OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS
av
PER HASSING
Handbylker blir betraktet som ens(ormig lesning, og kanskje er de det, men (or den som (ordyper seg idem, analyserer tall og opplysninger, sammenligner og trekker konklusjoner, gil' hand- bylker et veil av kunnskap og innsikt.
No,"th American Protestant Foreign Mission Agenciesfor 1964 er den sjette utgave av en slik givende Mndbok. Den er gitt ut av «Missionary Research Library» (New York), er vakken trykt, greit ordnet og meget omfattende. Den gjylr ikke krav pa full- stendighet, da mange grupper ikke svane pa spylrreskjemaene.
Det er et abel' ved boken at de statistiske opplysningene ikke er tabulert. Man far her l'iktig navn og adresse pa 357 misjons- organisasjoner, til og med telefonnummeret er oppgitt. Man far rede pa hvem som er ansvarlige ledere, hvor mange penger det ble samlet inn i 1963, hvor mange misjomerer hver organisasjon underholder, hvor de arbeider, og IlVilke blader hver organisa- sjon gil' ut.
Ikke aile organisasjonene sender ut misjomerer. Mange av dem gil' ylkonomisk styltte til v,isse fonnal, f. eks, spedalskearbeide, eller til arbeide blant visse folkeslag. «The Wycliffe Bible Trans- lators» begTenser seg til bibeloversettelser. Men 266 organisa- sjoner sender misjonaorer utenfor USA og Canada.
Som et hele utgjylr dette en veldig innsats for misjonen i form av personaIe, penger, personlig initiativ, offervilje og organisato- risk talent. Over 150 millioner dollar ble brukt utenfor USA og Canada i 1963; over 26500 misjonaorer val' i arbeide, fordelt pa 50 land i Afrika, 46 i Asia og Stillehavsomradet, 50 i Latin-
Amerika, i tillegg' til 26 land i Europa (inkludert Russland), Australia og Ny Zealand.
Variasjonen Cl' kolossal og kan virke forvirrende. Den str~rste
av enkeltorganisasjonene cr «Southern Baptist Convention» med I 778 misjon<erer i 46 land - deriblal1t Tyskland, Israel, Italia, Portugal, Spania og Sveits - og et forbruk pa misjonsmarken av 19029 167 dollar. En av de minste er "Church of Christ (Holi- ness)>>, USA, som hal' 3 misjon<erer i 3 land og et forbruk pa misjonsmarken av 3175 dollar. Noen av navnene ma en for- undre seg over; for eksempel: "Air Mail from God Mission»,
«American Messianic Fellowship», «~1issionary <mel Soul vVin- ning Fellowship» osv. At disse blir inkludert i en slik hand- bok pa like fot med de eldre og st!'lrste kirker og selskaper sier ikke sa lite om amerikansk sans for demokrati og respekt for dem som er sa helt annerledes enn de vanlige.
Analyserer en sifrene finner en ikke bare at de store er virkelig Slore, men at de sma er i sannhet sma. Seiv om det er en mengde selskaper og organisasjoner, sa er det en liten gruppe pa ca. 25 kirker og organisasjoner som gj¢r den st¢rste innsatsen personlig og finansielt. Det er 36 selskaper som hal' mellom 100 og 250 misjon<erer, 13 hal' 250-500, 6 har 500-1 000, 3 har I 000- 1500, og to - De sydlige baptistene og Metodistkirken - hal' over I 500 misjon~rer, Scr man pa pengesummene sam bJir scnelt ut av landet, far man et lignende bilde. Baptistene hal' 21 selska- per som bruker 28,6 millioner dollar pa misjonsmarken, men 5 av disse bruker 25,7 millioner dollar pa misjonsmarken. Luthe- ranerne hal' 11 selskaper som brnker 10,7 millioner dollar pa misjonsmarken, men 9,5 millioner dollar blir brukt av bare 3 selskaper. Metodistene er oppf!'lrt med 9 selskaper som sendte 17,7 millioner dollar til misjonsmarken, men 16,6 millioner dol- lar ble gitt av en kirke. Tallet for pinsevennene er 14 organisa- sjoner som senelte ut 5,6 millioner dollar, men 4,9 millioner ble brukt av to selskaper. Ser en det hele i et slikt perspektiv, sa blir det adslcillig st!'lrre enhet og samling over bildet enn hva man kan HI inntrykk av ved f!'lrste !'lyekast.
St9irre enn skillet mellem de store og sma organisasjonene er 32
kl~ften som skiller de fem nasjonale mlSJonsorganisasjonene.
Canadas 0g' Dc forentc staters nasjonale kirkerad samarbeider godt og har henholdsvis 10 og' 61 medlemsorg·anisasjoner. Det evangeliske misjonsrad har 57, Det mellomkirkelige misjonsrad har 48, og Det internasjonale kirkerad har 18 medlemsorganisa- sjoner. Mellom de to f~rste (Canada og USA) organisasjoner er det et utmerket samarbeide. Forholdet mellom de tre siste er ikke sa s",rlig gudt, og klsMten mellom de to f~rsteog de tre siste er meget dyp. Skillet gjelder teolog'iske, sosiale og politiske syns- mater. De to f~rste kaller de t.re siste for fundamentalister; de tre siste kaller de to f,lrste for liberale.
Nar en betrakt.er denne kl~ft.en, mil en ikke glemme at det er nyanser i appfatning-cn ago divergerende synsrnater innenfor disse gruppene, men stort sett kan en si de to f~rste er alliert med Kirkenes Verdensrad, har akseptert den historisk·kritiske metode for bibelforskningen, hevder at kirkene ma ta aktiv del i I~sningen av samhmnsproblemer (som raseproblemet) og 1'0- lit.iske sp~rsmal. De er imot de ultra-konservative tendenser i amerikansk polit.ikk. Disse kristne leser gjerne The ChTistian Century. De tre siste gruppene star menfor Kirkenes Verdens- rad, nekter clen historisk·kritiske metode i bibelforskningen, heller til en form for verbalinspirasjonsteorien, holder seg heIst lItenfor sp0rsmal som hal' :l gj0re med samfunnsproblemcr og politikk, er sterh antikommunistiske og er gjerne palitisk kon- servative. Disse kristne leser belst ChTistianity Today. Oven- stiiende karakteristikk ma ikke tolkes altfor rigor~st,men stort.
sett holder den stikk. Et interessant, men apent sp~rsmiiler om det ogsa er et avgj,Jrende sosiologisk skille mellom disse to grup- per.
Karakteristisk for individualismen i amerikansk samfunnsliv er at 164 av de ~57 organisasjonene som rapparterte, ikke til-
h~rer noen av de nasjonale organisasjonene, men opererer helt uavhengig av aile de andre. Mest betyclning'sfnll av disse er igjen
«Southern Baptist Convention».
Sammenligner man handbokcn Incd den SOIll KOIll (or to ar siden, viser den ingen betydningsfull forandring. «Southern Bap-
list Convenlion»)
r.
eks. rapporterer en ¢kning i inntekten pa 1,2 millioner dollar og en ¢kning i misjon",rstaben p1l 230. Tre av de st¢rste lutherske kirkene - «Lutheran Church in Ame- rica», «T'he American Lutheran Church» og «Lutheran Church, Missolll'i Synod» - ¢ket sin samlede inmekt med 205000 dollar og' deres samlede misjon",rantall gikk opp med 79. Metodist- kirken derimot rapparterer en nec1gang i illluekten pa 500000 dollar ago en nedgang i antallet misjomcrer pa 79. Tar man de urolige tilstanderi verden med i betraktningen og husker at ikke aile f9JIger samme rytmen i arbeidsmate, sa blir det totalt .lett liten forandring' over toarsperioc1en.Misjonsarbeidet har gudt tak pa de enkelte kristne i Amerika, man far nesten inntrykk <IV at del er i god forstand en folke- bevegelse st¢ttet av millioner av kristne utover dette veldige land. Men .lett fra et ekumenisk synspllnkt, stiller saken .leg' noe annerledes. Den betydning'sfulle internasjonale og mellomkirke- lige misjonskonferansen i Edinburgh ble holdt i 1910. Pa det tids- punkt var 96 av disse sendende Inisjonsorganisasjoner i virksom- het. Siden er det blitt dan net 163 nye selskaper .10m aile sender ut misjon",rer: 21 ble organisert i perioden 1910-1919; 25 mel- 10m 1920-29; 44 mellom ID30-45; og hele 73 siden 1946. Det viser seg at den ekumeniske bevegelsen ikke pa langt n~r har Iladd til «de alminnelige medlemmene», og at det i sa mate sik- kert blir oppgaver for ekllmenisk sinnede kristne og kirker i mange ar enna. l'vIisjonsutdannelsen ma ta sikte pa a vise at ivaI' tid trenger kirken en samlet innsats pa et globalt plan. Misjons- opplysningen ma. videre ta sikte pa
a
vise at de store ekumeniske problemer pa misjonsmarken ikke kan bli l¢st uavhengig av den ekumeniske situasjon i Amerika, og, en kan tilf¢ye, i Europa.For det er jo de allerede splittede kirker i Afrika, Asia og Latin- Amerika .10m blir gjenstand for all denne misjonsvirksomhet.
Sp¢rsmalet om kirkens enhet ma tas alvorlig av aile kris.tne, ikke minst for 111isjonens skyld. Kirkene er, tross alt, gjensidig avhen- gige av hverandre.
Amerikanske kristne tar ikke bare underholdet av misjonen alvorlig', men og's1l misjonsundervisningen og misjonsstudiet.
34
H~ndboken har en liste p~ 112 hl'iyskoler og lIniversiteter (<<theo- logical seminaries and divinity schools of universilies») hvo1' msjonen g~r inn som fag i lese planen og hvor det er en clIer fJere proressorer som har ansvar for faget. Det er 145 l;erere p~
listen; av disse har 52 titelen «Professor of Missions», 9 er «Asso- ciate Professor», 5 er «Assistant Professor», 7 er «Instructor», og 73 kombinerer misjonsllndervisningen med andre fag.
Til SIUll kan en p~ bakgTlll1n av denne pa s~ mange m~ter
imponerende misjonsinnsats stille et gammelt sp91rsmH De tre nordiske land har hver sitt misjonstidsskrift, hvorfor har ikke amerikansk misjon siLt eget videnskapelige organ?
