NORSK TIDSSKIHFT FOI{ I\IISJON 3/1998
Luthersk kirkedannelse i S0r-Afrika
Del 2: Apartheid og kirkens enhet
GUNNAR LISLERUD ')
131
1. Politisk utvikling
I S0r-Afrika etter 2. verdenskrig overtok boerne den politiske styring- en i lander. Ved parlamentsvalget i 1948 vant boernesNallonal Parly en overveldende seier og sikret seg dermed majoritet i det nasjonale parlamentet. Del bOll' registreres at bare hvite borgere haclcle stemme- rett, og bare hvite haclcle sete i nasjonalforsamling og regjering. Valget betydde at nasjonalistregjeringens rasepolitikk med total segregasjon (Apartheid) mellom rasene na kunne gjennomfOlres. Boernes politikk var alltid a sikre SOlr-Afrika som den hvite manns land. De ville ikke IOlpe den risiko a bli kastet pa sjOlen 'Iv det svarte SOlr-Afrika.
Frigj0ringsbevegelsene Aji"ican Nalional Congress (ANC) og Pan Aji"ican Nalional Congress (PAC) trappet opp sin virksomhet, og i 1955 proklamerte ANC sitt Freedom Charter hvor det mellom annet krevdes alminnelig stemmerett for aile landets borgere - ..one man, one vote- og -equal pay for equal work-.
Midt pa 50-tallet opprettet A C sin militante avdeling -Umkhonto weSizwe,. uncleI' leclelse av den unge afrikanske advokaten Nelson Mandela. Kirkelederen Albert Luthuli var fremdeles president i Al C.
FrigjOlringsbevegelsene ble snart utvist av landet og opprettet sine hoveclkvarteriTanzania og senere i Zambia, men gjennom sabotasje- aksjoner fortsatte man frigj0ringskampen i S0r-Afrika .
•) Biskop Gunnar Lislerucl avgikk ved dnden 17. ll1:li1998. Artikkelen utgis post mortem.
132 NORSK TIDSSKRIFl' fOR r.llSJON 3/199B
Den sor-afrikanske regjeringen bygde ut sin hemmelige politi- tjeneste (Secret Police) og spesielle haeravdelinger (South African Defence Force) for a knuse den voksende motstanden fra den ikke- hvite befolkningen. Demonstrasjoner, sabotasjeaksjoner og void horte til dagens orden, og politiet svarte med unntakstilstander, "raids" og massearrestasjoner.
Den svarte befolkningen ble presset, men ville ikke godta de nye Apartheid-Iovene med opprettelse bl.a. av Bantustans / homelands, hvor den svarte befolkningen ble tvangsflyttet - hver stamme for seg.
Afrikanerne ble aldri gitt anledning til ,i uttale seg, men ble behandlel som objekter med stadig nye lover som krenket den svarte manns menneskevercl. Det val' i c1enne tideo Black Consciousness-move- ment vokste frem, s",dig blant studenter og intellektuelle, og skapte aerefrykt og stolthet ved det a vaere svart. "Black is beautiful" het ett av bevegelsens slagord, og dens ledere styrket det voksende behovet hos den afrik!tnske befolkningen for a finne seg selv og ta ansvar for sin fremtid. Denne frihets- og selvstendighetstrangen fant gjenklang ogsa blant afrikanskekristne.I
2. Luthersk samllngiNatal, ELCSA-SER.
Del er i denne perioden vi moter maIbevissle bestrebelser pa en lut- hersk sam ling og forsokene pa " etablere en nasjonalluthersk kirke.
Etter den offensive lutherske misjonsinnsatsen fra midten av det 19.
arhundre ble det opprettet en lang rekke menigheter, skoler, hospila- ler og klinikker. Arbeidet ble lenge ledet av hvite misjonaerer og de lutherske misjonsselskapene var heller tilbakeholdne med a overgi ledelsen til afrikanske medarbeidere. Men elter verdenskrigen 1939- 1945 begynte ting a skje. 1 Natal og Zulu land var NMS den forsle misjon som opprettet en selvstendig synode i 1953, men i lopet av 1950-arene ble denne prosessen gjennomfort i samtlige fem lutherske misjoner i provinsen. Det betydde bl.a. at afrikanske prester fikk ledende posisjoner i misjonssynodene. I NMS' synode ble en svart prest K.]. Msomi valgt til president i 1954.
Afrikanske ledere var i stigende grad bevisst at de lutherske kirke- ne matte samles ikke bare i misjonssynocler hvor menigheter fra de gamle misjonsselskapene gikk sammen i selvstenclige synocler, men synodene matte etablere en nasjonal luthersk kirke. Der ville de ogsa ha med de hvite lutherske kirkene. De yngre misjonaerene fra Norge, Sverige og USA som kom ut etter siste verdenskrig, ble sterke padri- vere og effektive strateger for denne prosessen. Enkelte representan- ter for den yngre generasjon av tyske misjonaerer ble ogsa med som stottespillere i enhetsbevegelsen.
NORSK TI])SSKRIFT FOR t\HSJON3/1998 133
I 1950-al'ene val' misjonene og misjonssynoclene kommet sa langt at man kunne legge frem forslag om en samlet luthersk kirke i S0r- Afrika. I f0rste rekke siktet man pa en samling av misjonssynodene i Natal og Zululand, men det endelige mM val' en nasjonalluthersk kirke.
Det ble The Cooperating Lutheran Missions in Natai (CLM) og dens unionskomite, Advisory Synod, som utarbeidet de forste planene i en rekke kommisjoner for teologi, liturgi, kirkeorden, okonomi og diakoni.
Det grunnleggende problemet i unionsforhandlingene val' a kom- me frem til en felles teologisk plattform. Misjonsselskapene og syno- dene haclcle aile Skriften og de lutherske bekjennelsesskrifter som teologiske basisdokumenter - noen endog hele Konkordiebokel1.
Dette val' allikevel ikke tilfredsstillende for de mest konservative leclerne, og man krevcle et bekjennelsesclokllment hvor man nxrme- re talket bestemte punkter i bekjennelsen. Dokumentet ble kalt United Teslimon~- Chunh Practice and Discipline.'
Rasesporsmalet ble ikke droftet i noen spesiell artikkel i unions- dokumentet, men Artikkei 8 tar opp sporsm,ilet om menneskets ver- digher. Del' l<eres det: ·Siden aile mennesker er skapt av Gud og star likt overfor ham nar det gjelder freIse, ser vi det som en plikt alltid il respektere menneskets verdighet, og vi regner det som synd a diskri- minel'e mennesker ptl grllnnlag av rase eller farge.» Artikkelen hal' en klar relasjon til raseproblematikken i S0r-Afrika og er ett av de f0rste offisielle utsagn fra noen kirke i S0r-Afrika rettet mot rasediskrimine- ringen i lander.
Sp0rsmaIet am enCon/essio Africanable c1r0ftet, men mao aostl at siwasjonen ikke val' moden for et mer omfattende bekjennelsesskrift i tillegg til de lutherske bekjennelser. Den siste delen av United Testimony dr0fter enkelte tradisjonelle skikker knyttet til inngaelse av ekteskap, og begraveiser, dvs kirkens forhold til en rekke punkter i afrikansk religion.'
Det val' forskjellig syn pa lederstrukturen ikirken, bl.a. om kirkens leder skulle v<ere president eller biskop. Unionsdokumentet hal' en artikkel III om .Embete for kirkens leder... Kirken valgte bispeembe- tet. Det ble papekt at den f0rste lutherske misjon<er blant Zulufolket, Hans Paludan Smith Schreuder, haclcle v<ert biskop. Ogsa hans elter- f0lger, Nils Astrup, ble orclinert til biskop. Den svenske synoden had- de igjen innfort bispeembete i sin Zulukirke, og clenne tradisjonen onsket afrikanerne a fortsette.
Unionsdokumentene ble forelagt samarbeidsorganet CLM, samtlige misjonsselskaper og misjonssynoder, men ogsa Conference of Churches on Lutheran Foundation (CCLF), som ble etablert i 1953.
Del' val' samtlige kirker, misjoner og misjonssynoder i hele Sor-Afrika,
134 NORSK TlDSSKRWr FOR MISJO!\' 3/1998
men ogsa de hVite lutherske kirkene representert. Man siktet pi, en sam let luthersk nasjonalkirke. Derfor ble samtlige unionsdokumenter lagt frem til behandling i CCLF. Samtidig apnet presteskolen pi' Umpumulo, Lutberan Tbeological College (LTC), adgang for studenter fra hele det sorlige Afrika, og det ble valgt et College Board med representanter fra de forskjellige ikke-hvite lutherske misjoner og synoder i Sor-Afrika. En val' IdaI' over at en felles-Iuthersk presteskole for hele landet ville styrke fellesskapet kirkene imellom og bidra til en nasjonal luthersk kirke. Apartheid-Iovene i landet forbod felles skaler og universiteter for svarte og hVite:i
CCLF oppfordret CLM til a innkalle samtlige lutherske kirker og misjoner i Sor-Afrika, Sorvest-Afrika og Rhodesia til en PreparatOly Assembly i Durban i 1957.'
Forskjellen i medlemstall mellom de svarte og hvite (tyske) syno- del' og kirk'ir val' stor. Misjonssynodene telte omlag 1 million med- lemmer medregnet kirkene i Sorvest-Afrika og Rhodesia, mens de hvite (tyske) synodene ikke kunne regne med mer enn vel 50.000 kirkemedlemmer.
Det store sporsmaIet val' Iwilken organisasjonsmodell man skulle velge. To alternativer ble presentert for c1elegatene, nemlig en unions- kirke eller en foderasjon av regionale kirker.
I forhandlingene val' det stor st0tte for alternativI. Man heveler at en unionskirke ville V:l':re den relte losningen, hvor svarte og hVite lutheranere ville v;;ere mecllemmer i den samme kirken. Alternativ II:
Foderasjon av regionale kirker ble foreslalt som den mest realistiske losningen. Det ville bety en samling av misjonssynoder og kirker pa regional basis. Det neste skritt ville V:l':re a samle de regionale kirkene i en nasjonal kirke. Ingen av konstitllsjonsforslagene presenterte noen artikkel om rasebestemt medlemskap.
De afrikanske delegatene presset pa for en unionskirke, og hevdet:
·Vart folk forstar ikke hvorfor det skal V:l':re splittelse mellom oss.
Hvorfor skiller dere oss ad - svarte og hvite'· De henviste mellom annet til kirkestrukturen som val' adoptert i den anglikanske kirken og i metodistkirken. Fra representantene for de hvite kirkene ble det uttalt at i en luthersk sammenheng er det ikke nodvendig med en .constitutionalunity. (konstitusjonell enhet), bare det er .spiritual uni- ty. (andelig enhet). Organisasjonsformen hackle ingen betydning, og man henviste til Augustana (CA) artikkel VII. Den endelige resolu- sjon, enstemmig vedtatt, lod slik:
That all the church bodies seriously interested in uniting the vari- ous Lutheran churches in South-Africa, be seriously requested to
l\:ORSK TIDSSKIUVr FOR MISJON 3/1998 135
bring about a decision of their governing bodies and to report this decision to the Continuation Planning Committee.
Allerede aret etter, i oktober1958,m0ttes representantene fra de sam- me kirkene til ·Constitutional Assembly for Formation of Regional Lutheran Churches and a Federation of Evangelical Lutheran Church- es in Southern Africa ...6
Under m0tet ble det reist sp0rsmal om hvordan -f0derasjon av regi- onale kirker- skulle oppfattes. Var intensjonen a danne en f0derasjon
<IVkirker innen et regionalt omdide, eller siktet man pa en f0derasjon av regionale kirker p,i et nasjonalt plan' Den siste tolkningen ble fast- satt som intensjonen i konstitusjonsforslaget. M0testedet val' Illisjons- stasjonen Cbrisfianenburg utenfor Durban. Hver misjonssynode had- de valgt ]8 representanter hvorav 3 val' hvite misjon<:erer.
De tyske synodene i S0r-Afrika var ikke rede til a fatte noe vedtak, mens den tyske kirken i S0rvest-Afrika kunne meddele at man i prin-
•
sippet val' positivt innstilt til en f0derasjon av lutherske kirker.- Studentutvalget pa LTC skrev et brev til unionsforsamlingen i Christianenburg og appellerte til luthersk sam ling. Brevet sluttet slik:
..United we stand togain much. Divided \ve risk to loose all that we hold dear.· Brevet forteller om engasjerte teologiske studenter som n0ye fulgte med i kampen for luthersk enhel. De 0nsket it gj0re Ije- neste som prester i en luthersk nasjonalkirke.8
Representantene for de tyske kirkene var tilbakeholdne i sine utta- [e1ser. Men bade hvite og svarte val' klar over at tyskernes 1101ende holdning til ,i ga inn i en nasjonal luthersk kirke bunnet i deres syn pa rasesp0rslllalet. Afrikanerne visste at Illajoriteten av de tyske kirke- medlemmene var tilhengere av boernes Apartheid-politikk. Men afri- kansk hof1ighet forbod dem it komme apent frem med deres sterke kritikk - ikke engang da det ble ringt til middag og de hvite delegate- ne ble invitert til det hvite hotellet i den hvite bydelen New Hann- over, mens de svarte delegasjonsmedlemmene ble henvist til den lokale afrikanske skolen.'
Motet fattet til slull f01gende vechak:
In principle this Assembly agrees to the formation of regional churches in Southern Africa and urges that synods that want to join a regional church to do so.
In accordance with the mandate from their synodical assemblies the delegates from the Norwegian Lutheran Zulu Synod (NMS), Mankankanana Lutheran Synod (ALM), Swedish Evangelical Lu- theran Zulu Church and Zulu, Xhosa, Swazi Synod (BM) voted for
136
NORSK TII)SSKRII-T FOR ,\IISJON 3/1998the formation of a Regional Church in the Zulu-Xhosa-Swazi Region, and that this Regional Church should federate with regi- onal churches as visualized in Alternative II a Federation of regi- onal churches for the top structure of the Evangelical Lutheran churches in Southern Africa. The first Regional Assembly will be called within a period of 18 months"
I dagene 5.-10. juli 1960 m0ttes representantene for de fire misjons- synodene som hadde stemt for etableringen av en regional luthersk kirke i Natal. M0testedet var Kwa Moncli misjonsstasjon i Eshowe, Zululand. Ogsa representanter fra Hermannsburger-synoden deltok, men f0rst aret etter var den rede til a ga inn i den regionale kirken.
Det torale medlemstallet ble vel 150.000. Kirkens navn ble Evangelical Lutheran Church in South Africa - South Eastern Region (ELCSA-SER)."
Sp0rsmalet om kirkens lederskap Imitte endelig avklares i Eshowe.
F01gende vec1tak ble fattet:
• that the leader of the Church be a bishop.
• that the election of the bishop take place 3-5 years after July, 1960.
• that for the present period of 3-5 years the chairman of the Union Committee be the leader of the Church."
Det bet0d at biskopen for den svenske synoden, biskop Helge Fosseus, ville tjenestegj0re som kirkens f0rste leder. Sp0rsmalet om biskop eller president hadde allerede vaert dr0ftet pa Christianenburg Assembly. Kirkens hovedkontor og kirkesenter ble plassert pa Umpumulo.H
Konstitusjonen for ELCSA-SER fikk avgj0rende betydning ogsa for de andre regionale kirkene som ble opprettet i de f01gende ar - i Kapp-provinsen, Orange-fristaten, Botswana, Johannesburg-omradet (the Rand), Nordre Transvaal, Vestre og S0ndre Transvaal, Namibia og Zimbabwe. Samtlige kirker gikk inn for en episkopal-synodal kirkeordning. De samme kirkene meldte seg inn i Soulh African Council of Churches (SACC) og Del IUlherske verdensforbund (LVF).
Denned markerte de sin 0kumeniske profil.
Dannelsen av ELCSA-SER tok lang tid, og en rekke hindringer mat- te Iyddes av veien, men da den val' pa plass, fulgte de andre regiona- Ie kirkene etter. ELCSA-SER ble m0nsteret i den nye kirkestrukturen i den lutherske familien i S0r-Afrika.
3.Luthersk samling pa nasjonalt plan, ELCSA 3.1 Problemer un.derveis
Allerede under det konstituerende kirkem0teti Christianenburg i 1958
NORSKT1DSSKRI ..~rFOR r,IISJON 3/199H 137
kunne superintendent P.S.Pakendorf meddele at Berlinermisjonensto synoder i Nordre og S0ndre Transvaal var i ferd med a etablere seg som en regional kirke.l~ Hermannsburgerne i Vestre Transvaal var ogsa i ferd med a etablere sin regionale kirke. Derfor fulgte man n0ye med utviklingen i Natal og Zululand. Under m0tet ble det gjort kjent at del bare var et tidssp0fsmal f0r Berlinermisjonens arbeid i Kapp-provinsen og Orange-fristaten ville danne en regional kirke.
Dermed var de n0dvendige brikkene lagt for etableringen 'IV en f0de- rasjon 'Iv lutherske kirker i S0r-Afrika. Det er her tale om geografiske, regionale kirker, som riln::ermet clekket provinsene i S0r-Afrika. Det betydde at hver regionalkirke fikk et visst etnisk s::erpreg," men hver kirke hadde et ;'1)ent medlemskap for aile d0pte uavhengig 'IV rase og stammetilh0righet. I samtlige konstitusjoner for de regionale kirke- ne finnes derfor ingen artikkel som begrenser medlemskapet til en bestemt raseell~·stamme. Problemet var imidlenid de tyske kirkene, som stilte seg negative til planen om en nasjonalluthersk kirke.
Ved f0rste 0yekasl kan det se ut som om arkitektene for samlingen 'IV de lutherske kirkene i S0r-Afrika fulgte boerkirkenes kirkestruktur og 1'1 Apartheid-ideologien til grunn for sine konstitusjonsforslag.
Resultatet ble apenban hvite og svane kirker. Men i de mange og lange unionsforhandlingene ble det aldri vurden eller fremsatt forslag om en stor Apanheid-kirke.
Vi har fulgt utviklingen gjennom en rekke kirkem0ter frem til dan- nelsen 'IV ELCSA-SER og har pavist at siktemalet var en samling 'IV aile lutherske kirker - uansett rase eller etnisk tilh0righet. Del var de tyske menighetene viss medlemmer sympatiserte med boernes rase- politikk og Apanheid-ideologi, som ikke ville ga inn i et kirkefelle- skap med afrikanske s0sterkirker. Ved oppretteIsen 'IV en nasjonal luthersk kirke fryktet de tyske kirkene a miste bl.a. sin status som immigrasjonskirker. Derfor 0nsket de a holde fast ved tysk sprak og kultur, tyske skoler og institusjoner. Dette betydde ogsa 0konomisk st0lte og kontinuerlig geistlig betjening fra tyske Landeskirchen (VLKD) 'IV tyske menigheter i S0r-Afrika. I en integren kirke matte man regne med et felles kirkebuclsjelt og en felles kirkekasse.
Lenge var det et visst hap om at St. Olav, den norske menigheten i Durban - betjent mecl norske prester, og St. johannes, den svenske (opprinnelig skandinaviske) menighet i johannesburg - betjent mecl svenske prester, ville ga inn i ELCSA-SER, men ogsa der b0yde man 'IV. St. johannes menighet slLlttet seg til den tyske kirken Evangelical LI/them" Church - NataliIiamvaal Synod. St. Olav menighet i Durban ble stadig sterkere pavirket 'IV den karismatiske bevegelse og er i dag tilsluttet utbryterkirken Church of England. Pa grunn 'IV ulflytting
138 NORSK TIDSSKRII-T FOR ,\IISJON 3/1998
mister den norske menigheten i Marburg mange av sine norske med- lemmer og er i dag en frittstilende lwit menighet med en viss tilknyl- ning til metodistkirken.
Etter etableringen av ELCSA-SER i 1960 fortsalle arbeidet med a etablere en nasjonal IUlhersk kirke i S0r-Afrika, og ved de arlige m0tene i CCLF var dette den viktigste saken pa sakskartet.
Pa delle lidspunktet ga flere kirkeledere uttrykk for engstelse med hensyn til den foreslatle planen for regionale kirker. De sa for seg en utvikling som lett kunne f0re til dannelsen av etniske kirker - ikke bare svarte og hvite, men ogsa stammekirker. Igjen papekte man at 10sningenm{ltte v::ere en geografisk inndeling hvor menighetslemmer og menigheter med forskjellig sprak, rase og stammetilh0righet ville tilh0re det samme bisped0mmet. -Vi ma here av vilre angelsaksiske naboer,S{l vi opplever t1differentiation within unity",- ble det sagt.
Biskop P.G. Pakendorf, formann i CCLF, hevdet at den teologiske tenkningensom 1fttilgnmnfor konstitusjonsfors)agel, mllgjennomf0res slik at det blir organisasjonsmessig enhet og ikke en rasesplittet kirke."
Sekret<eren for Federation of Evangelical Lu/heran Churches in South Africa (FELCSA), Karlheim Schmale, utlalte at -vedtaket om a danne regionale kirker ma betraktes som uheldig for samlingen av lutheranerne i S0r-Afrika til en kirke. Dette vii i virkeligheten semen- tere oppslittingen av lutheranerne etter rase og etnisk tilh0righet--"
I den samtidige situasjon val' c1et apenbart en spenning mellom ideal og virkelighet.
Men svarte og hVite lederesam sarset
pa
en nasjonalluthersk kirke i S0r-Afrika, holdt stadig fast p,i millet om en kirke apen for aile raser og stammer. De insisterte pa at den andelige og teologiske enheten mellom lutheranerne matte manifestere seg i en organisatol'isk enhet.For mange val' c1ette et sp0rsmaI om
a
overleve som llithersk kil'ke i S0r-Afrika. Ikke minst de afrikanske lederne var fast bestemt pa at de hVite synodene ikke lenger matte hindre e1annelsen av en luthersk nasjonalkirke i S0r-Afrika.Et annet problem som l'eiste seg i de viclere llnionsforhancllingene, val' misjonsselskapenes og misjomerenes stilling. Misjonene 011sket
a
fortsette som selvstendige enheter parallelt med kirken. Derfor ville e1e bade kalle og motta misjon<erer og ha sine egne misjon<erkonfe- ranser, hvor bl.a. kirkens s0knader om 0konomisk st0tte ville bli behandlel. Samtidig ville misjon<erene delta i kirkellS arbeiel ogsa som medlemmer av komiteer og styrende organer, men misjomerenes 10n- ninger og arbeidsbllelsjett sklille administreres av misjonsselskapene.
Slik ville misjonene bli en ·stat i staten-. L0sningen ble at kallsmyn- e1igheten ble overtatl av kirkene (regionalkirkene), og de fleste misjo-
NORSK TIDSSKRII'T fOI{ J\IISJON 3/1998 139
na"rkonferansene ble nedlagt. Regionalkirkene kunne derfor kommu- nisere direkte med misjonene og kirkene i Europa og USA."
El lredje problem under unionsforhandlingene var sporsmalel om kirkens vitnesbyrd inn i den poliliske situasjon. Den sor-afrikanske leologen Wolfram Kistner, leder for den teologiske avdelingen i Del sor-Clji·ikCll1ske kirkerad (SACC) hevdel at den alminnelige holdning blanl lutheranere med europeisk bakgrunn i Sor-Afrika er at kirken ikke m;, blande seg i politikk - sa lenge kirken uhindrel kan forkynne evangeliet og forvahe sakramentene. Dette val' holdningerogs~lblant flere misjom:ereri den e1c1re generasjon.19
Problemet ble droftet i en rekke konferanser og srudiegrupper i regi av CCLF og senere i FELCSA. Studieemnene var i forste omgang sentrert omkring problemkompleksel -kirke og stat-. Det kunne va"re sterk spenning mellom hvile og svarte. En afrikansk prest kunne sporre slik: "Hvordan kan vi tro pa en Gud som ikke har interesse for vart daglige liv' tlvorfor blir vi ikke verdsatt og respektert som men- nesker? Hvorclan skal jegf~l mattil min familie? Hvorfor nektes svarte sor-afrikanere retten lil a velge boplass og arbeidsplass, fOlballag og gravsled? Hvilken slotte far vi fra var IUlherske kirke i aile disse saker' Hvordan kan kirken tie i denne lIrenferdige sitllasjonen?-lO
Pa en samling for prester og kirkeledere konkluderte rektor G.
Lislerud slik: -Et bevisst engasjemenl nar del gjelder disse sporsmale- ne er ikke for alvar tan 0PP av Ilitheranerne i delte landet. V~lr inn- sals har Va"rt konsenlrert om a bygge stedegne kirker, men urfor- dringen til sosialelisk og politisk vitnesbyrd synes fremdeles ;, va"re ny for vare prester og kirkeledere. Yare sludier viser al ogsa dette er omriIder som horer med til Missio Dei, Guds misjon til verden. Er det da mulig a unndra seg dette ansvarel?-" President A.W. Habelgaarn, lederen av Brodremenigheten i S0r-Afrika, uttalte pa et mote i FELCSA:
-Det viktigste for oss er a oppna al de IWite ma forsta og anerkjenne at svarle og halvhvile er mennesker og 1113 aksepteres sam mennesker_.11 Mens leologer i de tyske kirker og misjoner hadde store vanskelig- heter med a akseplere et slikt sosialetisk mandat, var det blant afri- kanske prester og teologer en voksende forstaelse for denne oppga- ven, selv om man som kirke sku lie bli beskyldt for a blande seg i politikken. Og de var bevisst at delte ville bli deres ansvar i de regio- nale kirkene.
For a markere lutheranernes vilje lil a delta aklivl i det okumeniske arbeid i Sor-Afrika, legnet biskopene H. Fosseus, P.G. Pakendorf og rektar G. Lislerlld seg som -charter members- av Christian Instilule (Cl) under ledelse av den reformerte presten og moderator Beyers , aude." Jsin kamp mot Apartheid-ideologien ble han fratall kappe
140 NOR$K T!DSSKRIFT FOR MISJON3/1998
og krage av sin egen kirkeDutch reformed Church. Den unge, frem- ragende lutherske teologen dr. Manas Buthelezi fra ELCSA-SER ble kalt som konsulent i samme institutt. Vecl sitt missiologiske institutt innledet presteskolen LTC et na:rmere samarbeid med Clog sen ere med SAAC. Fra da av ble LTC og dens ledelse gjenstand for spesiell oppmerksomhet fra det hemmelige politi i S0r-Afrika.
I 1963 vedtok kirkeradet i regionalkirken ELCSA-SER folgende ut- talelse om rasediskriminering: "Enhver form for segregasjon og diskri- minering basen
pa
rase, farge eller etnisk opprinnelse er mot Guc1s vilje og mot evangeliet ... " Uttalelsen horer med til de tidligste erkla:- ringene am rasesp0rsmal fra noe kirkesamfunn iS0r-Afrika.2~LVF fulgte noye utviklingen i S0r-Afrika, bade gjennom CCLF og fra 1966 dens arvtager FELCSA, som ogsa ble LVF's nasjonalkomite i Sor- Afrika. Medlemmer av staben i Geneve var ofte pa bes0k i det s0rlige Afrika - sa:dig misjonssekreta:rene Arne Sovik, Cad-]. Hellberg og generalsekreta:r Cad Mall. LVF ga sin fulle stotte til arbeidet for lut-
•
hersk samling i S0I'-Afrika og ga store okonomiske bid rag til stuclie- arbeid og konferanser i regi av FELCSA. I denne tiden etablerte LVF et na:rt samarbeid med LTC og dets missiologiske institutt.
3.2 Viktige konferanser
Den f0rste av slike konferanser som tok opp hovedemnet "Kirke og stat", ble holdt pa presteskolen pa Umpumulo. Hele 70 Iwite og svar- te deltakere fra hele S0r-Afrika deltok. Ogsa presteskolens 150 stu- denter ble med sam aktive deltakere. Konferansen ble til i et samar- beid mellom FELCSA og LTC."
Konferansen samlet seg om temaet "Den lutherske Lere om de to regimenter", og som foredragsholdere var innbudt professor Leif ktlen (Norge) og professor H.J. Birkner (Tyskland). Fra S0r-Afrika deltok teologene B. Engelbrecht (S0r-Afrika) og G. Lislerud. Afrikanske fore- lesere val' rektor E.E. Mshana (Tanzania) og prestene 1. Dlamini, O. Moela og C. Mngadi (S0r-Afrika). Etter to ukers intenst arbeid ved- tok konferansen Umpumulo Memorandum, som konkluderer slik:
In its practical implementation this policy of separate develop- ment limit human rights of the non-\vhite citizens as to the right of labour, the right of buying and owning property, the right of free and full education, the right of freedom of speech and of full participation in the political and social life. We, therefore, reject the Policy of Separate Development."
Dette var f0rste gang det fra luthersk hold ble vedtatt en lIttalelse som
NORSK TIDSSKRWr fOR MISJON 3/1998 141
direkte ford0mte Apanheid-politikken og Apartheid-ideologien.
Umpllmulo Memorandum vakte stor oppmerksomhet i S0r-Afrika, men ogsa i Europa og USA. De tyske kirkene i S0r-Afrika tok sterk avstand fra dokumentet og beklaget at det ble offentliggjolt. Men blant afrikanske prester og kirkemedlemmer bidro det til st0rre selv- respekt og frimodighet til nye fremst0t i kirkens kamp for menneske- verd, frihet og rettferdighet. Endelig hadde lutheranerne talt med en klar ford0mmelse av rasepolitikken i /ande!."
Aret etter innkalte FELCSA til ny konferanse i Rustenburg, Trans- vaal, for pa nytt a behandle den lutherske to-regimentsl<ere og forhol- det mellom kirke og stat i S0r-Afrika. Rektor G. Lislerud innledet med foredraget ·The two Kingdom Doctrine and Umpumulo Memoran- dum-. Andre forelesere val' domprost Per L0nning (Norge) som fore- leste om .Christianity and Politics in the Vision of Martin Luther., og professor H.E. Tadt (Tyskland) som i sitt foredrag tok opp emnet .Church-State Relationship - an Evaluation of Contemporaly Theo- logy·. Med henblikk pa den s0r-afrikanske situasjon paviste professor Tadt tre grunnleggende bestemmelser i synet pa menneskel - ·retten til frihet, retten lil likhet og retten til deltagelse•. Begge de europeiske forelesere ga sin st0tte til Umpumulo Memorandum, og konferansens budskap ble en oppfordring til de lutherske kirkene i S0r-Afrika om a gi sin fulle oppmerksomhet til ·de offer, Iidelser og urettferdigheter som palegges befolkningen under den nav<erende regjerings poIi- tikk·.'"
Den tredje konferansen i FELCSA-regi ble lagt til studiesenteret Hammanskraal i Transvaal i 1971. Studieemne var "Church Fellowship and Human Fellowship-. Konferansens budskap sluttet slik: "The Church has the office to be the voice of the suffering and silent peo- ple in the society of which we are part. It has a critical function in society which we must exercise without fear according to the com- mand of love. Part of this function is to approach the authorities fre- quently, directly and concretely on the needs of the people.·"
Presset 0kte pa medlemskirkene i FELCSA om a finne sammen til en luthersk kirke i S0r-Afrika. Kirkene m0ttes enda en gang og m0te- stedel ble Swakopmund i Namibia i 1975. Spenningen mellom hvite og svarte deltakere val' patakelig, og man diskuterte lenge sp0rsmalet om kristne som praktiserte Apartheid i gudstjenestlig sammenheng og i del daglige liv. Dermed ekskluderte de seg selv fra fellesskapet i de troendes forsamling, ble det hevdet. Budskapet fra Swakopmund ble en samling av tidligere erkl<eringer og endte med en sterk henstilling til medlemskirkene om a virkeliggj0re enheten i den lutherske kirken og vage et luthersk vitnesbyrd i den s0r-afrikanske situasjonen. For
142 NOI{SK Tll)SSKRWr FOI{ ,\IISJON 3/1998
f0rste gangbrukte manbegrepetstatus confessionisam kirkenssam- tidige stilling i det sor-afrikanske samfllnn. Slik ble Swakopmund- erkl;eringen en forloper for slalus confessionis dokumentet pa LVF's generalforsamling i Dar-es-Salaam i 1977.'"
Under det langsommelige arbeidet med a etablere de regionale kir- ker samlet de tyske kirkene seg i 1965 iUniled Evangelical Lulheran Church ofSoulh Aji'ica (UELCSA). Den ble til som en foderasjon avto selvstendige lutherske kirker, nemlig Evangeliwl LUlheran Church in Soulh Aji'ica, Cape Church og Uniled Evangelical LUlherem Church in Soulh Aji'iect, Nalalli"ct11svaal Church.'"
UELCSA Iyktes ogsa a etablere en orcliling med LUlherem House of Siudies i Pietermaritzburg i Natal i samarbeid med UnivelsilyojNCJlal.
Dermed fikk de tyske kirkene mulighet til il utdanne sine egne pres- ter og ikke lenger kalle prester fra Tyskland. Det ble etablert et godt samarbeid m~lIomde teologiske presteskolene, Pietermaritzburg og Umpul11u!o, som P~l grunn av Apartheicl-lovene offisielt bare kunne motta ikke-hvitestlldenter.·i~
33 Etableringen av ELCSA
I begynnelsen av 70-arene val' man i de regionale kirkene rede til
handling nat" c1et gjaldt gjennomf0ringen av unionsplanene. De mange motel' med de lange diskusjonermatte f;:'t en ende. Man kunne ikke i det uendelige vente pa de tyske kirkene. Pa FELCSA-motet i april 1974 forela det endelige utkastet til konstitusjon for en nasjonal 11It- hersk kirke i Sor-Afrika, og i desember 1975 i Rustenburg, Transvaal, etablerte de fire regionale kirkene EvangeliCCII Lutheran Church in Soulh Aji'ica (ELCSA) med et totalt medlemstall pa 750.000Y De tyske kirkene val' invitert, men avslo ogsadenne gangen ;\g;'linn i den nye kirken. ELCSA ble organisert i fire geografiske bispedommer: Cape- Orange (hovedsakelig halvhvite menigheter mecl afrikaans og eng- elsk sprilk), South Eastern (hovedsakelig zulu-spraklig), Northern (hovedsakelig Nord-Sotho og Venda som spr,ik) og Western (hoved- sakelig Tswana-spraklig).
Et femte bispedomme ble opprettet ilret etter, i 1976, med fler- spritklige menigheter i det store Johannesburg-omradet. Det ble kalt 'Central Diocese. Senere er det kommet til ytterligere to bispedol1lmer,
nemlig Botswana Diocese og Eastern Diocese (Swaziland).
Hvert bispecloll1ll1e har sitt bispecl0mmemotel bispecl0mmerad og veigel' sin egen biskop. Men konstitusjonen gar viclere og fastsetter
en kirkeordning mecl et felles kirkem0te og kirkeracl, mecl general- sekret;er og felles kirkebuclsjett. Kirkens hovedkontor ble plassert i Johannesburg, hvor kirken hal' sitt hovedkvarter mecl kontorer og
NOKSK TIDSSKRIFT I'OK {\IlSJON 3/1998 143
konferansesenter.
Den opprinnelige planen fra 1960 om en f0derasjon av regionale kirker, endte derfor som en -unionskirke- med felles organisasjon og ledelse. En av de fem biskoper velges av det felles kirkem0le som -presiding bishop" for en periode av seks ar. Aile biskoper som ble valgt, var lltdannet ved LTC. Den f0rste "presiding bishop" ble bisko- pen for ELCSA-SER, I'.B. Mhlungu.
ELCSA har ingen raseparagraf. Medlemskap i kirken er "pent for aile som vii moHa eller hal' mOLtatt c1en kristne clap. Den nye kirken ble ogs;i medlem av FELCSA, LVF, SACC, All Africa Co,ljerence of Cburchesog \'(Iorld Council of Cburcbes. Slik markerte ELCSA allere- de fra starten av sin 0kllmeniske profil.
3.4 Tyske immigrasjonskirker og deres lagnad
I 1984 nedsatte IVF en delegasjon pa tre medlemmer - biskop H. Stolz (Tyskland), LVF's generalsekretrer Carl Mau og biskop Gunnar Lisle- rud - for ,\ bes0ke hvite lutherske menigheter og kirker i S0r-Afrika og Namibia. Malet var a pavirke clem til a s0ke mecllemskap i ELCSA, men ogsa offentlig a ta avstand fra S0r-Afrikas Apartheid-politikk."
Det Iyktes ikke, og under LVF's generalforsamling i Budapest i 1985 ble Evangelical Lutberan Cburcb - Cape Churcb og Evangelical Lu- tberall Cburcb-Soulb \'(lest Africasuspendert sommedlemmer av LVF.
Evangelical Lutheran Church- alalffransvaal hackle enn" ikke fatt sendt sin s0knacl om mecilemskap.J,)
Presset av den senere politiske ulviklingen i Iandel har de lyske kirkene i S0r-Afrika selv tatt opp sp0rsmiilet om kirkesammenslutning med ELCSA, men de stiller som forutselning at de IWite kirkene kom- mer inn som et eget -f1ytende bisped0mme- med menigheter spredt nmdt i ELCSA's bisped0mmer. Del belyr at de vii ha sin egen hvite biskop, sine Iwite prester, sine Iwite kirkehus, sine hvite prestel0n- ninger og sitt eget Iwile kirkebudsjelt. Slike betingelser er uaksepla- ble for ELCSA, siden dette ville tolkes som knefall for den rasefilosofi som unionsbevegelsen har bekjempet helt fra begynnelsen. En slik svikt ville bety fornektelse av det bibelske menneskesyn som man har kjempet for, gjennom de mange ar med forhandlinger og konfe- ranser.
Oppgaven med a samle samtlige Illtherske kirker i Sor-Afrika er ikke fllII f0lt. Hvile lutherske kirker bekjenner et 'Indelig fellesskap med sin svane s0sterkirke, ELCSA, pa grunnlag av felles luthersk arv, men de er ikke villige Iii a ga inn i el konslitusjonell fellesskap.
Derfor venter c1en nasjonale Ilitherske kirke fortsatt pa sine hVitebn~~
dre og S0slre i en nasjonal IUlhersk kirke som helt siden den ble ela-
144 NORSK TII)SSKRI ..~rFOR J'lIISJON 3/1991::1
..
bIen, har vrert IIpen for aile raser.
I dagens S0r-Afrika er den politiske Apanheid-ideologien i ferd med a sprekke ogsa blant tyske immigranter. Men enna fastholdes i praksis segregasjonslinjen. Tyske Ilitheranere i S0r-Afrika vii fonsatt ha tyske (hvite) menigheter og tyske (hvite) kirkesamfllnn. De er ikke villige til II integreres i de geografiske bisped0mmene i ELCSA.
Noter
1. JfNelson Mandela, LOl/g Walk 10 Freedom,Great Britain 1994, ;78-580.
2. Gunnar Lislerud (red), United Test/mollY - C!Jlfrcb Practice alld Disciplille, Durban 1962.
3 . .IfGunnar Lislerud,77Je COl/less/ol/a!Problemin/beVOlIl/gerCbllrcbes,avhanc1- ling, Luther Theological SemimllY, St.Paul USA 1957.
4. Nat"Iulher;lnerne ikke gikk med ved etableringen av Feder:!1 Seminary i Port Elisabeth i begynnelsen<IV1960-:\rcnc, s:,VMgrunnen at de IUlherske kirkenei S0r-Afrika hadde et sterkt behov for forst
a
slyrke fellesskapct seg imellom og l::ere sin t<!ologiske arv og forskjellige tradisjonera
kjenne.5. iVlinutes of the Prepanuory Assembly, Durb~mNovember 14-15, 1957.
6. i\limlles of the Christianenburg Assembly for Formation of Regional Churches and a federation of Evangelical Lutheran Churches in Southern Africa, New Germany, Natal, October 16-19,1958.
7. Biskop Helge Fosseus fra Den svenske synoden holdt foredrag over emnel ·Is it possible for Lutherans of All Races to form One United Church?
8. I brevet fra Siudem Representative Council heter det videre: -The splinter groups in our family do not helptoheat the wounds. Furthermore, they have robbed us here in South Africa of the joy of belongingtoone fraternity. Again the cause of Lutheranism has sufferedagreat setback through these differen- ces. One often wonders if Lutheranism will survive and expand in such adivi- ded state.'
9. To av de Iwite detegatene slo tag mcd de svartc og nv)t lm\ltidct og fcttcsskapct vcd den lokale afrikanske skoten.
10. Christianenburg, Op.CiL, s. 8-9.
11. J\'linutes - Constituent Assembly-Ev:mgelicat Lutheran Church (Zulu-Xhosa-Sw3zi Region) 5th-'JOthjuly, 1960, - Kwa Mondi Eshowe, Zulubnd.
12. Ibid., s. 4.
13. Vedtaket am etableringen av den nye kirken Iyder: .Synod by Synod, all the delegntes from the Mnnkankannnn Lutheran Synod, the Zulu-Xhosa-Swazi Synod, the Swedish Lutheran Synod and the NOf\vegian Lutheran Zulu Synod, respectfully rose to signify their agreement and the Synod heads spoke on behalf of their respective synods, pledging merger with the other groups in the new Evangelical Lutheran Church .• Dereuer falger ordene: .Thal the Evangelical Lutheran Church be hereby constituted.- Par. VI,A I f\linutes, s.lO.
14. Christianenburg, op.cit., s. 10.
15. Jf Minutes from ELCSA-SER, Dialogue 1971. Se ogsa Anne Hege Grung,ELCSA~ somsllige bispedr3l1ll1le - en Il1kafbakirl.,>e?Hovedoppgave i kirkehistorie h0sten 1989 ved Det teologiske fakultcl, Oslo.
16. .If P.G. P:tkendol'f i Credo 1966, s. 19-20. Se ogsa P. Beyerhaus, -Unsere missio- narische Allfgabe lind Konstitlliel'lIng del' Regionalkirche in Transvaal- i
NORSK TIDSSKIHI--r FOK :\IISJON3/1998 145
ElJ(lIIgeliscbe MissiollS-Zeilscbriji, Vol xx nr 1, 1%3. Likeledes P. Beyerhaus' foredrag -Lu[heran Message in Presenl Day Society. p" Missionary Fellowship Days i Durban, November 11-12, 1965. Se i\'linutes s. 9.
17. K.-H. Schmale i Lulberall World 1974, s. 3.
18. Gunnar Lislerud, .Witness of the Young Church confronting Traditions from a Missionaty Era-, Johannesburg Nlay 15, 1964. Foredrag holclt p;:' Christian Council of South Africa, s. 5.
19. .If Wolfram Kistner, -The Problem of Political Witness of the Church-, foredrag holdt p" iVlissionary Fellowship i Durban, November 1995. Se ogs:'1 hans al1ik- keJ -ConlribUlion of Llllheran Theology on Ecumenism in Southern Africa. i G.
Scriba (ree!), Llilberoll TIlOO/Og)' in SOUlb Africa, Papers of a 'l7Je%giea/ CON- ference, Pietennaritzburg 1993, s. 130-59.
20. Gunnar Lislerud, .Affirmation on God's i\lission-. foredrag p;\ Missionary Fellowship Days. Durban November 1-2, 1966.
21. Ibid. s. 2-4.
22. Se L\'I;fF Execmive COlllminee,1972, Agenda Exibit B.
23. Se Gunnar Lislerucl. -Kirke og Slat i Sor-Afrika' i TTK 1%9, s. 196-222.
24. Minutes - Church Council ELCSA-SER, 1963-
25. Reporl OJ! Pastora//lislilllle,UmpumLtloApril3~14.1967.
26. Ibid. s. 223. U1I1plllJlltlO MemOf'(/}u/1I1IIer uykt som vecllegg til Lislerud ·Kirke og stat- op.ci!., s. 220ff.
27. Til diskusjon omkring U1I1pul1Iu/oMe1l1orandul11 se:
• Wolfram Kistner, ·Der Himergnllld des Umpumulo Memorandum- i Ulrich Duchrow (red)ZimiReicbeIIIldRegimen/e,Gutersloh 1977, s.16lff.
• Wolfram Kislner, .The Contribulion of Ltuheran Theology on Ecumenism in Southern Africa- op.cit., s. 30-59.
• C<HI-1. Hellberg, II \loic:eof1be \loicek'SS, Lund 1979, s. 84-93.
Bbnt de neg.Hive reaksjonene nevnes:
• Brev fra Praeses Hahne fra den tyske ELCSA-Hermannsburg Iii Lislerud, 1967:
-Thus they demand that a uniform political opinion should form the basis of Ihe unity of Ihe Lutheran Church and not only the unity in doctrine and preaching.-
• Ernst Tscheuschner: .Solange die Kirche das Evangeliutll predigen durfe, heisst es, habe sie kein Recht sich in elas \V'ehliche Regiment einzutrcten." Die On/cke - \liel1eljabl"scbrijtFir evallgeliscbe Missioll illl slidliebell A/rika,Februar 1968s. 8-9.
• Stalemem of Minislers Conference of the Cape Church regarding Umpumulo l\lemorandum: .The application of the IWO Kingdom Doctrine10the problem of separate development is not substantiated with theological reasons... Oversendl rektor Lislerud i brev<IV8.8.1967 fra praeses H.van Delft.
28. Rej>OI1 Cburcb Leaders COllVOCatioll,Hustenburg April, 1968.
29. Jf Carl-I. Hellberg, op.cil., s. ] 19ff.
30. Ibid.s. 144ff.
31 . .If Georg Scriba I Gunnar Lislerud, -Lutheran Missions and Churches in SouIh Africa- iHislolY of/beCbrisliallCbllrcbes inSqlllb/!{rica,op.ci!., s. 9ff.
32. G. Wittenberg, -The HistOlY and Challenges of theological Education in Pietermarilzburg- i Lulberall 'f1Je%gyillSOllfbem"Vrica,Op.CiL, s. Iff.
33. Carl-I. Hellberg, op.cil., s. 156.
34. Jf. rapponen ·LWF Visitation Team10South Africa and Namibhl, Febmar}' 11.- 22, 1984.•
146 NOI{SK TIDSSKIUFrFOI{MISJON 3/1998
35. L\\'IF RejJo/1, Budapest 1984, Statement on SOllthern Africa:.Hegretfullyconclu- ding that no satisfactory fulfIllment of this goal has as yet been achieved,FINDS Ihal those churches have in faci withdrawn from theconfessional community that forms the membership in the Lutheran Worlel Federation. Therefore, the Assembly is constrained to SUSPEND THE J\'IEtvIl3ERSHIP of the above chur- ches, intending that such action serve as a help for those churches[0come10 clear witness against the policy of apartheid (separate development) and to move(0visible unity of the Lutheran churches in Southern Africa.-
Gunnar Lislelud, f. 1921, d. 1998. Cand.theol. MF 1948, M.TH. Luther Seminary, USA 1957, M.D. University of South Africa 1960. Misjons- prest i Sor-Afrika (American Lutheran Church/Schreudermisjonen) 1949-1968, dosent Luther Theological College, South Africa 1958- 1960, rektor ved samme institusjon 1960-1968. Sokneprest i Holmen 1968-1976, biskop i Borg bispedomme 1977-1990.
Sekretaer for Co-operating Lutheran Missions in Natal, mecllem av unionskomiteen Advisory Board, formann for Den teologiskekommi- sjon ELCSA-SER, studieleder for ELCSA-SER og CCLF, redaktor for kir- kebladet Isitbunywa (zulu) og det teologiske tidsskriftet Credo (eng- elsk og afrikaans). Mecllem av studiekommisjonen for LYE Redaktor av flere boker og utgitt en rekke artikler om missiologiske og teolo- giske emner pit flere spritk.
Lutheran merger in South Africa Part D: Apartheid and church unity
During the period 1948-1994 the National Party representing the Boer community in South Africa ruled the nation as the majority party in the white parliament and the Boer Government could enforce its policy of Apartheid i.e. separate development.
After World War II the fast growing Lutheran churches and synods started merger negotiations, and in 1960 the Evangelical Lutheran Church in South Africa - South Eastern Region (ELCSA-SER) was esta- blished. In 1975 five regional churches merged together and formed the Evangelical Lutheran Church in South Africa (ELCSA) with 750.000 members. Membership was open to all baptized without any restriction as to race or tribal background. The Church was established with five geographical dioceses with headquarter in Johannesburg.
Historically the German community in South Africa has maintained close relationship to the Boer population, and the great majority of German settlers have supported the Apartheid-ideology. During the union negotiations the German Lutheran churches decided to remain outside the mergers in 1960 (ELCSA-SER) and 1975 (ELCSA), maintai- ning that church unity within the Lutheran tradition does not depend upon constitutional unity, but of theological (spiritual) unity.
