ISJ64 mars og uken som endte 7. mars 1964... « 229

FISKETS GANG

Ufgiff av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69 181, eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Nr. 14

2. APRIL Islands utenriksøkonomi 1963 . . . Side 226 Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 7.

ISJ64 mars og uken som endte 7. mars 1964... « 229

50. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte 28. mars 1964

Det var bra værforhold i uken som endte 28. mars (påskeuken) unntatt på sørkysten og kysten av Rogaland, til dels Hordaland og ute på de sørligere banker.! Finnmark er vårfisket begynt og ga større ukeutbytte av torsk enn vanlig i det siste, Også Lofoten og Møre holdt mål under siste ukes skreifiske, men forøvrig gikk

det~~'tilbake.

Det meldes nå at også seifisket med garn holder på å dabbe av. Noen båter drev bankfiske på Haltenbanken i uken og bankflåten gjør seg nå klar til innsats på Tampen, Shetland, Rockall m. flere, l de sørlige områder var fisket sterkt hindret av sørostkuling. Vårsildfisket ble avsluttet 25. mars. Det foregikk en del fiske i Vestfjorden og i grenseområdet mellom Sør-Trøndelag og Møre, og på disse områder vil fisket antakeligvis fortsette som forfangst- sildfiske. l Tanaområdet ble det tatt betraktelig fangst av lodde. Bare få trålere bragte i land fangster av øyepål på sørvestkysten.

Fisk m.v. utenom sild, øyepål og lodde.

Finnmark: Første uke av vårfisket ga et fangst- utbytte på 1785 tonn fisk og 4, l tonn reke mot siste uke av vinte11fisket 1677 og 6,6 tonn, det deltok 463 båter (derav 14 trålere, 419 motorfar-

koster og 30 åpne) med 1618 mann mot 534 båter og 1757 mann uken før. Det ble fisket 1365 tonn torsk, hvorav hengt 472, saltet 219, iset 10 og file- tert 664 tonn. Det opplyses at vårtorsken veier 3,25 kg, gir l hl lever pr. 1350 kg fisk og at leveren gir 42 pst. tran. Utenom torsk ble det i uken fisket 100,6 tonn hyse, 251,7 tonn sei, 10,4 tonn brosme, 5,3 tonn kveite, 0,2 tonn flyndre, 19,2 tonn stein- bit, 30,7 tonn uer og 2 tonn blåkveite. Det er fisket i Øst-Finnmark, som har tatt seg opp.

Skreifisket: Troms: Det ble fisket bare 137 tonn skrei i uken, nemlig 114 tonn i Berg og Torsken og resten i Hillesøy. Dette gir fylkesparti på 27 49 tonn, hvorav hengt 428, salbet 1531, iset 187 og filetert 603 tonn.

U ten om skrei hadde Troms ukefangst på 414 tonn, hv01rav 167,4 tonn annen torsk .. 87,8 tonn sei, 59,2 tonn brosme, 0,1 tonn lange, 21,3 tonn hyse, 3,6 tonn kveite, 29 tonn uer, 1,4 tonn steinbit og 44,2 tonn reke.

Vesterålen-Yttersiden: Det ble bare meldt om

fiske i Bø hvor det ble tatt 33 tonn skrei. Distrik-

Fisk bralct i land i Finnmarl< i tiden

t ..

januar-28. mars 1964 Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og fiiysing

l

^l

de Sal- Hen- Hormo-~ Opp-

Rund

l

Filet j ting ging ^{tikk maling}

l ^tonn

^tonn

tonn

^l tonn tonn tonn tonn Skrei . . . ² 5 843 458 3 456 955 974 -

-

Loddetorsk . ³ l 365 11 664 218 472

- -

Annen torsk. - - ^---'- -

- -

-

Hyse ... 1442 309 l 003 9 121 ^~

-

Sei : . .. ~·: .. 3452 71 3 059 29 293 -

-·

Brosme .... 267

_l _-

_{- 267}

_-

_-

Kveite

....

^{83J ' 83 - - - - -}

Blåkveite .. 28 28

-

- - - -

Flyndre

...

^{34 34}

^-

^-

^{- -}

^-

Uer

...

^{383 383 - - -}

^{- --}

Steinbit

...

^{148 148 - - -}

l

-

-

Reke

...

26 26j

-

_l - - - -

<<pr. 30/3-63 \12 146\ 2 3931 6 10111 251 12 399

l

2 ((pr. 31/3-62 114 4oo1 3 1021 6 498:

z

499 11 101 1

1Lever 6530 hl. ²Damptran 840 hl. Rogn 548 hl, hvorav saltet 192 hl fersk 356 hl. ³Tran 289 hl. Rogn 95 hl, hvorav saltet 38 hl, fersk 57 hl.

tet har dermed 9123 tonn, hvorav hengt 2261, sal- tet 5053, iset 933 og filetert 876 tonn.

Lofoten: Ukens fiske ga 2450 tonn skrei mot 2333 tonn ttken før og 3342 tonn i uken til 30.

n1ars i fjor. Det er i alt tatt 14 891 tonn mot 21 079 tonn i fjor og 33 924 tonn i 1962. Det er hengt 7581, saltet 5385, iset 1090 og filetert 835 tonn.

Da1nptranpartiet er på 7988 hl og rognpartiet på 12 236 hl. Det deltok 1652 båter 1ned 5496 mann n1ot i fjor 2123 båter og 7122 1nann. Deltakelsen lå 223 båter lavere enn uken til 21. mars. Om fisket 1neldes det at vær- og driftsforholdene var gode.

F~sket

i Risværmnrådet er i tilbakegang. Fra Hølla vestover til Henningsværstrømmen er det en del forekomster. Fra Stamsund og vestover er det ,smått på alle bruksarter og liten registrering. Imidlertid er skreien begynt på vestsiget. Det var godt garn- fiske på yttersiden av Røst.

På Helgeland var ukens fiske ubetydelig.

Vikna hadde ukefangst på 91 tonn og distriktet har dermed i alt 490 tonn 1not 526 tonn i fjor. Det er hengt 370 tonn, saltet 31 tonn.

Sør- Trøndelag har ikke 1neldt om noen foran- dring.

i\1Øre: F·isket fortsatte rned bra utbytte, 1nen

Fisk brakt i land i Troms i tiden t.januar-28. mars 1964

l

Anvendt til

,Meng- Fiskesort

l

de Ising og frysing

l

_Sal-

l

H .

l

^Herme-

Rund

l

Filet ting engmg tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ^l

z

⁷⁴⁹ 187 603 1531 428 - Annen torsk. 4180 146 2 391 1237 406 -

Sei ... 9641

-

775 l 188 -

Brosme .... 949 -

4~1 ^-

^{949 -}

Hyse ... 713 110

-

167

-

Kveite

....

^{100 100 - - -}

Blåkveite .. 48

-

481

^-

^{- -}

Flyndre

... ^{- -}

^{- - -}

Uer ... 280 50 230 - - -

Steinbit

...

^{54 - 541 l -}

^-

^-

Størje ... - -

~l ^{- -}

^-

Pigghå

'"'l

^{- - - -}

^-

Annen ...

1

16 -

-l ^-

³

^-

Reke ... 4601 302 -

-

158

I alt ... ·110 5131 8951 4 5501 2 7691 2 141 158

<<pr. 30/3-63

l

11 282J 1 3981 4 4801 2 7141 2 551 139

<<pr. 31/3-62 1 10 5371 1 8151 3 6331 3 2701 1686 133

1Tran 1402 hl. Lever 623 hl. Rogn 1403 hl, hvorav saltet 194hl fersk 1209 hl.

fisken trekker utover og fisket antas ikke å vare utover inneværende uke. Ukefangsten ble på 316 tonn og i alt er det tatt 2855 tonn mot 2230 og 2474 tonn de to foregående år. Det er hengt 14, saltet 748, brukt annerledes 2093 tonn, hvorav 769 tonn til hermetikk.

Landets tonkefiske: Totalpartiet utgjØr 37 816 tonn, hvorav hengt 12 289, saltet 14 007,

^~set

5055, filetert 6465 tonn, produsert 15 613 hl damptran, saltet av rogn 3052, sukkersaltet 4001 og brukt på annen 1nåte 13 939 hl mot i fjor henholdsvis 47 975 - 24 085 - 8981 - 5959 - 8950 - 19 943 - 4686 - 5547 - 19 714.

Levendefisk: Fra Levendef.isklagets distrikt ble det i uken fØrt til Trondheim 5 tonn lev. torsk og ett fartØy ble anlagt for Oslo med 18 tonn og var frem1ne den 31. mars. Bergen ble fra Hordaland tilfØrt 2 tonn lev. torsk og 2 tonn lev. småsei.

lVIøre og Romsdal: I uken som endte 21. mars

ble det på N ord1nøre ilandbrakt 580 tonn fersk-

fisk, hvorav kan nevnes l 02 tonn torsk, 280 tonn

sei, 3 tonn lyr, 31 tonn

lange~

31 tonn brosme, 13

tonn hyse, 3,5 tonn kveite, 2,5 tonn skate, 3,5- torin

uer, l 07 tonn hå og litt annen fisk. Om fisket for

Nord1nøre i siste uke meldes at det kom inn 4 bank-

båter fra Haltenbank med tils. 65 tonn fisk. Enn

videre ble det fremdeles på de forskjellige fangst-

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 21. mars 1964,1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising l Sal-l Hen-] _{og fry- . .}

Her-~tFiskemel

_{me- og} sing ting gmg tikk dyrefor

Skrei ... .

tonn ¹

1

tonn tonn

1

tonn tonn

l

^tonn

4 2 539 '⁵1 225 583 14 717 -

65811 507 120 29 2

Annen torsk ..

Sei ... . 9 613 3 458 5 746 180 220 9

Lyr ... .

Lange ... . Blålange .... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre ..

Ål ... .

Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke.

Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Annen fisk ... . Hummer .... . Reke ... . Krabbe ... .

84 84

261

l -1

²⁶¹

131 385 15 4

3

14 382

15 41

~l ~' ^_l

1178 11781

150 150

=l

64 67

3

I alt ...

·l

^{215 0351} 7 02016 774 2931 939

H&~:

^i'

l

Nordmøre 2 349/ 1 022 ³1 005 293 20 Sunnmøre

1

. 1

l

og Romsdal . . . 12 686 5 9981 5 769/ - 9191

---~----~----~---

I alt 23/3 19631 17 540

l

8 4781 7 2061 l 0291 8271

(< (( 24/3 19621 12 257

l

5 4961 4 3511 1 2871 11221

9

9

l 1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiske sal slag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72°/0 . 2Lever 891 hl. ³Herav 103 tonn saltfisk ^8: 177 tonn råfisk. ⁴Damptran 1016 hl, Rogn 1729 hl, hvorav saltet 654 hl, fersk 1075 hl. ⁵Herav til filet 4 tonn.

plasser tatt en del sei på garn, men fisket var av- takende. Sunnmøre og Romsdal melder om uke- parti på 229 tonn, hvorav 128 tonn s.ei, 28 tonn lange, 32 tonn brosme, Il tonn hyse, 28 tonn hå, l tonn skate og l tonn

dive1~se

fisk. En del av bank- båtene forsøkte seg på Ta1npen, men fikk ikke bruke, grunnet sterk sørøstkuling. De fortrakk til Haltenbanken, og bankfisken ble tatt der. Det gjØ- res nå klar til alminnelig utseiling til bankfiske på de forskjellige felt.

Sogn og Fjordane: Det meldes o1n ukefangst på 103,6 tonn, hvorav 29,8 tonn torsk, 48,7 tonn sei, 4,3 tonn lange, 8,1 tonn bros1ne, 11,9 tonn hyse, 0,4 tonn kveite og 0,3 tonn hå.

Nr. 14, 2. april' 1964 fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar-

21. mars 1964,1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og

l

lt' ^l

heng-~hermel

opp- frysing sa mg ing tikk maling

l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk l l ' • • 675 675 - -

-

-

Sei ... 995 546 353 96

-

^-

Lange ... 84 4 80

-

-

-

Brosme .... 158 1 157

-

- -

Hyse ... 147 147 - - - -

Kveite ^{• l l l} 8 8 - - - -

Rødspette 15 15

-

- - -

Skate ^{• l . l l} 11

i

_l 11 - - - - Pigghå ^{l l l l} 3 399

l

^{3 399 -}

^-

^{- -}

Makrell-

l

størje ^• • • l . - - - - -

--

Hummer

..

^-

l

- ^- - -

-

Reke ^{• • l l l} - - -

l

- - -

Krabbe ....

=l

^{- - - - -}

Annen fisk .

-

^- -

-

^-

I alt ...

·l

^{5 492}

l

^{4 806 5901 96 - 1}

(( pr.

23/3-631 8 544

l

6 943 14501 151 -

l

~---7---~----7---~----~----

(( (< 24/3-621 7 593

l

6 603 3731 582 -

l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Hordaland: Det regnes med samlet ukefangst på 21 tonn, hvorav de ovenfor nevnte 4 tonn lev. fisk samt av død fi:sk 15 tonn sei, lyr, torsk, lange og brosme og dessuten 2 tonn reke.

Rogaland: Fisket var hemtnet av sørostkuling og av fisk ble det landet bare 25 tonn, hvorav 9 tonn lev. og 16 tonn død konstnnfisk.

Slwgerakkysten: Også her var det kuling og uke- fangst på bare 40 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde 6 tonn fisk.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 8,5 tonn kokte og 5 tonn rå, Skagerakfisk 20 tonn kokte, Roga- land Fiskesalgslag 9 tonn kokte, Hordaland 2 tonn.

Enn videre hadde Troms 44,2 tonn og Finnmark 4, l tonn reke.

Sild, øyepål og lodde.

Vårsildfisket ble aVISluttet 25 mars, og ga også disse siste dager snurpefangster i Vestfjorden og i grensefarvann mellom Sør-Trøndelag og· 1\iføre.

Hermed er årets

vinters~ildfiske

slutt n1ed et sam-

Vintersildfisket pr. 29. mars 1964.

I alt I alt I alt l ^{vinter- I alt Mot i 1963 Mot i}

Anvendelse vårsild 23/3 24/3 25/3 vårsild storsild

l ^{sild pr. slutt-}

1962

22/3-64 pr.25f3 pr. 28/2 25/3-64 kvant. I alt

hl hl l ^hl

l

hl hl hl

l

hl hl hl

Iset for eksport ... 9 750 - -

^-

^{9 750 48 060 57 810 65 791 125 496}

Frosset for eksport ... 102 200 135 95 - ^{102 430 133 280 235 710 33 827 147 870}

Saltet ... 91 790

^-

-

^{· -}

^{91 790 105 985}

l

197 775 195 799 241 555 Hermetikk ... 34 400

-

l

-

l

^-

^{34400 43 240 77 640 58 362 137 803}

Fabrikksild ... 1256850 55 785 75 500 51 220 11439 355

l

927 2251 2366 580

l

79 269 54431

Agn ... 3 400 - ⁶⁵

l ^{l 250 4 715 12 465} l ^{17 180 165 911 161 505}

Fersk innenlands .•. l 715

- ^-

- l ^{l 715}

_-

^{15 310 17 025 62 428 35 294}

I alt ... l l 500 105 l ^{55 920} l 75 660 l 52 470 l ^{l 684 155} l l 285 5651 l 2 969 720 l ^{661 387} l 903 954 Snurpenot . . . l 200 435 Fangstredskap: l

55 385 74 020 51 530 1 381370 l 091 210 2472 580 354 729 454 98 6 Garn . . . 294 305 535 l 640 940 297 420 194 355 491 775 306 658 448 96 8

Landnot . . .

¹

5 365

^- - -

5 365 - ^{5 365} - -

1 29/2-5/3 ble det fisket 159 415 hl sild nordenfor Sklinnabanken. Silden regnes som storsild. 6/3 ble det fisket 88 550 hl sild nor- denfor Sklinnabanken. Silden regnes som storsild. 7/3 og 8/3 ble det fisket 32 260 hl sild nordenfor Sklinnabanken. Silden regnes som storsild. 9/3 ble det fisket 37 400 hl sild nordenfor Sklinnabanken, silden regnes som storsild.

²

Pr.

3/4

-63

let kvantum på 2 969 720 hl, hvorav l 684 155 hl vårsild. I fjor utgjorde vintersildpartiet bare 661 387 hl. Av den samlete fangst er 2 472 580 hl tatt med snurpenot. På grunn av sildens u jevne størrelse har den overveiende blitt bruk til mel og olje, nen11ig 2 336 580 hl eller ca. 80 pst. Det fak- tunl at l 413 370 hl er blitt fisket i Nordland fylke (Vestfjorden) har bidratt til den store leveranse til melindustrien.

Fjordsild: Fra Fjordfisk meldes det om mottak av 0,5 tonn fjordsild i uken, fra Skagerakfisk om 2 tonn. For øvrig skal det være stengt i Flekkefjorden og stenget skal angivelig inneholde nordsjøsild. Dets størrelse er ikke blitt oppgitt.

Trålfisket: Dette innskrenket seg i uken kun til å omfatte øyepål. Egersund melder at det ikke ble innbrakt trålfangster dertil i uken. Haugesunds- området hadde mottak på 1216 hl øyepål, Bergens- området på 204 7 hl og området nord for Stad på 2557 hl.

Loddefisket: Fisket slo godt til i Tanaområdet med fangst på 91 620 hl. På Varangerfjord ble det tatt 150 hl. Det deltar både trålere og snurpere i fisket.

Summary.

The weather conditions were good in the week ending March 28th with exception of the south-

western coast and sea areas) where the operations were hampe1·ed by south eastern gales. ^~-

During the week 4396 tons of spawning cod and young cod were landed. The Finnmark young cod fishery has begun and produced 1365 tons of cod and 420 tons of other species. The week's landings in Lofoten were 2450 tons of spawning cod. -

The total landings of spawning cod and young c od amount to 37 816 tons compared with 47 97 5 tons last year at the same time. Of the quantity 12 289 tons have been sold for drying) 14 007 tons for salting) 5055 tons for icing and 6465 tons for fileting.

The saithe fishery with nets on the grounds from Haltenbank southwards to the grounds off Sunn- møre gave also same landings) but a marked de- creasing tendency is reported. The fleet is now being made ready for the deeep sea longlining season.

The winter herring fishe?"Y was officially ended on J\!Iarch the 25th. The total landings amounted to 2 969 720 hectdlitres compared with 661 387 hectolitres last season. The purse seine fleet's share of the landings amounted to 2 472 580 hectolitres.

A consideFable part of the landings were caught in Nordland (on the Vestfjorden)) namely 1413 370 hectolit?·es. Owing to the mixed size and quality of the herring) as much as 2 336 580 hectolitres were sold for reduction.

The capelin fishery) which for same time has

been carried on in Finnmark waters) gave landings

this week of 91 770 hectolitres.

Distrikt

F

:nnmark vinterf ..

vårfisket

...

froms ...

ofotens opps.d. . . ofoten for øvrig ) L

L V H N

s

M

esterålen ...

J

elgeland, Salten . ord-Trøndelag ..

'ør-Trøndelag ....

øre og Romsdal . Uke- fangst

tonn

l -

1356 137 2450 33 4 91 - 316

Nr. 14, 2. april1964

Rapport nr. 9 om skrei- og loddetorskfisket pr. 28. mars 1964.

Kg fisk pr.

Total- Anvendelse l Lever Rogn

l ^{Hl lever}

Tran- Antall Antall fangst

H.eng-1 Salting Fersk, Damp- til 100 stk.

prosent fiske-

frysing tran annen Salting Fersk

fisk fark. mann

l

^tran

mg m.m,

sløyd

l

^{tonn tonn}

^l

^{tonn tonn hl hl hl hl}

-

_l

-

- -

5 843 974 955 3 914 840

l

- 192

l

356

325 1350 42 463 1618 l 365 472 219 674 289

-

^{38 57}

350/400 1000 45 170 614 2 749 428 1531 790 1402 ⁵)623 194 l 209 370J520 800/1320 50 ⁴)1652 5496 14 891 7 581 5 385 1925 7 988 5J679 6 066 6170

-

--

- -

-

^{9123 2 261 5 053 l 809 4 852 5) 96 377 5 705}

-- -

- -

-

^{276 163 46 67} 9 5) 157 47 11$

-

^-

^-

^{106 277 490 370 31 89 135 119 137} 22t

-

^-

- -

- 224 26 39 159 98 5)4 2 97

370 920 50 607 - - - -1639 2 855 14 748 2 093

- ^- -

^~

15 613

l

- - - - -

-

l l l l l l l l l l

År

964ti1 28/a 963 - ao/a 962 -a1/a 961 - 25/a 960- 26/a 959- 2Bfa 958- 29/a 957- 30/a 956- 31/a 955- 26/a 1964 ... , 1963 .... .

4 396

Finnmark V in terf.l V årf.

Troms 5 843 l 36512 749 7 443 1219 5 807 8 080 2 725 6 266 14 080 3 700 4 960 12 079 2 237 4 664 13 474 4 619 5 930 9 793

-

5 947 6679 15 695 2 257 8 85811305 8 234 12 976 857 91211

l

1 7 54 l 420

l

^{661 l}

2 289 488 l 431

l - l

Lofotens opps. d.

14 891 21 079 33 924 27 844 29 290 28 871 29 287 18 277 54 952 31399 3 410 5 150

- - 2 998 l 9 644 37 816 12 289 114 007 ¹¹11520

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Lofoten

l

for øvrig og Vester-l

ålen 9 123 8 979 7 404 8 084 8 564 5 520 8 828 8 325 10 382 5 717 2 035 2111

Helge- land Salten

276 448 227 292 640 1 303 911 1977 138 43 71 113

Nord- Trøndel.

490 526 390 246 477 1106 l 705

l

^{2645 866}

lOOOstk.

129 145

Sør- Trøndel.

224 244 171 169 439 459 259 354 329 133 58 67

l

Møre

l

og

l

Romsdal 2 855 2 230 2474 l 711 3165 5 035 4 283 3 588 4132 2167 742 609

Tils.

37 816 47 975 61661 61 086 61 555 61 698 65 632 52 008 96 985 62 924 9 280 12 403

1607 2)7 053 Ja) 13 9~

Anvendelse torsk Henging

l

tonn 12 289 24 085 22 065 24 303 23 039 36112 30 477 17 379 28 693 22 298 2 927 6 018

l

l

Salting tonn 14 007

8 981 18 983 21465 26 057 10 863 23 278 26178 53 008 28 677 3 308 2 258

l

Fersk og frysing

tonn 11 520 14 909 20 613 15 318 12459 14 723 11877 8 451 15 284 11949 3 045 4127

9

---.---·---~---·---

Anvendelse biprodukter Lofoten

År

...,. l

~ Deltakelse

6..::2

~-. ~:a ~ ~ ~

::2 'So

~ b.O

6..::2

~ ~ ~:C 100 stk. Kg fisk l

S ~ ~ ~

>::

b.O·~ l

^{b.O b.O}

5 § ·~ ~ ~ .S ~ S ~

b.O·'""

~ ~

sløyd pr. hl Kjøpe-l Fiske- Fisk- ro

r:

^Q.)

~ r:

⁰

~-

⁰

.S ~

0

~ § t> ~ § ~ ~

⁰

~-

^Q.)

~

fisk veier lever fart. fark. ere O ... ~ ro .... P::: rJl ...c:: ~ .;!3 ~ .... Cl) .... ~ J::: .... ~ - ~ ^rJl ...c:: ~ s...

---7----~--~~--~----+---~----~----~--~----~----~---~----~----~---~--- ^l

Tran- pro- sent 1964til28

l

a

1963 - 30/a 1962 - 31f3 1961 - 25 /a 1960 - 2s

/a

1959- 28/₃ 1958- 29j3 1957- 30/a 1956 - 31j3 1955- 26f₃ 1964 ... . 1963 ... .

h5 613 16781 7 053,13 9391 7 5811 5 385¹¹

1

l 925 7 9881 6 066 6170 370j520 800/1320

_-l

^{l 652}

^l

19 943 3 943 10 233 19 714 16 1611 2 754 2 164 lO 986 8 192 9 313 300/460 900/1300 2 123

l

24 788 3 838 118 848 21 399 17 351 11 227 5 346 15 6311 15 680 12 010 350/470 875/1140 - 2 375 27 416 334 15 611 19 545 13 990 8 547 5 307 13 750 11 282 12 003 400/450 930/1010 - 2 569 29 334 323 14 387 22 371 15 853 10 102 3 335 15 537,11151 12 077 390/420 940/1070 l 2 604 26 880 1 009 16 553 18 884 21 824 3 040. 4 007 jl3 988112 292 9 878 370/400 950/1050 - 2 472 29 064 610 22 145 13 563 18 503 8 84111 943 113 682 14 545 5 478 370/400 1000/1100 88 2 504

l

21189 3 121 21 842110 528 8 8581 8 410 l 009 8 388, 11 909 3 323 370/420 1050/1150 5 l 999 46 404 36 30 772 13 341 23 887 26 61214 453 128 061¹ 23 4831 5 5881 350/400 980/1140 15 3 422 30 585 6 20 849 18 446 16 093 11 904 3 402 17 125, 15 3791 9 775 380/410 910/1030 19 3 176

, l 730 Il 233

l

447 , 3 958 666 526 ^l

1000 stk.

l l

5496 7122 7 850 8 692 9 049

l

8 979 10 903

l

8 409 15 542

l

14436

1 Herav til filet 6 465 tonn, hvorav i Finnmark 3 456 tonn fra vinterfisket og 664 tonn fra vårflsket, Troms 603 tonn, Nordland 876 tonn, Lofoten 835 tonn, Vikna 27 tonn, Møre 4 tonn, til hermetikk 769 tonn på Møre, i Vikna 2 tonn. 2Herav sukkersaltet 4001 hl, hvorav 3729 hl i Lofoten og 272 hl i Vesterålen-Yttersiden. ³ Herav til hermetikk 7352 hl, hvorav i Lofoten 4211 hl, Vester- ålen-Yttersiden 2562 hl, Vikna 161 hl og Møre 418 hl. ⁴Herav 761 båter med garn, 399 med line, 429 med juksa, 59 med snurre- vad, 4 med not, hvorav Øst-Lofoten 520-97-277-32-4, Vest-Lofoten 207-211-132-27 og Værøy og Røst 34-91-20. 5Det oppgis at lev- eren er anvendt fersk.

50 49 48 50 51 50

49

49

44

52

14, 2. april·1964

Islands

utenriksøko~omi

1963.

Over 90 pst. av Islands eksport består i de senere år av fisk og fiskeprodukter. Landets utenriksøkonomi vil derfor i hØyeste grad ble bestemt av fiskefangst~;r og priser og markeds- forhold for slike varer, Aret 1963 var i detme henseende gun- stig, selv om totalfangsten av fisk og sild ikke nådde opp i samme rekordkvantum som året før. Som bakgrmm for denne oversikt over Islands utenriksøkoi10mi i 1963 skal bare nevnes at fangsten av torsk og annen fisk var ca. 370 000 tonn og Økte med ca. 6 pst. Sildefangsten, som i de senere år spiller en stadig større rolle, var imidlertid 17 pst. mindre enn i 1962 og ut- gjorde ca. 395 000 tonn. Til trosS for at den totale fangst va.r 8 pst. mindre enn året i forveien, økte produksjonsverdien. Det ble således bl. a. saltet og frosset mer sild. Dessuten steg prisene for de fleste produkter på ekspo·rtmarkedene. På den annen side steg produksjonskostnadene innenlands, særlig mot slutten av året og skapte et betydelig problem som krevde særlige tiltak.

Landbruket hadde derimot et relativt svakt år på grunn av en kald og tøm- vår. Melkeproduksjonen steg riktignok med 7 pst., men kvantum slaktet kjØtt var 10 pst. mindre enn i 1962.

. Industriproduksjonen og bygge~ og anleggsvirksomheten var stor og stigende. Det saimne .var tilfelle i tjenestese~toren.

Det . antas at nasjonalp110.duktet i 1963 steg med 4-5 pst.

eller med vel 2 pst. pr. · ilmby~ger, hvilket er. en god del mindre enn stigningen fra 1961 til 1962.

Handelsbalansen.

EksjJorten utgjorde siste år i alt 4.046 mill.· kr., hvilket er 427 mill. kr. eller ca. 12 pst. hØyere enn i 1962 da eksporten steg med ca. 18 pst. Lagrene ble redusert noe mer enn forrige år, men tallene viser likevel at det fant sted en øking av pro- duksjonsverdien av ekspm1tvarer. Prisstigningen på eksportvarene var gjennomsnittlig ca. 4 pst. og regnet i faste priser har eks- porten Økt med 7 pst. For importei1s vedkommende var det også noen pnisstigning.

ImjJorten i 1963 koll). opp i 4.716 mill. kr. Dette er. 873 mill. kr. eller ca. 23 pst. mer enn i 1962 da den var ca. 19 pst.

hØyere året før. Det ble importert' skip . og fly for 379 mill. kr.

mot ·195 ~nill. kr. året før. Importen av fiskebåter ble således mer enn tredoblet. Uten skip .og fly ha1r importen Økt med ca.

19 pst.

Handelsbalansen viste etter disse tall et underskudd på 670 - mill. kr. Underskuddet i 1962 var 224 mill. kr. Hvis også impor- ten baseres på fob-basis, va1r det et overskudd i 1962 på 102 mill. kr., men i fjor et underskudd på 284 mill. kr.

Betalingsbalansen.

Den islandske handelsflåtes og: flyselskapers inntekter i utlan- det Økte betydelig i 1963 liksom inntektene av turisttrafikken gikk opp. På den annen side gikk inntektene fra fmsvarsstyrkene ned. Alt i alt anslås inntektene til 2020 mill kr. eller 70 mill kr.

hØyere enn i 1962. Utgiftene er beregnet til 1940 mill kr. og 200 mill. kr. mer enn furet før. Dette gir et overskudd på «invi- sibles» i fjor på 80 mill. kr. mot 208 mill kr. i 1962.

Driftsbalansen overfor utlandet stiller seg slik i de to siste år:

Ekspm,t av varer (fob) . . . . Andre inntekter fra utlandet

Import av varer (fob) . . . . . . Import av skip og fly . . . . . . Andre betalinger til utlandet ..

1962 1963 (mill. kr.) 3619 4046

1948 2020

5567 6066

3322 3950

195 379

1740 1940 Tilsammen 5257 6269

Balanse 310 203

5567 6066

Mens det altså i 1963 oppsto et underskudd på vel 200 mill. kr., hadde man et relativt betydelig overskudd både i 1962 og 1963 .

Det ble i 1963 opptatt og hevet flere lån i utlandet, (260 mill. kr.). Bankenes valutabeholdninger økte således tross under- skuddet på drfiftsbalansen med 161 mill. kr. til 1311 mill. kr.

ved årsskiftet. Samtidig steg også de utenlandske varekreditter med om lag 80 mill. kr., og tilskudd fra utlandet utgjorde 30 mill. kr. Det skal nevnes at myndighetene siste sommer brukte , sin hjemmel til å regulere importkredittene for visse varer, som personbiler og større husholdningsapparater. Dessuten ble det satt grenser for bankenes utlån.

Man hadde fryktet at valutabeholdningen i fjor ville bli betydelig redusert da importen i årets før~te 8 måneder økte med hele 26,8 pst. og eksporten bare steg med 4 pst. Imidle11tid tok utviklingen resten av åæt en gunstigere :mtning·, slik at valutareserven som nevnt viste en stigning pr. l. januar i år.

Et forhold som for øv,rig må antas å ha spilt en bestemmende rolle når regjeringen skulle ta stilling til konsekvensene av den lønnsstigning på 15 pst. som fulgte streikene i desember. Re- gjercingen bestemt seg da som kjent for midlertidig å yte fiske- indust'rien visse subsidier ved å øke omsetningsskatten. Nye til- tak for å stoppe pris-lønnsspiralen og for å mm gå en deva- luering. er imidlertid ikke til å komme forbi.

Eksporten.

Av tabell l vil det sees at den deSidert viktigste enkeLte eks- p01·tvare er frossen fisk selv om dens andel av totaleksporten har gått litt ned i 1963. Nes1ten halvpa:rten av frossenfisken gikk til De Forente Stater, neinlig 25 000 totin, til en verdi av 523 mill. kr. (1962 - 22 000 tonn, 423 mill. kr.). Etterspørselen har på dette marked væ11t voksende. Dernest tok Sovjet-Samveldet 15 400 tonn til en verdi av 249 mill. kr. mot 18 000 tonn til

~80 mill. kr. i 1962. Prisene ere således gått opp. Storbritannia ligger på tredjeplass, men ekspo:rten dit er gått ned atskillig.

Her spiller forni.odentlig konkurransen fra andre land en stør.re rolle etter hvert som tollen reduseres fra EFTA-landene.

Produksjonen av klijJjJfisk gikk noe ned i fjor, mens tørkingen steg betydelig. Dette skyldes antakelig at prisen på tørrfisk steg mer enn fo:r klippfisk. Denne produksjon er også gunstigere fordi de høyere arbeidslønninger gir mindre utslag på tØrket

fisk. Ellers er fullvinket klippfisk i tilbakegang som eksportvare, idet saltfisken er mer populær særlig i Sør-EUl·opa og Storbri- tannia. Eksp0111ten til alle diss~ land sank likevel i fjor. Når eksporttallene for tønj~k ilkke er Økt ,i 1963 tross større hengning, skyldes dette endringer i lagenbeholdningene. Ekspor- ten til Nigeria gikk litt tilbake, mens den økte noe på Italia hvoil' det kreves en bedre kvalitet.

Landing i t{tlandet av iset fisk Økte betydelig i 1963. Stor- britannia mottok for 97 mill. kr. (81 mill.) og Vest-Tyskland f01r 164 mill. kr. (87 mill.). Av iset sild ble det her dessuten landet like meget som året før, nemlig for 24 mill. kr.

Til tross for at sildefangsten gikk ned, ble det i 1963 saltet 10 pst. mer sild. Eksporten Økte betydelig. Prisen på spesialtil- virket steg" men sank for grovsaltet sild. Sverige tok for 180 mill. kr. (169 mill.) og Finnland for 86 mill. kr. (82 mill.), Norge for 5,6 mill. kr. (8 mill.).

Frossen sild er etter hvert blitt en viktig eksportvare. Den selges bare til Øst-Europa og Vest-Tyskland. Den største kjØper er Sovjet-Samveldet med 63 mill. kr. (22 mill.), mens Vest-Tysk- land tok 55 mill. kr. (28 mill.).

Sildoljeproduksjonen og eksporten gikk noe ned fra 1962.

Imidlertid ble eksportverdien hØyere p.g.a. vesentlig forbedrete priser. StØrste kjøper siste år var Nederland med ca. 23 000 tonn og 111 mill. kr., mens Norge kjØpte ca. 11 000 tonn .for ca. 66 mill. kr. (18 000 tonn til 78 mill. kr.).

Den store eksport av sildemel skyldes. betydelige lagre.

Nesten halvparten gikk til Storbritannia i de siste to år. Prisen på melet var stort sett noe lavere enn i 1962.

Også for torskelevertrans vedkommende. forelå vis.se lagre.

Tranen ble eksportert i små kvanta til 46 land. Største kjØpere va1· Norge med nesten 2500 tonn.

Eksporten av frosne reker og sjøkreps (haler) er blitt mer enn fordoblet fra 400 tonn i 1962 til 1100 tonn i fjor, herav gikk ca. 650 tonn til England og ca. 340 tonn til USA<

LandbruksvareeksjJorten (som svarer for ca. 6 pst. av total- eksporten), var noe mindre siste år enn i 1962.

I posten diverse varer inngår 2 ·skip. Det ene var en gammel tvåler som ble solgt til Noxge. Andre varer i denne gruppe er ullvarer, sement og skrapjern.

EksjJortens landfordeling.

Størstedelen av eksportøkningen skyldes sildefangsten. Største;

parten av sildeproduktene er solgt i vest-europeiske land og eksporten er derfor steget mest til disse. Inklusive sterlingområ- det er eksporten her gått opp med 328 mill. kr. eller ca. 14 pst., således særlig til Storbritannia som er Islands s,tørste kjøper me.d vel 15 pst. av totaleksporten. Dernest kommer USA (12 pst.), Sovjet-Samveldet (11 pst.), Vest-Tyskland (11 pst.). I 1963 gikk 36,7 pst. av eksporten til EFTA-land og 20,9 pst. til Fellesmar- kedet eller tilsammen 57,6 pst. mot 54,7 ps.t. året før. Når det gjelder eksporten til Norge, vises til tabell nr. 3. Eks"

porten til USA steg meget &terkt, nemlig med 19 pst., men gikk tilbake på andre dollarland, slik at eksporten til dette område i de to siste år er. uforandJ1et (16 pst.).

Samhandelen med Øst-Europa er Økt forholdsvis lite i 1963.

Eksporten steg bare med 31 mill. kr. eller 4,6 p&t. Til Sovjet- Samveldet gikk den faktisk litt tilbake, idet den større eksp01rt av frossen sild ikke oppveiet nedgangen for frossen fisk og salt- sild. Handelen med Polen er derimot økt en del ved større eksport av saltet sild og stØrre import av sukker, tekstiler og maskiner.

Nr .. 14,

;t

april'.1964 I Romania har man fått et marked for frossen og saltet sild og kjØper olje tilbake. Handelen med Tsjekkoslovakia og Øst-Tyskland har gått dårligere og Island har fått tilgodehaven- der i disse land. Importen fra ØstcEuropa under· ett steg med 13,4 pst. og fra Sovjet-Samveldet alene 14,8 ·pst., men gikk relativt tilbake og utgjo11de ca. 18 pst. .av totalimporten.

Importen.

Økingen av etterspørselen etter utenlandske varer rettet .seg imidlertid fØrst og fremst mot Vest-Europa. og sterli.nglandene.

Importen fra disse land steg med 777 mill. kr. eller 31,5 pst.;

unntatt skip 24 pst. Stigningen gjelder først og fremst de land hvor det kjøpes fiskebåter, biler og maskiner. Fra Norge gikk

imp01~ten opp me.d nesten 100 .mill. kr., og vi var i 1963 nr~ .!J av importlandene med 475 mill. kr. mot 267 mill. kr. året fØr.

Tabell 5 gir en oversikt over importen fra Norge. EFTA-lande~

nes andel av importen var 42,7 pst. (37 ,8) og . fellesmarkedg,Jan- denes var uforandret 21,0 pst.

Importen fra USA Økte relativt lite, ca. 4,8 pst.- og sank fra andre dollarland og utgjorde 12,4 pst. av totalin1porte11 i 1963 mot 15 pst. året før.

Vedrørende importen skal ellers nevnes at· globalkvotene for import i konvertibel valuta som opprettholdes for å stin1ulere importen fra clearinglandene, ble Økt med vel 260 mill. kr. i 1963 (ca. 200 mill. i 1962). Noen få varer ble dessuten i å1~ts lØp føyet til frilisten, fØrst og fremst sanitær-porselen.

Importens sammensetning.

Det er beægnet at importen av investeringsvarer økte fra 33,4 i 1962 til 36,7 pst. i 1963. Forbruksvarer og råvarer til deres fremstilling sank derimot fra 28,6 til 25;5 ·pst. Driftsmid- lenes andel av importen gikk også ned fra 32,9 til 29,8 .pst.

Derimot Økte impm1ten av skip og fly fra 5,1 til 8 pst.

Av enkeltvarer skal nevnes at hi1porten av ikke-elektriske maskiner steg fra ca. 340 til ca. 513 mill. kr. ellm· med ca.

50 pst., biler med 110 mill. kr. og transp011tmidler i alt ined ca. 300 mill. kr. (478 til 778 mill. kr.).

Sammendrag.

Verdien av den islandske eksport i ~963. steg_ med 12 pst.

fra året før til 4046 mill. isl. kr. (n. kr. 675 mill.). Importen steg med hele 23 pst. til 4716 tnill. isl. kr. Han~elsbalansen viste derfor et underskudd på 670 mill.

isJ.

kr. (inkL skip og fly), som dog er betydelig mindre enn ventet tidlig på året.

Betalingsbalansen viste et underskudd på vel 209 mill. kr. når importen beregnes på fob-basis, men særlig p.g.a. utenlandske lån steg likevel valutabeholdningen med ca. 160 mill. kr. og utgjorde ved årsskiftet ca. 1311 mill. kr.

Omkostningsnivået steg sterkt mot slutten av året og i forbindelse med nye store lønnsforhøyelser ble det besluttet å innføre visse subsidier til fiskeforedlingsindustrien ved hjelp av Økt omset- ningsskatt. Nye tiltak anses imidlertid nødvendige når lØnns- og prisstigningen og den automatiske oppregulering. av. prisene på landbruksprodukter har slått ut med full tyngde.

Samhandelen med Norge Økte sterkt på eksportsiden, særlig på ·grunn av leveringer av fiskebåter.

Det ble ikke satt i verk bestemmelser av betydning. vedrø- rende utenrikshandelen i 1963. Islands tolltariff ble dog lagt om til Brusselnomenklaturen og et foreldet 'system med forskjellige tilleggssatser koi1solidert.

Nr. 14, 2. apri11964

Tabell l. Eksport: Viktigste varegrupper.

1962 1963

Tusen t. Mill. kr. Tusen t. Mill. kr.

Klippfisk, tØrket ..

Saltfisk, utilberedt TØrrfisk . . . . . . Iset fisk og sild Frossen fisk . . . . Frossen sild . . . . Reke og hummer

3,2 64 2,4 54

27,7 333 21,6 272

Rogn, frossen og saltet ..

Saltsild . . . . Torskelevertran Sildolje . . . . Annen tran ..

Sildemel . . . .

Annet fiske- og hvalmel Andre fiskevarer. . . . . .

10,7 37,9 53,1 24,1 0,4 5,3 47,3 5,1 60,5 1,9 48,5 21,8 10,1 I alt fiskeprodukter 357,6 SauekjØtt, frosset eller saltet 3,4 Huder, saltet . . . . . . 2,6 Ull . . . . . . . . . . . . . . . . 0,8 Andre landbruksvarer . . . . l ,5 I alt landbruksprodukter. . 8,3 Diverse varer . . . . . . . . 31,2 397,1

281 192 921 133 45 67 t!69 40 242 15 314 135 61 3 312 68 102 46 33 249 58 3 619

9,6 43,5 51,9 37,4 1,1 6,1 57,3 8,2 55,1 4,6 76,6 27,6 7,6 410,6 3,1 2,3 0,4 1,5 7,3 17,5 435,4

279 226 937 208 97 78 552 63 301 32 440 143 47 3 729 66 96 26 47 235 82 4046 Tabell 2. Eksport: Fordeling på markedsområder.

1962 1963

Mill. kr.

%

Mill. kr.

%

E:FT A -land ..

.. .. ..

^{1309 36,2 1484} 36,7 EEC-land ..

.. .. .. ..

^{669 18,5 847 20,9}

Andre EMA- og sterlingland 332 9,2 307 7,6

Dollar land

..

⁵⁸⁸ 16,2 655 16,2

Clearing-land

.. .. .. ..

721 19,9 753 18,6 3 619 100,0 4046 100,0 Tabell 3. Islands vareeksport til Norge i 1963 og (1962).

Tonn 1000 isl. kr.

Rogn i alt ..

..

140 1,2) l 355 ( 16) Torskelevertran .. 2439 801) 16 304 ( 3 246)

Saltsild

..

⁴⁸⁹ ( 702) 5 661 ( 8ll8)

Sildolje ..

.. ..

¹¹⁰⁴⁶ (18 630) 66350 ( 77 534)

Fiskeolje

.. ..

^{724 (}

^-

) 5 023 (

-

⁾

Kvalolje

.. ..

l 050 ( l 298) 7 384 ( ll102) SauekjØtt, frosset .. 357 ( 8) 12 571 ( 288) SauekjØtt, saltet

..

63 ( 312) 2 201 ( 10 543) Forskjellige varer .. (

-

^{) 3 688 ( 4620)}

120 531 (115 467) Tabell 4. Islands import fra Norge 196J og (1962).

Fisk og fiskevarer Sukker og sukketwarer ..

Mineraler (salt) . . . . . . . . Kjemikalske grunnstoffer. . . . Gjødning . . . . Plast . . . . . . . . . . Arbeider av tre og kork (tønner) Papir og papp . . . . . . . . . . . .

Garn, metetwarer og fer:dige tekstiler (fiske-

1000 isl. kr.

3,2 2,3)

4,1 2,5)

3,0 2,7)

2,5 ( 2,3) 15,7 ( 10,2)

1,9 100,- ll,8

( - ) ( 84,6) ( 1,2) garn, tau og liner) . . . . . . . . . . . . . . 32.- ( 33,1)

1000 isl. kr.

Jern og stål (rør) . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre metaller . . . . . . . . . .

Arbeider av uedle metaller (fat, aluminiums- 4,3 2,6 beholdere, kabler, netting m. v.) . . 17,6 Ikke-elektriske maskiner (motorer og land-

bruksmaskiner) . . . . . . . . 29,7 Elektriske maskiner og apparater . . 13,0 Transportmidler (skip og båter) . . 208,8 Instrumenter (måle og optiske) . . . . 2,5

Forskjellige ferdigvarer . . ll,5

Diverse varer, ikke nevnt foran 10.- Tilsammen 475,0

Den italienske tunafiskindustri.

( - ) ( - )

( 19,8) ( 29,7) ( 9,1) ( 38,3) ( 17,4) ( 3,8) ( 10,4) (267,4)

Antallet hermetikkfabrikker for tunfisk i Italia dreier seg om 35. I tallet innbefattes hermetikkfabrikker som bare spesialiserer seg for tunfisk samt fabrikker som også pakker andre nærings·

midler. Deres samlete daglige produksjonskapasitet anslås til 380

a

⁴⁰⁰ tonn størje.

De mindre anlegg kan tilvirke

2

tonn tunfisk om dagen, de middelsstore ca. 8 tonn og de store om lag 30 tonn. Det opp- lyses nå at noen av fabrikkene holder på med å utvide sine produksjonsanlegg.

De fleste fabrikker er lokalisert i Venedig-området. En annen større konsentrasjon finnes ved T.napani og Palermo på Sicilia.

I Gaeta er det blitt anlagt en ny fabrikk som delvis er blitt finansiert av en støræ amerikansk tunfiskpakker. Det samme amerikanske firma hjelper også til med finansieringen av en annen fabrikk som nå er under bygging ved Olbia, Sardinia.

De nåværende pakningsmuligheter i Olbia består av en her- metikkfabrikk med tilvirkingskapasitet på 5 tonn tunfisk pr.

dØgn. Når· det nye anlegg står ferdig, vil det kunne tilvirke 20- 30 tonn tunfisk pr. dØgn og det tilhørende fryseanlegg kunne holde 2000 tonn frossen størje på lager.

En del av de italienske hermetikkfabrikker for tunfisk har sine egne fryseanlegg. Deres samlete lagringskapasitet dreier seg om 7-8000 tonn. Andre fryseanlegg som ikke er drevet av her- metikkfabrikkene (for det meste beli~gende i havnebyer) har lagringskapasitet på tils. ca. 10 000 tonn. Lageravgiften pr. måned fox disse ligger mellom 1500 og 3000 lire (US

$

2,41-4,83) pr.

tonn.

Italienerne liker bigeye tuna mindre godt, grunnet kjØttets mørke farge. De kjØper imidlertid bigeye tuna i blandete partier sammen med yellowfin, som de helst vil ha. Det sies at de tar til å benytte bigeye mer og mer, men i et langsomt tempo.

Italia importerer frossen tunfisk hovedsakelig fira Japan og i mindre utstrekning fra andre land, som Norge. Spania og Ty.r- kia. I 1961 importerte Italia omtrent 29 000 tonn frossen tun- fisk Jira Japan og i 1962 om lag 32 400 tonn. Fra Norge impor- tete Italia i 1961 ca, 3000 tonn makrellstØrje og· i 1962 ca. 2000 tonn.

Små kvantiteter av spansk skipjack av gjennomsnittsstØrrelse på ca. fem pund pr. stykk blir også importert i Italia. Det mel- des imidlertid at denne fisk er av mindre god kvalitet i for- hold til den japanske. I 1961 importerte Italia ca. 2000 tonn skipjack fra Tyrkia og Peru, men på grunn av fiskens småfal- lenhet og den derav fØlgende lave avkastning og skipjack-fiskerie- nes fluktuerende natur i sin ahninnelighet, rapporteres det at italienske kjØpere ikke har stØrre tillit til disse land som kilder til tunfiskforsyninger. (Nihon Suisan Shimbun, januar 1964).

~

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad ... . 06 Oslo ... . 27 Kristiansand .. . 31 Egersund ... . 33 Stavanger .... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund ... . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... . 42 Kristiansund .. . 43 Trondheim ... . 51 Bodø ... . 53 Svolvær ... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest .. . 58 \Tardø ... . 64 Purrdre ... .

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 7. mars og uken som endte 7. mars 1964. Tonn.

l

^{storsild Fersk}

1101 Fersk vårsild

1102 Fersk sild og bris l.

e.lers 1103

Fersk sild og brisling i alt

11 Fersk

laks 1201

Fersk Fersk rød- kveite spette

1202 1203 Fersk

hyse 120+

Fersk torsk 1205

Fersk lyr og sei

1206 Fersk lange

1207

Fersk

l

^Fersk

l

^Fersk

makrell makr~ll- pigghå størJe 1208 1209 1210

Fersk Fersk [ skate og håbrann rokke

1211 l 1212

l Annen Fersk

l

fersk

ål fisk 1213 l 121+

Fersk

fisk Frossen Frossen i alt storsild vårsild 12 1301 1302 Stat.nr ·l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.,l Stat.nr ·l Stat nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.j Stat.nr.l 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301 0301. 0301. 0301.

S6~~f·

•

l

Stat.nr.l Stat.nr. 0301. 0301.

151 152 153-159 151-159 010 051 052 102 103 104-105 107 181 182 185 186 187 191 l 351 352

9

82

283 698 2 691

40 3 17 127

40

l

12 . 17 127

82

12 l 2

8 2 3

38 37 29 20

181 4

25

342 2 5

19 3 423

4

5

l

2 9

-l

71 ³⁰

265 6

2 14 27 7 14

5 - 7

3 61 24 87

l l

38 205 301

- -

4 49

49 1326 17 51

2 2

- l - - -

l

3 l 3 23 90

l

^{13 - - - 472} - - - 3 607 186 215

- - 283 - 2 l 37 138 170 - - - 27 - 4 - 11 390 138 405

85 - 783 - - - - 111 - - - - 8 - - 119 - -

802 - 3 493 - 2 l 4 4 - - - - 21 - 3 3 38 -

- - - - 102 17 95 18 19 3 - - - 24 279 114 l

- - - - 14 2 - - - 16 l - -

- - - - 8 15 - - - 23 'l - -

- - - 20 l 5 2 - - - 7 34 -

- - - - 1 2 1 2 l 1 - - - 2 6 - -

=

^{78 78}

=

¹⁸

= ^{7 l 8}

^{38 l}

³ = = ^li = ^l = ⁴

⁸¹

^l = =

I alt ... l37621 888 265 49161

20~~

96 439 631

l

^{802·1 11_ 5} 899 -131 72 5 173 3351 1, 755 671

I uken ... 2185 888 13 3 086 - 17 34 107

l

⁹³

^l

⁴⁰ l - - 233 - 10 , - 25

l

561 l 197 -

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med tallene for ei alb. Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet.

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad .. . 06 Oslo ... . 27 Kristiansand ..

31 Egersund .... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik .... . 36 Haugesund ... . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... .

~rossen :r:ros.sen Rund- frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen el. kjølt el. kjølt hyse- torske- sei- Fr~sse_n Frossen Fr~ssen Fr~ssen filet torske-

Rund- Rund-~ Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen

l

^Saltet

sild ellers sild ¹ alt frossen kveite makrell makrell- pigghå håbrann frossen fisk i alt filet, filet filet filet filet ste_mbit- ~er- s~d- filet i alt fisk i alt

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

1303 13 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 14 15 X l 15 X 2 1601 1602 1603 160+ 1605 1606 1607 16 117 X l

~~~s~.~~~~---~~~~~~~~~~-~~

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. Stat.nr. · 0301.

451 45₉ 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.

l

^0302.

353-359 351-359 210 251 381 382 385 386 501 502:599' 701 702 703 792 793 750 101-109

29 43 18 40

330 43 18 107 401 542

3 l

8 l

2

87 l 20 17 9

-l

_l

11 29 4 3 82 667 124

l

2 l 493

-l

2

l 133

144

l

370 . 6 4 31 47 4 13 225 813 l 075

2 15

16

=l

32 26

19 7 27

8 12

74 8

8 12

147

l

8 69

5 3

28

68

42 Kristiansund . . 257 257 - - -

l -

13 -~ 42 55 ^{1 - -}

l

437 787 212 195

l

^{2 - 311 635}

l

^l

43 Trondheim.... - 115 15 40 - - 7 10 21 94 l 53 189 967 213 2 35 - 126 l 533 147

51 Bodø . . . - - - -~ - - - - 69 40 - - - 1091' 22

53 Svolvær . . . - - - 27 27 - - 50 317 158 9 13 - l 547 -

55 Tromsø . . . - - l 6 - - - - 263 269 l 4 125 784

1

735 63 137 - 75 1917 269

56 Hammerfest . . - - 2 - - - - 13 15 - l 142 531 766 67 1 - 9 1 517 61

58 Vardø... - - - -~ - - - 40 200 73 9 - - - 322 -

64 Andre . . . 4 4 - l - - 7 - 61 69 1 4 6 47 23 5 -

l -

j 17 98 -

z

:-a

-

.. -t:..

~ Ill!

"CC

-

~ ^..0 _~