Medlemsblad for NFF´s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Nr 1, februar 2011, årgang 29 Spenningsnytt

Medlemsblad for NFF´s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Nr 1, februar 2011, årgang 29

Spenningsnytt

2

Takk til Else Mølbach for foto og dikt!

REISE SEG

Den som aldri har lege oppskrubba i utforbakkar, aldri har halta med gips rundt ankelen,

aldri falle for smil frå lepper

som løynde hoggtenner og blitt oppgnaga nær inntil døden aldri har vandra i glede mot utstrekte hender

som greip hardt og slo - funne seg liggande i blod einsam på jorda,

aldri har gått seg vill i skremmande skogar på leiting etter ein blome med ukjent namn

aldri har stupt i trapper av rusgifter og svimla i svermar av ukjende stjerner,

har aldri kjent den umåtelege glede ved å kunne reise seg att, falle og reise seg att,

finne att den første veldige siger langt, langt tilbake i ein barndom som tida har raka oske over.

Som eingong langt tilbake i urtida, kravlar eg meg opp på jorda att, først på hender og kne

så står eg på eigne føter og kan gå!

 ( Marie Takvam, Frå samlinga «Falle og reise seg att», 1980)

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011

3

Kjære leser

Dette nummeret av Spenningsnytt har 5 sider vi har valgt å sette headingen «debatt» over. Det er vi veldig fornøyd med, håper det blir enda flere sider i neste nummer. Det har forundret oss hvor få reaksjoner vi får på innlegg i bladet. Vi får mange fine tilbake- meldinger, og det er godt. Men det må da være noen som er uenig, blir irritert eller provosert eller får masse egne assosiasjoner og tankerekker ut fra noe av det vi for-midler. Hvor blir de tankene av? Havner de i krinker og kroker, i stedet for frem i lyset hvor de kan bidra til at våre og lesernes tankekaruseller settes i sving?

Vi er derfor som sagt fornøyd med at vi i dette bladet kan trykke en kritisk reaksjon fra en leser, og spesielt glad er vi for at det kom i form av et innlegg til bladet, så andre lesere får del i det. Så her er en utfordring til dere alle: skriv noen ord når du kjenner at noe av stoffet berører deg; om det får busta til å reise seg, eller hjertet til å bevre. Det kan være to linjer, en lengre argumentasjon eller i dikts form. Vi er altetende når det gjelder sjanger, og sensurer ikke.

Og en ting til: årsmøtet er like rundt hjørnet, og vi i redaksjonskomiteen kjenner at det er på høy tid å bli 3 medlemmer igjen. Nå har vi lenge vært bare oss to, det har gått fint det, men på tide med nytt blod inn i komiteen. Nye ideer, flere hoder og hender å dele arbeidet på, større nettverk for å få tak i det som skjer i fagfeltet rundt omkring i landet. Så har du litt lyst til å skrive, få mulighet til å reise ut på ulike arrang- ement og konferanser (så langt budsejttet rekker)eller møte engasjerte folk i fagområdet vårt, ta kontakt med en av oss i redaksjonskomiteen for å høre mer om hva vervet går ut på.

hilsen Borghild

Spenningsnytt

psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abbonement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 750,-. Opplag: 450. 3 utgivelser pr år.

Innhold

Kjære leser 3

Noen ord fra leder 4

Informasjon fra styret 5

Kriterier for tildeling av støtte til fag-

utvikling for faggruppens medlemmer 7 Program årsmøteseminar 2011 8 Kartleggingsundersøkelsen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, posttraumatisk

stress 10

Fra nøkler til Nepper 15

Fysioterapeuter må støtte hverandre 18

Å stå på noens skuldre 19

Psykomotorisk fysioterapi i «Omsorg» 20

Boktips 21

ARR åpen arena 2011 22

Forskning nytter 23

Internasjonalt arbeid 25

Annonser 26

Spenningsnytt for 26 år siden 30

Frist for innsendelse av stoff til juniutgaven av Spenningsnytt:

20. mai

Borghild Viem Hellmyrbruddet 7 8011 Bodø 97 96 39 13 [email protected]

Ellinor Alstad Ringvålv.348 7089 Heimdal 41 32 09 99

[email protected] Redaksjonskomiteen i Spenninsgnytt består av Borghild Viem og Ellinor Alstad

Illustrasjon: www.istock.com

Foto forsiden: Borghild Viem

4

Styret i faggruppen:

Leder (i permisjon):

Mona Lønning Kjos Johan Fastingsgt.23, 2318 Hamar

[email protected] tlf.priv: 62 52 41 16 mob: 99 73 21 81 tlf.arb: 62 53 82 82 Nestleder og medieansvarlig:

Jorunn Lien

Einar Skjæraasensvei 6 0782 Oslo

[email protected] mob: 91139746 Økonomiansvarlig:

Riborg Schanke Aas Utsynet 52, 1512 Moss [email protected] mob: 97123426 Sekretær:

Gro Marit Hellesø Torvgt. 44, 8004 Bodø [email protected] mob: 90100113

Ansvarlig for psykisk helsevern:

Tine Møller

Herland, 3275 Svarstad [email protected] mob. 95805630

Ansvarlig for barn og unge:

Sarah Martin Røedsåsen 9 3480 Filtvet [email protected] mob. 99556821

Ansvarlig for utdanning:

Inger Anita Herheim Vetleflaten 8, 5700 Voss [email protected] tlf.priv: 56 51 32 53 tlf.arb: 56 51 77 99 Faggruppens nettside:

www.fysio.no/psyk

Planlagte styremøter:

* 24.mars, Trondheim

Noen ord fra leder`n

Kjære kolleger

Det har vært en hektisk høst etter at Mona gikk ut i fødselspermisjon. Som novise er det mye å sette seg inn i og få oversikt over så langt det er mulig. En honnør til Mona som har fått til dette før. Jeg opplever at det er mye enga- sjement og mye usynlig arbeid blant faggruppens medlemmer. Uten deres inn- sats hadde faggruppen vært fattigere. En stor takk til alle dere som bidrar til å holde hjulene i gang ved siden av arbeid og familie! Siden sist Spenningsnytt er det gjort et stort stykke arbeid fra årsmøteseminarkomiteen i Trøndelag.

Temaet ”Forankring og mangfold – veier videre” gir meg tanker om vår faglige identitet, historien vår og hvilket mangfold vi etter hvert representerer. Akkurat som samfunnet er i stadig utvikling er også faget vårt i endring. Hvor går veiene videre? Hvordan blir vi påvirket og stimulert av forskning innen psykisk helse- arbeid og hva innebærer en akademisering av faget vårt? Jeg håper på å få spennende smakebiter både gjennom forelesningene, open space der vi diskuterer videre og ikke minst ved å møtes til hyggelig lag. I slutten av januar var det over 130 påmeldte til seminaret.

Som tidligere nevnt har det vært en hektisk høst, med forberedelser til NAPHA- møte der vi møtte leder og kommunikasjonsrådgiver som kunne informere om den nye internettbaserte kunnskapsbasen deres. Der kan alle fagfolk og brukere innen psykisk helsearbeid i kommunene få publisert sine artikler, erfaringer eller prosjekter. Klikk deg inn på www.napha.no så kan du få mye interessant å lese på. Jeg vil oppfordre alle interesserte til å publisere via kunnskapsbasen for det er en utmerket mulighet for synliggjøring av vårt fag. Terskelen for å få noe publisert er ikke så høy som for vitenskapelige artikler. Det er også mulig å abonnere på ukentlige nyhetsbrev.

Ellers har vi fortsatt store utfordringer med det ”dualistiske helsevesen”. I november ble jeg invitert med forbundsleder Eilin Ekeland til et stort møte i Helsedirektoratet med WHO om livstilsykdommer som er et stort problem ikke bare i den vestlige verden, men også i den 3. verden. Alle invitererte fra helse- vesen, pasientorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner var enige om at alkohol, tobakk, inaktivitet og feilernæring var viktige faktorer for å utvikle livstilsykdommer som overvekt, hjerte- og karsykdommer, kreft og KOLS. Jeg ventet på at psykiske og psykososiale faktorer også skulle fremheves som risiko- faktorer for å utvikle livstilsykdommer. WHO predikerer jo selv i andre rap- porter at depresjon og psykiske lidelser vil stå for den største helseutgiften i 2020. Da jeg etterspurte psykiske og psykososiale faktorer under møtet fikk jeg til svar at det tok andre programmer seg av innen WHO. Det var ikke tema her… Jeg tenke ofte på hva prof. Anne Louise Kirkengen sa en gang under en forelesning: ”Dere psykomotorikere står i spagaten mellom det somatiske og det psykiske…” Og der befinner mange av våre pasienter seg også, i splitten mel- lom kropp og følelser, lenger har vi vel ikke kommet. Derfor tenker jeg det er så viktig å vise frem vårt fag i ulike fora, enten det er i tverrfaglige møter, overfor politikere, helseadministrasjon, i form av forskning eller i ulike råd og utvalg.

Under Landsmøtet prøvde jeg å få inn en tilføyelse om psykisk helse under NFFs visjoner og hovedmål uten at det ga resultater. Et lite flertall stemte ned mitt forslag. Mitt ønske og håp er at alle fysioterapeuter kan ta innover seg at de arbeider med folks psykiske helse.

Vi ses i Trondheim!

På vegne av styret, nestleder Jorunn Lien

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011

5

STYRET INFORMERER

Siden forrige Spenningsnytt har styret hatt to telefon- møter og ett møte i Oslo. Det er alltid mange saker å gå gjennom, så det er ikke mulig å få til grundige

diskusjoner og veloverveide vedtak i alle sakene.

På vegne av faggruppa jobber vi med synlighet og har blant annet deltatt på flere konferanser. Den mest utadrettede var vel Inger Anita sin tur til Wien med deltagelse og promotering av vårt fagfelt på AEBP kongressen 29.oktober til 02.november 2010. Hun var der i forbindelse med Berit Bunkan sitt foredrag på kongressen.

Jorunn og Gro Marit refererer fra to konferanser i dette nummeret av Spenningsnytt. Og Jorunn skriver i Lederen (side 4) om et møte hun ble invitert med på i Helsedirektoratetet med WHO om livstilsykdommer.

Landsmøtesaker

Hva er viktig at vi som faggruppe står for og synliggjør under Landsmøtet, spesielt når det gjelder Hovedmål 2011-2013 osv?

Mona har påpekt at psykisk helse ikke er spesifikt med lengre. Hovedmål for neste periode er generelle, men Jorunn har forslag om å få det inn under helsepolitikk og synliggjøring. På Landsmøtet var nesten 50 % enige, det er da noe og i alle fall synliggjøring.

Vi påpekte også Fondets målsettinger som kunne vært mer rettet direkte mot psykisk helse. Dette leder mot neste tema styret arbeider med

Seminar om forskning på vårt fagområde

Styret arbeider med dette. NFFs sekretariat er positive til å arrangere dette, men det ser ut til at faggruppa er an- svarlig. Invitasjon kan vi sende til mange, må ha noen dette er fengende for. Saken tar tid, for god tematisering og godt forarbeid er nødvendig. Sitte sammen og spisse dette, er viktig for å få noe ut av det. Alle som er

interesserte, eller ønsker å være med i denne prosessen er velkomne til å kontakte styret.

Økonomi

Økonomisk støtte fra NFF- Søknad om kr. 10 000 er innvilget. Pengene skal brukes til å få laget Powerpoint presentasjon. Jorunn prøver å finne noen til å gjøre dette arbeidet.

Hvem reiser på WCPT (World Confederation for Physical Therapy) kongress i Amsterdam i juni?

Foreløpig står dette åpent. Vi vet ikke noe om NFFs planer for hvem som reiser. Vi planlegger hvor mange som reiser fra faggruppa på neste møte. Vi håper i alle

fall at vi blir representert. For øvrig oppfordrer vi alle medlemmer til å reise. Det er spennende om det blir oprettet en Subgroup for Physical Therapy in Mental Health i WCPT. Kravene for å opprette en slik gruppe, er blant annet at det skal være søkere fra 3 kontinent, og det er det enda vanskelig å få til. Det jobbes med saken.

For øvrig ser det ut til at faggruppas økonomi er på bedre spor enn i høst. Tiltakene har hjulpet!

På møtet 27. januar gjorde styret følgende vedtak:

Regnskap for 2010 godkjent. Utvalg og komiteer får dekket utgifter i forbindelse med årsmøte og seminar etter bestemte retningslinjer.

Årsmøte

Årsmøtepapirer kommer seinest 3. mars på mail, og legges ut på faggruppens nettside.

Her er noen av sakene kort presentert, kanskje så kort at det setter tankene i kok!

Velkommen til et engasjert årsmøte i Trondheim!

Styrets saker til årsmøtet. Kort presentasjon:

*Kompetansemål

*Primærkontakt

*Navnesak

*Kontingent

*Arbeidsmål neste styreperiode

Nytt fra styret

Møt opp og ta din stemme i bruk på årsmøtet!

Illustrasjon: istockphoto.com

6

STYRET INFORMERER

Kompetansemål. Forarbeid er gjort i NFFs fagseksjon. Videre utarbeides målene i samarbeid med oss. Saksdokumentet beskriver kompetansemål for spesialiteten i flere pkt. Det er et forslag som faggruppa skal jobbe videre med. Dokument beskriver mål for vår spesialitet til bruk innad i gruppa og hva vi står for utad.

Primærkontakt. Styret har engasjert Snorre Vikdal som har sett på hva dette inneholder. Saken er også diskutert på tidligere årsmøter, men vi trenger videre diskusjoner for å vite mer om hvordan vi går videre.

Navneendring. Saken er sendt styret fra en gruppe medlemmer og legges fram på årsmøtet. Etter diverse muligheter kommer de fram til at psykomotorisk fysioterapi er det beste valget. Psykosomatisk er rett og slett mer dødt, både i bilder som skapes og lyden det er mulig å si det med. Psykomotorisk har mer sprett over seg, mer bevegelse. Motorikk er på mange måter et teknisk ord, men det er bevegelse. Somatikk er død kropp, kroppen som objekt. Videre er Psykomotorisk fysioterapi innarbeidet som begrep, både hos leger, mange pasienter, NAV og i litteraturen. De fleste

samarbeidspartnere assosierer det likevel ikke til metoden

Norsk Psykomotorisk fysioterapi, da de oftest ikke vet hva den er. Men de vet at en psykomotorisk fysioterapeut er god til å arbeide med mennesker hvor problemene er sammensatte, hvor en må ta med hele mennesket og livet det står i. Og det er en fin assosiasjon, som er verdt å bygge videre på.

Valgkomiteen; kandidater til valg på årsmøtet 2011

Mønstervedtektene tilsier 5-7 styremedlemmer og styret foreslår 6 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.

Valgkomiteen er orientert om at økonomiansvarlig ikke tar gjenvalg, videre er det to styremedlemmer som ikke tar gjenvalg og vi har ingen vara. Spenningsnytt trenger en medarbeider til og valgkomiteen ett medlem. Ta kontakt med valgkomiteen om du har en som vil stille til valg.

For styret

Gro Marit Hellesø

Illustrasjon: istockphoto.com

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011

7

medlemmer er

1.å stimulere til medlemmers

• Kompetanseutvikling

• Kursutvikling

• Prosjektarbeid

innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

2.

å stimulere medlemmer til synliggjøring av faget gjennom undervisning, foredrag og publisering av artikler i aviser og tidsskrifter..

Søknaden kan gjelde:

• Forsknings- og fagutviklingsprosjekter

• Kurs- og læremiddelprosjekter

• Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer i inn- og utland

• Forberedelser til foredrag og skriving av artikler i aviser og tidskrifter

Forpliktelse:

Ved tildeling av midler plikter søker å gi en kort rapport om den virksomhet som midlene ble anvendt til og spesielt om det faglige utbyttet. Rapporten vurderes publisert i ”Spenningsnytt”.

Det gis ikke stønad til:

• Ordinære utgifter ved kompetansegivende studier (studieavgift, reise, opphold)

• Utdanninger, kurs og seminarer arrangert av høyskoler og universitet.

Rammer:

Individuell deltakelse på aktuelle arrangementer støttes med maksimum kr. 1000.

Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

Prosedyrer:

Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 måned etter avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Med søknaden legges budsjett med finansieringsplan.

Søknad sendes styret ved økonomiansvarlig som legger søknadene fram for styret..

Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med

søknadsfrist 1. mai og 1. november. Styremedlemmer som har søkt går ut under saksbehandlingen.

Tildelte midler utbetales etter at omsøkt tiltak er gjennomført og økonomiansvarlig har mottatt følgende:

• regnskap og kvitteringer

• rapport fra tiltaket.

Faggruppen har begrensede midler. Det anmodes derfor om å søke andre steder, for eksempel Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

Kriterier for tildeling av støtte til

fagutvikling for faggruppens medlemmer

Retningslinjene er revidert for 2009

Illustrasjon: www.istock.com

8

ÅRSMØTESEMINAR

ÅRSMØTESEMINAR I TRONDHEIM

FAGGRUPPEN FOR PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI BRITANNIA HOTELL

24. – 26. MARS 2011

FORANKRING OG MANGFOLD – VEIER VIDERE

Torsdag 24.mars

10.30 - 11.45 Ankomst og registrering 12.00 Åpning av seminaret

12.15 - 13.15 Phd fysioterapeut Aud Marie Øien - Hvordan kan kunnskap fra studien “Change and Communication” anvendes i fysioterapi? – Veien videre.

13.15 - 13.45 Baguett

13.45 - 15.00 Filosof Steen Nepper Larsen – Kampen om den plastiske hjerne 15.00 - 15.30 Kaffepause og dagens bakst

15.30 - 17.00 Fysioterapeut og sertifisert kroppsanalytiker og psykoterapeut Karen Margrete Sæbø: Fokus på terapeuten  -  kunsten å være tilstede i de krevende møtene.

17.00 - 19.00 Open Space - kollegasamtale - refleksjoner over dagen og annet i områdene rundt konferansesalen

eller i spa-avdelingen

19.00 og utover Frileik! Uorganisert middag

Foto: Vebjørn Karlsen

9

ÅRSMØTESEMINAR

Fredag 25.mars

9.00 Morgenstund – allsang ledet av kollega Ellen Houmb på piano

9.15 - 10.15  Førstelektor Kirsten Ekerholt "Det forstrukkede barnet" og "det traumatiserte barnet" i den voksne

pasienten.

10.30 - 11.30 Underveis 1 - forskning i klinikken

Alle fysioterapeutene i Underveis 1 og 2 er spesialister i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Fysioterapeut Lise Brauten - Psykomotorisk fysioterapi ved langvarige nakkesmerter

Fysioterapeut Marit Danielsen - Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter

Fysioterapeut Bente Brigtsen - Gruppebehandling etter psykomotoriske prinsipper for pasienter med langvarige smertetilstander 

11.30 - 12.30 Lunsj

12.30 - 13.00 Underveis 2 – forskning i klinikken

Fysioterapeut Ellinor Alstad - Ryggsmerter, psykomotorisk fysioterapi og målte kroppslige forandringer Fysioterapeut og Ph.D Ann-Katrin Stensdotter - Quantitative measures of postural control in psychiatric patients

13.00 - 13.15 Pause

13.15 - 14.45 Fysioterapeut og kroppspsykoterapeut Christina Bader-Johansson : Salutogenes, kroppspsykoterapi och depression. En kvalitativ studie om att stärka livsfrämjande krafter hos den depressive klienten

14.45 - 15.15 Kaffe og dagens bakst

15.15 - 16.15 Felles bevegelse i plenumssal v/ flere fysioterapeuter 16.15 - 17.00 Refleksjoner rundt i områdene

19.30 Festmiddag

Lørdag 26.mars 9.00 -13.00 Årsmøte

Påmelding og mer informasjon - se faggruppens hjemmeside via www.fysio.no eller www.dinkonferanse.no

Velkommen!

Hilsen oss i komiteen

Eirin Høyem Siri Borten Nina Pedersen Marthe Sandsør Jørgensen Odd-Geir Alstad Anne Christensen Backe Sidsel Arnesen Ingunn Brønstad Berit Ianssen

10

FAG

Innledning

I november 2008 ble det ved Høg- skolen i Oslo, avdeling for helsefag, foretatt en kartleggingsundersøkelse rettet mot fysioterapeuter innen fag- området psykiatrisk og psykosoma- tisk fysioterapi vedrørende kompe- tanse og erfaringer med pasienter som har plager som kan ha sam- menheng med posttraumatisk stress.

Posttraumatisk stress kan forstås som traumatisk stress som vedvarer etter en traumatisk hendelse. Begrepet

”traume” betegner plutselige, alvor- lige psykiske eller fysiske belastn- inger som truer en persons liv eller

helse i overført eller direkte be- tydning, eller i sammenhenger hvor en ser at det vil skje hendelser som er sterkt belastende. Det er ikke noe klart skille mellom belastninger og traumer (Malt, Retterstøl og Dahl, 2007)1. Stress som følge av sjokk og traumatisering, traumatisk stress, er karakterisert ved at belastningen har overskredet organismens nor- male mulighet for tilpasning og mestring (Sørensen, 2005)2. I for- bindelse med traumatisk stress kan en intens følelse av frykt og hjelpe- løshet oppstå. I tillegg kommer blant annet reaksjoner i det auto- nome og motoriske nervesystemet, samt psykiske reaksjoner.

Følelsesmessig regulering, evalu- ering av sensorisk stimuli og evne til adekvat mobilisering av arousal blir forstyrret (van der Kolk, 1994)3. Traumatisk stress kan vise seg i form av en posttraumatisk stresslidelse (Stat- ens Helsetilsyn, 2000)4 Hensikten med kartleggingsundersøkelsen var primært å finne ut om problem- stillingen knyttet til et mulig senere forskningsarbeide: ”Livskvalitet og traumatisk stress, samhandlingsprosesser i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi”

en kvalitativ studie, var relevant, og om det var mange nok fysiotera- peuter som kunne tenke seg å være informanter. Det ble spurt om demografiske data, stillingsprosent,

Kartleggingsundersøkelsen ”Psykiatrisk og psyko- somatisk fysioterapi, posttraumatisk stress”

av Anne Sofie L. Friberg, Kirsten Ekerholt og Astrid Bergland kontakt: [email protected]

1 Malt. U.F., Retterstøl, N.og Dahl, A.A., (2007). Lærebok i psykiatri.

2Sørensen, L.J. (2005). Smærtegrænsen. Traumer, tilknytning og psykisk sykdom.

3 Van der Kolk, B. (1994). The Body keeps the Score: Memory and the Evolving psychobiology of Posttraumatic Stress.

4 Statens Helsetilsyn (2000). ICD 10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer.

Kjære kollegaer

Tusen takk for svar og hyggelige hilsener i forbindelse med Kartleggingsundersøkelsen "Psykiatrisk og psyko- somatisk fysioterapi, posttraumatisk stress".

Jeg hadde fra november -08 til februar -09 et prekvali- fiseringsstipend ved Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag, da undersøkelsen ble gjennomført. I tillegg forberedte jeg en søknad med tanke på et eventuelt senere doktorgradsarbeid/forskningsarbeid. Mental Helse ville svært gjerne ha prosjektet, men organisa- sjonen Helse og Rehabilitering som bevilger pengene prioriterte ikke dette. Legger ved et sammendrag av resultatene fra undersøkelsen.

Vennlig hilsen Anne Sofie L. Friberg

Anne Sofie L. Friberg Foto: T Friberg

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011

11

FAG

hvilket nivå i helsetjenesten fysio- terapeutene arbeidet, når de ble utdannet fysioterapeut, årstall, sted og navn på videreutdanningen i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, spesialistkompetanse/

årstall, etterutdanning i forhold til traumebehandling, samarbeids- forhold, samt hvor mange henviste pasienter de fikk med diagnosen PTSD i løpet av året, og hvor mange pasienter som gjennom behandlingsprosessen viste tegn på traumatisk stress, men som ikke hadde PTSD diagnose. Det ble spurt om de fem mest vanlige fun- nene hos pasientene, og de fem mest vanlige henvisningsdiag- nosene. I tillegg var hensikten å få et inntrykk av interessen for å delta på et seminar i mai 2009 for å diskutere betydningen av kunnskap om traumer og anvendt relevans av denne kunnskapen i forbindelse med undervisning i grunnutdan- ningen av fysioterapeuter.

Materiale og metode

Undersøkelsen ga 191 svar. Det ble sendt ut 397 brev med informa- sjonsskriv og spørreskjema til registrerte medlemmer i faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Purring ble foretatt i slutten av januar 2009. 48 % av fysioterapeutene svarte på under- søkelsen. Dataene er analysert med SPSS versjon 16.0. Analysene kan knyttes til deskriptiv statistikk som frekvensfordelinger, beregning av gjennomsnitt og Pearson Chi- square. I tillegg ble det gjort en oppsummerende beskrivelse av tekstmaterialet.

Resultater

Demografiske data

Av de som svarte var 180 kvinner og 10 menn. Alder på fysiotera- peutene er mellom 30 og 81 år.

Gjennomsnittsalder er 52 år. Alle landsdeler var representert med flest svar fra Oslo 30, Akershus 26, Hordaland 16, Sør-Trøndelag 12, og Nordland 11, Oppland 11 og Nord-Trøndelag 10. Totalt var følgende fylker med: Oslo, Akers- hus, Buskerud, Oppland, Horda- land, Nordland, Rogaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Tele- mark, Vestfold, Østfold, Troms,

Finnmark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hedmark. Av de 191 fysiotera- peutene arbeider 134 i privat praksis, 31,4 % (60) av disse hadde 100 % stilling. 24 fysioterapeuter arbeider i distriktspsykiatriske sentre, hvorav 50 % (12) har 100 % stilling. 10 fysioterapeuter arbeider i psykiatriske avdelinger, hvorav 30

% (3) har full stilling og 26 fysio- terapeuter ble kategorisert under annet; studenthelsetjeneste, kom- munal psykiatritjeneste, medisinsk klinikk, regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, rehabiliterings- senter/poliklinikk, rus- og allmenn- psykiatrisk poliklinikk, privat rehab- iliteringsklinikk på spesialistnivå, opptreningssenter somatisk sykehus, smerteavdeling og rehabiliterings- avdeling. Av disse var 61 % (16) i 100% stilling. Pensjonister, stipend- iater, ikke yrkesaktive, sykmeldte eller uføretrygdede, samt retur av 2 brev med ukjent adressat ble også kategorisert under annet (10). Ut- danningsår for fysioterapeutene var mellom 1947 og 2003. 105 av fysioterapeutene har spesialist- kompetanse. Spesialistkompetanse ble innvilget i perioden mellom 1985 og 2009.

Posttraumatisk stress som diagnose og som fenomen i behandlingsprosessen

Posttraumatisk stress som diagnose representerer i analysen de pasi- entene som er henvist til psyko- motorisk fysioterapi/psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og som før behandling påbegynte hadde fått en PTSD diagnose. Posttraumatisk stress som fenomen betegner i ana- lysen de pasientene som hadde symptomer eller hadde fått reak- sjoner under behandling som kunne være knyttet til posttraumatisk stress /traumatiske hendelser, som for eksempel en følelse av hjelpe- løshet og frykt, ulike reaksjoner i det autonome nervesystemet, for eksempel sterk kulde-, varmefølelse, eller reaksjoner i det motoriske nervesystemet som for eksempel slapphet/nummenhet i musku- laturen.

147 fysioterapeuter svarte på spørsmål om de hadde pasienter

med PTSD diagnose. Av disse anga 20,4 % (30) at de ikke hadde pasi- enter med diagnosen. 35 % (41) av fysioterapeutene formidlet at de hadde hatt mellom 1 og 2 pasienter det siste året. 65,8 % (77) av fysio- terapeutene hadde hatt mellom 1-9 pasienter, og 34,2 % (40) hadde mellom 10-40 pasienter. Av 21 som ga beskrivelse av dette forholdet i stedet for å oppgi dette med tall, ble oftest nevnt (15); ”Få med diagnosen”,

”ingen eller svært få”, ”nesten ingen, de henvises med andre diagnoser”, ”ingen henvist med diagnosen, men mange kunne komme inn under kategorien”.

130 fysioterapeuter svarte på spørs- mål om de hadde mottatt pasienter som hadde symptomer eller reak- sjoner i behandlingsprosessen som kunne ha sammenheng med post- traumatisk stress. Av disse oppga 3,1 % (4) av fysioterapeutene at de ikke hadde pasienter hvor dette forekom. 14,3 % (18) av fysiotera- peutene hadde 1-2 pasienter, 38,9

% (49) hadde færre enn 8 pasienter og de resterende 61,1 % (77) hadde mellom 8-73 pasienter. 47,6 % av fysioterapeutene (60) hadde mellom 8 og 20 pasienter. 11,9 % av fysio- terapeutene (15) hadde 20 pasienter i året hvor det framkom symptomer eller reaksjoner i behandlingspros- essen som kunne ha sammenheng med traumatisk stress. En del fysio- terapeuter gir beskrivelser av dette forholdet, for eksempel: ”50-75 % av pasientene kan ha PTS, men er ikke diagnostisert. Funn og adferd viser det.

Vanskelig å tallfeste, ca. 70 i behandling”,

” De aller fleste er ikke diagnostisert”,

”De fleste har ikke diagnoser, i samarbeid med lege eller psykolog framkommer PTSD problemer, men det står aldri på rekvisisjonen”, ”Halvparten av alle pasientene”, ” Har mange, vanskelig å gi noe tall, mange med diagnose ME”,

”Mange hvor det i behandlingsprosessen framgår reaksjoner eller symptomer som kan knyttes til traumatisk stress”. ”Svært mange har tilstander der belastningene har overskredet organismens tilpasnings- og mestringsmulighet. Det er som regel knyttet til livserfaringer over tid som f.eks. incest.

Relativt få kommer fram som følge av en hendelse”, ”Få”, ”Halvparten av pasi- entene” ”Få, om noen”, ”Ganske mange”,

”Noen få, pasientene er svært godt utredet”.

12

FAG

Samarbeid

98,2 % av fysioterapeutene hadde samarbeid i ulik grad med forskjel- lige faggrupper og offentlige in- stanser. Avhengig av arbeidssted besto samarbeidet av telefon- kontakt, møter og/eller rapporter til lege, psykolog, NAV, psykiatri- tjeneste i kommunen, barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger og annet, eller ukentlig/daglige møter i forbindelse med rapporter/team- møter ved ulike avdelinger med tverrfaglig helsepersonell. Følgende eksempler gir et inntrykk:

”Møter ved behov med legen, med psykolog fast hver måned, i tillegg møter på skoler med pedagogisk-psykologisk tjeneste, lege, foreldre og lærere. I tillegg møte på sykehus/poliklinikk med lege/

psykiater og psykiatrisk sykepleier ”(fra privat praksis).

”Møte med psykiatritjenesten ukentlig, ansvarsgruppemøter for pasienter med sammensatte behov ca. 2 ganger i året.

Kartleggingsrapport/epikriser, telefoner med leger og andre behandlere ved behov”, (fra privat praksis og kommunal psykiatritjeneste).

”En sjelden gang samarbeid, kontakt pr.

telefon eller møte 1-2 ganger i løpet av et år” (fra privat praksis).

”Samarbeid med lege, psykolog, psyki- atrisk sykepleier, pedagoger, voksen- psykiatrisk poliklinikk, barne- og ung- domspsykiatrisk avdeling, NAV, psyko- logisk-pedagogisk tjeneste, koordinerings- møter i forbindelse med individuell plan, møter ca. annen hver uke” (fra privat praksis).

”Samarbeider med både lege og psykolog som har praksis samme sted. Mange

”uformelle” møter pr. uke” (fra privat praksis).

”Daglige møter, samarbeidsmøter, team- møter, arbeidslunsj” (fra psykiatrisk avdeling).

”Ingen faste møter, kun telefonkontakt med psykiater, lege” (fra privat praksis).

”Samarbeid lege, psykolog, sykepleier, manuell terapeut” (fra privat praksis og spesialisthelsetjeneste).

”5 møter i uken, psykiater, leger, psyko- loger, sykepleier, hjelpepleier, miljøterapeut

og idrettskonsulent” (fra psykiatrisk avdeling).

”3 behandlingsmøter pr. uke med lege, psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier, sosionom” (fra psykiatrisk poliklinikk).

Informanter

44,6 % (75 av 168) av de som svarte på kartleggingsundersøkelsen var villige til å være informanter. 37,5

% av fysioterapeutene (27) som fikk henvist fra 8 og flere pasienter (8-40) med PTSD diagnose i året, hadde også signifikant gruppe med henviste pasienter hvor det i be- handlingsprosessen framgikk symp- tomer eller reaksjoner som kunne ha sammenheng med traumatisk stress (Pearson Chi-square = 8,4 og p = .004). Av disse var 17 villige til å være informanter. Gjennomsnitts- alder blant disse fysioterapeutene var 48 år. Følgende fylker var repre- sentert: Oslo (2), Akershus (1), Buskerud (1), Hordaland (3), Nord- land (1), Møre og Romsdal (1), Nord-Trøndelag (2), Vestfold (2) og Sør-Trøndelag (4). 15 av fysiotera- peutene hadde spesialistkompe- tanse. Spesialistkompetanse ble gitt mellom 1990 og 2009. 7 av fysio- terapeutene hadde psykomotorisk utdanning i NFF´s regi med gam- mel ordning, de resterende hadde videreutdanning fra Høgskolen i Oslo eller Tromsø. Et par med høgskoleutdanning anga ikke sted for utdanning. Avsluttet år for videreutdanning var mellom 1970-2000. 12 av fysioterapeutene arbeidet i privat praksis, 4 var ved ulike distriktspsykiatriske sentre og 1 ved psykiatrisk avdeling. Alle fysio- terapeutene hadde samarbeid for- melt eller uformelt med andre fag- grupper eller NAV, pedagogisk psykologisk tjeneste eller annet.

Samarbeidet foregikk i form av telefonsamtaler eller i ansvarsgrup- pemøter, behandlingsmøter eller koordineringsmøter.

Alle hadde etterutdanning/kurs i forbindelse med traumer. De mest nevnte var kursrekken ”Sporene i kroppen etter sjokktraumer”,

”Karakterstrukturer og traumer”

ved Karen Margrethe Sæbø. Disse kursene er lagt opp med tanke på en opplevelsesorientert pedagogikk

som veksler mellom teori og praksis.

Noen av temaene her er knyttet til personlighetsdannelse, forskjell mellom samspillerfaringer og enkeltstående traumatiske begiven- heter og sjokk, ressursene hos den traumatiserte, hvordan håndtere sjokk i praksis, samt ulike elementer i bearbeidingsprosessen. Enkeltvis ble traumeutdanninger som Body- namic sjokk- og traumeterapi og Somatic Experiencing nevnt.

De fem mest vanlige funnene

Blant fysioterapeutene som svarte på undersøkelsen var de fem mest vanlige funnene som ble rapportert hos pasientene knyttet til

muskulatur (141), smerter (116), respirasjonen (103) angst (76) og kroppskontakt/bilde (58). Eksempelvis nevnes funn fra muskulatur som ”forhøyet spenning i muskulatur”, ”høy eller lav musku- lær stivhetsgrad”, ”stramt muskel- panser eller slapp hypoton musku- latur”, ”stram muskulatur”, ”økt muskulær beredskap”. Som funn i forbindelse med smerter nevnes:

”smerter”, ”smerteproblematikk/

fravær av smerte”, ”muskel- smerter”, ”kroppssmerter”, ”smer- ter i nakke, skulder, korsrygg”, ”mye ømhet og smerter”, ”muskelskjelett- plager” og ”hodepine/migrene”.

Som eksempel på respirasjonsfunn nevnes: ”bremset respirasjon”,

”kontrollert pust”, ”puster lite”,

”nedsatt basal respirasjon”, ”inn- skrenket og kontrollert respirasjon”,

”høykostal respirasjon”, ”tung pust”, ”utydelig pust”. Som funn i forbindelse med angst nevnes:

”angst”,” panikklidelse/sosial angst”, ”angst/uro”, ”angst/depre- sjon”, ”mye angst”, affektfobi”. I forbindelse med kroppskontakt/

bilde nevnes: ”Kroppsbildefor- styrrelser av alle mulige typer”,

”redusert evne til å kjenne etter i egen kropp”, ”manglende kropps- kontakt/fornemmelse /fraspalting”,

”nedsatt kroppskontakt og nedsatt kontakt med egne følelser”, ”nedsatt kontakt med kroppen, tankene styrer”. I tillegg ble også beskrevet en gruppe med autonome reak- sjoner (53) for eksempel: ”hyper- aktiv autonom aktivitet”, ”diverse symptomer knyttet til det autonome

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011

13

FAG

nervesystemet; kvalme, svimmelhet, temperaturregulering, fordøyelses- problemer, mensproblemer”,

”sterke autonome reaksjoner som kvalme, kaldsvette, hjertebank”, bevegelse (52); ”nedsatt bevegelig- het og stramhet i foten”, ”inn- skrenket lateralfleksjon i nakke”,”

nedsatt fleksibilitet og rytme”,

”nedsatt bevegelighet generelt”,

”nedsatt bevegelighet i ledd, stiv thorax og rygg”, holdning (41);

”ekstensjonspreget holdning”,

”fleksjonspreget holdning”, ”ute av balanse både i forhold til underlag og midtlinje”, ”framrotert bekken, avflatet interskapulært, protraherte skuldre”, ”fleksjonsmønster”,

”holdningsavvik”. Eksempler fra kategorien depresjon (29) var;

”depresjon”, ”nedstemthet” og

”nedfor”. En samlegruppe var knyttet til trøtthet, lite energi og dårlig søvn (43) for eksempel:

”trøtthet”, ”lite energi”, ”utmat- telse”, ”drømmer/mareritt” og

”dårlig søvn”.

De fem mest vanlige diagnosene De fem mest vanlige henvisnings- diagnosene hos pasientene var knyttet til smerter (296); for eksempel ”muskelsmerter”, ”fibro- myalgi”, ”muskelsmerter kroniske”,”

ryggsmerter”, ”smerter i nakke, skulder, rygg”, ”muskelsmertesyndrom”, ”hode- pine”, angst (inkludert blandingsdiagnose angst/

depresjon) (133); for eksempel

”angst”, ”angstfølelse”, ”angst/

depresjon”, ”angst/panikkfølelse”,

”generalisert angstlidelse”, muskel- plager /symptomer (91),

”muskelsymptomer/plager”,

”muskelskjelettsyndrom” ”generelt forøket spenningsnivå”, ”muskel- skjelettrelaterte diagnoser”, depresjon (inkludert bipolare

lidelser) (76); ”depresjon”, ”bipolar lidelse”, ”depresjonsfølelse”, ”nedsatt stemningsleie”, PTSD (27), og ulike betegnelser i forbindelse med utbrenthet (25); ”utbrenthet”, ”ut- mattelse”, ”ME”,” asteni”, ”utmattelses- reaksjon”,” tretthetssyndrom”.

Konklusjon

Problemstillingen: ”Livskvalitet og traumatisk stress, samhandlingsprosesser i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi”

synes å være aktuell. Problem- stillingen kan forsvares forsknings- messig ut i fra at informanter; fysio- terapeuter er tilgjengelige, og de har erfaring med pasienter som er preget av traumatisk stress.

Doktorgrad- hovedfag - og masteroppgaver

Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader relevant for fagfeltet vårt fra 1993 og frem til i dag. Denne oversikten trykkes i sin helhet i hvert oktobernummer av Spenningsnytt.

Gi Spenningsnytt beskjed om nye oppgaver som skrives, så vi får holdt lista oppdatert! Vi ønsker å presentere nye oppgaver med et sammendrag av innholdet, eller enda bedre: omskrevet til artikkelform eller en annen sjanger du ønsker å presentere det du har kommet frem til gjennom arbeidet med oppgaven. Ta kontakt!

Foto: Borghild Viem

14

« Mikael » Skulptur i gran av Øystein Viem

en pause fra bokstavene...

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011

15

DEBATT

Ingar:

Jeg har lest intervjuet ditt, i Spenningsnytt nr.2, 2010, med Fadnes og Leira, og anmeldelsen av deres nye bok, Læringsnøkkelen. Det er noe jeg blir opptatt av når jeg leser det, og det er vanskelig å være helt klar, og jeg merker det taper seg litt idet jeg skal sette meg ned og prøve å formulere hva det er. Jeg får bare begynne et sted. Jeg tenker på i hvor stor grad det er riktig at "at det de har kommet fram til er noe helt nytt"? Jeg synes du får fram i spørsmålsstillingen din i intervjuet, og også i an- meldelsen av boka, at mye av dette virker kjent i faget vårt. Hva er det i vårt fag som gjør at det fort blir til "noe helt nytt"? Det er mange eksempler på det innen vårt fagfelt. Jfr. Lillemor Johnsen, Gerda Boyesen, og GFM og ROK. Alle med viktige bidrag, men de blir små ved å stå alene. Vi må vi slutte med å tenke at "vi" har funnet opp kruttet på nytt! Vi har ikke det! Vi må tåle at vi job- ber og tenker ulikt om det samme. Kan det være noe i faget vårt som er så sjeldent at vi gjør det mer betyd- ningsfullt enn det det er, idet vi tror vi har oppdaget noe nytt? Hva er det som skal til for at vi blir flinkere til å la

"ny kunnskap" få virke inn på det vi kan, og det vi driver med? Jeg tenker på formen på forrige årsmøteseminar, på Hamar. Jeg mener det er en fin form å møtes på, og bruke litt tid på å utvikle det "vi er opptatt av for tiden".

Skape et rom for å dele erfaringer hvor nyanser kan vokse frem. At det blir gitt mere tid, slik at kunnskapen og erfaringene kan bli diskutert og nyansert. Og dermed brakt INN I faget vårt!

Når det gjelder denne boka, er det ingen tvil om at det er kunnskap som Brodal (medforfatter) kan underbygge våre praksiserfaringer med. En sårt tiltrengt vitenskap- eliggjøring av faget vårt. Jeg mener vi som Faggruppe burde bli enda flinkere til å dra inn all den kunnskapen og erfaringen som blir til. I praksis, i studier, i bok- skriving og i kursaktiviter. Både det som har vært, og det som er.

Det er noe grunnleggende felles som ligger i bunnen, mener jeg. Noe som i alle år har vært sentralt i Fysio- terapifaget, og som har blitt videreutviklet i PMF. (IN- SPEKSJON-FUNKSJON-PALPASJON, fra grunn- utdanninga. Aadel Bülow Hansen og Trygve Braatøys

unike oppdagelser, REAKSJON. REFLEK-SJON fra videreutdanninga, og så den viktige UTFORSK- NINGEN i oss alle).

Det er noe i språket jeg blir spesielt opptatt av i noen av utsagnene som kommer fram i intervjuet. Det er ord som

"nøkler", "mestring", "konkret", "sjefe over", "hemmelige kort du kan spille ut". Selvfølgelig, og dessverre, er det lett å bli fasinert av slike ord, men jeg mener de "forfører vår forstand og forhekser vår fornuft" (Wittgenstein). Og spesielt når man arbeider med det kroppslige, hvor det meste ikke er konkret. Og hvor terapien består i å følge med i en utvikling mot noe annet, som forhåpentligvis er bedre. Hvem skal med sikkerhet kunne si hva det skulle være?

Hvilken betydning "det biomekaniske" har hatt for dem overrasker meg også. Og ikke minst hvordan Gudrun Øvrberg blir definert som det, selvom jeg har hørt det før. Det er ikke sant! Gudrun er ikke "biomekanisk"!!!!

Og jeg står kanskje også i fare for å bli sett på som det, automatisk, fordi jeg har "gått i læra" hos henne.

Det burde ikke være overraskende for "oss" at syns- sansen er så viktig for balansen, men det er fint at Brodal kan si mer om det. Det er viktig at "vi" kan hjelpe Brodal til virkelig å erkjenne bevegelsessansen (fordi den satt så langt inne - hm, ja nettopp).

Tja, må stoppe her. Det er mye mer, det får være en be- gynnelse, det ble ikke som jeg hadde tenkt, det blir det aldri.

Vet du forresten hvor det gule blir av på Løvetannen (se forsiden av Spenningsnytt juni 2010), og hvor den hvite frøballen rundt kommer fra, som blåser bort med vinden som en fallskjerm, og hvor lang tid denne

"forvandlingen" tar?

Ellinor:

Det jeg likte med boka deres var jo nettopp det som ga gjenklang: når særlig Brodal, men også de to fysioene, setter noe teori på noe jeg har tenkt og erfart tidligere!

Fra nøkler til Nepper

En filosofisk mailveksling mellom Ingvar Kvebæk og Ellinor Alstad som beveger seg fra Fadnes/

Leira/Brodals "Balansenøkler" til Steen Nepper Larsen som vi snart får møte i Trondheim på årsmøteseminar!

Ingar Kvebæk: Medforfatter av "Bevegelse, liv og forandring", deltaker i prosjektgruppa bak "Gudrun Øvreberg. Et liv i bevegelse", medarrangør av Årsmøteseminaret 2010 og pådriver for "Open space" (faglig diskusjonsforum) i vår faggruppe.

Ellinor Alstad:  Forfatter av intervjuet med Britt Fadnes og Kirsti Leira og bokanmeldelse av deres og Per Brodals "Balanse- nøkler" i Spenningsnytt nr 2, juni 2010.

16

DEBATT

(Og, som du sier: Har lært av Gudrun - og andre.) Jeg får også hjelp av Brodals teori for å bli tatt alvorlig av andre yrkesgrupper, for eksempel psykologer. Når Brodal sier det, hører andre mer på det - både heldigvis og dess- verre.

Du ser kanskje av det jeg skriver at dette er dilemmaet vi lever i: forholdet mellom hvordan vi helst vil uttrykke oss selv og hvordan vi må uttrykke oss for at andre skal høre.

Om løvetannen: nei. Men det er jo livets skjønnhet- den evige forandringen som vi burde gi oss over til, men stort sett stritter imot.

Noe annet jeg tenker rundt det Leira og Fadnes sier er at de har et ambisiøst prosjekt. Og på en måte ser jeg at det er rett: de snakker ikke bare om angst- eller smerte- reduksjon, men om kontroll over eget liv, selvfølelse osv.

Samtidig er det noe med språket de bruker, som du også nevner, som virker reduserende: noe med at ting blir teknikk, metode og oppskrift.

Ingar:

Ja, nettopp! Det er kjempeviktig det de gjør! Det jeg mener er at vi (alle som jobber i fagfeltet, videreutdan- ningene, NFF, faggruppa, master- og dr.gradsoppgave- skrivere, bokskrivere, kursledere og klinikere) må bli flinkere til å integrere "det nye" inn i noe, jeg tror er, felles.

Et annet utsagn jeg stusset på var, "....Brodal sier at Diafragma er en fislete muskel.." Ja, i forhold til å få den underlagt Viljens kontroll, men ikke som følsomhetstil- stand i kroppen. Diafragma er kroppens nest mest "føl- somme" muskel sett i lys av antall Motor Units, muskelen som regulerer pupillen er den mest "følsomme". Det er noe med å utforske "kroppens kroppslige kropps- lighet" (Gunn Engelsrud, dr.polit. Prof. Helsefagviten- skap NIH.), og det gigantiske (unnskyld det store ordet) potensialet enhver kropp er, som blir redusert i å beskrive diafragma på den måten, tenker jeg. Og hvor det også, kanskje, er en fare for at noe stivner i kroppen vår i å bruke de ordene vi bruker. Og da spesielt ord som appellerer til disiplin, struktur og kontroll.

Jeg har de siste årene blitt opptatt av litteratur, skjønn- og faglitteratur, som er kritisk til rådene forestillinger. Noe av det siste jeg har lest er "Brightsided" av Barbara Ehrenreich, som Borghild Viem skrev litt om i Spen-

ningsnytt, 2-2010. Hun beskriver den amerikanske tenkemåten, som hun mener er gjennomsyret av en

"positiv fanatisme" (Think positive!). Les Stig Sæter- bakkens essaysamling "Dirty Things", veldig bra, ned- brytende oppbyggelig. "Du skal ikke se bort ifra at det er en del mennesker som går rundt og har det bedre enn de strengt tatt behøver" (Sæterbakken, avisintervju).

Ellinor:

En ting vi ikke må glemme oppi alt dette er pasientenes erfaring med det de driver med. Det er jo veldig viktig om de faktisk opplever at de får det bedre!. Det er noe jeg generelt synes er spennende: Alle disse metodene som visstnok viser seg effektive, evidence based, men hva gjør de med folk over tid? Jeg tenker da særlig på selvfølelsen:

stoler folk mer eller mindre på seg selv/kroppen?

Viktig det du sa i Bergen om tillit til kroppen. Jeg har tenkt om ordet "spiseforstyrrelse" at det - særlig i oppdragelsen - jo er, som du påpekte, andre som forstyrrer spisinga....

Ellers fant jeg noe flott! Sjekk ut:

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?

AID=%2F20100709%2FOKULTUR%2F707099956 Det er et intervju i Morgenbladet: Fuglene leker også Kunst for kunstens skyld finnes ikke bare i men- neskenes verden. Der står det blant annet: ”Hvorfor skapes noe i det hele tatt? Carl Eduard Linsenmair, som du viste til i fuglesangreportasjen, sier det så fint: «I fuglesangen er det som om livet leker med seg selv.»

Selvfølgelig bruker fugler sang funksjonelt, for eksempel territorielt. Men fugler har også en rekke andre sang- former hvis betydning vi skjønner langt mindre av. Lek- ens vesen sprenger grensene for snevre nyttehensyn.

Lekens kjerne er jo nettopp det formålsløse. Og det er dét som tilfører fuglesangen dens poesi.”

Ingar:

Så bra! "Hvorfor skapes noe i det hele tatt?"

Og det er noe i dette som er min reaksjon på språket, generelt, for tiden. Det er fort gjort å bli fasinert av et språk hvor det hele tiden appelleres til det kognitive, den delen som vi er så stolt av, og som vi mener hever oss over alle andre. (Ehrenreich bruker betegnelsen "logisk fanatisme"). Og så kommer denne biologen og sier at fuglene har en hukommelse som er helt vanvittig, og dermed må ha en betydelig bevissthetskapasitet. Han sier jo også at biologien har vært for snever, ja representerer en reduksjonistisk forståelsesmåte. Det er da utrolig å lese det en biolog kan si om fuglesangen, og la det synke inn noen tanker om hva det er vi driver med. Nå må vi slutte å tenke i slike snevre rom, som nok av mange kan oppleves som fyldige og viktige, men det er bare fordi orda er så fine og "vitenskapelige". Forandringens kjerne ligger i det formålsløse. Kan vi være åpne for de rom- mene i pasientene, og hjelpe dem til å tåle å miste balan-

17

DEBATT

sen, fotfestet, pusten. Hjelpe dem til å tåle å være i det, uten å gi noen hyperforventningsfulle øvelser som "vi"

mener er så bra for døm. Hjelpe dem til å få tillit til at det går over, at det kan ligge et oppbrudd der, som i sin kraft finner noe annet å stå på eller å puste i...

Takk skal du ha!

Ingar:

Apropos "formålsløsheten" så har jeg begynt å lese Sara Stridsbergs siste bok Darling River. Jeg ble inspirert, etter å ha lest et intervju med henne hvor hun sa at hun var opptatt av å forsøke å beskrive "...den forbudte viljesløs- heten. Vi i Vesten har en veldig stor ide om utvikling, en forestilling om at vi er frie. Det er en forbudt posisjon å skrive om viljesløsheten....". Ja, det er noe å tenke på...

og jeg tenker at mye av dagens kroppslige uttrykk be- finner seg i dette feltet her, og at vi\helsevesenet ofte bommer fordi forventningen er så stor i å finne svaret i en logisk årsak-virkning utviklingslinje. At vi appellerer til viljen. Jeg tror mange av de kroppslige plager vi møter fortjener å bli utforsket i en mer kompleks sammenheng.

Ingar

-Tanker etter at det ble bestemt at maildialogen mellom oss to skulle inn i Spenningsnytt.

Siden sist har jeg hatt stor glede av å lese en artikkel i tidsskriftet Vagant, 3-2010. "Kampen om den plastiske hjerne" av Steen Nepper Larsen. Han skal ha et av fore- dragene på Årsmøteseminaret i Trondheim. "Neuro- videnskaben har kronede dage, og samtiden synes at have fået smag for biologiske forklaringer på 'det men- neskelige'. Men den menneskelige hjerne er uhyre kom- pleks og foranderlig. Den gådefulde og hvide materie er ikke en given natur: Vi er selv med til at forme vor plastiske hjerne". (Nepper Larsen)

Enkelt fortalt så sier Nepper Larsen at det har vært en utvikling innen neurovitenskapen mot en forståelse av hjernen som et plastisk organ, hvor det da er rom for større endringspotensialer enn tidligere antatt. Og hvor dette også får betydning i forhold til tanker om person- lighet og ideer om jeg'et/selv'et som stabile strukturer.

Han er også veldig opplest på den tyske filosfen Peter Sloterdijk som er en av de mest produktive intellektuelle idag. (Kritikk av den kyniske fornuft, Du musst dein Leben ändern). Nepper Larsen skriver at Sloterdijk; "ser på mennesket som en sfærebyggende eksistens med poly- plurale muligheder". Dette er jo interessant i lys av Eia/

Kiiles arv vs. miljø debatt ifjor (Født sånn, eller blitt sånn?).

Han viser til at det er en "voldsom kamp derude", og at det er viktig å komme med på plastisitetstoget. Han nevner ved flere anledninger at dette må få konsekvenser for bl.a fysioterapi.

Nepper Larsen presenterer i sin artikkel også interessante synspunkter fra den fransk Psykoanalytikeren Catherine Malabou sin bok "Que faire de notre cerveau"(2004) (What should we do with our brain?). Herfra siterer han bl.a;

"Mennesket er nemlig født med et åbent potentiale for ar blive frit".

"Personligheden formes og kan genformes. Der er polymorfe muligheder".

Jeg blir, av en eller annen grunn, sittende å tenke på grunnleggerne av PMF når jeg leser denne artikkelen?

Hva var det som var så unikt med Aadel Bülow Hansen og Trygve Braatøy. De ble jo sett på som "spesielle".

Kanskje de bare rett og slett var "frie" nok til å la neuro- nene danne nye synapser? (Hvert neuron har 10000 muligheter til å danne synapser. Nepper Larsen). Og da tenker jeg videre at det er viktig, i lys av nyere neuro- plastisk kunnskap, å ikke se på Aadel som en med kun

"spesielle evner", men at det er en mulighet i oss alle, hvis vi tør da, å ta denne frihetstanken inn over oss. Inn over oss selv, som terapeuter, og i hvordan vi tenker om det som er i pasientene. Ja, rett og slett en vakker til- blivelsesprosess, eller "den annen fødsel"(Sloterdijk) som pågår hele livet, hvor den første fødsel er blitt til uten at vi (menneskene) har blitt spurt.

Alle foto / illustrasjoner i innlegget: Borghild Viem

18

DEBATT

Jeg har lest deres innlegg om ME-konferansen i Tromsø med stor interesse. Min hensikt med denne kommentaren er ikke å gå inn i selve ME-problematikken, men ta frem et anliggende som slo meg, da jeg hadde lest begge innleggene. Hvorfor ble ikke vår kollega Merete Sparre nevnt? Live Landmark, Vibeke Hammer, Anthony Robbins, Hans Petter Fundingsrud, Bjarte Stubhaug og Vegard Wyller ble nevnt, men ikke Sparre.

Det er to forhold jeg vil påpeke i denne sammenhengen. For det første: Sparre har 10 års erfaring i arbeidet med ME pasienter. Hun var med å gjennomføre de to første forskningsprosjektene vedrørende ME i Norge og hun startet det første behandlingstilbudet til ME-syke.

Dette er et tilbud som har blitt etterspurt og annerkjent uavhengig av hvilken "leir" man måtte tilhøre når det gjelder synet på ME. I sitt foredrag i Tromsø (som ligger tilgjengelig på internett), fremmer hun synspunkter som forener motsetninger i stedet for å øke polariseringen som har oppstått i det medisinske miljøet. Bare det kan være en god grunn til å nevne henne og det hun står for. For det andre, og det er et poeng i seg selv: Merete Sparre er psykomotorisk fysioterapeut, kollega, og hun var den eneste fysioterapeuten blandt foreleserne. Jeg synes det er viktig at vi støtter kollegaer når de uttaler seg offentlig, når de beveger seg utenfor behandlingsrommet, enten man er enig med dem eller ikke. Jeg mener bladet Spenningsnytt har en spesiell oppgave nettopp i å oppmuntre og støtte kollegaer som uttaler seg!

Vi fysioterapeuter skjeler ofte til andre yrkesgrupper, gjerne de som har større status enn oss selv, når vi skal hevde synspunkter og belegge det vi står for. Jeg synes vi skal slå et slag for vår egen erfaring og tenkning og heie på hverandre i utsatte posisjoner. Derfor er jeg både skufftet og forundret over at Sparre ikke ble nevnt i deres tilbakeblikk på

konferansen.

Jeg er enig med deg, Merete Pihl: Merete Sparre burde absolutt vært nevnt! Hun hadde et engasjert innlegg som viste dyp forståelse og innlevelse i de ME-sykes problem- atikk. Hun hadde en viktig stemme på konferanse, og jeg er også glad for at vår faggruppe ble presentert. Selv har jeg også hatt glede og nytte av å lese hennes nyeste bok.

Og den ligger på venteværelset mitt (når ikke noen pasienter låner den med seg hjem - som de gjerne gjør!)

”Taushet er også et språk” skriver du. Men det at Sparre ble utelatt fra Spenningsnytts skriverier fra konferansen, var ikke en bevisst strategi fra vår side.(Og i ettertid ser jeg at vi burde hatt en bevisst strategi, og at denne burde inneholdt å støtte en psykomotorisk fysioterapeut!) Vi var på denne konferansen ikke utsendt fra Spenningsnytt, men vanlige deltagere fra våre arbeidsplasser. Vi hadde ikke planlagt å skrive fra konferansen i utgangspunktet.

At vi skrev noe derfra, var et resultat av saker vi ble engasjert i der og da. Jeg ønsket å gi Spenningsnytts lesere mitt inntrykk av Lightening Prosess siden mange lurer på hva det er. Vi kunne velge å delta på kun en workshop, og ingen av oss deltok på Sparres så derfor ingenting fra denne. Men vi burde nevnt at den var der!

Nå skal jeg ikke selv gå i fella og påstå nøyaktig hva du mente med ”Taushet er også et språk”. Poenget mitt er at ingen språk er entydige. Så – i dette tilfellet - kan vi godt beskyldes for å være glemsomme, ugjennomtenkte eller rett og slett slaskete, men at vi med hensikt ønsker å dysse ned en kollega, nei: det stemmer ikke på noen måte!

Takk for påminnelsen!

Fysioterapeuter må støtte hverandre!

Taushet er også et språk

Tilbakeblikk på konferansen i Tromsø om ME/CFS, kommentar til Ellinor Alstad og Borghild Viem Av Merete Pihl

Entydig språk?

av Ellinor Alstad, svar til Merete Pihls innlegg over

Merete Pihl. Foto: Alexander Pihl Gaarder

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011

19

av sitt liv og sitt engasjement i å utvikle et fag, en tanke- rekke, en behandlingsmetode. Vi som kommer etter starter der de slapp. Vi slipper å gå samme kronglete vei, vi kan dra nytte av deres erfaringer og bruke vår kreativitet og skapertrang til å bygge videre og gjerne i nye retninger. Vi kan øse av kunnskap de før oss har fremskaffet, og samtidig integrere dette med ny kunnskap fremskaffet i den samtiden vi lever i her og nå. Respektfullt bør vi sikre oss at vi trår så varsomt som mulig der vi står på deres skuldre. Der oppe fra får jeg et annet perspektiv, jeg ser det de ser og i tillegg mye mer. Takknemlig skulle vi ta imot det grunnlaget de har lagt, som vi kan bygge videre på.

Det er så lett å være kritisk til det generasjonen før har gjort, og glemme at de sto et helt annet sted da de gjorde det de gjorde. Å ta all ære selv for det vidsyn jeg får av å stå på min forgjengers skuldre, lar ikke det et mørke få gro frem inni meg? Et mørke som skaper en vond liten angst som vokser som en innvoldsorm; en dag klatrer noen opp på mine skuldre og tråkker meg ned. Det gror fram sterke forsvarsverk med dype vollgraver og skyteskår om det er slik vi forholder oss til hverandre.

Hvor kommer dette behovet for å skyte på de som har gått opp stiene for oss fra? «En pioner gjenkjennes på antall piler i ryggen» siterte en venn av meg her en dag, han hadde hørt at det var et gammelt indianerordtak. Det kan kanskje være en trøst om en opplever seg beskutt i perioder;

å gå foran er å blotte ryggen og når pilene treffer, er det en bekreftelse på at du fortsatt går foran.

Å gjøre stoffet til sitt eget er kanskje en forutsetning for å bringe noe et steg videre. Men vi må klare å ha flere pers- pektiv i hodet samtidig. Faget vårt begynner å få noen år på baken nå, det er skrevet og tenkt og praktisert mye og godt, og det har vi som kommer etter et ansvar for å synliggjøre.

Husker vi å redegjøre for hvilken tradisjon vi kommer fra, og synliggjøre arbeidet som er gjort i fagfeltet vårt av kolleger når vi skriver alt fra oppgaver til fagbøker? Bruker vi bevisst referanser som synliggjør dette? Det er også en måte å vise respekt for dem som har pløyd og bearbeidet jorden så våre egne tanker kan gro og vokse seg store og frodige. Ja, tankerekkene og ideene de er våre egne, men de gror fordi de henter sin næring fra andres møysommelige arbeid med å formulere og formidle faget vårt.

Dette som strøtanker rettet mot alle, meg selv inkludert!

Det er så lett å bli så engasjert at en bare ser sin egen navle.

DEBATT

Å stå på noens skuldre

av Borghild Viem

20

AKTUELT

Det nordiske tidsskriftet Omsorg har tatt for seg «Pusten»

som tema i nr 4 / 2010. Omsorg er et tidsskrift for palliativ medisin, utgitt av Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Overlege SteinHusebø er ansvarlig redaktør. Han sier i sin leder «Vi håper at dette nummeret av Omsorg kan være med å kaste lys over noen av utfordringene i møte med pasienter med pusteproblemer». Og gledelig for oss alle: den første artikkelens tittel er «Pust og funksjon - et innblikk i psykomotorisk fysioterapi».

Skrevet av Eline Thornquist. Fire sider har hun fått tildelt for å redegjøre for hva psykomtorisk fysioterapi er, tydeliggjøre sammenheng mellom tenkning og kliniske tilnærmingsmåter og si noe om utfordringer i møte med alvorlig syke mennesker i livets siste fase ut fra et psykomotorisk ståsted. Ingen lett oppgave tenkte jeg, da jeg leste i sammendraget at dette var artikkelens innhold.

Men hun har klart det svært godt, Eline klarer som alltid når hun skriver å gjøre stoffet praksisnært og presist.

De andre artiklene i samme nummer har titler som følger: «Behandling av dyspné i terminal fase hos kreftpasienter», «Ett enda andedrag - en kulturanalys av andetaget som metafor och som upplevelse»,

Respiratorbehandling til pasienter med motor neuron disease - hvad har betydning for pasientens til -eller

fravalg», «Omsorg og pleje til pasienter med åndenød»,

«Avslutning av respiratorbehandling - kan vi forbedre praksis», «Pust og ånd» og «Hjemmerespirator og pustesvikt». Mange viktige tema, men det var altså Eline Thornquists artikkel som ble presentert fremst! Ofte har jeg inntrykk av at fysioterapi stadig plasseres som et vedheng aller bakerst. For oss i faggruppen er det jo innlysende at psykomotorisk fysioterapi hører hjemme i et temanummer om pusten, men vi vet jo at det ikke er like selvfølgelig for andre yrkesgrupper. Jeg var nysgjerrig på hva som var bakgrunn for at Thornquist ble spurt om å skrive denne artikkelen, og forhørte meg med henne.

Men hun visste ikke, det hadde ikke vært noen kontakt eller samarbeid i forkant. Så kanskje begynner vi å bli mer synlig enn vi tror? I alle fall har Eline Thornquists arbeid gjennom mange år med å sette ord på faget vårt, nådd frem til redaktøren i «Omsorg». Og artikkelen skiller seg klart ut fra de andre når det gjelder forståelse for at pusten aldri kan ses adskilt fra personen som puster, med de følelser og fysiske forutsetninger som er til stede der og da. Fornøyelig lesning, og fint å se faget vårt presentert i en slik sammenheng.

Psykomotorisk fysioterapi i «Omsorg»

av Borghild Viem

Foto: Vebjørn Karlsen

Spenningsnytt nr. 1, februar 2011

21

BOKTIPS

Anette Holmgren: Terapifortellinger - narrativ terapi i praksis

Tapir Akademisk forlag, Trondheim 2010 ISBN 978-82-519-2458-0

253 sider kr 340,-

En dag jeg vandra rundt på biblioteket på leting etter en god roman for helga, kom jeg over denne boka. Da jeg var midt oppe i en fase intenst opptatt av fortellinger, gikk tittelen rett inn. Undertittelen pirra leselysten ytterligere:

narrativ terapi i praksis. Narrativ terapi har interessert meg helt siden jeg ble introdusert for det gjennnom den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. En nærmere titt på boka opplyste meg om at forfatteren i tillegg arbeidet med ungdom, og boka ble lånt og lest med stor interesse. Jeg anbe- faler den virkelig til spesielt deg som arbeider med ungdom. Det veksles mellom teori og praktiske eksempler på samtaler med ungdom. Forfatteren deler sine refleksjoner og grunnlaget for de valg hun gjør underveis i sam- talene, og deler også mange praktiske erfaringer hun har gjort i møte med ungdommer. Boka er lett å lese, og ga meg mange ting å tygge videre på, som jeg har tatt med meg inn i møte med mine ungdommer.

For mer informasjon om forfatteren, se http://www.anetteholmgren.dk

Her er noen sitat, for å gi deg lyst til å lese: «Forfattere er ofte tilbakeholdne med å forklare handlingene til karakteren sine, på samme måte som kunstnere er tilbakeholdne med å forklare kunstens "årsak". De vet at veien dit er kronglete og mangslunken. Tilvarende bør terapeuter være tilbakeholden med å avkreve sine klienter forklaringer på det kunstverket som kalles livet.»

«Narrativ terapi handler ikke om å erstatte negative fortellinger med positive fortellinger, men om å utvide antall fortellinger».( Dette er noe av det samme som psykomotorisk fysioterapi er for meg: ikke å erstatte et bevegelesmønster eller en holdning med en annen, men å utvide bevegelsesreportoaret).

«I denne refleksive bevegelsen vekk fra den umiddelbare opplevelsen kan man miste "kroppen" underveis. Det innebærer at man ikke lenger kjenner det man snakker om, man bare tenker det. Det er viktig at man ikke reflekterer seg lenger vekk enn at man fortsatt "kjenner" hva man snakker om. I det øyeblikket en samtale blir ren spekulasjon eller forestilling, er det terapeutens oppgave å stille spørsmål som trekker det levde liv eller kroppen tilbake i samtalen. det gjøres enklest ved å be om eksempler på det man snakker om.»

«Spørsmål som skaper mye refleksjon og mulig mening, men som ikke har noen effekt på klienten annet enn som tanker, risikerer å bli utslettet av andre tanker etter kort tid. Tilsvarende vil spørsmål som bare skaper opplevelse og ikke refleksjon, være vanskelig å fastholde i hukommelsen når følelsen forsvinner.»

«Poenget er at gjennom å gjøre en fortelling om en persons evner og kunnskap knyttet til for eksemple en fritidsinteresse fyldigere, kan det skapes en plattform som gjør det mulig å snakke om vanskeligere deler av personens liv. Beskrivelser av evner og ferdigheter er altså minst like verdifulle terapeutisk arbeid som beskrivelsen av problemer».

«I forsøket på å leve opp til normene, holder vi øye med oss selv og hverandre. det er altså ikke lenger noen maktperson som holder øye med oss. I den moderne maktformen er hvert enkelt menneske sitt eget politi; hver enkelt holder øye med seg selv og måler seg opp mot standardene man setter for seg selv og andre. Samtidig blir vi holdt øye med av andre, på samme måte som de blir holdt øye med av oss. Ved å delta i normative bedømmelser av oss selv og andre, holder vi oppsyn med eget og andres liv, og vi er derfor dypt involvert i mekanismene for sosial kontroll som er karakteristiske for den moderne makten.»

«Ettersom det å mislykkes i å etterleve en viss norm samtidig kan ses på som normens mislykkede forsøk på å få vedkommende til å prøve enda hardere, er det mulig å se på de handlingene en person synes uttrykker fiasko, som motstandshandlinger mot normene».

Borghild Viem