E T MISJONSPROBLEM BYGDEHISTORISK BELYST
AV SOKNEPREST JOHAN B. RIAN
I et lite skrift om det bygdehistoriske studiet sier professor Edvard Bull at bygdesoga vil bringe mye nytt og interessant til- fang ti1 den samlede nasjonalhistorien for dagen. A t dette ogsi vil gjelde kirke- og misjonshistorien vir, trenger en ikke tvile pi.
Ikke minst n i r det gjelder overgangen fra hedenskap ti1 kristen tro eller iallfall kristen sed, vil granskinga av folketradisjon og til- have i enkelte bygder kunne understreke fellesnorske fenomener.
Kristendommen kom jo ti1 landet v i r t som et kongeledet mi- sjonsarbeid. P i grunn av at kongesagaene er de lettest tilgjenge- lige kildene ti1 kristningshistorien vir, er det mindre de fremmede misjonxrenes innsats enn de norske kongenes vi er vant ti1 i rekne med. Men kongene har vxrt redskaper i kirkens hind n i r det gjaldt kristningsverket. De hadde med seg klerker som hoffunk- sjonxrer, og de hadde sin hirdbiskop. Med den makta som kirken krevde over menneskene, kan vi rekne med at disse hadde sitt i si for den miten kongene tok kristninga pi. N8r kongemakta d satte vipnene bak kravet om trosskiftet, si var det vel ikke kir- kens menn akkurat h o t . Selv den fromme historieskriveren Tjodrek munk unnskylder framferda ti1 Olav Trygveson med at det var bare makt som kunne rense nordmennene fra vantroens og avgudsdyrkelsens smuss.
Blant de bygdene som etter miten er godt kjent fra sagalitte- raturen, er Strinda omkring Trondheim. Her I i Lade, hvor t a - troens hovedhov for ui-Tr@ndelag sto. Det er rimelig at motset- ningene omkring trosskiftet t@rnet sterkt sammen her. De store kultsentrene for hedenskapet mdtte jo falle sterkt i flynene p i
misjonzrene i kongens falge, og det 8 erobre dem mitte de anse som en stor oppgave. O g det gjorde de med rette. Asatroen var en utpreget kultreligion. Det som vakte mishag hos nordmennene da kristentroen kom, var ikke dette at f. eks. en H i k o n den gode trodde pi Kvitekrist. Men det var det at han ikke ville delta i den hedenske kulten. Det er i det hele den utvortes kulten med kultstedet og blotene som s t i r i forgrunnen i isatroen slik vi mgter den i misjonstida. Derfor ble ogsi et angrep p i hovet mgtt med sB sterk forbitrelse, noe som stir i lite samklang med likegyldig- heten nSr det gjaldt en manns personlige tro. O g nHr kirken sS det som en seier S kunne bryte ned hova, s i var dette et helt riktig synspunkt.
Snorre forteller at Olav Trygveson i 997 kom ti1 Lade p i krist- ningsferda si og lot hovet rive ned. Han tok alt godset og skrudet bide ti1 hovet og p d e n . Fra dara tok han en stor gullring som H i k o n jar1 hadde hengt fast der. EtterpS brente Olav hovet.') Dette m i t t e ta seg u t som et helligdomsran av fgrste rang, og re- aksjonen utover Trandelag var ogsi hurtig og sterk. Bgndene ble forbitret og sendte haerpil rundt, og for den bondeheren som sam- let seg, matte kongen gi seg og dra sin vei. Men han kom igjen 5ret etter og tvang da flere av de beste mennene i Trandelag ti1 8 la seg dape p i Lade. Det stir ikke nevnt hvilke geistlige Olav den gangen hadde meg seg, men det er fortalt at han lot synge rnesse om morgenen da dipen foregikk. Men en tar neppe feil i a t det var kongens engelske hirdbiskop Sigurd som var med ham sammen med andre klerker. De misjonzrene som virket i Trgnde- lag, var mest angelsaksere, delvis ogsi etlinger av norske vikinger p i de britiske ayene.
Der hvor hovet sto p i Lade eller iallfall i nerheten, ble sS senere den kristne kirka bygget. Funn som er gjort av brente dyrebein og andre liknende ting, tyder p i at kirketomten er p i den gamle hovplassen. Kvitekrist hadde her seiret over Odin og Tor. Gudene hadde jo ikke gdelagt den kristne kongen. Kvitekrist hadde vist seg som den sterkeste. O g nSr fgrst kultsentret var erobret, var hovedfestningen falt.
Men om kirke og kristendom vant en seier overfor hovet p i Lade, sS har Strinda hatt et annet helligsted fra hedenskapet som
ikke ble sH lett overvunnet. Det var den hellige kjelda som 1H innenfor grensene ti1 det gamle Strinda, Mariakjelda i Mostad- marka. Vi vet riktignok ikke noe om denne kjelda fra hedensk tid. Det er forst Gerhard Schening som forteller om den i reise- beskrivelsen sin fra 1775. Men det han forteller er tydelig nok:
eHer har i fordum Dage staaet en Kirke, paa den Gaard Vollan,
1% Fixrding omtrent fra n u vmende Mostad-Vzrk. Den har heedt St. Mari-Kirke, og hos den har veret en hellig Kilde, kaldet St.
Mari Kizlle, hos hvilken har ligget en stor Mzngde Stave og Krykker, efter Syge, som have besegt denne Kilde. Den er til- groet; dog staaer endnu paa Stedet en Stang 0preist.s Som fotnote ti1 setningen om de syke som besekte kjelda, stir det: ~ P a a M a r k Magdalenae Dag, som Benderne kaldte Mari-Misse, 8de Dag fer St. Olsdag.~')
Denne notisen fra Sch#ning viser a t vi har med et gammelt knltsted H gjgire. De hellige kjeldene har vxrt dyrket over hele verden, og dyrkelsen av dem herer ti1 et meget gammelt lag i det religionshistoriske stoffet. Denne kulten bygger p i den troen at hemmelighetsfulle makter virker i de ymse naturfenomenene. Det var tilfelle med elden, sola, hellige trzr, fjell og overfor kjeldene som stadig sprudlet. Maktene som holdt ti1 i dcm, ble et slags mellomting mellom upersonlige Bnder og personlige vesener. En tenkte seg at de bodde i kjeldene og ridde for dem. De kunne szrlig hjelpe overfor sykdom. For i f i hjelp ofret en sH ti1 dem.
Folkeminnesamleren Joh. Th. Storaker har flere eksempler p i at det er kastet penger, knappeniler o. 1. i slike - kjelder helt opp h o t vdr tid.8) Pengene og knappedlene er avblekte minner om tid- ligere tiders offergaver. I Sverige kaller en ogsH de hellige kjcldcne for offerkjelder.
A
sette igjen krykker og staver h#rte ogsi med ti1 skikken. Det betydde ikke at alle som gjorde det ble friske, men heller at en reknet med i bli helbredet.Ndr Schening kan fortelle a t dette enni p i hans tid var i friskt minne, sH kan en g i u t fra at dyrkelsen av kjelda i Mostadmarka har fortsatt langt ned gjennom tida. O m denne religionsformen er gammel, sH betyr det ikke at den ble avlest av isatroens person- lige guder. Den fortsatte i leve ved siden av gudetroen. Og for kristendommen var denne naturdyrkelsen sH mye farligere som den
foregikk pH steder hvor en ikke uten videre kunne bringe kult- gjenstanden u t av verden. Derfor slo kirken inn p3 en annen vei nHr det gjaldt denne kulten, kompromissets vei. Kirken akristnets den gamle naturdyrkelsen. De hellige kjeldene ble tillagt en eller annen kristen helgen, her i Norge i det overveiende antall tilfeller St. Olav. En kunne gjerne si at her i landet vdrt er fellesnavnet p i disse kjeldene blitt Olavskjelder.
Men det kunne o g J dreie seg om andre helgener. Maktene eller vettene som rHdde i kjeldeile, kunne vare av begge kjann, men for det meste var de kvinnelige. A t dette har vort tilfelle i Mostadmarka, kan en gH u t fra med sikkerhet siden kjelda fikk navn etter en kvinnelig helgen. En tar vel neppe feil i at pile- grimene som kom fra aust og skulle ti1 Olavsfesten i Nidaros, gjerne la vegen om den bortgjemte bygda for .isplke helsebot ved kjelda. Og folk fra bygdene omkring var vel stadige gjester. N5r den kirka som Schaning nevner, er blitt reist, har en ingen sikker kunnskap om. Den er fplrste gangen omtalt i den Trondhjemske Reformats fra 1589. Nbr den ikke er nevnt i noen av de erke- biskopelige jordebakene, kommer det av at den ikke hadde noen tiendeinntekt, sH tausheten her betyr intet. Mariakirka ved den hellige kjelda har sikkert en h@y alder. Kirken drget for H vigsle stedet ved ei kirke eller et kapell ganske snart.
Hvilke resultater en slik forskjell i praksis overfor gudetroen og hovene p i den ene siden og kultstedene for det mer primitive hedenskapet pH den andre siden mHtte fare med seg, er det en oppgave for utforskingen av vHrt eget lands misjonstid 5 komme ti1 klarhet over. Det er utvilsomt at det ble et Hndelig pulter- kammer hvor ganske stygge reminisenser fra hedenskapet kunne leve over. En m i ogsl ta i betraktning at det som her er nevnt nHr det gjelder kjeldekulten, ogsH gjelder fedrekulten, graderik- domskulten og annen primitiv religion. Heller ikke her ble det gjort sH skarp front som mot Hsatroen og hovene. Grunnen ti1 dette kunne vore at kirken ikke maktet denne fronten og derfor slo inn pH kompromissvegen. Men grunnen kunne ogsi vore at mi- sjonaerene som virket i Norge, ikke var klar over det halvmarke riket av gammel religion som de sto overfor her. Grunnene kunne vare begge disse to, og andre med.
104
Ut fra resultater i bygdesogegranskingen har en altsi her i en enkelt bygd fitt understreket og pekt pi et misjonshistorisk pro- blem som har interesse for vir felles kirke- og misjonshistorie.
Noter.
') Snorre, Nasjonalutgaven, 1930, s. 184.
P, Gerhard Sch$ning: Reise Giennern en Dee1 af Norge, 1910, 11 r. 210.
') Joh. Th. Storaker: Elementerne i den Norske Polketro, 1924, s. 121 o. fl.
