DE UNGE KIRKENE PA VERDENSKONFERANSEN FOR KRISTEN T R O OG KIRKEORDNING I LUND
AV KAARE STQYLEN
I dagene 15.-29. august holdt =Faith and Order. sin tredje verdens- konferanse i Lund med ca. 250 oppnevnte utsendinger fra over 100 forskjellige kirker. Den fjhrste konferansen ble holdt i Lausanne i 1927, den andre i Edinburgh i 1937. Siden Edinburgh-mjhtet, hvor forslaget om opprettelse av et mellomkirkelig r i d konl frani, er Kirkenes Verdensrid blitt dannet i Amsterdam 1948, og Faith and Order er n i innordnet son1 en underavdeling under Kirkenes Ver- densrid. Faith and Order's neste verdenskonferanse vil derfor bli holdt i samband med Kirkenes Verdensrids mjhte i Evanston i U.S.A.
i 1954. Man vedtok i Lund 5 sette opp som tema for Faith and Or- der's konferanse: xOur Oneness in Christ and Our Disunity as Churches.~
For annen gang hadde Sverige tatt p i seg oppdraget i samle re- presentanter for kristne kirker fra alle verdens kanter. Stockholms- mjhtet i 1925 var det .Life and Worka som sto for. Dengang holdt man det for umulig i ta opp selve tros-spjhrsmilene ti1 behandling, men en satte store forhipninger ti1 samling om praktiske oppgaver.
Men utviklingeu har gitt s i ganske annerledes enn tenkt. Det mer- kelige er skjedd, at i en tid da den konfesjonelle bevissthet er blitt styrket innenfor alle kirker, er forutsetningene skapt for en ipen drjhftelse av tros-spjhrsmilene mellom kirkene, og arbeidet for enhet har tatt fastere form.
Helt fra begynnelsen av har man i det ekumeniske arbeid vzrt klar over den uljhselige sammenheng mellom ekunienikk og misjon.
Det var p i det internasjonale misjonsm@te i Edinburgh i 1910 at den senere biskop Charles Brent fikk inspirasjonen og tok initiativet ti1 det arbeid som munnet ut i den organiserte ekumeniske bevegelse.
Det var derfor helt naturlig at den eneste ~sakn som hadde f i t t plass
ti1 et offentlig m$te innenfor konferansens ramme i Lund, var mi- sjonen.
Assisterende generalsekretzr i Kirkenes Verdensrid, dr. H. S. Lei- per, talte i Lunds Domkirke over emnet: Verdensmisjonen. Han konfronterte den kommunistiske og den kristne verdensmisjon med hverandre. I den kommunistiske verdensmisjon hersker en pitvun- gen og nesten uanfektet enhet mellom stratcgi og ovcrkommando. Vi vil i den kristne verdensmisjon ikke etterape dette totalitme syste- met, men vi m i erkjenne at verdensmisjonens oppdeling i strategi og forvaltning er en mangel. Et evangelium som forkynner Guds folks enhet, men ikke virkeliggj$r den, har ingenting i si v i r verden.
Dypere inn i problemene synes det meg at dr. Rajah B. Manikam gikk. Han er sekretzr for Det internasjonde misjonsrid og Kirke- nes Verdensrid i @st-Asia. Han pekte 113 ar der er en livsviktig for- bindelse mellom kirkens misjonsvirksomliet (& apostolate.) og dens forpliktelse p i enhet (.its catholicity.). Men ti1 tider har vi skilt disse to og har understreket den ene forpliktelse p i bekostning av den andre. Men dette er falsk tankegang. Misjonsbevegelsen har fra ferste stund vzrt biret av 'en dyp kjensle av forpliktelsen p i kallet ti1 enhet. Evangeliet er ett. Ordet er ett. Derfor har Kristi arnbassatl$rer ikke kunnet unngi 5 se en visjon: En enhet som g i r tvers over alt det som skiller mellom kirkene.
Under forhandlingene kom misjonstankene fram p i to miter:
Gjennom det bidrag ti1 samtalene som representanter for de unge kirker ga oss, og gjennom fors$ket p i i trenge gjennom kirkesplittel- sene tilbake ti1 det nytestamentlige kirkebegrep med szrlig under- streking av apostolatet. Herunder kom bide de esjatologiske syns- punkter og misjonsmotivene i forgrunnen.
Allerede under ipningsforedragene pekte professor dr. Edmund Schlink fra Heidelberg p i den krise som det ekumeniske arbeide sto oppe i, ved det Gud selv har fullbyrdet i sitt folk. Det som slik er skjedd, g i r langt ut over hva man kan registrere ved de mest sam- vittighetsfulle statistiske unders$kelser:
cGud soh har skapt en krise for Faith and Order, p i den m e aide vml den nye enhet som er vokset &am blant vsre undertrykte og forfulgte br@dre, og p i den a m e n side ved tilkamsten av de unge kirker som er besluttet pi x i glemme
dct som er bak, ag strekke seg mot det som er foran. (Fil. 3. 13), og sonl har latt de historiske tradisjaner ligge og streber mot en enhet som svarer ti1 troen p i den ene Herre son) kommer. Krisen for arbcidet i Faith and Order, kan bli det faktum at fartroppen i Guds pilgritnslolk synes i "are lenger n%dd enn vi ~ n e d
"ire forhandlinger. Stillet averfor det som virkelig skjer i mange land i dag, i begeistret streben etter i na de ma1 Gud har satt faran dem, synes virt arbeide fol; mange i "are for teoretisk, langsomt og for meget konsentrert om fartiden..
Arbeidet i Faith and Order har ti1 denne tid vesentlig vaert samlet om en samvittighetsfull registrering av de forskjellige kirkesamfunns syn med oppsnmmering av .agreements. og .disagreements#. Ingen vil kunne overse betydningen av at dette blir gjort, og det t@r vzre klart at med de resultater som er nidd, m i man fortsette ogsi frem- over p i denne linje. Men likevel vil man ikke knnne s l i seg ti1 ro med dette. G i r der en vei videre fram? Er ikke meget av det som skiller mellom kirkene av en slik art at i hvert fall enkelte av dem matte knnne finne sammen? Det er dike sp@nmil som misjonskirkene har f i t t lagt inn p i seg n i r de har sett sitt felles-ansvar for evangeliets utbredelse.
Representanter for de unge k i ~ k e r holdt i Lund samvittighetene vikne overfor disse sp@~smil. De brakte en hilsen ti1 myltet som ga vitnemil om det sterke ansvar de kjenner for evangeliseringen i sine folk, sammen med en ydmyk erkjennelse av at den enhet de har vun- net eller streber etter, ikke er noen general-l@sning som nten videre kan overf@res ti1 andre forhold. JegGgjengir henvendelsen i sin helhet, da den ogsi har dokumentarisk interesse. Den er formet i 4 punkter:
1) Vi er nfi mer enn far vikne overfar vPrt ansvar og vare muligheter i vire egne land. Langt n ~ e r enn materiel1 hjelp, trenger vi fra dere den gave som dere t a n gi oss ved forsticlse, tillir og forbann.
2) Vi Bnsker enhet i kirken farst og fremst fordi det er vir Herres vilje. I denne sak m i fedrene-kirkene matsta fristelsen ti1 i mile alt etter deres egnc mil.
Vi er fullt klar over at hapet om en forenet kirke ligger i i opprettholde alle de elementer i tro og kirkeorden som var kirkens fundamenter far denne enhet vat brutt ved menneskers synd son, ikke kunne holde fast p i disse elementer i et rett forhold ti1 hverandre. So~n vi n i g i r frem, under den Hellige Ands ledelse, for i gjenopprette denne likevekt, d la det vzre klart a t uforutsette situasjoner ikke i detaljer kan lases ved presedens fra kirkehistorien. Og videre:
Hvor man ikke kan oppn2 alle frukter av en synlig union ved begynnelsen av en unions-plan, m i "arc venner i Vesten av hensyn ti1 freden i kirken, p i -
legge seg selvtukt i kirkcspgrsmil i de henseender hror de venter mer arp oss enn de er rede ti1 % kreve av seg selv.
3) Likedan vil vi llenstiile ti1 dere 3 nytte deres innflytelse ti1 i stimulere lig- nende unionsplaner blant dere selv og deres frender over havet, slik a t de uunngielige anontalier p i veien ti1 cnhet kan bli forminsket. Idet vi verd- setter den stilling Asia har fitt i disse nyskapende oppgaver, m% vi verge oss mot den mulighet at \,art arbeide i den kristne enhets tjeneste skal bli mis- forstitt som et hi-produkt av asiatisk nasjonalisme. Megen tvil og nglen kunne bli fjernet dersom et antall lignende planer, omfattende flere folk og verdens- deler, kunne hinges ti1 modning p i samme tid. Et samtidig fremstat, om dette var mulig, ville i h8y grad redusere uregelmessigheter og minske for- virringen.
4) Ma vi ogsi f i bzre vitncsbyrd om v i r erfaring for Guds isyn n i r vi har ar- beidet sammen som kirker som har fgrt praktiske forhandlinger med hver.
andre om organisk enhet, og ogs% som kirker som allerede er kommet i funk.
sjon sam et resultat av en slik union:
a) Vi har sett hvorledes, n i r vi resalutt holdt oss ti1 det hvorom vi var ett og sakte i gi form ti1 en slik enhet, Gud selv kom oss n z r og oppfylte p i oss sitt lgfte, at de son gjar hans vilje, skal kjenne om h e n er av Gud.
b) Vi har ogs% erfaret den Hellige Ands ledelse p i den mite ved hvilken han bar ledet oss ti1 stgrre fylde i sannheten, idet vi, n i r vi hadde nidd p e n - sene for "ire diskusjoner, viger i tro % gi oss sammen i en felles kirke i tillit ti1 hverandre.
c) Vi kan med g l d e bekrefte at vi har f i t t en visjon: En kirke i hvilken de episkopale, presbyterianske og kongregasjonalistiske elementer har hver sin strukturelle plau i en felles kirke, og vi saker i ydmykhet 4 bzre dette vit- nesbyrd fram for dere og dele vir visjon med dere, om dere gnsker det.
I "%re forskjellige land er vi Guds folk, kalt av ham ag overdratt av ham ti1 i vinne "ire forskjellige nasjoner for Jesus Kristus. Vi m i adlyde Ham som vi kan, stole p i a t Han vil befeste vir lydighet, omst@te vire feilgrep og fullbyrde sin hellige vilje. Bradre, be for oss, rom vi ber for derel.
I samband med denne henvendelse og de verdifulle bidrag ti1 dis- kusjonene som de unge kirkers representanter ytet, m i , e n notere det som en begivenhet ved Lund-mgtet at deres r$st
w o g s S
kom ti1 orde i konferansens avsluttende rapport. I rapportens kap. V, pkt. 14: Hvor s t i r vi?, heter det:~Medlemmer av de unge kirker hat bidratt ti1 forstielse av v i r fellcs plikt ved i understreke den pP en mite son1 i hay p a d har beriket vire diskusjoner. Tvun- get av sitt misjonskall, er de blitt klar over at nadvendigheten av enhet bare fullt
ut er erkjent nhr den er sctt i sammenheng med deres fundamentale forpliktelse:
cvangelisering. Deres sterke syn for vir grunnleggende enhet i Kristus, ko~nmer ikke bare av at de er relativt up%virket av de innflytelser sam skaptc Og frem- d e l e opprettholder atskillelsen mellom de eldre kirker, men ogsh av deres war.
p2 kravet om full lydighet mot det solu trofast vitnesbyrd og tjeneste krevcr av dem. I deres d a r i n g kan vi klart se den Hellige Ands ledelse. Denne under- CuUe enhet har vist de eldre lrirker i hvilken sacgelig grad deres eget vitnesbyrd er svekket ved a t de har vart splittct..
I hovedavsnittet otn kirken, pekte man pH n@dvendigheten av i utfonke den nzrmere sammenheng mellom ecclesiologi og kristologi.
I kapitlet om Kristus og hans kirke, er der mange sentrale formule- ringer som det er grunn ti1 i glede seg over. Men under utformnin- gen av det bibelske uttrykk om kirken som Kristi legeme, merker man ogsi stundom den anglikanske betoning av kirkens mystiske funksjon som forvalter av det fortsatte Kristus-liv, p i bekostning av vir sterkere betoning av ord og sakramenter som de konstitutive og nyskapende krefter i menigheten. Men nettopp n i r misjonssyns- punktet kommer til, skapes der ogsH her basis for dypere forstielse fra v i r side. Om kirkens vesen og dens misjon heter det:
.Jesus Kristus sender ved ~ i t t Ord og sin And sin kirke ut i verden for h vme jordens salt og verdens lys. Det vil si, sorn profet, p e s t og konge gir han sin k i d e d l a del i sin forsanings embete, tvunget av hans kjzrlighet ti1 % g% inn i ham lidelse for verdens farlgsning, og han ruster den med sin And ti1 forkynne Frelsens evangelium for alle nasjoner, kallcr dem ti1 % lyde Guds vilje p% alle omrider av det politiske, sosiale og kulturellc liv ag ti1 3 leve i denne senderrwne verden det ene Guds folks liv, s% a t gjennom dens vitnesbyrd Jesus Kristus arbeider blant menneskcne som Frclser og bringer alle ting inn under Ham som verdens Herre og Konge..
Kirkens vesen har derfor mHttet bestemmes fra to sider: Kristus har kalt den fra verden ti1 seg, og Han sender den ut i verden med sitt budskap. Og mange vansker mente man kom av en falsk antitese mellom disse to sider. Under hovedavsnitt 111, om *Continuity and Unity., peker man derfor p i det Nye Testamentes samsyn av disse to ting:
det Nyc Testamcnte er kirkens misjon og dens enhet dgpt beslektet. Xristus kalte sine apostler at de skulk vxre ett for a t han kunne sende dem ut og
fullfare Hans misjon i verden. Han ba $ deres enhet for at verden skulk tro. Det var i lydighet mot dette misjonskall, sammen med dens vilje ti1 3 lide med Kdstus, at kirken opplevde den dynamiske kraft av sin enhct..
Og sammen riled dette kommer det esjatologiske synspunkt, som klart nok er dypt beslektet med det sanne misjonssyn. Kongens aerend bar hast. Kirken er et samfunn av benidede syndere som ivrig venter og tillnodig ser fram mot sin endelige Iorl$sning. Og i d m n e tid kalles alle ti1 bgnn og bot, fordi vi alle stir under Herrens dom for vire synders skyld. Vi kan ikke bygge kn kirke ved kunstferdig i sammenf$ye hver enkelts arvelodd. Vi
m i
i vire kirker stille ass selv under Herrens dom, og vi skal vite at vi kan ikke virkeliggjgre vir enbet og fi del i dens fylde, uten en rett omvendelse..Noen av oss som har kjent oss sikre p i i eie den rettc kirkeorden og de s a m e sakramenter, vil finne oss selv kalt ti1 i gi den rettrnessige plass for farkynnelsen av det levende Ord. Noen son1 har oversett rakramentene, vil bli stillet averfor Ham sam ydmyket seg selv i dipen og brat brpdet og dclte kalken for gi
oss del i sin lidelsc og d a d . . . Kirker som lite har aktet p i Hans bgnn om sitt folks cnhet son, el vi1nnb)rd lor verden, vil bli kalt ti1 % gjare denne Hans bpnn ti1 sin egen. Kirker som har slitt seg ti1 ro overfor rase-skiller i Hans legeme som er menigheten, vil bli brakt ti1 bot overfor Ham i hvem trell og fri, j@de og hedning, greker og barbar er ett
. . .
. Kirker som har sl3tt seg ti1 ro ag er selvtilfredse, vil igjcn matte hare Herrens hjerte-grepne bekymring for farene som er llten hyrde, og vite at vare Hans kirke er i ta del i Hans verdens.favnende misjon..
Ti1 sist nevner jeg at ogsi fra Ungdonlsgruppen som fremla sin rapport for in$tet, hgrer vi lignende toner. Med utgangspunkt i budskapet fra de unge kirker, peker de p i n$dvendigheten av enhet for en kirke soin arbeider i en .misjonsmark-situasjon.. Og dette gjelder i stigende grad ogsi de eldre kirker:
'Det Ran ikke w r e tvil om a t i de naemcste fem i r vil hele kirken i stadig stigende grad finne seg stillet ansikt ti1 ansikt med en cmisjonsmark-sit~~asjonn.
Den patrengende utfordring som denne dtuasjon byr oss, kan og ma ikkc bli undervordert..
