Tidsskrift for NFF`s faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi. Nr 3, oktober 2014, årgang 32 Spenningsnytt

(1)

Spenningsnytt

Tidsskrift for NFF`s faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi. Nr 3, oktober 2014, årgang 32

(2)

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

! !

!

Foto: Silje Kristiansen.

!

Fotoet er en del av innlegget ¨Å være underveis¨ av Kirsten Kabbe Ytterbø.

! !

Å være ærlig om min lidelse gjennom kunsten er blitt en enorm terapi for meg – Det er ydmykende, men jeg håper at det vil vekke en tillit hos betrakter.

At det vil åpne for dialog, og at det kan gjøre psykiske lidelser mindre tabu. Skammen er stor, men den blir mindre når den møtes av empati og aksept.

!

- Silje Kristiansen

!

! !

(3)

!  

! !

!

Innhold

!

Redaksjonsartikkel 3

Noen ord fra leder´n 4

Nytt fra styret 5

Kriterer for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer 7 Doktorgradsarbeid PhD Birgitte Ahlsen -

Making sense of chronic pain 8 Mindfulness - Hva er det egentlig? 15 Smerteforsterkningssyndrom hos barn 18 Rapport fra konferanse i Utrecht om

fysioterapi i psykiatri og mental helse 22 Doktograd med PMF i Sentrum -

Randi Sviland 23

Å være underveis 24

Fagformidlingsinvitasjon 30

Doktorgrads-, hovedfags- og

mastergradsoppgaver 30 Fysioterapikongressen 2015 35 Takkehilsen til faggruppen 35

Rettelse 35

Spenningsnytt er medlemsbladet til

NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer.

Kun abonnement koster kr 800.

Spenningsnytt er et fagtidsskrift, og

abonnementsprisen kan fradragsføres for både abonnenter og faggruppemedlemmer.

Opplag: ca 400. Det er 3 utgivelser pr år.

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Redaksjonskomiteen

Fra redaksjonen

!

Nytt i denne utgaven er at det er første blad som Inger og jeg lager sammen. Nytt er også at det er flere lengre innlegg denne gangen. Hva synes leserne om dette?

!

I en kommentar til statsbudsjettet 2015 av Fred Hatlebrekke og Elin Robøle Bjor på forbundets nettsider stod det at forbundet savnet ¨..en understreking av at fysisk og psykisk helse henger nært sammen¨ og henviste spesielt til at vår

kompetanse som psykomotorikere er ¨nødvendig for å sikre et helhetlig tilbud i forebygging og behandling av psykiske lidelser¨. Samtidig skal rekruttering av leger og psykologer styrkes. Via kilder har jeg fått høre om nedskjæringer i fysioterapistillinger innen f.eks dps og at det ikke opprettes nye. Det er

bekymringsfullt. Hvordan er dette bildet på landsbasis?

!

Politikerne trenger mer innsikt i at det psykiske og mentale kan påvirkes innfallsvinkel en

helsefremmende retning gjennom en kroppslig, helhetlig innfallsvinkel. Psykologer har ikke en kroppslig innfallsvinkel som vi har! Som faggruppe har vi derfor unike potensialer til å bidra i dagens helseklima av kroniske, sammensatte og diﬀuse helseplager. Disse er i stadig økning, og samfunnet trenger spesialisert helsefaglig kompetanse for å møte denne urovekkende utviklingen på en adekvat måte.

!

Som psykomotorikere jobber vi i skjæringsfeltet mellom psyke og soma, ennå bedre formulert, vi jobber psykosomatisk! Personer som har et helse- eller funksjonsproblem som av helsevesenet kan kategoriseres som enten ¨psykiske¨ eller ¨somatiske¨

er personer med en unik og kanskje mindre

hensiktsmessig kroppslighet sett med våre ¨briller¨, vår fagkompetanse. Vi er relevante ovenfor begge

¨kategoriene¨ fordi vi jobber med skape økt kontakt med deres kroppslige ressurser.

!

Fagfeltet trenger kunnskap og forskning på mange nivåer, og spesielt praksisnær forskning som utvikler faget vårt på dets egne premisser. Et bredt tilfang av kunnskap i spennvidden fra naturvitenskapelige til humanistiske fagtradisjoner trengs. Dette trengs for å stå sterkere i møte med kliniske utfordringer, men også for å kunne formidle faget vårt tverrfaglig og til politikere.

!

Jahn Gustav

Jahn Gustav Johansen Daletoppen 16

1387 Asker 93 04 55 47 Inger Vetlesen

Knarten 20 2165 Hvam 91 64 36 04

Frist for innsendelse av stoﬀ til februarutgaven: 25 januar

(4)

NOEN ORD FRA LEDER´ N

!

Det er oktober, haust og tid for fagleg og fagpolitisk engasjement!

Spenningsnytt har med begge deler og styret legg vekt på dette i diskusjonar om plassering og tilknyting i NFF.

!

”Kunnskap skal styra rikje og land, og yrkje skal båten bera”, skreiv Aasmund Olavsson Vinje. Godt sagt og like aktuelt! Oftare og oftare kjem det krav frå uventa hald om vi kan dokumentera at det vi gjer, hjelper. Det er ikkje nok å ha kunnskap, vi må vita kvar den kjem frå og kven som har forska på akkurat dette. Til dagleg er dei fleste av oss i klinisk praksis. Då er det godt å lesa ein god kasuistikk med praktiske døme på kva ein kan gjera. Vi treng kunnskap på fleire nivå.

!

Først vil eg gratulere Birgitte Ahlsen og Randi Sviland med graden philosophiae doctor! Doktorgradane er tekne ved universiteta i Bergen og Oslo og gir dokumentasjon innan vårt fagfelt. Vi har mange

problemstillingar der det er vanskeleg å finna godt dokumenterte svar.

NFF sender kvart år; ”Henvendelser om oppdrag– systematisk oppsummering av forsking” til Nasjonalt kunnskapssenter for

helsetjenesten. Faggruppa sender inn spørsmål og tema for å få betre oversikt over forsking relatert til vårt fag. Leitar ein til dømes på;

psykomotorisk fysioterapi, finn ein lite eﬀektstudiar. Eg håpar fleire med doktorgrad innan fagfeltet let seg inspirera til slike studiar. Ved HiOA er Kirsten Ekerholt et al i gang!

!

ÅRSMØTESEMINAR 2015

!

Faggruppas årsmøteseminar i 2015 er innbakt i fysioterapikongressen.

!

Denne logoen er sikkert kjend for alle. Du finn den på fysio.no, der påmeldinga er i gang. Dei store linjene i programmet er klare med nasjonale og internasjonale førelesarar. Styret

har tidlegare hatt tankar om felles seminar med andre faggrupper, no får vi prøva det; å lære frå og til andre faggrupper.

Året etter blir ”vårt” årsmøteseminar slik tradisjonen er. Styret reknar med stor deltaking frå vår faggruppe, minst like mange som i fjor!

Årsmøtet blir 4. mars- under kongressen. Dette gjeld alle fag- og interessegruppene. Sjå fleire detaljar på side 7.

!

Kirsten Ekerholt skriv rapport frå 5th International Conference Utrecht, The Netherlands, 5.-7.Februar 2014. Det er inspirerande å sjå at god organisering gir godt fagleg utbyte. Desse konferansane har utvikla seg til å bli svært godt organiserte og fagleg gir dei rom for store

forskningsprosjekt så vel som dei mange mindre og langt enklare dokumentasjonane innan fagfeltet. Ta deg tid til ein kikk på linken til WCPT og sjå at vår faggruppe har visepresidenten i sugroup for mental helse, Liv Helvik Skjærven. Om to år er det konferanse i Madrid, så det er tid til å førebu innlegg! I tillegg er det verdskongress i Singapore i mai 2015, med innsending av abstract før 1. november.

!

Dans først og tenk etterpå, sa Kyrre Tæksnes, det gjeld å våga seg ut på golvet!

Oppmerksomhetstrening kan lære oss å tåle og takle det som skjer i livene våre på en mindre anstrengende måte uten å bli fastlåst, Monica Slinning, i dette

Styret i faggruppen

:

!

Leder:

Gro Marit Hellesø Torvgt. 44, 8004 Bodø [email protected] mob: 90 10 01 13

!

Nestleder:

Kari-Line Bakkene Øvre Askerhagen 9B 1383 Asker

[email protected] mob: 90 95 73 38

!

Økonomiansvarlig:

Grete Dafne Røe Nordnesveien 37 5005 Bergen

!

Sekretær:

Ingrid Brattestad Kjellåsv. 19 2420 Trysil

[email protected] mob: 95049527

!

Nettansvarlig:

Lene Hubak Fleischer Stenfeltbakken 121 1405 Langhus [email protected] mob: 41 73 02 45

!

Kontakt IOPTMH:

Merete Tønder Tingstuveien 14 0281 Oslo

!

Varamedlemmer:

Kristin Larssen [email protected]

!

Tine Møller [email protected]

!

Faggruppens nettside:

www.fysio.no/psyk

!

Planlagte styremøter:

onsdag 26. november (skype)

Oslo fredag 23. januar Lillestrøm 3. mars

(5)

! NYTT FRA STYRET

Høsten er her og styret har tatt fatt på mange spennende nye oppgaver. Det var styremøte på

!

skype den 18 .06 og i Oslo den 27.08 og den 10.10 og her kommer en rapport over enkelte saker som vi har hatt på sakslisten. Vi i styret jobber svært godt sammen, og vi jobber mye mellom styremøtene også på kveldstid.

!

FAGKONGRESSEN 2015

Hold av datoene 4-6 Mars 2015! Da byr anledningen for oss som faggruppe å gjøre oss synlig for alle fysioterapeuter i Norge. BLI MED PÅ FYSIOTERAPI KONGRESSEN 2015 på Lillestrøm, like ved Oslo! Dette blir istedenfor årsmøteseminaret! Her kan vi møte og mingle med andre

faggrupper! Årsmøte 2015 for faggruppen blir lagt til fagkongressen. Påmeldingsfrist til fagkongressen er 15.01.15. Abstract innmeldingsfrist er 01.11.14. Gå inn på www.

fysioterapikongressen.no og se på foreløpig program.

!

BROSJYREN

NFF trykker opp et nytt opplag av vår brosjyre, Psykomotorisk fysioterapi. Det er stor interesse for å bli kjent med vårt fagområde. Brosjyren på engelsk er også klar for trykk når referanselisten er oppdatert. Styret ønsker å redigere brosjyren før neste trykking. Vårt fag er i utvikling og

litteraturlisten må være oppdatert.

!

SYNLIGGJØRING

Styret er svært stolte av Gro Cecilie M.Montarou som har fått publisert en god artikkel i « Psykisk helse» . Tittel: ”Følelser og tanker blir visket ut”. Hun skriver om hvordan ungdom presenterer seg for verden. Det indre med følelser og tanker blir ikke tillagt noen vekt. Hvordan påvirker det ungdoms oppfatning av seg selv? Artikkelen er lagt ut på facebooksidene.

!

FAGUTVIKLINGSMIDLER

Styret har litt fagutviklingsmidler, ca 16500,- . Styret ønsker at så mange som mulig av

medlemmene skal skrive og prøve å få artikler publisert i aviser, fagtidskrifter og innen media.

Dersom det man skriver blir publisert, kan man søke på fagutviklingsmidlene. Frist er 1.5 og 1.11 hvert år. Du som tatt master- ta pennen å skriv! Du som reagerer på noe du leser i avisen – skriv!

Beste synliggjøring idag er i media!

!

PRIMÆRKONTAKT

Styret har sendt innspill til forbundsstyret og primærkontaktfunksjon for psykomotoriske fysioterapeuter ble tatt opp som sak på møtet i NFF i september, forbundsstyret gjorde følgende vedtak om utvidet rolle for psykomotorikere: ”Forbundsstyret arbeider videre med utvidet rolle for fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse og innarbeider det i innspill til

stortingsmelding om primærhelsetjenesten, jfr. Sak 67/14.”

Forbundsleder Fred Hatlebrekke har lagt frem psykomotorisk fysioterapi i føringer til ulike politiske instanser. Landsmøtet har vedtak på at psykisk helse er et satsingsområde som vårt forbund NFF skal fronte.

!

TAKSTFORHANDLINGENE OG A9 TAKSTEN

Takstforhandlingene endte med at taksten ble delt inn i A9a og A9b, i forhandlinger var det greiere å øke takstene når de er delt på denne måten.

Takst A9a og A9b og undersøkelsestakster A1d og A1f har det blitt skrevet mye om på facebook, medlemmene har mange spørsmål ift. den nye takstinndelingen.

!

På spørsmål til HELFO sier de at; Undersøkelsestakst kan ikke kombineres med

behandlingstakst. Å bruke A1d (30 min) og A1f (takst utover de A1d 30 min.,si i 10 min) gir 40

!

(6)

! NYTT FRA STYRET

!

minutter. Vi kan kombinere dette med A9a (prøvebehandling 20 min) og det blir 60 minutter. Da bruker vi 2 behandlinger fra rekvisisjonen.

!

Taksten A9 begynte som en metodetakst, i dag er det en kompetansetakst. Det betyr at vi bruker A9a og A9b på alle pasienter i behandling. Er vi utdannet psykomotorisk fysioterapeut, bruker vi A9a og A9b taksten selv om vi behandler pasient som ikke er henvist for psykomotorisk

fysioterapi. Det er ikke nødvendig for oss å bruke A2k (spesialisttaksten siden vi har egen takst).

!

A9b : Inntil 10 min betyr ikke akkurat 10 min, eller fullførte 10 min. Ved en behandling som varer i 45 min kan man skrive A9a+ A9b+A9b+A9b.

!

Inkludert i takstene ligger for – og etterarbeid. Tidsangivelsen angir den tiden pasienten er til stede i behandling.

!

Innenfor tiden som utløser A9a og A9b kan vi skrive journalnotat.

!

P.S. Vi kan ikke ta betalt for 60 min hvis vi behandler pasienten i 45 minutter, slik vi kunne før.

!

GODKJENNING AV A8 OG A9 –TAKSTKOMPETANSE

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har besluttet at arbeidet med godkjenning A8 og A9- takstkompetanse skal tilbakeføres til myndighetene fra 1 . Januar 2015.

ØKONOMI

Vi har ennå ikke betalt NFF for lønn utbetalt i 2 og 3 trimester, pga. den utrolig flinke

regnskapsfører i NFF pensjonerte seg i mai måned, og hennes etterkommer startet ikke før i august og har hatt svært mye å gjøre, så vi håper at regnskapet kommer à jour før jul. Faggruppen har nå et overskudd til rådighet, noe som er svært gledelig.

!

ARV

Det som er enda mer gledelig er at faggruppen har arvet penger! Det var opprinnelig

Sentralinstituttet (som er nedlagt i dag) som arvet pengene. Takk til damene på sentralinstituttet som har gjort en fantastisk innsats gjennom mange år. En komite skal utarbeide vedtekter for hvordan pengene skal brukes.

!

FACEBOOKGRUPPEN

Facebookgruppen vokser seg større, nå er det 150 medlemmer som deler artikler, nyheter, diskusjoner, fagkunnskap. Det er fortsatt slik at du må være medlem av faggruppen for å bli medlem av facebookgruppen. Lene Hubak Fleischer er administrator for gruppen. Er du medlem i faggruppen få hjelp til å opprette facebook og bli med, det er mye kunnskap og erfaringer som kan deles på facebook.

!

SPENNINGSNYTT

Vi gleder oss til et nytt Spenningsnytt nummer i Oktober med en ny redaksjonkomite!

!

Ha en fortsatt god høst fra styret! Ved Grete Dafne Røe og Ingrid Brattestad.

! !

!

(7)

STØTTE TIL FAGUTVIKLING

! !

!

Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer

! !

Retningslinjene er revidert for 2009

Formålet med å tildele støtte til faggruppens medlemmer er

!

1.

å stimulere til medlemmers

• Kompetanseutvikling

• Kursutvikling

• Prosjektarbeid

innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

!

2.

å stimulere medlemmer til synliggjøring av faget gjennom undervisning, foredrag og publisering av artikler i aviser og tidsskrifter..

! !

Søknaden kan gjelde:

• Forsknings- og fagutviklingsprosjekter

• Kurs- og læremiddelprosjekter

• Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer i inn- og utland

• Forberedelser til foredrag og skriving av artikler i aviser og tidskrifter

! !

Forpliktelse:

Ved tildeling av midler plikter søker å gi en kort rapport om den virksomhet som midlene ble anvendt til og spesielt om det faglige utbyttet. Rapporten vurderes publisert i

”Spenningsnytt”.

! !

Det gis ikke stønad til:

• Ordinære utgifter ved kompetansegivende studier (studieavgift, reise, opphold)

• Utdanninger, kurs og seminarer arrangert av høyskoler og universitet.

!

Rammer:

Individuell deltakelse på aktuelle

arrangementer støttes med maksimum kr.

1000.

!

Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

! !

Prosedyrer:

Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 måned etter avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Med søknaden legges budsjett med finansieringsplan.

!

Søknad sendes styret ved økonomiansvarlig som legger søknadene fram for styret..

!

Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med søknadsfrist 1. mai og 1. november.

Styremedlemmer som har søkt går ut under saksbehandlingen.

!

Tildelte midler utbetales etter at omsøkt tiltak er gjennomført og økonomiansvarlig har mottatt følgende:

• regnskap og kvitteringer

• rapport fra tiltaket.

!

Faggruppen har begrensede midler. Det anmodes derfor om å søke andre steder, for eksempel Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

!

(8)

AKTUELT

! !

Ny disputas for psykomotorisk fysioterapeut, Birgitte Ahlsen.

!

Master i helsefagvitenskap Birgitte Ahlsen ved Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo, forsvarte 7. mars sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d) på Rikshospitalet. Doktoravhandlingen heter: ”Making sense of chronic muscle pain. Analyzing gender in illness narratives”. Birgitte jobber nå som postdoktor ved UiO, avdeling for helsefag, med et prosjekt som har fått foreløpig tittel:

Pasientfortellinger i fysioterapeuters anamneseopptak. Her gjør hun blant annet observasjoner av første møte mellom fysioterapeut og pasient. Langvarige smerter er fortsatt tema for arbeidet.

! !

Fra venstre: Ann Christine Fjellmann-Wiklund, Birgitte Ahlsen, Vibeke Lohne og Arnstein Finset.

! !

Tilbake til doktordisputasen der bedømmelseskomiteen var:

!

1. opponent: Docent Anncristine Fjellman-Wiklund, Umeå universitet, Sverige

2. opponent: Professor Vibeke Lohne, Institutt for sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Arnstein Finset, Avdeling for medisinsk adferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

!

Veiledere var:

Hovedveileder: Kari Nyheim Solbrække, førsteamanuensis, UiO.

Medveileder: Anne Marit Mengshoel, professor, UiO.

!

Jeg var selv tilstede under både prøveforelesningen og disputasen. Mitt generelle inntrykk var at Birgitte var svært engasjert og godt forberedt til å kunne forsvare sin avhandling. 2. opponent, professor Vibeke Lohne, sa i sitt innlegg at avhandlingen var kreativ, lett å lese og godt skrevet.

!

(9)

AKTUELT

!

Hun anså Birgittes arbeid som viktig og fant at hun hadde gode argumenter. Som en vil se av Birgittes egen presentasjon av avhandlingen etter dette innlegget, er hun særlig opptatt av

kroniske lidelser og betydninger av kulturelle forventninger til mannlighet og kvinnelighet. For å få et nyansert bilde har hun i sin avhandling særlig fokusert på menn.

!

Jeg lar derfor Birgitte selv gi en mer utfyllende beskrivelse av sin avhandling og skal kort presentere prøveforelesningen som hadde tittelen: Biopsykososiale perspektiver på kroniske smerter og prinsipper for smertelindrende intervensjon.” Forelesningen ble delt inn i tre deler;

1. Biopsykososiale perspektiver på kronisk smerte, 2. Prinsipper for smertelindrende intervensjon og tverrfaglig tilnærming, 3. Oppsummering og refleksjon.

!

1. Psykiateren og indremedisineren George Engel (1913-1999), trekkes særlig fram her med sin biopsykososiale modell. Modellen kom som en motvekt mot og var en kritikk av legers biologiske forklaringsmodeller. Engel presenterer sin nye tenkning med to artikler i 1977 og 1980. Her skisserer han den tredelte modellen der han viser sammenhengen mellom de biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Modellen brukes i dag ved psykosomatiske lidelser, og særlig overfor pasienter med kroniske smerter (for det meste kvinner).

2. Definisjonen fra IASP trekkes fram som definisjon på hva smerter er: ”En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er assosiert med en faktisk eller potensiell vevsskade.” Birgitte velger også å bruke begrepet langvarig smerte som motsats til det mye brukte begrepet kroniske smerter. Hun viser videre til professor i psykologi Ronald Melzack, og hans pionerarbeid innen nerveforskning. Han har laget en kropp-sjel- nevromatrisemodell der stress, emosjoner og adferd ses i sammenheng. Biopsykososiale perspektiver på kroniske smerter har særlig banet vei for tverrfaglige

behandlingstilnærminger, hvor fysioterapeuter ofte har en helt sentral rolle.

Retningslinjer for behandling av kroniske smertelidelser legger vekt på det å bedre fysisk form, redusere frykt og angst og utvikle hensiktsmessige mestringsstrategier.

Flere studier viser imidlertid også til betydningen av det å bli trodd og tatt på alvor og å være i et fellesskap med andre.

3. Her drøfter Birgitte særlig i hvilken grad biopsykososiale perspektiver er egnet til å løfte fram pasientens egne erfaringer.

!

Making sense of chronic muscle pain Analyzing gender in illness narratives

Birgitte Ahlsen

! !

Innledning

Illness og disease er begreper som representerer to ulike perspektiver på sykdom. Illness er ment å fange hvordan smerter, symptomer og funksjonssvikt erfares for den som er syk

!

Inger.

(10)

AKTUELT

!

og hvilken betydning sykdommen har i den enkeltes liv. Illness representerer sånn sett det menneskelige aspektet ved sykdom. Det er dette som står mest sentralt i min avhandling.

Begrepet disease brukes på sin side i medisinen for å betegne avvik eller dysfunksjoner i kroppslige organer og strukturer (Kleinman 1988). Interessant nok finnes det i det norske språk ingen distinksjoner i språket tilsvarende illness og disease. De dekkes begge av begrepet sykdom.  

I kraft av at kroniske muskelsmerter sjelden lar seg bekrefte gjennom såkalte objektive medisinske funn, tilfredsstiller kroniske muskelsmerter ofte ikke kravene til en sykdom, altså disease. Det betyr at kroniske muskelsmerter gjerne har en usikker medisinsk status, noe som forskning har vist at i seg selv kan være en belastning for de som lever med slike plager.

!

Den menneskelige siden ved sykdom og lidelse har historisk og kulturelt sett vært assosiert med kvinnen, og det kvinnelige. Den svenske idehistorikeren Karin Johannisson trekker frem hvordan kvinnenes symptomer på slutten av 1800 tallet, begynnelsen av 1900 tallet ble knyttet til kvinnens særskilte biologi og i medisinske journaler gjerne skrevet fram i et språk som gjenspeilte det kvinnelige; vage, utflytende og myke. Dette stod i kontrast til mannens harde symptomer (Johannisson 1994).

!

Mens den mannlige kroppen historisk sett har vært foretrukket i medisinsk forskning, har

forskning på sykdomserfaringer, altså illness, i all hovedsak vært rettet mot kvinner. Dette gjelder også i forskningsfeltet knyttet til kroniske muskelsmerter. Studier på kvinner med kroniske muskelsmerter og deres pasienterfaringer viser blant annet hvordan disse kvinnene, i møte med lege og annet helsepersonell, jobber hardt for å bli trodd og tatt på alvor og anerkjent som en virkelig pasient. Det finnes også studier som spesifikt løfter fram hvordan kvinnene, når de presenterer seg selv, på ulike måter søker å ta avstand fra den stereotype forestillinger om den svake, klagete og sykdomsfikserte kvinnen (Werner and Malterud 2003;Werner et al. 2004). Flere studier understreker hvordan det å bli møtt på en anerkjennende måte av helsepersonell er helt sentralt for kvinner med denne type plager med hensyn til det å bli bedre og komme seg videre i livet (Gustafsson et al. 2004;Steihaug et al. 2002). Til sammenlikning foreligger det lite kunnskap om menn med kroniske smerter og på hvilken måte kulturelle forestillinger om mannlighet virker inn og får betydning for hvordan de presenterer seg selv.

!

Det har imidlertid i de aller siste årene foregått en del forskningsvirksomhet omkring menns atferd når det gjelder å be om helsehjelp (Galdas 2009). I dette feltet har betydningen av kulturelle mannlige forventninger om å være selvhjulpen og uavhengig stått sentralt. I disse studiene vises det særlig til hvordan kulturelle maskulinitetsnormer kan være et hinder for menn når det gjelder å be om helsehjelp, og med det risikere å havne i en passiv pasientrolle, gjerne assosiert med kvinnen. Studier viser blant annet at det kan være særlig viktig for menn når de skal be om helsehjelp at de har en konkret og fysisk skade, og at de kan vise at de har holdt ut smerten til et akseptabelt nivå (O'Brien et al. 2005).

!

Kroniske muskelsmerter går gjerne for å være en typisk kvinnelidelse, men er det, statistisk sett ikke (Breivik et al. 2006). Det er imidlertid, som flere studier viser, langt flere kvinner enn menn med langvarige smerter som oppgir at de har behov for helsehjelp for denne type plager og at det er langt flere kvinner enn menn med kroniske smerter som deltar i rehabiliteringsopplegg. Fra flere hold hevdes det at dominerende kulturelle maskulinitetsnormer kan bidra til å undergrave menns sosiale livsbetingelser og behov for helsehjelp. Til sammen taler denne situasjonen for et behov for mer kunnskap om menn med kroniske muskelsmerter, hvordan de lever med sine plager og hvilke behov for helsehjelp de synes å ha. På denne bakgrunn har jeg i denne studien spesielt fokusert på menn og spørsmålene jeg stiller er:

(11)

! AKTUELT

!

Hvordan forteller menn og kvinner i rehabilitering for langvarige smerter om seg selv og sine sykdomserfaringer?

Hvordan er kulturelle kjønnsnormer flettet inn i deres fortellinger?

!

Foruten å bidra til kunnskap om menn med kroniske muskelsmerter er den overordnede målsettingen med denne studien å bidra til en utvidet forståelse av forholdet mellom kjønn og kronisk sykdom.

Teoretisk sett er denne avhandlingen særlig inspirert av narrative tilnærminger til sykdom og helse og konstruktivistiske forståelser av kjønn. Som en utdyping av dette vil jeg presentere noen sentrale perspektiver på sykdomsfortellinger.

!

Sykdomsfortellinger

Når en person skal fortelle om egne sykdomserfaringer synes fortellingen å være en naturlig form. Det vil i korthet si at personen forteller om hendelser og egne erfaringer ved å sette disse i en meningsfull sammenheng, hvor det ene følger som en naturlig konsekvens av det andre og hvor helheten danner en bestemt mening – plot. Sykdomsfortellinger er med andre ord en måte for den som er syk å kommunisere om seg selv og gi mening til egne erfaringer. Den som forteller søker dessuten gjennom fortellingen å fremme et bestemt bilde av seg selv. Slik sett er

sykdomsfortellinger også en form for selvpresentasjon. Fortellinger utvikles dessuten i tett samarbeid mellom den som forteller og den som hører på.

Det å utvikle en egen sykdomsfortelling er særlig viktig ved kronisk sykdom, fordi kronisk sykdom skaper varige endringer i den sykes liv; i den sykes forhold til seg selv, egen kropp og til andre mennesker. Gjennom fortellingen søker den som er syk å gjenskape mening i et liv som er blitt forstyrret av smerte og plager. Dette er et viktig arbeid den som er syk gjør for å komme videre i livet (Frank 1995). Selv om sykdomsfortellinger er individuelle og personlige, så formes og næres de samtidig av historier som er tilgjengelige for den enkelte innenfor en bestemt kultur.

Sykdomsfortellinger er med andre ord på en og samme tid både individuelle og unike, og generelle og felles.

!

Jeg har i denne studien valgt å anvende sykdomsfortellingen som et sentralt begrep for å løfte fram et mer nyansert bilde av kjønn og kroniske smerter enn det forskning fram til i dag har lagt til grunn.

!

Narrative tilnærminger kombineres i denne studien med konstruktivistiske forståelser av kjønn.

Det betyr at kjønn ikke forstås som noe i seg selv, men snarere som noe viser til sosiale

forventinger basert på folks biologiske kropp. Dominerende kulturelle kjønnsnormer benyttes som en teoretisk referanseramme vel vitende om at dette ikke er noe entydig, men snarere noe som varierer ikke bare i tid, men også mellom det enkelte individ og hos det enkelte individ. Med hensyn til en kritisk forståelse av kjønn støtter denne avhandlingen seg til bidragsytere som West

& Zimmerman (West and Zimmerman 1987), Connell (Connell 2005) og Simone de Beauvoir (de Beauvoir 2000).

! !

(12)

! AKTUELT

Metode

Jeg har benyttet intervju som metode, og i denne studien har jeg intervjuet 10 menn og 6 kvinner, i alder mellom 30 og 50 år, alle med langvarige smerter i nakken. Deltakerne har deltatt i et rehabiliteringsopplegg på en bestemt rehabiliteringsklinikk, med spesialistkompetanse på muskel og skjelettplager.

For å analysere materialet har jeg blant annet kombinert spørsmålet hva blir fortalt med

spørsmålet hvordan fortelles det, samt også inkludert spørsmålet hvorfor blir historien fortalt på akkurat denne måten i akkurat denne settingen.

!

Videre har jeg i analysen lagt vekt på å studere deltakernes rehabiliteringserfaringer i lys av den enkeltes fortelling som en helhet og jeg har analysert materialet med fokus på hvordan

deltakerne presenterer seg selv.

Felles for narrativ analyse er at den bestreber seg på å holde den enkeltes historie intakt. For denne studien innebærer det at funnene i alle tre artiklene er presentert gjennom bruk av utvalgte fortellinger.

!

Funn

I første artikkel, Troubled bodies – troubled men: a narrative analysis of men’s stories of chronic muscle pain(Ahlsen et al. 2012b) undersøker jeg mennenes sykdomsberetninger med henblikk på å løfte fram samspillet mellom det individuelle og subjektive, og dominerende maskulinitetsnormer.

Denne artikkelen viser hvordan mennenes sykdomsfortellinger ofte refererer til en rekke

problematiske hendelser og livsbetingelser i mennenes liv, slik som eks. kronisk hodepine, akutte smerter, endringer i jobbforhold og brutte familierelasjoner. Innholdsmessig uttrykker

mennenes fortellinger med andre ord stor grad av sårbarhet og smerte. Når det gjelder

spørsmålet om hvordan, derimot, viser studien hvordan mennene gjennom sine fortellinger ofte toner ned det personlige og individuelle til fordel for en sterk fremheving av konkrete og såkalt objektive forhold, slik som arv, ytre omstendigheter og nøyaktige henvisninger til tid og sted.

Plottet i mennenes fortellinger fremstår ofte som et plutselig sammenbrudd i kroppen på grunn av ytre forhold. På den måten knytter mennenes fortellinger seg til maskuline idealer om selvbeherskelse og kontroll.

Gjennom å kombinere spørsmålene hva, hvordan og hvorfor viser denne artikkelen spesifikt hvordan kulturelle maskulinitetsnormer kan bidra til å undergrave menns livsbetingelser og individuelle behov knyttet til det å leve med kroniske smerter.

I andre artikkel, Shelter from the storm, undersøker jeg mennenes sykdomsfortellinger i den hensikt å løfte fram ulike betydninger av det å delta i et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg (Ahlsen et al. 2012a). Artikkelen viser hvordan mennenes fortellinger, gjennom å legge vekt på fysisk trening og det å ha et konkret og spesifikt mål for behandlingen knytter seg til

maskulinitetsnormer, som det å handle aktivt og være rasjonell. Sett i lys av mennenes fortellinger som en helhet, derimot, mot en bakgrunn som viser tap av sosiale roller, private konflikter og ensomhet, trer også alternative behandlingshistorier fram. I denne artikkelen viser jeg hvordan det å gå i behandling i mennenes fortellinger også er knyttet til et grunnleggende menneskelig behov for å reparere en skadet selvfølelse, bli trøstet og trygget og være inkludert i et fellesskap med andre. Dette er behov som tradisjonelt har blitt tillagt kvinner. Gjennom å

inkludere menn viser jeg imidlertid hvordan slike behov ikke er spesielt kvinnelige, men snarere et menneskelig behov knyttet til det å leve med kroniske smerter.

!

(13)

! AKTUELT

!

I denne artikkelen diskuterer jeg, slik tittelen antyder, hvordan det å være i rehabilitering, omgitt av faglig ekspertise og mange helsearbeidere også kan virke beskyttende for menn med kroniske smerter, mot mistenkeliggjøring og trusler mot deres mannlige identitet.

Et viktig funn i denne artikkelen er med andre ord hvordan personlige og sosiale behov i mennenes fortellinger, slik som å reparere en skadet selvfølelse, bli trøstet og trygget og være inkludert i et fellesskap med andre, er intimt flettet sammen med en tradisjonell mannlig forståelse av opptrening, hvor blant annet det å trene styrke og ha konkrete mål er viktig.

!

I tredje artikkel har jeg studert deltakernes sykdomsfortellinger med særlig vekt på selvpresentasjon (Ahlsen et al. 2014). Her har jeg også sammenliknet menn og kvinners fortellinger. Funnene viser hvordan mennenes fortellinger, gjennom å presentere et selv som handler aktivt og målrettet for å identifisere problemet og få det løst, knytter seg til et tradisjonelt maskulint ideal om selvstendighet og uavhengighet. Artikkelen viser imidlertid hvordan

mennene, gjennom å feste sterk tiltro til faglig ekspertise, samtidig også gir uttrykk for en avhengighet av helseprofesjonen for å komme videre i livet.

!

Kvinnenes fortellinger derimot som til sammenlikning ofte tegner bilde av uavklarte sosiale relasjoner og sårbarhet, gir ved første øyekast sterke assosiasjoner til femininitet. Et interessant funn i denne artikkelen er imidlertid hvordan kvinnenes fortellinger samtidig også vitner om kvinner som aktivt tar grep for å bedre egen helse gjennom å endre seg selv.

!

Oppsummert viser denne artikkelen hvordan mennenes aktive tiltak for å få helseproblemet løst er flettet sammen med en sterk tiltro til helsevesenet for å komme videre i livet.

Kvinnenes individuelle sårbarhet er på sin side flettet sammen med aktive grep for å bedre egen helse, gjennom å endre seg selv.

I denne artikkelen, og som tittelen antyder, utfordres med andre ord kulturelle stereotype forestillinger om kvinners avhengighet og menns uavhengighet i forhold til helsevesenet.

!

Konklusjon

Gjennom å kombinere ulike narrative tilnærminger med et kritisk kjønnsperspektiv og gjennom å fokusere på menn bidrar denne avhandlingen til å utfordre kunnskapsbaserte forståelser av kvinner og menns helseatferd som totalt forskjellig.

!

Mer konkret viser avhandlingen hvordan det å leve med kroniske smerter for menn er knyttet til sårbarhet, et behov for å være i et inkluderende fellesskap og en sterk tiltro til helsevesenet for å komme videre i livet. Dette er en orientering som tradisjonelt har blitt tilskrevet kvinnelige pasienter. Samtidig viser studien hvordan det å leve med kroniske smerter for kvinner også er knyttet til sårbarhet, men samtidig også tiltro til seg selv for å bedre egen helse.

!

Sykdomsfortellinger er en måte for den som er syk å gjøre egne erfaringer forståelige for seg selv og andre, reparere den skaden sykdommen har påført selvfølelsen og komme seg videre i livet. I denne avhandlingen argumenterer jeg avslutningsvis for betydningen av at helsepersonell bør lytte til pasienten med en særlig sensitivitet for hvordan kulturelle kjønnsnormer kan ha

!

(14)

! AKTUELT

!

betydning for fortellingens utforming og dens referanser til pasientens faktiske behov og individuelle livsbetingelser.

!

References

!

Ahlsen, B., Bondevik, H., Mengshoel, A.M., & Solbraekke, K.N. 2014. (Un)doing gender in a rehabilitation context: a narrative analysis of gender and self in stories of chronic muscle pain.

Disability and Rehabilitation, 36, (5) 359-366

Ahlsen, B., Mengshoel, A.M., & Solbraekke, K.N. 2012a. Shelter from the storm; men with chronic pain and narratives from the rehabilitation clinic. Patient Education and Counseling, 89, (2) 316-320 available from:

Ahlsen, B., Mengshoel, A.M., & Solbraekke, K.N. 2012b. Troubled bodies - troubled men: a narrative analysis of men's stories of chronic muscle pain. Disability and Rehabilitation, 34, (21) 1765-1773 available from:

Breivik, H., Collett, B., Ventafridda, V., Cohen, R., & Gallacher, D. 2006. Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment. European Journal of Pain, 10, (4) 287-333 Connell, R.W. 2005. Masculinities Los Angeles, University of California Press.

de Beauvoir, S. 2000. Det annet kjønn [The second sex] Oslo, Pax Forlag.

Frank, A.W. 1995. The wounded storyteller; Body, Illness and Ethics Chicago and London, The University of Chicago Press.

Galdas, P. M. 2009, "Men, masculinity and help-seeking behaviour," In Men's health: body, identity and social context, A. Broom & P. Tovey, eds., West Sussex: John Wiley & Sons, Ltd, pp. 63-82 Gustafsson, M., Ekholm, J., & Ohman, A. 2004. From shame to respect: Musculoskeletal pain patients' experience of a rehabilitation programme, a qualitative study. Journal of Rehabilitation medicine, 36, (3) 97-103

Johannisson, K. 1994. Den Mörka Kontinenten, Kvinnan Medicinen och Fin-De-Siècle Stockholm, Norstedts Förlag.

Kleinman, A. 1988. The Illness Narratives. Suﬀering, Healing & the Human Condition New York, Basic Books.

O'Brien, R., Hunt, K., & Hart, G. 2005. 'It's caveman stuﬀ, but that is to a certain extent how guys still operate': Men's accounts of masculinity and help seeking. Social Science and Medicine, 61, (3) 503-516

Steihaug, S., Ahlsen, B., & Malterud, K. 2002. "I am allowed to be myself": women with chronic muscular pain being recognized. Scandinavian Journal of Public Health, 30, (4) 281-287

Werner, A. & Malterud, K. 2003. It is hard work behaving as a credible patient: encounters between women with chronic pain and their doctors. Social Science and Medicine, 57, (8) 1409-1419

!

(15)

! AKTUELT

!

Werner, A., Isaksen, L.W., & Malterud, K. 2004. 'I am not the kind of woman who complains of everything': Illness stories on self and shame in women with chronic pain. Social Science and Medicine, 59, (5) 1035-1045

West, C. & Zimmerman, D.H. 1987. Doing Gender. Gender & Society, 1, (2) 125-151

! !

FAG - DEBATT

! !

Mindfulness – hva er det egentlig?

Av Monica Slinning

!

«Å stille bølgene er ikke mulig, men du kan lære deg å surfe». (Jon Kabat Zinn 2001)

!

Etter å ha lest en del debattinnlegg i Spenningsnytt, fikk jeg lyst til å utdype nyanser om hva mindfulness egentlig er. Jeg opplever at det er en del misforståelser i først og fremst forståelsen av

«aksept /anerkjennelse» i mindfulness.. Jeg heter Monica Slinning, er spesialfysioterapeut og har tatt videreutdanning i Livsstyrketrening med mindfulness, og har praktisert mindfulness i flere år.

Jon Kabat Zinn (professor i medisin med doktorgrad i molekylær biologi) er grunnleggeren av medisinsk mindfulness. Han beskriver at mindfulness er å gi bevisst oppmerksomhet på en spesiell måte til øyeblikket uten fordømmelse.

«Den holdningen vi øver oss på, ved å akseptere det som er nå, uansett hvor smertefullt eller uønsket det er, tillater vekst og endring» . (Jon kabat Zinn 2001)

I pmf og i fysioterapi der man jobber med psykosomatiske plager, prøver vi å hjelpe mennesker å komme ut av vanemønstre (bevegelsesmønstre, tankemønstre) som øker kroppslig ubehag som smerte, spenninger. Ved å hjelpe pasienter til å utvikle oppmerksomt nærvær til

øyeblikkserfaringer, og å utvikle evnen til å kunne anerkjenne hvordan det er for en selv akkurat nå (uansett om du liker det du erfarer eller ikke) så er utgangspunktet for endring ofte bedre enn å gi mye motstand til det du erfarer. Det er en måte å bli kjent med sine reaksjonsmønstre og få kontroll på følelseslivet slik at det blir mer håndterbart. Anerkjennelse av det du opplever kan hindre unngåelsesatferd, og reduksjon i sterke negative følelser som påvirker kroppen i form av holdt pust, økte spenninger, økte smerter, passivitet m.m.

Oppmerksomhetstrening kan lære oss å tåle og takle det som skjer i livene våre på en mindre anstrengende måte uten å bli fastlåst. Det kan gjøre oss i stand til å stoppe opp, og se klart hva som foregår, og kunne gå ut av vante automatiske mønstre (de som ikke er gode for oss vel å merke). Dette kan gjøre at man kan bli mer bevisst på hvor ofte umiddelbare, aﬀektbaserte reaksjoner har en tendens til å forsterke seg heller enn å redusere vanskeligheter.

Oppmerksomhetstrening kan altså bidra til å fremme innsikt ved at man eksponerer seg/har

(16)

!

FAG - DEBATT

bevisst oppmerksomhet på det som en opplever fra øyeblikk til øyeblikk, både kroppslig aktivering, følelsesmessig og tankevirksomhet, og å kunne se hvordan det virker samtidig! Og selvfølgelig å se dette i sammenheng med konteksten man er i.

En liten digresjon:

Filosofen Maurice Merleau Ponty (1908-1962) påstod at det finnes ikke noe slikt som en kroppsløs tanke, at det ikke finnes en ren psykisk erfaring. Så alt etter hvordan vi tolker en situasjon og dens kontekst, vil reaksjonen fremtre som helsebevarende eller helsetruende.

Fritz Perls (psykoterapeut/gestalt terapeut): «du må først bli bevisst det som er før du kan endre det som er».

Å anerkjenne det du opplever betyr ikke det samme som at du skal like alt du opplever. Det kan like godt være en anerkjennelse i at du har stor motstand til det du opplever, altså en protest. I stedet for å benekte våre erfaringer så spør vi: « Hva forteller dette symptomet meg? Vi tillater oss selv, om i det minste bare for et øyeblikk, å være nysgjerrig på det vi kjenner, føler. Dette krever mot, spesielt dersom symptomet er smerte, kronisk sykdom eller frykt. Men man kan prøve å bare kjenne på det, om det så er for noen sekunder, for å se litt nærmere på det for «a clearer look».

Hvorfor med aksept? For ingen annen grunn enn at det allerede er der. Det er allerede en del av din erfaring, bevisst eller ubevisst. På denne måten antas det at man da kan få en større

forankring i sin her og nå situasjon, og få en mer reflekterende distanse til eget bevissthetsnivå.

En tenker da at den aksepterende registreringen av opplevelsen tjener som utgangspunkt for bedre selvregulering og mer veloverveide handlingsvalg, og som innfallsvinkel til erkjennelser, selvinnsikt og endret selvforståelse.

Hensikten med mindfulness er å utvikle oppmerksomt nærvær i daglige gjøremål og i møte med andre mennesker, og utvikle sine empatiske evner, både til seg selv og til omverdenen. Det handler om holdningsendring, snarere enn om en isolert teknikk. Øvelsene kan ses på som en trening i tilstedeværelse eller våkent nærvær, som du kan overføre til situasjoner i din hverdag, enten det er en veiledningssituasjon, en vanskelig samtale med en medarbeider eller en tur i skogen. Vi lærer å observere sanseinntrykk, kroppsfornemmelser, tanker og følelser med større klarhet og ro. Et sentralt trekk er forsøket på å ikke styre sin egen opplevelse, eller streve for hardt etter å oppnå et bestemt utfall. Paradoksalt nok kan denne formen for ikke-streben føre til

gunstige virkninger på en rekke livsområder. Vi vet også av erfaring at strenge selvkritiske holdninger ofte har en tendens til å vedlikeholde plager enn å redusere dem.

Boken Full Catastrophe Living (Kabat-Zinn, 2001) gir flere eksempler på hvordan mennesker med alvorlige og kroniske sykdommer har blitt i stand til å leve med lidelsene sine på en ny måte.

Segal et.al: «De rå, ubearbeidede signalene fra kroppen er et utmerket utgangspunkt for å utvikle en mer direkte, erfaringsbasert og sensorisk måte å lære på». Det beskrives også hvordan det å vende seg mot ubehaget istedenfor vekk fra det, omslutte det med oppmerksomhet i det vi registrerer det, vil kunne styrke kjernekvaliteter i oss selv som åpenhet og godvilje.

!

(17)

!

FAG - DEBATT

!

Hvordan påvirker oppmerksomt nærvær meg som fagperson?

Som terapeut hjelper oppmerksomt nærvær meg til å bli mer inntonet til mitt eget og pasientens bidrag i relasjonen, samt hva som skjer mellom oss, og oppfordre pasienten til å legge merke til hva som skjer «her og nå». Det påvirker meg slik at jeg tilstreber å ha en åpen tilstedeværelse, møte pasienten med en åpen, ikke dømmende holdning. Å kunne hvile oppmerksomheten i opplevelsen uten umiddelbart å skulle forstå og tolke, gjør det lettere å oppleve hva et annet menneske opplever. Det kan da oppstå flere «møteøyeblikk», intersubjektiv kontakt. Michael de Vibe ( 2010) skriver at: »evnen til oppmerksomt nærvær er den viktigste egenskapen hos

terapeuten. Det påvirker hvordan du møter pasienten, med oppmerksomhet med holdninger som åpner for refleksjon og forståelse for sykdommens/plagens opplevelsesperspektiv her og nå.

Ved å øve opp vår evne til å ha en god balanse mellom indre og ytre oppmerksomhet, kan vi møte verden uten så lett å miste fotfestet. Mindfulness kan ikke reduseres til en teknikk, det er snarere en måte å være i verden på. Vi kan heller ikke lære bort dette uten at vi formidler denne

væremåten i vårt samkvem med andre.

Ifølge NFF vil fysioterapi pr definisjon alltid innebære en kroppslig innfallsvinkel til behandling, men og elementer fra andre tilnærmingsmåter. Eks

-dersom fysioterapeuten legger en funksjonsvurdering til grunn og har en kroppslig innfallsvinkel i behandling og samtidig anvender elementer fra f eks motiverende intervju for å stimulere til endring, så er det fysioterapi. Hvis fysioterapeuten tar med elementer fra f eks yoga og mindfulness inn i et

behandlingsopplegg, og knytter det sammen med en annen behandling som er akseptert i fysioterapi, så er det fysioterapi (Fysioterapeuten 7/13).

Man må jo alltid ha en individuell vurdering om pasienten er klar for å jobbe med holdningene som mindfulness innebærer. Men du som terapeut kan ved et hvert møte ha med deg din empatiske nærværskompetanse.

!

Referanseliste:

-Segal ZV, Williams JMG og Teasdale JD. Mindfulness-based cognitive therapy for depression: A new approach to preventing relapse. 2013. New York, Guilford.

-Dyrkorn R og Dyrkorn R. 2010. Innføring i gestaltveiledning, teori, metoder og praktiske eksempler. Oslo: Universitetsforlaget.

-Kabat-Zinn J. Full catastrophy living. How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation. 2001. London, Judy Piatkus Publishers Ltd.

-Fysioterapeuten 7/13

! !

!

(18)

! FAG - KASUISTIKK

! !

Smerteforsterkningssyndrom hos barn

av Anne Berle Robstad

!

Litt om meg selv: Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi ved Barneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus. Jeg arbeider med basis i Mensendieck, Basal Kroppskjennskap og

Sherborne og har i mange år hatt spesielt fokus på langvarige smerter, psykosomatikk og kronisk utmattelsessyndrom/ME hos barn. Dette året har jeg også begynt i deltidsstilling ved Klinikk psykisk helse for barn og unge.

!

Jeg er bekymret for tendensen vi ser til at en del barn og ungdommer, gjerne i 10 til 14 årsalderen, får invalidiserende smerter eller lammelser som kan være uttrykk for stort konkurransepress på skole eller i idrett. Det er også en tendens til at de ungdommene hos oss som får symptomer på ME er svært flinke og idrettsaktive. Kanskje skulle disse ikke hatt ME-diagnosen, men heller en forstrekningsdiagnose.

En kasuistikk

!

Aktuelt: Birte er en 12 år gammel tidligere frisk jente som ble henvist til meg fra

barnerheumatologisk poliklinikk med spørsmål om CRPS etter grundig utredning. Hun hadde fått smerter i høyre fot og gått på krykker i 5 uker. Så kastet hun krykkene, gikk på skolen og fikk et lite kutt i fingeren i formingstimen. Om kvelden samme dag spikket hun seljefløyte i 5 timer og fikk vondt i hånden etterpå. Smerten bredte seg fra håndleddet til albuen og skulderen i løpet av en time da hun var til ultralyd med både hånd og fot ti dager før jeg møtte henne første gang.

!

Hun bor sammen med foreldrene og to yngre søsken. Familien er aktiv, og hun deltar på

fritidsaktiviteter hver dag med fotball, hvor far er trener, turn, styrketrening, håndball, jogging og musikkskole. Foreldrene presiserer at hun synes all treningen er gøy og deltar fordi hun har lyst.

Hun er skoleflink og bruker minimalt med tid på lekser.

! !

"

! !

Birte har tidligere gått til fysioterapeut pga øm muskulatur i skuldrene og blitt anbefalt styrketrening. Hun har hatt voksesmerter på høyre side fra hun var liten og benyttet varmepakning for dette. Voksesmertene har gitt gråtetokter.

!

(19)

! FAG - KASUISTIKK

! !

Hun kommer til meg sammen med begge foreldre. Hun har med seg kosebamse, tatt fram for anledningen, og er smilende og utadvendt. Gangen hennes er ikke harmonisk, hun halter med vekt på venstre ben og høyre arm er flektert og presset inntil kroppen. Hun setter seg på matten sammen med meg, smiler og forteller, mens foreldre vekselvis sitter på stoler, står og vandrer rundt i rommet. Hun forteller at hun har mest vondt like etter skolen og om kvelden. Smertene går på høyre side fra tærne til midt på leggen og fra fingrene til armen og skulderen. Mor har ofte fått telefon fra skolen om å hente henne fordi hun har begynt å gråte midt i timen av smerte, variabelt hvor, men alltid på høyre side.

!

Birte foretrekker å ligge avslappet på venstre side og klarer ikke å ligge i andre stillinger eller stå på alle fire. Hun kan ikke bevege høyre skulder eller arm. Det er så vidt synlig aktiv bevegelse av tær, fingre og håndledd på høyre side. Forsøk på aktivt å bevege ankelen gir smerte tilsvarende 7,5 på numerisk fargeskala, og bevegelse av skulder og hånd tilsvarer 9 på samme.

!

Jeg ber henne berøre huden på armen og skulderen med en fjær. Dette gir noe smerte på hånd og underarm og er verst på skulderen. Da gråter hun spontant og har vanskelig for å slutte. Meget forsiktig berøring av høyre fot er smertefullt til midt på leggen. Hun er også ekstremt vâr for berøring av rygg og nakke på høyre side.

!

"

Tiltak: Rheumatologen og jeg drøfter funn og er enige om at det ser ut til å være et

smerte-forsterkningssyndrom. Birte blir innlagt ved Barneklinikken, men sover hjemme. Hun tilbys daglig fysioterapi denne uken og etter behov videre som del av et tverrfaglig opplegg med lege, foreldresamtaler med barnepsykiater, og skole/leketerapi. Vi er to fysioterapeuter som deler på oppgaven og veksler mellom fysioterapi i basseng og i

fysioterapirommet. Vi forteller til Birte og foreldrene at kroppen hennes har behov for time-out, og at vi jevnlig får inn flinke og aktive barn som trenger det.

!

Samtaler med foreldrene blir en viktig del av opplegget for å sikre et godt samarbeid og å få til nødvendige endringer i hverdagen. Fysioterapien blir psykomotorisk vinklet med forsiktig bryting av egne grenser via ulike lystbetonte aktiviteter.

!

Neste morgen følger mor, og Birte går alene til bassenget sammen med meg. Mor er redd datteren ikke vil klare å dusje og kle av/på seg selv med bare èn frisk arm, men hun klarer seg fint. I vannet velger vi aktiviteter med fokus på symmetri og balanse ved hjelp av flytehjelpemidler. Vi holder hver vår «flytepølse» med begge hender, prøver å stå på den under vann med begge føtter, begge knær, eller sitte på den. Birte vegrer for bruk av høyre arm og fot, men spreller symmetrisk når hun dykker. Jeg benevner ikke dette. Hun sier at timen går fort, at den oppleves som bare fem minutter. Og jeg synes dette er litt påfallende siden det ikke er noen andre barn der.

Min opplevelse av situasjonen: Jeg opplever at det er påfallende mye energi i rommet, og at det er en aktiv og ressurssterk familie som har mistet kontrollen med hverdagen. Både foreldre og jenten virker engstelige for hva smertene kan skyldes. De signaliserer samtidig at de stoler på meg, og jeg tenker at her må jeg stå i situasjonen sammen med dem. Jeg prøver å trygge familien og formidler at dette har vi sett før.

(20)

! FAG - KASUISTIKK

!

Mor møter oss etterpå, klemmer henne og sier straks »Så flink du har vært». Jeg tenker «Hvorfor flink? Fordi hun har dusjet selv? Fordi hun har badet og hatt det gøy?» Jeg opplever intenst at denne rosen spolerte alt vi gjorde i bassenget. Selvfølgelig tar jeg feil. I samtale med mor senere om ordet «flink» forstår mor og sier hun kjenner seg igjen. Jeg opplever plutselig at jeg får en samarbeidspartner og ber henne snakke med sin mann om dette.

!

Fjerde dag: Vi jobber på matter med sittende og liggende ballongkast med føttene. Vondter er ikke noe tema. Sittende på hver vår terapiball jobber vi med grounding, stemme, latter, pust og armstrekk/avspenning («dusj») inspirert av Gjertrud Roxendal. Vi leker oss med lyder/vokaler, og vi ler med hendene på magen. Sittende på krakk mot hverandre prøver vi ut sansestimulering av føttene ved hjelp av ulike baller som vi triller under føttene mens vi kjenner hvor det er mest behagelig. Birte får ballmassasje med piggeball utenpå klærne med høyre arm liggende på en pute oppå en krakk og høyre fot liggende utenfor benken. Hun får prøve ledet fantasireise der hun selv velger et hemmelig sted. Hun puster avspent og sier etterpå at hun «reiste» med familien sin i bil til for å besøke slektninger. Hun forteller om familiekos underveis og virker svært glad.

Hun sier at hun kan bruke fantasireisen på egen hånd og at dette var nytt for henne.

!

I daglige foreldresamtaler forteller jeg at vi fokuserer på stabilitet og å samle seg, både i vann og på land. Vi snakker om betydningen av dette i hverdagen. I behandlingen har vi ikke fokus på de vonde kroppsdelene. Psykiateren er opptatt av at det å kose seg er så viktig for henne.

!

Etter èn uke kommer hun sammen med mor og er glad og sprudlende. Hun strekker høyre arm, hånd og fingre fram og sier: «Se hva jeg kan». Hun har syklet et par km med far i helgen og vært med i hinderløype med venner. Hun går bedre, men litt forsiktig på grunn av smerter i høyre stortå. Hun tåler berøring av hele høyre armen og kan utføre alle bevegelser med skulder, arm og hånd. Hun virker stolt og glad over dette. Likevel, i går kveld gråt hun hjemme over intens smerte i stortåen, var hoven og veldig varm etter å ha sparket borti noe.

!

Vi jobber med ballongbadminton. Hun viser masse bevegelsesglede, ingen hemninger, og bruker høyre hånd. Hun kan gi slipp på hofteleddet i ryggliggende. Hun kan ligge på begge sider og gjøre aktive skyveøvelser med armene «gjennom sivet», og kan gjøre stor armsirkel. Hun sier dette er godt og gøy, og hun sukker avspent mange ganger. I firefotstående er hun stabil ved rytmisk stabilisering og kan løfte motsatt arm og ben. Dette opplever jeg er gode øvelser for henne.

!

Vi sitter og triller ball under nakne føtter som tidligere. Hun finner noen baller der det er godt også under den aﬃserte stortåen. Tidligere var dette vondt under hele høyre fot.

Sittende på terapiball svever Birte litt, og vi jobber med å lande i egen kropp. Vi «rir» på ballen med føttene i «stigbøyler». Hun vil helst galoppere og må loses ned i rolig trav.

!

Birtes foreldre ønsker at fysioterapitilbudet skal fortsette selv om hun er bedre, og vi avtaler poliklinisk oppfølging fire ganger denne uken. De sier de har trodd at hun forsto at de var glade i henne uavhengig av aktivitet, men nå skjønner de at hun ikke har forstått dette. De kaller dette en eurekaopplevelse.

!

Vi fortsetter behandlingen, og etter to uker har hun bare vondt ytterst på stortåen ved hardt trykk. Jeg tenker at denne smerten bør være der en stund. Hun viser masse bevegelsesglede, og vi bruker tid på at hun får lande i egen kropp. Hun får Dropsy-massasje og ballmassasje og ser ut til å nyte all massasjen, også med ball under aﬃsert, naken fot. Hun sier begge kroppshalvdeler kjennes like ut og at all massasjen var like god, også på hodet hvor hun tidligere ikke tålte berøring.

!

(21)

! FAG - KASUISTIKK

!

Tredje uke får hun fysioterapitilbud to ganger. En dag får hun akutte magesmerter hjemme og tror det er blindtarmbetennelse, men det går over til neste dag. Det er fortsatt vanskelig for henne å løpe. Vi blir enige om å gå trapper ute, og da begynner hun spontant å løpe alle 30

trappetrinnene. Etterpå jogger vi lett, og hun synes det går fint. Ved finmotoriske øvelser fungerer begge hender like fint.

!

Avslutning: Etter to måneder og sommerferie kommer hun til kontroll hos lege og fysioterapeut sammen. Hun har ikke hatt vondt i løpet av sommeren og fungerer normalt. Det er tid for å planlegge deltakelse i organiserte aktiviteter. Mitt råd har vært å velge èn aktivitet første halvår.

Foreldrene har på oppfordring laget en god plan der hun kan konsentrere seg om skolen første uken, og så starte med fotball 1-2 dager. Selv ønsker hun også å fortsette med turn. Vi snakker derfor om tid og rom til å være barn og om å være flink nok uten å skulle presse seg for mye. Hun jobber med å akseptere at hun ikke kan gjøre alt hun vil, og foreldrene gir uttrykk for å støtte henne i dette. Etter foreldrenes ønske avtales legekontroll om et halvt år.

!

Ett år etter smertedebut forteller far at Birte nå spiller fotball for å ha det gøy, ikke for å bli best.

Hun er en litt sensitiv jente, sier han, men 99 prosent av tiden går det bra. Jeg gjentar det jeg har sagt til denne familien før, at litt smerte er en del av livet, også for barn, og at det ikke er farlig.

!

Fortellingen er anonymisert og gjengitt med foresattes samtykke.

!

Referanser:

Lofthus.A. Allen.SM.(2004) Komplekst regionalt smertesyndrom.

CRPS.(2004) Fysioterapeuten 3/2004. Fysioterapeuten 4/2004.

Brodal.P.(2007) Sentralnervesystemet.

Brodal.P.(2005) Smertens nevrobiologi. Tidsskr. Nor Legefor 125: 2370-2373

Roxendal.G.Winberg.A.(2002)Levande manniska. Basal kroppkannedom før rørelse. Natur och kultur.

Dropsy.J. (2004) Den harmoniska kroppen. Natur och kultur.

Dropsy.J. (1991) Leva i sin kropp.

!

Se ellers:

Norsk barnesmerteforening www.norskbarnesmerteforening.no Norsk smerteforening www.norsksmerteforening.no

International Assosiation for the Study of Pain www.iasp-pain.org

!

(22)

! KONFERANSE

! Rapport fra 5th International Conference Utrecht, The

Netherlands, 5.-7. Februar 2014.

Av Kirsten Ekerholt

Den femte internasjonale vitenskapelige konferanse for fysioterapeuter som arbeider innen psykiatri og mental helse, ble arrangert i Utrecht, Nederland 5.-7. februar 2014. Michel Probst har sammen med Liv Helvik Skjærven fra HiB vært pådrivere i arbeidet med å samle fysioterapeuter som arbeider i fagfeltet psykiatri og mentale helse, noe de har lyktes med når en ser fra

deltakerlisten at de 130 deltakerne kom fra 22 land, bl.a. USA, Finland, Australia, Danmark, Sverige, Belgia, Tyskland, Sveits, Brasil, Sør-Afrika, England, Island, Østerrike, Spania, Estland, Japan og Færøyene. Konferansen var meget godt lagt opp, det var en god anledning til å møte kolleger for å utveksle erfaringer og å knytte kontakter med fagmiljøer som arbeider med mye av det samme som faggruppen psykomotorisk fysioterapi arbeider med. I motsetning til ved den forrige konferansen i Edinburgh i 2012, var det denne gangen ganske få norske deltakere med psykomotorisk kompetanse på konferansen i Utrecht.

Konferansen ble innledet onsdag 5. februar med plenumsforelesning av Prof. Probst «Ten Years of Physiotherapy in Mental Health: Time for a Balance», og Dr. Matamoros fra Spania som

redegjorde for en kvalitativ studie om «Communication and Journalism as strategic partners for Mental Health Physiotherapy.» Deretter var vi invitert til mottakelse i Dom Tower (bygget i 1382), der byens ordfører ønsket velkommen til byen.

Konferansedagene var fylt av «Plenary sessions», ti «Morning Round Table Discussions» hver morgen og tre «Parallel sessions» hver dag, samt 17 poster-presentasjoner.

Elisabeth Møyner hadde innlegg på parallell sesjonen «Physiotherapy and severe Psychiatry».

Tittel på hennes innlegg var “Physical Activity Mentor for Patients with Schizophrenia and Bipolar Disorder – A new Practice for Physiotherapy Students”. Hun presenterte erfaringer fra studentprosjekt ved bachelorutdanningen ved Institutt for fysioterapi, HiOA.

Aarid Olsen og Kirsten Ekerholt hadde innlegg på parallell sesjonen «Body Awareness Practical Implications». Tittel på Aarids innlegg var “I have a tool for daily life” Patient experiences from Basic Body Awareness group therapy in Musculoskeletal and Rheumatic Disease”. Kirstens innlegg hadde tittel «Body awareness – a vital aspect in Mentalization. Experiences from collaboration between psychomotor physiotherapist and clinical psychologist”.

Marit Danielsen hadde to innlegg, ett på parallel sesjonen “Research” med tittel “Research on your own clinical data. Why and how?” og ett på parallel sesjonen “Physiotherapy and Eating Disorders” med tittelen “Compulsive/Excessive physical Activity in Eating Disorder patients.”

Liv Helvik Skjærven viste film om BBAT på parallel sesjonen “Education”, med tittelen “Window on a movement awareness training approach – Documentary film and tutorial filmsequences on movement quality in Basic Body Awareness Therapy”.

Ann-Mari Dramstad, hadde innlegg på parallel sesjonen “Physiotherapy and Torture” med tittel

“How can I join a BBAT group when I don’t trust other people?”

!

(23)

! KONFERANSE

!

Filmen “Implementing Aspects of Basic Body Awareness Therapy (BBAT) into Daily Life, A documentary film” var produsert av Else Martens Kabbe, Mary Anne Sundal og Liv Helvik Skjærven. Filmen ble presentert som utgangspunkt for diskusjon med deltakerne på en workshop.

Elin Engeseth og Gro Marit Hellesøy representerte NFF og vår faggruppe. De hadde viktige innspill på General Assembly, der aktuelle spørsmål for organisasjonens plan fremover ble diskutert.

Finland, Sverige og Danmark var godt representert med innlegg og postere, og det var naturlig nok svært mange innlegg fra Nederland.

Ved å søke på www.ICPPMH vil dere finne informasjon om konferansen, og om en stund også få tilgang til alle innlegg som ble holdt på konferansen.

På organisasjonens hjemmeside kan en lese: The “International Conference of Physical therapy in Psychiatry and Mental Health” (IC-PPMH) is the oﬃcial conference website of the

“International Organisation of Physical Therapists in Mental Health” (IOPTMH), a recognized subgroup of the WCPT. Dette innebærer at NFF’s faggruppe for psykomotorisk fysioterapi sikrer IO-PPMH tilknytning til NFF, som derigjennom sikrer tilknytning til WCPT. Derfor er det viktig at faggruppens medlemmer ser betydningen av at vi er del av en internasjonal organisasjon, og de mulighetene det innebærer.

Neste konferanse finner sted i Madrid, 2016.

Vennlig hilsen Kirsten Ekerholt

!

DOKTORGRAD MED PMF I SENTRUM

!

Redaksjonskomiteen gratulerer Randi Sviland for oppnådd doktorgrad med avhandlingen

¨Norwegian Psychomotor Physiotherapy and Embodied Narrative Identity. A theory generating study¨. Vi har kontaktet Randi mht et innlegg om hennes arbeid, og hun kommer evt tilbake til dette. Det kan leses mer om doktorgraden på www.uib.no/nye-doktorgrader/78537/norsk-

psykomotorisk fysioterapi.

! !

!

(24)

! FAG - ET PASIENTFORLØP

!

Å være underveis.

Av Kirsten Kabbe Ytterbø og Silje Kristiansen.

!

Reiseliv

Det første reisebyrået

hadde utsøkte reklameplakatar i mange variantar:

Dei Lykkelege Øyane

Eden Arkadia Eldorado Utopia eksotisk og urørt, inga

forureining i dei fire elementa rimelege reiseruter, tillegg for dobbeltrom, full forsikring mot tap av verdisaker

draumar, for eksempel

!

Det andre reisebyraaet hadde blinkande lampar og lokka med kosmiske ferder austanfor sol og vestanfor måne bak alle tåkeslør, ingen

luksus men alt inkludert hotell med rom - service non - stop sfærisk musikk og utsikt mot strjernegater muligens litt trafikkstøy

når Karlsvogna susar forbi Det tredje reisebyraaet hadde eit einaste lysskilt

der det stod med små bokstavar:

farleg ferd ferd til det indre avreise like før midnatt, ingen grupperabatt, ei oppdagingsferd gjennom urskog og jungel, langs stup til elvars utspring og opne hav, men alle vegar fører til rom med innsikt

"Vandrestjerner" Aase - Marie Nesse

! !

Ever tried Ever failed No matter Try again Fail again Fail better

!

Samuel Beckett 

! !

!

Jeg hadde den glede av å moete Silje i Dr. Hoestsvei i begynnelsen av 2013 og vi møtte hverandre ukentlig fram til sommeren 2013. I ettertid har vi valgt å beholde kontakten med hverandre da jeg nå er blitt pensjonist.

Jeg har bevisst valgt å bruke ordet glede, da det å komme et annet menneske i møte også innehar glede og håp, det innehar en unik mulighet til å forsøke å forstå en ung kvinnes syn på seg selv og omverdenen, hennes opplevelse av det å ha en spiseforstyrrelse der følelser, tanker og handling er på kollisjonskurs.

For meg handler det om å gå et annet menneske i møte og gi rom for å bli invitert inn i deres forståelsesverden.

Det handler om mitt eget menneskesyn, om min egen sårbarhet og styrke Det handler om intuisjon, kreativitet, spontanitet og vitalitet

Det handler om å se og lytte