Medlemsblad for NFF´s Faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi. Nr 3, oktober 2012, årgang 30 Spenningsnytt

Medlemsblad for NFF´s Faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi. Nr 3, oktober 2012, årgang 30

Spenningsnytt

2

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

Tegnet av Eoin 6 år. Vil tro de fleste følelser er å finne uttrykt her. Kunsten henger på min søsters kjøleskap.

Borghild

Det er en stor sannhet i alle banaliteter.

Det er derfor de er blitt banaliteter.

- Stein Mehren

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

3

Kjære leser

Et lett blad denne gang, i vekt. Men da er vel sjansen for at du leser alt større? Prioriteringskriteriene i Trondheim kommune håper jeg du tar deg tid til å se på. Har du andre prioriterings- kriterier i din kommune, eller erfaring med andre måter å kvalitetssikre tjenesten på, del det med oss. Jeg tror aldri det vil opprettes nok driftstilskudd for psykomotoriske fysioterapeuter til at alle som har nytte av behandlingsformen får den når de trenger det og så lenge vi og de helst skulle ønske. Som det påpekes i artikkelen fra Trondheim, forvalter de av oss som har driftstilskudd offentlige midler, og det er statlige føringer som skal avgjøre hvem som skal prioriteres og hvordan tjenesten skal fordeles. Når noen skal prioriteres, innebærer det at andre prioriteres bort. Sånn er det, og det kommer vi ikke bort fra.

Jeg anser meg heldig som arbeider med ungdommer, da det raskt skjer endringer i unge kropper om livet blir trygt. Dess tidligere vi kommer inn, dess mindre behandling trengs.

Nettopp det er et argument for å ha prioriteringer som lar barn og unge slippe raskt til i behandling - lar vi de stå lenge på venteliste, vokser problemene seg fort store; tapt skolegang, tap av venner og av viktige erfaringer det ikke er mulig å hente inn - det nytter ikke å forsøke være fjortis når du har fylt 18.

Noen pasienter trenger oppfølging over lang tid. Men svært sjelden fast en gang i uka over år er nå min erfaring, også fra den tiden jeg arbeidet med alle aldersgrupper. Det er lett å havne i «vanebehandling» med pasienter en følger lenge, som jeg tenker hemmer mer enn fremmer vekst og utvikling. For meg hjelper det å ha ordene «hjelp til selvhjelp» langt framme i hodet når jeg jobber.

Er det behov for stabilitet i timelista som gjør det enkelt å gi faste ukentlige timer? Det blir lett huller ellers, og da taper en jo penger? Men huller kan fylles med ansvarsgruppemøter eller samarbeid med skole eller arbeidsplass, nyttig for alle parter. Eller raske vurderinger / øyeblikkelig hjelp som primærkontakt?

Hilsen Borghild

Spenningsnytt

er medlemsblad for faggruppen psykomotorisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abonnement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 800,-.

Opplag: ca. 400. 3 utgivelser pr år.

Innhold

Kjære leser 3

Noen ord fra leder 4

Nytt fra styret 5

Årsmøteseminar 7

Karin Denstad -nytt æresmedlem 9

Hvem skal vi behandle? 12

Inntrykk fra 13th International EABP

congress of Body pschotherapy 14 Utvikling av spørreskjema om

kroppsbevissthet 15

Doktorgrad-hovedfag-masteroppgaver 17

aktuell lesning 20

Kriterier tildeling av støtte til fagutvikling 21 Kulltreff med 10-årsjubileum 22 Kommentar til reportasjer fra Edinburg-

konferansen 22

Annonser 23

Tove Lund in memorian 24

Spenningsnytt for 25 år siden 25

Faggruppen vår 50 år 26

Frist for innsendelse av stoff til februar- utgaven av

Spenningsnytt:

30. januar

Borghild Viem Hellmyrbruddet 7 8011 Bodø 97 96 39 13 [email protected]

Ellinor Alstad Ringvålv. 348 7089 Heimdal 41 32 09 99

[email protected] Redaksjonskomiteen i Spenningsnytt består av:

Illustrasjon: www.istock.com

Foto forsiden: Fredric Ihrsen

Inger Vetlesen Knarten 20 2165 Hvam 91 64 36 04 [email protected]

4

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

Styret i faggruppen:

Leder:

Gro Marit Hellesø Torvgt. 44, 8004 Bodø [email protected] mob: 90 10 01 13

Nestleder og medlem i fag og spesialistrådet:

Tine Møller

Herland, 3275 Svarstad [email protected] mob. 95 80 56 30 Økonomiansvarlig:

Sten R Fagerberg Stensgata 30, 0358 Oslo [email protected] mob: 41 44 53 14 Sekretær:

Ingrid Brattestad Kjellåsv. 19, 2420 Trysil [email protected] mob: 95 04 95 27 Styremedlem:

Grete Dafne Røe Nordnesveien 37, 5005 Bergen

[email protected] mob: 40 86 72 98

Styremedlem:

Lene Hubak Fleischer [email protected] mob: 93 45 16 24 Varamedlemmer:

Kristin Larssen [email protected]  Elin Elvestad   

[email protected]

Faggruppens nettside:

www.fysio.no/psyk

Planlagte styremøter:

* 05.11. i Oslo

* 05.12. Skype-møte

Noen ord fra leder`n

Spenningsnytt gir meg mulighet til å nå alle medlemmer i faggruppa med aktuelle saker og meninger. Denne gang mest fra 1.linjenivå.

Ny helseminister, Jonas Gahr Støre, viser at regjeringa prøver å ”rydde” i helsevesenet før valget. Vil dette påvirke vårt fag og i tilfelle hvordan, tenker jeg. Vi har mange flinke klinikere og skrivedyktige medlemmer. Sist uke fikk styret forespørsel om vi ville stå bak et saksinnlegg, en pressemelding om psykomotorisk fysioterapi i kommunene. Debatt om at psykologer skal være en del av kommunehelsetilbudet på linje med fastleger, førte til tenkning rundt psykomotorikeres tilsvarende rolle. Hele innlegget kan leses på nett- sidene våre. Håper flere lar seg inspirere og skriver i sine lokalaviser eller bruker andre kanaler til å formidle informasjon om dette og psykomotorisk fysioterapi.

Samhandlingsreformen er i prøvefasen enda. NFF spør om vi har noen erfaringer med at den endrer vårt arbeid. Så langt har ikke styret merket eller mottatt meldinger om slik erfaring. For vår faggruppe innebærer sam- handling for eksempel at pasienter som skrives ut fra institusjoner skal få tilbud når de kommer til hjemkommunen. Jeg håper noen finner det interessant å gjøre en studie med prioritering av pasientgrupper, sam- handling på tvers av tjenestenivåer og overføring mellom tjenestenivåer, som problemstilling. I Trondheim har de erfaring med prioriteringskategorier. Les i dette Spenningsnytt om hvordan de har gjort det og hvilke erfaringer de har så langt.

Det er høst. Er du en sanker? Blåbær, tyttebær, kantareller... glede…

Kan en sanke glede? Hva er hverdagslykke? Rådet for psykisk helse har et stort prosjekt som handler om hverdagslykke. Det henvender seg blant annet mot barn og unge med målsetning å skape et bedre grunnlag for god psykisk helse. Styret hadde møte med generalsekretær i rådet for psykisk helse 21. september. Det åpnet for gjensidig informasjon. Rådet har mange prosjekter og søker midler fra ulike aktører. Vi kan inngå avtale om å være tilknyttet prosjekter som passer vår faggruppe. En time daglig fysisk aktivitet i skolen er et av målene NFF knytter seg til og som også er viktig ut fra vårt faglige ståsted.

NFF arrangerer temadag om hverdagsrehabilitering 7. november. Den er åpen for alle fysioterapeuter, og jeg håper å se flest mulig av våre medlemmer der. Det er viktig å se vår yrkesrolle i flere perspektiv. Den viktige jobben den enkelte gjør må være en del av helsetilbudet, ikke på siden av. Saken om offentlig godkjenning av spesialister og primærkontakt-/sykmelderrolle, har stått stille fra før sommeren. Det er vanskelig å påskynde den utover det forbundsleder og sekretariat gjør. Styret tenker forberedelse til denne rollen i

form av tilleggskurs vi trenger.

Mastergradsstudiet i Tromsø har trygdefag i utdanningen for å forberede en selvstendig behandlerrolle. Viktige kurs kan arrangeres gjennom NFFs fag- seksjon eller av faggruppa.

God lesning av Spenningsnytt!

Spennende nytt?

Hilsen Gro Marit

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

5

STYRET INFORMERER

Nytt fra styret

Vel overstått sommer og god høst! Sommerferien var lang, og det var mindre styrearbeid i sommer. Vi hadde skypemøte den 18.06.12 og styremøtet i Oslo den 21.09.12. Mellom styremøtene er det mye epostkor- respondanse, og mye av arbeidet foregår via mail og telefon.

Facebook Siste Spenningsnytt kom i Juni 2012. Da var styret i NFF`s Faggruppe for Psykomotorisk fysioterapi opptatt av opprettelsen av en lukket Facebookgruppe som skulle skape en arena for kommunikasjon og informasjon til og mellom medlemmene. Facebook-gruppa finner du her:

http://www.facebook.com/ groups/ psykomotorisk/

Det er sendt ut epost til alle medlemmer om gruppa og hvordan man blir medlem. Det er fortsatt mange som ikke er blitt medlem. Vi oppfordrer flere til å bli med i facebookgruppen!

Det har vært noe aktivitet mellom medlemmene på Facebooksiden, men det virker som det er få som virkelig tør å hive seg utpå. Vi håper fortsatt på diskusjoner i forhold til lønnsforhandlinger og primærkontaktrollen samt andre emner som engasjerer dere. Kanskje vi i styret må komme mer på banen og dra i gang diskusjoner? Gi oss tips.

Nye medlemmer av faggruppen Styret har i tillegg arbeidet med PR-fremstøt for å verve nye medlemmer. Vi trenger å være en sterk og samlet faggruppe for å få gehør for våre krav hos politikerne. Vi er glade for at vi har fått flere nye medlemmer siden sist, og vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Styret hadde et Skype møte den 18.06.12, der vi tok opp ulike saker, bl.a. om årsmøte 2013, A9 takst og krav til kvalifikasjoner for denne og for spesialist, og oppsum- mering av arbeidet med å få flere medlemmer i fag- gruppen.

Møte med Rådet for psykisk helse Den 21. september var det nytt innholdsrikt styremøte i Oslo. Vi gjennomførte et møte med generalsekretæren i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen. I tillegg til styret deltok Elin Engseth og Eline Rygh fra NFF og Gro Cecilie M. Montarou fra kurs-og fagutviklingsutvalget.

Dette som en del av synliggjøring av fagruppen.

Generalsekretær Tove Gundersen fortalte om prosjekt- styrt aktivitet som støtter og initierer forskning på dags- aktuelle områder, for eksempel ”Frivillighet før tvang”,

”IA-avtalen” og ”hverdagslykke”. Rådet for psykisk helse

ønsker et tettere samarbeid med medlems-

organisasjonene. De ønsket en intensjonsavtale om samarbeid med oss. Faggruppen fikk sagt noe om hva vi jobber med. Vi fikk innblikk i Rådets arbeidsmetoder og mål. Gro Cecilie M. Montarou delte ut sin fagrapport (skrevet med støtte av NFF) til alle på møtet. Fag- rapporten illustrerer hvordan psykomotorisk fysioterapi kan inngå som et viktig element i den tverrfaglige hjelpen som tilbys unge mennesker med skolevegring. En stor takk til Gro Cecilie som var så modig og har laget en verdifull rapport som ble fint synliggjort på møtet.

Tine Møller representerte Faggruppen den 5. September på seminaret ”Muskler og ledd i samhandling” - Sam- handlingsreformen i praksis, arrangert av Muskel - Skjelett Tiårene (MST) og Helsedirektoratet. Elisabeth Møyner holdt et foredrag om psykomotorisk fysioterapi på seminaret som var svært vellykket. Det er viktig med denne form for synliggjøring av faget vårt og det kan være med å påvirke helsepolitikken.

Skrivekurs Det er flere medlemmer som har ytret ønske om et skrivekurs. Tine Møller jobber med å finne ut om det er mulig å finne en dyktig kursleder slik at det blir et kvalitetskurs. Flere kursledere ble nevnt. Vi trenger å skrive mer i psykomotorisk fysioterapi, å fortelle de gode historiene for å synliggjøre faget vårt.

Møte med Kurs- og fagutviklingsutvalget Gro Cecilie M. Montarou orienterte oss om arbeidet i kurs og fagutviklingsutvalget. Hun delte ut en liste over alle kursene som skal komme i løpet av 2012 og 2013, de som er bekreftet og de som er planlagt, men ikke bekreftet ennå.

Medlemsavgift til IOPTMH Styret vedtok at NFF`s fagruppe i psykomotorisk fysio- terapi betaler kontingent til IOPTMH (International Organization of Physical Therapy in Mental Health) for 2012. I år er det 250 Euro. Medlemskontigenten for de neste to årene er 750 Euro pr år. Dette er undergruppen for fysioterapeuter innen psykisk helse. Undergruppen utarbeider en Strategisk plan. Vi ønsker at Norsk Psyko- motorisk fysioterapi skal bli en del av planen når det gjelder utdanning.

Liv Helvik Skjærven er Norges representant i styret i undergruppen. NFF skal ha tre representanter på

”General meeting”; Gro Marit Hellesø, Liv Helvik Skjærven og Elin Engseth.

6

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

STYRET INFORMERER

Årsmøte og årsmøteseminar 2013 Årsmøtet og årsmøteseminar den 7. - 9. Mars 2013 er flyttet til Sandnes istedenfor Stavanger grunnet pris. Det er ca like langt fra flyplassen som inn til Stavanger og det går buss dit direkte fra flyplassen. Programoppsett og innhold ser bra ut. Det kommer mer informasjon om årsmøteseminar utover høsten.

Vi minner om at fristen for medlemmene å sende inn saker til årsmøtet 2013 er 20. januar 2013!

Kriterier for A9 kompetanse Marianne Aars fra fagseksjonen har sendt ut melding til studentene for å klargjøre hva som gjelder for å få A9 kompetanse. Skrivet ligger på nettsiden vår. Styret mener det fortsatt er mye usikkerhet med hensyn til hva som gjelder og tidsfrister. Det er forståelig at videreutdan- ningsstudentene blir forvirret. Vi skal prøve å jobbe for at det blir tydeligere og lettere å forstå.

ASA 4313 Vi ønsker å vite hva medlemmene våre mener om avtalen, fungerer den slik den er i dag? NFF ønsket en uttalelse fra oss.

Økonomi Det ser ut til at styret kommer i balanse til neste år.

Faggruppens handlingsrom er meget stramt. Neste halvår tillater ingen uventede utgifter. Å nå målet om økonomisk balanse 2013 opprettholdes. Styret har søkt om å få litt ekstra midler fra NFF til oppbygging av organisering av internasjonalt arbeid.

Behandling av pasienter som er innlagt på sykehus / institusjon av privatpraktiserende fysioterapeuter med driftstilskudd HELFO skal ikke betale for pasienter som er innlagt på sykehus eller institusjon og som går til psykomotorisk behandling hos privatpraktiserende fysioterapeut under innleggelsen. Da er det institusjonen som skal betale for behandlingen.

Neste styremøtet er skypemøte den 17.10.12, da skal vi diskutere høringsutkast til ny organisasjonsmodell for NFF.

På vegne av styret Grete Dafne Røe

Tegnet av Eoin, 6 år

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

7

ÅRSMØTESEMINAR 2013

Det faglige innholdet:

Torsdag 7.mars

Jeg ble spurt om å ta prosjektlederrollen på bakgrunn av forespørsel om å presentere Laban-teori (om mulig å friske opp interesse for kursvirksomhet igjen). Laban Movement Analysis (LMA) er derfor et av hoved- temaene, og første dag blir hovedsakelig satt av til både innledende foredrag og praktiske sesjoner, etter at psyko- motoriker Hanne Højbak-Nielsen har åpnet konferansen med å presentere synspunkter på dokumentasjon av faget. LMA er et teorigrunnlag til forståelse av bevegelser. Den engelske teorien består av 4 hoved- områder Body, Effort, Space harmonies og Relationship.

Vi vil få smakebiter og litt innsikt i hvordan dette teori- grunnlaget har utviklet seg i forskjellige faglige retninger.

Som hovedgjester har vi fått med Anna Carlisle og James McBride.

Anna Carlisle ME, MA, President of the Laban Guild i England, har sin danseutdanning fra The Laban Art Studio og har undervist profesjonelle dansere, pedagoger og amatører nasjonalt og internasjonal. Som president har hun i ca 10 år jobbet intenst for å løfte frem ”arven etter Laban” spesielt med videreutdanning i Laban

Movement Analysis blant annet på Mastergradsnivå.

Som instruktør er hun høyt skattet, og har spesialfelt

”Living Architecture” med bevegelsesskalaene og romharmoniene som utgangspunkt. ”The Flow of Movement” . (www.labanguild.org.uk)

På vegne av faggruppens styre har jeg, Randi Bentzen, prosjektleder, gleden av å presentere den første invitasjonen til

NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi sin årsmøtekonferanse

7.-9.mars 2013, Quality Residence Hotel, Sandnes

Vi skal møtes på Sandnes som alltid har vært litt i skyggen av storebror Stavanger. Men her er spennende historie fra sykkelproduksjon og håndverksproduksjon fra spinnerier og pottemakerier. Handelen i Sandnes er viden kjent, og selv Stavangerkvinnene reiser til Sandnes for å handle. I dag er sentrum preget av stor utbygging. Det flotte kulturhuset i Vågen ble åpnet milleniumsnatten 2000. To nye flotte bygg, vegg i vegg med kulturhuset, og midt i hjertet av byen, rommer Kulturskolen og Vågen videregående skole (www.vagen.vgs.no). Her skal vi ha praktiske sesjoner. I tillegg har Sandnes Vitenfabrikken og sommerens Blink-festival. Quality Hotel Residence ligger også vegg i vegg, og er nyrenovert.

Her vil snack buffet med over 20 valg av grønnsaker, frukt, kake, nøtter, softis og popcorn være tilgjengelig kontinuerlig mellom foredrag og aktiviteter.

8

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

ÅRSMØTESEMINAR 2013

James McBride MA er utdannet danser med Mastergrad fra Laban i London. Han har videreutdanning i Movement Pattern Analysis (MPA) fra USA. Bosatt i København. Denne analysen har opprinnelse fra Laban/Lawrence´s analyse av arbeidsbevegelser men er videreutviklet av Warren Lamb som samarbeidet med Laban. Den er rettet mot analyse av adferd ”The decisionmaking process” dvs personens kvaliteter som danner grunnlag for ens bestemmelser og valg. Kan dette være nyttig i vår kognitive adferdsbehandling eller kan det også være en egnet spesialisering for

fysioterapeuter som jobber mot bedrifter?

Sakset fra brosjyren: ”MPA is used to describe an individual´s unique process of decision-making, based on the study of human actions and interactions.

Through detailed analysis of movement behaviours, MPA establishes a profile of an individual´s preferred decision-making style – the distinctive way a person tends to think through or implement decisions. Gaining this insight enhances personal development, improves interpersonal communications, and facilitates more effective teamwork.

Til de praktiske sesjonene (alle kan velge 2 av 4) vil vi ha to andre valgmuligheter: Gruppen for Sherborne Developmental Movement vil ha den ene og under- tegnede vil presentere en undersøkelsesmetode beregnet på bevegelser hos større barn, mastergradsoppgave 2009.

Fredag 8. mars

er kvinnedag, og vi starter med å la oss inspirere av kjente kvinnekampsanger.

Som målsetting for faglig innhold har det selvfølgelig vært å presentere og fordype oss i aktuelle temaer medlemmene har ønsket. I tillegg har det vært viktig å presentere regionens faglige ressurser, ikke minst etter at regionen fikk Universitet i Stavanger (UiS).

Første bolk vil inneholde:

Kognitiv terapi ved fysioterapeut Tale Simonsen, Fysioterapiseksjonen ved Psykiatrisk Avd, Stavanger Universitets Sjukehus (SUS)

Mentalisering ved psykiater Lilian Stokkeland, SUS Mindfulnes ved antropolog og stipendiat PhD Kjersti Tharaldsen, UiS. Denne siste sesjonen blir den lengste og vil inneholde praktiske øvelser.

Praktisk sesjon

Vi skal la innholdet få synke med en praktisk sesjon Living Architecture/Movement Meditation: ALLE i felleskap. Med Anna og James.

Den siste bolken:

Her skal vi presentere mastergradsoppgave om smertefysiologi og smertemestring ved Guro Berge, spesialfysioterapeut ved SUS, barne- og

ungdomspsykiatrisk avdeling.

Undertegnede vil avslutte med min modell for behandling av pasienter med kronisk utmattelse, som bygger på psykomotorisk behandling, kognitiv adferdsbehandling, Laban-teori og klinisk erfaring fra flere felt. Jeg har funnet noen svar, men vil reise adskillig flere spørsmål.

Dagen avsluttes med festmiddag.

Lørdag 9. mars

Årsmøte ved faggruppestyret.

Konferansen avsluttes med lunsj.

Både kollegabasert veiledning og poster-presentasjoner skal ha plass i det faglige programmet. Tema for kollegabasert veiledning blir: Primærkontaktrollen - hva ønsker vi at den skal innebære/inneholde?

Det kulturelle og sosiale programmet blir bekjentgjort senere. Som medspillere til programmet har jeg hatt fysioterapeutene ved Psykiatrisk Avdeling, SUS og styreleder i Rogaland NFF. Innspill fra enkeltpersoner.

Logoen er utformet av Karen Wolden. Kontaktperson i Faggruppens styre er Ingrid Brattestad.

Poster-presentasjoner

Til årsmøtekonferansen, mars 2013, vil vi gjerne presentere flere arbeider i form av postere. Har du aktuelt stoff du vil dele med oss, uavhengig av temaene forøvrig, kan du sende et sammendrag til Randi Bentzen e-post: [email protected] innen 1. desember 2012.

Vi er interessert i kliniske erfaringer, metodebruk, undersøkelser, prosjekt eller masteroppgaver. Sammendraget blir presentert i programmet med dine kontaktopplysninger slik at interesserte kan få kontakt i ettertid.

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

9

AKTUELT

Karin Denstad - nytt æresmedlem i faggruppen

Tekst og foto: Inger Vetlesen

Etter at jeg er ønsket velkommen inn i svært koselig og varm stue, servert en kopp te og funnet fram opptakeren, begynner vi intervjuet.

På vegne av Spenningsnytt gratu- lerer jeg henne med anerkjennelsen og forteller henne om min og andres reaksjon på årsmøtet.

Karin: Det du sier kommer ikke som noen overraskelse på meg. Selv om jeg i en årrekke var aktiv med etter- utdanningskurs fra nord til sør i landet - mest i undersøkelsesmeto- dikk og Autogen trening – så er det ganske lenge siden nå. Ellers har min virksomhet vært mer på lokal- plan.

I intervjuet med deg i Fysioterapeuten nr.

3.12, kommer det fram at du bl.a. var med i lærergruppen for psykomotorisk fysioterapi. Kan du kort si litt mer om ditt yrkesliv?

Jeg ble utdannet i 1960 ved Oslo Ortopediske Institutt. Det stemmer at jeg noen år senere kom med i lærergruppen, hvor vi arbeidet med fagutvikling, og oppbygging av etter- og videreutdanning i fag- gruppen. Psykiatrien ble tidlig mitt hovedinteressefelt, med arbeid så vel i tungpsykiatri og akuttpsykiatri som ved psykiatrisk poliklinikk og dagavdeling . Ved Studenthelse- tjenesten på Blindern var jeg i mer enn 20 år, tilknyttet psykiatrisk/

psykologisk seksjon. Her ble ikke

minst stressmestring et sentralt område.

Det har vært både påkrevet og også meningsfylt, å gi tverrfaglig intern- undervisning ved de forskjellige arbeidsstedene. Fagområdet vårt var jo totalt ukjent, og måtte inn- arbeides. Velkjent for mange at det krever tålmodig innsats – ja, i tillegg en porsjon stahet for å skape for- ståelse og tillit til det arbeidet vi gjør.

Gjennom mange år underviste jeg også andre faggrupper i psykiatrisk

og psykosomatisk fysioterapi som ledd i deres utdanning. Først og fremst gjaldt dette psykologistud- enter ved universitetet i Bergen, men også medisinerstudenter og sykepleiestudenter. Tidlig i 70-åra fikk jeg sjansen til å arbeide som forskningsassistent ved Psykologisk institutt ved Universitet i Bergen, der jeg bl.a. deltok i prosjekt om palpasjon som metode. I den mest aktive perioden mellom 1970 og 2000 ble det en del publikasjoner, både i bøker og som fagartikler, men også bokanmeldelser og andre bidrag til ”Fysioterapeuten”.

Det er en fin junidag i Oslo. Karin venter meg på trammen sin med døren åpen når jeg kommer kjørende gjennom denne delen av Oslo med store hus og eplehager. Veien ut til flott terreng i marka er heller ikke lang. Huset er et nydelig mørkbeiset lite trehus. Jeg har avtalt å møte Karin for å snakke litt med henne etter at hun ble utnevnt som æresmedlem i faggruppen vår på årsmøtet i februar. Da måtte jeg beskjemmet innrømme at jeg ikke kjente til Karin. Jeg skjønte imidlertid der og da at det var flere med meg som ikke gjorde det. Vi ønsker her at flere skal bli kjent med vårt nye æresmedlem.

Peter Wessel Zappfe - fjellklatrer, filosof, forfatter av bl.a. «Om det tragiske».

På sine fjellturer hadde han såpeskum og trådsnelle i lommen.

Hvorfor?

For å kunne blåse såpebobler fra toppen!

Knut Hamsun, fra «Konene ved Vandposten»:

At være enhaandet Er den Lykke

Ikke at være uten Hænder Den lykke er det.

Olaus fortvilet ikke, han hadde en Haand

10

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

AKTUELT

Det har vært viktig for meg å orientere meg bredt, og kvalifisere meg bredt, for å kunne møte de varierte behov i en mangfoldig pasientgruppe. At jeg underveis tilegnet meg kunnskap og kompe- tanse i psykologi/psykoterapi opp- levde jeg som en god styrking av egen rolle som fysioterapeut . Jeg har lyst til å si noe om psykiatri- feltet i fysioterapi tidligere. Fysio- terapeuter hadde sittet på hver sin tue rundt i landet, men i 70-åra skjedde viktige ting. Jeg satt strategisk plassert i Bergen, og kunne bidra aktivt både til samling og seminarer som var til stor inspi- rasjon for gruppen, og også etter hvert til at Basal kroppskjennskap ble hentet inn fra Sverige.

Allerede gjennom den innledende fasen av vår samtale er mitt inn- trykk at Karin har vært en enga- sjert og stødig fagperson. Jeg viser igjen til intervjuet i Fysioterapeuten og trekker fram særlig to temaer som jeg la merke til at Karin var opptatt av: det første møtet med pasienten, og betydningen av at vi som fagutøvere har flere metoder å spille på. Vi starter med det første møtet, og jeg ber henne utdype dette noe mer:

Rart å tenke på at det er mer enn 40 år siden jeg skrev om temaet for første gang... I dag er mye av dette så selvsagt. Bakgrunnen for mitt engasjement var at jeg i forskjellige sammenhenger fikk kunnskap om at pasienter hadde fått sin psykiske tilstand forverret gjennom fysio- terapi, også psykomotorisk. Jeg møtte også mye usikkerhet hos fysioterapeuter knyttet til egen rolle i samvær med pasienten. Derfor ble

det ekstra viktig for meg både i egen virksomhet og i undervisning, å vektlegge det å fange opp og ivareta sårbare personer. Samtidig bidra til å gjøre våre undersøkelses- metoder mer pålitelige. Fra psyko- terapimiljøet hentet jeg inspirasjon til å utdype mer av innholdet i det første møtet, og relasjonen pasient – fysioterapeut. Ingen vil vel i dag være uenig i at en kroppsunder- søkelse med anamnese trengs som utgangspunkt for behandlingen.

Heller ikke at metoden må være så pålitelig at konklusjonen gir svar på om fysioterapi overhodet er indisert, og eventuelt i hvilken form, grovt sett om pasienten vil være tjent med en inngripende eller en støttende behandlingstilnærming.

Også det å vektlegge en behand- lingsavtale er vel mer en selvfølge i dag enn tidligere. Ingen tvil om at det er en god investering ved be- handlingsstart å samtale rundt inn- holdet i behandlingen, om rammer, og ikke minst forventninger knyttet til behandlingsresultat. Å komme til enighet om et realistisk mål kom- mer naturlig inn her. Uklarheter kan derved ryddes av veien og det videre samarbeidet blir så mye enklere for begge parter. Da jeg i 1974 holdt foredrag på WCPT- kongressen i Montreal - nettopp om behandlingsavtale i fysioterapi - var dette fortsatt lite kjent stoff.

Den røde tråd i behandlingen vil alltid være å formidle kroppsbe- vissthet. Det er spennende å bi- bringe pasienter nye erfaringer om hvordan tanker og følelser kropps- liggjøres, og gi muligheter for endring. Men for mange kan dette oppleves så nytt og ukjent at en prøveperiode på noen behandlinger

kan være nyttig, slik at pasienten får gjort sine egne erfaringer om kroppsopplevelse og samhandling.

Deretter en stopp for felles evalu- ering. Samtidig kan en prøvebe- handlingen gi fysioterapeuten svar på om tilnærming og dosering er på rett spor. I evalueringsfasen åpnes et kontaktforhold, hvor det hele tiden handler om å lytte, gradvis finne ut mer om hvor pas befinner seg, bli kjent. Akkurat dette, å skjerpe evnen til å lytte opplever jeg selv som en livslang prosess. Ja, den første fasen av behandlingen er betydningsfull .

Slik jeg har forstått deg mener du det er viktig at fysioterapeuten kan spille på flere behandlingsmetoder?

For meg har det i alle fall vært både viktig og nødvendig. Ingen tvil om at det gjør arbeidet mer variert og artig å kunne råde over og ta i bruk forskjellige behandlingsformer, som korttids- og langtidsterapi, indivi- duell behandling og gruppeopplegg.

Pasientgruppen er mangfoldig, behovene så varierte. Det er viktig å kunne stille med en viss bredde i til- bud, som gir pasienten valg. Når psykopatologi/muskulære ressurser er evaluert, spiller også andre faktorer inn for å velge behandlings- form som pasienten er tjent med:

motivasjon, interesse, men også økonomi og praktiske forhold som tid til rådighet. Med bare én metode på repertoaret, vil valg- mulighetene for pasienten nød- vendigvis bli snevret inn.

Når det gjelder de ofte lange vente- lister hos fysioterapeuter i privat praksis, mener jeg at kunnskap om en del av det varierte behandlings- tilbudet som fins i faggruppen, kombinert med samarbeid med kollegaer i nærheten med andre tilbud, kan bidra til å redusere disse.

Med en aktiv holdning til å organi- sere ventelisten, er det ofte ikke så store grep som skal til.

Karin er nå blitt varm i trøya og hun kaster fram tanker om det sam- funnet vi skal virke i. Ikke minst om Eg lyt finna på noko gale

Gleda var for stor, Kjelen held på og syd yver, Eine vektarmen peikar til Himmels!

Olav H Hauge

Song, trø lett på hjarta mitt Song, trø lett på hjarta mitt, trø lett som klokkelyng på søkkjemyr,

Som fugl på nattgamal is.

Bryt du skorpa til kvida, Druknar du song

Olav H Hauge

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

11

AKTUELT

utfordringer i kommunene, preget av trusler om nedskjæring og kamp om ressurser.

Men da må vi vel komme sterkere fram og markedsføre vår kompetanse?

Ja, utvilsomt blir aktiv opplysnings- virksomhet mer avgjørende enn tidligere, for å vise hvilken unik kompetanse vi har. Vi har gode kort på hånden, men jeg tror vi må være årvåkne, og spille dem hele tiden, ikke vente på spesielle anledninger.

På tampen av intervjuet Karin, er det mer du vil legge til eller kommentere nå som du har sjansen?

Tja, når du spør.. Én sak er fag- gruppens nye navn. I en periode har jeg vært engasjert på andre fag- områder, og må innrømme at jeg ikke har fått med meg navne- debatten. Så navneendringen kom mildt sagt som en overraskelse.

Misvisende, uklart for omgivelsene, var min første reaksjon på at fag- gruppens navn nå er det samme som en sentral behandlingsmetode.

Hva med andre solide innarbeidete metoder, og alt som faggruppen ellers rommer? Synes nok at det bør skilles mellom metodens navn og faggruppens navn. Så - en brann- fakkel her - hvis faggruppen skal

beholde sitt nye navn, da heller endre PMF-metodens navn? Kan- skje saken ikke er avgjort for all tid, at den kommer opp til ny debatt?

Det synes jeg den fortjener.

Helt på tampen noen ord med det samme om Autogen trening, som er en nyttig metode for avspenning, kroppsbevissthet og stressmestring.

I tillegg er den enkel og rimelig, og velegnet som gruppebehandling. At dette kurstilbudet ble tatt ut av NFF mener jeg var uheldig, både for fysioterapeuter som kunne ha så god bruk for metoden, og selvsagt for pasienter som potensielle brukere.

Karin forteller meg at hun ble pensjonist for et år siden og savner sitt fagfelt. Det er imidlertid ingen tvil om at hun fremdeles er svært engasjert og kanskje kan vi se litt av hennes engasjement i faggruppen framover?

Takk til Karin for en hyggelig og meningsfull prat en søndag for- middag i juni, og for sitat og dikt hun deler med oss i dette intervjuet.

E-post: [email protected]

Sentrale publikasjoner:

-­‐Denstad, K: Autogenic training in Physical Therapy: Technique or Treatment?

International Perspectives in Physical therapy.

Volume on Psychosomatic and Psychological Problems in Physical Therapy. Churchill Livingstone, London, 1989.

-Sundsvoll M.Ø, Vaglum P, Denstad K:

Global Fysioterapeutisk Muskelundersøkelse.

Til bruk i klinisk arbeid og forskning. Oslo:

Eget forlag1982.

-­‐Denstad, K: Individuell fysioterapi i en psykiatrisk klinikkavdeling med sektoransvar.

Gruppefysioterapi i psykiatrisk klinikkavdeling.

Fysioterapeuten, 9/1981.

-­‐Denstad, K: Borderlinepersoner og fysioterapi.

Fysioterapeuten nr. 8 og nr. 9, 1988.

-­‐Denstad, K: Contract in Physiotherapy.

Proceedings of WCPT, 1974. Forkortet i Fysioterapeuten, 7-8, 1974.

-­‐Svebak S., Hammerborg D., Denstad K., Bjerknes L.,: The reliability of palpation data, their validity and relation to EMG. Reports from the Institute og Psychology, Univ. of Bergen, no. 3, 1970.

-­‐Svebak S., Denstad K., Skarstein L.,:

Ytterligere 6 eksperimenter omkring validerings- problemet ved palpasjon er beskrevet. UiB, 1975.

-­‐Denstad K: Stressmestring når det gjelder.

Fysioterapeutisk tilnærming til eksamens- angstproblematikk hos studenter. Studenthelse- tjenesten, Studentsamskipnaden i Oslo, 1999.

Søren Kierkegaard - Fra Spaserturer:

”Gaar de noget? Pas endelig paa det, men tag Dem dog også iagt for at gaa i staa, hvilket kan skje ved at ikke gaa, men også ved at gaa for langt både bogstavelig og i overført Forstand. Jeg, som gaar meget, kender intet forferdeligere end at gaa i staa.”

Æresmedlemmer i faggruppas historie

Æresmedlemsskap i faggruppa er tidligere tildelt 4 personer:

Gudrun Øvreberg, Eline Thornquist, Tom Andersen og Berit Heir Bunkan.

Et æresmedlemskap innebærer gratis medlemsskap, og med det Spenningsnytt. I tillegg inviteres æresmedlemmer til årsmøte og årsmøteseminar, og får dekket seminaravgiften. De siste årene har æresmedlemmene også fått dekket årsmøtemiddagen, men dette er noe som vurderes fra år til år, det er ikke nedfelt i retningslinjene.

12

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

AKTUELT

Hvordan skal vi egentlig prioritere mellom alle dem som søker hjelp hos oss - både for første gang og de som ikke vil gi slipp og de som med jevne mellomrom kommer tilbake?

For de av oss som helt eller delvis lever av penger fra det offentlige, er det også et spørsmål om hvordan vi best fordeler samfunnets felles res- surser. For å gjøre disse vanskelige spørsmålene noe enklere å besvare, har Fysioterapitjenesten i Trond- heim kommune, i samarbeid med privatpraktiserende fysioterapeuter, utarbeidet prioriteringskriterier for psykomotorisk behandling i privat

praksis med kommunal driftsavtale.

Disse kriteriene følges også opp med kvartalsvise innrapporteringer fra alle med drifttilskudd som gir psykomotorisk behandling. Der rapporterer vi inn både hvor mange nye pasienter vi har tatt inn og hvor lenge de har ventet på behandling.

Jeg spør først Gard Myhre, Fag- koordinator Institutt, Enhet for Fysioterapitjenester i Trondheim kommune om hans erfaring med dette: Har prioriteringskriter- iene og innrapportering av

ventetid bidratt til kortere ventelister? Det finnes ikke tall fra tiden før prioriteringsnøkkelen ble innført, slik at det blir vanskelig med direkte sammenligning. Det som kommer klart frem er at prio 1 har kortest ventetid og at prio 3/

prio 4 venter lengst. Formålet med prioriteringsnøkkelen er som følger:

Sikre at befolkningen i Trondheim kom- mune (TK) får et likeverdig tilbud uav- hengig av bosted. Sikre at befolkningen i TK får et fysioterapitilbud innen psykisk helse som er i tråd med overordnede føringer innenfor rammen av ressurser. Gi fysioterapeuten et verktøy til å sortere hen-

Hvem skal vi behandle - først - sist - og hvor lenge?

Ellinor Alstad

1.prioritering med ventetid maks 2 uker A. Utskrivingsklar eller

nyutskrevet etter inn- leggelse ved DPS eller andre psykiatiriske institusjoner i 2. eller 3.linjetjenesten B. Barn og ungdom under

18 år med sammensatte plager

2.prioritering med ventetid maks 4 uker A. Pasienter som har vært på

rehabiliteringsopphold grunnet psykiatriske eller sammensatte plager.

B. Vår vurdering er en forutsetning for videre utredning/oppfølging av brukere.

C. 2-3 vurderingstimer for nylig sykmeldte med sammensatte plager D. Gravide med

bekkenløsning

3.prioritering med ventetid maks 8 uker A. Brukere med psykiatriske

og/eller sammensatte lidelser

B. Brukere henvist fra 2. og 3.linjetjesten.

4.prioritering med ventetid maks 12 uker A. Kronikere i stabil fase

Begrepsdefinisjoner:

Befolkningen i Trondheim kommune: Personer som er bosatt, jobber eller studerer i Trondheim.

Utskrivingsklar eller nyutskrevet etter innleggelse ved DPS eller andre psykiatriske institusjoner i 2. og 3.linjetjenesten: Utskrivingsklar eller nyutskrevet etter opphold etter innleggelse ved DPS eller andre psykiatriske institusjoner i 2. og 3.linjetjenesten som krever rask oppfølging av fysioterapeut med kompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (psykomotorisk fysioterapi).

Sammensatte lidelser: Med sammensatte lidelser for prioritering her mener vi smertetilstander i kroppen som ikke er en direkte følge av skade eller sykdom, men som hovedsaklig kommer pga forskjellige belastninger i livet og opptrer samtidig med psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon og PTSD.

Brukere henvist fra 2. og 3.linjetjenesten: Dette er blant annet brukere henvist fra somatiske sykehus (smerteklinikken, reumatologisk avdeling, barne- og ungdomsavdelingen osv), andre institusjon er som for eksempel Trondsletten.

Kronikere i stabil fase: Diagnoser med kroniske smerter og/eller andre kroniske plager, det vil si at plagene har vedvart i over 6 måneder.

Eksempel: smertepasienter, fibromyalgi, kronisk muskelsmertesyndrom, artrose, ME osv.

Prioriteringskriterier psykomotorisk fysioterapi i Trondheim kommune:

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

13

AKTUELT

vendelser før førstegangsbesøk. Sikre at pasientgrupper som forventes å oppnå størst gevinst i forhold til funksjonsfor- bedring av fysioterapitiltak blir prioritert.

Prioriteringen gjøres derfor ikke først og fremst for å korte ned på ventetid, men for å prioritere pasi- enter ut i fra en faglig vurdering. Et annet viktig formål med dette har også vært å øke samhandlingen mellom de ulike instituttene/ut- øverne og da har ventelister vært et fokus. 

Har det ført til at nye grupper får denne tjenesten? Har det skjedd en endring i hvem som får hjelp, og når? Prioritet 1 er kanskje ikke det som tradisjonelt har vært den største brukergruppen av psykomotorisk fysioterapi, så derfor har det kanskje vært en endring i hvem som blir prioritert først. Uansett vil vel dette først og fremst bestemmes av henviser. Alle som blir henvist skal få et tilbud, men prioriteringen kan ha ført til at grupper av pasienter prioriteres på en annen måte enn tidligere.

Hva sier ledelsen i kommunen?

Hva sier statistikken over behandlinger og hvem som får det, viser det noen endring?

Rapporteringen inn til Enhet for fysioterapitjeneste har vært mangel- full, og det rapporteres ulikt blant forskjellige institutt/utøvere. Det foreligger ikke nok tall til å kunne si noe helt konkret om endringer, men den viser tydelig at prio 1 venter kortest tid, deretter prio 2 osv. 

Har det blitt gjort endringer på de opprinnelige prioriterings- kriteriene? Prioriteringsnøkkelen er revidert en gang, i 2011. Det er planlagt ny revidering i løpet av høsten 2012. Jeg kjenner ikke til hvilke endringer som eventuelt ble gjort for et år siden og årets revidering avhenger av tilbake- melding fra instituttene/utøverne.

Hvor mye avvik blir det?

Gjennomsnittlig ventetid går over max-ventetid for alle prio (1-4), men tallene viser som tidligere nevnt at prio 1 blir ”tatt” først, deretter prio 2 osv. Rapporteringen er uansett for ufullstendig til at man kan trekke noen konklusjon ut i fra dette.

Jeg har også spurt 3 privat-

praktiserende fysioterapeuter, Sidsel Arnesen, Mette Holanger og Snorre Vikdal om hvordan de synes priori- teringskriteriene har fungert.

Arnesen og Holanger mener det er greit med en hjelp til å prioritere, men de ser at fristene for hvor raskt pasienter skal tas inn ikke over- holdes. Barn og unge får imidlertid rask hjelp. Arnesen sier at hun noen ganger fristes til å ta inn en gruppe som ikke er prioritert, nemlig unge voksne, dem mellom 18 og 25 år.

Vikdal synes prioriteringskriteriene fungerer bra, at de er enkle å for- holde seg til og gir en ensartet prioritering som er nyttig. Han ser også fordelen ved å få dokumentert ventelister innenfor de forskjellige prioriteringene, noe som kan være veldig bra for å dokumentere vår kapasitet. Han sliter også med å innfri ventetida og har 10 måneders venteliste på de pasienter som ikke

er høyest prioritet. Han hevder flere andre i Trondheim har like lange ventelister. Han vil bruke denne dokumentasjonen opp mot kom- munen i forhold til å få flere drifts- tilskudd, men det vil kunne ta lang tid. Sist han jobbet slik mot kom- munen, tok det tre år med mye arbeid.

Selv skulle jeg ønske at vi ikke bare fikk føringer fra kommunen om hvor raskt vi skal ta pasienter inn, men også noe om hvor mye be- handling vi skal gi - og hvor lenge.

Jeg ser at vi privatpraktiserende fysioterapeuter med drifttilskudd på mange måter er i en særstilling blant offentlige behandlere ved at vi ikke har noe press på oss i forhold til hvor lenge vi kan behandle pasienter. Behandlingsallianser som varer over tid er nødvendig for mange pasienter og noe jeg vil vi skal kunne fortsette med. Likevel må jeg for min egen del si at jeg i en del tilfeller hadde ønsket sterkere føringer på hvor mye behandling jeg skal gi som en hjelp til å prioritere og en hjelp til å avslutte behandlinger. En ting er nemlig sikkert: vi har ikke fått kortere ventelister selv om vi har fått prioriteringskriterier.

Frodig blomstring. Foto: Ellinor Alstad

14

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

AKTUELT

Kongressen samlet 670 personer. Fra Norge deltok Berit Heir Bunkan og Kirsten Ekerholt fra fysioterapi, det deltok flere ergoterapeuter samt 2 filosofer og 3 psyko- loger. Det viktigste fra hovedprogrammet var professor Stephen Porges forelesninger om hans forskning på det autonome nervesystem som blant annet viser sammen- henger mellom nervus vagus og ansiktet, hjerte og indre organer i relasjon til trygghet, redsel og livsfare. Teorien passer godt til oss som arbeider innen Braatøy og Bülow- Hansen tradisjonen og får svar fra indre organer når pusten omstilles.

Kongressen omfattet et stort antall «workshops» og forelesninger hvor deltakerne kunne melde seg på temaer de var interessert i. Bunkan presenterte Norsk Psyko- motorisk Fysioterapi sammen med filosof og stud.med.

Tore Kierulf Næss. Bunkan presenterte historikk og kroppsundersøkelse, og Tore Næss presenterte hoved- innholdet i NPMF. Deretter gjorde Bunkan under- søkelsen på ham og behandlet i relasjon til funn. De hadde full sal og fikk meget gode tilbakemeldinger.

Kirsten Ekerholts forelesning het: «Massage in Norwegian Psychomotor Physiotherapy. Patient´s experiences». Dessverre ble Kirsten Ekerholts fore- lesning plassert på Churchill College, et stykke unna Music Hall der de fleste presentasjonene var. Kirsten hadde med en poster om studiet i NPMF og en om Massasjeartikkel. (Ekerholt og Bergland, 2006). Bunkan

hadde med poster om palpasjon av muskler og hud laget av Alice Kvåle i forbindelse med deres Post.doc. arbeide.

Ekerholts og «våre» postere» fikk fordelaktig plass og mange så på dem. Galla Dinner & Dance ble holdt på Kings College Hall i omgivelser som ikke sto tilbake for Nobelfeiringen i Sverige.

På kongressen var det også mulig å få kjøpt relevant litteratur. For oss er følgende tre forfattere nyttige:

Courtany Young er en velkjent engelsk kroppspsyko- terapeut debuterte med 3 bind: 1) «The Historical basis of Body Psychotherapy», 2) «About Relational Body Psychotherapy», 3) «About the science of Body psycho- therapy». Pris ca n kr 200 per stk i Academy Book Services. Roy Umney.

Email:[email protected].

I bindet «Historical Basis of Body psychotherapy» har Berit Heir Bunkan et addendum i kapitlet om Elsa Lindenberg, Reichs’s samboer som bodde i Oslo fra 1933 til hun døde 6. november 1990. Berit Heir Bunkan gikk i dans og spenningsregulering hos Lindenberg i 4 semestre og lærte mye.

Michel C. Heller, norgesvenn og meget kjent sveitsisk dr.psyhol. kom også med en ny bok på 850 sider. Den heter «Body Psychotherapy. History. Concepts. Methods»

WW Norton & Company New York, London. Den kostet ca 600,- n. kroner. Denne boken omtales som kropps- psykoterapiens bibel. Boken kan også skaffes fra adressen foran. Heller er kjent for artikkelen: «The golden age i Oslo», her viser han til debatten mellom Braatøy og Reich og kroppskunnskapen i Norge som denne ledet til.

En annen bok som virker interessant å lese er Linda Hartley (ed): Contemporary Body Psychoterapy. The Chiron Approach. London. Routledge, Taylor & Francis Group. Unn dere selv en julegave og skaff dere litteratur som inkluderer norske psykomotorikere, (men i altfor beskjeden grad) i en europeisk sammenheng. Pris ca.

200. nkr.

Inntrykk fra The 13 ^th International EABP Congress of Body Psychotherapy

Cambridge 14.-17. september 2012

Berit Heir Bunkan og Kirsten Ekerholt

Kings college. Foto Berit Heir Bunkan

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

15

FAG

26. april i år disputerte jeg ved Universitetet i Bergen.

Tittelen på avhandlingen var: Development of a Self- report Questionnaire in the Context of Norwe- gian Psychomotor Physiotherapy. Avhandlingen legges ut på BORA (https:// bora.uib.no/)

Bakgrunnen for PhD prosjektet mitt er mange år i klinisk praksis som spesialist i psykomotorisk fysioterapi og be- handling av pasienter med langvarige muskel- og skjelett- smerter, samt interesse for måle- og evalueringsmetoder innen fagfeltet.

Det er tidligere utviklet validerte og reliable metoder av kroppsundersøkelsen i psykomotorisk fysioterapi, men en metode for å undersøke pasienters kroppsbevissthet er ikke utviklet innen fagfeltet. Hovedmålsettingen med PhD arbeidet var derfor å utvikle et nytt spørreskjema som reflekterer fenomenet kroppsbevissthet, og som har tilfredsstillende måleegenskaper i forhold til å bli benyttet som effekt mål for pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter.

3 artikler inngår i phd arbeidet.

Artikkel 1

Norwegian Psychomotor Physiotherapy and patients with chronic pain. Patients’ perspective on body awareness.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet: Physiotherapy Theory and Practice i 2008.

Problemstillingene i artikkelen var:

-

Hvilke erfaringer og tanker har pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter til fenomenet kroppsbevisst?

-

Hvordan, eventuelt, påvirkes fenomenet kropps- bevissthet av psykomotorisk fysioterapi?

Pasientene som deltok i studien gikk enten i psyko- motorisk fysioterapi, eller de sto på venteliste for slik behandling. De ble valgt ut for å representere ulikheter i forhold til alder, kjønn og antall år med smerte.

Fokusgruppeintervju ble valgt som egnet metode, og temaet for intervjuene var blant annet å beskrive tanker og erfaringer omkring fenomenet kroppsbevissthet. I alt ble fire fokusgruppe- intervjuer gjennomført, to intervju

av pasienter på venteliste og to intervju av pasienter i behandling

Hvert intervju varte ca. en og en halv time. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, i tillegg til feltnotater. Bånd- opptakene ble transkribert ord for ord, og videre supplert av feltnotatene. Teksten ble så videre analysert.

Resultatene av analysen førte til tre hovedtema.

1.

Å være bevisst kroppen

2.

Assosiasjoner om kroppen

3.

Følelser for kroppen

Innen de tre temaene beskrev pasientene likheter og forskjeller, både blant pasientene i behandlingsgruppen, og pasientene i ventelistegruppen, samt mellom de to gruppene.

Generelt beskrev pasientene på venteliste en bevissthet om faktorer som påvirker symptomer, de beskrev en opplevelse av manglende muligheter, etterfulgt av opp- levelsen av en uforutsigbar kropp, samt en beskrivelse av øyeblikk av velvære.

De fleste pasientene som var i behandling, bortsett fra en, beskrev en bedre og mer nyansert sansning av kroppen, en endret fortolkning av kroppslige reaksjoner, samt en mer positiv følelse for egen kropp og en bedre mestring av smerte.

Artikkel 2

Body Awareness Rating Questionnaire. Development of a self-administered questionnaire for patients with long-lasting musculoskeletal and psychosomatic disorders. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Advances in Physiotherapy i 2010.

I denne artikkelen ble disse to problemstillingene stilt:

-

Hvilke spørsmål bør inngå i et spørreskjema for å fange opp sentrale aspekter av kroppsbevisst- het hos pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter?

-

Hvor mange spørsmål og hvilken gruppering bør spørsmålene ha for å ivareta høy innholds- validitet og intern konsistens.

Doktorgrad (PhD):

Utvikling av et spørreskjema om kroppsbevissthet

Tove Dragesund

spesialist i psykomotorisk fysioterapi, PhD Forskningsgruppe i fysioterapi, Universitetet i Bergen

16

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

FAG

Prosessen med å utvikle testledd/ eller spørsmål til skjemaet startet med fokusgruppe intervjuer av erfarne fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse. Tema for intervjuene var ”tanker og erfaringer om kroppsbe- vissthet samt ord og beskrivelser av fenomenet”.

Ord og beskrivelser som kom frem i intervjuene ble be- arbeidet og omformulert til påstander. For å ta hensyn til at kjønn og geografiske forhold kan ha innvirkning på beskrivelsen av kroppsbevissthet, ble mannlige fysiotera- peuter og veiledere innen spesialistfeltet, fra ulike deler av landet, bedt om å delta. De fikk tilsendt testleddene som var utviklet, og ble bedt om å tilføye og kommentere. Så bidro et utvalg pasienter (n=30), som på tidspunktet gikk i psykomotorisk fysioterapi. Pasientene ble bedt om å besvare hvert testledd samt markere testledd som var uklare eller irrelevant og vurdere om nye burde tilføyes.

For ytterligere å sikre at pasientperspektivet skulle ivare- tas, ble fokusgruppeintervjuer av pasienter (n=13) gjennomført. Disse intervjuene er tidligere beskrevet i artikkel 1. Til slutt var 66 testledd utarbeidet.

I forhold til den andre problemstillingen ble et utvalg på 300 pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager inkludert. Utvalget ble bedt om å besvare hvert av de 66 testleddene ved å merke av på en 7-punkts skala, som graderte grad av enighet/uenighet i forhold til påstanden i testleddet. Faktoranalyse av testleddene viste fire klare faktorer. De testledd som vektet høyest innenfor hver av de 4 faktorene ble valgt ut til spørreskjemaet.

På bakgrunn av testleddenes innhold, ble de 4 faktorene eller delskalaene kalt: Function, Mood, Feelings og Awareness, og spørreskjemaet fikk navnet Body Aware- ness Rating Questionnaire (BARQ). Skjemaet besto av til sammen 24 spørsmål, seks spørsmål i hver av de fire delskalaene.

Artikkel 3

Body Awareness Rating Questionnaire. Measurement properties.

Artikkelen ble akseptert i tidsskriftet Physiotherapy Theory and Practice i desember 2011.

Problemstillingen i denne artikkelen var følgende:

-

Har spørreskjemaet (BARQ skalaene) tilfreds- stillende test-retest reliabilitet, begreps validitet, og har det diskriminerende- samt evaluerende egenskaper?

I denne studien deltok pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager (n=50). Pasientene ble rekruttert av fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse, etter første gangs undersøkelse. I tillegg deltok et matchende utvalg friske personer (n= 50) (matchende vil si lik alders og kjønns sammensetning som i pasientutvalget). Dette utvalget ble inkludert til undersøkelsen av spørre- skjemaets diskriminerende egenskaper.

Pasientene i studien ble bedt om å fylle ut BARQ på venterommet etter første gangs undersøkelse. De fikk så BARQ , samt spørreskjemaene Short Form-36 Health Survey (SF-36) og Toronto Alexithymia Scale (TAS-20) med seg hjem for utfylling før første behandlingstime.

SF-36, er et skjema for helserelatert livskvalitet og TAS-20, er et skjema om evne til å sette ord på og be- skrive følelser. Pasientene fikk psykomotorisk fysioterapi i seks måneder, og besvarte så BARQ på nytt, samt skjemaet Patient Global Impression of Change (PGIC), et skjema for gradering av opplevd endring.

Test – retest reliabilitet ble undersøkt, ved å undersøke både relativ og absolutt reliabilitet. Begrepsvaliditet ble undersøkt ved å teste hypoteser om antatt korrelasjon mellom skårene på de 4 delskalaene (Function, Mood, Feelings og Awareness) i BARQ og skårer på delskalaene i SF-36 og TAS-20, ved hjelp av korrelasjons analyse.

Evnen til å diskriminere mellom pasienter og friske personer ble undersøkt ved hjelp av (ROC) kurve analyse.

For å undersøke evaluerende egenskaper ble en ANOVA analyse, utført for å undersøke sammenheng mellom grad av endring på PGIC og endringsskårene på BARQ.

Resultatene av analysene viste god relativ og absolutt reliabilitet (dvs. test-retest reliabilitet) for alle de 4 delskalaene. Begrepsvaliditet var god for skalaene:

Function, Feelings og Awareness, men ikke for Mood.

Diskriminerende validitet var god for skalaene: Function, Feelings og Awareness, men ikke for Mood. Det var en signifikant lineær trend til endring i forhold til endringer på PGIC for delskalaene Function og Awareness, men ikke for Feelings og Mood.

Konklusjon

Delskalene Function og Awareness i BARQ viste gode måleegenskaper, og kan beholdes. Delskalaen Feelings viste gode måleegenskaper bortsett fra når det gjelder evne til å evaluere effekt av behandling og bør derfor videre vurderes, mens delskalaen Mood viste generelt manglende måleegenskaper og bør fjernes og eventuelt utbedres.

Dette innebærer at BARQ bør videre bearbeides og utvikles før det kan det anbefales brukt i klinisk arbeid og forskning.

I tillegg har pasientenes beskrivelser av fenomenet kroppsbevissthet i artikkel 1, bidratt til å gi en dypere forståelse av fenomenet, særlig når det gjelder beskrivelse av endringsprosessen de opplevde som følge av

psykomotorisk fysioterapi

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

17

FAG

2012

Dragesund, Tove: Development of a Self-report Questionnaire in the Context of Norwegian Psychomotor Physiotherapy. Doktoravhandling Universitetet i Bergen.

2011

Ottesen, Alette: En bærekraftig kropp; En diskursanalytisk tilnærming til kroppen i psykisk helsearbeid. Masteroppgave i psykisk helsearbeid.

Høgskolen i Hedmark.

Tveten, Nina: Å være i bevegelse. Fysioterapeuters kunnskapsutvikling i egen bevegelsespraksis.

Masteroppgave i praktisk kunnskap, Profesjonshøgskolen, Universitetet i Nordland.

2010

Øyen, Aud Marie: ”Change and Communication. Long- Term Norwegian PsychoMotor Physiotherapy for Patients with Chronic Muscle Pain”. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

2009

Bentzen, Randi: Intra-tester reliability of the Resource Oriented Assessment of Movement (ROAM) applied in healthy young adolescents. Mastergradsoppgave seksjon for fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen.

Stray, Liv Larsen: “Motor problems in Children with ADHD and clinical effects of Methyl-phenidate as assessed with the MFNU”. Doktoravhandling , Universitetet i Stavanger.

2008

Friberg, Anne Sofie Langfeldt: Fra fragmentering til integrering – Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi hos klient som har opplevd traumatiske hendelser. Avd for helsefag, høgskolen i Buskerud.

Ragnhild Wikene Johnsen: "Å vere stabil - du føler sentrum og du blir sterkare, òg!". Ein kvalitativ studie om erfaringar med Basal Kroppskjennskap i psykiatrisk gruppebehandling. Seksjon for fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen.

Steinsvik, Kari: “Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep”. Doktoravhandling. Kungliga Tekniska

Högskolan, Stockholm, i samarbeid med Høgskolen i Bodø.

2007

Abazari, Akram : Psykomotorisk undersøkelse av pasienter med kroniske mageveggsmerter. UiT Ahlsen, Birgitte: "Et sted å være". 

Noen kvinners erfaringer med å delta i behandlingsgruppe. UiO.

Hegness, Brit: Når følelser blir "vondt". Sammenheng mellom smerter og affektopplevelse belyst gjennom psykodynamisk kroppsterapi. En kvalitativ studie.

Mastergradsoppgave ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Buskerud.

Eldøy, Aashild: Feldenkraismetoden i praksis –erfaringar med å delta i rørslegrupper. Ein kvalitativ studie. UiB Schumcher B.: Stødighetsrom. Erfaringens betydning for balanse. Masteroppgave i helsefag. Avdeling for sykepleie og helsefag, UiT

Sundal, Mary-Anne: Measurement properties of the body Awareness Rating Scale (BARS). UiB

Swan, Inge R. : Ulike måter å tenke helse og sykdom på.

Med menneske i sentrum. UiB

2006

Corneliussen, Trine Lill: erfaringer med fysioterapi som del av palliativ behandling. En kvalitativ studie av hvordan pasienter opplever å motta fysioterapi i palliativ fase, og fysio-terapeuters erfaringer med å gi palliativ behandling. UiB

Kåresen, Synnøve : Kronisk tretthetssyndrom. Et fysioterapeutisk perspektiv. UiT

Grav, Siv: Å ta inn den andre. Kan moralsk praksis bidra til å frem-provosere utagering i en psykiatrisk avdeling?

Hvordan kan en slik praksis forstås? UiT

Doktorgrad - hovedfag - og masteroppgaver

Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader relevant for fagfeltet vårt fra 1993 og frem til i dag. Denne oversikten trykkes i sin helhet i hvert oktobernummer av Spenningsnytt.

Gi Spenningsnytt beskjed om nye oppgaver som skrives, så vi får holdt lista oppdatert.Vi ønsker å presentere nye

oppgaver med et sammendrag av innholdet, eller enda bedre: omskrevet til artikkelform eller en annen sjanger du

ønsker å presentere det du har kommet frem til gjennom arbeidet med oppgaven. Ta kontakt!

18

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

FAG

2005

Kydland, Anne Grethe (sykepleier): Legevisitten i endring. Hvordan gjøre legevisitten til et møte mellom pasient, lege og sykepleier som ivaretar taushetsplikten og pasientens autonomi. UiO

Langerød, Hilde (vernepleier): Oppfølging av mennesker som har forsøkt å bryte livet. En utforskende studie omkring hjelpernes opp-levelse av å stå i en arbeidssituasjon til andres selvmordsprosess. UiO Sviland, Randi: Om å komme til seg selv gjennom sansing, bevegelse og forståelse. UiB

Øyeflaten, Irene: Kjennetegn ved langtidssykmeldte personer som kommer tilbake i yrkesaktivitet etter arbeidsrettet rehabilitering. UiO

Wanvik, Anne Kristin Grønn : ” Sammenhengen mellom kvinners kroppslige erfaringer og utviklingen av fibromyalgi”. NTNU

2004

Anderson, Bodil : Psykomotorisk fysioterapi som gruppetrening. Et langvarig oppfølgingstilbud til pasienter med kroniske utbredte smerter etter et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. UiB

Berg, Kjersti Hognes. Bevissthet i bevegelse. Afrikansk dans og meningsskapning. UiO

Frøyen, Gro : Pasientstemmer fra en døgnavdeling i et distrikts-psykiatrisk senter. En kvalitativ studie om pasienterfaringer. UiT

Hauksdottir, Nanna : Berøring – bevegelse, tale og taushet. En studie av kommunikasjon i fysioterapi- praksis. UiT

Lunåsmo, Mette Jorun (sykepleier): Kvinner og psykiske lidelser sett i lys av Simone de Beauvoirs filosofi. UiO Møyner, Elisabeth: ”Jeg har gått mer i meg selv” Gange anvendt i en fysioterapeutisk behandlingsprosess. UiO Rugseth, Gro : Når perspektivet endres: fra fett til erfaring. UiO

Sylliaas, Hilde: Hva med relasjonen mellom pasienten og fysiotera-peuten i behandlingssituasjonen. En kvalitativ studie med fokus på hvordan en gruppe fysioterapeuter omtaler og vektlegger relasjonen i

behandlingssituasjonen. UiO

Sætrang ,Tone: Deltakelse - et sentralt og mangetydig begrep i habilitering. En kvalitativ studie med fokus på hvordan deltakelse kommer til utrykk i relasjonen mellom fysioterapeut og barn i klinisk praksis. UiO Tveten, Kjell Erik: Møte med den kroniske smertepasient.

2003

Bunkan, Berit H.: Comprehensive Body Examination (CBE). A psychometric evaluation.

Steinsvik, Kari : Fysioterapi – praktisk metode og profesjonell balansekunst. Senter for praktisk kunnskap.

Profesjonshøgskolen. Høgskolen i Bodø

2002

Ekerholt, Kirsten: psykomotorisk fysioterapi – behandling og sam-handling. UiB

Heiberg, Kirsti Elisabeth: Dypdykk i praksis. En kvalitativ videoanalyse av utvalgte aspekter ved fysioterapi-behandlinger. UiO

2001

Drivdal, Eli: Når gammel sykdom rammer på nytt. Et forsøk på å utvikle innsikt om postpolio-rammedes kroppsforståelse og mestringsstrategier. UiO Giske, Liv:. Smerte, hjertefrekvens og hormonelle responser under dynamisk arbeid hos fibromyalgi- pasienter og friske .UiO

Langaas, Anne: Ulike forståelser av kroppen i ukebladet

”Kvinner og Klær” en analyse av menings-endring fra 1972 til 1990. UiO

Olsen, Kari Birkelund : Det er ikke hvordan du tar det, men hvordan du har det? En studie om det å leve med kroniske smerter, med eksempler hentet fra kvinner med bekkenløsning. UiT

Råheim, Målfrid: Kvinners kropps-erfaring og livssammenheng. En fenomenologisk - hermeneutisk studie av friske kvinner og kvinner med kroniske muskelsmerter.

Stray, Liv Larsen: Motorikk hos barn med ADHD. En retrospektiv studie av motoriske vansker hos barn med ADHD basert på Modifisert Funksjonsnevrologisk Undersøkelse (MFNU). UiB

1999-2000

Elvestad, Elin: Fibromyalgi og mestring – en pasient - kontroll studie. UiO

Sjursen, Gunnar : Teorigrunnlag i psykomotorisk fysioterapi. En kvalitativ studie. UiB

Skjærven, Liv Helvik : ”Å være seg selv – mer fullt og helt”. En til-nærming til bevegelseskvalitet. En feltstudie av en bevegelsespraksis ved bevegelsespedagog og psyko- terapeut Jacques Dropsy, Paris. UiB

Øien, Aud Marie : Å utvikle kunnskap om egen kropp.

En kvalitativ studie av psykomotoriske behandlingsforløp.

UiB

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

19

FAG

1997-1998

Aubert, Anne-Marie : Hvordan kan kroppen være en kilde til kunnskap i veiledning. UiO

Smedbråten, Bente Kristin: ”alle musklene og tankene roet seg…” Fragmenter til forståelse av kroppens betydning i unges livsverden. En fenomenologisk- hermeneutisk studie. UiB

Stokkenes, Grete : Erkjennelse og anerkjennelse i psykomotorisk fysioterapi. En studie av verbal- og nonverbal kommunikasjon mellom pasient og fysioterapeut i to behandlingsforløp. UiB

Thornquist, Eline: Conceiving function: an investigation of the epistemological preconditions, conceptualizations and metho-dologies in physiotherapy.

1995-1996

Emaus, Nina : Den levende kroppen, i filosofen og i fysio-terapien. UiB

Gunnari, Birgit : Et behandlings-forløp. En case-studie med psyko-motorisk fysioterapi. UiO

Tamber, Anne Lise: Gangmønster og diagonalitet. En kvalitativ studie om ikke- diagonalt gangmønster hos menneske. UiB

Aars, Marianne : Om å lære av pasientene. UiT

1993-1994

Haugland, Mildrid : roller og relasjoner i

fysioterapibehandling. Ei analyse av kommunikasjon mellom fysioterapeut og pasient i ein behandlingsserie.

UiB

Illustrasjon: www.istock.com

Undertittelen på denne boka skrevet av Dr. Norman Doidge, sier i grunnen det meste: «Historier om personlige triumfer fra frontlinjene i hjerneforskning». Dette er en lettlest bok der pasienthistorier og teori og henvisning til forskning og ikke minst dedikerte forskere veves sammen på en interessant måte. Hjernens plastisitet står sentralt, og flere tema tas opp:

hukommelse, slagrehabilitering, seksuell tiltrekning, psykoanalyse, smerte og hukommelse (blant andre). Boka er skrevet med entusiasme over hjernen og menneskets mulighet for forandring, men problematiserer også hjernens plastisitet og setter ideene om plastisitet inn i en historisk sammenheng.

Utgiver: Futhark, 2008.

Boktips

«Den levende hjernen som endrer seg selv»

Ellinor Alstad