NOIN': T1DSSI\N.lI'T FON. 1\11S)ONIt199'1
Luthersk kirkedannelse i S0r-Afrika
Del 1: Dynamisk misjonsinnsats
GUNNAR LISLERUD
81
1. Misjon og kirke blant afrikansk befolkning og hvite settlere Det er f<\ land i den tredje verden, hvor kristen misjon hal' satset sci massivt i personell og 0konomiske ressurser som i S0r-Afrika. I tillegg kommer immigrasjonskirker som fulgte de hvite kolonister. Det beryr at aile de store europeiske kirkesamfunn (mainline churches) er representert pa s0r-afrikansk jord - ogsi\ de lutherske kirker.'
Hvit kolonisasjon ble innledet i aret 1652, da den hollandske kom- mandant Johan A.van Riebeeck i Dutch East India Company grunnla Kappstaden helt p,i sydspissen av det afrikanske kontinenter. Refor- merte presler fra Holland fulgte immigrantene (boerne) og kom til ,i spille en avgj0rende rolle i oppbyggingen av boer-republikkene - Orange-fristaten og Transvaal-republikken.
De engelsktalende kirker fulgte i kj01vannet av den engeiske okku- pasjon av landet i det 19. arhunclre. De protestantiske kirkesamfunn var p;:ivirkel av den evangeliske vekkelsen i Europa i begynnelsen av det samme 'irhundre, og delle f0rte til dannelsen av evangeliske misjonsselskaper, sam srarter misjonsvirksomher blanr den svarte befolkningen i S0r-Afrika.
Slik kom anglikanere, metodister, kongregasjonalister og presbyte- rianere inn ilandel.
Den romersk-katolske kirke fulgte immigranter 1'",\ Europa og lut-
82 NOH",I\ TIDSSt\RWr F01{ J\1JSJONl 1')9,';
herske kirker i Tyskland fulgte tyske setrlere til Sor-Afrika og Sor-Vest Afrika. Ogsa fra Norge og Sverige kom det immigranter. De fikk kon- takt med hjemlandenes misjonsselskaper.
Et sxrmerke ved den s0r-afrikanske kirkedannelse er de mange -inclependenr. eller -indigenous churches-. Delle er uavhengige afri- kanske kirker blitt til pa afrikansk jord bl.a. som protest mot rasepoli- tikken i stm og kirke. Potensielle afrikanske ledere i de erablerre kir- ker og misjoner fikk sjelden slippe til i lederposisjoner. I steelet eta- blerte de sine egne kirkesamfunn - oftep{lvirket av afrikansk religion.
I cbg regner man at 77 prosent av landets rorale befolkning er dopt og medlem av en kristen kirke. Det er det hoyeste prosenmill for sal1lllige nasjoneri den lreelje verden.
De hVite settlerne i S0r-f\frika ble minoritetsgrupper i det afrikan- ske stammesamfunnet og lIlgj0r i dag omlag 12 prosent' av den totale befolkning. Allikevel har de maktet ,i tilrive seg 87,3 prosent av lan- dets jorel. Den hvile befolkningen har malbevisst taU sikte p,l ;:i beva- re Sor-Afrika som den hVite manns land. Det skulle bety .Apartheid·
dvs. alskillelse mellom rasene - i boligom..ader, skoleverket, helse- vesenet, lanclbruk og n::eringsliv. Boerne pr0vcle ogs,l :"1 gjennomfore Apartheid i kirkelivet og krevde separate hVite og svarte kirker og menigheter. F0rst ved det skjellsettende valger i 1994 da Nelson Mandela og hans parti .African National Congress. (ANC) kunne innta regjeringsmakren, ble lander ,ipnet for et demokratisk Aertallstyre med like borgerrettigherer for aile landers innbyggere - uavhengig av rase eller stammetilh0righel. Da ble de demokratiske prinsipper -one person one vote· og ,.equal pay for equal work. gjennomf01't.
S0I'-Afrika har i dag 45 millioner innbyggere. Den afrik'lIlske befolkning teller omlag 35 millioner fordeit p,i 13 srammer, mens de hvire utgj0r vel 5 millioner. I lillegg kommer 3 millioner halvhvite og 1 million asiater, Iwor lIertaliet er indere.
Den politiske utviklingen i landet helt fra det 16. "rhundre har fulgt en klar segregasjonslinje. Del gjelder b"de for boere og engelskmenn som har veksler am {l styre Iandet. Mest konsekvenl val' boernes .Aparrheid-styre. med total atskillelse mellom '"'sene. Denne filosofi og prakliske politikk har ogs" f{llt belydning for den kirkehistoriske utvikling.
De mange immigrasjonskirkene og rnisjonsselskapenesam let seg i sledegne kirker innenfor den kirkefamilie de tilh0rte. Men et avgj0- rende sp0rsmM ble am hvite og svarte menigheter kunne innlemmes i den S~1I11me kirkeorganisasjonen. Kunne hvite, svarte, halvhviLe og indiske kristne bli medlemmer i den samme menigheten? Underveis mot delle malet skulle kirkelederne fa store problemer med fotfolket
;':01(."";: TIDSS";:Nwr FOK ,\IIS.IO;.: 11991'
83
i kirkene, som oFte onsket segregasjonspolilikken gjennomfort ikke bare i staten, men ogs" i kirken. Den katolske kirke har Iykles besl mir det gjelder {I samle aile sine medlemmer i ett kirkesamfunn mecl felles menigheler, Felles presteskap og Felles budsjelt. Med forskjellig suksess har anglikanere, metodister, kongregasjonalister og presbyte- rianere maktet~I samle aile sine menighelerien kirke. De hollandsk- reFormerle kirker dvs. boerkirkene derimot satset malbevisst p"
segregerte menigheler og kirkeorganisering etter Apartheid-filosofi- ens premisser. Boerkirkens ledere var ikke bare stoltespillere For den- ne politikken, men nere av de reformerte prestene og teologene Fremstod som arkilekter For Apartheid-filosofien bade i slat og kirke.
De lutherske kirkene og misjonsselskapene kom til Sor-Afrika Fra en rekke land i Europa og sto overFor en Formidabel oppgave n'lr det gjaldt " samles til en luthersk kirke. Etterhvert skulle det Iykkes ,\
samle de afrikanske misjonssynodene til en kirke, men innlil i dag er de hvite kirkene blitt st"ende lItenfor den nasjonale 11Ilherske kirken EUC/llgelicC/lllllherC/1l Church ill Soulh AjikC/ (ElCSA).'
Det er dette arbeidet mot Illthersk kirkedannelse i Sor-Afrika vi vii Forfolge i denne artikkelen. [ Iwilken grad har Apartheid-filosofien inOuert struktllren i den Illtherske kirkefamilien. Salset Illan bevisst p{1
a
etablere segregerre hvite og svarte kirker? Val' ikke lutheranerne vil- Iige Iii " dele okonomiske ressurser og Felles kirkebudsjelt, preste- skap og Felles lonninger, kirker og skoler'2.Enhet og mangfold blantlutherske misjoner
Den forste Illtherske menigheten ble opprettel i Kappstaden. Tyske lutheranere som hackle tjeneste i Dutch East [nelia Cornpany, tikk i 1778 tillatelse til" etablere sin egen menighel og bygge sitt eget kir- kehus. Del hevdes at hele 28 prosent av de f0rste europeiske innvan- drerne i Forbindelse med dette handelskompaniel var tyskere. Men Iysk immigrasjon har Fortsall, og i dag regner en med at vel 50.000 s0r-afrikanske stalsborgere har tyske r0tter. De satser bevisst P~I ~I bevare sin tyske arv i skole, kirke og kllltllrliv.
Fra Sverige og Norge registrerer man immigranter sam slo seg ned i Marbllrg (Port Shepstone), Durban og Johannesburg. Immigrasjonen begynte i slulten av del] 9. arhllndre.~
Den store Illtherske innsatsen i kirke og misjon skjedde gjennom de lutherske misjonsselskapene, sam satset P~l misjonsvirksomhet blant den afrikanske beFolkningen.
Del gjelder folgende misjonsselskaper:
8mdrelllellighelell (8M) Fra Hernhllt startel misjonsvirksomhet i Kapp-provinsen allerede i 1737 og har siden bygd en kirke med vel
84 NOI{St.: TJDSSKHIFl' FOH ,\llS;IONL19<)H
r
100.000 medlemmer. S::erlig blant de halvhvite i Kapp-provinsen har Br0dremenigheten halt star fremgang. Den hal' s0kt samar-beiel og kirkefellesskap med de lutherske misjonskirker i landel.
Del rbillske lIIisjollsse/skajJ (RM) sendte sine f0rste misjona:rer til S0r-Afrika i 1829 og begynte arbeid blam koikoi-folket (hottentotte- ne) i Kapp-provinsen i mert samarbeid mecl Br0dremenighelen og London Missiomll)' Society. ELterhven trakk misjonen seg nordvest- over inn ide store landomddersom idaglItgj0r den sycllige delen av Namibia. Denne misjonskirken hal' navnet The Evangelical Lutheran Church in Namibia og teller omlag 350.000 medlemmer.
Berlillerlllisjollell (13M) fra den tyske Landeskirche in !ledin IBrancienburg salset p{l en sxrdeles krevencle misjonsstrategi. Fra~lret
1834 etablerte !lerlinermisjonen sine misjonsstasjoner fra Kapp-pro- vinsen isycl til Orange-frislalen, Tr.:lIlsv(I:-:11 og Natal. Slrategien vaf :.\
dekke hele S0r-Afrika med misjonsstasjoner rIa syd til nord. Misjonen tok ogsa opp arbeid blam tyske settlere.
Misjonsprest Hans Palludan Smith Schreuder kom i 1844 som utsending for Del Norske Misjollsse/skajJ (NMS), og etter anbefaling av misjom:er S.Moffat i London Missiomuy Society Salset han pit Natal og Zulu land. Da han 'Inkom til 1'011 Natal (Durban) var det ingen andre misjonsselskaperiselve Zululand.
Biskop H.S.Schreuder br0t med NMS i 1873, men rOrlsane sin tje- neste som misjonxri Scbrelldermisjollen I 1927 ble denne misjonen overtatt €IV Den norske synode i Amerika - i dag Evallgelical Llltberall Cbllrcb ill America (ALC). I S0r-Afrika er misjonens offisiel- Ie navn American Lutheran Mission, Schreuder Mission (ALM).
Sueuska Kyrkc/Ils Missioll (SKM)begynre arbeid i Natal og Zululand i n::ert samarbeicl mecl biskop Schreucler. Etterhvert trakk misjonen seg nordover til Johannesbulg-omlitdet og den krysset endog Limpopo-Iloden og etablerte misjonsarbeid i Hhodesia.
Den lyske HermallJlsblirgerlllisjollell (HAlf)med base i Landeskirche, Hannover begynte albeid i Natal i 1856 og i Transvaal i 1857.
Misjon::erer og tyske senlere etablerte krisrne bygdelag hvor hvite farmere skulle st0tte misjonsarbeide blant den svalte befolkningen.
Misjonen ble orte kall .. bonclernisjonen» i mOlsetning til clen mer urba- ne Berlinermisjonen.
En splittelse i hjemmekirken i Tyskland f0rte til dannelsen av Dell balllloueric/Ilskeji"ikirkemisjoll (I-/FM), som startet arbeid i Natal i 1874 - bade blanr afrikanere og tyske immigranter. Misjonen markerer seg ved sin strenge orlodokse teologiske holdning og har i senere ,ir monatt 0konomisk st0tte fra Missouri-synoden og Wisconsin-synoden i USA.
Enda et luthersk misjonsselskap ma nevnes, nemlig Det Jillske
NOHSK TIDSSI\I{IIT FOil ,\IISJON l!19')X 85
misjOJlsselskajJ (PM)sam startet misjonsarbeiel i den norcllige e1eJen av Sorvest-Afrika. Kirken teller i dag omlag 380.000 medlemmer.
De lutherske «Landeskirchen« i Tyskland stottet etterhvert arbeidet blant de tyske settlere i Kapp-provinsen. I dag er dette diaspora- arbeidet samlet i Kapp-kirken og teller omlag 6000 medlemmer.
De samme «Landeskirchen« gikk inn i Sor-Vest Alrika (Namibia) lor
" stotte arbeide blant tyske settlere. De tyske menigheter er samlet i Evangelical Lutheran Church in South West Africa. Kirken teller omlag 26.000 medlemmer.
Menighetsarbeiel blant tyske innvanelrere i Natal og Transvaal er i c1ag samlet i EVClllgelical LutberaJl Cbllrcb - 1-h111SUtfallNatal. Kirken harvel 12.000 medlemmer.
Den lutherske menighel blanl norske settlere i Marblllg syd lor Durban ble etablert i 1882, men medlemmene er etterhvert flyttet ut.
Menigheten forsetter, men fungerer ikke lenger SOI11 en Ilithersk men Ighet.
[ Durban hadde norske settlere startet SI.Olaus lIIenigbel i 1890.
Helt til 1980-i,rene ble menigheten betjent med norske prester. Under innflytelse av karismatiske bevegelser er e1en i c1ag tilknyttet Church 01 England.'
Under gull-rushet i./obal/.nesblllg ble det mot slutten 'IV lorrige
~irhunelredannet en skanclinavisk menighet. Den er senere kjent som Dell sueJiske 11lelligbet i/ohal1llesblfrg
De alrikanske misjonssynodene, som ble Iruktene 'IV de lorskjelli- ge misjonsselskapene nevnt ovenlor, ble i 1975 samlet i Eucl/.lgelieal LI/.lberan Cbureb il/.Soulb Aji'ica (ELCSA) Kirken teller omlag 750.000 medlemmer. Den store majoriteten av kirkens medlemmer er afrika- nere, men der er OgS{l halvhvite, inclere og enkelte hvite medlemmer.
De lutherske misjonene som startet arbeid i Sor-Afrika, kom Ira lutherske kirker 1 Europa med forskjellige tradisjoner i Iiturgi, kirke- musikk, kirkeordning og teologl. Det var forskjell p:l den urbane, (I)klll11enisk motiverte Berlinermisjon og den ortoelokse, stl'engt kon- servative Hermannsburgermisjon. Den noe h0ykirkelige Svenska Kyrkans Mission markerte seg Ira den Iavkirkelige I3rodremenighet.
De to verdenskrigene i 1914-1918 og 1939-1945 skapte ikke bare okonomiske problemer for luthersk misjon i Sor-Afrika, men ogsa nasjonale spenninger oppsto mellom misjona=rer og prester. Flere tys- ke misjonsarbeidere stottet Tyskland i kampen mot England og dets allierte. Majoriteten av tyske innvanclrere viste sympati for Hitlers nazi-styre. Det samme gjorde boerne i lander.
I Natal og ZlIllIlancl, som lIlgjor et relativt begrensel landomdde, kom flere lutherske misjoner til i, arbeide side om side. Det gjatdt
,I
86
NMS. SKM. BM. HM. og senere kom ogsa HFM og AlM IiI. Jstigende grad m{me sp0rsm,11 am samarbeid melde seg.
Allerede i 1889 10k biskop Nils ASlrup initiativ til a danne Gelleral LI/tbemll COIl/erellcei Natal og Zululand. Iwor lutherske misjomerer og prester mettes en gang i ;,re, til drefting av felles problemer.
Likeledes val' de opptall av visjonen 0111 en luthersk kirke i alaI. I aret 1897 ble de enige om " utgi kirkebladet /si/bIlIlYlVa. ego Sellde- bl/dp'l zulu-spr,iket. for afrikanske menigheter i Nmal og Zululand.
r 1912 vedrak tre av misjonsselskapene i Natal
a
c1anne et Sam;lr-beidsorgan som ble bit Co-opera/illg LII/bemll MissiollsillNa/al alld ZlIllIlcllld (CLM)' Felgende misjoner ble med. nemlig I MS. SKM og 13M. Senere kom ogs" AlM og HM mecl. Allerede i 1912 bestemte ClM 'I opprelte felles lzererskole p'l Umpumulo (NMS-misjonstasjon), felles evangelistskole p" Emmaus (l3M-misjonstasjon) og felles preste- skole pa Oscarsberg (SKM-misjonstasjon). Senere ble det startet el fel- les bokforiag. LII/bemll Pllb/isbillg /-10 lise. med kontor i Dundee og senere Oyttet til Durban. Der utga man bl.aJelles IUlhersk salmebok.
luthers lille katekisme. en rekke lesebeker for barneskolene og kir- kebladel [si/bIlI1YlVa.
CLIVI gjorde ogsa vedtak n'''· det gjaldt fordelingen av omisjonsfelte- neo. Det ble bestemt at NMS skulle ta ansvar for misjonsarbeidet i Durban-omddet. Beriiner-misjonen ble Iildelt Pietermaritzburg og SKM skulle bzere ansvaret for misjonsarbeidet blant zulufolket i Johannesburg-omddet. Ordningen var en hjelp for noen ,iI". men senere viste det seg at vedtaket ble en hind ring for videre ekspan- sjon. da de, hinclt·et ALM og I-IM fra 'I rykke inn i disse omddene. Og c1isse misjonene hackle stolTe ressurser b{lcle i0konomi og personell.
Det ble ogs'l ClM som startet arbeid blant inderne i Durban-omra- del. Dermed breI ClM rasebarrieren. Tidligere haclcle man begynt arbeid mellom halvhvi'e, men disse inngikk heist som medlemmer i de afrikanske menighetene. N',,· ClM ikke opptok arbeid blant den hvile befolkningen. skyldtes det at b'lde tyskere og skandinaver hadde sine egne. selvslendige. hvite menigheter. Det gjaldt feks i Durban hvor del var tyske menigheter tilherende Natal!rransvaal synoclen og den selvslenclige St.Olavs menighet for norske innvan- drere. I tillegg haclcle Durban egen sjemannskirke. drevel av Den Norske Sjol11annsmisjon.
MMet for ClM var a danne en luthersk kirke. og ClM ble el effek- tivt og dynamisk organ for samarbeicl og enhel. I slulten av 40-{lrene elablerte ClM et unionsr',d.ItdvisolJl SYllod. med sine underutvalg for teologil Iiturgi, konstitusjon og 0konomi, cler hvite og svarte repre- sentanter arbeidel side om side. Der ble grunnen lagt for byggingen
NOI{SK Tll)SSKHWr FOil ,\IIS.l0N 1 I'J')H
87
'IV en felles lurhersk kirke i Natal og Zulu land.
Av s""dig vikrighet ble Dell Jelles-llIlberske presleskolell, (LlIlberall 7beologieal College) LTC, sam i 1962 ble nyrter ril Umpumulo hvor den overrok bygninger og campus etter den store l;ererskolen. I hele fire h bodde og studerte de teologiske studenrene p" samme insriru- sjon, og sam presler ble de effekrive p"drivere for en felles IUlhersk kirke. Presteskolen opptok ogs" studenrer fra lutherske synoder i Kapp-provinsen, Transvaal og Orange-fristaten, men ogsa fra Rhodesia (Zimbabwe) og S0r-VeSl Afrika (Namibia)"
1'"
de felles-Iutherske presrem0tene arrangerr 'IV CLM ble millset-tingen am en felles-Iuthersk kirke sradig tatr opp i foredrag og disku- sjoner. Ved presteskolen ble der oppreltet et Missiologieal IlIslilute SOm bl.a. arrangene 1lrlige okumeniske konferanser med emner som grep inn i den aktuelle kirkelige og poliriske situasjon i S0r-Afrika.
Slik ble Umpumulo en d0r for de orte isolerte lurherske kirker i den samtidige siruasjon for kirke og misjon i S0r-Afrika. Etterhverr eta bler- te presreskolen ogs" samarbeid med Cbrislianlnslilllleledet 'IV boer- preslen og apartheid-motstanderen Beyers Naude, og Soulh African Christian Council, sam senere ble ledet 'IV anglikaneren Desmund Tulu.
I 1960 Iyktes del ,i etablere Euallgelieal LlIlbemll Cbllreb ill SOlllb Africa - SOlllb Easlern Regioll (ELCSA-SER) hvor fem 'IV de samarbei- dende lutherske synodene i Naral og Zulu land gikk sammen i en kir- ke. Dermed var den f0rste brikken i der lutherske enhetsarbeider blirr virkelighet. Nedenfor kommer vi rilbake til denne kirkechlllneisen.
I 1953 samlet lutheranerne i det s0rlige Afrika seg i COlllleil oj Cbllrebes on LlItberctn Federation (CCUr, der samtlige lutherske kir- ker og misjoner ble medlemmer. Det gjelder ogsa S0r-Yest Afrika og Rhodesia. Idette kirkerildet samlel man over 1 million Ilitheranere.
Nhilsettingen v:lr dannelsen av en nasjonal luthersk kirke som sklille omfatte bade hVite og afrikanske kirker og menigheter i hele der S0r- lige Afrika. CCLF sWrtet ogsa utgivelsen 'IV der teologiske magasin CREDO med engelsk og afrikaans sam spriikform. Redaksjonen ble lagt til fakulreret ved LTC med rektor sam ansvarlig redakt0r. En rek- ke betydningsfulle arrikler omkring luthersk samling ble lIykr i delle tidsskriftet.
Der var et stadig stigende behov for samarbeid mellom de luther- ske misjonsselskaper og misjonssynoder. Byene i S0r-Afrib vokste og matre gi plass til stor-industrien sam 'ykket inn. Der betydde mel- 10m anner oppreltelse av -native townships- hvor bYl'adene lIldelte kirketomrer til de forskjellige kirkesamfunn. Og lurheranerne fikk problemer siden de ikke opptrildte sam en samlet kirke, men fordel-
88 NOKSI\ TlDSSKKWr I'QI{ MIS.l0N 1 IWH
te seg pil en rekke misjoner og synoder. Fra regjering og parlament ble det utstedt stadig nye lover og forordninger stemplet med boer- regjeringens Apanheid-filosofi. Pit en rekke onmider fikk denne lov- givningen avgj0rende innflytelse p,i kirkenes skolearbeid, hospitalsar- beid, men ogsa pa menighetsarbeide. Situasjonen krevde at de spred- te lutherske enheter opptnidte samler og ralte med en tunge.
Medlenllner i CCLF var bade misjonsselskaper og kirker. I praksis betyckle det al hvite misjon;erer ble de dominerencle representanter.
Derfor opprettet man i stedet Fee/eratioll of Llltherall Chllrches ill SOllth Africa (FELCSA) '. Detle skjedde i 1966, og bare kirker kunne v;ere mecllemmer. Det betydde at her fikk afrikanerne sterkere innfly- telse sammenligner med CCLF. Heller ikke FELCSA fikk noen lov- givende eller administrativ myndighet over medlemskirkene. Men rederasjonen kunne handle
pa
vegne av mecllemskirkene mOll-den ble bedt om ,i gj0re det. FELCSA ble ogsit det mlsjonale samarbeidsorgan for De/illtherske verdellSforblllld (LVF).Fra begynnelsen av 1960-arene engasjene LVF seg stadig sterkere i Ser-Afrika, og misjonsavdelingen, Commission on \Vorld Mission, (C\VM), hackle stadig S0r-Afrika pa dagsordenen under sine arlige meter. Man val' bekymret over de lutherske kirkene som var s<i split- tet. Nilr det gjaldt den politiske utviklingen i landet, viste de ofte en passiv holdning. LVF kan bare handle p,i medlemskirkenes vegne og kunne derfor ikke gripe direkte inn i utviklingen i Ser-Afrib. "'len staben i Geneve val' ofte pa bes0k og stettet arbeidet til samling mot en nasjonal kirke. FELCSA mottok sterre bidrag til studie"rbeid omkring problematikken -stat og kirke., og det ble knyttet n;er kontakt med presteskolen pa Umpumulo. Saledes ga LVF store ekonomiske bidmg bl.a.til oppbyggingen av det store teologisk biblioteket pa presteskolen og til opprettelse av skolens missiologiske institutt.'
Etter s0knad fra regional-kirkene i S0r-Afrika patok LVF seg a sen- de en representant til del serlige Afrika for a studere kirkenes sosial- etiske engasjement og mulighetene for luthersk samling til en nasjo- n,,1 kirke. Tyskeren H. \V. Florin akseptene utfordringen, og hans -Lutherans in South Afric", Repon on a Survey 1964-1965-, ble til stor hjelp for videre samarbeid bl"nt lutheranerne i Ser-Afrika.
Endelig i 1975 Iyktes del a etablere en nasjonal luthersk kirke, Evallgelical LII/herall Chllrch ill SOllth Africa (ELCSA) med fire bispe- ckllnmer geografisk fordelt idet en stort sett fulgre provinsinndelingen i S0r-Afrik". Kirkens hovedkontor ble pi assert i Johannesburg, men Iwert bispedemme fikk sitt senter. Liksom i 1960 da misjonssynodene i Natal og Zululand sluttet seg sammen til en kirke, Iyktes der heller ikke denne gang 'i f;i de tyske synodene med i den lutherske storkir-
NOK....K TIDs....KlmT FOWL\II~ON! 1?9N
89
ken. Medlemstallel ble beregnet til over 750.000.
De to lutherske klrkene i Namibia og den ene lutherske kirken I Zimbabwe gikk ikke inn som bisped0mmer i den nye klrken. Den politiske situasjon gjorde det vanskelig, og de geograliske avslandene var enorme. Heller ikke Brodremenigheten ble med i den store lut- herske samlingen.
Nar IUlheranerne ikke Iyktes med a etablere en nasjonal kirke som omfaltet bade hvite og svarte kirker, sa kan rnan stille sp0rsmalet om det allikevel var boernes Apartheid-lilosoli som ble Iagt til grunn for kirkedannelsen. Det var nettopp i 60- og 70-arene at boernes nasjo- nalistparti likk gjennomf0rt sitt rig ide Apartheid-program. Hlant kirke- ne I S0r-Afrlka var det bare boerkirkene som adopterte denne liloso- nen i sin kirkestruktur. For a nnne svar bl..a. p:::l dette sp0rsmal m{l vi ta for oss leologien og missiologien I de lutherske kirkene og misjonsselskapene.
3. Misjonsstrategi og teologiske brytninger
VI har p,\vlst al lutherske mlsjonsselskaper og immigrasjonskirker kom fra forskjellige kirker i Europa og Amerika. Derfor representerte de forskjellig mlsjonsstrategi og leologi'"
Misjonsselskapene NMS. SKM og ALM var preget 'IV anglosaksisk misjonssyn, slik det ble utformet 'IV missiologene Henry Venn og
!loland Allen. Det var deres mlsjonstrategi som kom til a prege misjo- n::erene fra England, Skottland og Amerika. Ogs,\ de skandinaviske misjon::erer h01te til denne tradisjon. Malet var
a
vinne den enkelte for Kristus og samle de troende i .selfgoverning, selfsupportlng and selfpropagating churches-.I S0r-Afrika ble det fra de engelsk-talende kirker og mlsjoner satset sterkt p::i utdanningssektoren - like fr;:l grunnskole til universilet. Det progressive afrikanske lederskikt bade i kirker og frigj0l'ingsbevegel- ser kom s::erllg fra disse klrkene. Hell til s!Lltten av 1950-,irene var skolevesenet i landel drevet i kirkelig regi, men subsidiert' av staten.
De tyske misjonene var preget av tysk missiologl under innnyteise
::IV missiologene Bruno Gutmann, Gustav \'\Iarneck og Siefried Knak.
Malet val' ::l samle stammene og nasjonene i den kristne kirke. Slik utformet man pa tysk side begrepet ·Yolkstum· ogsa I missiologisk sammenheng. I boken Elfabl'llllgell IIlId Gnilldgedclilkell de,. dell/- sebell evallgelisben AtlissioJl, heter del: ..and declares it' to be an error of the mission strategy when il attempts to divorce the individual from such contexls as familiy, class or tribe in order to replace this nalur::ll community \'\Iith the congregation ofChrist~."
Dette betydde en misjonsstI<ltegi som understreket betydningen 'IV
90 r-;ORSI\ TIDSSKRWr I'OK MIS.l0i'\ ! 1<)lX-;
stammen, sLammekuhuren, spr::lkel og de sosiale ordningene i c1et afrikanske samfunnet. S",r1ig herrnannsburgerne (HM) var pregel av dette grunnsynet, og del f0rle ogs:l til store stammekirkeri den vestre delen av Transvaal. Men ogs" berlinerne (BM) s0kle " forf0lge denne -tribal approach- i nordre og s0ndre cleler av Transvaal.
Som ledd i denne misjonsstraregien kj0ple disse misjonene store farmer pa 20.000-30.000 m,1i i grenselandet mot svarle landomr;tder.
De ble strategiske sentra for misjonskirkene. Delte var misjonsstrate- gien ogs~l for boerkirkenes misjon. Bade hermannsburgere og berli- nere f0lte slektskap med boerkirkens teologi og misjonsslraregi. Det b0r ogs" tilfoyes al ledere og medlemmer i de tyske kirkene i S0r- Afrika var tillrukket av boerkirkens teologi og poliliske synspunkler.
De fleste val' mecllemmer av boernes Nafiollal Party, som gjennom- f0rte Apartheid-politikken i "rene 1948-1994. Det var neltopp i disse
~hene IULhenll1erne i S0r-Afrika pr0vde
a
sClmle seg i en nasjonal kirke.Boerkirkens teologer var slerkt Ixivirkelav tysk teologi og misjons- tenkning. Men c1eres egne teologer, som Abraham Kuyper, ell! Plessis og G.B.A. Gerdener fikk avgj0rende innflytelse Ixi boerkirkenes misjonsstrategi og pa boernes holdning Iii rasesporsm;,lel i del hele - b"de i stat og kirke.
Teologen Kuypers ulgangspunkl er prinsippet om pluriformitel, dvs. fra et felles utgangspunkt utvikler det seg forskjeller, som f0rer til ulike raser, sLammer og folk. Del er Guds vHje at disse skal bevare sin egenan og dermed sikre mangfoldet i skaperverker. Derfor ma rasene og stammene bevare sin integriler og m{l ikke blandes. Bare slik kan rasens, folkets og stamrnens kultur bevares 50111 det konstitutive ele- ment i de respektive kulturer. '!
Del er c1enne leologien som fwer til Apartheid-filosofien bacle i kir- ke og stat. Dermed blir boerkirkens teologer arkitekter for boernes politiske Apartheicl-progmm. Der heter c1et mellom annel: -The peo- ple desire to permit no equality belween coloured people and white inhabitants, eilher in Church or Stare~.'\Derfor gjennomf0rer boerne gjennom sitt Natiol/al Parly systemet med -homelands- og -Group Areas Act-. De afrikanske stammefolk m;, bo i sine lilclelte "'nclomr;,- der (homelands) innenfor den hvite s0r-afrikanske Slaten. I byene far afrikanere oppholdstillarelse bare i c1en ulslrekning de er noclvenclige for induslrien i c1el IlVite samfunn, og som kokker, hushjelper, barne- vakter og hagegutler i de hvile hjem. Denne teologien far ogsa av- gjorende betydning for den kirkelige slruktur. Svarte og hvite ma ha separate kirker og menighetel', og svarl'e kan ikke tillates {l g{\ til gudstjeneste i hvite menigheter.
I Natal og Zululand viste det seg vanskelig {l gjennomf0re en slra-
91
legi med sikte pa a vi nne et helt folk for den kristne Iro. ZlIlll- kongene innrok en svaerl negativ holdning til de Iwile kolonimyndig- heter og til misjonsselskapenes innrykk i zulllkongens rike. Misjons- slasjonene ble betraklet som brohoder for brilisk okkllpasjon av del selvstendige afrikanske kongecl011lme. Dette rammet ogsa biskop H.S. Schrellder, selv om han oppmidde zlIlllkongenes vennskap og ble Iilkah som deres spesielle ddgiver og sendemann. Yerken Schrelleler eller ele anelre pionermisjonaerene Iyktes i a vinne konge- hllsel eller de mektige .izindllna·, elvs. radgiverne, for evangeliet. De matte satse
pa a
vi nne den enkelte og samle de troende i menigheler og kirker. Dette stemte ogscl overens l1led den individualistiske og pietistiske traclisjon SOm preget c1isse misjonenes hjemmekirker.Gjennom den engelske koloniseringen ble Natal tiellig preget av engelske kolonister, engelsk lov, skolesystem og kllltllL Engelske kir- ker og misjonsselskaper fikk slor inngang i denne provinsen. Skandi- naviske og amerikanske misjon<erer s0kte ogs::'\ kontakt og samarbeicl med~lnglik::lOerelkongregasjonalister, metoclister og presbyterianere.
Slik deltok de aktivl i iVa/a/ lI1;ss;OI/(I/Y COl/jerel/ce. Bade 'MS, SKM og AUvl ble regnet som h0renele til ele engelsklalende kirker og den teologi som preget elisse kirkene med silt syn Ixi menneskeverel, fri- het og renferdighet. Om menneskel laerte man at det var skapl i GlIds bilde. Derfor var det ingen forskjell pa rasene og folkene.
Innenfor ele engelsktalende kirker var del derfor intet teologisk problem
a
ha hvite og svarte mecllemmer i den samme menighet og det samme kirkesamfllnn. Biskopene Leks. i den anglikanske kirke hackle bisped0mmer som omf:utet aile anglikanere uansett Illse eller slammetilh0righet. Del samme gjaldl i romerkirken og ble elterhvert gjennomf01"l og"i i melodistkirken og i den kongregasjonalistiske kir- ken.Fra medlemmene i disse kirkene rekrllttertes leelere og fotfolk i fri- gj0ringsbevegelsene som vokser hem fra begynnelsen av dette ar- hun(lre. Det gjeleler AJi"ican iVa/iol/a/ COl/gress, (AiVG)og Pall African iVa/iolla/ COl/gress (PAC). Til ;1 begynne med gjaldt delle ogsa /I/katha, men dene partiet utviklet seg mer og mer i retning av et etnisk-dominert parti som zulllfoikeis frigj0ringsbevegelse. ANC-presidenten Albert LlIthllli var leder for kongregasjonalisl-kirken i S0r-Mrika, og Nelson Mandela V:H rnedlem av metodistkirken. Mangusuthu Buthelezi val' mecllem av kirkeradet for den anglikanske kirken, Church of lhe Province. Det var ingen direkte forbindelse mellom kirkene og disse frigj0ringsbevegelsene, men del var naer kontakt. SOI//b Afi"icall COlll/ci/ ojChurches (SACC)kom til ;, spille en helt avgj0rende rolle i kirkenes kamp for menneskeverd, frihet og renferdighet. General-
92 NOH:--" TID:-.:-.I\IUVr I'ON .\llS.l0N1. II)')X
sekrela::ren het Deslllunci Tutu, og formann i en rekke ar varden lut- herske biskopen i ELCSA Manas BUlhelezi.
Under frigj0ringskampen vokste del frem en frigj0ringsleologi som val" pavirkel £IV lalin-amerikansk frigj0ringsleologi og borgerrettsbeve- gelsen blanl de svane i USA. I S0r-Afrika f,ir denne teologien navnet BlacM 77Jeologyeller Aji"iccill 77Jeologv" Ved universileter og preste- skoler utvikles en "COllfe.xllialtbeology",·;som sterkt underslreker den sosiale og politiske situasjonen som de afrikanske folk befinner seg i.
Del er i deres konlekst al bibelordet skal anvendes konkrel og direk- le - b,ide p,i presleskolene og i de mange bibelgruppene rundt om i menighetene, Ogsi, den lutherske presteskolen LTC pi, Umpumulo val" p{lvirket av denne teologien, - ikke minSf institusjonens missiolo- giske inslitull.
I-Ivordan reagerle de lutherske kirkelederne pa Apartheid-regimel som utfoldet seg i arene 1948-1994 og fikk sa Slore f01ger for den afrikanske befolkning' Prosten Lindinkosi Dlamini, senere biskop i ELCSA, hevder -at ethven politisk program som baserer seg Ixi diskri- minering, ulllyltelse, flykt og hat, er i motsetning IiI de kristne prin- sippel'. I S0r-Afrikll,- sie!" Dlamini, -har Apartheid-politikken resulterr i at mange afrikanere ~lssosiererkristendommen med slaveri og diskri- minering (IV unclel'priviligerte grupper. Derfor 11l{1 c1et v;:el'e de krisl- nes oppgave {I vise at segregasjonalislenes ideer er i radikal 11l01set- ning Iii den kristne tro om at aile mennesker er skapt i Guds bilde.- Han konkluderer slik: -Derfor er rasefordommer og rasediskrimine- ring i loclclreu mOlsetningtil den kristne Ixre om l1lenneskets verdig- hel. Slik er bantustan-politikken (med egne home1<lnds for de for- skjellige stammer) et direkte angrep
pa
enheten mellom mennesker.Vi regislrerer at landels regjering idenlifiserer seg b<tre med den hvite befolkning og behandler oss svane bare som lekelOy-'"
Dosenl C. Mngadi ved universiletet i Zulu land og prest i ELCSA-SER hevdet at mange av v~irekirkemecllemmer er redd for
a
protesrere av rrykt for konsekvensene. "Det finnes utallige eksempler pi, hvordan en leu k<1I1 miste jobben - enlen del er i poslverket, vee! jernbanen, som I~rer i skolen eller i del private nxringsliv. Misjonxrene kan proleslere og i verSle fall blir de utviSI av I,mdet. Men svane afrikane- re - Iwor skal de ga'.'-ELCSA-biskopen dr. Manas Buthelezi er nildel0s i sin kritikk av Apartheid-regime! og dets ideologi i silt foredrag om -Church Unity and Human Divisions of Racism" under LVPs gener<llforsamling iD~lr
es-s<llam i "1977. Han papeker at kirkens eneste grunnlag er Jesus Krislus, og det -a b0ye seg for andre navn f0rer Iii skapelse av andre guder ved siden <IV den levende Gud. Etniske og 0konomiske guder
NOH~'"TIDSSKHWr I'OH MIS.l0Nl It)l)H
93
skiller menneskene, forcli c1eres jllriscliksjon og makt er begrenset til lrosdimensjonen hos den enkelle gudsdyrker... Derfor er rasisme vrangltcre velTe enn de gamle vrangltcrer•. Han konkluderer slik:
-Den spliller kirken, mens den lilsynelatende oppretlholder de aksep- terte bekjennelsesskrifter og kultiske symboler i kirken. I en sann kir- ke tilber kirkemedlemmene i ell og samme gudsljenestehus, hvor det ikke er segregasjon
pa
grllnn av rase. Derfor kan den sanne kirke administreres bare vee! en kirkeadminislrasjon i el gin geografisk omdde. Krislem fellesskap og enhet med v"re krislne br0dre betyr al vi m{\ b;:ere hverandres byrder, ogs{\ der hvor c1isse er blitt en tung byrdea
b~re.·lltUnder LVF's generalforsamling i Budapest 1984 holch ELCSA-pres- ten T.S. Farisani et gnistrende innlegg om hvorclan han som afrikaner oppfatler Aparlheid-regimel og sier: .. Apartheid mbeider klokka rll11dt for " 0delegge v,i.- fred med Gud og med v,ire br0dre og S0slre i kir- ke og siaL. Del er el Guds under og mysterium at sa mange av oss (afrikanere) i S0r-Afrika fremdeles uttaler ordet "fred" og omfaner alt hva delle ordel Slar for.. Del er ulrolig al i v"re hvile IUlherske kirker iSCM-Afrika synes blodet i de hvite mecllemmene ,i vzere tykkere enn JesLl Krisli blod, delSOI11 binder SClllll11en aile krislne - endag de svarte·:'J De ullalelsene som her er gjengitl kommer aile fra afrikanske pres- ler og kirkeledere i ELCSA. Samllige var de ulc!annet ved prestesko- len pa Umpumulo, LTC, og del forteller om anti-Apartheid holdning- en som r"del ogsa i den lutherske kirken ELCSA. De var sterkl st0ttet av misjon<erer fra Norge, Sverige og USA. Blanl tyske prester og misjon<erer ble slike ami-Apartheid-ullalelser oftesl stemplet som polilisk propaganda - in!luert av den sterke frigj0ringsvind som bl,isle over Afrika. Tyske teologer og kirkeledere hevdet al delle var mis- lolkning av den IUlherske l;rre om de 10 regimenter, del verdslige og del ,indelige regimeme. S,i lenge kirken frill kan forkynne evangeliel, er del ikke kirkens oppgave a blande seg i den politiske debart.
Enkelte represemanter for dette synet var heller ikke hell fremmed i misjonxrmilj0ene fra Norge, Sverige og USA. Men de var forsiktige og ullahe seg sjelden eller aldri i den akluelle s0r-afrikanske silua- sjan. De var kanskje flinkere til
a
skrive am dette i hjemlandenesmi~jonspLlblik'lsjoner.·~'
Denne passive holdningen til gjennomf",ringen av Apartheid-poli- tikken og dens poliliske ideologi skapte store problemer under uni- onsforhandlingene mellom de lutherske kirker i S0r-Afrika. Ikke mel- 10m de afrikanske kirkene, men mellom de hvite lutherske kirker og deres afrikanske s0sterkirker. Som vi senere skal se, var de tyske for- handlingsledere - misjonxrer og prester - egentlig ikke inreressert i
94
NonSK T1DSS"IHFT 1'01< MIS.l0N l 199Hen organisatorisk enher. Det ble hevdet at i en IUlhersk kirke va.- det lilstrekkelig med en andelig enhel basert pa Shift og bekjennelse.
Nar del gjaldl kirkens forhold til staten og kirkens profeliske ansvar i kampen for menneskeverd og renferclighet, inntok man en passiv holdning. Kirken ma forholde seg n0yt,.," Iii den poliliske utvikling og det verdslige regimenle, og skal ikke blande seg i polilikk. Dog skal konkrele urettferdigheter papekes, ble del hevder.
I neste nummerav NOTM folger artikkelen .Lulhersk kirkedannelse i Sor-Afrika 11, Apartheid og kirkens enhet·. Der drofles de lange og spennende forhandlinger som forte frem til IUlhersk samling - forst i Natal-proYinsen og deretter
pa
clef nasjonale plan.NOTER
I. Til den korlc fn..'lllslillingcll :IV Sor-Afrikas kirkehislOrie. sc GUlln:lr Lislerud.
«Kirkc og SI:II iSor-i\frik:l.i 17K1%9, s. 196rr.Scogsa H.Elphick (rcd). lIistory q(Ibe Cbrisliml Cbull.:b ill Soulb II/rica. ClPC Town ]997.
2. Tennell -syl1exlc«hnlkc:-> i Sor-Afrik:l one om cl mindrc Idrkes:llllfunn IiI for- skjcll fr.t lX'grcpct ·kirkc-. SOIll forhcholdcs tit· slorrc kirkcsamfunn. Slik hIe artlcl bruk' om -ll1isjons."}'Il<Xlenc-som hh: Iii "cd s:llnlllcnsltllning :IVlllcnig- herer \'oksl fn:m under ci hCstl'lllt Illisjonssclskap. Flere Illisjonssynoder hie for- cnct i en kirke Leks. -EV:'lllgelk:'11 Luther:'lll Church in South Arrk~l - South Eastern Region·. Teologisk sell Ix)r del ikkc v;-cre nocn forskjell Illellolll .s}'no- de· og .kirkc·.
3. If. G.Scriha/G.Lislerud. ·Luthcf:.lll Missions and Churches in Soulh Africa. i F..F.lphick, op.cit.s.173-19·i.
4. Church of Engl:md cr i Sor-Afrika ell mindrc, :'lnglikansk splinll'rgruppc ulgaH fra dcn store Church of lhe Province, som i 80-tll'ene bltc domprosten i .Ioh:lllnCsl)urg, Desmund'rUIU,til crkcl)iskop.
5. .Jf.II.SchlylCr.
n'l?
llisfoq' qllbe Co-o!x'ralill!!. LlltberallMissioll.~in Nalal. 1912- 195/.Durh:lll 1953. Se ogs:i O.Sarnd:L1. Uml{//u/o U'(fIllffh(/Jullo (/J/IffLlflhel"e asiza1/{~I'()eSolt/b I!/i'iea 1912-/962.Durh:ln 1%2.6. Jf. Gunnar Lislcrud. LII/herall"flJe%p,iallCollege 1912-1962.Umplllllllio 1996.
7. Minules of the Fir:o;l I\lccting of the CCLF. Pretoria 1955. Se OgS:1 C:lrl-.f. Ilcllberg.
A Voice of/be Voice/e.·,s, Lund 1979.s.·14IT.
8. Ibid..s. 79.
9. Ihid.. 35f.ScOgS:1 II.\X/.Florin. Llt/bem/is ill Smlfb I!li·ica. llepQ11 011 {/SlIrn~1'
/%4-/%5../oh:'\Ilnesburg 1%3.
10. Florin. op.cit.. s. 8Of.
II. Bruno Gutmann i Siegfried Knak. HJfabl'l/ugen ItHd Gl1lJ1dp,edauf..!ell del'delt/- seben el't'lIlgelisebeu ilfis..,"ioll. I.3crlin 19..~8. s.32rf.
12. GUllnar Lislcrud, .Kirke og st:.ll., op.cil., s.206.
15. Wolfr:'llll Kistner, -The Inter-relation hetwccn religious :.llld political l!linking with regard to lhe SOllth African racial Prohlclll (1952-1%7). i !?ejJorl 011 Pasto- mllnstilllte, Ull/jJllI/lldo 1967.s.179fr.
14 .If. Gunn:'l!" LislcfUd, ·.svart leologi. i TOlllm Kristiansen, De.\"IIl/fIId ·/illll. Oslo
95
I%-i.HO-t)-l. SCngs:1 Gunnar Lislcrlld. ·KOlllcksllK'lIlcologi·. Oslo 1996.
I'5 . .If.G. \\/illenherg. I beardfbeOyqf111.1'I'euple.IISIII(~I'10l~wJ(llis 1-15.Preloria 1971.
16. L. Dlalllini . •1\ Chl'iSli:lll looks ;II B;tnIUs1;lIl I)olk')" i !<ejxJl1 ulIl'a..,lol"allll....IiIIl/('>.
U1I1jJUIl////O /967. s.·,9fr.
17. C.i\lng;tdi. ·E\'(..'I),(I:I)' Compromi.sc IX'lwccn Ihe l';lws of Smllh I\frka and our ChriSli:lll Failh•. i !<e/xJl1 Oil /}aslora/lnslifufe. Ulllpulllulo 1%7. %Il
IH. 1\I:1I1;ISBllIhdczi. ·Churdl Unity :llld 1lum;l1l Di\'ision011 Racism· i /.WF-Sfudies.
Gcncn' 19H-I. s. nIl
19. T.Simon F:lris:llli, ·1 lop...'forIlllm:lnkind IkaClion· i I.II'FNejxJI'I. Budapesl 1984.
s.66ft".
20. FierI.' norske misjon:crcr h:lr i diverse innlegg i NOl"skJIi.~·'(HI....lid(,Jldel:lll kbr :lvstancl I"ra SClr-Afrik:ls Ap:lrlhdd-politikk. Se !lb. I\ndre:ls l.okL'll ,Ulfordringer i den politiskc Sitll:ISjOIl.i nl". 12.1960. S:II11I11CI1 mcd rektor Nils Monsl:ld vl'd Pre-Seminary School, Umpul11ulo, \'ar I.O!'l'l1 mcd i red:lksjonskol11ill'cn pa 6 Illcdlcl1111lL'r. S()ln f(lrf:ltlel ·Umpull1ulo j\IL'lllOr:lndllm., Umplllllltl() 1967. Leder
1"01' re<.bksjonskomitecn v:lr LTC-n:klOr Gunnar Lislerud. SC ogsa l\crit llagen
Agoy. Delf Il'e~I't/~~('jJltJfesfeH hm·edoppg:I\·c i hislOric. Oslo unin:r.... iICl 19R7.
961T..If. Trond B:lkkc\·ig. -Den norske kirkc og bmpcn mOl :lp:ll"1hdd-. Oslo
t995. 7n·.
Gil/iliaI' Lislemd,
r.
1921, cand.theo!. MF 1948, M. TH. Luther Semi- nary, USA 1957, M.D. University of South Africa 1960. Misjonsprest i S0r-Afrika (American Lutheran Church/Schreudermisjonen) 1949-1968, dosent Luther Theological College, South Africa 1958-1960, rektor ved samme institusjon 1960-1968. Sokneprest i Holmen 1968-1976, biskop i Borg bisped0mme 1977-1990.Sekret::er for Co-operating Lutheran I'vlissions in Natal, mecllem av unionskomiteen Advisory Board , formann for Den teologiske kommi- sjon ELCSA-SER, sludieleder for ELCSA-SER og CCLF, redakt0r for kir- kebladet fsitbllllYwCI (zulusk) og teologisk tidsskrift Credo (engelsk og afrikaans). Mecllem av studiekommisjonen for LVE Hedakt0r av f1ere b0ker og utgill en rekke artikler om missiologiske og teologiske emner pa flere spdk.
Lutheran merger in South Africa Part I: Dynamic missionary enterprise
The first Lutheran congregation \vas established among German sett- lers in Cape Town in 1778, and the Moravian Church started its first mission stalion in the Cape district already in 1737. The evangelical revivals in Europe during the first pan of the 19th century led to the founding of several mission societies, starting up missionary work also in the southern part of Africa. They were: Hhenish Mission (1829), Berlin Mission Society (1834), Norwegian Missionary Society
96
(1844), Hermannsburg Mission Society (1856), Finnish Mission Society (1868), Schreuder Mission (1873), Church of Sweden Mission (]876), Hannovarian Free Church Mission (]874). Lutheran Missions in Natal established in 1912 -The Co-operating Luthemn Missions in Natal~ and succeeded in building common institutions for teachers training (Umpumulo), evangelists training (Emmaus), joint theological seminary (Rorke's Drift/Umpumulo) and a Lutherllll Publishing House (Dundee/Durban).
In 1960 the Lutheran missions and their african synods in Natal succeeded in establishing The Evangelical Lutherdn Church in South Africa - South Eastern Region (ELCSA-SER). A national Lutheran church, The Evangelical Lutheran Church in South Africa (ELCSA), was built in 1975. The German Lutheran churches, however, remai- ned outside both mergers. The road to'warcls church unity had to face missiological and theological differences due 10 different traditions and strategic thinking in the home churches in Europe and USA. The political situation in South Africa under the Apal1heid-regime, 1948- 1994, with its Apartheid ideology made its inOuence also upon the merger negotiations.
