NFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi Mars 2018 Nr. 82 - Årgang 36

NFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi Mars 2018 Nr. 82 - Årgang 36

INNHOLD

02 Kjære leser 04 Ny i redaksjonen 05 Leder av faggruppen

06 Cardiorespiratory fitness and physical activity among Norwegian adolescents with cystic Fibrosis

07 Intensiv trening for barn med overvekt 08 Fysioterapikongressen 2018 – referat

11 Fysioterapikongressen 2018 – posterwalks og ny kunnskap 13 Solid start Sykkylven

16 Treningshysteri – en fagkronikk 18 CP-konferansen 2018

20 40th European Cystic fibrosis Conferanse 22 Stipender fra NFF – rapport etter kurs 23 Informasjon om NFF sine kurs

Dette nummeret av Barnestafetten utgis i etterkant av Fysio- terapikongressen 2018 og har med noen «higlights» fra denne.

Innledningsvis presenterer vi en studie publisert av tre fysioterapeuter ved Oslo Universitetssykehus. Denne viser betydningen av kondisjonstrening og fysisk aktivitet hos norske ungdommer med cystisk fibrose. Jarl Anton Mellingen har skrevet en masteroppgave hvor han har sammenlignet høyintensiv intervalltrening og lekbasert trening med moderat intensitet for barn med overvekt.

Barnestafetten refererer fra noen av foredragene på Fysio- terapikongressen 2018. Leder av faggruppen, Kristin Snøan presenterte de nye retningslinjene for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Disse skapte en del debatt på års- møtet for faggruppen, hvor noen etterlyser mer konkrete tiltak. I sin presentasjon av retningslinjene pekte Kristin på muligheter. Vi velger derfor å dele hennes presentasjon her.

https://fysio.no/Forbundsforsiden/Aktuelt/Nyheter/Presenta- sjoner-fra-Fysioterapikongressen-2018

Det skjer mye spennende på fagfronten og vi ønsker derfor å vise våre lesere noen smakebiter fra abstracts presentert på posterwalks på kongressen. Barnestafetten ønsker å følge opp og presentere noen av disse nærmere i neste nummer.

Helsefremmende og forebyggende arbeid i barnehagen er tema i artikkelen fra Sykkylven kommune. Denne kan tjene som eksempel på arbeid med fysisk aktivitet i tråd med ny nasjonal retningslinje.

Brit Fadnes har skrevet en fagkronikk i Fysioterapeuten 9/2017 som en motpol til det hun definerer som treningshysteri.

Redaksjonen i Barnestafetten ønsker å ta inn denne i bladet for å skape videre debatt rundt et tema som har engasjert mange. Vi mener at det er viktig å skille mellom normalpopu- lasjon og brukergrupper med ulike funksjonshemninger når

og oppfordrer våre lesere til debatt i Forumet for barne- og ungdomsfysioterapeuter:

https://www.facebook.com/groups/221843914567533/

I dette nummeret deler vi også kunnskap fra CP-konferansen 2018 og «the 40 European Cystic fibrosis Conferance».

To medlemmer har mottatt stipender til kurs fra NFF og vi deler referat fra kursene.

Kurs- og fagutviklingsutvalget informerer om på gående og planlagte kurs for fysioterapeuter som arbeider med eller ønsker å arbeide med barn og unge.

God lesing!

Hilsen Inger og redaksjonen i Barnestafetten

KJÆRE LESER

INGER STALHEIM THORSEN

Redaktør

Tlf. privat: 977 31 176

E-post: [email protected]

LINDA SUND

Sekretær i Barnestafetten Tlf. privat: 970 46 307

E–post: [email protected]

MARJON VAN WEELE

Annonseansvarlig og redaksjonsmedlem Tlf. privat: 975 42 592 Tlf. jobb: 488 96 360 E–post: [email protected] [email protected]

CAMILLA BRUNSBERG

Redaksjonsmedlem Tlf. privat: 913 52 726

E-post: [email protected]

KRISTIN SNØAN

Leder

Tlf. privat: 95077511

E-post: [email protected]

ANITA GALTERUDHØGDA

Nestleder

Tlf. privat: 970 22 749

E-post: galterudhø[email protected]

INGUNN SKOGSETH-STEVENS

Styremedlem Tlf. privat: 916 48929

E-post: [email protected]

TONJE THON

Sekretær

Tlf. privat: 975 32 829

E-post: [email protected]

RITA JONASSEN

Styremedlem Tlf. privat: 951 81 088 E-post: [email protected]

HILDE KOSMO ALSTAD

Kasserer

Tlf. privat: 922 08 988

E-post: [email protected]

RED AKS JONEN STYRET

NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUND NFFs faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi UTGIVER

NFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi ABONNEMENT

Kr 250,– pr år.

ANNONSER I BARNESTAFETTEN Helside (A5 format) farger: 2 000,– (fra 2018) Prisen er ved levering av elektroniske trykk–

originaler som ferdig PDF–format (trykkvalitet).

Innlegg ønskes levert pr. e–post.

GRAFISK PRODUKSJON LOS Digital AS

www.losdigital.no

CAMILLA BRUNSBERG

Spesialfysioterapeut Gran kommune. Jeg er utdannet i Gøttingen, Tyskland 1994-1997.

Startet opp på et institutt i Norden, Tyskland rett etter endt utdanning. Instituttet var tilknyttet en barnelegepraksis, så vegen til å jobbe med barn var kort. Etter et år med voksenfysioterapi, begynte jeg på kurs i sensorisk integrasjon før jeg tok Bobath barne- kurs.

Har siden 2001 jobbet som fysioterapeut for barn i Norge med erfaring fra Ringsaker kommune, Berg gård(BNS ved Rikshospitalet), hjelpemiddelfirma og Gran kommune.

I tillegg til en rekke NFF kurs og diverse kurs, har jeg videreutdanning i fysioterapi for barn(HIO) 30stp. og Tverrfaglig veiledning(NTNU/HIG) 60stp. Jeg skal være med som kursleder på NFF kurs Fysioterapi for barn og ungdom med nevrologisk betingede funksjonsnedsettelser. Fra april 2018 kommer jeg til å være ansatt i Vestre Toten kommune som 50% fysioterapeut og 50% veileder på helsestasjonen.

NY I REDAKSJONEN

En morsom og veldig enkel trening for barn.

Øk motorikken og balansen ved å plassere det utover gulvet.

V Garantert at barn vil få bedre sensomotorisk bevegelighet.

V Essensielt for barnehager og skoler.

V

V Ekstremt robust, slitesterk og vaskbart.

Inneholder:

2 Senso balanse bar blå 2 Dynair Kids assortert 2 Senso Balanse Igel grønn 1 Jumper mini rød

4 Dynair Minis 20 cm assortert

Parkour

www.alfacare.no, [email protected], tlf: 35 02 95 95

Bestill her nå!

Bestill her nå!

www.alfacare.no [email protected]

Fysioterapikongressen 2018 er av- sluttet, og vi klare for havrelefse og striskjorte igjen. Nå skal det evalueres, og hvis det er noen av dere som har innspill på dette, setter vi stor pris på at dere sender oss noen linjer på [email protected]. Selv om jeg personlig er litt utladet umiddel- bart etter slike arrangement, er det veldig inspirerende å ha vært tilstede. Jeg blir glad når jeg ser all forskning som er knyttet til vårt fagområde, og både posterwalks og frie foredrag var en super måte å få en smakebit av det som rører seg. Det danner utgangspunkt for interessante diskusjoner med kollegaer både under kongressen og i etterkant, og noe som er spennende, utviklende og fører til økt refleksjon over egen praksis. Jeg kommer tilbake på jobb med økt motivasjon til å ta fatt i noe som man lenge har tenkt at man burde ta fatt i. Nå som det går mot vår er det bare å la handling følge tanke og ord!

Men, det var bare dette med å finne tid da….. Sissel Hovland, leder Region Sør-Øst, la frem tall fra 2016 som viser at vi mangler 480 årsverk på landsbasis knyttet til det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Noen kommuner har imidlertid fått økt antall stillinger knyttet til fysioterapi for barn de siste årene. For meg som står utenfor er det en tydelig fellesnevner for flere av disse kommunene: de har tatt noen vanskelige prioriteringsdebatter for å satse på endring av praksis fra det rent kurative til mer helsefremmende eller forebyggende arbeid i løpet av mange år, og får nå betalt i form av flere hoder og hender i tjenestene. Jeg mener at vi må satse - og vi kan ikke sitte stille på stolen og forvente at skoleledelse, kommuneoverlege, eller politikere, plutselig skal komme ut av det blå og etterspørre oss. Vi må gjøre jobben selv! I møtet med enkeltpasienter er vi drillet til å gjennomføre en undersøkelse, konkludere og sette inn tiltak, som så igjen evalueres. Når det blir snakk om helse- fremmende og forebyggende arbeid er min påstand at vi kjapt går rett til tiltak. Og det er her jeg mener at vi ikke kan vente på at noen i direktorat og departement skal komme og si hva vår rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet er.

Vi må lese kommunedelplanens samfunnsdel, sjekke Ungdata og folkehelseprofilen for å se hva som er helseutfordringene i vår kommune, og deretter identifisere de områdene hvor vi kan bidra for å bedre innbyggernes helse. Dette er kanskje ikke det fysioterapeuter flest synes er det «mest spennende i hele verden», men hvis vi ikke gjør denne jobben, hver og en av oss i vår egen kommune, så blir vi sittende fast i

LEDER

hamsterhjulet med de individuelle konsultasjonene og det kurative arbeidet. Et annet argument er at helseutfordringene varierer fra kommune til kommune, og fra skole til skole, så om tiltakene vi setter inn skal ha noen effekt, må de treffe på de helse- utfordringene som faktisk er et utfordring i vår kommune.

Under både årsmøtet til faggruppen og parallellsesjonen «Helsestasjon og skolehelse- tjenesten» ble de nye nasjonale retningslinjene et tema. Dette er et tema som vekker mye engasjement. Som fysioterapeut er det ikke vanskelig å bli skuffet over at de ikke gir noen føringer knyttet til hva fysioterapeutens plass og rolle skal være. Faggruppen ble invitert inn i arbeidsgruppene som har skrevet disse retningslinjene, men det å bli hørt, betyr likevel ikke at vi automatisk får det som vi vil. I fortsettelse skal vi i styret bringe denne saken inn til sekretariatet og forbundsstyret, for å se på hvordan vi kan ta denne saken videre.

I januar i år ble faggruppen invitert til å delta på et møte på helsedirektoratet. Utgangs- punktet for møtet var St.meld nr 26, og hvordan primærhelsetjenesten er rustet til å møte de økte kravene etter samhandlingsreformen knyttet til barn. Hvordan jobber vi, har vi den kompetansen vi trenger, og hva er utfordringene i kommunene var noen av spørsmålene vi ble bedt om å komme med innspill på. Mye av møtet gikk med til å informere om hva fysioterapeuter som jobber med barn faktisk gjør, hvordan en arbeidsdag kan se ut, hvilke pasientgrupper vi møter, hva det er som gjør at barn skiller seg fra voksne i fht. til tilnærming og dosering, og hvordan vi jobber inn mot familier, kollegaer fra andre fagområder i kommunene, og samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, for å nevne noe. Det ble også stilt spørsmål knyttet til om grunnutdanningen gjør at vi er godt nok rustet til å jobbe med barn når vi er ferdig med turnustjenesten. Forbundsleder Fred Hatlebrekke er den i NFF som sammen med fagseksjonen holder i denne tråden videre, men vi har iallefall klart og tydelig fått gitt beskjed til direktoratet om at faggruppen ikke mener det er godt nok med en felles, klinisk master i allmennfysioterapi.

Under kongressen var det en de andre faggruppelederne som sa at hun syntes det var så gøy på kongress fordi hun da fikk sett mer av bredden i faget. Jeg måtte som sant er si, at jeg ikke opplever dette som et problem i hverdagen, da vårt fagområde dekker alle de andre fagområdene - med unntak av geriatri og kanskje nålebehandling… Utford- ringen vår i styret i faggruppa, sammen med redaksjonen og kurs- og fagutviklings- utvalget, er å se hele bredden i faget, og inkludere alt og alle. Nå starter arbeidet med årsmøteseminar 2019, men før det skal vi gjennomføre kurs i juni og september - kun åpne for dere som er medlemmer. Informasjon kommer til en datamaskin nær deg!

Mars er her og jeg ønsker dere en fin vår, selv om det dere ser utenfor stuevinduet i store deler av landet, vil minne mer om vinter!

På vegne av styret i faggruppen BUF, Kristin Snøan

Leder

Cardiorespiratory fitness and physical ac2vity among Norwegian adolescents with cys2c fibrosis

Introduc2on

The measurement of cardiorespiratory fitness as a tool in the assessment of disease development in Cys7c Fibrosis (CF) has increased over the last decade. Studies have shown varying results regarding whether adolescents with CF have a lower VO2peak and a lower level of moderate to vigorous physical ac7vity (MVPA), compared to healthy peers. Varia7on in methods has made it challenging to compare results from studies, but there is strong evidence for the clinical value of monitoring cardiorespiratory fitness and physical ac7vity.

The purpose of this project was to inves7gate the level of cardiorespiratory fitness (VO2peak) and physical ac7vity (MVPA) in Norwegian adolescents with CF. The hypothesis was that adolescents with CF have a lower cardiorespiratory fitness level and reduced physical ac7vity compared to healthy adolescents. Compliance of the recommended level of >60 minutes MVPA daily were also inves7gated.

Michelle Larsen PT, MSc^1,2 , BriD-Elin Øiestad PT, PhD ² , Iren MaDhews MD, PhD¹ 1. Department of Pediatrics, Oslo University Hospital, 2. Oslo and Akershus University College of Applied Sciences

E-mail: [email protected]

Method

This cross-sec7onal study included 18 adolescents at 11 – 16 years of age who are receiving follow-up at Oslo University Hospital. The subjects had a mean FVC at 96,44%

(±11,12) and FEV1 at 93,61 % (±11,76)* at the point of tes7ng.

Cardiorespiratory fitness (VO2peak) was measured by running on a treadmill with respiratory gas- analysis as the measurement method. Level of MVPA was calculated based on a minimum of 3-days use of an accelerometer.

The non-normal distributed data were examined with non- parametrical tests as a group and by gender.

Results

Table 1. Results from the CF group were compared to norma7ve, age- related values from previous Norwegian studies. 76% (n=10) fulfill the Norwegian recommended level of daily physical ac7vity.

Variable CF Norma2ve data

Mean (±sd) Median Mean (±sd) Median P-value

VO2peak All (n=17) 49,12 (±9,69) 51,0 53,74 (±4,41)^# 55,6* 0,044

Boys (n=11) 52,30 (±7,73) 52,3 56,80 (±1,27)^# 56,7* 0,241 Girls (n=6) 43,31 (±9,69) 42,1 49,36 (±3,40)^# 48,9* 0,091 MVPA (min) All (n=13) 84,31 (±33,74) 78,0 67,23 (±12,79)^## 78,0** 0,221 Boys (n=8) 92,25 (±37,59) 89,5 73,75 (±11,38)^## 82,0** 0,161 Girls (n=5) 71,60 (±24,79) 68,0 56,80 (±6,573)^## 52,0** 0,893 Daily Steps All (n=13) 18670 (±6369) 17019 10763 (±1120)^## 10356** 0,002 Boys (n=8) 20503 (±6482) 23148 11346 (±949)^## 12034** 0,017 Girls (n=5) 15737 (±5544) 16663 9829 (±646)^## 9391** 0,043

* GLI 2012 was used as reference values

# Norma7ve values on VO2peak from Fredriksen et al (1999)

## Norma7ve values on MVPA from the Na7onal Health Department (2012)

Conclusion

Adolescents in the age-group 11-16 with CF had a lower peak oxygen uptake then their healthy peers (p=0,044).

However, compared to previous interna7onal studies, the VO2peak Norwegian adolescents with CF is considerably higher.

Norwegian adolescents with CF are as ac7ve as their peers measured in moderate to vigorous physical ac7vity, with no difference compared to the peers (p=0,221). This indicates that physically ac7ve adolescents with CF can obtain near normal VO2peak. The amount of daily steps are higher than their healthy peers (p=0,002).

Table 2. Previous studies inves7ga7ng V0_2peak in the younger CF-popula7on compared to our findings

Author Method Age N VO_2peak

(ml/kg/min) Orenstein et al (1981)

Gulmans et al (1999) Nixon et al (2000) Selvadurai et al (2002) Orenstein et al (2004) Klijn et al (2004) Zavorsky et al (2009) Schneiderman- Walker et al (2009) Kilbridge et al (2012) Aznar et al (2014)

Treadmill Bicycle Bicycle Treadmill Bicycle Treadmill Bicycle Treadmill Bicycle Treadmill

10-30 10-16 7-17 8-16 8-18 9-18 9,8 ±2.0

7-19 10-12 6-17

31 14 30 66 67 23 9 72 16 39

33,6 39,9 36,5 33,8 33,7 41,2 38,4 40,6 44,3 37,5 Our results (2016) Treadmill 11-16 17 49,1

CARDIORESPIRATORY FITNESS AND PHYSICAL ACTIVITY AMONG NORWEGIAN ADOLESCENTS WITH CYSTIC FIBROSIS

AV

MICHELLE LARSEN PT, MSc

DEPARTMENT OF PEDIATRICS, OSLO UNIVERSITY HOSPITAL OSLO AND AKERSHUS UNIVERSITY COLLEGE OF APPLIED SCIENCES BRITT-ELIN ØIESTAD PT, PhD

OSLO AND AKERSHUS UNIVERSITY COLLEGE OF APPLIED SCIENCES IREN MATTHEWS MD, PhD

DEPARTMENT OF PEDIATRICS, OSLO UNIVERSITY HOSPITAL KONTAKTINFORMSJON

[email protected]

INTENSIV TRENING FOR BARN MED OVERVEKT

MASTEROPPGAVE

MASTERSTUDIUM I FYSIOTERAPI MAI 2016

INTENSIV TRENING FOR BARN MED OVERVEKT EN RANDOMISERT KONTROLLERT PILOTSTUDIE

AV JARL ANTON MELLINGEN FAKULTET FOR HELSEFAG INSTITUTT FOR FYSIOTERAPI

aerob form etter 8 ukers intervensjon sammenlignet med kontrollgruppen? Blir inter- vensjonsgruppen mer indre regulert i sin motivasjon for fysisk aktivitet etter 8 ukers intervensjon sammenlignet med kontrollgruppen? Er det forskjell på egenrapportert fysisk aktivitet i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen etter 8 ukers intervensjon? Er det forskjell i KMI i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen etter 8 ukers intervensjon?

METODE

Dette er en kvantitativ pilotstudie med randomisert kontrollert design, gjennomført blant barn i alderen 8-12 år med kjønns- og aldersjustert KMI (ISO-KMI) ≥ 25. 14 deltakerne ble randomisert i to treningsgrupper (intervensjonsgruppe og kontroll- gruppe) som skulle trene to ganger hver uke i åtte uker. Fysisk aerob form ble målt med 20-meter shuttle run test. To ulike spørreskjema ble benyttet for å måle selvbestemt motivasjon (Behavioral regulation in exercise questionaire 2) og selvrapportert fysisk aktivitet (Godin Leisure-Time Exercise Questionnaire). Målingene ble gjennomført i forkant av intervensjonen (baseline) og ved intervensjonens slutt. Ikke-parametrisk statistikk ble benyttet for å analysere innsamlet data. Studien ble vurdert til ikke søknadspliktig av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og meldt inn til Norsk senter for forskningsdata (NSD) i forkant av oppstart.

RESULTATER

Intervalltrening med høy intensitet førte til signifikante endringer innad i intervall- gruppen i fysisk aerob form (p=0,038), mens innad i gruppen med lekbasert trening med moderat intensitet var det ingen signifikante endringer i fysisk aerob form (p=0,109). Selvrapportert fysisk aktivitet innad i gruppene viste signifikante endringer i både intervensjonsgruppen (p=0,027) og kontrollgruppen (p=0,028). For KMI (p=0,173/p=0,600) og motivasjon (p=0,131/p=0,194) var det ingen endring i henholdsvis intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. Det var ingen forskjeller mellom gruppene etter åtte ukers intervensjon for fysisk aerob form (p=0,77), KMI (p=0,253), selv- bestemt motivasjon (p=0,475) eller selvrapportert fysisk aktivitet (p=0,567).

KONKLUSJON

Det var ingen forskjell mellom intervensjonsgruppen med høyintensitets intervall- trening og kontrollgruppen med lekbasert trening med moderat intensitet verken på fysisk form, KMI, selvrapportert fysisk aktivitet eller selvbestemt motivasjon, etter 8 ukers intervensjon.

Nøkkelord: Fysisk form, KMI, fysisk aktivitet, selvbestemt motivasjon, SDT og 20mSRT

Sammendrag

OPPGAVENS TITTEL

Intensiv trening for barn med overvekt – En randomisert kontrollert pilotstudie

Dagens samfunn betrakter overvekt og fedme som et globalt helseproblem (Laframboise & Degraauw, 2011), og det har på verdens- basis vært en dramatisk vekt- økning de siste tiår blant barn og unge (Haugland & Haug,

2012). Overvekt og fedme omtales som den mest alvorlige folkehelseutfordringen i det 21.århundre (World Health Organization, 2011). Mange barn med overvekt har lav fysisk aerob form, noe som har en tendens til å følge med inn i voksenlivet (Alberga, Sigal, Goldfield, Prud’homme, & Kenny, 2012).

PROBLEMSTILLING OG FORSKNINGSSPØRSMÅL

Kan høyintensiv intervalltrening føre til bedre fysisk aerob form og redusert kropps- masseindeks (KMI) sammenlignet med lekbasert trening med moderat intensitet hos overvektige barn i alderen 8-12 år?

Forskningsspørsmål som ønskes besvart: Blir intervensjonsgruppen i bedre fysisk

REFERAT FRA FYSIOTERAPIKONGRESSEN 12.-14.02.2018

DAVID NICHOLLS - THE END OF PHYSIOTHERAPY?

School of Public Health and Psychososial Studies, Auckland University of Technology, Grunnlegger av Critical Physiotherapy Network - www.criticalphysio.net

Nicholls åpnet kongressen med spennende betraktninger rundt hvordan den moderne fysioterapien ble til - og hvordan dette påvirker fysioterapien slik vi kjenner den i dag.

Fysioterapien bygger på gamle tradisjoner, men det var for ca 100 år siden at fysio- terapi ble etablert som egen profesjon. På den tiden var det mange aktører som drev med gymnastikk, massasje og elektroterapi uten krav om utdanning. De første fysio- terapeutene lyktes i å sette dette i system, og klarte å legitimisere profesjonen gjennom strenge regler. Den gjeldende forståelse var «Body as machine». Det var berøring uten sensualitet - kroppen var noe teknisk som skulle repareres.

De første fysioterapireglene:

- ingen menn kunne trenes opp - krav om legehenvisning - ingen behandling av menn

- kun annonsering i medisinske tidsskrift - ingen medisiner

Under 1. verdenskrig tvang det seg fram et behov for å behandle unge menn. Dette medførte enda tøffere behandling for å bevise at dette ikke kunne forveksles med sensuell berøring.

Selv den dag i dag forbindes fysioterapi med noe klinisk, kaldt og sterilt - behov for å bevise at her er det ikke noe hyggelig som skal foregå.

Det som har vært med på å definere fysioterapifaget bidrar i dag til å spille oss ut. Vi står ovenfor en tid med nye muligheter - og utfordringer!

- Teknologien overtar - mindre behandlingsgrunnlag - Youtube - vi mister kontrollen over behandlingsmetoder - Anatomi - alle har dette tilgjengelig på telefonen sin - Roboter foretrekkes fremfor menneskelig hjelp.

Verden forandrer seg og vi trenger fysioterapeuter som våger å tenke nytt - men hvordan behandler vi fysioterapeuter som bryter «reglene»?

Vi har behov for å tenke mot oss selv. Lage rom for nye kreative tankemåter. Hvem er bedre til å gjøre dette enn oss?

Vi er unike i vår tilnærming ift å tenke hele mennesket - lite trolig at andre kommer å tar vår plass - men vi må være modige for å bestå!

FAGGRUPPELEDER KRISTIN SNØAN - FYSIOTERAPEUTER I

HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE - HVORDAN SKAL VI SOM FYSIOTERAPEUTER BRUKE DE NYE RETNINGSLINJENE?

Formålet:

- fremme helse

- fremme gode og sosiale miljømessige forhold - forebygge sykdom og skade

Helsesøstrene er i ferd må å nå normtallene på landsbasis - fysioterapeutene mangler 480 årsverk!

Fysioterapi er igjen en skal-tjeneste - dette må vi bruke for det det er verdt

Helsestasjon og skolehelsetjenesten SKAL være tverrfaglig - ikke tilstrekkelig med flerfaglig

Ulike kommuner har ulike behov som krever ulike tilnærminger.

Særtrekk ved helsefremmende arbeid:

- lang tid fra iverksetting til resultat

- resultatet er det som ikke skjer - det vises ikke

- folkehelsearbeid foregår i mange sektorer - ikke bare helsevesenet.

- det er andre enn de som investerer som høster gevinsten av arbeidet - helsefremmende arbeid er rettet mot store grupper

Helsefremmende arbeid - samme innfallsvinkel som ved individuell tilnærming;

- starte med kartlegging av behov i befolkningen - konkludere

- iverksette tiltak - evaluere

Suksesskriterier for implementering;

- innført ovenfra - godt planlagt

- systematisk gjennomført

ØYVIND KVELLO - DET OMSORGSSVIKTEDE BARNET - DEN KRENKEDE VOKSNE

Professor ved NTNU Institutt for pedagogikk og livslang forskning.

Kvello belyste, via nyeste forskning, hvordan traumatiserende omsorg skader barns utvikling og påvirker dem opp i voksen alder.

Viktig presisering av forskjellen på psykiske lidelser som holder seg stabilt på ca 8%, og psykiske vansker som øker til ca. 20 % i ungdomsårene.

Forsking viser at foreldre med angstlidelser er mindre skadelig for barnet enn foreldre med depresjon.

Mors helse under svangerskapet viser seg å ha stor betydning for barnet, og er en risikofaktor for barnets videre utvikling.

Uansett risikofaktorer så er det essensielt at det er faktiske omsorgsutøvelsen som er i fokus for vurdering.

Man ser at det å lykkes i samspill med egne barn er en sentral faktor ift psykisk helse.

Viktig å få hjelp til å mestre dette.

Ingen hensikt å gå direkte på foreldreveiledning dersom stressnivået i familien er så høyt at det overskygger alt annet. Levekår, økonomi, arbeidsforhold etc kan utgjøre så store stressfaktorer at foreldre ikke er tilgjengelige for veiledning.

Parentifisering - et fenomen vi ser i økende grad. Usunnt forhold barn/voksen. Barnet blir en samtalepartner for den voksne med og får ta uheldig stor del i voksen tematikk.

Barnet agerer som en omsorgsperson for den voksne.

Tilhørighet - sentralt for livskvalitet og positivt selvbilde!

ANNE GRETLAND - KJØNNSFORSKJELLER VED BEVEGELSE

Førstelektor på UiT Norges arktiske universitet

Anne Gretland overtok der Finn Skårderud meldte forfall, og ga oss et svært interes- sant foredrag om kjønnsforskjeller ved bevegelse - samt konsekvenser av dette.

I 4-5 års alder skjer det en endring i jenters bevegelser

- bruker moderat med krefter, tar ikke skikkelig i, bruker ikke hele kroppen - bruker ikke fulle bevegelsesutslag

- begrenser bevegelsene i lateralplanet - mindre understøttelsesflate

- akseknekk i holdning

- reaktiv fremfor proaktiv, trekker seg tilbake

Kvinner er overrepresentert når det gjelder muskel/skjelett lidelser - kan det ha sammenheng?

www.bamseprodukter.no [email protected]

Prestasjons og presentasjonskultur er blitt påtrengende viktig - begrepet gender display blir brukt. Man har en sosial forpliktelse til å opptre passende. Det er svært vanskelig å endre bevegelsesmønster da det er så nært knyttet til vår identitet.

Men har det noen betydning?

Gadamer sier at objektivisering er en trussel mot god helse, når helse er definert som evne til å engasjere seg i omverdenen.

Kvinner taper tillit til egen kropp, taper handlekraft. Sosiale maktforhold videreføres ureflektert.

Empirisk forskning viser at selv-objektivisering, via faktorer som skam og angst, har sammenheng med utvikling av depresjon.

MARIT DANIELSEN - SPISEFORSTYRRELSER - PRESTASJONSKULTUR

Psykomotoriker og forsker, ansatt ved regionalt senter for spiseforstyrrelser i Helse Trøndelag

Marit presenterte forskning hun har gjort i forhold til kvinnelige pasienter med spiseforstyrrelser sammenlignet med kontrollgruppe. Pasientene rapporterte manglende fortrolighet til egen kropp, trening motivert av kropp og utseende, økt bevissthet om kroppslige signal, tvangspreget trening.

Dette skaper utfordringer som vi fysioterapeuter må kunne forholde oss til:

- hva gjør vi når «sunnheten» tar overhånd?

- hva gjør vi når fokus på kropp blir et problem?

- klarer vi å balansere mellom å gi næring til den gode og harmoniske tilstedeværelsen i kroppen samtidig som vi demper overfokuseringen på kroppen som objekt?

- hvordan kan vi være spontane og samtidig veie våre ord på gullvekt?

NNF deler presentasjoner tilgjengelig for deling (basert på forelesernes tillatelse) på

forbundssidene. n

SMAKEBITER FRA POSTERWALK PÅ FYSIOTERAPIKONGRESS

Informasjon om prosjekt: Hostemaskin for barn og unge med nevromuskulær sykdom og svak hoste.

Nevromuskulær sykdom hos barn kan være alvorlige og livstruende. Svake puste- muskler gir nedsatt hosteevne og økt risiko for luftveisinfeksjoner. Hostemaskin er i økende grad anbefalt og brukt ved svak hoste, men vi mangler kunnskap.

Et prosjekt som skal bidra til å øke kvaliteten på behandlingen med hostemaskin hos barn med NMD er i startgropa. Første del vil beskrive hvem som bruker den og hvor- dan den brukes. Det er sendt en invitasjon til alle barn og ungdom født etter 1.2 2017 og som har mottatt en hostemaskin fra behandlingshjelpemiddelsentralen før 1.4.2017, om å delta i en spørreundersøkelse. Høy svarprosent vil gi mer pålitelig kunnskap og vi er takknemlige for all hjelp med å få inn skjema. Følger du et barn som har hoste- maskin kan du kanskje bidra? Ved å tilby hjelp med forklaring hvis foreldre ikke har norsk som morsmål? Eller kanskje med å få sendt inn skjemaene? Eller bare å minne på i en travel hverdag. (Deltagelse er frivillig og samtykkebasert). Har du spørsmål eller vil vite mer?

Ta kontakt med [email protected] AV BRIT HOV, SPESIALFYSIOTERAPEUT,

BARNEMEDISINSK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

AV PER HELGE SELJEBOTN

STAVANGER KOMMUNE, 51507086/ 97762399 KONTAKTINFO

[email protected]

AV INGUNN MARIE HOLSEN

FYSIOTERAPIVITENSKAP UIB, 94500128 KONTAKTINFO

[email protected]

SOLID START SYKKYLVEN

– frå prosjekt til integrert modell

Tone K. Gjersrud er ergoterapeut og Julianne L. Blindheim (vikar for Anita) og Anita Westerås (t.h.) er kommunefysioterapeutar i Sykkylven kommune. Dei har hatt det faglege ansvaret for innhaldet i SOLID START SYKKYLVEN, og ansvar for opplæring av alle barnehagetilsette i for- bindelse med satsinga.

INSPIRASJON FRÅ GAUSDAL KOMMUNE

Det heile starta hausten 2014, då styrar ved Vikedalen barnehage tilfeldig kom i kontakt med ergoterapeut i Gausdal kommune. Han fekk då nyss i det som vert kalla

«Gausdalsmodellen», eit prosjekt som starta opp i 2010. Modellen vart etterkvart inn- ført i alle barnehagane, og ein hadde oppnådd særs gode resultat gjennom tidleg og systematisk trening av motorikk og sanseapparat. Opplegget retta seg mot alle barn i alderen 3-5 år, og viste at universelle førebyggande tiltak løfta heile barnegruppa, og spesielt dei borna som trengte det mest. (Masteroppgave «Øving gjør mester», Inger Stalheim Thorsen, januar 2016). I tillegg veit ein at god motorikk og sansemotorikk er viktig for læring og sosial utvikling (Fysioterapeuten (juni 2016), «Bevegelse binder all læring saman»). Dette gjorde at ein hadde lyst til å komme i gang med ei tilsvarande satsing i Sykkylven, og det vart jobba vidare med forankring og støtte heilt til topps i kommunen.

Representantar frå både administrasjon, barnehage og helse/omsorg i Sykkylven kommune reiste til Gausdal på studietur i to omgangar. Og sjølv om Gausdalsmodellen heile tida har vore inspirasjonskjelda, var det viktig at satsinga måtte tilpassast dei lokale tilhøva i Sykkylven. Vi ville ha ein eigen «Sykkylvsmodell» og innhente lærdom og kompetanse også frå andre fagmiljø enn Gausdal. På studiedagar for alle barnehage- tilsette har vi blant anna hatt eksterne kurshaldarar frå motorikksenteret i Trondheim og Sherborne-foreninga.

SOLID START I PRAKSIS

Eit av råda frå Gausdal kommune var å ikkje breie ut satsinga til alt for mange barne- hagar på ein gong, men heller prøve ut opplegget i ein pilotbarnehage det første året. Styrarnettverket til barnehagane, som var styringsgruppe for prosjektet, valte ut Vikedalen barnehage som pilotbarnehage for barnehageåret 2016/2017. Begge stor- barnsavdelingane ved barnehagen, ei ute- og ei inneavdeling, deltok. Prosjektet fekk namnet SOLID START SYKKYLVEN (SSS). Sentralt fokus skulle vere leik, meistring og ikkje-konkurranse.

Fysio- og ergoterapeut utarbeidde eit årshjul (etter inspirasjon frå Gausdal) og aktivitetskort til kvart månadstema. Vikedalen barnehage prøvde ut ulike aktivitetar 3 gongar i veka i om lag 30 minutt. Fysio- og ergoterapeut var jamt innom for å delta under gjennomføringa. Erfaringane frå øktene vart delt med dei andre barnehagane i kommunen, både private og kommunale, på månadlege samlingar for utvalte super- brukarar. På desse samlingane fekk alle opplæring i teorien kring dei ulike tema i års- hjulet, slik at dei vart i stand til å starte opp implementering i eigen barnehage allereie frå barnehageåret 2017/2018.

SOLID START SYKKYLVEN er ei satsing på motorikk og fysisk aktivitet i barnehagen. Det overordna målet er at barna i Sykkylven skal ha ein helsefremjande kvardag, og eit godt fundament for læring og vidare utvikling ved skulestart. Sykkylven kommune har ca 7700 innbyggjarar.

Kommunen har 5 kommunale og 4 private barnehagar.

AV JULIANNE L. BLINDHEIM OG TONE K. GJERSRUD KONTAKTINFORMSJON

JULIANNE L. BLINDHEIM, KOMMUNEFYSIOTERAPEUT [email protected]

ANITA WESTERÅS, KOMMUNEFYSIOTERAPEUT (TILBAKE FRÅ MAI 2018) [email protected]

TONE K. GJERSRUD, ERGOTERAPEUT

[email protected]

Årshjulet inneheld to tema kvar månad, nokre tema går over to månader. Det vart bevisst sett av god tid til kvart tema, slik at barna skulle få høve til å prøve, feile og repetere heilt til rørslene var automatisert. Nokre barn trong god tid til å observere og bli trygg, før dei våga å prøve sjølve.

Dei ulike tema i årshjulet omfatta grunnleggande motoriske ferdigheiter som åling, krabbing, rulling, hopping, hinking, klatring, kasting og griping av ball, teikning, klipping og augerørsler. Det var fokus på balanse- og koordinasjonsferdigheiter, og sanse- stimulering som vestibulær sans, kinestetisk sans, taktil sans, syns- og hørselssans.

Som eit supplement til årshjulet utarbeidde fysioterapeut og ergoterapeut aktivitets- kort med tips og inspirasjon til ulike aktivitetar for kvar månad i årshjulet. Dei to avdelingane stod fritt til å velje kva aktivitetar/leikar dei ville bruke, og korleis dei ville legge opp gjennomføringa på si avdeling. Fysio- og ergoterapeut var med på rettleiing rundt barn som har hatt ekstra behov for tilrettelegging slik at alle kunne delta ut i frå sine føresetnadar.

Føresette fekk orientering gjennom informasjonsskriv og orientering på foreldremøte.

I tillegg vart det levert ut eit månadleg nyheitsbrev til heimen, som skildra månadens aktivitetar, og råd og forslag til korleis dei kunne støtte opp om barnet si motoriske utvikling heime.

For å kunne måle om tiltaket hadde effekt gjennomførte fysio- og ergoterapeut ei motorisk kartlegging av alle borna mellom 3 og 6 år i pilotbarnehagen gjennom å nytte Movement ABC-2 (MABC-2). Kartlegginga vart gjennomført heilt i starten av barnehageåret, og på nytt heilt på slutten av barnehageåret. Ein kunne då måle om borna sin motoriske kompetanse hadde betra seg i løpet av 9 månader med vekentleg gjennomføring av SSS.

KVA HAR VI SETT HITTIL?

Resultat etter kartlegging ved bruk av MABC-2 haust 2016 (blå søyler), samanstilt med resultat etter re-kartlegging våren 2017 (oransje søyler). Ein stor del av barne- gruppa (31 barn) har bevega seg frå under eller på gjennomsnitt til over gjennomsnitt av det som er forventa av motorisk kompetanse ut frå alder.

Kartlegginga viste at ein stor del av barnegruppa flytta seg frå under eller på gjennom- snittet til over gjennomsnittet av det som er forventa av motorisk kompetanse ut i frå alder. Andelen barn som låg igjen på under gjennomsnittet hadde utfordringar som gjorde at dette var forventa. Sjølv om kartlegginga er gjort på ei lita gruppe på 31 born, så er det svært gode resultat. Ein vonar og trur at dei same tendensane vil syne seg i dei andre barnehagane som no også er i gong med SSS i praksis. Andre tilleggs- effektar som både tilsette i barnehagen og føresette har gjeve tilbakemelding på, er at borna er tryggare på eigen kropp, tryggare på å vere nær andre, fleire vågar å utfordre seg meir motorisk, og dei som vegrar seg i starten kjem med etter kvart.

SSS harmonerer svært godt med rammeplan for barnehagen. Den nye forskrifta stiller tydelegare krav til at barna skal ha dagleg fysisk aktivitet, og at barnehagane skal fremje barna si fysiske og psykiske helse. SSS kan særleg knytast opp mot det eine av dei sju fagområda i rammeplanen, nemleg det som heiter «Kropp, rørsle, mat og helse».

Her står det at barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve rørsleglede.

Barna skal inkluderast i aktivitetar der dei får bevege seg, leike og samhandle med andre og oppleve motivasjon og meistring ut frå eigne føresetnadar. Barnehagen skal gjere barna kjende med kroppen sin slik at dei utviklar bevisstheit om eigne og andre sine grenser.

(Utdanningsdirektoratet. (2017, 01.august) Rammeplan for barnehagen. Henta frå:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/kropp-bevegel-

SUKSESSKRITERIER OG VEGEN VIDARE

Alle ni barnehagane i Sykkylven, både kommunale og private, er no i gong med SSS.

Etter pilotåret har kvar enkelt barnehage fått utdelt ein revidert fagleg «pakke» med årshjul, aktivitetskort og nyheitsbrev. Ein har også oppretta ein elektronisk idèbank, der alt fagleg materiell ligg tilgjengelig. I tillegg er idèbanken ein felles plattform for deling og utveksling av erfaring barnehagane imellom. Fysio- og ergoterapeut har fast hospitering i alle barnehagane, og deltek på superbrukarsamlingar med representantar frå alle barnehagane annankvar månad. På denne måten sikrar vi eit nært samarbeid og eit kontinuerleg forbetringsarbeid.

SSS skal vere ein modell for helsefremjande og førebyggande arbeid i barnehagane, og på sikt skal aktivitetane i årshjulet i større grad integrerast i barnehagekvardagen, både innandørs og utandørs.

Prosjektgruppa (seinare ressursgruppa) for SSS har undervegs i prosessen heilt sidan 2014 forankra prosessen politisk og administrativt. Ein har hatt brei og tydeleg støtte både ved oppstart av prosjektet, og vidare i implementeringsprosessen. For budsjett- året 2018 fekk ein nye midlar til SSS som mellom anna skal nyttast til kartlegging av ei førsteklasse våren 2018. Ved å kartlegge ei førsteklasse ved same skule om 3 år, vil ein få målt om borna som har hatt SSS i barnehagen over fleire år, har andre motoriske ferdigheiter ved overgang til skule enn dei barna som ikkje hadde dette tilbodet i barnehagen.

Ressursgruppa vil i tida framover arbeide meir med det tverrfaglege rundt metoden.

Det er ynskjeleg å samarbeide om modellen med PP-tenesta, spesialpedagogane og helsestasjonen. Ein ynskjer også på sikt å arbeide inn mot skule, og om mogleg innføre modellen eller delar av denne i dei første skuletrinna. Samtidig er det viktig at SSS vert ein integrert og samordna del av dei andre kommunale satsingane for barn og unge.

Dette gjeld bl.a. TIBIR (Tidleg innsats for barn i risiko), BTI (Betre Tverrfagleg Innsats) og Mission Possible (interkommunal satsing). Målet er at Sykkylven skal vere ei føre- gangskommune på tidleg innsats, og at SOLID START SYKKYLVEN skal vere eit viktig

bidrag for å nå denne målsetjinga. n

TA KONTAKT FOR MER INFORMASJON OM PRODUKTET T: 66 98 00 00 | [email protected] | WWW.IAID.NO

Da Alexander begynte i barnehagen, kunne pedagogene se at han ikke hadde så lett for å bevege seg som de andre barna.

Han haltet og ble fort trøtt i beina. Alexander begynte hos en fysioterapeut, og hun foreslo for Alexanders foreldre at han skulle begynne å trene i Happy Rehab.

Alexander har ingen diagnose, men hans korte sener i bena og trøtte ben har gjort at han har hatt stor gavn av å bruke Happy Rehab. Han har brukt Happy Rehab i et år nå, og det har resul- tert i at han er mindre trøtt i bena, halter mindre og har blitt bedre til å strekke ut bena.

”Nå er han er en av de andre,” sier Alexanders mor, Silje Larsen.

Alexander trener med Happy Rehab tre ganger i uken. Han har et system stående hjemme og det gjør det lettere å få trent regelmessigt.

”Det krever mye mindre. Vi trenger ikke kjøre frem og tilbake til fysiotera- peuten, men kan gjøre øvelsene hjemme,”

forteller mor.

Det er gøy å trene med Happy Rehab, synes Alexander. Men

da han hadde prøvd en del av spillene som var i programmet, ble det litt kje- delig å spille de samme spillene. Derfor tok Alexander saken i egene hender og viste sin fysioterapeut et spil som han

synes var velig gøy å spille på nettet. Det har ført til at Alexander har vært med på å utvikle et nytt spill til Happy Rehab, som nå nesten er ferdigutviklet.

”Han er bare så stolt,” sier mor. Det er i høy grad med til å gi ekstra motiva- sjon til treningen.

Selvom Alexander nå er blitt veldig stabil i benene, så fortsetter han med å bruke Happy Rehab for å holde fremgangen ved like.

ALEXANDER ER 8 ÅR OG HAR BEGRENSET BEVEGELSE I BENENE

- Unique people deserve unique solutions!

HAPPY REHAB har skapt et nytt paradigme innenfor rehabilitering. Det unike interaktive dynamiske ståsystemet bygger på interaksjon mellom brukeren og systemet, basert på den nyeste forskning innen dette feltet.

Systemet kombinerer dynamisk motorisk kontroll og kognitiv trening.

”

”Det krever mye mindre. Vi trenger ikke kjøre frem og tilbake til fysioterapeuten, men kan gjøre øvelserne

hjemme,” forteller mor.

[email protected] WWW.IAID.NO

SLUTT MED TRENINGSHYSTERIET

AV BRIT FADNES

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT, MOLDE SJUKEHUS KONTAKTINFORMSJON

[email protected]

Trene bevegelser, trene språk, trene potte, trene «klemme på tante» og «takke for maten»

osv. Har noen sett et friskt barn som ikke reiser seg på to føtter og begynner å gå, har noen møtt et barn som ikke lærer å snakke dersom de voksne snakker tydelig til barnet (uten fordummende babyspråk), hører på barnet, knytter ord naturlig til på- gående handling og snakker tydelig seg i mellom, har noen møtt mange barn som ikke blir tørre når de slipper å stresse med å starte for tidlig eller straff om det går galt, har noen møtt barn som ikke spontant uttrykker varme og takknemlighet på sin måte og overfor den det gjelder om voksne rundt også har en naturlig avslappet og raus atferd overfor hverandre? Har vi glemt hva det vil si å være alminnelige gode modeller – uten å måtte kave med et anstrengt forhold til å lære bort hele tida. Det kan fort lukte av uheldig og kanskje ødeleggende belæring.

Rett/galt. Rett/galt. Er jeg dum? Er jeg bra nok? Slike forstyrrende tanker i hodet hemmer læring og læringslyst. Jeg etterspør ofte hva som foregår i hodet når jeg møter mennesker som sliter med å få kontroll på livene sine. Setningene går som repeterende looper i hodet. Fra hvor er de oppstått? Kan mas om læring forsterke dette?

BALANSE, OPPMERKSOMHET OG LÆRINGSLYST

Jeg er 67 år, mor til 7, mormor, fysioterapeut, jobbet 44 år på Molde sjukehus, av de knapt 10 år på føden og snart 30 år i psykiatri, vært barnehagebruker i sammenheng- ende 20 år, ikke opptatt av å trene, men liker å bevege meg ute, har fra 2001 arbeidet i et fagutviklingsprosjekt sammen med hjerneforsker Per Brodal ved Universitetet i Oslo og fysioterapeut Kirsti Leira i Levanger. Stikkord i dette arbeidet er kroppslig balanse, læring og mental oppmerksomhet. Vi har utviklet en ny måte å arbeide med mennesker som sliter med å få kontroll på livet. Den kalles balansekoden/lærings- orientert fysioterapi.

I disse 16 årene har jeg vært på skolebenken igjen. Atskillige steiner er snudd i hodet mitt. Jeg har lært av Per Brodal, lært i samspillet på møtene våre, lært av pasientene og lært av å tenke kritisk igjennom hva jeg mente og gjorde tidligere - både i jobben og som mor i forhold til hva jeg tenker og forstår i dag. Jeg vil utdype et par punkter.

ENDRET SOVESTILLING

Da jeg var fysioterapeut på føden på 80-tallet var budskapet: La de nyfødte sove på magen og la de ligge mye på magen i våken tilstand så de får trene styrke i rygg og nakke. Det er også fra mageliggende posisjon at den videre utviklingen til krabbing og oppreising skjer. Dette var en av mine og andre fysioterapeuters kjepphester. Alle mine barn har ligget på magen – både når de sov og var våkne. Mageliggende var en uskreven lov. Noen år seinere kom beskjed fra helsedirektoratet: Barnets sovestilling er på ryggen. En økning i krybbedød der barnet ble funnet på magen var foranledningen.

På føden fikk nyfødte trøyer der det sto «denne side opp» på brystet. Spørsmålet reiste seg: Hvordan skal vi nå forholde oss til treningen?

SAMLING OM KROPPENS FRAMSIDE

I dag får nybakte foreldre beskjed om å legge barnet på magen i våken tilstand så det kan trene rygg og nakke. Men fra hvor har vi ideen om at et lite barn må trenes? Ny kunnskap om hvordan kropp og hjerne samarbeider, har gjort at jeg langsomt har inn- tatt et annet standpunkt. Legg barnet på ryggen, la det få arbeide med å finne kroppens framside. Når tiden er moden for det, vil det på eget initiativ begynne å rulle over. En av de viktigste erkjennelser i arbeidet vårt er hvordan hender og oppmerksomhet er knyttet til hverandre i tett avhengighet. Det er hendene som er sjefen i tospannet.

HJELPELØS POSISJON

Da jeg la mitt lille barnebarn Frida på ca. 3 måneder over på magen, protesterte hun.

Det var uvant for henne. Min datter, barnets mor hadde fulgt mitt råd om ikke å legge henne på magen for treningens skyld. Jeg så hvor hjelpeløs Frida ble. Stillingen kunne ikke nyttes til noe. Hun strevde med et tungt hode, hendene var låst. Dette hadde hun ikke bedt om! Hit hadde hun ikke kommet for egen maskin.

Noe seinere var hun et annet sted. Strevde med å snu seg rundt. Nå ville hun over.

Hendene ledet an. Den ene hånden låste seg under brystet. Seierssmilet var stort og ekte da hun etter litt strev fikk hånden fri; dette har jeg ordnet opp i sjøl.

FRI LEIK

Etter noen uker rullet hun fritt til begge sider, svish fra rygg til mage. Undersøker og lærer. Bestemmer hva hun vil. Hviler seg litt inne i mellom. Tilbake til ryggen for å få et annet blikk på verden, hvile og øve i den posisjonen. Helt fri. Stor utholdenhet. Glede over egne erfaringer. Det er rett og slett imponerende og rørende. Ingen hjelpemidler, ingen unødig inngripen, kun tilrettelegging, skape trygghet, passelig med skryt. Tydelig fornøyd over egen mestring. Egen ut- forskertrang blir tilfredsstilt. Ingen forsering pådyttet av overivrige og misforstått velmente voksne. Det er hun som er sjef over framdriften i egen læring.

UTFORDRING TIL BARNEFYSIO- TERAPEUTER

Jeg foreslår: Vi fysioterapeutene må slutte å veilede helsesøstre til å be foreldre om aktivt å snu friske ny- fødte barn på magen. Vent til barna gjør det selv. Når vi er så konsekvente med å anbefale fravær av for eksempel å sette barna opp før de setter seg opp selv og også ber foreldre unngå ulike gåhjelpemidler, hvorfor bryter vi ut og sier at å snu barna på magen er bra for trening? Ja, for det representerer et brudd i en konsekvent formidling, gjør det ikke? Hva er begrunnelsen? Det er vi som må begrunne hvorfor akkurat dette er så viktig når regelen ellers er: Hold fingrene fra fatet. La barnet få bestemme selv. Tør vi ikke ta skrittet fullt ut?

VI ER KUN TILRETTELEGGERE

Å skape et lærende miljø mener jeg er et stikkord for at gode ting kan skje. Basert på samme forståelse som vi naturlig har overfor det lille barnet, prøver jeg i behandlings- rommet å skape et lærende miljø i mine mange møter med voksne som sliter med livene sine. Det betyr i hovedsak at pasient og jeg lærer av hverandre. Pasientenes kompetanse er stor. De er våre viktigste lærebøker. Jeg forsøker å være deres veileder.

Selvfølgelig har jeg det faglige ansvaret. Jeg vet blant annet noe om hvordan full opp- merksomhet overfor taktfaste bevegelser kan skape rytmiske bevegelser og dermed rydde hodet, men læringsprosessen fram dit deler vi. Ny kunnskap har endret min forståelse og dermed praksis. Det kjennes rett. Pasientene tar over sin egen lærings- prosess – akkurat som lille Frida.

Slapp av, slutt med hysteriet rundt trening på alle kanter. Barnet – og pasienten – fortjener tillit til at egne prosesser vil komme i gang dersom vi tar passelig mange og gode grep som tilrettelegger. Barnebokforfatter Astrid Lindgren sa så klokt: Å leike er å lære å leve livet! Slutt med all overstyringen. Den kan føre til passivitet i forhold til egen læringslyst. Det innebærer å kunne skape, dele og i fellesskap utvikle nytt. n

Finn glede i felles opplevelser

Det er de enkle ting i hverdagen som kan gjøre en forskjell, både for store og små.

Enten det er transport fra A til B, lek og moro - eller bare å være sammen.

Snø og kulde kan gi mulighet for mange herlige og minnerike aktiviteter.

Begynn planleggingen av vinterens gleder nå og ta kontakt med oss i dag!

SnowComfort Praschberger Combikjelke

+ Sikker og solid + Enkel i bruk + Individuell tilpasning

tlf. 64 91 80 60 bardum.no • [email protected] •

Sammen i vinter

- Ledsager De vanlige utfordringene og begrensninger vi opplever til daglig forsvinner når vi er i bakken med Sitski. Vi kan bevege oss like raskt som alle andre.

bardum.no [email protected]

CP KONFERANSE 2018

Early, Accurate diagnosis and Early Inter- vention in Cerebral Palsy. Iona Novak Phd – Cerebral Palsy Alliance, Australia

Iona Novak er forsker på universitet i Sydney og kommer helt fra Australia. Hun starter med å fortelle hvorfor tidlig diagnose og interven- sjon er så viktig, men likevel er det mange som får startet intervensjonen sent. Det er vanskelig å forske på tidlig intervensjon på grunn at vanskeligheter med rekruttering, og derfor er det utfordrende å jobbe evidenced based med tidlig intervensjon.

Intervensjonen bør være oppgavespesifikk og selvgenerert, med mulighet for å feile. Ivaretagelse av foreldre er svært viktig. Novak er veldig tydelig på at passive intervensjoner ikke har noen effekt, selv om de ikke skader.

Men at man må avslutte dette i respekt av barnets tid.

Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel. Professor i nyfødt- medisin, Marianne Thoresen

Vil en infeksjon hemme den beskyttende effekten av kjølebehandling? – en eksperimentell studie. Barnelege Mari Falc, Nyfødtmedisin OUS

Disse to forelesningene handlet om nedkjøling av spedbarn rett etter fødsel. Marianne Thoresen presenterte historie på hvordan nedkjøling startet og hvordan kjøleproto- kollen ble til. Videre presenterte hun forskning på nyfødte barn med store fødsels- skader. Etter kjølebehandlingen på nyfødte barn med store fødselsskader startet har dødeligheten redusert med 1/3 og CP diagnosene er blitt midlere.

Men hvilke barn har effekt av nedkjølingen? Mari Falc fortalte at infeksjonsraten er betydelig høyere hos barn som har hatt en fødselsasfyksi enn barn som ikke har hatt en fødselsasfyksi.

Dyrestudier indikerer at kjølebehandling ikke har effekt hos barn med infeksjoner, og at dette ikke gjelder gram positive bakterier. Dette skal forskes videre på.

Tidlig identifisering av CP med databasert videoanalyse – fra ide og mulighet til konkrete forskningsresultater. Lars Adde, PhD, PT, Researcher at NTNU

Målet er å utvikle en databasert analyse for å predikere om et barn får CP. Med denne metoden kan personer som ikke er ekspert på GMA-metoden, ha et redskap for å predikere om et spedbarn kommer til å utvikle CP.

Lars Adde presenterer resultatene de har til nå der forskerne har filmet mange sped- barn og plottet inn dataene. Hva karakteriserer bevegelsene til de som fikk CP og hva er karakteristisk for de som ikke fikk det? På denne måten holder de på å lage en predikasjonsmodell.

Hvor tidlig bør behandling starte? Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn. Ergoterapeut PhD Ann Kristin Elvrum, St.Olavs Hospital, NTNU

Tidlig behandling er behandling som starter før seks måneder. Det er viktig å starte tidlig på grunn av hjernen evne til å forandre og reorganisere seg.

Hva kan vi gjøre?

CIMT – CI terapi for babyer. Dette er 30 min daglig trening i seks uker der funksjonsfrisk hånd fratas mulighet for aktivitet ved hjelp av en vott eller klemme på hånden. Affisert hand stimuleres. Dette gjøres i bolker av seks uker trening, og seks ukes «pause».

Small – step programmet er designet for å tilby individuell, målrettet og intensiv fokus på håndtrening, mobilitet og kommunikasjon i barns egne omgivelser, utført av barnets foreldre med veiledning fra fagfolk.

Foreldre-administrert fysioterapi til for tidlig fødte barn fra uke 34. Fysio- terapeut, PhD Tordis Ustad, St. Olavs hospital / NTNU

Studien Undersøkte effekten av foreldreadministrert fysioterapi

Hovedelementene i behandlingen er postural kontroll, symmetri, midtlinje orientering.

Barna skal være aktivt deltagende. Varigheten på behandlingen er opptil 10 min, 2 ganger daglig. Foreldrene skriver logg. Barna i studien deles opp i intervensjonsgruppe og kontrollgruppe og undersøkes før og etter intervensjon med TIPMSI. Det er tydelig forskjell på gruppene rett etter intervensjon, og studien viser at den foreldre-admini- strerte fysioterapien fremmer motorisk utvikling.

AV MARJON VAN WEELE, BARNESTAFETTEN

Undersøkelsen hadde også en kvalitativ del, om hvordan foreldre erfarer foreldre- administrer fysioterapi. Foreldrene opplevde det som positivt, og de opplevde at de ble mer involvert i behandlingen av eget barn.

Brukererfaringer fra intensiv trening. Marius Raddum, far til Live, 7 år

Foreldrene til Live 7 år forteller om hvordan de ikke opplevde at Habiliteringstjenesten og kommunehelsetjenesten klarte å gi dem det treningstilbudet de ønsket etter at de selv hadde reist til St. Louis for at Live fikk en selektiv dorsal rhizotomi. Derfor startet de med treningsopphold på Barnas fysioterapisenter i Bergen. Treningen foregikk tre ganger i året, der Live trente 5 timer daglig fra mandag til torsdag. Treningen ble fulgt opp av lokal fysioterapeut hjemme i Nittedal kommune. Etter to år med intensiv tre- ning har Live hatt store framskritt og tilegnet seg nye ferdigheter som har vært viktig for henne i hverdagen. Foreldrene til Live var opptatt av at det var viktig for dem med at Live trente målrettet, spesifikt og funksjonelt med høy intensitet. Mestring er viktig for Live og foreldrene presiserer at det har vært viktig å balansere treningen slik at Live har blitt utfordret men at det er viktig at hun mestrer oppgavene.

Hvor mye kan vi oppnå ved intensiv grovmotorisk trening på kort og lang sikt?

Gunfrid Størvold, barnefysioterapeut i HABU Nord-Trøndelag og ph.d.-student

Fram til nå har det ikke vært nok evidens for å anbefale høyintensiv fysioterapi.

Gunfrid stilte spørsmålene: Spiller frekvensen på fysioterapi noen rolle? Er hyppigere fysioterapi en suksessfaktor? Gir høyere fysioterapifrekvens framgang på kort sikt?

Kan et barn få et løft med intensiv fysioterapi?

Ved å gå i dybden på målinger fra CPOP fant Gunfrid at barna holder seg jevnt på sine percentiler innenfor sin GMFSC klassifisering. Ved høy intensiv fysioterapi fant hun at barna forbedret seg, slik at percentilen ble bedre enn forventet.

Hvis målet er grovmotorisk framgang bør høyfrekvent fysioterapi settes inn. Dette er ikke bare forbigående. Undersøkelsene viser også at det er viktig å vedlikeholde bevegelsesutslag i leddene.

PTØ v/ Kari Hapnes, faglig leder PTØ Norge

PTØ er Intensiv trening i bolker 2.3 ganger i året. Treningen foregår i grupper, der nettopp det å jobbe i gruppe er et hjelpemiddel for å nå målene. Det er motiverende, læringsriktig, sosialt og inspirerende å jobbe i gruppe, samtidig som det gir emosjo- nell og sosial læring. PTØ jobber med sammenhengen mellom språk, tale, tanker og bevegelse. Kari Hapnes inviterer alle for besøk om man er nysgjerrig på hva PTØ er, å komme til PTØ senteret på besøk.

Interventions and outcomes in children with CP after severe neonatal encep- halopathy treated with therapeutic hypothermia. Sally Jary, Senior Research Associate, School of Clinical Science, University of Bristol

Sally Jary tok føre seg 2 barn på 2 og 12 år, med dyskinetisk CP i denne forelesningen.

Det er lite evidens for spesifikk trening for barn med dyskinetisk CP. Barna øvde på spesifikke oppgaver som de trengte i dagliglivet, som for eksempel å gripe, og å spise.

Under oppgavene var det viktig at de fikk god proksimal støtte og at de hadde gode støttende hjelpemidler.

Når tilbudet oppleves utilstrekkelig – om å finne andre tilbud og hva som hadde betydning for vårt valg? Ingvild Skarsem Jonassen, mamma

Ingvild fortalte om datteren Selma som har CP. Foreldrene til Selma opplevde at spesialistene i habiliteringstjenesten var vage, og bare ønsket å skåne dem. De opp- levde derfor at de ikke fikk de treningstilbudet de selv ønsket. De ønsket heller å jobbe med Selma enn å oppleve at det tærte i dem at de ikke kunne gjøre noe. Derfor søkte de alternativ behandling i USA, der de følger et treningsprogram fra Family Hope Center.

Det er et helhetlig program som innbefatter kostveiledning, trening, og flere områder som de barna med lavest funksjonsnivå strever med. Ingvild og familien har opplevd det som særdeles positivt å kunne være aktive i datterens behandling og trening.

Refleksjoner rundt spesialisthelsetjenestens møte med alternative tilbud. Hanne Marit Bjørgås, Overlege HABU Stavanger

Bjørgås reflekterer over hva alternativ behandling er. Alternativ behandling er behand- ling som ikke har dokumentert effekt. Ofte er det de «svakeste» personene som søker denne hjelpen, når de ikke føler at skolemedisin strekker til. Mange av dem hadde kanskje ikke søkt alternativ medisin om kommunikasjon med «vanlige skolemedisine- re» var bedre, og de opplevde at de ble sett og hørt.

Helsetilbydere lover noen ganger mer enn faglig dokumentasjon gir grunnlag for. Hvordan kan vi vurdere nytte og risiko? Hvor står stammecellebehandling av CP nå, når det gjelder forskning og tilbud? Dr. Joel C. Glover, OUS og UiO

Glover advarer stort sett mot stamcellebehandling i denne forelesningen. Han under- streker at det ikke finnes godkjent stamcellebehandling for personer med CP. Derimot finnes det tilbud om stamcellebehandling for mennesker med CP, men dette frarådes på det sterkeste. Dette fordi det finnes ulike celletyper som man ikke har kontroll over, og dermed kan man i verste fall sprøyte stamceller inn i en hjerne som vil omdanne seg til muskelvev. Selvsagt vil dette være veldig skadelig, og Glover forteller om barn i

Tyskland som har dødd av stamcellebehandling. n

40 TH EUROPEAN CYSTIC FIBROSIS CONFERENCE

I starten av juni 2017 foregikk «the 40th European Cystic fibrosis Conference» i Sevilla.

Da jeg hadde skrevet min masteroppgaver om ungdommer med CF sin opplevelse av lungedrenasje, valgte jeg å sende inn abstractet mitt. Abstractet mitt ble antatt for posterpresentasjon, og jeg lagde for første gang en poster. Når man presenterer arbeidet sitt på en internasjonal kongress får man støtte av fysiofondet til både kongressavgift, reise og opphold. Så jeg fikk alle kostnader dekket av dem.

Før kongressen deltok jeg på to dager med undervisning, kun for fysioterapeuter, pre- conferance. Disse to dagene fokuserte først og fremst på trening hos personer med Cystisk fibrose. Den første dagen ble innledet med å understreke nytten av uthol- denhetstesting av personer med CF, og hvordan disse testene skulle utføres. Vide- re handlet forelesningene om den positive effekten av trening, der foreleserne gikk i dybden på de ulike områder der trening hadde god effekt. Den andre dagen handlet om hvordan man skulle trene i ulike situasjoner, som for eksempel trening hos barn, trening igjennom komplikasjoner som pmeumotorax, hemoptyse og lignende, trening på intensiv med ECMO eller trening før og etter transplantasjon.

Selve kongressen varte i tre dager. Her foregikk det parallellsesjoner, og det var vanskelig å velge. Heldigvis hadde kongressen en egen app som hjalp meg å planlegge dagene.

Teamene i forelesningene var utrolig mange, og spekteret var veldig bredt. Det var noe for enhver fysioterapeut. Jeg la likevel merke til at en del av hovedfokuset lå på etterlevelse av behandling, både medisiner, lungedrenasje og trening. Det var mange som hadde interaktive forelesninger, noe som jeg syntes var utrolig spennende. Da koplet vi oss på via mobilen vår, og foreleserne kom med alternativer der de spurte salen hva vi hadde gjort. Dette kunne være alt fra små spesifikke spørsmål man møter i behandlingen, som for eksempel på dette bildet

Mens andre spørsmål kunne være etiske dilemmaer som for eksempel «Ville du frarå- det denne pasienten å bli gravid igjen?» Så trykket vi alternativet vårt på mobilen. Da alle hadde gjort det, fikk vi se prosentvis hva de alle i salen hadde svart, før foreleseren kom med sine betraktninger. Denne formen for undervisning gjorde at deltagerne i salen ble veldig deltagende og aktive. Det som var mest spennende på hele kongres- sen synes jeg var case-presentasjonene, der ulike yrkesutøvere presenterte den ene kompliserte casen etter den andre. Det virket nesten om de konkurrerte om hvem som hadde den mest dramatiske casen.

Dette var min første gang på internasjonal kongress. Det som ga mest inntrykk er at jeg så de menneskene som jeg har lest litteraturen til. Jeg har brukt artiklene deres i min masteroppgave, og der gikk de rundt som vanlige mennesker. Det var veldig spennende å presentere posteren min. Jeg var litt nervøs for at noen skulle komme å stille vanskelige spørsmål, men jeg møtte bare hyggelige mennesker som viste positiv interesse. Det var også veldig givende og se andre sine postere, og lese om alt som

rører seg rundt i verden. n

AV MARJON VAN WEELE, BARNESTAFETTEN