Medlemsblad for NFF´s Faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi. Nr 2, juni 2014, årgang 32
Spenningsnytt
Måne
I dag såg eg tvo månar, ein ny
og ein gamal.
Eg har stor tru på nymånen.
Men det er vel den gamle.
Olav H Hauge (lest av Gro Marit på
festmiddagen årsmøteseminaret)
Kjære leser
Jeg er ikke lenger inspirert i arbeidet med å lage Spenningsnytt.
Tvert i mot er jeg i ferd med å puste ut, etter 7 år i redaksjonen, og Ellinor etter enda flere år. At det kjennes annlerledes ut å arbeide med dette siste bladet er da naturlig. Det går ikke an å være inspirert og puste ut samtidig. Det ligger så mye erfaring i ord, erfaring om kunsten å være menneske på denne kloden som surrer rundt i den store uendeligheten. Et foredrag jeg hørte for litt siden av psykolog Tor Ivar Olsen, ga meg nye tanker om ord.
Som ordet avhengig - å henge av. Skal du henge av noen, må den du henger av stå over deg, ellers kan du jo ikke henge. I ordet ligger det derfor informasjon om at du er under, og de du henger i er over. Som i forholdet mellom foreldre og barn; et spebarn er fullstendig avhengig av foreldrene. Og foreldrene barnet henger i, er ansvarlig - har svarene. Å bli uavhengig er da å finne svarene selv, bli selvstendig, stå selv. Ikke lenger henge av noen. Forelesningen gjorde at jeg forsto dette med at
bevegelsen kommer før språket, selv om det ikke var det som var tema. Uten en kroppslig erfaring av over og under, tilbakelent og frampå, blir språket uten mening. Ord er meningsløse før vi begriper de - løse som i noe som ikke henger sammen, ikke lar seg gripe. Helt til det får en form og vi kan gripe det, da er det ikke lenger meningsløst, men håndterlig og begripelig. Det er virkelig som kropper vi er i verden, også i språket.
Takk til kroppen min, som gir meg mulighet til å være i denne vidunderlige verden og se niser leke i blikkstille hav. Eller lar meg i forbifarten fange opp et streif av en lukt som fremkaller en symfoni av følelser, gjør at jeg mykner i hele meg av gode minner.
Alt er der, hele tiden, fortid og nåtid vevd sammen i dette skrøpelige, men så uendelig sterke byggverket av sener og bein, muskler og innvoller, sanser, tenner og hår. Med årene blir jeg seigere, sterkere, mer kantete og en smule skakk, og det kjennes helt fint. Kroppen min passer mindre og mindre med idealbildet, men mer og mer med den jeg er her og nå. Respekten for kroppen min vokser i takt med at jeg ser evnen den har til å gro, bygge opp det som knekker, verne om det som trengs å skjermes, og åpne meg for det jeg trenger. Nydelig er det å leve på denne vakre planeten, som en av mange fashinerende små og store skapninger. God sommer til alle!
Hilsen Borghild
Spenningsnytt
er medlemsblad for NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer.Kun abonnement koster kr 800. Spenningsnytt er et fagtidsskrift, og abonnentsprisen kan fradragsføres for både abonnenter og faggruppemedlemmer.
Opplag: ca. 400. Det er 3 utgivelser pr år.
Innhold
Kjære leser 3
Nokre ord frå leiaren 4
Nytt fra styret 5
Nytt medlem i Spenningsnyttredaksjon 6
Årsmøteprotokoll 7
Fra årsmøteseminaret 9
Pris for beste masteroppgave 18 Fra IOPTMH konferansen i Utrecht 20 Flere informanter trengs til forskn. prosjekt 21
Bokanmeldelser 22
Nystartet Sherborneforenng i Norge 26 Refleksjoner etter kurs 27
NFF-kurs i fagfeltet 27
Annonser 28
Takk for oss 30
Frist for innsendelse av stoff til oktober- utgaven av Spenningsnytt:
25. september 2014
Borghild Viem Hellmyrbruddet 7 8011 Bodø 97 96 39 13 [email protected]
Ellinor Alstad Ringvålv. 348 7089 Heimdal 41 32 09 99
Redaksjonskomiteen i Spenningsnytt består i dette nummer av:
Inger Vetlesen Knarten 20 2165 Hvam 91 64 36 04 [email protected]
Jahn Gustav Johansen Daletoppen 16
1383 Asker 93 04 55 47
Styret i faggruppen:
Leder:
Gro Marit Hellesø Torvgt. 44, 8004 Bodø [email protected] mob: 90 10 01 13 Nestleder:
Kari-Line Bakkene Øvre Askerhagen 9B 1383 Asker
[email protected] mob: 90 95 73 38 Økonomiansvarlig:
Grete Dafne Røe Nordnesveien 37, 5005 Bergen
[email protected] mob: 40 86 72 98
Sekretær:
Ingrid Brattestad Kjellåsv. 19, 2420 Trysil [email protected] mob: 95 04 95 27 Nettansvarlig:
Lene Hubak Fleischer Stenfeltbakken 121 1405 Langhus [email protected] mob: 92 86 21 15 Kontakt IOPTMH:
Merete Tønder
Tingstuveien 14, 0281 Oslo [email protected] mob: 41 73 02 45
Varamedlemmer:
Kristin Larssen [email protected] Tine Møller [email protected]
Faggruppens nettside:
www.fysio.no/psyk
Planlagte styremøter:
* 18. juni via skype
* 27. august
* 10. oktober
Nokre ord frå leiaren
Spenningsnytt opnar med eit dikt av Olav H. Hauge
Det er noko velkjent med dikta til Olav H Hauge. Han hadde ein lun og djup måte å tenkja og sei ting på. For meg er det også ein kjend dialekt, eit minne om ungdom og kva mor viste til som god lesing. Han hadde erfaring med å sjå «retta og vranga på livsens vev», som O. A. Vinje kalla det, med sine opphald på psykiatrisk sjukehus.
NFF «det gamle og kjende» er i støypeskeia. I skrivande stund er det leiarsamling i NFF. Dei «gamle» avdelingsleiarane avsluttar sitt arbeid og «nye» regionleiarar er på plass frå 1. juni. Fag- og interessegruppeleiarar har møte i dag. I fokus er
"Om folkehelsearbeidet fra nasjonale føringer til lokal iverksetting - og hvilken rolle kan fysioterapeutene ha?", Kursstrategi 2015-2017, Informasjon om Fysioterapikongressen 2015, Faggruppenes rolle og organisering, Normering- bemanningsveileder i kommunehelsetjenesten? Regjeringen ønsker bemannings- normering eller bemanningsveiledere - hvordan kan vi utforme dette? Nye nettsider for NFF og faggruppene.
Engasjerande tema der vi kan påverke. Sjå på dette og send ein mail dersom du har meiningar om ei eller fleire saker. Mellom årsmøta kan du slik vera med og bestemma og ha ei røyst inn i styret og i heile NFF organisasjonen.
Spenningsnytt har i dette nummeret gode artiklar frå årsmøteseminaret i Drammen. For dei som var der, ei god påminning om innhaldet i det vi høyrde og ikkje minst, å få del i dei parallellsesjonane ein ikkje fekk med seg. Seminaret var svært innhaldsrikt, velorganisert og aktuelt. Med så interessante og fagleg viktige tema, var det vanskeleg å velja mellom parallellsesjonar. Takk seminar- komiteen for grundig arbeid og god gjennomføring! Redaksjonskomiteen har etter det eg les, vore fokusert gjennom heile seminaret. Posterar frå medlemmer visar engasjement. Aktiv bruk og kontakt med våre utstillarar var også positivt.
Årsmøtet samla nesten 100 deltakarar; det er til glede og oppmuntring for styret.
Det er viktig å vite at medlemmane er engasjerte og vil noko med faggruppa. Eit årsmøte er alltid spennande. På førehand tenkte eg at sakene om visjon og hovudmål, samt primærkontaktarbeid, var det vi skulle bruke mest tid på.
Årsmøtet er medlemsstyrt, då er styret medlemmer på lik linje med alle andre.
For ordstyrar er diskusjonens vending og tidsbruk alltid ei utfordring. Takk til alle som hadde oppgåver på møtet og gjorde det til eit godt diskusjonsforum.
Interessant å være med på at tidsbruken aldri blir slik eg tenkte på førehand.
Alltid lærdom å ta med seg. Dersom du synest protokollen er kortfatta, er det berre å sjå på fysio.no og årsmøtepapira.
I nytt frå styret, ser de kva vi har arbeidd med etter årsmøtet. Mange saker å engasjere seg i, der primærkontaktarbeid vil være prioritert framover.
Spenningsnytt er også litt i støypeskeia; denne gangen er ny redaksjonsmedlem i full aktivitet og to av dei «gamle» takkar for seg. Eg veit eg har alle medlemmene
med meg når eg seier takk for ein solid innsats! Og velkommen til ny medlem!
Legg merke til at det er danna Sherborneforening i Norge. Gode bokomtalar og eit optimistisk bilete av Jahn Gustav Johansen lovar godt for Spenningsnytt framover.
Gratulerer til Gry for Fondets pris!
Og lykke til med vidare lesing…
Gro Marit
STYRET INFORMERER
Nytt fra styret
Styret ønsker å si tusen takk for den tilliten dere viste oss på Årsmøtet i Drammen. Styret er avhengig av innspill fra dere medlemmer for å gjøre jobben vi er valgt til.
Årsmøtedeltakelsen var stor, 94 stemmeberettigede. Det er her din stemme blir hørt!
Vi har hatt to styremøter siden årsmøtet, 1. april og 23.
mai i Oslo.
Seminaret i Drammen
Traumeseminaret ble en suksess. Det ble fulltegnet med 150 deltakere. Det var mange spennende forelesere, både nye og gamle bekjentskaper. Vi fikk alle noen nye tanker til å revurdere vår måte å jobbe på. Nye innspill gir vekst og utvikling av oss som terapeuter. Seminargruppen ledet hele helgen på en tydelig og profesjonell måte. Takk til dere!
Fagkongressen 2015
Årsmøtet neste år er sammen med Fagkongressen som NFF arrangerer. Det ser ut til at plenumsforelesningene blir like dagsaktuelle for vår faggruppe som for andre faggrupper. Styret har kommet med innspill både på forelesere og tema. Styret har hatt en representant med i prosjektgruppen.
Internasjonalt arbeid
IOPTMH.( international organisation of physiotherepy in mental health) har startet sitt bokprosjekt. Styret skriver om historien til vår faggruppe i ett av kapitlene.
Her har vi mulighet til å fortelle om hvordan faggruppen fungerer nå også.
Takst- og driftstilskuddsforhandlinger
Takstforhandlinger starer i dag 26.mai, og hva som skjer med Unios brudd i forhandlingene, vet vi ikke. Blir A9 taksten delt inn i A9a og A9b? Blir det takst for små- grupper? Vi venter spent på å høre fra forhandlingene.
Økonomi
Oversikt, forutsigbarhet og budsjettdisiplin har gitt resultater. Faggruppen har nå et overskudd til rådighet.
Spenningsnytt kan endelig søke om økonomisk dekking for utgifter til reportasjer utover det faste tilskuddet de har.
Årsmøteseminaret ble svært vellykket og gikk med et stort overskudd i år takket være den flinke seminar- komiteen og et stort oppmøte av fysioterapeuter på seminaret. De som har verv i faggruppen fikk dekt seminaret og reisen.
Økning i kontingent gav noen utmeldinger, men husk at 400 kr av 2000 kr er øremerket primærkontaktarbeid.
Styret fastsetter kontingent etter årsmøtevedtak. Det er årsmøtetdeltakerne som avgjør kontingenten.
NFFs nye organisasjonsplan
Hvor blir faggruppene plassert i den nye organisasjons- planen og hvordan tilknyttes vi regionene i NFF? Det arbeides det med.
Fag– og spesialistrådet er erstattet av Fag- og utdannings- politisk utvalg. Merete Tønder er medlem av dette utvalget og vår faggruppe har dermed en representant.
Utvalget har hatt ett møte.
Primærkontakt
Det er en sak for Forbundsstyret og er på dagsorden, saken forankres i landsmøtets vedtak om visjon og hovedmål. Styret sender saken til Forbundsstyret med forslag om forpliktende vedtak for å prioritere dette.
Regjeringens satsing på psykisk helse og rett bruk av kompetanse på rett sted, er positivt for fagfeltet.
Primærkontaktrollen og spesialistgodkjenning kommer til å bli sett sammen. Det betyr at det er kun spesialister som vil ha denne rollen. Det vil bli overgangsordninger den første tiden. Målet er at primærkontaktfunksjonen skal ligge på spesialistnivå. Vi opplever et godt samarbeid med forbundsleder Fred Hatlebrekke, som også denne gang kom innom vårt styremøte den 23.05.14.
Kurs og fagutviklingsutvalg og kursstrategi for 2015-2017
Styret har oppnevnt Snorre Renander som nytt medlem av kurs- og fagutviklingsutvalget, han har takket ja. Vi ønsker ham velkommen. NFF har utarbeidet en ny kursstrategi for 2015-2017. Der er det forslag om å dele kursene inn i grunnkurs, fordypningskurs og temadager.
Kurs- og fagutviklingsutvalget har sammen med styret sendt innspill til NFFs kursstrategi for 2015-2017.
Facebookgruppen
Det er stadig aktivitet på facebooksiden vår. Det er mange interessante fagartikler som blir lagt ut. Vi får stadig forespørsler fra fysioterapeuter om å være medlem av facebookgruppen vår, men det er fortsatt slik at du må være medlem av faggruppen for å bli medlem av face- bookgruppen. Det er fortsatt Lene Hubak Fleischer som er administrator for gruppen.
Hilsen fra styret ved Ingrid Brattestad og Grete Dafne Røe
NY TILLITSVALGT
Hei. Jeg er 31 år. Jeg og min samboer bor i Asker. Jeg ble utdannet fysioterapeut fra Høgskolen i Bergen i 2009, og fullførte mastergraden i Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved Universitetet i Tromsø (nå: Det arktiske universitet) i 2013. Jeg har helprivat praksis som psykomotorisk fysioterapeut ved Landfalløya Legesenter i Drammen, og har hatt dette siden våren 2011. Ellers har jeg også utdannings- og erfaringsbakgrunn som pilatesinstruktør, fitnessinstruktør og personlig trener.
Denne varierte bakgrunnen har gitt meg mange perspektiver på helse og kropp. Og jeg er veldig glad for å ha tilegnet meg helsefaglig kunnskap og kompetanse som i større og større grad er forankret i et helhets- perpektiv på mennesker. I hovedsak har dette
perspektivet utviklet seg under og etter gjennomføring av masterutdanningen.
Jeg opplevde der at studiet knyttet teori og praksis godt sammen, slik at jeg etterhvert og i økende grad oppfattet en rød tråd mellom grunnlagstenkning i helsefag (ontologi og epistemologi; kunnskap om hvordan mennesket kan forstås som et fenomen, og implikasjoner av slik kunnskap for klinisk praksis og -forskning) og fenomenene som utspilte seg i klinisk praksis (terapeutisk virksomhet som kan forstås med ulik teori).
Studiet la vekt på kroppsfenomenologi som grunnlag for klinisk praksis og forskning.
Det har vært veldig frigjørende for meg å kunne forstå og tenke på pasienten som noe ¨mer¨ enn ¨en fysisk kropp med en skade/en kroppslig plage/utfordring + person¨. Skaden/den kroppslige plagen/
utfordringen kunne ses i sammenheng med personens kroppslige reaksjoner og - væremåter/-uttrykk. Slik kunne da ¨hele¨
personens uttrykk som fremtrer foran terapeuten, både det subjektive og det objektive kroppsuttrykket, fungere som komplementerende informasjonskilder i terapeutens forståelse og oppfølging av pasienten. Samtidig har jeg utviklet forståelse for viktigheten av å forme en trygg tilknytning i et intersubjektivt
samspill med pasienten. Dette opplever jeg fungerer som en essensiell base for å kunne skape kontakt mellom meg og pasienten, og meningsfylte og interessante
terapeutiske aktiviteter sammen. Dette kan danne en grobunn for pasientens økte kontakt med og mestring av egne kroppslige ressurser i en vitaliserende retning.
Ellers ble jeg introdusert for tverrfaglig kunnskap som jeg mener har komplementerende potensialer for fagfeltet;
herunder sosialantropologi, sosiologi, psykologi,
utviklingspsykologi, psykiatri og integrativ fysiologi. Med denne tverrfaglige kunnskapen til grunn, opplever jeg at klinisk praksis og forskning kan bli videreutviklet med bakgrunn i en allerede forankret helhetsforståelse og - tilnærming i det psykomotoriske fysioterapi-fagfeltet.
Gjennom vervet i Spenningsnytt ønsker jeg å fremme utvidede rettigheter (jamfør primærkontaktfunksjon og - rettigheter) for psykomotoriske fysioterapeuter i dagens helseklima hvor det er dominans av sammensatte, diffuse muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Jeg ønsker også å løfte frem oppdatert faglig kunnskap og
tverrfaglige perspektiver som kan styrke praksisfeltet og forholdet mellom teori og praksis i psykomotorisk fysioterapi.
Nytt medlem i Spenningsnyttredaksjonen
- Jahn Gustav Johansen
Jahn Gustav Johansen, privat foto
ÅRSMØTEPROTOKOLL
1. Valg av møteleder og referent og to personer til å underskrive protokollen
Møteledere: Tine Møller og Jannicke Smidt
Referenter: Elisabeth Øverås og Liv Marit Enoksen.
Protokollunderskrivere; Inger Randi Dahl og Kristin Storm.
Tellekorps; Kirsten Rogg og Live Heimdal Vedtatt ved akklamasjon
2. Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak:
Årsmøtet 2014 godkjenner innkallingen og sakslisten til årsmøtet 2014
Avstemning: Godkjent
3. Forretningsorden for NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi
1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av sakliste 3. Forslag til forretningsorden
I. Tale og forslagsrett - i henhold til Mønstervedtektene pkt 4.2
II.Taletid m.m.
III.Vedtak - saker utenfor dagsorden, se
mønstervedtektene pkt. 4.8. Ved votering avgis først stemmene for forslaget, deretter avgis stemmene mot forslaget, deretter avgis avholdende stemmer.
Avstemmingsresultatet skal bekjentgjøres i samme rekkefølge. Vedtak fattes med alminnelig flertall. ved valg av personer til tillitsverv, se mønstervedtektene pkt. 4.10. Alminnelig flertall betyr et flertall av de avgitte stemmer.
Vedtatt
4. Årsberetning for 2013 Styrets forslag til vedtak:
Årsmøtet godkjenner årsberetningen for 2013 Enstemmig vedtatt.
5. Regnskap for 2013 Styrets forslag til vedtak:
Årsmøtet godkjenner det fremlagte regnskap for 2013 for oversendelse til NFF sentralt for revisjon og endelig godkjenning av Representantskapsmøte 2014 Enstemmig vedtatt.
Protokoll fra årsmøte i NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi
13. mars 2014
Foto Borghild Viem
ÅRSMØTEPROTOKOLL
7. Budsjett for 2014 Styrets forslag til vedtak:
Årsmøtet 2014 slutter seg til de prinsippene som er lagt til grunn og godkjenner faggruppens budsjett for 2014 Vedtatt ved akklamasjon
6. Fastsettelse av kontingent for inneværende år Styrets forslag til vedtak:
Kontingent for 2014 kr 1600. Redusert medlemspris for studenter og medlemmer utland, kr 400 og pensjonister kr. 550. Spenningsnytt, abonnement kr 800
Forslag 1 fra salen (stemt over pga mest ytterliggående forslag):
Kontigenten økes til 2500
For: 12 Mot: 72 Avh: 2 Ikke vedtatt.
Forslag 2 fra salen:
Kontingenten økes med 400 øremerket arbeid mot utvidet rolle (primærkontaktrollen), totalt 2000. Den skal ikke differensieres i forhold til inntekt.
For: 78 Mot: Avh: 7 Vedtatt
Rekruttering:
Førsteårsmedlemmer betaler halv kontingent.
For: 82 Mot: 2 Avh. 1 Vedtatt
Oppdeling av kontingent:
Forslag til vedtak:
Kontingenten deles opp og betales 2 ganger i året.
Ikke Vedtatt.
9. Valg
Leder for styret: Gro Marit Hellesø, gjenvalgt for 2 år Verv i Spenningsnytt: Jahn Gustav Johansen, valgt for 2år Verv i valgkomiteen: Eva Sundsvold, gjenvalgt for 1 år Jorunn Lien, gjenvalgt for 2 år
3 Styremedlemmer: Ingrid Brattestad, gjenvalgt for1 år Grete Dafne Røe, gjenvalgt for 2 år
Lene Hubak Fleischer, gjenvalgt for 2 år
1 vararepresentant: Kristin Larsen, gjenvalgt for 1år Ingen motforslag. Vedtatt ved akklamasjon
8. Andre saker
8.1 Handlingsplanen for 2014 -2016 For: 90 Mot: Avh.1 Vedtatt
8.2. Primærkontaktrolle Forslag til vedtak:
Årsmøtet opprettholder vedtak fra 2013 om henvisningsrett og sykmeldingsrett. Styret kan bruke ekstra ressurser til arbeid med tilrettelegging for primærkontaktrolle.
For: 86 Mot: Avh.5 Vedtatt
8.3. Årsmøte 2015 Forslag til vedtak:
Årsmøtet avholdes samtidig med NFFs fagkongress på Lillestrøm mars 2015
For: 90 Mot: Avh.1 Vedtatt
Protokoll underskrevet:
Dato: 24.03.2014 Dato: 25.03.2014 Kristin Storm Inger Randi Dahl
På vei hjem fra festmiddag i Drammen. Foto Borghild Viem
ÅRSMØTESEMINAR
Årsmøteseminar i Drammen 2014
Årsmøteseminaret i Drammen samlet omtrent 150 deltagere. Arrangørkomiteen fortjener en stor takk for interessant program, perferkt flyt og fine omgivelser på Union Scene. Her presenteres noen smakebiter på de fleste av foredragene.
Beveger. Kyrre Texnæs, danser/creator of movements
Hele salen i både wienervals og disco var introduksjon til årets seminar. Kyrre Texnæs, danser og
”creator of movement” som han kaller seg, skuffet ikke denne gangen heller. Vi var mange som husket ham fra årsmøteseminaret på Holmenkollen. Det er som om han hører hjemme blant psykomotoriske fysioterapeuter. Han skaper liv, og er levende opptatt av bevegelse og hva det gjør med oss. Hva beveger oss? Kyrre viste sammenhengen mellom det fysiske, mentale og følelsesmessige, balansepunkt, sentrering/ikke-sentrering, frihet i bevegelsen. Hvordan er balanse-
punktet hos en som er traumatisert?
”Slik du beveger deg, er slik du føler deg” sier han.
Og så kommer hans fenomenale hurtigkurs i gangarter - etterfulgt av et like herlig hurtigkurs i danse- stiler. Det hele formidlet med humor og varme til gjenkjennelse og glede. Og som han trekker fram på sin hjemmeside; «Gangen sier noe om hvordan vi navigerer oss gjennom livet». Kyrre holder til ved Senter for bevegelse i Oslo som han har kalt ”Kyrre Texnæs Studio.
Kanskje er vi flere som vil møtes der en dag?
Inger Vetlesen
Kort innføring i grunnleggende traumeforståelse. Cathrine Ramm, spesialist i psykomotorisk fysioterapi Cathrine er ansatt ved Blå Kors der hun arbeider med unge som har foreldre med rusmisbruk. Hun gir en god og oversiktlig presentasjon av traumeforståelse. Hvorvidt en opplevelse blir traumatisk, avhenger av hva personen har av støtte og ressurser å håndtere hendelsen med. To personer kan derfor oppleve samme hendelse forskjellig.
Det som ikke fordøyes, skaper problemer i ettertid. Minnet frag- menteres istedenfor å bearbeides og integreres. Det å oppleve at ”nå er det over” etter en voldsom hendelse er viktig. Kjennskap til de tre forsvarsreaksjonene kamp, flukt og frys gjør at en som terapeut lettere kan identifisere, møte og forstå ulike reaksjoner hos den det gjelder.
Noen hovedtemaer som ble berørt var typologi av traumelidelse, dissosiasjon, triggere og toleranse- vinduet. Traumatiske hendelser kan deles inn i ulike kategorier som tilfeldige og menneskeskapte traumer. De tilfeldige traumene kjenner vi som trafikkulykker, natur- katastrofer, traumer knyttet til yrket og industriulykker. Eksempler på menneskeskapte eller relasjonelle traumer kan være fysisk vold, tortur, kidnapping og ulike typer overgrep.
De relasjonelle traumene er sterkest, vanskeligst å behandle.
Dissosiasjon inntreffer når en opplevelse helt eller delvis ikke integreres fordi den blir for sterk.
Noe spaltes fra, og «den traume- bærende delen» er et uttrykk som brukes mye nå. Eksempler på dissosiative symptomer kan være amnesi, tanketyveri, hukommelses- tap, gjenopplevelse og mareritt. I kroppen kan dette gi seg uttrykk som nummenhet, følelsesløshet i Kyrre Texnæs fikk alle med i entusiastisk dans. Foto Borghild Viem
ÅRSMØTESEMINAR
deler av kroppen, smertetilstander eller ufrivillige bevegelser.
Triggere er noe som kan fremkalle en gjenopplevelse av en eller flere traumatiske hendelser. Kartlegging av slike triggere vil derfor være av stor verdi i starten av en behandling så langt det er mulig, slik at den vi arbeider sammen med i så liten grad som mulig opplever retrauma- tisering. Det gjelder å finne den gode balansen, det som også kalles toleransevinduet, der en får optimal aktivering i løpet av traume- arbeidet. Blir impulsene for sterke, aktiveres kamp- eller fluktforsvaret, puls og blodtrykk øker og en ser ofte motorisk uro og mangel på
konsentrasjon. For lav aktivering kan gi symptomer som lav puls og blodtrykk, kroppslig nummenhet,
”tomhet” i hodet, slapphet og en følelse av tilstivning.
Veien ut av traumer går i hovedsak gjennom tre faser; stabiliserings- fasen, bearbeidingen av traume- minner og integrering av personlig- heten.
Inger Vetlesen
Hvordan overføre traumeteori i praksis? Jannicke Devold, spesialist i psykomotorisk fysioterapi
Jannicke viser hvor langt man kommer med god erfaring, god kompetanse og det å tørre å tenke nytt. På en levende og inspirerende måte skildrer hun en pasient- kasuistikk fra sitt arbeidssted Stat- ped sørøst, avdeling språk/tale/
stemme, med Vocal Cord Dys- function (VCD). Det er en diagnose der man ikke finner noe organisk feil, men hvor hele stemme- apparatet står i ”helspenn”, stemmebåndene blokkerer slik at personen verken får pust ut eller inn. I dette tilfelle lager Janicke seg den hypotese at årsaken kan være traumerelatert, noe det også viser seg å være. Hun tar fram sin terapi- sekk og haler opp læringsorientert fysioterapi, boka «Dissosiasjon og relasjonstraumer» og bruker
sspørreskjema for måling av kropps- opplevelse (SKO), som hun sterkt anbefaler. Pasienten sier at ”alt er kaos og jeg får ikke puste”. Med støtte fra Brodal om at når det er
”rot i huet, gå ned i kroppen”, arbeider Jannicke og pasienten seg gradvis framover og konsentrerer seg om pasientens ressurser. Hun er heller ikke engstelig for å oppgi sitt eget mobilnummer slik at pasienten kan få lettet på trykket mellom timene; noe jeg også har god erfaring med å gjøre.
Inger Vetlesen
Hvordan møte ungdom med hverdagstraumer, uttrykt og forkledd i ulike diagnoser?
Gro Cecilie M. Montarou, spesialist i psykomotorisk fysioterapi og barne - fysioterapi
«Traumer innskrevet i kroppens minne som hieroglyfer». Gro Cecilie har jobbet mye med ung- dom, og å høre på henne er å nyte levende historier fra praksis. Langt fra all behandling har skjedd på benk eller på behandlingsrommet.
Innimellom historiene poengterer hun sine budskap som blant annet er:
- Når ungdom er forknytte, kan foreldrene være minst like forknytte, og noen ganger får både de unge og foreldrene lære øvelsene.
- Vi jobber ikke etter diagnoser, men ser kroppen som ressurs. Det er viktig at metoden ikke retter seg mot diagnosen, men mot generell omstilling av kroppen.
- Det som kjennertegner ungdoms- terapi er å være tydelig. Tydelighet gjør trygg.
-Traumer trenger ikke bare å handle om de store traumene, men hverdagstraumer alle kan oppleve som oppleves traumatisk og ikke blir bearbeidet (foreldre som ikke strekker til eller fysiske uhell og skader).
- Ungdomstida handler mye om begjæret etter å likne. Det er lett å føle seg utafor.
- Ungdomstid er undervurdert som reparasjonsfase.
- I en konteinende terapeutisk situasjon kan pasienten gjenopp- dage kroppen som sentrum for opplevelse ved å arbeide med pust, muskulatur, bevegelser og holdning.
- Gro Cecilie mener man må være raus med anerkjennele, rose: så høyt du hoppet!
- I behandling kan pasienten komme i berøring med ordløse og traumatiske opplevelser. Det oppstår en mulighet for å aktivere affekter knyttet til fenomenet bak diagnosen. Økt mentalisering gir gode forutsetninger for en god helse.
-Norsk Psykomotorisk Fysioterapi legger til rette for en behandlings- prosess der kroppslige tegn kan tolkes, dekodes - og få ny mening.
Konklusjon: kroppsbevissthet - affektbevissthet - mentalisering.
Ellinor Alstad
Fra immobilisering til stabilisering, reintegrering og mestring. Barbro M. Andersen, psykologspesialist.
Andersen er spesialist i klinisk psykologi, og har også utdannet seg innen Somatic Experience, bio- energetisk analyse, yoga og meditasjon. Hun mener de fleste metoder har vært for overveldende Jannicke Devold. Foto Inger Vetlesen
ÅRSMØTESEMINAR
for mennesker med alvorlig stress på grunn av traumer. For eksempel nevner hun EMDR som hun mener tar pasientene for raskt inn i traumet. «Somatic Experience»
med Peter Levine i front, baserer seg på gamle teknikker, men tilfører det noe helt nytt i forhold til hvor- dan anvende ny nevropsykologisk teori og forskning i klinisk praksis.
Overlevelseskraft og livsflyt er sentrale tema.
Barbro Andersen tar for seg det autonome nervesystemet sin evne til å sanse og vurdere trygghet eller fare. Immobilisering uten frykt er trygt (ro, nærhet), mobilisering uten frykt er lek, aktivitet uten å være redd. Det er da litt sympaticus- aktivitet, men ikke overveldende. En barndom med passe mobilisering uten frykt, gjør nervesystemet vårt robust.
Når vi er i fare skjer mobilisering med frykt - sympaticus flight/fight.
Er faren livstruende, skjer
immobilisering med frykt (frys, shut down). Å være fleksibel, er å ikke være fanget i en av tilstandene. Det kan være vanskelig å få folk ut av frys, for når de åpner opp for noe av det vanskelige, fyker de opp i
«arousal» igjen. Amygdala har ikke forstått at situasjonen er over. Ved ekstrem belastning forbreder vi oss på å dø ved å gå i frys, vi fjerner oss fra smertene. Det er trist å gå rundt
«halvdød» i årevis på grunn av at nervesystemet har opplevd noe livstruende og ikke forstår at faren er over.
Behandling etter SE-prinsipper baserer seg på å hjelpe personen til å komme ut av immobilitet, ved å få igang organisk pendulering i det autonome nervesystemet. Med organisk pendulering, menes en pendulering som ikke er styrt av terapeuten, men som fokuserer på trygt område, for så å pendle dit noe dukker opp i kroppen. Det skal ikke være styrt av terapeuten hvor man skal pendle hen. Lite og varsomt, la det som dukker opp få oppmerksomhet. Om man i under-
visningen til Levine snakket om å
«gjøre pendulering», ble han sint.
Pendulering skal følge nerve- systemets egne svigninger, det er ikke noe vi gjør.
Andersen snakket også om tiltrering - den lille dosen kontakt eller berøring som skaper en bitteliten endring i kroppen. Det settes igang en defensiv orienteringsrespons, utladninger av traumeenergi, og reintegrering av kroppslige
områder, og det blir da mer livsflyt.
Her gjelder «less is more», varsomt og kontrollert. Konkret eksempel på det å gå langsomt fram er å stoppe pasienten under fortellingen om traumet når det skjer aktivering, gå til «når følte du deg trygg, hvem beskyttet deg». Lade ut og pendulere før du går videre i fortellingen. Hun la også vekt på å fokusere på de gode tingene, alt det andre i livet. Å endre fokus er tiltrering. Å gå på kanten av en situasjon, emosjon eller et traume og arbeide der. Det å se seg rundt i rommet er å bli mer her og nå, og er en måte å roe ned på. Kroppen må fullføre en adferdsrekke, fullføre responser. Posttraumatisk rush, overlevelsesflyt, kan gi sterk mestringsopplevelse.
Andersen fikk spørsmål fra salen om falske minner, hvordan de forholder seg til det. Hun svarte at man godtar at nervesystemet er komplekst, og de går ikke inn i om minner er reelle eller ikke. Det er ikke viktig, da vi har tilgang til arketyper, og mye skjer med oss i mors liv. Vi må akseptere at vi ikke kan vite om noe faktisk er sant.
Barbro Andersen fortalte forøvrig at Peter Levine hadde hatt en
behandlingstime hos Lillemor Johnsen, og har skrevet om dette.
Borghild Viem
Lek på ramme alvor.
Relasjonens og kroppens betydning i arbeidet med barn med traumer. Espen Andli, fysioterapeut og kroppspsykoterapeut Espen Andli har SE-utdanning fra Danmark, og har også drevet med dansemeditasjon. Lek redder liv var hans budskap. Å leke myker opp et tilstivnet nervesystem. Med andre ord kan traumearbeid også være morsomt, ikke bare vondt.
Barns største krise er å starte på skole. Det er ikke et traume, men en krise, en belastning eller utfordring.
Viktig at belastningen ikke blir større enn ressursene man har å møte den med, det er dette som avgjør om det blir et traume.
Dyrene som symboler, og det dyriske er sentralt i traumebe- handling, fordi instinkthjernen får større plass når vi traumatiseres.
Frykt er en naturlig (og fantastisk ) følelsesrespons på opplevd fare. Det gjør oss våken, og hjelper oss å orientere oss godt.
Lek og glede er naturlige responser på livet, og lek redder bokstavlig talt liv, i alle fall for rotter. Andli fortalte om et forsøk gjort med rotter. De hadde to grupper rotter, i 10 dager ble den ene gruppen stoppet hver gang de startet leke. Den andre gruppen fikk leke fritt. Etter de10 dagene var over, ble alle rottene sluppet inn i samme bur. De la så ned en fjær som luktet katt i buret.
Alle rottene løp bak en vegg i buret og gjemte seg. De tok så bort fjæren, og de rottene som hadde fått leke fritt, kom etter kort tid forsiktig fram igjen, og begynte etter litt å leke og spise som før. De rottene som hadde blitt hindret i å leke, forble bak veggen, og døde av sult.
Espen Andli stilte spørsmålet om hva ungene som kommer til oss møter når de kommer til time?
Møtes de av et smil, som får fram trygghetsfølelse, er vi allerede på god vei i behandlingen med traumatiserte mennesker. Smilet får nervesystemet til å roe seg litt mer ned. Er vi for perfekte i terapitimen,
ÅRSMØTESEMINAR
blir det feil. Han mener vi bør tenke litt på samme måte som vi gjør om foreldrerollen, at det er viktig å feile, for å få øve på å rette opp feil, og tåle at noe blir feil.
En video Andli viste fra et eksperi- ment med en mor og et barn var direkte vondt å se på, «Stillface- eksperimentet». Moren er først i naturlig fint samspill med barnet sitt, småprater og smiler som man gjør i møte med et barn. Deretter setter hun uten forvarsel opp et ansikt totalt tomt for uttrykk, og holder det slik en stund. Barnet forsøker først få kontakt, peker, lager lyd, smiler, men blir gradvis mer og mer urolig, og forsøker komme seg bort, begynner gråte.
Jeg tenker at situasjonen ble spesielt ille, da barnet satt fastspent i en barnestol, og derfor ikke hadde mulighet for å flykte bort. Forsøket er gjort for en god del år tilbake, og er langt over grensen for hva som er etisk forsvarlig ut fra hva man i dag vet om tidlig påvirkning. Poenget var uansett å vise samspill, og reaksjon på fravær av det. Å bli møtt og sett i et godt samspill med stabile omsorgspersoner i første leveår, er sentralt for å kunne oppleve trygghet senere i livet.
Oppsummert fra foredraget: Lek er direkte jobbing med nervesystemet, setter det i bevegelse igjen om det har stivnet til. I behandling er det lurt å følge barnet i leken, barn velger ofte den lek de trenger.
Borghild Viem
Trauma Release Exercise/
Tension Release Exercise, teori og praktiske øvelser.
Anne Brit Sylvareik, psykoterapeut, TRE- instruktør nivå 3
Sylvarleik ga oss først litt teoretisk rasjonale for hvorfor man skal få igang skjelvereaksjoner hos mennesker: Vi reagerer på livet, og når vi utsettes for noe truende eller blir redde, går vi i flight- flight eller freeze-modus. Dette er vår naturlige beskyttelsesatferd, og etterpå avreagerer vi. Dyr i naturen skjelver som en avreagering. Vi mennesker snakker også om å «riste det av seg». Forsøk med dyr viser at de som ikke får gjennomgått risting etter noe traumatisk viser dårligere resilience i tiden etterpå.
Vi mennesker har lært oss å ikke skjelve. Skjelving kan være skam- belagt, og noen ser det også som et symptom. I trauma realising
exercise (TRE) prøver man derimot å stimulere frem skjelving. Også denne foreleseren brukte ord fra hjernen og nervesystemet for å underbygge teorien: TRE regulerer og beroliger systemet som går mellom amygdala - hipocampus og binyrene: HPA-aksen slik at vi kommer inn i velvære og ro.
Skjelving er altså noe man søker gjennom TRE for å avreagere og stimulere frem velvære og ro - som kommer etter øvelsene - etter skjelvingene.
Dette fikk vi også prøve i praksis.
Først var det øvelser der vi belastet muskler i beina. Stående på alle fire bøyde og strekte vi på ankler og knær. Så kom den store styrke- prøven: Vi sto i hockey inntil veggen og skulle stå slik med statisk belastning på beina helt til vi begynte å skjelve. Og så skulle vi stå noen minutter til. Velkommen melkesyre! Så var det ned på gulvet i noe som av flere deltakere etterpå ble beskrevet som «fødestlling». For de som lurer på hvordan det tar seg ut, er det bare å søke på «Tension Release Exercise» på YouTube.
Fikk jeg så den store skjelven? For å si det sånn: Står du lenge nok i hockey, begynner du å skjelve. Og jeg klarte også å stimulere frem skjelving i «fødestillingen». Jeg opplevde deriomot ikke noen følelse av frigjøring, «release», og syntes det hele var ganske mekanisk. Jeg opplever større frigjøring når følelsene er med og kroppen rister av gråt eller latter. Men det er mulig at dette bare var løsrevede øvelser og at følelser kobles mer på når det gjøres i en terapeutisk sammenheng.
Men skjelvingens betydning, enten det skjer sånn eller sånn, var en viktig påminner. Sånn sett var dette en nyttig sesjon!
Ellinor Alstad Union scene i kuleperspektiv. Foto Borghild Viem
ÅRSMØTESEMINAR
Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte flyktninger og innvandrere.
Elsbeth Jakobs, fysioterapeut Elsbeth Jacobs arbeider i RBUP Vest, og som privatpraktiserende fysioterapeut i Oslo. Hun arbeider også i Røde Kors som frivillig med å hjelpe ulovlige invandrere. Hun er lei av ord som tverrkulturell og fjernkulturell. Bruker ordet med- vandrere i stedet for innvandrere.
Av sitt barnebarn har hun lært at en grei måte å si det på, er at noen kommer fra et annet land, enkelt og greit.
En del av vår reptilhjerne er redd for ukjente ting, dette er en del av vårt naturlige forsvar. Dette gjør imidlertid ikke noe så lenge vi er klar over at det er slik, og ikke handler ut fra denne frykten.
I møte med mennesker fra andre land, er det lurt å stille seg en del spørsmål: Hvilken tanke har personen om helsevesenet, hva gjør man når man er syk i det landet personen kommer fra? Mange steder har de ikke helsevesen. For å forstå mer, kan det være lurt å spørre hvem de ville gått til i sitt hjemland om de hadde dette problemet.
De som klarer seg best etter å ha kommet til et nytt land, er de som står støtt i begge kulturer, tar med seg det beste fra sin opprinnelige kultur og det nye landet de kommer til.
Smerte er en av de store traume- reaksjonene. Hva spør du om når folk kommer med smerter? Spør du om hvorfor de har vondt? Spørre nysgjerrig, lete sammen. Voldtekt er viktig å vite noe om, da kvinner i krig er veldig utsatt. Men også unge menn og barn utsettes for dette, spesielt i transitt mellom flyktninge- leire.
Noen har lært at å snakke hjelper, og de prater og prater. Andre har lært at man ikke skal snakke om noe som helst.Noen har en tro på at
sterke følelser som sjalusi og sorg kan gjøre at ondsinnede krefter kan få adgang til kroppen og sinnet og gi smerter og død.
Før tenkte man at traumene må bearbeides først, og så tar man tak i arbeid og sosialt liv etterpå. I dag tenkes det motsatt. Arbeid og sosialt liv er stabiliserende og viktige tiltak for å komme seg ut av traumer.
Elsbeth Jacobs ga et råd til slutt til alle som arbeider med mennesker med traumer: Som terapeut, pass på å ha 30 minutter helt alene hver dag.
Borghild Viem
Kroppen og traumer - en fysioterapeutisk tilnærming.
Katharina Holmberg, spesialist i psykomotorisk fysioterapeut
Holmberg forteller om tre faser ved traumebehandling: Første fase handler om å stabilisere, å våge å være til stede i kroppen og å få noen kroppsgrenser:
- erfare og sette ord på «normale og forventede» sanseopplevelser etter isolerte bevegelser
-grounding/bakkekontakt med fokus på føtter og bein, mest i stående og sittende utgangspositur, erfare tyngdekraft gjennom skjelettet
-pinne, knotteballer ulike typer underlag, egen sansestimulering, vektmansjetter, vektforskyvninger -kroppsbevissthetsterapi, grounding, BK-prinsipper, kroppsgrenser -hjemmeoppgaver
I andre fase nærmer man seg traumet/traumene samtidig som man fortsetter å jobbe med et trygt rom og grenser:
- øker gradvis kapasiteten å være tilstede i minner, sette ord på minner, sansninger og følelser som skyld og skam
- oppmerksomt nærvær og «trygt rom»
- personlig rom, grensetråd
Tredje fase handler om personlig- hetsintegrasjon og rehabilitering (veien videre, kontakt med grenser).
Viderer poengterer Holmberg betydningen av struktur, forut- sigbarhet og trygge rammer i behandlingssituasjonen. I be- handlingen inngår også psyko- edukasjon om traumets påvirkning, blant annet på hvordan nerves- ystemet vårt reagerer, teori om
«fight og flight», og hvordan traume (r) kan føre til dysregulering av nervesystemet. Hun bruker også kartleggings- og utfyllingsskjema og kartlegger pasientens traume- symptomer og triggere. Pasienten lærer seg også å gjenkjenne over- og underaktivering av nervesystemet.
Ellinor Alstad
Arbeid med unge som pårørende til alkohol- og rusmisbrukere. Cathrine Ramm, spesialist i psykomotorisk fysioterapi Cathrine Ramm arbeider på Kompasset, som gir terapi og rådgivning til unge mellom 14 og 35 år som har foreldre med rus- problem. Kompasset er finansiert av TV-aksjonen i 2008, og eies og drives av Blå Kors. Kompasset har nå avdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo. Tilbudet er gratis, og det trengs ingen hen- visning. De unge kan ta kontakt selv på sms eller mail, og får svar direkte etter få dager. Ramm forteller at de ikke har krav om diagnostisering, noe som er befriende for terapien.
Oppfølgingen er i utgangspunktet en gang pr uke. I arbeidet har hun traumeperspektivet, og bruker psykoedukasjon, affektbevissthet og tilknytningstema. Mange har kuttet kontakt med følelsene sine totalt.
Og de har selv en økt sårbarhet for avhengighet. Kombinert med mye sinne, gjør det at de er utsatt for å havne i trøbbel. Dersom de har rusavhengighet som hovedproblem selv, skal de ikke til Kompasset.
I møtet med disse unge opplever de at den nye loven om barn som på- rørende ikke fungerer, pga taushets-
ÅRSMØTESEMINAR
plikten og det at foreldrene må samtykke i at barn får informasjon.
De unge de møter, får ofte ingen informasjon om foreldrenes situasjon når foreldre innlegges.
Ungdommene balanserer på en knivsegg, og plutselige hendelser kan gjøre at fallet blir veldig stort.
Overganger er sårbare faser hvor kriser ofte oppstår, derfor har de valgt å ha åpent for unge helt opp til 35 år. Dette for å favne flest mulig av overgangene vi alle går gjennom. Normalisering står sentralt, å formidle at det de unge opplever av plager og problemer er normale reaksjoner på unormale opplevelser. Dette hjelper til å «av- skamme», løfte selvbildet deres.
Vanlige symptomer er påvakthet, og lange antenner, dårlig affekt- bevissthet og affekttoleranse, dårlig kontakt med egne behov og egne grenser, dårlig samvittighet, psyko- somatiske plager og de føler seg ofte veldig alene. I og med at de er så vant til å være i full beredskap, får noen det vanskelig når de flytter for seg selv. Da merker de beredskapen, fokus er ikke lenger på foreldrene.
Mange får uforståelige angster som egentlig bunner i en overaktivering og ikke har noe med den aktuelle tingen å gjøre. Om de for eksempel løper etter bussen, og aktiveringen økes av anstrengelsen og stresset, kan de tro det er bussen som er problemet, og utvikle angst for busser. Dette blir forvirrende og vanskelig å komme ut av, når du ikke forstår hvorfor du plutselig ikke tåler bussen lenger. Eller får angst for mobilen fordi du er så på spranget at du skvetter og får hjerteklapp når mobilen ringer.
Ramm arbeider konkret med hvor- dan «ankre blikket hjemme», da de er så vant med å være ute å sjekke.
Eller å merke kontakten med stolen, og samtidig være i kontakt. Gradvis øke kontakten innover. Sansearbeid kan være å bli bevisst på hvilke farger vil jeg ha på klærne mine, hvilke smaker vil jeg ha, hvilke lukter liker jeg. Det er ofte lettere å arbeide med sansene enn å skulle merke følelsene. De har vanskelig
for å kjenne egne grenser, stoler ikke på egne signaler. Foreldrenes bort- forklaringer gjør at de ikke stoler på seg selv, følelsen av at pappa er full blir bortforklart av mamma. Da lærer man å ikke stole på det man faktisk kjenner. For barnet er det bedre å bli bekreftet enn å få en snill bortforklaring for å forsøke dekke over.
Mange bor hjemme lenge, passer på foreldrene og får dårlig sam- vittighet når de flytter ut. Da bruker Ramm la de kjenne på å finne en balanse i det å ta hensyn til seg selv og til foreldrene ved å stå, og lene på det ene beinet som er hensyn til seg selv, og det andre som er til mor.
Kjenne litt fram og tilbake, hva som er passe mye kontakt, hva som er greit å gi uten at det kjennes som ubalanse. Ikke bare snakke om det, men stå og kjenne seg fram helt konkret.
Vekslende treg og løs mage og irritabel tarm er vanlig, og et tegn på for mye aktivering. Hun arbeider mye med trygghet. Hvem er jeg?
Enkle ting som at du er den som kommer hit i dag, og har på deg de klærne og de øredoblene. Ramm bruker av til konkrete symboler for den lille delen som er redd eller gjør det vanskelig å håndtere situasjoner.
Det kan hjelpe å holde i en stein eller noe som symboliserer den lille,
sånn at man kan klare holde fast i den voksne delen av seg selv. Hun tegnet et bilde av den indre veggen, det er noe vi alle har, et skille mellom fortid og nåtid inne i oss. Vi har alle ømme punkter, og når noe treffer et slikt punkt, sprekker veggen, og vi reagerer «over mål».
Det skaper mye trøbbel for oss selv og i parforhold. Vet man om disse punktene, og kan snakke med partner om dem, blir det lettere å håntere dette i forholdet.
Toleransevinduet er et begrep Ramm bruker, og dette er rommet vi har hvor vi tolererer hendelser uten å gå over i aktivering. Har vi sovet dårlig, blir vinduet mindre, det er ikke en fast størrelse. Målet med behandlingen er å tåle mer uten å gå inn i refleksive mønstre, å øke toleransevinduet sitt. Når de forstår mer om fluktmekanismene, tolererer de bedre egne reaksjoner.
Behandlingen må skje innenfor toleransevinduet og i ytterkantene, for å tøye disse. Det er lett å legge merke til de som er i kamp/ flukt, men lett å overse de som er i «død».
Vold og alvorlig psykisk eller somatisk sykdom hos foreldre kan gi samme problemer hos barna som ved alkoholiserte foreldre.
Borghild Viem Cathrine Ramm tegner toleransevinduet. Foto Borghild Viem
ÅRSMØTESEMINAR
Hvordan håndtere høy intensitet. En kropps- psykologisk utforskning i arbeide med traumer.
Espen Andli, fysioterapeut og kropps- psykoterapeut
Andli jobber, bor - og danser- i Kjøbenhavn og har som motto «å ha en snillhet og vennlighet, men samtidig touche noen kanter». I en og en halv time tar han oss med på leik der «det skal handle om vårt peronlig-profesjonelle forhold til intensitet - kropp - kapasitet - risiko - trygghet.»
På årsmøteseminaret observerer jeg at det er populært å begrunne sin terapeutiske metode i modeller om hjernen. Dette gjelder også Andli som bruker modellen «Den treenige hjerne» (den mentaliserende prefrontale cortex, den følende limbiske og den sansende auto- nome). Alle modeller innebærer en viss forenkling, og ennå er det mye vi ikke vet om hjernen, men jeg oppfatter Andlis hovedpoeng som viktig - og riktig - nemlig at traumer berører og «sitter i» våre følende og sansende deler av hjernen, det autonome og instinktive og det vi ikke når gjennom tanker, fornuft og argumenter. Men kan vi nå det gjennom kropp, følelser - og lek?
Selv er jeg overbevist om at både det å leke - og det å komme seg over i en lekende modus (man kan være der uten å nødvendigvis delta i en konkret «lek») - er en vei ut av angst og stress-symptomer knyttet til traumatiske hendelser. Jeg tror det også er med på å gjøre mennesker tryggere og friere og mer ut- forskende og nysgjerrige både på seg selv, andre mennesker og omgivelsene. Og sjelden har vi fått lekt så mye på et årsmøteseminar, og vi fikk i praksis kjenne hvor frigjørende og morsomt det er.
Første dag fikk Kyrre Texnæs over hundre personer til å danse i ulike sjangre - noen kom til og med opp på scenen og danset med ham.
Neste dag fikk Andli oss til å være både giraffer, aper og tigre.
Etterhvert grupperte vi oss som
disse tre dyreartene, og gruppene fikk nærme seg hverandre. Det gikk tidvis hardt for seg, og tilløp til knuffing og vold ble observert og erfart.... Dette var nok i tråd med Andlis poenger som han kom med til slutt: La den kraftige delen av deg, den sterke, også få ta plass noen ganger! Noen trenger sterk motstand når de leker. Utforsk ulik intensitet: noen ganger forsiktig, andre ganger stor intensitet- når du bruker hva er kunsten! Lek med det du liker, med det som tenner ditt limbiske system.Vær forsiktig, men våg å ta risiko!
«Traumet sitter i nervesystemet - ikke i historien «(Peter Levine)
«Vi er alle født til å delta i hverandres nervesystem» (Daniel Stern) Ellinor Alstad
Basal eksponeringsterapi (BET) som tilnærming til de mest traumatiserte og marginaliserte pasientene i psykisk helsevern.
Didrik Heggdal, psykologspesialist.
«Give man a fish and you feed him for a day. Teach a man to fish and you feed him for a lifetime»
Visdommen i dette kinesiske ord- taket er grunnfilosofien i basal eksponeringsterapi (BET). Når man presenterer en ny behandlingstil-
nærming, gjøres det ofte ved å markere en kontrast til annen be- handling. Heggdal gjør dette ved å hevde at mye annen behandling, særlig for svært dårlige pasienter, handler om å hjelpe dem unna ubehaget når det oppstår, mens man i BET lar pasienten eksponeres for ubehaget. Han sier: «Det vi gjør høres hardt ut, men det funker ikke hvis det ikke er forankret i empati og varme.»
Med «dårlige pasienter» menes her pasienter med vedvarende lavt funksjonsnivå eller dramatisk svingende funksjonsnivå (GAF- skårer under 30). Det kan gjelde pasienter med alvorlig psykose- lidelse eller kompleks, sammensatt psykisk lidelse (PTSD), hyppig fore- kommende suicidal atferd og be- handlingsforløp preget av dramatikk og/eller dyp resignasjon. Ubehaget pasientene skal lære seg å møte og stå i er først og fremst følelser. BET handler om å hjelpe personen til å forholde seg til følelsene sine.
Essensielt her er å utvikle evnen til selvregulering og til å ta ansvar for seg selv. Viktig i BET er også å skille mellom grunnårsaker - årsaken til at symptomene og lidelsen oppsto, og vedlikeholdende årsaker. «Jobber med her og nå- ikke med historier».
Vedlikeholdende faktorer kan være automatisering, tanker, sensitivering
Espen Andli til venstre i bildet, holder tilbake en flokk angrepslystne tigre.
ÅRSMØTESEMINAR
og, betingede reaksjoner og følelser.
I BET ønsker man å formidle, og etterhvert la pasienten få en opp- levelse av, at tanker og følelser aldri er farlige og at livet er smertefullt, men man kan lære seg å forholde seg til livets smerte. Følelser følger en sinuskurve ved at de starter forsiktig, så øker i styrke, for så å roe seg ned igjen. Å vite dette, og etterhvert tørre å erfare at følelser klinger av uten at de må bekjempes, er sentralt i terapien. Pasienter har ofte utviklet måter å komme seg unna følelser på: unnvikelse. Man utforsker derfor unnvikelsen og unnvikelsens funksjon og gir pasienten ansvar:
-ansvar for problemet: du unnviker, og derfor har du problemer med å forholde deg til livets smerte -ansvar for løsningen: eksponering -ansvar for suksess: løsningsfokusert terapi
I praksis betyr BET at man:
- Underregulerer pasienten:
pasienten gis frihet, og må da prøve ut nye mestringsstrategier og får bekreftelse og fokus på løsning.
- Pasienten ivaretas: man avventer situasjonen (uten å gripe for raskt inn) og motiverer for nye forsøk på mestring
- Man minimerer sekundær- gevinster (gir medisinsk be- handling til selvskading, men ikke unødig oppmerksomhet)
Min opplevelse var at det var mye begeistring i salen for Heggdals innlegg. Kanskje det har med at grunntankene i BET er i samsvar med psykomotorikkens «Hjelp til selvhjelp» og vårt fokus på å tåle å være mer kroppslig og emosjonelt til stede i oss selv? BET har en egen facebook-gruppe der flere straks meldte seg inn i. Der kan man lese mer utførlig om metoden.
Ellinor Alstad
Hvordan fysioterapeuter kan behandle mennesker med traumer – teoretisk fokus på tema fra video av behandling.
Susanne Sternberg og Tina Hostrup Andersen, spesialister i psykomotorisk fysioterapi.
Kjente bevegelser fra psykomotorisk fysioterapi ble via videoopptak av behandlingen, vist brukt i behandling av mennesker med traumer. Å bruke videofilm av egen behandling i foredrag, er noe Berit H Bunkan har etterlyst. Å vise hva vi gjør i praksis og diskutere konkret ut fra det for å bringe metoden framover. I etterkant av foredraget sitter jeg igjen med en nyttig opp- friskning av hvordan samme enkle bevegelser kan brukes med så mange ulike fokus. Det er hva som gis rom i situasjonen, vektingen, timingen, som avgjør hvordan bevegelsene virker. Sternberg og Hostrup ønsket å tydeliggjøre muligheter som ligger i metoden Norsk Psykomotorisk Fysioterapi, til bruk i behandlinge av traumatiserte
mennesker. Hvordan integrere andre tanker inn i behandlingen, uten å vanne den ut?
I Aalborg bruker de mye video for å veilede og lære av hverandre. En svakhet er at man ikke får det hele bildet med, men det gir mulighet til å kikke tett på små ting og på sam- spillet. De understreket at man må filme både terapeut og pasient, da jo selve relasjonen i seg selv er sentralt og denne taper man om kamera kun fanger pasienten.
Kroppen er det naturlige jeg, og mennesket er relasjonell av natur.
Bevegelsesmønstre og reaksjons- mønster er spor av levd liv, men også uttrykk for her og nå. I be- handlingen utforskes pasientens egen opplevelse av kroppen. Det handler om å gradvis gjenvinne sin kropp, og skille mellom før og her og nå. Den kroppslige interven- sjonen er konkret, og med stor symbolverdi. Konteksten hos fysio- terapeuten er at her er det lov å øve seg. Det handler ikke om å gjenta bevegelse for bevegelsens skyld, men om å utforske muligheter.
Mennesker er opptatt av hverandre, vi passer på hverandre og er hver- andres publikum. God kontakt til andre fremmer fornemmelsen av egen kropp og forankringen i egen kropp. I behandlingen får pasienten tid og lov til å være i bevegelsen, kjenne endring eller andre opp- levelser. Vi kan ikke snakke oss fram til de opplevelsene, de nås i felles oppmerksomhet mens man er i sansningen av en bevegelse.
Sternberg og Hostrup Andersen vektla at vi må få være fysiotera- peuter. Ta utgangspunkt i det som skjer her og nå, dialogen kommer med utgangspunkt i det konkrete.
Samtidig ha blikk for det som ligger i språket. De vektla evnen til å lene seg tilbake og arbeide der pasienten er, og legge våre egne gode
hensikter litt til side.
Borghild Viem Foto Borghild Viem
Kirsten Ekerholt og Astrid Bergland presenterte en poster som omhandlet forskningsprosjektet «Livskvalitet, smerte, mestring, fysisk, psykisk og sosial funksjon hos mennesker som har fått norsk psykomotorisk fysio- terapi». Dette er et forskningsprosjekt som er i oppstart- fasen, og de brukte årsmøtedagene til å komme i kontakt med fysioterapeuter som kunne bidra til å rekruttere informanter. De opplyser like før Spenningsnytt skal i trykken, at de fortsatt ikke er helt i mål med dette rekrutteringsarbeidet, selv om mange fysioterapeuter har meldt seg. Du kan lese mer om dette på side 21.
Tine Møller stilte med en poster som presenterte kurset Mindfulness Basert Kognitiv Terapi - MBCT, som hun jevnlig underviser i på Herland Gård. Mer om dette kurstilbudet kan du lese i annonsen på side 29.
Berit Heir Bunkan hadde også en poster, hvor hun presenterte boken hun har arbeidet med de siste årene, som tar for seg fag- gruppens historie. Bokens tittel blir «Fra Wilhelm Reich til Braatøy og Bülow-Hansen tradisjonen i Norge". Bunkan forteller at boken er ferdig skrevet, men hun har hatt problemer med å finne forlag som er villig til å gi den ut. Nå ser det ut til at Høgskolen i Oslo og Akershus gjerne vil ha boken fordi den dreier seg om profesjonsutvikling fra interessegruppe til faggruppe, utdanning og akademisering. Bunkan er i disse dager når dette bladet trykkes, i samtaler med Høg- skolen om dette, og også om et mulig seminar på innholdet forteller hun.
Berit Heir Bunkan er levende engasjert i faget, og opp- fordret oss alle i sin tale på årsmøtemiddagen om å «ta vare på gullegget». Vi har en spesiell og svært virksom metode i arven fra Bråtøy og Bülow-Hansen. Dette må vi ikke glemme, i all vår beundring for alle nye metoder fra inn og utland. Hun oppfordrer til å utvikle et sterkt miljø som formidler og videreutvikler denne unike behandlingsformen også utover landets grenser. Hun har vært i kontakt med en person i Sveits som var veldig interessert i å ta utdanning i metoden, men språket er her en barriere for at folk fra andre land kan komme inn på utdanningene her til lands. Bunkan forteller forøvrig at hun er i gang med en ny bok.
ÅRSMØTESEMINAR
Berit Heir Bunkan i samtale med Gro Marit Hellesø. Foto Borghild Viem
Ytring om psykomotorisk fysioterapi i Bladet for Psykisk Helse
Gro Cecilie Meisingseth Montarou har skrevet en ytring til Rådet for psykisk helse, som kommer på trykk i Bladet for Psykisk helse ca 26. juni. Tema er at fysioterapi bør vedtas som en «skal-tjeneste» i psykisk helsevern på statlig nivå. Hos ungdommer uttrykkes ofte vansker av ulik art som smerter og symptomer i kroppen. Psykomotoriske fysioterapeuter har kunnskap om hvordan hjelpe ungdom til å få det bedre, men i barne og ungdomsspsykiatriske poliklinikker og døgn- avdelinger er det knapt noen fysioterapeuter ansatt. Når det i tillegg er lange ventelister på de fleste instituttene der psykomotoriske fysioterapeuter med kommunale avtaler arbeider, er det mange unge som ikke får dette tilbudet.
Posterspresentasjoner fra årsmøteseminaret
Borghild Viem
Fondet deler ut et reisestipend på 10 000 kr til studenter som har levert beste masteroppgave på normert tid i første kull av et nytt masterprogram støttet av Fondet.
Reisestipendprisen i anledning mastergradsutdanningen i Helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved Universitetet i Tromsø, ble tildelt Gry Enge Kristensen for oppgaven «Psykomotorisk fysioterapi til pasienter med ettervirkninger etter alvorlige livshendelser i nære relasjoner». Fondsstyret hadde følgende begrunnelse:
«Formålet med studien var å belyse hvordan psykomotoriske fysioterapeuter arbeider i forhold til pasienter som strever med ettervirkninger etter belastende livshendelser i nære relasjoner.
Problemstillingen er praksisnær og springer ut fra utfordringer i kandidatens kliniske hverdag som fysioterapeut. Kandidaten viser gode fagkunnskaper og innsikt i fagområdet. Hun redegjør klart for prosjektets bakgrunn og relevans og bringer leseren inn i feltet på en klar og forståelig måte. Hun benytter relevante faglige metoder og belyser spørsmålet både fra pasientens og terapeutens perspektiv.
Resultatene er ryddig presentert. Oppgavens generelle form, struktur og språk har et høyt nivå og viser meget stor grad av refleksjon og selvstendige vurderinger».
Gry startet i 2010 å arbeide som fysioterapeut ved Enhet for Traumelidelser ved Nordlandssykehuset, rett etter at hun begynte på studiet. Denne enheten er nå dessverre nedlagt. Hun arbeider ved en annen avdeling ved samme sykehus, men er for tiden i barselspermisjon. Enheten for traumelidelser var en spesialisert enhet for alvorlig relasjonstraumatiserte pasienter, og hun forteller hun følte seg usikker i møte med disse pasientene da hun opplevde å ha utilstrekkelig kunnskap. Hun håpet å finne gode redskaper gjennom å skrive denne oppgaven.
Hva var det du savnet kunnskap om, som førte til at du valgte å skrive om dette tema?
Jeg følte meg usikker på hvor jeg skulle starte når store deler av prøvebehandlingen ikke kunne utføres av ulike årsaker. Hvordan gå fram når pasienten er utrygg, mistenksom og i høy kroppslig beredskap? Jeg var redd for å krenke pasientens grenser, og usikker på hva jeg skulle fokusere på, om alle symptomer og plager skal behandles. Mange av pasientene klarte ikke å ha fokus eller oppmerksomhet på egen kropp. Flere neglisjete også basale behov som søvn, mat og hvile. Det å tillate seg noe godt eller gode kroppsopplevelser, var vanskelig for mange.
Jeg ønsket derfor mer kunnskap om hva alvorlige livs- hendelser i nære relasjoner kan bety for behandlingen, og hvordan det kan komme til uttrykk hos den enkelte.
Og jeg ville lære mer om hvordan psykomotoriske fysioterapeuter forstår pasientenes plager, og hvilke redskaper de har i møte med dem. Og tenkte at det måtte jo finnes kunnskap om temaet blant erfarne psykomotoriske fysioterapeuter da disse pasientene ofte har kroppslige plager.
Er det noe spesielt du ønsker å formidle fra hva du lærte gjennom arbeidet med oppgaven?
Det er så mye, at det er vanskelig å velge ut noe. Både egen erfaring fra årene på enheten for traumelidelser og resultater fra oppgaven viser at disse pasientene ikke kommer til fysioterapi og beskriver at de har opplevd relasjonstraumer, men de forteller om kroppslige plager.
Etterhvert viser det seg at kroppslige plager er nært knyttet til tidligere belastende livshendelser, og at behandlingen krever at man tar hensyn til dette. Dette er viktig å ha i bakhodet for alle fysioterapeuter. Ofte kan
"uforklarlige" kroppslige plager ha en sammenheng med tidligere vanskelige opplevelser. Kunnskap om hva relasjonstraumer kan føre til av fysisk og psykisk sykdom er også viktig for alle fysioterapeuter å kunne noe om.
Jeg forventet å finne lange behandlingsforløp i forhold til disse pasientene da egen erfaring tilsier at dette ikke er en problematikk som har noen "quick fix". To av pasientene i oppgaven hadde gått i behandling hos terapeuten sin over mange år, noe som bekreftet egen erfaring fra psykiatrien.
Pasientene i studien har på ulike måter distansert seg fra kroppen, og har i varierende grad kontakt med egen kropp og egne grenser. Resultatene viser hvordan fysioterapeutene bidrar til å fremme kroppen som kilde til innsikt om seg selv, men også som kilde til kontakt
AKTUELT
Vinner av Fondets pris for beste masteroppgave
Borghild Viem
Gry Enge Kristensen med prisen. Foto Borghild Viem
AKTUELT
med seg selv. Terapeutens rolle/væren fremstod av særlig betydning for å fremme endring hos pasientene. Dette var fantastisk å få være "øyenvitne" til. Sentralt var terapeutens evne til oppmerksom tilstedeværelse, veksling mellom handling og refleksjon, og veksling mellom nærhet og avstand. Terapeutene viser variasjon i måter å tilpasse seg pasientene på, men vektlegger å tilpasse seg pasientenes forutsetninger for nærhet til seg selv og terapeuten. Pasientene blir aktivt innlemmet som subjekt i behandlingene. Opplevelse av trygghet syntes å ha betydning for pasientenes evne til å tåle nærhet til seg selv og den andre. Men også for å våge å avgrense seg selv og sette grenser. Dette krever tid! Fysioterapeutenes måte å fremme økt kroppskontakt, opplevelse av styrke og stabilitet hos pasientene synes å bidra til økt
autonomi. Resultatene viser hvordan kroppen kan være en ressurs i arbeidet med å regulere kroppsfornemmelser og følelser.
Jeg kjenner at temaet engasjerer meg sterkt fordi jeg har sett hvor mye pasienter som har opplevd alvorlige livs- hendelser i nære relasjoner sliter i det stille med både fysiske og psykiske plager. De har ofte strevd med plager over mange år, som ikke har blitt forstått i møte med helsevesenet. Dette er heller ikke de pasientene som roper høyest og forteller hvorfor de sliter, da dette fortsatt er en problematikk det ofte er mye skam og tabu knyttet til. Å få økt forståelse for hvordan vi kan hjelpe dem var veldig spennende. Jeg fikk økt trygghet i meg selv på å jobbe med de "små tingene" - som er utrolig viktig for at pasientene skal få det bedre.
Gratulerer til Gry Enge Kristensen!
Oppgaven kan leses i sin helhet på www.munin.uit.no.
Stortare i Saltstraumen. Foto Borghild Viem
AKTUELT
Elin Engeseth:
Som medlem i NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi er du også medlem i WCPTs faggruppe for fysioterapeuter innen psykisk helse, IOPTMH (Interanational Organisation of Physical Therapists in Mental Health). Medlemskapet for NFFs faggruppe betyr individuelt medlemskap for alle faggruppens medlemmer.
Den internasjonale faggruppen, som er en undergruppe innen WCPT, har vokst frem gjennom konferansene som har vært
arrangert siden 2006. Konferansene har vært avholdt hvert annet år siden oppstart, senest i februar i år, i Utrecht, Nederland. Se ICPPMH sin webside; www.icppmh.org Konferansene er IOPTMH sin hovedaktivitet. Gjennom arbeidet med konferansene, nettverkene som dannes, forskningen som
presenteres og oppmerksomheten som dette får, bidrar alle som deltar til å utvikle fagfeltet vårt både nasjonalt og internasjonalt.
Årets konferanse var igjen svært vellykket. Vi som var til stede kunne finne interessante fremlegg og diskusjoner, noen avanserte, andre i enklere former. Gjennom
konferansene er det dannet nettverk av interesserte kollegaer både fra utdanningene og forskermiljøene og fra praksisfeltet. Under konferansen ble det dannet et åpent nettverk innen LinkedIn
Noe av det flotte med disse arrangementene er at det er en svært åpen arena for å fremme sine arbeider og sine spørsmål/
undringer. Her presenteres virkelig stoff i alle kategorier, og fra mange
ulike nivåer. På vårt område er det veldig viktig at fagstoff kommer frem, at diskusjoner settes på agendaen! Fra noen land, som her i Norge, har vi lang tradisjon innen fagfeltet, i andre land er fagfeltet i en spe begynnelse. I dag er fysioterapi et internasjonalt fag.
Fysioterapi innen psykisk helse har ikke lang tradisjon i det inter- nasjonale fysioterapifeltet.
Eksempelvis er ikke fysioterapi særlig anerkjent innen psykisk helsearbeid i USA. Vi i vår del av verden må derfor bidra til inter- nasjonalisering med all erfaring og kunnskap vi har samlet! Det viktige er ikke hvilken metode vi er eksperter på, men at vi har kunnskap og redskap til å bidra i helsetjenesten! Min påstand er at uten internasjonal dokumentasjon og anerkjennelse av vår kompetanse vil vi lett sakke akterut, også nasjonalt.
Det er all grunn til å være stolte medlemmer i NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi. I en videre sammenheng må kunn- skapen vi besitter presenteres internasjonalt. Stadig flere av medlemmene i vår gruppe har kunnskap på spesialist- og masternivå. Det er all grunn til å vise denne frem til våre kollegaer internasjonalt. Neste konferanse – i Spania om 2 år, vil kunne være en mulighet til å presentere ditt prosjekt, din masteroppgave! Vi trenger å vise BREDDEN i fag- kunnskap og fagutøvelse innen vårt fagfelt. Ta utfordringen og gled deg allerede nå til å se videre inn til fagfeltet vårt, hjulpet av nettverkene i IOPTMH.
Gro Marit Hellesø:
Tre dager i februar møttes 120 fysioterapeuter i Utrecht. Deltagere fra hele verden; Brasil, Japan, Australia og mange land i Europa, hadde faglig og kollegiale møter fra morgen til kveld. Subgroup hadde styremøte i tilknytning til dette. I den anledning deltok Elin Engeseth og jeg som delegater. Vårt medlem Liv Helvik Skjærven er nestleder i styret og gjør en stor innsats for fag og organisering av faglig og organisatorisk samarbeid. Styret i IOPTMH er arrangør av
konferansen som holdes annethvert år. Neste gang blir det i Madrid, så sett av tid i februar 2016!
82 abstrakts er fine å se tilbake i, plenumssesjoner og parallellsesjoner fra A-K og 14 workshops på så kort tid er både interessant og
utfordrende. Hva skal en velge…
Det er ikke mulig å gjengi dette kort. Jeg vil derfor ta fram noen eksempler:
Associate professor Joanne Connaughton, Australia foreleste om; Perceptions of Psychiatry and clients with mental health co morbidity in general practice physiotherapists in Western Australia.
Hun hadde som nyutdannet fysioterapeut arbeidet i en liten by og så lite av psykisk belastning hos sine pasienter. Nå, i ettertid tenker hun tilbake og finner at det må ha vært mye hun ikke så i sammenheng da. Dette bruker hun i sitt arbeid i fysioterapeututdanning og mener det har en viktig plass der. Det er også tema i hennes forskning; om undervisningen har tilstrekkelig relevant informasjon om mental
