stk kabelavgangar og 2 stk transformatorfelt. Vidare er det 1 stk brytarfelt til jordslutningspole og 1 stk reservefelt

Figur 2. Lærdalsøyri transformatorstasjon i dag. Heilt til venstre ligg stasjonsbygget, så trafocellene, og heilt til høgre 66 kV brytaranlegg.

(12)

Figur 3. Lærdalsøyri transformatorstasjon i dag. 66 kV brytaranlegg i dag.

Eksisterande trafoceller kan skimtast til venstre.

Dagens 66 kV system mellom Lærdalsøyri og Stuvane kraftverk er samansett av fylgjande:

• 66 kV luftleidning Feal 95 Lengde 11,8 km

• 66 kV luftleidning Feal 70 Lengde 0,4 km

• 66 kV jordkabel 400 mm² Cu Lengde 0,1 km

3.2 Vurdering av 0-alternativet

0 – alternativet er ikkje vurdert, då 0 – alternativet vil blokkere rommet for realisering av planlagde småkraftverk i Lærdal.

For å kunne ta imot produksjonen frå alle planlagde kraftverk her, må enten Lærdalsøyri eller Stuvane trafostasjon oppgraderast. Stuvane trafostasjon ligg inne i fjellanlegget til Stuvane kraftverk. Her er det ikkje utskote areal tilstrekkeleg for å kunne auke trafoytelse tilstrekkelig. Dermed må Lærdalsøyri trafostasjon utvidast for å kunne ta imot produksjon frå nye kraftverk.

0 – alternativet er dermed ikke aktuelt.

(13)

3.3 Ny transformator i Lærdal transformatorstasjon

2 – viklingstrafo med 66 kV og 22 kV spenningsnivå vert montert i ny trafocelle som vert plassert som synt i figur 4. Yting 50 MVA

Figur 4. Plassering av ny 66/22 kV trafo (oransje) og nytt 66 kV brytarfelt (raud). Gjerde på vestsida av stasjonstomta må flyttast om lag 3 m mot vest.

Den nye transformatoren vert plassert slik for å unngå å kome i konflikt med dei eksisterande

transformatorcellene. Ei av de to eksisterande trafoane i Lærdalsøyri skal frameleies kunne nyttast som reserve, og då må det vere tilgang til dei gamle trafocellene.

Grunna av plasseringa av ny 66/22 kV trafocelle må dagens 22 kV jordslutningsspole flyttast. Figur 5 i avsnitt 3.5 syner eit mer detaljert layout av trafostasjonen med dei omsøkte tiltaka innteikna.

3.4 Nytt 66 kV brytarfelt

For å tene ny 66/22 kV trafo vert Lærdalsøyri trafostasjon utstyrt med et nytt 66 kV brytarfelt. Dette feltet vil verte utstyrt med måletransformatorar, effektbrytar, skijebryter og overspenningsavleiarar.

Brytarfeltet vert montert i forlenginga av eksisterande 66 kV samleskinne, det vil sei 90 grader på dei andre bryterfelta. Dermed unngår me å måtte forlenge dagens samleskinne med eitt felt. Det vert loopa frå skiljebrytar opp på enden av noverande samleskinne.

(14)

3.5 Ny 66 kV jordkabel mellom ny 66/22 kV trafo og nytt 66 kV brytarfelt

For å knyte ny 66/22 kV trafo saman med nytt 66 kV brytarfelt i Lærdalsøyri vert det lagt ein ny 66 kV jordkabel med tverrsnitt 630 mm² Al. Dette tverrsnittet vil ikke medføre at kabelen vert ein flaskehals i høve til parallelle kabelføringar eller dårlig termisk kjøling frå grunnen. Lengde omlag 40 m.

Figur 5. Plassering av ny 66/22 kV trafo, nytt 66 kV brytarfelt og ny 66 kV jordkabel.

Gjerde på vestsida av stasjonstomta må flyttast om lag 3 m mot vest. Ny plassering av spole er ikkje endeleg, men vil bli avgjort i detaljprosjektering.

3.6 Nytt luftspenn over Lærdalselvi

I det spennet på noverande 66 kV leidning Stuvane – Lærdalsøyri som kryssar Lærdalselvi nærast Stuvane kraftverk, er tverrsnittet på leidningen Feal 70. Dette må skiftast til Feal 95, det same som resten av leidningen mot Lærdalsøyri er bygd med. Lengda på spennet over Lærdalselvi vert omlag 120 m.

Dette medfører at det vert sett ei kabelendemast som avslutning på luftlinja i dagens 66 kV ledning Stuvane – Lærdalsøyri austom elvi i kanten av traktorveg, der kabelen vert nedgraven frå inn mot Stuvane.

Det er no ikke mogeleg å etablere overliggjande innføringsvern på spennet over elva da me har lagt til grunn av noverande mast på vestom elvi vert nytta til å strekke nytt spenn inn på. Ny kabelendemast austom elvi vert derimot bygd førebudd for fremtidig innføringsvern (2 stk jordtrådar over faselinene) når resten av 66 kV leidningen Stuvane – Lærdalsøyri i fremtida vert oppgradert.

(15)

Det vert montert fugleavvisarar på det nye spennet over elvi.

3.7 Ny 66 kV jordkabel inn til Stuvane kraftverk

For å ta imot produksjon frå dei aktuelle småkraftverka under Lærdalsøyri trafostasjon må noverande 66 kV jordkabel inn til Stuvane kraftverk på avgang Lærdalsøyri skiftast ut. Dagens 66 kV jordkabel på avgang Lærdalsøyri går frå 66 kV brytaranlegg (i fjell) ut tilkomsttunnel og opp i dagens kabelendemast over portalbygget.

Figur 6. Oversikt over omsøkte nettanlegg ved Stuvane kraftverk. Raud indikerer luftspenn omsøkt oppgradert til Feal 95.

Grøn indikerer dagens 66 kV luftlinje som vert omsøkt riven.

Ny 66 kV jordkabel er planlagt forlagt frå 66 kV brytaranlegg i fjell, ut tunnel og ned til ny 66 kV kabelendemast som vist i figur 6. Endeleg trase er planlagt å fylgje langs traktorvegen og i samråd med grunneier.

Tverrsnitt jordkabel vert 630 mm² Al og lengde omlag 400 m.

3.8 Vurderte, men ikkje omsøkte alternativ

Det er vurdert to andre løysingar for plassering av ny 66/22 kV trafo i Lærdalsøyri transformatorstasjon:

1. Ny trafo plassert på austsida av eksisterande trafoceller. Ny trafocelle med åpning sørover vert i dette alternativet bygt i forlenginga av dei to eksisterande cellene. Alternativet er lagt bort grunna

transportveg. Denne plasseringa medfører at det må nyttast store areal av tomta på austsida av trafostasjonen for å køyre trafoen inn til ny trafocelle. Eksisterande transportveg kan ikkje nyttast då det er for liten plass mellom eksisterande trafoceller og 66 kV bryteranlegg (ny trafo er en god del større enn dei to eksisterande trafoane).

2. Ny trafo plassert på vestsida av eksisterande trafoceller. Ny trafocelle med åpning sørover vert i dette alternativet bygt med avstand på omlag 2 meter frå eksisterande trafoceller for å få tilstrekkelig plass til dører som er plassert på vestsida av både eksisterande trafoceller og stasjonsbygg. Dette

alternativet er lagt bort då den delvis vil sperre for transportveg for eksisterende trafoceller. I tillegg vil transportveg for ny trafo verte utfordrande og treng midlertidig areal på nabotomta på vestsida av

Portalbygg Stuvane kraftverk

Ny 66 kV kabelendemast

Dagens 66 kV kabelendemast

(16)

4.0 ANLEGG DET VERT SØKT KONSESJON FOR

4.1 Ny transformator i Lærdal transformatorstasjon

Det vert herved søkt om 1 stk ny 50 MVA 66/22 kV transformator med ONAN/ONAF kjøling. Denne vert plassert i ny trafocelle i Lærdal trafostasjon.

Ny trafocelle vert omlag 10 x 8 m i grunnflate og 6 m høg, sjå figur 7-10 under.

Figur 7. Fasade mot aust.

Figur 8. Fasade mot sør Figur 9. Planteikning trafocelle med trafo

Figur 10.

Snitteikning (referert figur 9) av trafocelle med trafo

(17)

Utviding av Lærdal transformatorstasjon 4.2 Nytt 66 kV brytarfelt

Det vert også omsøkt utviding av eksisterande 66 kV brytaranlegg i Lærdalsøyri trafostasjon med 1 stk brytarfelt. Det nye brytarfeltet vil innehalde overspenningsavleiarar, effektbrytar, skiljebrytar, spennings- og straumtrafo.

Nytt 66 kV brytarfelt vert lagt i forlenginga av dagens 66 kV samleskinne og utviding av samleskinna er dermed ikkje turvande. Det vert loopa direkte frå skiljebrytar og rett på enden av noverande samleskinne.

Sjå figur 5 i avsnitt 3.5 for utføring og figur 11 for snitt.

Figur 11. Snitt av nytt 66 kV brytarfelt.

Det vil ikke verte trong for å tileigne seg meir areal som fylgje av nytt 66 kV brytarfelt.

4.3 Nye 66 kV jordkablar

Det vert herved søkt om 1 stk 3x1x630 mm² Al jordkabel mellom ny 2 – viklingstrafo 50 MVA 66/22 kV og fram til nytt/omsøkt 66 kV brytarfelt i Lærdalsøyri transformatorstasjon. Tilsvarande jordkabel vert og no omsøkt som innføringskabel til Stuvane kraftverk på 66 kV forbindelsen Stuvane – Lærdalsøyri.

Spesifikasjon

Type Jordkabel (TSLF)

PEX isolert 1-leder kabel Systemspenning 66 kV

Isolasjonsnivå 72,5 kV

Strømførende leder 3x1x630 mm² Al

Forlegning

Tett trekant i grøft (inne på Lærdalsøyri trafostasjon), sjå figur 12.

Flat forlegning i grøft i jord/langs veg inn mot Stuvane kraftverk, sjå figur 13.

Tett trekant i kabelkulvert (i tunnelen ved Stuvane kraftverk), sjå figur 14.

(18)

Figur 12. Grøfteprofil kabel inne på Lærdalsøyri trafostasjon.

Figur 13.

Grøfteprofil ny 66 kV jordkabel langs veg.

Grøfteprofilen for 66 kV kabeltrase i innmark er tilsvarende, men 10-20 cm grunnare (redusert grovfyllingslag).

Figur 14.

Prinsippskisse for forlegning av 66 kV jordkabel inn tunnel ved Stuvane kraftverk.

(19)

4.4 Ny 66 kV luftledning

Tabellen under syner teknisk spesifikasjon for ny 66 kV kraftledning vert omsøkt over Lærdalselvi.

SPESIFIKASJON

Mastetype omsøkt på

fylgjande strekning: • Eitt spenn over Lærdalselvi nær Stuvane kraftverk, lengde om lag 120 meter

Type Portalmaster/H-master. Kreosotimpregnerte trestolper.

Travers Galvanisert stål

Systemspenning 66 kV

Isolasjonsnivå 72,5 kV

Strømførende liner Feal 95

Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass. (blank eller lett grønfarge) Avstand ytterfase-ytterfase 6 meter

Rettighetsbelte/byggeforbud 26 meter

4.5 Framdriftsplan for dei konsesjonssøkte anlegg

I samsvar med krav i energilova vil NVE sende konsesjonssøknaden på begrensa høyring til turvande instanser. Høringa vil mest sannsynlig strekkje seg over 3-6 veker. Deretter skal NVE handsame og vurdere saka inntil eit vedtak vert fatta.

LEN ser seg en foreløpig fremdriftsplan som vist i tabell 1.

Tabell 1. Foreløpig fremdriftsplan for omsøkte nettanlegg

Prosess 2020 2021 2022 2023

Høyring av søknad

Konsesjonshandsaming

Planlegging og prosjektering

Få fram materiell

Bygging av anlegg

Driftssetjing

Kommentar: Me vil anslå at ei eventuell påklaging til OED vil forskyve fremdriftsplanen i tabell 1 med omlag 2- 4 månader.

(20)

5.0 INNVERKNAD PÅ MILJØ, NATURRESSURSAR OG SAMFUNNSINTERESSER

5.1 Arealbruk

Ny trafocelle vil krevje omlag 80 m² grunnareal. Trafoen vil stå inne på tomta tilhøyrande Lærdalsøyri trafostasjon, så det vil ikkje verte turvande å skaffe ytterligere areal for ny trafocelle. Nytt 66 kV brytarfelt vil heller ikke medføre trong for meir areal utover stasjonstomta.

Det nye 66 kV luftspennet over elva vil vere like breidt som dagens luftspenn. Det vert dermed ikkje auke i klausulert areal grunna bredden av rettighetsbeltet.

Omsøkt løysing vil medføre at om lag 300 m av dagens 66 kV leidning frå ny 66 kV kabelendemast og fram til dagens 66 kV kabelendemast kan sanerast. Frigjort klausulert areal utgjer omlag 7,8 daa.

Ny 66 kV jordkabel frå ny kabelendemast og bort til portalbygget vert omlag 300 m lang. Rettighetsbeltet på 66 kV jordkabel er 6 m. Trong for klausulert areal for ny 66 kV jordkabel er dermed omlag 1,8 daa.

Dei omsøkte tiltaka vil dermed medføre reduksjon i klausulert areal på om lag 6 daa.

Kommentar: LEN har allereie rettar for føring av kabel i tunnel inn til Stuvane kraftverk. Det vil ikke verte endring i høve til noverande situasjon.

5.2 Bebygging og bumiljø

5.2.1 Magnetfelt

Ein ny trafo vil medføre noko høgare magnetfelt rundt trafocella i Lærdal trafostasjon, men magnetfeltet vil ikkje verte større for næraste bustad som ligg omlag 70 m frå den nye trafocella.

Utover nemnde bustad er det ikkje bygg i nærleiken av Lærdalsøyri trafostasjon der det er tilhald for menneske over lengre tid.

Langs oppgradert 66 kV luftleidning og trasè for ny 66 kV jordkabel inn til Stuvane kraftverk erdet ikkje bygningar med tilhald for menneske over lengre tid (bustader, barnehagar, skular osb.) Det er dermed ikkje trong for eventuelle avbøtande tiltak i høve magnetfelt.

5.2.2 Støy

Transformatorar lagar støy, men støyen er vanlegvis høyrbar for det menneskelege øyret fyrst ganske nær trafocella. Under spesielle lastsituasjonar (når trafoen er høgt belasta) kan trafoen høyrast noko meir enn normalt. Det er forventa at mesteparten av støyen vil verte overdøyvd av vegtrafikken frå Rv 5.

Det vil verte noko støy på stasjonsområdet når trafocella skal utvidast, samt under transport av trafo til Lærdal trafostasjon. Utover dette er det minimalt med støy i anleggsfasen.

Den oppgraderte luftleidningen (spenn over elvi) vil ikkje medføre meir støy enn dagens leidning lagar.

(21)

5.3 Kulturminner og kulturmiljø

Det er gjennomført søk i åpne databasar for å sjå om det er kulturminner i umiddelbar nærleik ved dei omsøkte nettanlegg.

Riksantikvaren sin åpne database Kulturminnesøk er nytta. Det vert teke atterhald om at databasen ikkje er fullstendig oppdatert.

Databasen syner ingen kulturminner i umiddelbar nærleik til Lærdalsøyri trafostasjon.

Det er heller ikke funne kulturminner registrert i umiddelbar nærleik av dei omsøkte tiltaka i nærleiken av Stuvane kraftverk.

Ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsfasen, vil dette umiddelbart verte varsla om til rette instans.

Denne prosessen vil også verte omtala i ein MTA – plan, som skal utarbeidast og som skal godkjennast av NVE før anleggsarbeidet tek til.

5.4 Naturmangfald

Det er gjennomført eit søk i åpne databasar for å sjå om det er spesielle naturområder i umiddelbar nærleik ved de omsøkte nettanlegg.

Miljødirektoratet sin åpne database Naturbase er nytta. Det vert teke atterhald om at databasen ikkje er fullstendig oppdatert.

Databasen syner ikkje spesielle naturområder i umiddelbar nærleik til Lærdalsøyri trafostasjon.

Det er heller ikke funne spesielle naturområder i nærheten av dei omsøkte tiltaka i nærheten av Stuvane kraftverk. Dei omsøkte tiltaka ligger sør for portalbygget. Det er et registrert naturområde rett nord for portalbygget:

• Områdenavn: Stuvehagane

• ID-nummer: BN00017584

• Naturtype: Naturbeitemark

• Verdi: Viktig

Vår vurdering er at konsekvensen for dette naturområdet i høve til det omsøkte nettanlegg er neglisjerbar då desse nettanlegg ligg på sørsiden av portalbygget, med unnatak av den gamle kabelendemasta oppe på berget ovanfor portalbygget, med kablar som går gjennom borhol i berget ned i tunnelen.

5.5 Nærings – og sysselsetjingseffekt

Omsøkt tiltak vil gje noko bidrag til lokalt næringsliv i form av å byggje ny trafocelle og noko grunnarbeid i samband med dette.

Nasjonalt vil og oppgradering av 66 kV luftleidning over Lærdalselvi og utlegging/montering av ny 66 kV jordkabel medføre noko bidrag.

Det er imidlertid utanlandsk næringsliv som vil få størst bidrag frå det omsøkte tiltaket i form av 66/22 kV trafo, nytt 66 kV brytarfelt og 66 kV jordkabel mellom trafo og 66 kV brytarfelt og 66 kV kabel inn til Stuvane. Desse vert mest sannsynleg produsert i utlandet.

(22)

5.6 Luftfart og kommunikasjon

Dei omsøkte tiltaka vil ikkje ha innverknad på luftfart.

For å finne ut om dei omsøkte tiltak har innverknad på kommunikasjon er den åpne databasen finnsenderen.no nytta. Det vert teke atterhald om at databasen ikkje er fullstendig oppdatert.

Like aust for Lærdalsøyri trafostasjon ligg det ei kommunikasjonsmast som er Telenor si. Nytter ein nemnde åpne database, finner ein ut at dette er ei mast som vert nytta til mobiltelefoni.

Dei omsøkte tiltaka i trafostasjonen vil mest sannsynlig ikke ha noko negativ innverknad på denne masta. Den nye trafoen bvert plassert heilt i vestenden av stasjonsområdet omlag 85 m frå masta. Det nye 66 kV

brytarfeltet vert plassert omlag 70 m vest for masta.

Det er ikke funnet sendarar i nærleiken av Stuvane kraftverk. Me legg til grunn at dei omsøkte tiltak her ikkje vil ha innverknad på sendarar som har dekning i dette området.

5.7 Jordbruk, skogbruk og friluftsliv

Når det gjeld jordbruk vil dei omsøkte tiltak ha positiv konsekvens. Austom Lærdalselvi ved Stuvane kraftverk vert om lag 130 m av dagens 66 kV ledning som ligger på innmark sanert.

Dei omsøkte tiltak vil ikke ha innverknad på skogbruk og friluftsliv.

(23)

6.0 TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

6.1 Tryggleik mot flaum og skred

Tryggleikssituasjonen ved Lærdal trafostasjon vil vere den samme etter at dei omsøkte tiltak er på plass som den er i dag. Stasjonsområdet ved Lærdal er hverken utsett for ras eller skred og dei omsøkte tiltaka vil ikkje endre dette.

Stasjonsområdet i Lærdal ligg så vidt innafor aktsemdområdet for flaum. Under detaljprosjektering av dei omsøkte tiltak på stasjonsområdet vil dette verte teke hensyn til.

Tryggleikssituasjonen ved Stuvane kraftverk (for forbindelse Stuvane – Lærdalsøyri) vil vere betre etter at dei omsøkte tiltaka er på plass. Den omsøkte kabelen inn til Stuvane kraftverk inneber at om lag 300 m ledning som i dag er skredutsett kan sanerast.

Ved Stuvane kraftverk vil ein grave ned ny 66 kV jordkabel i et område som ligg i et aktsemdområde for flaum.

Ein kan dermed risikere at trasèen for ny 66 kV jordkabel kan verte liggjande under vatn ved ekstremhendelsar.

Dette vil verte teke i betraktningen ved detaljutforming av kabeltraseen. Det vil vere særskilt viktig å hindre utvasking av kabelsand ved flaum. Dette kan gjerast ved bruk av fiberduk rundt sanden som ligg rundt kabelen. Andre tiltak vil også verte vurdert.

6.2 Forholdet til Beredskapsforskrifta

I fylgje beredskapsforskrifta plikter LEN å sikre dei elektriske anlegga avhengig av klasse anlegga tilhøyrer.

Det skal sendast inn ei eiga separat melding til NVE om kva for klasse anleggseigar vurderer anlegga til å høre heime i:

«Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg» til NVE etter beredskapsforskriftens § 5-9, 1. ledd – jf § 5-2 Klasser.

Denne meldinga er unnteken offentligheit.

(24)

7.0 RETTAR OG GRUNNEIGARAR

7.1 Rettar

Leidnings- og kabeleigar må ha varige rettar for dei elektriske overføringsanlegga som er omsøkte. Det vil verte teke opp forhandlingar med kvar einskild grunneigar om å avstå rettar og om vederlag for inngrep, skadar og ulemper som fylgje av dei konsesjonssøkte anlegga. Slike avtalar er enno ikkje inngått, men det er ein føresetnad at signert avtale er på plass før byggjing.

1. Rett til byggjing og fremtidig drift av anlegg:

LEN skal ha rett til å føre opp, vedlikehalde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å leggje ned jordelektrodar. Ledningseigaren skal også ha rett til å strekkje leidninger mellom mastene, rett til å setje opp varselskilt og/eller andre markeringer. Ved fremføring av kabel skal utbyggjarane ha rett til å grave ned kabel og jordleidning og eventuelt grave opp kabelgrøft ved vedlikehald.

2. Rett til transport:

LEN skal også ha rett til å utføre transport av materialar og skogsvirke, og rett til tilkomst til og frå

leidningstraseen i den grad det er nødvendig for byggjing, drift og vedlikehald av kraftleidningen. Herunder skal leidnings-/kabeleigaren også ha rett til å nytte alle eksisterande private vegar.

3. Byggjeforbod:

Det vil ikke bli tillate å føre opp viktige bygningar som bustadhus, driftsbygningar, fritidshus eller andre bygningar større en 50 m2, eller bygningar med stor verdi eller som er berekna for varig opphald av

menneske, innafor eit belte som strekkjer seg 10 meter ut frå ytre faseleidning. For kabelgrøft gjeld det same, men då 3 m ut frå senter av kabelgrøft. Mindre viktige bygningar som garasjar, drivhus, skur og uteløer kan under visse omstende førast opp innafor beltet for luftleidningen. Dette må imidlertid klarleggjast med leidningseigaren. Dette gjeld ikkje innafor rettighetsbeltet for kabeltrasè.

4. Skogrydding:

Innafor det nemnde rettighetsbeltet skal leidningseier ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til leidninger og master.

5. Taubanar - løypestrenger:

Taubanar, løypestrenger og liknande kan ikkje utan videre hverken etablerast eller nyttast nærmere

kraftleidningen enn 30 meter, rekna frå næraste straumførende fase. Dersom det skal etablerast slike anlegg, må dei godkjennast av leidningseigar i ein skriftleg avtale. Dersom forholda ligg til rette for det eller dersom det vert etablert naudsynte sikringstiltak etter leidningseigar sitt syn, kan avstanden reduserast og i enkelte tilfelle kan det også etablerast kryssingar. Leidningseigaren må i slike høve kontaktasts og kontrollere at

nærføringena/krysninga vert sikker.

6. Andre ulemper:

Grunneigaren må utvise varsemd ved skogsarbeid, sprengings – og gravearbeid og med spreiing av

naturgjødsel i eller nær leidningstrasèen. Elektriske gjerde må ikkje setjast opp langs leidningstrasèen innafor det klausulerte beltet, men kryssing i tilnærma rett vinkel kan tillatast.

Sett bort frå overnemnde restriksjonar i punkt 1 – 6, vil grunneigar kunne nytte det klausulerte arealet som før til jordbruk, beite og hagebruk.

(25)

7.2 Erstatningsprinsipp

Areal for utviding av stasjonstomt (mot vest) må tileignast permanent. Lærdal kommune er eigar av denne tomta og dialog med tanke på overtaking av tomt vil starte opp i nær framtid.

Det skal ikkje tileignast eigedom for hverken nye kabel – eller leidningstrasèar, men rettane nemnde under avsnitt 7.1 skal tileignast. Oppgåve over dei eigedomar som vert råka av tiltaka går fram av tabell 2 under.

Vederlag for rettar vert fastsette som en engongssum for all fremtid, anten i minnelige avtalar eller ved offentleg skjøn. Grunneigarar/rettighetshavarar har rett til sakkyndig (juridisk) hjelp under dette arbeidet.

LEN har ikkje starta opp arbeidet med å inngå minnelige avtalar med grunneigarane, men dette vil bli gjort før anlegga byggas.

Tabell 2. Oversikt over råka eigedomar.

Gårdsnummer Bruksnummer Beskrivelse

31 86

Tomt like vest for Lærdalsøyri trafostasjon. Råka av kabelføring mellom ny 66/22 kV trafo og nytt 66 kV brytarfelt. Dette arealet vil verte tileigna av LEN som fast tomt for å få plass til ny trafocelle på trafostasjonen.

6 1 Mastepunkt på vestsida av luftspenn som vert oppgradert over Lærdalselvi.

6 3 Mastepunkt på vestsida av luftspenn som oppgraderes over Lærdalselvi, samt ny 66 kV jordkabel mot Stuvane kraftverk austom Lærdalselvi.

(26)

8.0 TRONG FOR TRANSPORT I ANLEGGS – OG DRIFTSFASEN 1. Anleggsfasen

I anleggsperioden vil det verte trong for fylgende maskiner:

• Gravemaskiner og lastebilar for massetransport

• Betongbilar for bygging av ny trafocelle og fundament til nytt 66 kV brytarfelt

• Lastebilar for materielltransport

• Biler for mannskapstransport

Lærdalsøyri trafostasjon ligg rett ved Rv 5. Det er difor ikkje trong for å etablere nye vegar inn til stasjonen.

Det kan ved inntransport av ny trafo verte nødvendig å utvide avkørsla til trafostasjonen noke. Det er her ikke snakk om den asfalterte vegen som går forbi stasjonsområdet, men grusvegen frå denne asfalterte vegen og bort til porten til Lærdalsøyri trafostasjon.

All transport skal føregå så skånsomt som mogeleg for omgjevnadane og ikkje medføre vesentleg fare for ferdsel i området. Transportfrekvensen er størst under grunnarbeida og ved støyping av trafosjakt med fundament.

2. Driftsperioden

Rv 5 som går rett forbi Lærdalsøyri trafostasjon vil verte nytta for arbeid som skal/må utførast i driftsperioden:

• Lastebilar med reservedeler ved feil

• Mannskapsbilar

9.0 KOSTNADER OG ØKONOMI

9.1 Kostnadsoverslag

Overslaget over investeringskostnader er basert på omsøkt 66/22 kV transformator, transformatorcelle, 66 kV brytarfelt og 66 kV jordkabel, men det er ikke utført detaljprosjektering. I kostnadsoverslaget er fylgjande lagt til grunn:

• Prisnivå 2021

• Planleggjing og administrasjon er sett til 10 % av investeringskostnad

• Byggherrekostnader settes til 10 % av investeringskostnad

• Rigg er sett til 10 % av investeringskostnad

• Usikkerhet er sett til 5 % av investeringskostnad Kostnadsoverslaget inkluderer fylgjane anlegg:

• Ny 66/22 kV transformator

• Ny trafocelle

• 66 kV brytarfelt

• Ny 66 kV jordkabel mellom trafo og brytaranlegg

• Oppgradering av 66 kV luftleidning over Lærdalselvi

• Ny 66 kV jordkabel til Stuvane kraftverk

Kostnader for ulike anlegg er basert på erfaringsprisar for tilsvarende anlegg og kjennskap til dagens marknadssituasjon.

Det er likevel knytt usikkerhet til fylgjande faktorar:

• Kurs Euro / NOK (fleire og fleire anbud vert levert med prisar i Euro €)

• Variasjonar i marknadssituasjon for entreprenørar innan anleggsbransjen

(27)

Kostnadsoverslaget er synt i tabell 3.

Tabell 3. Kostnadsoverslag omsøkte nettanlegg

Post Kostnad

50 MVA 66/22 kV trafo, inkl transport 7,0 MNOK

Ny trafocelle, inkl fundament og grunnarbeid 1,2 MNOK

Nytt 66 kV brytarfelt, inkl transport 1,6 MNOK

66 kV jordkabel frå trafo til 66 kV brytaranlegg 0,7 MNOK Oppgradering av 66 kV spenn over Lærdalselvi, inkl kabelendemast 0,7 MNOK 66 kV jordkabel frå kabelendemast til 66 kV anlegg Stuvane 1,4 MNOK

Planlegging og administrasjon 1,3 MNOK

Byggherrekostnader 1,3 MNOK

Rigg 1,3 MNOK

Usikkerhet 0,7 MNOK

Total kostnad 17,2 MNOK

9.2 Betydning for nettariff

Trongen for ny transformator er utløst av eit fåtalls utbyggjarar av småkraft. Det medfører at utbyggjarane av desse småkraftverka skal dekke deler av anleggskostnaden i form av anleggsbidrag.

LEN må imidlertid dekke ein del av anleggskostnaden. Storleiken på delen som LEN må dekke tilsvarer noverdi av fremtidig reinvestering utan dei nye kraftverka (gjeld ikkje ny transformator).

Denne delen som LEN må dekke av anleggskostnaden må dekkast inn via inntektsramma til LEN. Nettleiga vil dermed auke noko for alle kunder.