U t g i t t a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.
33.
årg. Bergen, Torsdag14.
august1947. Nr. 33
A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.
A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenyttw.
Uken som endte
9.
auaust.B a n k f i s k e t n o e a v t a g e n d e .
Trålsildfisket i Nordsjøen gir gode fangster.
Drivgarnfisket ved Island har bedret seg.
Fetsild- og småsildfisket gir fremdeles gode fangster i Trøndelag. Trålsildfisliet g i r bra fangster med god kvalitet. Rankfisket er middels. Makrellfisket er av- laliende, men kvaliteten er fin. Der er lite levendlefisk med praktisk talt intet igjen i låsene.
Sildefangstene er uvesentlig utenom Trøndelag. Fra 'Troms ineldes ai der ikke en gang er sildesyner, så de fryliter for
alder ikke vil bli noe sildefiske av be- tydning i Nord-Troms. Ellers er der tatt opp 300 liasser i Fiskefjord og satritile livailtuiii
iOfoteil. 1 Bergsvågeil ca. 500 kasser. Alt er gått til agn og lilatsild. Dessuten er stengt 1600 hl fabriltlisilcl i Dønna og 660 hl i Kolvereid, herav var en del garnsild, mei1 også den er småfallencie. Der skal vzre sett ei1 del småsild i Vestfjorden, men den blir jaget av størjen.
Fra Troridelag meldes fremdeles om rike fangsier av småsild. I sluiten av uken sto der i lås 90 h 100 000 hl. I uken ble opptatt 20 00 hl, hvorav 13 000 hl gikk til sildolje, 3000 hl til hermetikk, resten til salting og innenlandsforbruk. Fisket fortsetter og 11. august ble
iiinineldt 11 lås med 300-1000 hl. Fisket foregår fremdeles i Stjørna, Valsfjorden og Itnsterfjord, siør- relsen hovedsakelig 20-34 på kiloet. Garnfisket er smått. Sønnenfor er der intet eller ubetydelig silde- fiske. Totalfangster av fetsild beløper seg til 199 039 hl, hvorav eksportert ferslr 70 171 hl, saltet 8209 hl, hermetikk 829 hl, sildolje 72 508 hl, agfi 38 995 hl, innenlandsbruli 8347 hl, småsild 78 869 hl, hvorav elisp~r~tert fersk 1962 hl, saltet 1265 111, hertnetililr 34
859hl, sildoljle 23 515 hl, agn 13 562 hl og innen- lands forbrilli 3706 hl.
Det liar m r t litt kasting inne i Hardanger. I Eicl- cjord således inntil 1500 skjepper med stor og fet brrslii:,g, 12-17 pst. fett. Denne brisling blir krydret.
I Osefjorden er tatt en del hermetiklibrisling som hol-
clrr 8-10 pst. Fislret i avtakend?. Mandag ble satt
noen steng i Ulvik. Pr. 2, aigust er der levert til
fabrikkene prima brisling 344 -195 skjepper, under 7
pst. fett 24 745 skjepper, tilsammen 369210 skjepper
Nr. 33, 14. august 1947
(i fjor 516
S31).I-lertil koriimer blaiiding av brisling og sild 5'7 323, sekunda 2766, tiisamineri 60 089 skjep- pei niot i fjor 9850 skjepper.
Sildefisket ved Island.
Snurpefiskel er fremdeles godt, og drivgarnsfisket har bedret seg i løpe2 av ulien. De har fått fra 0-
1150 tønner, gjennomsnittlig 40 og 60 tønner de siste dager. Snurpingen har foregått sør for Langanes og på Månøyfeltet. Der er ytterligere kommet 5 snurpere hjein li1 Alestind med samlet fangst av -4550 t~niier.
2 Li1 Stavanger med ca. 2200 tønner. Drivene kan neppe vcntes hjem før i slutten av måneden.
Der meldes om bra fangster og bra kvalitet. Stør- relsen er aneget varierende. Et parti som ble vraket i Stavange; viste seg
åinneholde sild av størrelse fra 600 til 1400 stk. pr. 90 lrg. Silden blir hovedsakelig salteit, men der er planer om
åg å i gang med
åfryse den.
er i avtakende. Noe værhindring har det vært, men sesongen er begynt
ådabbe av. F r a Ålesund meldes at bankfisket har vært middels, fra 12 til 1.2 000 kg rundfisli og fra 2 til 3000 kg kveite pr. tur. Ukens fangst beløper seg til 394 tonn, hvorav nevnes 42,7 tonn torsk, 26,7 tonn sei, 166 tonn lange, 56,6 tonn brosme, 27,8 tonn hyse, 49,l tonn kveite, 1,8 tonn skate, 1,9 tonn gullflyndre, 5,1 tonn ly:: 2,9 tonn lysing, dessuten litt ål og håbrarid. Til Måløy ble bralit inn ca. 60 tonn, hvorav 29,7 tonn lange og 13,6 tonn kveite. Til Kridiailsund var Iivantuniet bare ca.
16 tonii. Tromso ble t i l f ~ r t 118 tonn, hvorav sei 96 tonn.
Bankfisket har i den senere tid ligget helt nede i Troms, ila fislieriie har vært opp.tatt med slåtlarbeid. Derimot har kystfisliet tatt seg godt opp i tilien, s ~ r l i g sei- sniirpefisliet. og bitene er lioininet inn ined full last Eli etdieit tangsl var p i 60 tonn. 1,alis~Iisliet er av- sluttet med gjennomgående dårlig resultat. Snurre- vadfisliet har gitt godt utbytte i siste uke, snrlig ved Senja. Råfisklaget inelder ai produksjonen av sei til hengning og salting p å strekningen Finnmarli-Nord- anøre beløper seg pr. 2. august til: Fiilnmark saltei 684,7, hengt 78,8, Troms saltet 98,4, hengt 0, Nord- land 0, Trøndelag og Nordmøre saltet 2,5, hengt 16, alt tonn. Ulielivantum 880,7 tonn, hvorav saltet 785,6 og heng't 94,8. Totalkvantum 3760,3 tonn, hvorav sal- tet 2366,4 og hengt 1394 tonn.
Bjørrz5yf isket
er svært skralt. Der er i ulien innkommet et fåtall båter til Tromsø, som anelder om dårlige fiskefore- komster. De beste fangster har v z r t 25 tonn saltfisk, en enkelt har fått 5000 k g kveite. En del av båtene avslutter fisket, inen en del av de starre vil igjen gå nordover for
åprøve lykken.
Fisket ved Svalbard.
Fra konsulent Devold er mottatt følgende telegram, datert 9. august: »Lineforsøkene fremdeles dårlig fangst. 4 jukser Hornsundryggen g a i 20 timer 1500 torsk, utelukliende umoden, halvparten målsfisli. Mer- liet 500. Neste uke forsøkes håkjerring Storfjorden.«
Til Ålesund er innlioinmet 3 båter fra Svalbard- området med fra 30 til 58 tonn tran. En båtDer kom- met fra Dansliestredet, men der var fiskefroholdene dårligie p å grunn av isen. Fangsten var 44 fat.
Der er nå hjemført fra f j e r n e f a
.iv a n n 1693,5 ronn saltet torsk samt 15,4 tonn saltet hyse fra Bjørnøy- leltet, 24 tonn caltet torsk fra Island, 527,4 fonn sal- tet torsk fra Vest-Grønland TrAlfmgstes siden nyttår 2529,6 tonn saltet torsk og 131,2 tonn saltet sei. Total produsert omborcl i fiskefartøyene 4774,6 tonn saltet torsk, 15,4 tonn hyse, 131,2 tonn sei. Dessuten pro- dusert 203 000 kg tran, 808 hl lever og noe fersli lcveiie etc.
L evendefisk.
Der ble i ulien innmeldt 130 000 kg. Derav er det ineste tat1
titog sendt til Oslo og Bergen. En del er konsumert i Trondheim.
Ukefangsten er oppgitt til 112 000 kg. Maiirelleri er stor og fet. Fisliet foregilili på strekningen Icristian- sand-Arendal En del dorgefisli er Itornmet inn til Fredrikstad fra Skagen.
Der kom inn til Bergen 18 båter med tilsammen
130 000 lig. Fisket foregikk på Fladengrunn og noe
ved Shetland. Fangstene var fra 2 til 7000 kg.
Nr.
33, 14. august 1947Li e 11 N o r s lr e f e r c; k f i s k r u t e. Generalforsrimling ble holdt i Den Norske Eerskfiskrute A/§ i bystyresalen i 'Iroinsø i g å r , beretning og regnskap og revisorens beret- iiirig referertes og ble vedtatt. Det ble besluttet å utvide al<sjekapitalcn til inininium I million kroner, inaksirnuni 1,s millioii kroner ved offentlig tegningsiiinbydelse.
Det gamle styre ble gjenvalgt ined Astrup Holm, for- iiianii, Iiagbart Krzrnei~, K i l v æ ~ og Idar C. Pedersen, (»Lofotposten. 29. juli).
S t o r t n y t t f i s k e r i a n l e g g i T r o i n s e r ? Norges IZafislrlags styre som har holdt inete i Tronisra under ledelse av formannen Johs. O!sen, Havøysuild, har blant annet be- liandlet spørsmålet om reisningen av et moderne Fiskeri- anlegg i 'I'romser. Fiskernes Agnforsyning og Tronis Fislrar- fylking har reist spørsmålet. Styret drøftet denne sak inn- gående o g gjorde slikt vedtak:
Iiåfislrlaget er interessert i reising av ei .anlegg for samordning av fellesinteressene for fiskernes organisasjoner i Tromsø og oppnevner direktør Johs. 0,verå coin lagets 'e~resentant i en arbeidskoniit6 coin skal ta seg av saken.
Som varamaiin ble opl~nevnt Hans Thomassen, Olrsfjord- hainn. (»Nordlysc 31. juli).
E n b e d r e o r g a n i s e r t f e r s k f i s k o m s e t n i n g . Styret for Norges Råfisklag behandlet blant annet et skriv f r a samvirkelronsulent [(r. Berg, hvori en liar reist spørs- målet om regulerende bestemmelser for ferslrfi?komsetningen.
Styret gjorde i dette høve slikt vedtak:
Styret er enig med samvirkernøtet i at en mer planmessig omsetning av ferskfisk e r øiiskelig og vil lieiisti!ie til Norges Fiskarlag å oppnevne et utvalg bestående av e11 representant henholdsvis for samvirkelagene, Råfisklaget, Levendefisk- lagett) Fislrernes Ferskfiskomsetning og Norges Fiskarlag til å drøfte spørsmålet og komnie med eventuelle framlegg for Råfisklagets årsmøte til bedring av forholdeile. (»Norcl- lys. 1. august).
O p p g a v e p l i k t e n f o r f i s k e r n e . Styret i Norges Håfislrlag har nylig holdt inøte og behandlet flere viktige saker.
Styrets forniann, Jotis. Olsen, redegjorde for de forhaiici- linger han har ført inecl riksskattestyret i høve ined tvisten orn oppgaveplikt for fiskere. Forinaiine~is forslag til over- eiisltoinst mecl Rilrssl<attestyret ble eiisteinmig Sifnlt av styret.
Styret gjorde dette vedtaket:
Styret er enig i at laget gir de begjzrt.: oppgaver til lig~iingsniyiidigheterie i henhold til styreforn~ari~iens skriv til I<iltsslrattestyret av 18. jiiiii d. å.
Det henstilles til Norges Fiskarlag snarest å sette ned et utvalg på 3 medlemmer i Råfisklagets distrikt, soni f å r i oppdrag å redegjøre for de fradrag fiskerne har Irrav på å få iratriilrlret sin fiskeriinntekt.
Utvalget m i også behandle o g komme fram med de ngdveiidige forslag til eventuelle endringer i slta!tereglene f o r å oppnå en rettferdig beskatning av fiskemrne.
Son1 utvalgets ~nedlemiiier vil ~ t y r e t foreslå: General- s e l r r e t ~ r Finn Bryhlii, Trondheiin, formann, Anders Alger- hein;, Nordmøre, og Johs. Olsen, Havøysund.
Styret gjorde vedtalr om at det nye administrasjonsbygget i Svolvær skal reises som et eget aksjeselslrap og at arbeidet ined planering av tomteii skal ta til straks. Framlagte lrontralri-er med arkitekt og telriiislr konsulent for bygget ble godlrjetit. (»Lofotpostcii 1. august).
Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a I fylke i tiden 1. j m u a r - 2 . august 1947.
Fiskesort
t o n n G 302 -
-
- 1 - - -
-
-
--
-
-
-
--
v
- - -
309
71 2 ---
--
-
.--
- 1 2 7 2 1 3
--
l) I l e r a v 65 t o n n filet. 2, Herav 50 tonn b r u k t til fiskemel.
Mengde
. . .
Torsk
Sei..
. . .
Lyr
. . .
L a n g e . .
. . .
Blålange
...
. . .
Brosme
Hyse . . . Lysing, kolmule
. .
Kveite
. . .
Gullflyndre, rødsp.
. . .
Smørflyndre.
Ål
. . .
Uer (rødfisk)
. . . . . .
Steinbit
Breiflabb, ulke
. . .
Slrate, rolrlie
. . .
Annen f i s k . .
. . . ...
W åbrand
P i g g h å . .
. . .
P-iIakrellstørje
. . .
Hummer
. . .
Keker
. . .
Krabbe
. . .
I a l t Herav til:
a l e s u n d . . . . . . I<ristiaiisuncl N .
.
Smøla
. . .
Bud-Hustad
. . . .
Ona-Bjørnsuild
.
. Rremsncs. . .
H a r a m
. . .
Søre S u n ~ i m ø r e
. .
Grip
. . . . . .
Kornstad.
-- p
1.ever
. . .
.hlAilvendelse
p
Iset
I
s a i t + i i g t l n F t o n n782 2)5 827 9 5 4 5 1 205 1 3 7 7 659 - 470 25 6 1 3 3 - 104 52 125 1 0 0 5 57 33
--
1 G 1 9 1 G 023 1 G13 5 G5 373 930 2)2039
142 14.57 555 497 6 594
tonn
-
262
-
-
-
--
-
-
-
--u
-
-
-
- -
--
26.
-
-
123
-
- ->t -
l ( '7 tonn
769 l)4496 9 551 30 219 655 -
461 25 6 1 2 3 101
52 125 1 0 0 5 - 57 33 -- - 8 G03 3 178 1 0 1 7 433 190 246 1 7 7 3 87 744 44G
tonn 7 717
-
4 900 175 1 1 5 8 3 9 - -
-
1 - - - - - - - - -
p-
G 970 4 633 596 9 183 684 160 43 631
489 --
--P
- -
l
Nr. 33, 14. august 1947Situasjonsrapporter for juli 1947.
(Fortsettelse fra forrige nr.).
Fra fis!ierii~ispel<tmren i l' r o m s; datert 5. aiigust:
De første tre uker av iriåneden var varet strålende, livoretter det satte inn ined Iialdvær og regn. Det har vært drevet en del bank- og I<ystfis!<e, rnen riled dårlig resultat, dog har noen riiiltlfisl<trålere gjort det ganske godt.
l<veitefangsteiie har også ligget godt, med gjennon~snitts- fangster på 800-1000 kg. Seifisket så loven-le ut i begyn- nelsen, hvor det for Torsvåg ble tatt fangster opp til 20 000 kg, og i et enkelt tilfelle revnet note11 rned ca. 45 000 kg.
S,eiein fle blngget på feltet, hvorfor Icvaliteten ble første- klasses. Vzret har i den senere tid liindret fisliet og ellers har inange fiskere v s r t opptatt pa land, hvorfor de først i-lå r ~ i s t e r seg ut for tur. Dlet har deltatt 51 båter i Bjørnøy- lisket, hvorav en deil har gjort to turer. Fangstene har vært variable etter som agiiet og forhoidene ellers har vært for de enkelte. Mange har nzrmest gjort bomtur. IZveitefang- stene har ligget på 1C00-2000 kg, rileci en enkelt fangst på 6000 kg. DWe har lijulpet godt på det ølionomislie utbytte. For tiden ligger flere B.jørnøybåter stille og noen Ilar avsluttet for i ar. Trålerne har heller il<l<e gjort det særlig godt på Bjørnøya, hvorav noen neppe deklier sine utgifter. Det har vlert stor deltakelse i rekefisket. med til dels godt utbytte. Nå har noen avsluttet og andre leter etter nye felter. I begynnelsen av ~nånedtii ble det tatt en del spredto fangster av sild; o r tider; er del stille bortsett fra et par fangster i OSoteri. Silden har v ~ r t iteE~i11 og for det meste gålt til agn.
Fra fislteriiiispelttøreii i N o r d l a n d, datert 5. august:
Gode værforhold denne inåned, men liten detalielse idet en god del av fiskelriie er opptatt med høyonnen. Grunnet
l
dårlige avsetningsforhold for Røst har bare noen få båter vært i drift. Det er tatt enlielte gode farigster av sei med1
siiurpeiiot og en del flyndre med snurrevad for Værøy, og det n~elldes om gode utsikter. Fra Vesterålen nieldes on11
gode fangster av blåltveite, sei og sniåhval, som er levert til fi1etfabi:ililten på Melbo. Tilvekst av fiskepartiet f o r liødøy: torsk 25 000 kg, n~esteparten iset, levende sei 7000 kg. F r a Alstahaug ineldes oin middels bra serifisl<e, men ellers ujevnt da agntilføreselen er dårlig. For Bindal deltar 20 båter ined 40 ~iiaiiii i fisket, og det meldes oril små fangster av torsk og sei. Ueriisltet for Salten liar tatt seg godt opp denne måned illed pene fangster, Inen deltaltelsen i fislcet er forlioldsvis liteli. Lalisefisket onitrerit avsluttet Eor denne sesong og utbyttet er iioe iinder iiiicldels. Det ineldes om spredte og sniå Iorelioiiister av sild i Folla, og en del er tatt 111ed garn pfi Saltenfjorderi. Si!deii er siiiå- ialleii, riieii av goci kvalitet. Mesteparteii av sinahvalfa~igeriie liar sluttet Tor i å r etter en inegei god sesong nied bra utbytte. ilvsetni~igeii av fangsten har v s r t ~ipaklagelig.
Fra Iislieriiiispelttøre~i p i V e s t l a 11 d e l, J:itert 5. au- gust:
Det tiar ogsa denne ~nåiied v e r t incget gunstige vier- forhold. lDelial<elsen har soi~i vanlig på deriire årstid v e r t
~nindre i enkelte fiskerier på grunn av arl?eid i slåtten.
Vet og sniåeildfisliet har denne måned v a r t mindre ined enkelte spredte til dels bra fangster i Ryfylke, Rergens- og Måløydistrilitet. Det rekordartete makrellfis!iet har også
vært mindre, men cler er tatt til dels gode iandnotfangster i Nord-Rogaland og Sunnhordland. BrislingfieLet har vrert ubetydelig, bare enkelte srnåsl~~inper i Sunnliordla~id og i Sogn. De fleste snurpenotbruli ligger frelnideles hjemme.
Der har vært gode forekomster av småsei o g lyr i nesten hele distriktet, og en del snurping har foregått i Bergens- distrilitet, men uten noe storkast. Det er stor deltakelse i brugdefangsten fra Fedjedistrilttet, men fangstene er ennå naa små. Håbrandfisket har til sine tider vært forholdsvis bra, men fisken har for det meste vært vanskelig å finne.
Bankfisltet Ilar denne rnaned vært mindre og til dels sterkt hemmet av agnmangel og mindre forekomster på de van- lige banker.
Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar til 2. august 1947.
Fisltesort
Torsk
. . . .
..
Hyse
. . .
Sei.
. . . . .
Brosme
. .
.Kveite
. . . . .
Flyndre
. . . .
Uer
. .
.. . . . .
Steinbit
. . .
,I alt
Mengde
Anvendelse
- - - - - p -
I s e t
/
Filet Saltet Hengttonn 35 847
3 730 2 416 421 1596 349 264 1 0 1 8
1
45641tonn 9 580
854 751 353 - - - t o n n
124 18 44 - - - - - 186 tonn
6 987 2 805 128 17 1 5 9 6 349 264 860 13 O06
Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 30 080 hl. Ennvidere oppgis 8983 hl damp- tran, 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn.
tonn 19 156
53 1 4 9 3 5 1 - - 158 20911
Ilandbrakt fisl; til T r o m s ø i tiden 1. januar til 9. august 1947.
Fiskesort
Anvendelse Mengde - - -
Torsk .
. . . . . .
. ..
S e i . . .
. . . .
. . ..
. L a n g e . .. . .
.. . . . .
Brosme
.
.. . . .
.Hyse
. . .
Kveite
. . .
,. . . . . .
Gullflyndre
. . . . . .
Smørflyndre
. . . . .
. U e r . .. . . . . . . . . . . .
S t e i n b i t . .
. . . . . . . .
R e k e r . .
. .
.. . . . . . .
2
14248 - 14 243 --
136 619 135778
-
312885 230 939
I a l t 3934122 15131078845121533623 2880 304590 --
230 939 - 5 415
p
2 880 - - 200 3 917 - 12355
-
34 7 8 1 3;:;
1480
-
-
- - 8 536
71 546 97 635
8 336 55 274 97 635
Nr. 33, 14. august IQ47 i Trålfisket etter sild på Fladeiigrunii tok til for alvor
i slutten av måneden o g har gitt gode fangster. Avsetnitigs-
I forholdene har imidlertid til dels vrert vanskelige, til lønn- somme priser.
Snurpenotfisket ved Island har vært godt, og flere ekspe- disjoner eg allerede hjeml<ommet med full last og gått til- bake til feltet. Drivgarilfisltet er imidlertid ennå ikke kom- inct ordentlig i gang. Tønnesituasjonen var også i å r vati- skelig, og enkelte drivere ble av den grunn noe sene.
Reke/Eisltet på Revet tok seg noe opp, o g har til dels vrert bra. Laksefisket er for det meste slutt, og de fleste lister e r opptatt. Fisket toli seg godt opp i Egersunds- distriktet og betegnes som over rnicldelsår. Nordenfor har fisket imidlertid vært mindre.
I l a n d b r a k t fisk til M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar til 2. august 1947.
I I
AnvendelseFiskesort
I
Mengdelyet I
Saltet-r---
Herme-t i k k
USA's
fiskeflåfe øker.I løpet av mai måned 194'7 ble 151 fartøytlr iniiregistrert a o ~ i i Iis!iefnrtøyer i U. S. A. I de 5 fmrste iir:i~ieder av 1917 er tallet 509 fartøyer til sammerililtniilg med 1085 fartøyer i hele kalenderåret 1946. De registrerte fiskefartøyer har en størrelse av minimum 3 nettotonn. (Kilde: Monthly Sup- plement to AlLerchant Vessds of the United States, Bureau of the Customs).
Torsk
. . .
,.
. .. . . . 1
354 9 9 0 345 640Amerikansk vitenskapelig ekspedisjon skal a h d e r e Alaslca-selens vandringer-.
9 350 - 699 700 45 700
-
- -
Vi gjengir følgende f r a et sirkulere f r a Fish and Wild- life Service:
Moto!-skipet »Black Dougiass( gikl< f r a Seattle til iiorcl-
-
212 570 -
- -
- - 842 100
108 200' 69 200 67 000 40 370 10 070 1 3 5 0 7 380 12 000 3 214 600 - 12 200
4 900
-
4 735 010 Sei
. . . . . . .
..
.. . .
.Lange
. . . . .
.. . .
Brosme
. . . . . .
. .. .
I H y s e . .
. . . . . . . . . . .
Kveite
. . . . . . . . . .
. Gullflyndre. . . .
S k a t e
.
..
.. . .
.. .
Annen f i s k . .
. . . . .
Håbrand
. . . . . . . . .
P i g g h å . .
. . . . . .
Makrellstørje
. . . . .
H u m m e r . .
. . . .
.. .
Reker
. . . . . . . . . . . .
Krabbe.
. . . . . . . .
-. .
I a l t
lige Stillehavsfai-vann i mai måned, for å s t ~ d e r e A81aslta-
1 0 5 4 6 7 0 807 900 114900
67 000 40 370 10 070 1 3 5 0 7 380 12 000 3 214600 12200 4900 --
-
5 702 330
pelsseleris vandringer og ~iæri~igsbetiiigelser. Denne sel- lijord fiar sine y~igleplasser ved Pribilofføyeiie i Berings-
- -
-
havet.
»Blacl< Douglas. som ledes av dr. Victor B. Schefieir, en av Fish aiid Wildlife Sei-vice's biologer, er citstyret soiii et
- - -
---p
754 750
flytende laboratoriuni, og vil i de ko~iiiiiende 11 rilårieder søke å bringe på [let rene, hvorhen seilen vandrer etter at (len har forlatt Pribilofføyeiie, liva slags n e r i n g selen tar
-
--
-
- 212 570til seg, o g om ungselen blir etterdrept av aiidre sjøpattedyr.
På irineiiriksdepar!ementets arimodniiig tok Fish aiid Wildlife Service i 1941 opp uiidere~ltelser for å fastslå vitensltapelig hvordaii selens vandringer foregikk, likeledes hvordan det artet seg ned selens e r ~ i n r i n g . Årsaken til at disse undersøkelser ltoni i stand var at den japanske re- gjering i 1941 sa opp selavtaleii av 1911, coin satte lorbud mot fangst av sel i åpeii sjø. - U. S. A., Storbritanriia, Sovjet- saiilveldet og Japan hadde signert denne traktat.
S o ~ n grlimi for oppsigelseii av traktaten sriga Japan at pelsseleti i hvert fall delvis vandret sørover langs deli asiatiske kyst og gjorde skade for clen japanekei fisl-.erin~~iilg. Resul- tatene av forskninge~i fra nord-ainerikaiisk siile tydet iriiid- lertid ikke på at dette var riktig. Unders~kelser ble derfor pibegynt i 19411 for å bringe på del rene verdien av den japanske påstand.
Fra Seattle vil »Bl:icl< Douglas(( sdte å følge seleil på dens vårvandring til yiigleplasse~~e, fange sel r u i ~ d t øyene og n~erke den, og senere på høsten følge selhjordeln på vandringer sørover for å bringe på det reile livill<en van- tlriiigsrute den tar til vinteroppholdsste~iene. IMageinnholdet av selen vil bli studeirt ~neget nøye for å bringe på det rene om den e r n e r e r seg av verdifulle inatiiyttige Eiskeslag.
»Black Douglasa-eltspedisjone~i skal også søl<e å samle opplysni~iger on1 annet liv i havet, derliiicler skal det søkes brakt på dat reile om spekkhuggere, andre selarter, sjøløver og oter etterstreper ungselen under viritervandriiigeiie etter at den h a r forlatt øyene.
Sideln regjeringkil 13åitfok seg å føre dirrrcte koiitrolll med selbestariden i 1910, antar en at bestaiideil Ilar øket fra 132 279 dyr til 3 386 000 dyr i 1916. I-Ijoriieiic verdi i dollars beregnes nå til over 100 millioner,
D e t skotske sildefiske.
»The Fisliitig News« oppgir i'ølgeiitlc tall for si1tlei;tltiii- geil i Sl<ottlaiid pr. 26. juli, regnet i Iiele taniier: I..erwiclt 41 034, Wick 14 306, Fraserburh i 5 W0, Peterlieacl 12 733, i3uckie 3055, Storrioway 640, Berwick 27, tiisa~limell 87 685 iøiirier not 68 165 tøiicer samtidig i 1946.
Herring Industry Board.
Vi gjengir følgeride fra »The Fishiiig Newsi 2. august:
Nødveildiglieten av eii m it vid el se av The Boards myndig- hetsoinråde blir ytterligere frniiltredeilde i Sltottlarid, hvor det i de siste par ulter har iorekonirriet flere tilfelle av ødeleggelse av nleringsmidler gjenrion? styrtiiig, og ved at
Nr. 33, 14. august 1947
en ignorerer The Boards autoritet. 'The Uoard har lagt sin fislteripoliti!<k an på ei1 oking i totalfailgsten av sild, og på disponeringen av fangstene til forskjellige anvendelser.
Fiskerne på sin side har imidlertid ved flere anledninger Porsøkt i begrense farigsten, og har gjort det beste ut av siii strategiske posisjon ved å styrte silden i de tilfelle hvor de anser det som mest Iordelalctig.
For nærværende l<ontrolleres fiskerinæringen i Skottland av Scottish Office, Ministry of Food og Ministry of Agri- culture and Fislieries. Det medgis at denne på forskjellige instanser hvilende oppgave, gjør det vanslrelig å gjennom- føre en felles politikk i nceringen, og at en under Tha Board samlet kontroll ville føre til større ad~ninistriell sain- drektighet.
Herring I n d t ~ s i r i Boards eksperimentalfartøyer for sildeiiskg.
I »Fiskets Gang. nr. 5 1947 brakte vi en notis »Etter- .:ølit: Hendig fartøystype til sildefiske(< omharidlende 2 av Heirring Boards kontraherte spesialfartøyer for sildefiske.
I »The Fishing News« for 2. august framlrommer nå de Første opplysninger oin et av fartøyene i drift. »Fishing News<( slrriver følgende:
Herring Industry Boards eksperimentalfartøy for silde- liske »Silver Scout« driver nå fiske i Wick-området, livor The Board har særskilte produl<sjonsmessige interesser.
Dette fartøy ble scerskilt konstruert for eksperimentaldrift, for å bringe på det rene om skrogformen i sildefisl<efartøyer kunne forbedres, og for å prøve bruken av vitenskapelig utstyr og innretilinger for lol<alisering og fangst av fisk.
En inodell av fartøyet ble pravd i tank før det ble bygget i Granton, og fartøyet betegner det første skritt i retning forsølrsinessig praktisk fiske i de senere år. Herring Board har som rimelig er vært meget tilbakeholdne nied å gi cp~lysninger on1 resultatene av fartøyets oppdiag og elispe- rimenter, idet en foretrekker å avvente sesongens avslutning iør en offentliggjnr noen dom angående fartayets egenskaper.
Imidlertid tyder mange ytringer på at »Cilver Scout«
Iiar tatt gode fangster, og at cleiis ytelser er tilfredsstillende.
Eli fullstendig rapport inneholdende detaljerte opplysninger oril første sesongs drift, ventes imidlertid meci spent opp- iiierl<sonihet av Iicle den britisk? f i c k e r i n ~ r i n g ,
I juli-ii~iiniiieret av »Svenska V5siIi~istfisli;ireri« skrives lølgeride under tittelen »Dageiis Frågor.:
Det n5 altoverskyggende spørsinil i fisl<e~.ibedrifteii er Iivorctaii Flntleilsildfislict vil arte ceg i lioiiiineiide sesoiig.
Urt vises stor iiiteresse for dette Ciske, selv i kretsei livor cii i!& direkte iterures av forholclene inilen fisl<erinzringe~~.
I~ladensilclfisl<errie håper på et ennå bedre resultat erin i Tjor. Det er iii:iiige coni trenger iloen gode tirrer til kom- pcnsasjoii for de skuffelser soiii første halvår 1947 ble for Iiiaiige. I iii;irige tiliel!e ble første halvår 19'47 dårlig øko- iioiiiisk ci.t t. Nordsjøfiskei g a ofte ~itilstrzkkelig fangst- utbytte, og mange av de som hadde lisensei for levering i utenlandske havner, Tikl< også denne sjanse forspilt fordi iangstene il<!<e b!e store nok til dekning av lisensen. Etter dette er det naturlig at en nnsker seg ,et godt resultat av sildefisket på Fladengrunn.
På Forbu~ides årsl<ongress var spørsnidlei om salget av Fladeiisild oppe til disl<usjo~i. Representanteile var enige oiii at kollel<tivsalg var det riktige. Styret fikk frie hender til å fatie alle beslutninger, og ifølge en av disse siml hele kysten utgjøre et prisdistrikt. I det store hele kommer kollelrtivsalget til å skje på samme måte som i 1946, mei1 i år skal all sild, også den på havet saltete, være med i l<ollektivsalget.
Iiva kan s å prisen bli på silden? Det er foreløpig umulig å si noe om dette på forhånd, da eksportforholdene for tiden er heilt uklare. Det er dog fastsatt en rninin~utns- pris så vel på sild som skal onisettes fersk, som på sild til salting. Fersksildprisen er fastsatt til 23 kroner, og prisen til salting til 18 kroner pr. kasse. Disse priser er de laveste som blir godtatt i auksjonene. Forbiindets styre hadde tenkt seg en noe høyere pris, men etter underhand- linger med Livsniedelskoinmissionen og Priskontrollniiinnden, viste det seg umulig å få godtatt høyere griser. Det har v ~ r t og er fremdeles et problem, tivordan det skal g å
0111 tilgangen på sild på en g a n g blir for stor. D'et er lett å ta vare gå den oinbord-saltete sild og lagre den til det blir lettere inarltedsforhold, men det er verre med fersk- sildeii. På enkeltei steder har imidlertid fiskerne selv tatt et gledelig initiativ til å hindre disse vansker, idet de har gjort visse forberedelser for selv å kunne salte de iland- brakte fangster, dersom avsetiiingsforl~oldene skulle tilsi dette.
Ettersom kollel~tivsalgssystemet vinner innpass blant fiskerne, har det vist seg at en nøye kvalitetskontroll er påkrevet. Dette gjelder ikke bare fersksilden, inen også den sjøsaliete sild. Sildesalting ombord har vacrt en nyhet for mange, inrn fiskerne har villig tatt egne og andres erfaringer til beste. De fleste har det klart for seg at det gjelder å skape en god kvalitet; resonnementet er ioin s i : >;Vi har ikke råd til å la uansvarlige kolleger odelegge dette, som vi Iiåprr er et framtidsfislie for oss«.
Det er imidlertid ikke bare fiskernes beliaridling av silden so~ii iiiå l~o~itrolleres, men også distribusjonen innover i landet. En relativt ny vare, som Fladensilden på det svenske inarked, trenger propaganda for å bli kjent og anerkjent, samt for at navnet skal innarbeide seg i bevisstheten hos det kjøpeiide publikum. Da det kali fryktes at annen mindre- verdig sild kan skade dette arbeid, liar centralforbundet i sainarbeid med Sveriges Angtrålareforening henstillet til lensstyret i Gøteborg og Bohus 0111 inedvirkning til istand- bringelse av en effektiv kontroll med Fladeiisild. Det er blitt foreslått d anvende et Itontrollsyste~n i !il<het med det
SOIII gjelder for !~oiitrollstempling av »spillAriga«. Et Iton- .
trollste~iipel av :lerine art sl<ulle ute ri on^ ordet >;Liinsstyrel- sen«, årstallet for sildens saltiiig, navnet »Fladeiisild(( o g s i tiliøyes en liarincre kvalitetagradering soin »Extra Priiiind eller »Prima.. Den sild som ikke fyllelr betingelserie, vil overliode ikke bli stemplet, Lensstyrelsen har slillet seg vel- villig til dette, og for tiden utarbeides cie enkelte detaljer i forbindelse inec! beslemnielsene.
Islands sildefiske.
Ifølge telegrafisk underretning fra Fiskifelag Islancls er det unde,r sornmersildfisl<et pr. 2. august oppfisket 1 056 784 hl fabrikksild (i fjor 1 008 784 hl) og saltet 25 313 tønner (i fjor 63 568 tønner).
Nr. 33, 14. august 1949
Skotlands fiskeflåte.
Den iiorskd Eiskeriattach6 i London meddeler at den skotske fiskeflåte, ifølge oppgave fra Scottish Home Depart- merit, bestod av følgende fartøyer ved titgangen av juni i å r : I aktivitet I opplag Tilsaminen Dainl~trålere
. . .
233 20 253Dampdrivere
. . .
237 10 247Mindre fisltefartøyer
(motordrevne).
. . .
553 14 567Storbritannias eksport av fisk og fiskeprodukter i mai
1947.
(Saminenligilet med m a i 1946.)
Fislr, fersk (inlrl.
frossen)
...
Sild, fersk (inkl.
frossen og l e t t
...
saltstrødd).
Sild, saltet (inlrl.
. . .
røket)
Torsk, saltet inkl.
. . .
røket)
Andre fiskesorter, saltet (inkl. r ~ l r e t )
. . .
Sild, hcimetisk Andre fislresorter
(inkl. skalldyr)
. . .
hermetisk lrislr- og hvalolje,
uraffinert.
. . .
Torskelevertran (inlrl. t r a n a v an- nen fiskelever
. .
Mengde (Cwt. a 50.8 kg)
E 1
l 9 4 7 MaiVercli (C-sterling) 1946
Mai
I
Hvor Storbriiannia far sine fiskefangster.
Fra det engelske iiskeritidsskrift »Fish Trades Gazette«
gjengis nedenfor en interessant tabell som viser hvor britene tiis sine fisl<efa~~gster. Oversikten onifatter ilandbrakt fisk i Ei-igland og Wales i årets seks første inåneder, januar- juni 1947, sammenliknet riied tilsvarende periode i 1938. Som følge av forbud mot fiske fra Bjørnøya og Barentshavet i n-iAnedcne juni, juli, august og september i årene inntil 1940, ble intet ilandbrakt fra disse steder juni rilåned 1938. I undersøl<elsesperioden ble det ikke fanget fisk ved Bjørnøya i mars måned 1947, heller ikke ble det ilandbrakt fisk i England og Wales fra Rockall i månedene januar, mars og april 1947. Fra bankene ved norskekysten ble ingen fangster mottatt i tidsrommet mai-juni 1947.
Tallene er omregnet f r a cwts til tonn og prosentutreg- ningen er foretatt av >)Fiskets Gang..
to1111
Barentshavet og Mur-
n-ianskkysten.
. . .
27 727,5Bljørnøya og Spits-
bergen
. . .
46 961,6Norskekysten
. . .
55 691,9Nordsjøen (nordre del) 1 194,6 -»- (midtre del) 31 343,9 -»- (søre del) 8 488,O
. . . .
Nordsj0en total 41 026,5
. . .
Island 33 623,2
. . .
Fmrøyai-ie 1 5 182,7
..
Vest av Skottland.. 11 806,6
. . .
Rockall.. 1 297,s
. . .
Irskehavet 9 176,5
. . . .
Vest av Irland.. 4 9793 Den engelske kanal
. .
2 364,6. . .
Bristolkanalen 8357
Sør og sørvest av Irland 16 776,5 Total 267 450,6
Abonner på ,,Fiskets Gang!"
Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst jan./mai
1947.
Fisk og fislreprodukter
Sild og ilsl<
. . .
Hermetikk
. . .
Dyrislre forstoffer u n n t a t t hval- kjottinel
. . .
T r a n a v fisk, -flesentiig torsk.
.
, I r a n a v a n n e n
. . . .
Fislrelim
. . .
Melke, siiderisp o. a . produlcter
Mai Verdi 1000 k r .
I a l t Jan./ili.ai
1000 kr.
H v a l f a n g s t :
. . .
Hval- og liobbel<jøtt i
Hval, bottlenoce, sperin. t r a n og olje
.
. . .
Degras
. . .
Herdet fett
. . .
A n d r e p r o d . a v f a n g s t :
. . .
Seltran
Slrinn a v sel, kobbe og klapp- myss
. . .
Huder a v hvalross og hvitfisk
3 1 034
/
1 1 0 8 0 6 1 7 177 48 493 7031
1 5 1 258 072 l52 1 3 998
31 4 750
-- -- -
1 8 931 751 8 447 590 56 G0 --
185 777
--w>-
i
203 1 7 0063 3 23 517
.-p- .-P
40 789
1 3 3 1 G0 2 1 033
3 527 194 172 -- .
-
l
6Nr. 33, 14. august 1947
En n y h e i i f r 5 d ø r e r .
Vi gjengir nedenståeiide ira New-Vorliertidsskriftet
»12ishiiig Gcizette«'s inainummer.
Et sett iiye tråldører lionstruert av John C. Worthing- toii er blitt inslallert ombord i tråleren »Deleware«, som er et av Atlnnterhavskystens mest moderne far- tøyer av
si^.type, og tilhører Booth Company. At dette rederi har godtatt de nye tråldører, garanterer for at nyervervelsen er god.
Deli nye tråldør er også blitt installert ombord i Gloucestertråleren »Dolphin«. Nylionstr~tksjonei~ bzrer navnet »Hydroflow«.
I løpet av de siste 40 år, og i s z r i de siste 15 år, har ottertrålingen sett illange forbedringer i skip, maskineri, viilsjer, trålgalger, pollere og annet utstyr, for ikke
ånevne i navigasjoiisinstruiilenter og andre maritime elelitriske hjelpemidler. Midt i denne rike utvikling har imidlerticl en viktig del av trilulstyret ståit uforandret sideil deil ble tatt
ibruli, iieinlig dorene, soili sprer trålposen iit og holdei den langs bunnen. Mr. Worthirigtoris nye hydroflow-dører liom- iiier således som en behagelig overraskelse.
På de
8skip hvor ei1 hittil har installert kiydroflow- drrrer har d i s e vist seg ineget tilfredsstillende. Det er simpelthen umulig
åfå ugrei trål når dørene brukes.
Dette liar vcert forsøkt ved
åutsette hydroflow-dorene for alle slags situasjoner. De kan settes uten vanske- lighet under alle vær- og strømforhold, og levner skipet langt større manøvredyktighet.
Ved innhaling komnier de direkte til trålgalgene uten tilbøyelighet til
ådrive og uten
;"iskiire langs sliuhesiden. De gjør det mulig for skuten
åfare over et større areal innen et bestemt tidsrom med bestemte omliostniilger, og medvirker derved til produksjons- olining. Kaptein Lars Lunde på »Delaware« har opp- lyst, at en under utsettingen fikk 25 omdreininger mer pr. minutt på masliiiien, og ved
ånedsette omdrei- ningene til normalgang, en exhausttemperaiur 50 gra- dler F. lavere enn vanlig. Disse tall tyder på en av- gjort besparelse i brenselsforbruk tillikemed i anstren- gelse og slitasje p å maskinen.
DeZ som er blitt gjennomført ved hydroflow, er at en direkte motstand mot skipets framdrift er blitt be- iydelig lettet ved vitenskapelig spredning av dorene under gang i vannet. Valiuuindannelser har trådt i stedet for en [ensidig vannmotstand. Motstanden i flate tråldører har alltid vzrt maksimal
--i hydroflow- dører minimal.
Først
LIValt vil dette merkes på buill<ersi-egningene.
Den vedvarende inotstaiid mot og trekk på i~iaskinm
vil bli lettet med antakelig 32 pst , muligens mer. Flate
Nr. 33, 14. august 1947
isåldører bygger på bruken av kraft og at inotstandeii skal spre dem. Hydroflow lar vannstrøinmingen selv snrge for spredningen.
Både sjaklene for fastgjnringen av trålwiren og ar- mene på døren er i rett linje, s å at de ingen virkning har på
spredning ei^.Det er dørcns buete overflate sot41 virker spredende.
Forkanten av døreii, som beveger seg r~esten i rett linje med slepewiren ved spissen av tria~iglene, tvinger akterste del av buen til
åoppfure seg som t n aeroplan- vinge. Alikiirat sorn et fly beveger seg i en rett linje gjennom luften med et konstant oppadgående trykk ved underkant av bakerste vingedel, såledcs oppfører en hydroflow-dør seg ui~cler vann. Prinsippet e r det samme.
På hydroflow-døren stopper slepemotstanden tilnær- melsesvis fra alitlerste armliengs!e
- -derfra og til ak- terliant av døren virker de11 liun spredende. Innsiden av døren er glatt (borisett fra trianglene og deres be- iesting) og buet.
Utsiden er og'så buet og glatt bortsett fra befestigelse for skoen. To forsterlinirigsribber løper fra for til akter.
Oppe er anbrakt en plate som løper fra forkant til akterliant likt fordelt p å begge sidler. Denne plate spil- ler en viss rolle ved
åstøtte opp døren. Den hjelper også til
åholde vannstrømmen innenfor dørens om-
'.. ....---;
Prfic1pI1'
o
! Hydii9fI0~ actio11 in water
Fartøyet ligger ved Statens Irjøleanlegg i Alesund og tar inn agn og is. Det er siste post på programinet
før avreise til fjerne farvann,
råde, så det blir en jevn strøm fra for til akter. En flat tråldør beveger seg gjennom vannet i en vinkel av 43 grader, og opptar vanntrylik jevnt fordelt på hele overflai~n som motstand. Det daniiec sugevirli- iling på baksiden sorn også blir motstand. Dette ined- tører en veldig påkjenning p å trålwiren, galger og vinsj, tillikemecl slitasje på maskin og trustlager og let rtort brenselsforbruk. Hydroflow-tråldører gjør akkurat det motsatfe. De tar imot vanilet som iriotstand bare nied $9 av forreste buete del, meiis vannet de restereiitle
% av buen virker soin trykk uten motstaiid mot be- vegelsesretningen.
Det er klart at den verste liraftødende falitor er blitt eliminert ved hjelp av hydroflow-dører. Den flate tråldør er nå foreldet.
Hydroflow-dører fabrilieres i følgende størrelser:
Vekt Lcilgde høyde Masliin-
Y
'%iar
i fot i fot styr1.eDe nye »Hyclroflow« d~rrer selges av The Linen
Thread Coinpany, Inc.
Nr
.
33. 14.
august 1947Italia
...
...
Nederland
Sverige
...
Sør-Afrika-Samb
. .
Br
.
V.
Afrika....
U . S . A .
. . . ...
Argentina
Brasil
. . .
Andre land
...
Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i mai 1947 fordelt på land .
I<lippfisk i alt
...
579 8 234 Italia. . .
20 125 Portugal. . .
8 2530 Spania. . .
306 450 Port.
Afrika. . .
1 77Cuba
. . .
135 2 454Mexico
...
. 91Argeiitilla
. . .
. 444Mai Jan./mai tonn tonn Fersk sild i alt
....
11 702 70 012...
Belgia 2 378
Frankrike
... -
Irland
...
128 431Italia
...
263...
Nederland 161 1 023
Polen
...
878 878376 907
Sovjetsamveldet
. .
86 878
...
Sverige
611 31 646
....
Storbritannia
501 968
Tsjekkoslovakia
. .
Tyslrlaild,
...
'16 584 26 39313 108
Palestina
. . .
10 139
Andre land
...
Fersk fisk i alt
. .
g 173 28 103Belgia
. . .
102 1043...
Frankrike 190 660
924 559
Italia
. . .
377 635
Nederland
. . .
Portugal
...
-Sovjetsamvelclet .
.
741 1909Storbritannia
....
5 518 17 424 Sveits...
20 168...
Sverige 93 628
...
Tyskland Iso 1480
Østerrike
...
1010 1316 Palestina. . .
- 67...
Andre land 48 lo3
T s r r f i s k z alt
....
93 663Belgia
. . .
- 139Finnland
. . .
- 1711
Storbritannia
. . .
2 105 7 1501
A n n e n tran i alt hl 23 670 62 750 E t t e r Statistislr Sentralbyrås månedsoppgaverMai Jan./mai tonn tonn Brasil
. . .
73 1835 Uruguay. . .
- 105 Palestina...
10 10 Andre land...
26 113 S.~lt sild, i alt....
13 824 23 175Belgia
. . .
14 787Danmark
...
37 250. . .
Finnland l) 887
Frankrike
. . .
l)...
Nederland 330 990
. . .
Polen 1 773 1 793
. .
Sovjetsamveldet 5 925 7 657
...
Sverige 571 5 082
Tsjeklroslovalria
. .
992 1183...
Tyskland 3 181 3 202
...
Østerrike 938 1024
.
U
.
S .4. . .
3 3 258. . .
Palestina .. 16
. . .
Andre land 30 46
l F i s k saltet i alt
...
2 830 6 027. . .
- BelgiaFinnland ..
...
171 537Hellas
...
500 500 Italia . . . . a . . .Nederiand
lG1 185
...
$6Sverige
86
. . .
4 O 'l6. . .
13 TysklandU . S . A .
. . .
- Andre land140
. . .
30 l3' Fiskehermetikk i alt 5 588 15 703 Belgia...
246 370 Frankrike. . .
1...
Polen 22 5 7
...
Sveits
. . .
Sverige
Tsjelrlroslovakia
. . . . .
Egypt
Palestina
...
Sør.Afrilia.Samb .
.
. . .
Austral.Samb Andre brit
.
besidcl .i Asia
. . .
U . S . A .
. . . ...
Kanada
. . .
Andre land
.
Mai Jan /rna tonn tonn Sildemel og liske-
...
mel i alt 1 178 2 924
...
Danmark 5 00 500
...
Frankrike .. 75
...
Sveits - 700
S'erige . . . e . . 678 1549 Tsjekkoslovakia
. .
- 100 Dampmedisintran. . .
I alt .hl 16 294 40 591
. . .
Belgia 162 430
...
Bulgaria 546
. . .
Danmarlr 81 144
. . .
Finnland 295 381
Frankrike
. . .
- 269. . .
Hellas
-
22. . .
Italia 377 968
. . .
Nederland 1425 2 858
...
Polen
-
22Sovjetsamveldet
. .
5 361 7 032...
Spania 737
...
Storbritannia 191 1479
. e . . .
Sveits 22 485
...
Sverige 6 118 8 064
Tsjekkoslovakia
. .
215 6 795. . .
Ungarn 37
...
Kanada - 415
. . . . .
U S A 1230 G 747
...
Kuba 5 413
. . .
Mexico 2 288
. . .
Argentina 549 804
. . .
11 143Venezuela
. . .
1cina - 94
Brasil
...
368Peru
...
. 178...
Columbia 112 273
Andre land
...
138 599Belgia
...
5 513 15 697...
Danmark 3 609 5 088
...
Finnland 538 1383
Ialia
...
1473 1473. . .
Nederland 111 2 828
...
Polen 2 150 2 256
Sveits
. . .
138 618...
Sverige 1655 19 332
Tsjekkoslovalria
. .
8 307 12 157 L?.
S.
A. . .
122 1 429Palestina
. . . -
337. . .
Andre land 54 382
Nr. 33, 14. august 1947
Uffirselen av fiskeriprodukter i mai 1947.
Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.
l) Beriktiget.
Varens navn
.
Sild, fersk, i alt..
Herav :
Vårsild
. . .
Storsild
...
Fetsild
...
Forfangstsild
. . .
Brisling og småsild F i s k , fersk, i a l t . . .
Herav:
Torskefilet
. . .
Anneil torsk
. . .
Lange
. . .
Sei
. . .
Hyse--;-
. . . .~
.~ ;----,Makrell og horngj.
Kveite (hellefisk)
.
Flyndre..
. . .
U e r . .
. . .
Brosme
. . .
Pigghå
. . .
Håbrand
...
L a k s . .
...
Ørret
. . .
Skate og rokke
.
. Steinbit. . .
Rogn
. . .
Annen
. . .
Tørrfisk i a l t . .
....
Herav: Rotslrjaer
. .
Rundfislc,Finnm.v.
Annen.
. . . .
-. Afrikavare . Lange
. . .
Sei
. . .
Hyse (kolje).
...
Brosme
. . .
Klippfisk ialt
....
Herav :
T o r s k . .
. . .
Lange
. . .
Sei
. . .
Hyse (kolje).
. . .
Brosme
. . .
Sild, saltet, ialt
. . .
Herav :
Vårsild..
. . .
Storsild (slosild) .
.
Fetsild . . . Slrja:resild . . . Nordsjøsild
. . .
Islandssild
. . .
Brisling
. . .
Kryddersaltet, her- under appetitsiId Brisling, 1rr.salt.
(ansjos)
. . .
Salt fisk, i a l t .
. . . .
Herav :
Torskitnr.ogks.mv.
Makrell i - - Lange i -))- Torsk løs i fartøy
og jernbanevogn Annen -))-
.d+ $Q{
G a
tonn
a
a
i) ))
a
i )
0
))
p)
r r
s
r a
D
s
I)
s
D
i)
a o
kg w
tonn
o
a
i)
I
Mai
4 %
Mai--
1947
11 702
8 587 1 095 - 2 020
-
9 173 2 699 4 146 44 334
- 484- 233 734 - 38
5 99 - 180 - 23 3 3 119 2 9 3 5 7 62 4 1 - 10
4 579 - 564 - 15 -.
13 824 3531 l 0 270 23
v-
- 52 'l62
2 8 3 0 - 962
42
-
826Varens navn
. . .
Sild, røykt Hummer..
. . .
Reker..
...
. . .
Hermetikk i a l t . Herav:
Røkt småsild i olje Do. brisling i olje.
Do. småsild itomat Do. brisling i tomat Do. småsild ellers.
Urøkt småsildi olje Do. småsild i tomat Do. småsild . . ellers.
O&bris!&!!gp&?E
g
WFi9
kg
)) ))
s
>)
r)
)) ))
))
r >
v
))
s
D o s
tonn
r) r)
kg
hl
i)
i) ))
i)
fi
I)
' D
>)
kg
tonn
kg
1
19463 O81
1 8 1 9 1 203 5 9
2 244 1 076 477 49 106
9 4
-
68 6 67 2
-
296 - --
2 1 600
23 70 - 476 3 7 7 14 1467
456 3 6 1 1 14 024
10 023 3
139
-
-
-.300
-
13438
- 1 0 7 8 1 343 1 3 9 6
Januar-mai Januar- mai
1947
70 002
37 149 30 173 19 2 661 - 28 103
6 014 1 4 183 103 1 393 1 - 5 1 7 _ .
--P
1947
990 287 214 054 400 361 15702964
1598 451 7 322 035 21 726 118 333 58 840
-
1 814 70853 15 200 4 442 315 274 429 514118 11 115 339 443 692 731 87 295 134266 1001 1913 -
231 143 21 215 66 594 1291 665 703 371
40 591 23 39351 9 083 218 2462 55 4 741 43 5270 1 534 26631 11667 557 568
1
p 194758 580 84550 106 260 5588348
1 022 207 1 422 984 9644
-
- 9 088
- - .
6173 15 200 2 039 780 123 856 306 953 9 456 323 738 178 538 66 921 53 810 130 1 048
770 20 - 78 625 7 763520 39 964
'
16 294 7 15 741 3 645 643 9 2 5121 1 1 3
-
-
2 126 20 000 L946
47 708
38 907 8 484 300 22 8 563 1 908 4 532 57 1 136
1
1946917 158 157 863 136203 9998461
3 475 114 4 147 463 74 980 45 164 - 45 280
--
_2~795--- - - 1 967 164
92 662 - - 40 110 14 426 40 788 52 515 3926 2 121 -
-
1 95 2 355 33 076 1241 873 7 3 419
47 474 737 5 564 7 205 L3L 1 1 6 8
128 629 11 10 355) 13 12 667 1 9 0 9 260 880 Røykt storsild eller
1
1946228 751 57 169 29 165 2051 752
1 948 201 25 526 - - - - 2 795 -
-
17 250 - 450 - 15 429
6 257 14 604 21 240 432 789 - - 100
12 160 920 700 20 244
l)15 770 l)63 l)328 1866
-.
205 -
294 --
1 7 1 5
w
3 667 1 1 0 3 8880
239 -
1 1 5 7 3.55
1 23 1 9 4 2
340 - 3
66 39 897 28 2 663 76 594 377 149
4 95 299 69 8 234
,
84922 337 2 24 23 175 4 7 8 3 1:
21:
1 17 11 281 82 262 - 6 027 L'
-
787 - 2 5 7 1
207 -- 26
71 45 - 375 -- -
90 4 2 823 64 293 320 4 3 69 26 35 7 052 829 3 4' 62 729 35 155 2:
1.20
-
94 307 30015 466 l1 401 - 1 2 7 2 1 343 1 4 5 0
. . .
vårsild i olje Do. do. i tomat
. .
Do. do. ellers
. . . .
Annen sildehermet.
. . .
Mjølke..
. . .
Makrell
Fisk forøvrig
. . .
Krebs og skjelldyr Rogn (også kaviar) Fiskeboller (pud- ding, kaker o. l.) Sildemel
. . .
. . .
Fiskemel
Hvalkj0ttmel
. . .
Leve~wzel
. . . ...
Tangmel
Sel- og kobbeskinn L i m . .
. . .
Saltet torskerogn
. ...
T r a n ialt Herav:
Dampmedisintran.
...
Blanlr
. . .
Brunblanlc ,
. .
,.
, ,Brun
. . .
. . . HåtranKveiteolje m. v..
. . . .
AV sel.
Bottlenose- og spermasettran . . Sildolje
. . .
Avfaldstran og trangrakse
. . .
...
stearin
. . .
Herdet fett . . . Fettsyrer
Nr.
33, 14. august 1949Nr.
biD W m N m N m r l r O N M O K ) N t .
l l:* l:y"-I'"'; I I I I
?-#
3 m m N
l l l l l l ~ l l ~ l l l l l l l
C1 ar- m o o i t. r-
Z E f : - l l l l
o~ l ~ ~ l ~ ~ l l l ~ Z ~ ~ ~ ~ ~
:
m O o N m wp s m m at - $ 8 /N/ l l l l l l l l l l l l l ~ l
O~ l ~
O
,$z
8
O 3% E S
/ ~ l ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~
l I
N O r l N
n5 O d- r - N
3:! 3 1: 1 . 1 l l l 1;
i1: I Z l l l
a + m ,-i
w 0 m o r h i
o r -
ooig% M d r l m m r l N *
e g a 1
l-4 ?i~ I l l l ~ l x I m n i p ~ l ~ ~ l ~
m1
d m ,m %.P d W O U I F I N ~ ~ ~ W N O m 7 - 4 4 N i O W v i * hG m
m r- m O m * m
d * O
" r - l l l l I Z I
m ll l l l l l l ~ l : l :
m dI l
d * N
W N O O r - r -
O w 4
l l l l l l l ~ ~ l l ~ l l l l l l " 2::
w m m
m w 0 O m
.d
I
I ',-,N?+ l * h N r l l d - m ri.--.
~ . ~ . . .. . . '
k
. - . . .
o
5
. u .=;-i%i :i
:::li E
B
c> . g a $ s $ G . : : u d b~.- a 3 - :ca :?.c.-., - a W
s i
V )
$-.s
r O53
e+.,g
62 %
H=I , N + ~ d W