Black theology i USA
Om Gild som historiclls Gildisvart tc%gi.
AV KNUT E. ANDRESEN
Et av de nye begreper de siste ars teologiske utvikling har frembrakt, er svart teologi. Av navnet fremgar at svarl teologi er spesieh knyttet til det svarte folk og de res religij;Jse egenart og teologiske tenkning.
Svart teologi har vokst frem som en konsekvens av de svartes sosiale, kulturelle og politiske situasjon i samfunne!. Derfor er den bade i teoretisk tankeinnhold og i praktisk handlings program sterkt knyttet til sosiale og politiske forhold. Idag finner vi denne retning innen teologien utbredt i USA og Afrika. I Afrika ma svart teologi ses i sammenheng med de unge kirkers selvstendiggjj;Jrelse i forholdet til europeiske moderkirker og den j;Jkende afrikanisering pa aile livets omrader. Denne afrikanisering har som sitt program a gi det svarte folk selv, med basis i de res egen tradisjon og historie, kontrollen over religij;Js tenkning, kuhur og samfunnsutvikling. Konflikten I-land/
U-land, uavhengighetskampen og selvstendighetstrangen har trengt seg inn ogsa pa kirkens og teologiens omril.de. I USA er svart teologi knyttet til de amerikanske svartes kamp for borgerrettigheter og menneskeverd. Her er det ikke en lj;Jsrivningsprosess som ligger bak, men trangen til a bli fullverdig integrert i et samfunn hvor hudfarge er blitt et dominerende kvalitetsstempel. Vi skal i denne artikkelen konsentrere oss om forholdene i USA og fj;Jrst gi en kort karakteri- stikk av svart teologi slik den har utviklet seg der.'
Av de fremslillingcr sam tar for scg svart tcologi i USA, b\Oif srerlig ncvncs: Syd- ney E. Ahlstrom: A religiolls history of the American people. New Haven 1973.
S. 1055-1078. Klauspeter Blaser: \Venn GOIt schwarz ware. Zurich 1972. Fritz Buri: Gatt in America. B. 2. Bern 1972. S. 43-53. Frederick Sontag and Jolm K.
Roth: The American religious experience. N.Y. 1972. S. 236--280. En del vanskclig titgjengclig kildcmatcrialc er samlet i: The Black Church in America. Ed. by Hart M. Nelson (mJI.) N.Y. 1971.
Hva er svartteologi?
Svarl teologi viI for det fllrste utvikle og understreke det leologiske grunnlag de svartes kamp for borgerrettigheter og menneskeverd bygger pA. Den vii gi en teologisk beskrivelse av de karakteristiske trekk ved den svane kirkes trosoppfatning. For det andre vii den gi en klar definisjon av hva som er denne kirkes hovedoppgave. Den skal kjempe for de svanes konkrete sosiale og politiske mAl, - mot rasisme og undenrykkelse, og for borgerrettigheter og menneskeverd.
Sitt teologiske grnnnlag finner svart teologi i det bibelske budskap.
Bibelen har en sterk autoritet i svart teologi. Arsaken er ikke A finne i noen egenartet inspirasjonslrere. Forklaringen ligger i at Bibelens ord oppleves som sannhet nAr dens budskap appliseres pA det svarte folks virkelighet. Det Gamle Testamente foneller historien om det jlldiske folks medgang og motgang under Guds ledelse, og denne historic samsvarer med det svane folks faktiske erfaringer idag. NAr Gud er historiens Gud, fAr derior hans ord i Det Gamle Testamente direkte anvendelse overfor det svarte folk idag. Gud har Apenbart seg konkret i kampen for frihet, likhet og rettferdighet. Dette er den vei Gud viser jlldene i Det Gamle Testamente, og dette er de mest sentrale tankene i Det Nye Testamente. Jesus er den fremste tals- mann for disse idealer, og hver den som vii pAberope seg hans navn rnA i handling vise at han arbeider for A virkeliggjllre disse idealer i dagens samfunn. For de bibelske tanker er ikke kun velmenende teori. Begreper som f.eks. frihet og forsoning mA implisere sosiale og politiske faktorer for A bli meningsfylte for svarte mennesker idag.
Og nettopp i sin lrere om disse ting samsvarer Bibelen med det svarte folks faktiske behov. Derfor fAr Bibelen autoritet, og derfor kan den brnkes som Guds direkte tale til de svarte idag.
A sllke til Bibelen vii si A sllke etter en posiliv svart identitet, - etter meningen med livet, etter en meningsfyllt forstAelse av det liv man lever i egenskap av svan i dagens verden. Det er ogsA AfA en klar forstAelse av de oppgaver og de forpliktelser denne innsikt i Guds ord medfllrer.
Konkret kommer denne teologiske programerklrering til uttrykk gjennom svan teologis nrere tilknytning til Black Power-bevegelsen i
USA. Denne bevegelse er en forutsetning for svart teologi. Black Po- wer har gjennom sitt revolusjonrere sosiale, kulturelle og politiske pro- gram - til tross for de religillse og ideologiske skillelinjer innen be- vegelsen - vist at dens idealer og mAIsetning er i overensstemmelse med Jesu Kristi evangelium, sier svart teologis representanter. Der-
for er ogs~ Black Power den svarte kirkes prim<Ere oppgave, og et fullt menneskeverdig samfunn fri for all rasisme det endelige m~1 for
b~de Black Powcr og dc svarte kirker. Kampen for frihet og rett- ferdighet i samfunnet er alts~ det som p~ bibelsk grunnlag gir det svarte folk dels identitet og konkretem~lsetningidag.2
Det sier seg selv at denne teologiske og politiske bevisstgjl'lring hos de svarte er skjedd med polemisk front mot de overleverte «hvite»
forestillinger. De praktiske konsekvenser «hvit» kirke, «hvit» teologi og «hvit» politikk har f~tt for det svarte folk, har svekket troverdig- heten av de overleverte «hvite» tankeml'lnslre. For det er jo nettopp den hvite manns politikk og religion som har preget det svarte folks lidelsesfulle historie, og brakt dem dit de er idag. Derfor krever svart teologi frigjl'lring fra all «hvitt». Ikke fordi alt ,dlVitt» nl'ldvendigvis behl'lver ~ vrere gall, men fordi det svarte folk uavhengig og selv- stendig, ut fra sin bakgrunn og historie, vii utvikle og uttrykke sin egen religil'lse egenart og tro. Svart teologi vii forme en teologi som er relevant for den svarte i dagens verden. Den vii med basis i det bi- belske budskap gi den svarte en mening med livet, - noe ~ leve for og et fundament ~ st~ p~i liv og dl'ld.
Vurderiflgefl av del svarte folks historie
Vi skal i denne artikkelen stanse ved et aspekt ved de svartes teo- logiske bevisstgjl'lring. Nemlig ved svart teologis vurdering av del svarte folks historie. En bevisstgjl'lring og selvbesinnelse hos det svarte folk m~ nl'ldvendigvis medfl'lre at synet p~ folkets egen historie og skjebne inn tar en sentral plass. For det ~ V<Ere svart har betydd og betyr fremdeles ~ g~ en tung skjebne i ml'lte. Historien er full av eksempler p~det, og faktiske forhold i vh sam tid bekrefter del. Hud- farge har kvalifisert og kvalifiserer til et av de laveste trinn p~ sam- funnets rangstige. Svart har vrert ensbetydende med lidelse, mindre- verdighet og undertrykkelse.
2 Den erklrering om svart teologis egenart og mA.lsetning som har vunnet Sl~rst til- slutning er fonnulert av The National Committee of Black Churchmen i Atlanta i 1969. _Black theology. A statement of the National Commiuee of Black Church- men. Atlanta 1969». I denne crklrering hetcr del blant annet: «Den (svart teologi) S{)ker<'i rorbinde de svartes situasjon mcd Guds c'ipenbaringi Jesus KriSlus pA. en slik mate at den svarte mcnighc! kan se at evangelic! cr identisk med de svartcs kamp for mcnneskeverd.»
Hvordan ser sa svart teologi pa det svarte folks Iidelsesfulle historie?
Gud er jo historiens Gud; hans vilje kommer til uttrykk gjennom det som skjer. Hva har da Gud villet, og hva vii Gud med det svarte folks lidelse? Hvorfor har de svarte mattet lide sa mye? Disse sp,;rsmal star sen trait i svart teologi. Men her er det selve lidelsens problem som ber¢res, og f¢lgelig ogsa et av de vanskeligste problemer a I¢se for svart teologi.
Tre representanter for svart teologi
For a belyse dette sp¢rsmal vii vi ta for oss tre representanter for svart teologi: Joseph R. Washington, Albert B. Cleage og James H.
Cone.
Joseph R. Washington er prest og universitetslrerer. Han startet den nyere tids diskusjon omkring svart religion/svart kirke/svart teologi med sin bok «Black religioU» i 1964. Han har etterhvert fremstatt som den radikale revolusjonrere intellektuelle med sine b¢ker «The politics of God» (1967) og «Black and white power supreptioU»
(1969).
Albert B. Cleage er prest i en slummenighet i Detroit. Han tilh¢rer The United Church of Christ. Hans kontekst er fattigdommen og det mode me samfunns skyggeside. Hans bok «The Black Messiah» (1969) er prekener holdt i hans menighet The Shrine of the Black Madonna, og gar i sitt innhold direkte pa vart tema.
James H. Cone, svart teologis fremste representant, er professor i teologi ved Union Theological Seminary i New York. Han er bMe den skarpe teoretiker, seri¢se forsker og en mann med et klart sam- funnsmessig engasjement. Hans b¢ker3 og artikler har ledet til seri¢s diskusjon med hvite teologer ogsa ut over USA's grenser4 Som en av de fremste ta]smenn for frigj¢ringsteologien vii han fa stor inn- f1ytelse.
Hver pa sin mate redegj¢r disse for sitt syn pa Gud som historiens Gud sett i relasjon til det svarte folks lidelsesfulle historie. De gir hver sin forklaring pa dette sp,;rsmill, - men deres synspunkter fremsettes ikke som polemikk mot en annens. Deres vurderinger er tilsynelatende motstridende, - mel! det er ikke snakk om innbyrdes strid. For de res
3 De mesl sentrale av Conesb~kerer: Black theology and Black Power. N.Y. 1969.
A Black theology of liberation. Philad. 1970. God of the oppressed. N.Y. 1975.
4 Se Leks. et egct lemanummcr om svart tcologi. Evangelische Theologic. 1/1974.
bakgrunn er forskjellig, den kontekst de res vurderinger fremsettes i er forskjellig, og deres tanker er sprunget ut fra og er tilsiktet ~ fun- gere i ulike milj~ hvor behovene for teologisk redegj~relse er for- skjellig. Men hver for seg er disse tre representanter for svart teologi.
Denne teologi er nemlig ikke laget for teoriens egen skyld, men den er opptatt av at troen skal oppleves sam meningsfull der hvor ulike mennesker s~ker kirkens og teologiens st~tte. De svartes fellesskap gir seg ikke sam en f~lge av indre enighet, men av det ~ ha en felles fiende: - det rasistiske samfunn.
Hvordan vii s~ disse tre teologer forklare tanken am Gud sam historiens Gud sett i relasjon til det svarte folks lidelsesfulle historie?
Joseph R. Washington
Joseph R. Washington setter det svarte folk inn i en frelseshistorisk sammenheng. Samj~denei Det Gamle Testamente harogs~det svarte folk sin plass i Guds plan. 300 ~rs undertl)'kkelse har gitt den svarte en sterk opplevelse av ~vrere i et skjebnefellesskap med j~denei Det Gamle Testamente. Men denne opplevelse av fellesskap med Guds eget utvalgte folk grunner seg p~ mer enn f~lelsen av ~ ha en felles skjebne. Fellesskapet med j~dene har sin grunn i at ogs~ de svarte er utvalgt av Gud sam Guds eget folk. Denne utvelgelse kan ogs~
nrermere innholdsbestemmes. De svartes lidelse har sin dypeste ~rsak
i Guds utvelgelse. Gud har nemlig utvalgt de svarte sam sin lidende tjener (Jes. 53:5-12).' De svartes lidelsesfulle historie er alts~et ut- trykk for Guds vilje.
1 denne rolle har de svarte en oppgave av b~de generell og spesiell karakter. De skal gjennom ~ b~ye seg for Guds evige vilje vrere et vitne for aile mennesker am den ene sanne Gud, og deres lidelse skal ha sitt konkrete m~1 i den hvite amerikaners omvendelse fra sin rasisme og forvrengte Gudstro. (Parallellene til Pauli ord am j~denes
rolle og funksjon i Rom. 9-11 er~penbare.)Lidelsen blir derfor ikke
meningsl~s. Den er ikke straff for synd, men far sin mening i at den er Gud-villet og inngarsom et ledd i Guds plan-
Lidelsen har to sider. Den er for del f~rste en generell tilstand forarsaket av Guds utvelgelse, og den er for det andre en spesiell
5 JosephR.Washington: The polilicsofGod. Boston 1967. S. 173.
6 ibid. S. 176.
tilstand for de svarle i USA for~rsaket av de svartes fattigdom i et rasistisk samfunn. Et fors¢k fra de svartes side p~ ~ bryte ut av den lidende tjeners rolle, ville vrere ~ g~ imot Guds vilje. Men de spesielle for hold som de svarte i USA lever under, oppfordrer til revolusjonrer kamp; - en kamp for bedre sosiale og menneskeligek~rog for~ knuse all rasisme.' Men den svarte m~ alltid vrere klar over det perspektiv Guds utvelgelse av de svarte som sin lidende tjener setterp~ deres re- volusjonrere kamp. «Negeren vii alltid vrere svarl og mindreverdig for den hvite», sier Washington" Dette er den lidende tjeners skjebne.
Men det er allikevel ingen grunn til resignasjon. Det fullverdige demo- kratiske samfunn hvor aile mennesker b~dei teori og praksis har like rettigheter og muligheter, m~ man alltid kjempe for. For selv den lidelse som har sin dypeste ~rsak i Guds utvelgelse kan brukes i de svartes frigj¢ringskamp. Kristus har vist oss gjennom sin d¢d p~ kor- set at noen ganger er del bare ofringen av livet selv som har makt nok i seg til ~ bekjempe ondskapen9 Derfor er det lidelsesfulle revo- lusjonrere oppr¢r idag det konkrete uttrykk for Guds vilje med sitt egel folk.'OOg det er gjennom denne kamp at Gud idag handler og
~penbarerseg som historiens Gud.II
Den lidende tjeners rolle blir de svarles skjebne inntil Gud selv griper inn. Frigj¢ring m~ for Washington derrned bli et eskjalologisk begrep; - den endelige Gud-villede gjenforening av den menneske- Iige familie. Det skjer n~r all hvit rasisme ved en gjennomgripende mentalitetsforandring er utryddet, og den svarte har oppfylt og fullendt den lidende tjeners rolle.12
N~r Gud alts~ idag handler som historiens Gud og Herre, handler han gjennom det svarte folks Iidelse. Denne lidelse er det som kan bringe Guds sanne vilje fram for menneskene slik at de kan se, om- vende seg og tro. Og, - det er ikke v~r oppgave ~ unders¢ke Guds motiver for sine handlinger, vi m~ bare akseptere dem. Det gjelder
s~velhvit som svarl.
Fra vart synspunkt synes Washingtons argumentasjon imidlertid ikke ~ gi noe fyldestgj¢rende svar pa sp¢rsmalet: hvorfor skal akkurat de svarte lide? Snarere er hans fremstilling mer a betrakte som en
7 ibid. S 73 8 ;b;d. S. 173.
9 Joseph R. Washington: Black and white power suprcption. Boston 1969. S. 125.
10 JosephR.Washington: The polilicsofGod. Boslon 1967. S. 171.
t t ;b;d. S. 158.
12 ;b;d. S. 160.
teologisk beskrivelse av det svarte folks hi storie og virkelighet, enn som en teologisk begrunnelse for det svarte folks Iidelse. Som be- grunnelse kan den aldri bli noe mer enn en p~stand. Men kanskje en p~stand som tas imot i tro der hvor lidelsens problem fllies s~
presserende for mennesker at det krever en umiddelbar forklaring.
Det vrere segs~ enkel den enn er. For oss m~det imidlertid ogs~vrere tiIIatt ~ spllrre: taler ikke Washington her i den hvite undertrykkers interesse? Vii ikke slike tanker om de svartes ulvelgelse til lidelse tjene til ~ opprettholde status quo i samfunnet? Selvsagt vii ingen hvit teologv~ge ~ p~st~idag at de svarte lider fordi Gud har utvalgt dem til det, men kanskje er den hvite rasist tilfreds med at en svart teo log gjllr det. Den svarte f~r riktignok Gud p~ sin side, men den Iwite beholder sin fllrende stilling.
Albert B. Cleage
For Albert B. Cleage er del ikke bare opplevelsen av ~ vrere i et skjebnefellesskap med Guds utvalgte folk i Det Gamle Testamente som danner grunnlaget for ~ hevde at det er de svarte som idag er Guds utvalgte folk. De svarte er etter Cleages mening direkte knyttet til jlldene ved rasemessige h~nd, og er derfor naturlig den modeme tids viderefllrelse av Guds folk i Det Gamle Testamente." Forogs~jlldene var et svart folk, sier Cleage. Han bruker jlldenes fangenskap i Egypt som bevis. Ut fra akseptert tankegang i USA - en dr~pe svart blod, og du er svart - mener Cleage at jlldene i Egypt fikk afrikansk blod i ~rene og derfor siden er ~ betrakte som et svart folk." Denne ar- gumentasjon gjllres ogs~ gjeldende overfor lesu person. Han cr en svart mannf~dtav en svart mOf, sier Cleage. IS
Den svarte Gud er det svarte folks Gud. Men det svarte folk har som Israel vrert troills mot sin Gud. Det svarte folk har manglet broder- kjrerlighet, solidaritetsfllieise og vilje til ~ kjempe for det som er rett.
«Vh synd har vrert v~r individualisme, vh frykt, v~rsclvforrakt, aile de llr vi forble lIvirksommc», sier Cleage.16 De svarte har gjennom denne sin selvutslettende holdning provosert frem undertrykkerens egenskaper hos den hvite mann, og de har latt vrere ~ gjllre opprllr mot denne utvikling." Gud er en hellig Gud som ikke t~lersynd. N~r 13 Albert B. Clcage: The Black Messiah. N. Y. 1969. S. III og 54.
14 ibid. S. 39.
15 ibid. S. 42.
16 ibid. S. 2?!.
17 ibid. S. 267r.
Gud som historiens Gud handler med sitt svarte utvalgte folk, m~
han g~ i rette med folkets synder. Lidelsen er derfor fortjent straff forbeg~llsynd.'·
Hver synd m~ sones, og soningens tid er ikke forbi f~r det er gjort opp for aile fortidens synder. For Cleage er det viktig ~ understreke at soningen m~ tilsvare den synd som er beg~tt. Soningen blir derfor to-sidig. For det f~rste m~ den bli et selvoppofrende og Iidelsesfullt
oppr~r mot all hvit undertrykkelse. For det andrem~den bJi et inder- lig arbeid for ~ virkeliggj~reet fellesskap og en nestekjrerlighet mel- 10m de svartebr~dresom er Guds eget folk verdig. Slik Israel kjempet mot all undertrykkelse og urettferdighet i he Ie sin historic, slik m~
ogs~ de svarte som et enhetlig Guds folk forene seg og kjempe for de sam me idealer idag. "
Ogs~for Cleage blir derfor de svartes endeligefrigj~ringeskjatologi.
Men ikke under synspunktet Guds frigj~rende handling som hos Washington, men som Guds I~nn for utf~rt soning. N~r aette vii skje, er selvsagt uvisst, - men Guds rike er nrer! Da vii Gud igjen f~reSill folk ut av trelldommens land, slik han f~rte Israel ut av Egypt, og Ie de det inn i frihetens rike.'o
Bortsett fra p~standen om at de svarte er Guds utvalgte folk, er det ikke meget tilbake etter vh mening som skulle tyde p~ at de svarte etter Cieages argumentasjon er noe favorisert folk. Riktignok forklares Iidelsens ~rsak som Guds straff for fortidens synder. Men denne argumentasjon t~ler neppe ~ bli gjennomf~rt som teoJogisk helhetsoppfatning. For hvorfor skal da ikke hvit rasisme strafres?
Har ikke de hvite noe som m~sones? Hvilke uhyrligheter m~ikke de svarte til sammenligning ha beg~tt dersom fortidens synderegister skal forklare rasenes status idag. Det Cleage gj~r er ~ forklare et problem med ~ innf~re et like stort problem. Lidelsens ~rsak for- klares ikke ved ~ postulere en ikke-definerbar skyld som m~ sones.
Det er imidlertid ikke vanskelig ~ se de muligheter for selvran- sakende tilbakeblikk, appell om samh~righetog fellesskap, moralsk formaning og kall til engasjement hans synspunkter gir. S~ er da ogs~
hans tanker fremsatt i prekenens form, med den anledning til for- enklet fremstillingsform prekenen ~pner mulighet for. Her b~r det ogs~ legges vekt p~ Clen sosiale kontekst Cleages tanker fremsettes i.
18 ibid. S. 270f.
19 ibid. S. 272ff.
20 Se til delle avsnittene; The promised land og Canting oul of the wilderness. S. 254- 278.
James H. Cone
Det taler til James H. Cones fordel at hans argumentasjon for ~rsaken
til de svartes lidelse ikke medf¢rer den konklusjon at lidelsen viI vedvare inntil Guds eskjatologiske utfrielse. Det hinsidige m~ ikke tjene som kompensasjon for lidelsen i denne verden. Cone polemiserer mot en slik oppfatning fordi dette syn etter hans mening viI svekke de svartes frigj¢ringskamp. Tanken om et liv etter d¢den m~ istedet tjene som en motivering for de svartes kamp, og v",re ~ betrakte
sam en 1¢l1n for dennekamp.21
De svartes lidelse m~ heller ikke p~ noen som heIst m~te settes i forbindelse med Guds utvelgelse. Denne tilstand er ikke noe direkte uttrykk for Guds vilje. Guds utvelgelse av det svarte folk kommer snarere til uttrykk gjennom hans tilstedev",relse i de svartes frigj¢- ringskamp. Det er her interessant ~ legge merke til Cones argumenta- sjon. I motsetning til Washington og Cleage som bruker de svartes faktiske tilstand i samfunnet som utgangspunkt og ikler denne til- stand en dypere teologisk betydning, argumenterer Cone he Ie tiden prinsipielt teologisk. Metodisk g~r disse tre derfor ulikt frem. Cone argumenterer slik:
De undertryktes frigj¢ring er uttrykk for Guds innerste vesen."
De svarte er undertrykt, derfor handler Gud og derfor er Kristus virksom idag gjennom de svarles frigj¢ringskamp.2J
Det er grunn til~ f¢lge Cones argumentasjon noe videre, s",rJig fordi han ogs~ fremtrer som en sentral talsmann for frigj¢ringsteologien.
Cones hermenevtiske metode kan gjengis slik: Det settes helt be- stemte forutsetninger for en sann forst~else av Det Gamle og Det Nye Testamente. Det er bare gjennom ~ bli oppmerksom p~den Gud som idag ~penbarer seg selv gjennom menneskers kamp for frihet, at vi kan kjenne den Gud som ~penbarer seg i Jesus Kristus. Dermed trekkes ogs~ den konklusjon at det gis ingen sann forst~else av Bi- belen, heller ingen sann teologi, tllen at den taler direkte om og til svarte som lever i utaIelig undertrykkelse. Guds vesen ~penbares
gjennom de undertryktes kamp for flihet," og ingen andre steder.2S
21 JamesH. COlle: A Black theology of liberation. Pbilad. 1970. S. 247.
22 James H. Cone: Black theology and Black Power. N.Y. 1969. S. 48. jfr. S32~35.
James H. Cone: A Black theology of liberation. Philad. 1970. S. 131f.Jfr. ogsA sitat inotc 26.
23 James1-1. Cone:ABlack theology of liberation. Philad. 1970. S 121.
24 ibid.S.9IogI21.
25 ibid. S. 133.
NhGud handler som historiens Gud idag, handler han som de under- tryktes Gud som tar del i menneskers historie i den hensikt a frigj;lre demo Kun virkeliggj;lrelsen av de undertryktes frigj;lring kan tjene som hermenevtisk n;lkkel for IIVa som er ekte kristen tro idag.
Guds handling idag er de svartes frigj;lringskamp, sier Cone. Utenfor
«the black present» - eller vi kunne si utenfor Black Power'· - gis det ingen sann teologi. Det gis ingen l",re om Gud, om Kristus, om mennesket, om kirken tllen at hvert I",rebegrep er applisert pa de svartes situ3sjon og kamp, og sier noe om denne.27 Og sier et I",regrep ingenting om og til de svartes situasjon, er det enten intet I",rebegrep i det he Ie tatt, eller det er vrangl",re. De svartes egen situasjon blir dermed en forutsetning for ethvert teologisk utsagn.
I Cones argumentasjon er det dette hermenevtiske prinsipp som gj;lr teologien til svart teologi.'8
Om de svartes lidelse sier Cone temmelig brutalt: Hvis Gud har noe med arsaken til de svartes lidelse a gj;lre, og hvis han ikke totalt kan identifisere seg med de svartes frigj;lringskamp, er han et morderisk vesen.29 For arsaken til de svartes lidelse er intet annet enn de hvites rasisme. Derror vii de svartes lidclsc vedvare inntil tlVit rasisme er tilintetgjort. Hvit rasisme og det samfunn og de verdinormer som f;llger av den, er det bare de svarte selv som kan utrydde gjennom sin frigj;lringskamp. For pa grunn av at Gud idag utelukkende apen- barer seg gjennom de undertryktes kamp, er det bare de undertrykte som er istand til a tilf;lre verden Guds nyskapende og gode kreiter, og lede utviklingen pa rett vei. De svarte har derior fatt seg betrodd et stort ansvar fra Gud, og de ma derfor uavbrutt kjempe for a rea- lisere rettferdighet, frihet og likhet i samfunnet.
26 Cone sicr: «Mitt mAl cr c\ visealmc\lsclningcn og budskapcl Iii Black Power cr helt ioverensslcmmclsc mcd Jcsu Krisli cvangclium. Ja, jcg vii hcvdc at hvis Kristus virkelig cr tilstcdc has de undcrtryklc. slik han har lovel, s" m" han iclag handle gjennom Black Power.» Sitat fra Black theology and Black Power. N.Y. 1969.
5.48.
27 N,h del gjcldcrkristologicn,sicr Cone: «Fordi den svartc mcnighct cr en under·
trykt mcnighct ene og alene pfl grllnn av sin hudfargc, Ill" den kristologiskc bc- tydning i Jcsus·skikkclscl1 vrerc <'I. finnc i hans svartc hudfargc. Hvis han ikkc cr
SVflrt sam ass, s<'l. har hans oppstandclse litcl1 bctydning forv~r tid. Hvis han ikkc kan vrerc hva vi cr, kan ikkc vi Vfcrc twa han er». Sitat fra A Black theology of liberation. Philad. 1970. S. 213.
28 James H. Cone; Black theology and Black Power. N. Y. 1969. S. 121.
29 James H. Cone: A Black thcologyof liberation. Philad. 1970. S. 59 f og 149.
Styrken i Cones argumentasjon Iigger i at han knytter lidelsens ~r
sak til menneskets (de hvites) egen ondskap, og ikke til et eller annet motiv i Guds plan. Dermed blir skyldsp>lrsm~letetter v~rmening til- strekkelig klarlagt, - i den utstrekning et sliktsP>lrsm~1overholdet kan
besvares.
Vanskeligere er imidlertid den eksklusive tilknytning Gud har til den undertrykte, og den hermenevtikk som umuliggj>lr Guds ~pen
baring og gudserkjennelse andre steder enn der frigj>lring skjer. Dette kan v",re forst~elig i betydningen: en eksistensiell opplevelse hos de svarte om at Gud er tilstede blant demo Men det kan vanskelig aksep- teres som el almengyldig teologisk prinsipp. En slik hermenevtikk ville st>lte p~ uoverstigelige vanskeligheter. - M~ man v",re undertrykt
p~en eller annen m~tefor overhodet ~ ha noen adgang til hva som er sannhet? Medf>lrer dette en total diskvalifikasjon avail «hvit» guds- erkjennelse? Er det ikke en for enke! antropologi ~ dele menneske- heten inn i to grupper - undertrykker og undertrykt - ogp~det gnmn- lag trekke en teologisk slutning som inneb",rer at Gud er for den ene gruppen og mot den andre? Vi kan ikke v",re enig med Cone nh han sier: «Vi kan ikke akseptere en Gud som kan ta parti med aile, - som belyr at han elsker ailep~tross av hva de faktisk ep,.'o
Imidlertid er det grunn til ~ stanse opp ved Cones hermenevtiske metode og det historiesyn som ligger til grunn for hans argumentasjon.
Den frigj>lringsteologi som etter Iwerl har fremst~ttder hvor under- trykkelse f>lles som en konkret realitet som m~ bekjempes, gj>lr i stor grad bruk av samme metode og samme historiesyn som Cone.
Riktignok viI det ideologiske fortegn man gir sine refleksjoner v",re vesentlig for frigj>lringsteologiens endelige utseende. N~ren tenkerp~
konfrontasjonen mellom marxisme og kapitalmaktiden tredje verden, er innslaget av marxistisk ideologi i frigj>lringsteologien meget ut- slagsgivende.'l Men dette kan ikke sies om Leks. den frigj>lrings- teologi som knytter seg til kvinnens bevisstgj>lring og kamp for like- stillingisamfunnet.32
30 ibid.S.13l.
31 Av nycrc frcmstillingcr inncn denlle delen av frigjl"ringstcologicll b¢r nCVllCS:
Rubcm Alves: A theology of human hope. 1969. Gustavo Gutierrez: A theology of liberation. 1972. Richard Shaull: Bcfrciung durch Vcriinderung. 1970.
32 Nycrc littcratur lllcd spcsicll rclcvans for USA: Rosemary R. Ruether: Liberation theology. 1973. Letty Russell: Human liberation in a feminist perspective - a theo- logy. 1974.
Svart teologi er for de svarte et sp¢rsm~1etter identitet. Den hvite manns dominans i v~r vestlige kultur bade i utformingen av religi\'ls og filosofisk tenkning har gitt de svarte en f\'llelse av ~ vrere et annen- rangs folk, Svart teologi er et oppr\'lr mot dette, og det er et fors\'lk fra de svartes side p~ ~ finne seg selv igjen etter ~rhundrermed hvit overherred\'lmme, Egentlig er det jo et under at den svarte slave ikke forlengst har vendt Gud ryggen, - en Gud han har lrert ~ kjenne gjennom sin l!Vite undertrykker. Men det er svart teologis overbe- visning at de svarte kirker som har overlevert et undertrykt og fattig folks tro, har bevart evangeliet mer ubesmittet enn den hvite mann, Derfor viI Gud idag noe spcsielt med det svarte folk, Gjennom dem har Gud idag et budskap til verden, Han handler idag p~ en spe- siell m~te gjennom det svarte folk som etter ~rhundrermed b\'lyet rygg endelig retter seg opp og krever: Menneskeverd og borgerrettig- heter, frihet og rettferdighet for det he Ie menneske, Til dette for- kynner- og samfunnsoppdrag er det svarte folk med sin bakgrunn og historie spesielt utmstet av Gud, Gjennom det svarte folks frihets- kamp ~penbares G"uds vesen og vilje idag, Dette er svart teologis hovedtese,
