Vår referanse
22.09.2021 1-RN00057 Koksa trst.
Søknad om anleggskonsesjon etter energilovens §3-1 for bygging av ny
Koksa transformatorstasjon med tilhørende nettilknytning på Fornebu,
Bærum kommune
Innhold
1. Sammendrag ... 4
2. Generelle opplysninger ... 4
2.1 Presentasjon av søker ... 4
2.2 Søknad om konsesjon for bygging og drift ... 5
2.3 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse ... 5
2.4 Lokalisering ... 6
2.5 Berørte gjeldende konsesjoner ... 6
2.6 Samtidige søknader ... 6
2.7 Eier og driftsforhold ... 6
2.8 Andre nødvendige tillatelser og rettigheter ... 7
2.8.1 Forholdet til plan- og bygningsloven ... 7
2.9 Framdriftsplan ... 8
3. Begrunnelse for tiltaket ... 9
3.1 Bakgrunn ... 9
3.2 Begrunnelse for tiltaket ... 10
3.3 Anbefalt systemløsning – Koksa transformatorstasjon ... 10
3.4 Beskrivelse av 0-alternativet ... 11
3.5 Andre vurderte systemløsninger ... 11
3.6 Samfunnsøkonomisk analyse ... 11
3.6.1 Investeringskostnader for omsøkt alternativ ... 11
4. Teknisk beskrivelse av Koksa transformatorstasjon ... 12
4.1 Plassering av transformatorstasjonen ... 12
4.2 Berggrunn og grunnforhold ... 14
4.3 Utforming av transformatorstasjonen ... 14
4.4 Beskrivelse av nettilknytning ... 19
4.5 Anleggs- og riggområder ... 21
4.6 Transport ... 21
5. Utførte forarbeider ... 22
5.1 Forholdet til planprosesser på Fornebu ... 22
5.2 Mulighetsstudie – lokalisering av ny stasjon ... 22
5.3 Kontakt med offentlige myndigheter ... 23
5.4 Kontakt med berørte grunneiere ... 24
5.5 Beskrivelse av vurderte, men ikke omsøkte lokaliseringsalternativer ... 24
5.6 Gjennomførte konsekvensutredninger ... 26
6. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 26
6.1 Arealbruk ... 26
6.2 Bebyggelse og bomiljø ... 28
6.3 Infrastruktur og bianlegg ... 37
6.4 Landskap og kulturminner ... 38
6.5 Friluftsliv og rekreasjon ... 45
6.6 Naturmangfold ... 46
6.7 Vann og vannforekomster ... 49
6.8 Andre naturressurser ... 49
6.9 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet ... 49
6.10 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 50
6.11 Samfunnsinteresser ... 50
7. Sikkerhet og beredskap... 50
7.1 Sikkerhet mot flom og havstigning ... 50
7.2 Konsekvenser for grunnvann ... 51
7.3 Beredskap ... 51
7.4 Sikkerhet for 3. person ... 52
8. Offentlige og private tiltak ... 52
8.1 Snarøyveien ... 52
8.2 Avfallsystem på Fornebu ... 53
8.3 Utvikling av nabotomt ... 53
9. Innvirkning på private interesser ... 53
9.1 Erverv av rettigheter ... 53
9.2 Erstatningsprinsipper ... 53
9.3 Tillatelse til adkomst ... 53
10. MTA plan ... 53
11. Referanser ... 54
Vedlegg ... 54
1. Sammendrag
Elvia AS søker med dette om anleggskonsesjon for bygging av en ny transformatorstasjon på Koksa sør på Fornebu i Bærum kommune. Elvia søker om tillatelse til å bygge og drive en
transformatorstasjon med to transformatorer med omsetning 132/11 kV, hver med ytelse 40 MVA og nødvendig koblingsanlegg.
Elvia mottok anleggskonsesjon på en ny 132 kV kabel Smestad - Lilleaker - Fornebu den 29. april 2021, og det søkes anleggskonsesjon på en innføring av denne kabelen til Koksa
transformatorstasjon.
Begrunnelsen for tiltaket er at det mangler ledige bryterfelt mot distribusjonsnettet i dagens transformatorstasjon på Fornebu, som er nødvendig for å etablere kabler mot nye
utbyggingsområder. I løpet av få år vil det være behov for økt transformatorkapasitet mot distribusjonsnettet. Mangel på bryterfelter og effektmangel vil også gjøre forsyningen av Fornebubanen vanskelig. Banen skal starte sin prøvedrift i 2025.
Koksa transformatorstasjon planlegges som en delvis nedgravd stasjon, som innlemmes i det omkringliggende grøntområde på Fornebu, og utgjøre en overgang mellom grønnstruktur og bebyggelse.
Bærum kommunes klimastrategi for 2030 har som ett av sine hovedmål å etablere Fornebu som nullutslippsområde innen 2027. Økt overførings- og transformeringskapasitet i nettet er viktig for å få til dette. Koksa transformatorstasjon planlegges som en «grønn stasjon», noe som blant annet innebærer at bryteranlegg blir uten SF6-gass, og at det tas sikte på å redusere
klimagassutslipp ved bruk av lavkarbon betong og en utslippsfri anleggsplass.
2. Generelle opplysninger 2.1 Presentasjon av søker
Søker er Elvia AS, det fusjonerte Eidsiva Nett og Hafslund Nett. Elvia har anleggskonsesjon for å bygge og drive regionalnett i fylkene Innlandet, Viken (østre del) og Oslo, samt
omsetningskonsesjon som netteier. Elvia har ansvar for å distribuere elektrisk energi til om lag 2 millioner innbyggere. Innbyggertallet er forventet å øke med 300 000 innen 2040. For å møte denne utviklingen er strømnettet kontinuerlig under utvikling og oppgradering. En sikker
strømforsyning inkluderer også bærekraftige og energieffektive løsninger for en elektrisk fremtid.
Kraftoverføringen i nettet består av kraft som er produsert i flere vann- og vindkraftanlegg, samt kraft tatt ut fra/levert til transmisjonsnettet i Statnetts innføringsstasjoner. En mindre del er dessuten levert fra/til nabo-regionalnett. Nettkunder til Elvias regionalnett er nettselskap med distribusjonsnett inkludert Elvia, Bane Nor, samt større industribedrifter.
For ytterligere informasjon: https://www.elvia.no/
Tiltakshaver er Elvia AS.
2.1.1 Kontaktinformasjon Org.nr.: 980 489 698
Besøksadresse: Elvia AS, Harbitzalléen 5, Oslo
Postadresse: Elvia AS, Vangsvegen 73, 2317 Hamar Kontaktperson: Stefan Kunz
E-post: stefan.kunz@elvia.no Telefon: +47 97 65 53 02
2.2 Søknad om konsesjon for bygging og drift
Elvia AS søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, § 3-1 (1) om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:
Koksa transformatorstasjon:
• En ny innendørs transformatorstasjon med to transformatorceller
• To 132/11 kV 40 MVA transformatorer
• Et innendørs 132 kV gassisolert koblingsanlegg
• Et innendørs 11 kV koblingsanlegg Kabelanlegg:
• Omlegging, forlegning og tilkobling av kabelanlegget 132 kV-kabelen Smestad-Lilleaker- Fornebu til Koksa transformatorstasjon. Kabelanlegget blir delt opp i to anlegg; Smestad- Koksa og Koksa-Fornebu.
Konsesjonssøknaden omfatter også:
• Permanent og midlertidig adkomst til stasjonsområdet
• Etablering av midlertidige riggområder i forbindelse med anleggsvirksomheten.
Anlegget er nærmere beskrevet i kapittel 4. Søknadskartet over arealbruk i vedlegg 1 viser Koksa transformatorstasjon med permanente og midlertidige tiltak, mens situasjonsplanen i vedlegg 3 viser stasjonen ferdig opparbeidet. Vedlegg 2 viser omsøkte traseer for 132 kV kabelen.
2.3 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
Elvia tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med grunneiere som blir direkte berørt av tiltaket.
Grunneiere regnes normalt som direkte berørt dersom eiendommen blir berørt av kabelanleggets klausuleringsbelte og stasjonsareal med adkomst. I enkelte tilfeller regnes grunneier også som berørt part ut over disse avgrensningene. Oversikt over berørte grunneiere er gitt i kapittel 6.1 og vedlagte grunneierliste (Vedlegg 4).
Dersom frivillige avtaler ikke fører frem, søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19 (2) om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.
Elvia søker om ekspropriasjonstillatelse til erverv av eiendom til Koksa transformatorstasjon, herunder også adkomst til stasjonen fra eksisterende vei og oppstillingsplasser for bil i drifts- og vedlikeholdssituasjoner foran stasjonen. Det søkes også om ekspropriasjon og rettigheter for bruk av grunn til fremføring av 132 kV kabel. Beskrivelse og oversikt over arealbehovet er vist i Tabell 6-1, og vist i vedlagt kartbilag (vedlegg 1 og 3). For øvrige berørte areal søkes det om midlertidig bruksrett, herunder nødvendige rettigheter til å bruke areal for mellomlagring av masse, utstyr og materiell.
Tiltakshaver ber om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
2.4 Lokalisering
Aktuell lokalitet for Koksa transformatorstasjon ligger på Fornebu, i Bærum kommune, Viken fylke. Selve tiltaket er nærmere beskrevet i kapittel 4.
Tabell 2-1. Tiltaksområdet Koksa transformatorstasjon (vist med rød ring) ligger på Fornebu i Bærum kommune i Viken fylke. Omlegging 132 kV kabel vist med blått.
2.5 Berørte gjeldende konsesjoner
Det omsøkte tiltaket innebærer endring av gjeldende anleggskonsesjon for 132 kV kabelanlegget Smestad-Lilleaker-Fornebu, NVE ref. 201911317-44.
2.6 Samtidige søknader
Elvia er konsesjonær, og har ikke noen samtidige søknader i området.
Det pågår imidlertid en prosess knyttet til MTA (miljø-, transport- og anleggsplan) for det konsesjonsgitte 132 kV kabelanlegget Smestad-Lilleaker-Fornebu. Omsøkt omlegging av kabelinnføring til Koksa transformatorstasjon som inngår i foreliggende konsesjonssøknad, vil inngå i MTA for Koksa.
2.7 Eier og driftsforhold
Elvia AS vil eie og drive de anleggene som omfattes av søknaden.
2.8 Andre nødvendige tillatelser og rettigheter 2.8.1 Forholdet til plan- og bygningsloven
Plan og bygningslovens § 1-3 fastslår at loven ikke gjelder for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energilovens § 3-1 tredje ledd, med unntak av kapittel 2 om kartgrunnlag og stedfestet informasjon, og kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak og planer etter annet lovverk.
Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for denne typen anlegg, og at det ikke kan vedtas planbestemmelser for dem.
2.8.2 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger
Utredningskravet for transformatorstasjoner ivaretas ved å følge NVEs søknadsveileder (NVE 2020) og gjennomgå konsesjonsbehandling.
2.8.3 Undersøkelser etter lov om kulturminner
Omsøkt anlegg kommer ikke i kontakt med kjente registrerte kulturminner. Elvia har gjort søk i Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner, samt i Bærum kommunes
kartinnsynesløsning Bærumskart, og det er ikke registrerte kulturminner i det aktuelle området.
Det har tidligere stått et bolighus på tomten som ble revet på 80-tallet. Bygningsrestene er heller ikke registrert som nyere tids kulturminner.
Elvia vil som tiltakshaver utvise aktsomhet og straks melde fra til fylkeskommunen dersom det ved gjennomføring av tiltaket skulle forekomme funn av automatiske fredede kulturminner, jf.
kulturminneloven § 8. Eventuelt behov for registreringer ved riggområder/mellomlager vil bli avklart med kulturminnemyndighetene i Viken fylkeskommune, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens §§ 8 og 9 oppfylles før anleggsstart.
2.8.4 Forholdet til naturmangfoldloven
Det er ikke naturvernområder som blir berørt av tiltaket.
Forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8-10 er håndtert i søknaden. I søknaden legges frem kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet i tilknytning til omsøkt lokalitet for Koksa
transformatorstasjon. Det er også foreslått avbøtende tiltak som skal sørge for at føre var- prinsippet overholdes.
2.8.5 Forskrift om fremmede organismer
Ved flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, vil Elvia i henhold til naturmangfoldslovens § 24-4 i rimelig utstrekning undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg.
Elvia legger opp til at bekjempelse av fremmedarter inngår i framtidig skjøtsel av ervervet areal, se også nærmere beskrivelse i kapittel 6.6.
2.8.6 Forholdet til forurensningsloven
Bygging av anlegget og tilhørende transport skal gjennomføres slik at forurensning unngås.
Bygge- og anleggsvirksomhet som kun er midlertidig er lovlig etter forurensningsloven, så sant forurensningen anses som vanlig (normal i art og omfang) (forurensningsloven § 8 første ledd nr.
3). I henhold til forurensningsforskriften vil Elvia AS vurdere om det er forurenset grunn som blir berørt av inngrepet. Dette er beskrevet i § 2-4 (7) Krav om undersøkelser. Ved terrenginngrep i forurenset grunn vil det bli utarbeidet tiltaksplan i henhold til § 2-6. Se også kapittel 6.9.
2.8.7 Forholdet til veiloven
Nytt trafobygg kommer ca. 12 meter fra veimidte av kjørebanen til Rolfsbuktveien. Byggegrense langs kommunal vei er 15 meter fra veimidte.
Som vist på situasjonsplan vedlegg 3 etableres midlertidig og permanent adkomst direkte fra Rolfbuktveien.
2.9 Framdriftsplan
Fremdriftsplanen for tiltaket vil være avhengig av varigheten av konsesjonsprosessen. En antatt fremdriftsplan er gitt i tabellen under. Denne har som forutsetning at et eventuelt vedtak om konsesjon ikke påklages. Dersom vedtaket påklages, må det legges inn tid til klagebehandling, og tidspunkt for oppstart av detaljprosjektering og anskaffelser forskyves tilsvarende.
Framdriftsplanen forutsetter at arbeidet med MTA starter opp før konsesjonsvedtaket fra NVE foreligger.
Tabell 2-2. Antatt framdriftsplan Koksa transformatorstasjon
2021 2022 2023 2024 2025
Konsesjonsbehandling (NVE)
Detaljprosjektering
og godkjent MTA Bygging (Elvia)
Idriftsettelse
3. Begrunnelse for tiltaket 3.1 Bakgrunn
Etter at Fornebu flyplass ble lagt ned i 1998, er området under utvikling for bolig- og
næringsformål. Primo 2021 er mange av næringsområdene bygd ut, mens kun 3 000 av 11 000 boligenheter er ferdigstilt. Ferdig utbygd vil Fornebu få en befolkning med 20-25 000 innbyggere, dvs. samme antall innbyggere som i en middels stor norsk by.
Figur 3-1. Skissen viser Fornebu-halvøya med plassering av nye Koksa transformatorstasjon. Eksisterende Fornebu transformatorstasjon er plassert på høyre side utenfor kartet. Områder skissert med rødt er regulert for videre utbygging
I 1994 regulerte Bærum kommune det gamle flyplassområdet til maksimalt 2 300 boliger.
Arealplanen er endret flere ganger og i 2019 ble antall boliger øket fra 6 300 til 11 000. I tillegg har anslag over antall arbeidsplasser på Fornebuhalvøya blitt justert til opptil 30 000.
Med den nye arealplanen kan det bli bygget opptil 1 000 nye boliger pr. år. Utbyggingen
medfører en total boligmasse på 850 000 m2. Selv om oppvarmingsbehovet er tenkt dekket med fjernvarme kan boligdelen gi et økt strømforbruk på opptil på 40 MW. I tillegg kommer strøm til to likeretterstasjoner og verksted til Fornebubanen, forbruk til elbiler, busser, akvarium,
landstrøm ol. Det totale strømforbruket kan øke fra dagens 60 MW til 120 MW innen «Fornebu- byen» er ferdigutbygd.
For å møte økte strømbehov på Fornebu var Elvias strategi inntil 2018 å bygge ut dagens
transformatorstasjon på Fornebu og overføre deler av forbruket til andre transformatorstasjoner i Bærum kommune. Det ble i 2016 satt inn tre større transformatorer i Fornebu trafostasjon. I 2018 ble 11 kV-anlegget utvidet med åtte nye bryterfelter for kabler mot nye utbyggingsområder.
Figur 3-2. Utvikling av strømforbruk på Fornebuområdet og maksimalgrenser med hensyn på transformator- og kabelkapasitet. Redundant=sikker.
3.2 Begrunnelse for tiltaket
Med kommunens nye arealplaner vil det om få år ikke lenger være mulig å levere nok strøm til videre utvikling av Fornebu. Som vist i Figur 3-2 vil det ikke være nok transformatorkapasitet for redundant (sikker) forsyning etter 2025. På kort sikt vil det uten bygging og ferdigstilling av ny Koksa transformatorstasjon innen da være fare å måtte utsette åpning av Fornebubanen. Banen skal settes i ordinær drift i 2027, men trenger strøm fra 2025 for å starte prøvedrift.
Samtlige bryterfelt i Fornebu transformatorstasjon, for nye kabler mot nye utbyggingsområder, er i dag tatt i bruk. For ikke å stoppe videre utbygging på Fornebu etableres det i dag provisoriske koblingsanlegg utenfor stasjonen for å kunne «splitte» en kabel i flere kabler. Dette medfører at enkeltfeil får større konsekvenser og at det blir lavere leveringssikkerhet inntil Koksa er satt i drift.
For å muliggjøre videre utbygging av boliger og næringsbygg, og for at Elvia skal kunne opprettholde leveringsplikten, må transformatorkapasiteten fra regionalnettet og antall 11 kV bryterfelt økes.
Området Koksa blir sentrum i den nye «Fornebu-byen», og det er i dette området Elvia planlegger en ny transformatorstasjon. Området får en tett bystruktur, med næringslokaler, forretninger, boliger ol. Sentrumsområdet skal de neste 5-15 årene bygges på arealet over Fornebubanens endestopp, sentralverksted og oppstillingsplasser for T-banevogner. Når den nye 132 kV-kabelen mellom Smestad, Lilleaker og Fornebu, den nye 132/50 kV
mellomtransformatoren i Fornebu er satt i drift (NVEs anleggskonsesjon av 29.04.2021) og Koksa transformatorstasjon (foreliggende konsesjonssøknad) er etablert og knyttet til 132 kV kabelen, vil forsyningen fra regionalnettet mot Fornebu være sikret.
3.3 Anbefalt systemløsning – Koksa transformatorstasjon
Elvia anbefaler at det bygges en ny Koksa transformatorstasjon, med to 40 MVA transformatorer og et 11 kV bryteranlegg med 20 felter for kabler ut mot utbyggingsområdene. Stasjonen knyttes til den nye 132 kV-kabelen mellom Smestad og Fornebu transformatorstasjon.
Dagens Fornebu transformatorstasjon ligger nord på Fornebu-halvøya, mens Koksa blir liggende sør på området. Plasseringen i hver ende av utbyggingsområdene legger til rette for
gjennomløpende kabler mellom de to stasjonene i 11 kV-nettet. Dette gir god leveringssikkerhet og lave elektriske tap.
Stasjonen blir fysisk plassert i nærheten av den største strømforbrukeren i området,
Fornebubanens endestasjon, verksted, vognoppstillingsplass og likeretterstasjon. For å tilpasse stasjonen til omgivelsene blir den bygget delvis nedgravd i terrenget. Traseen for den ny 132 kV- kabelen mellom Smestad og Fornebu er forberedt for Koksa. Kabelen må kappes og legges i en sløyfe inn mot den nye stasjonen.
3.4 Beskrivelse av 0-alternativet
0-alternativet innebærer å utsette investeringen i 5 år. Dette innebærer en rekke provisoriske løsninger ut fra dagens stasjon, blant annet tiltak som å splitte dagens kabler i nye
koblingsstasjoner. Kablene mellom stasjonen og koblingsstasjonen må forsterkes og det må etableres flere 2,5 km lange 11 kV kabelanlegg mot Koksaområdet.
Etter 2025 vil det ikke lenger være reserver i nettet ved feil på de kaldeste dagene i året. Ved videre utbygging av Fornebu kan det medføre lange avbrudd.
3.5 Andre vurderte systemløsninger
Før Bærum kommunes nye arealplan for Fornebu ble vedtatt, var Elvia sin plan å avlaste Fornebu transformatorstasjon ved å etablere 11 kV-kabler fra de to nærmeste transformatorstasjonene, Ballerud og Jar.
Løsningen ble ikke utredet, men ble antatt som teknisk og økonomisk mulig, men utfordrende da jernbane og E18 skulle krysses. I ettertid er det avdekket at tiltaket ville medført behov for å bygge ut anleggene med større transformatorkapasitet og for å øke antall 11 kV bryterfelter. I Ballerud er dette svært vanskelig på grunn av en liten tomt, og at bygget ikke kan utvides.
Erfaringen fra utredning av nye traseer for 50 kV kabel fra Jar til Fornebu i 2007 tilsier at det også er svært krevende å etablere nye 11 kV-kabler fra Jar og Ballerud til Fornebu. Spesielt komplisert er dette tiltaket under bygging av ny E18 mellom Lysaker og Blommenholm i perioden 2020-2028.
Det er ikke gått videre med alternativet av tekniske grunner, og fordi det antas at det i tillegg er en økonomisk ugunstig løsning.
3.6 Samfunnsøkonomisk analyse
3.6.1 Investeringskostnader for omsøkt alternativ
Transformatorstasjonen med tilhørende tomteopparbeidelse og omlegging mot eksisterende 132 kV kabelanlegg er beregnet å koste ca. 245 MNOK. En detaljert oppstilling oversendes NVE (unntatt offentlighet).
Estimerte byggekostnader er gjort med basis i teknisk forprosjekt. Kostnader forbundet med planlegging og gjennomføring av prosjektet er også anslått og inkludert. Byggekostnadene er referert prisnivå 2.kvartal 2021. Alle byggekostnader er oppgitt eksklusive renter i byggetiden.
For et prosjekt av denne type er byggetiden ca. 2,5 år fram til idriftsettelse.
3.6.2 Samfunnsøkonomisk analyse av tiltaket
Bygging av Koksa transformatorstasjon er tett knyttet opp mot systemløsningen for resten av kraftsystemet, og må sees i lys av den konsesjonsgitte forbindelsen Smestad-Lilleaker-Fornebu (NVE april 2021).
I Tabell 3-1 er det gitt en oversikt over prissatte- og ikke-prissatte virkninger for kraftsystemet.
Her fremgår det at Koksa er en del av løsningen, og ikke kan vurderes isolert.
Tabellen inneholder ikke forholdet til ikke prissatte miljøvirkninger. Elvia er av den formening at en delvis nedgravd stasjon med tilrettelegging for park og opplevelse også vil kunne gi positive virkninger for miljø og samfunn, og i stor grad kunne kompensere for eventuelle negative
virkninger for miljø. Utviklingen av Fornebu til et nullutslippssamfunn krever teknisk infrastruktur for distribusjon av fornybar energi. For miljø er omsøkt alternativ konservativt satt til 0.
Tabell 3-1. Oversikt over prissatte og ikke-prissatte virkninger for kraftsystemet (Kilde; NVEs bakgrunn for vedtak Smestad-Lilleaker-Fornebu).
Byggekostnadene har økt kraftig siden NVE behandlet konsesjonssøknaden for Smestad-Lilleaker- Fornebu. I tidligere analyse var stasjonskostnaden for Koksa stipulert til mellom 120-170 MNOK.
Etter videre prosjektering (forprosjekt) av løsning har kostnadsbildet endret seg til å antas totalsum av mellom 190 – 240 MNOK for stasjonen. Endring i kostnadsbildet endrer imidlertid ikke behovet og rangeringen av alternativene.
4. Teknisk beskrivelse av Koksa transformatorstasjon 4.1 Plassering av transformatorstasjonen
Koksa transformatorstasjon er planlagt plassert like inntil eksisterende fjellkolle rett nord for Rolfsbuktveien.
Stasjonen er plassert under og inn i fjellkollen, og vil fra terrenget på nord- og østsiden ligge skjult under denne. Utsprengt grop for transformatorstasjonen vil på det meste være ca. 6 m dypere enn høyde til eksisterende terreng (ned mot kote +0,5).
Stasjonen bygges iht. klasse 2 i Beredskapsforskriften.
Areal som erverves til formålet:
Midlertidig erverv: ca. 5540 m2 Permanent erverv: ca. 2617 m2
Figur 4-1. Oversiktsbilde som viser omsøkt stasjonslokalitet for Koksa transformatorstasjon.
Figur 4-2. Arealbruksplan for Koksa transformatorstasjon (Se søknadskart i vedlegg 1). Stasjonen markert med oransje og midlertidige riggområder i gult. Stiplet rød strek er anleggsgrensen.
4.2 Berggrunn og grunnforhold
Prosjektområdet er en kolle i terrenget. Mesteparten av området er dekket av tynne lag av løsmasser og vegetasjon.
Berggrunnen består av metasedimentert berg som kalkstein og leirskifer tilhørende den ordoviciske Oslogruppen. Beskrivelse i berggrunnskart er bekreftet ved befaring (Norconsult 2021), og bergmassene består hovedsakelig av vekslende lag av kalkstein, knollekalk og stedvis noe leirskifer. Bergkvaliteten basert på synlige bergblotninger er vurdert til å variere fra moderat til dårlig, men det antas at bergkvalitet i byggegrop vil kunne være noe bedre enn i de
eksponerte blotningene. Uansett vil det være behov for å gjennomføre bergsikringstiltak som omfatter bergbolter og sprøytebetong.
Når berguttak påbegynnes anbefales det å gjennomføre videre ingeniørgeologiske vurderinger for å bestemme i detalj alle krav for nødvendige bergsikringstiltak.
4.3 Utforming av transformatorstasjonen
Utstyr i stasjonen
Stasjonsanlegget skal bestå av:
• 2 stk. 132 kV effektbryter felt mot utgående kabler
• 2 stk. 132 kV effektbryter felt mot hovedtrafoer
• 30 stk. 11 kV helkapslet dupleks felt front mot front
• 2 stk. 40 MVA 132/11 kV trafoer med oljegrube
• Kontrollanlegg
• Hjelpeanlegg (batteri med DC likeretteranlegg og AC fordelingstavler)
• Stasjonstrafo
• Ventilasjonsanlegg
• Toalett
• Oppholds/spiserom Grunnarbeid
Løsmassemektigheten på stasjonsområdet er liten, og stasjonen vil i hovedsak bli sprengt inn i kollen. Topplaget skaves av på en skånsom måte og mellomlagres på riggområdet for å senere kunne gjenbrukes for reetablering av berørt vegetasjon. Alternativt kan det benyttes rene tilkjørte toppmasser for å unngå fremmedarter.
Stasjonen sprenges i hovedsak ut på to nivåer; Ett nivå for transformatorsjakt og GIS- seksjon, og ett nivå for kjeller med servicedel og 11 kV. Sprengning må utføres som forsiktig sprengning for å redusere rystelser til eksisterende bebyggelse. Avhengig av bergkvalitet kan det også bli nødvendig å utføre den nordre bergskjæringen med sømboring for å redusere uttak av kollen mest mulig.
Det er anslått uttak av ca. 9000 m3 fjell/masse for å etablere byggegropen for transformatorstasjonen.
Stasjonens rom planlegges delvis nedgravd ved å fylle på masser og jord i forlengelsen og inntil eksisterende kolle. I hovedsak skal alle utvendige vegger og dekker utføres som plasstøpte konstruksjoner. Bygget vil i sin helhet fundamenteres indirekte til berg der bunnplata støpes på et bærelag av pukk. Kjeller utføres som vanntett konstruksjon der det benyttes tettesystem som sikrer vanntette støpeskjøter.
Mellom bergskjæring og betongvegg tilbakefylles det med stedlige eller eksterne masser. Det kan bli nødvendig å benytte lette masser i tilbakefyllingen dersom det blir utfordrende å ta opp
jordtrykket på en god måte. Se skissen i figur 4-3.
Figur 4-3. Fundamentering kjeller
Utforming av transformatorstasjonen
Det er lagt vekt på å gi Koksa transformatorstasjon en god arkitektonisk utforming som integrerer bygget i omgivelsene. Stasjonsbygget er ikke detaljprosjektert, men teknisk forprosjekt viser hovedtankene og hvilke muligheter som ligger i utforming av stasjonen. En planskisse er vist i Figur 4-4 (se også vedlegg 4). Fasadetegninger/illustrasjon av stasjonen og transformasjonen er vist i Figur 4-6, Figur 4-7 og Figur 4-8, se også vedlegg 3.
Det bygges to 132/11 kV transformatorceller, plassert i hvert sitt rom på ca. 85 m2 i et synlig bygg vest på tomten. Denne delen av Koksa transformatorstasjon er vendt mot veianlegg og innkjøringen til nabotomten. 132 kV GIS rommet (130 m2) ligger inn i terreng vest for hovedinngangen, mens kontrollrom, oppholdsrom og garderober er lagt inn i terreng direkte tilknyttet hovedinngangen, mellom GIS rom og 11 kV koblingsanlegget. Selve koblingsanlegget på ca. 180 m2 strekker seg parallelt med høydekotene på kollen, og tildekkes med masser.
Transformatorene vil bli omsluttet av en fasade som krummer seg rundt trafoene og skjuler disse. Fasadene tenkes utført i fasetterte, fargede og delvis perforerte metallplater. På taket over trafoene tilrettelegges det for et parkanlegg. Mot Rolfsbuktveien vil inngangspartiene til stasjonen være synlig i form av innhugg i terrenget.
Figur 4-4. Planskisse av bygningskroppen til Koksa transformatorstasjon, hvor skraverte areal indikerer hvilke deler av stasjonen som er planlagt nedgravd i terreng.
Figur 4-5. Situasjonsplan ferdig utbygd stasjon. Eiendomsgrense viset med rødt (se også vedlegg 3).
Figur 4-6. Terrengmodell som viser hvordan stasjonen plasseres inn i terreng
Figur 4-7. Fra kollen i bakkant.
Figur 4-8. Fasade transformatorer mot nordvest Oljegrube og oppsamlingskum
Transformatorsjaktene etableres uten tradisjonell oljegrube. I stedet etableres grunne oljegruber der oljen fra hver transformatorsjakt vil renne til felles oppsamlingskum under utluftingsrom med tilhørende flammefilter eller lignende for å redusere brannbelastning ved en eventuell oljebrann.
Størrelsen på oljegruben skal minst ha det dobbelte volumet til oljen fra en av transformatorene, slik at den også har kapasitet til å ta eventuelt slukkevann/skum.
Vann og avløp
Stasjonen skal tilknyttes vann- og avløp, og det er tatt utgangspunkt i Bærum kommunes VA- norm og veileder for overvannshåndtering. Det tas forbehold om at forhold beskrevet under kan endres i forbindelse med detaljprosjektering av anlegget.
Forbruksvann
Privat stikkledning for forbruksvann i PVC skal anlegges mellom nytt bygg og kommunal
hovedledning. Endelig ledningsdimensjon avgjøres i samråd med VVS i detaljfase. Det forutsettes at stikkledning tilknyttes kommunal VL 300 SJG langs nordre grøft av Rolfsbuktveien. Det
forutsettes derfor at tilkoblingen utføres ved anboring på ledningsstrekket mellom kum SSID 5554 og 5562.
Brannvann
Bærum kommune stiller krav om at det skal være maksimalt 50 m avstand fra brannkum til hovedangrepsvei på bebyggelse større enn småhusbebyggelse.
På eksisterende hovedledning VL 300 SJG er det anlagt to brannkummer i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet, hhv. SSID 5554 og 5557. Kombinasjonen av disse to punktene gir tilfredsstillende brannvannsdekning for hele tomta, og det forutsettes derfor at det ikke er behov for ytterlige tiltak for å utbedre brannvannsdekningen.
Spillvann
Privat stikkledning for spillvann i PVC skal anlegges mellom nytt bygg og kommunalt anlegg.
Endelig ledningsdimensjon avgjøres i samråd med VVS i detaljfase. Iht. Bærum kommunes VA- norm skal stikkledning fortrinnsvis tilkobles direkte på ledning ved boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva).
Nærmeste kommunale hovedledning for tilknytning er SP 400 BET langs Rolfsbuktveien. Dette innebærer at det må graves over veien for påkobling. Ledningsstrekket mellom kum SSID 141576 og 141578 ligger på ca. 4,5 m dybde, som vil medføre et betydelig omfang av graving utenfor byggetomt.
Alternativt kan påkobling samordnes med stikkledningsanlegg tilknyttet bebyggelse i Snarøyveien, vest for transformatorstasjonen. Bærum kommune oppgir at det foregår
reguleringsarbeid innenfor dette området og at det forutsettes samordnede planer for teknisk infrastruktur. Det forutsettes derfor at det vil forekomme endringer på dette anlegget, og eventuell påkobling må koordineres.
Overvann
Utbyggingen vil kunne gi noe økning av tette flater på tomta, som igjen medfører at avrenningen fra tomta øker noe. Det må derfor prosjekteres for løsninger som holder tilbake og forsinker vannmengdene. I henhold til Bærum kommunes veileder for overvannshåndtering skal tilførselen til offentlig avløpsnett minimeres, og overvannet skal i utgangspunktet tas hånd om åpent og lokalt.
Det legges derfor til grunn en tretrinnsstrategi med følgende trinn:
• Trinn 1: Små nedbørshendelser infiltreres der det treffer.
• Trinn 2: Overskytende vann fra større nedbørshendelser forsinkes gjennom fordrøyning i åpne eller lukkede magasiner.
• Trinn 3: Overskytende vann ved ekstreme nedbørshendelser ledes til åpne trygge flomveier.
Det forutsettes at trinn 2 prosjekteres med mengderegulert påslipp til offentlig overvannsnett.
Aktuell ledning for påkobling er OV 230 BET langs nordre grøft av Rolfsbuktveien.
Det legges til grunn at transformatorstasjonen vil etableres med tett kjeller, og at det derfor ikke anlegges eget system for drenering under grunnmur.
Adkomst og oppstillingsplasser for bil
Ny stasjon bygges nord for Rolfsbuktveien. Adkomst til stasjonen planlegges fra krysset Rolfsbuktveien. Utenfor hovedinngang til servicedelen av stasjonen legges det til rette for 2 oppstillingsplasser for personbiler inkl. ladepunkt. Parkeringsplassene benyttes kun under vedlikehold og driftsoppfølging av stasjonen.
4.4 Beskrivelse av nettilknytning
Koksa transformatorstasjon skal plasseres sør for den konsesjonsgitte 132 kV-kabelen Smestad – Lilleaker - Fornebu. Kabelen vil måtte legges om fra krysset Snarøyveien-Rolfsbuktveien og føres parallelt med Rolfsbuktveien fram til Koksa transformatorstasjon, se Figur 4-10. Omleggingen innebærer ca. 470 m kabeltrase for 132 kV Smestad-Koksa og 430 m for 132 kV Koksa-Fornebu.
Kabelen eies av Elvia. Etter omleggingen vil 132 kV kabelforbindelsen bli delt inn i Smestad - Koksa og Koksa - Fornebu.
132 kV jordkabel inn til Koksa transformatorstasjon planlegges lagt som to parallelle kabelsett (3x1 stk. TSLF jordkabler med tverrsnitt på minimum 1600 Al). Kablene forlegges i tett trekant.
Selve kabelgrøften har en dybde på ca. 1 meter og er 1,5 meter vid i toppen. Jordleder vil
forlegges i samme grøft. Utforming av kabelgrøft for utføring fra Koksa vil bli utført med trekkrør fra grøft i fortau til kabelkjeller i bygg. Klausuleringsbeltet på hver kabelgrøft er 2,5 meter.
Figur 4-9. Eksempel på tverrsnitt av kabelgrøft.
Figur 4-10. Omsøkt kabeltrase for omlegging av 132 kV kabelforbindelsen Smestad-Lilleaker-Fornebu inn til Koksa transformatorstasjon vist med rødt, se også søknadskart for 132 kV kabel i vedlegg 2.
4.5 Anleggs- og riggområder
Planlagte anleggs- og riggområder er vist i figuren under, se også vedlegg 1.
Figur 4-11. Utsnitt arealbruksplan (riggområde markert med gult), stiplet linje viser grensen for inngrep.
Elvia søker om noen mindre riggområder i tilknytning til stasjonsetableringen:
Riggområde 1 øst for kollen, mellom Rolfsbuktveien og Snarøyveien (ca. 2,0 daa). Dette blir hovedriggområdet, og benyttes til mellomlagring av toppmasse, lagring av utstyr og kontorbrakker.
Riggområde 2 (ca. 200 m2). Et mindre riggområde for lagring av utstyr.
Totalt vil det være behov for å ta ut 9000 m3 masse i forbindelse med stasjonsetableringen.
Større deler av disse massene kan benyttes som fyllmasser for utvidelsen av kollen i sørøst.
Det er lite ledig areal for riggplass og mellomlager av masse på Fornebu, og det mest
hensiktsmessige for logistikk vil være å transportere eventuelle overskuddsmasser til det sentrale masselageret som er etablert av Bærum ressursbank.
4.6 Transport
Transformatortransporten vil sannsynligvis gå via E18 til avkjøringen til Fornebu og videre på Snarøyveien via Rolfsbuktveien fram til Koksa transformatorstasjon. Det er ikke behov for noen større utbedringstiltak langs transportruta. Bortsett fra transformatortransporten er det ikke noe
som skiller dette byggeprosjektet fra andre pågående byggeprosjekter på Fornebu. Transport av byggematerialer vil sannsynligvis følge samme transportrute.
5. Utførte forarbeider
5.1 Forholdet til planprosesser på Fornebu
Allerede på begynnelsen av 2000-tallet ble det regulert inn en tomt for en ny
transformatorstasjon på Koksa, plassert sør på Fornebuhalvøya. Som følge av senere regulering av Koksa-området, ble den opprinnelige tomten fra 1999 etter hvert vanskelig å bruke.
I 2017 ble Hafslund gjort oppmerksom på at Bærum kommune hadde startet omregulering av Fornebu fra 6 300 til 11000 boliger i KDP3 (Kommunedelplan 3). Elvia ga skriftlig tilbakemelding om at dette ville medføre behov for å styrke strømforsyningen inn mot området, og at det var nødvendig å sikre areal/tomt for en ny transformatorstasjon. Kommunedelplanen ble imidlertid vedtatt uten at tomt for transformatorstasjon var avklart. Elvia rettet flere henvendelser til Bærum kommune gjennom hele 2018.
I januar 2019 holdt Elvia et innlegg på et arrangement på Fornebu i regi av Bærum kommune
«Smart City», hvor det igjen ble poengtert at det måtte reguleres inn tomt for en ny transformatorstasjon for å sikre videre utvikling av Fornebu og drift av ny T-bane (Fornebubanen).
Høsten 2019 ble det tatt initiativ til et samarbeid mellom kommunen og Elvia for å avklare plassering av stasjonen. Basert på. positive signaler fra Bærum kommune startet Elvia opp arbeidet med teknisk forprosjekt samme høst, med tanke på å konsesjonssøke løsningen. Aktuell tomt var utenfor «søppelavsuget» i Rolfsbuktveien. I januar 2020 meldte imidlertid Bærum kommune at lokaliseringen ikke lenger var aktuell. Det ble vist til motforestillinger fra grunneier, som mente at stasjonen ville komme i konflikt med arealer for boliger og næring. Det ble videre vist til en ny planprosess knyttet til ny områderegulering, Felles Plan Fornebu sør.
Deretter avga Elvia i november 2019 en høringsuttalelse til endring av områderegulering på Fornebu, hvor det igjen ble understreket behov for stasjonen og at det hastet med å få sendt søknad om anleggskonsesjon til NVE. Videre at det ville få store konsekvenser for
strømforsyningen, blant annet til prøvedrift av Fornebubanen, dersom en skulle vente på en ny planprosess før tomten var avklart.
5.2 Mulighetsstudie – lokalisering av ny stasjon
Høsten/vinteren 2020-21 ble det avholdt en rekke arbeidsmøter med deltagere fra
grunneiere/utbyggere, Fornebubanen, Bærum kommune og Elvia. I mulighetsstudien ble det vurdert 14 ulike plasseringsalternativer inklusive tomten som opprinnelig var innregulert, se figur 5-1.
Arbeidet munnet ut i to mulige lokaliseringer; alt. 14 med nedgravd stasjon i allmenningen (under næringsbygg/torg) og alt. 11b, som ikke var integrert i andre bygg, men som ble delvis gravd ned inn mot gjenstående kolle ved Rolfsbuktveien. Grunneiere og Bærum kommune stilte seg bak alt. 14 som det foretrukne alternativet, mens Elvia mener alt. 11b best ville svare deres ønske om lokalisering av en transformatorstasjon.
Figur 5-1. Kart fra mulighetsstudien som viser vurderte lokaliteter for ny Koksa transformatorstasjon.
Alternativ 14 er Bærum kommunes foretrukne alternativ, mens alternativ 11B er Elvia sitt foretrukne alternativ. 11B ble videreutviklet til alternativ 11C, som danner utgangspunktet for foreliggende konsesjonssøknad.
5.3 Kontakt med offentlige myndigheter
Bærum kommune
Innplassering av ny Koksa trafo har vært tema i en rekke forutgående planprosesser. I reguleringsplan «Fornebu – del av område felt4.3 og 4.4 felt H» (2005) er plassering av trafo angitt for første gang, med integrert plassering i næringsbebyggelse opp mot Snarøyveien. I Kommunedelplan 3 (KDP 3) Fornebu gjennom §40.2 står det angitt under felles planlegging for sone H810_1 ved Fornebu Sør at; …«det skal avklares omfang, lokalisering og utforming av bl.a ny transformatorstasjon». I endringssaken om metrotrasè Fornebu – Lysaker, delområde Fornebu Sør (2019), kalt som endringssaken om metrotrasè/ Fornebubanen, ble det først gjort en
vurdering av innplassering av trafo i samlokalisering med ny driftsbaneanlegg for Fornebubanen.
Men i endelig plan endte trafoen opp med samme plassering; integrert i næringsbebyggelsen langs Snarøyveien.
Gjennom høst/ vinteren 2020-21 ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av
grunneiere/deres konsulenter, Fornebubanen, Bærum kommune og Elvia for å finne fram til omforent lokalisering og utforming av ny trafo. Bærum kommune er formelt en høringspart i konsesjonssøknaden om ny trafo.
Bærum kommune har ment at alternativ 11 vil være mer kontroversiell enn alternativ 14 pga.
nærføring til den grønne kollen med registrerte naturverdier og avvik fra § 29.2 i KDP3; «Trafoer tillates ikke plassert områder avsatt til grønnstruktur». Kommunen har nevnt at dette ikke bør undervurderes i videre konsesjonsprosessen. Alternativ 11 vil sannsynligvis også være mer kontroversiell med hensyn til eksisterende boligområder.
Trafoen er en viktig premissgiver for byutviklingen generelt på Fornebu. Som følge av at innplassering skal avklares og hensyntas i pågående arbeid med felles planprogram for
byplangrep for Fornebu sør, samt at NVE er konsesjonsmyndighet og Elvia ikke trenger å søke kommunen etter Plan- og bygningsloven, valgte Plan- og bygningstjenesten i Bærum kommune å svare på henvendelser og ønsker om dialog om eventuell trafolokalisering ved alt. 11.
Våren 2021 har det vært dialog mellom Bærum kommune v/planmiljøet og Elvia angående innplassering av trafoen; alt. 14 eller alt. 11B.
På bakgrunn av dette gjennomførte Elvia befaring på deres fortrukne alternativ 11b april 2021, hvor Bærum kommune (BK) v/ By- og områdeutvikling deltok. Elvia ønsket her å diskutere hvordan denne eventuelt kunne utvikles ift 11B eller 11C. Elvia ba også om tilbakemelding fra BK til hvilket av de to alternativene BK foretrekker.
Etter befaringen opprettholdt kommunen sitt og utbyggernes primære alternativ (14). Men
kommunen påpekte også på en rekke forhold som kunne forbedre Elvias alternativ 11 og opplyste om eksisterende natur- og kulturverdier som må hensyntas. Generelt påpekte BK at det var positivt å se at alternativene var vesentlig omarbeidet siden de tidlige mulighetsskissene for alternativ 11, at byggeklossene i trafoanlegget var behandlet på en mer kreativ måte og at mulighetsrommet ser ut til å være større enn først antatt. Begge alternativene hadde nå en mer gjennomarbeidet terrengtilpasning og forsøkte å skape brukbare byrom på takflatene som forholder seg til tilliggende arealer. BK antydet 11C som bedre enn 11B, men pekte på behov for videre bearbeiding av den arkitektoniske utformingen.
Basert på innspill fra kommunen utarbeidet Elvia et justert konsept (11C) som er trukket noe lengre sydvest i grøntområdet. Konseptet, som danner grunnlag for Elvias omsøkte løsning, skiller i større grad mellom et trafobygg som henvender seg til omkringliggende bebyggelse og avkjøring mot det nye næringsområde, og en nedgravd del som ligger integrert i kollen.
Løsningen ble presentert i en skisse oversendt Bærum kommune 3. mai 2021.
Parallelt med dette arbeidet er det gjennomført en ROS-analyse av de to stasjonsalternativene 14 og 11C, som danner bakgrunn for hvorfor Elvia ønsker å konsesjonssøke alternativ 11C
(Foreliggende konsesjonssøknad). Underveis fram mot endelig konsesjonssøknad har det vært kontakt med kommunen gjennom statusmøter.
5.4 Kontakt med berørte grunneiere
Elvia arrangerte et informasjonsmøte for berørte grunneiere den 8. september 2021, hvor det ble orientert om de vurderinger som er gjort i prosjektet, og vist forslag til løsning som omsøkes.
Grunneierne var også involvert i utarbeidelsen av mulighetsstudien høsten 2020.
5.5 Beskrivelse av vurderte, men ikke omsøkte lokaliseringsalternativer
Av de 14 alternativene som ble vurdert i den innledende mulighetsstudien beskrives her de alternativene som er utredet lengst, og med en begrunnelse for hvorfor de ikke er omsøkt.
Alternativ 4 (opprinnelig innregulert trafotomt)
Opprinnelig innregulert tomt fra 1999 er ikke lenger aktuell. Det skyldes at tomten har blitt liggende midt inne i en bystruktur med trang og tilnærmet umulig adkomst. Tomten vil også bli tett integrert i fremtidige bolig- og næringsarealer. Selve byggeprosessen ville vært komplisert, med flere midlertidige løsninger. Det ville også blitt svært vanskelig å frakte inn transformatorer (opptil 70 tonn).
Alternativ 3 (søppelsug)
Sett fra Elvia var det i utgangspunktet hensiktsmessig å samlokalisere transformatorstasjonen inntil annen teknisk infrastruktur. Etter hvert som planprosessen for Fornebu skred frem, ble det planlagt boliger over aktuelt areal for transformatorstasjon. Alternativet ble skrinlagt årsskiftet 2019/2020.
Alternativ 14
Alternativ 14 plasseres helt under bakken, under et torg med boliger og næringsbygg. I henhold til kommunedelplanen for området vil det komme bebyggelse tett inntil stasjonen både over og under bakken. Utformingen er kun på skissestadiet, men det antas at det vil bli ventilasjonstårn opp til torget, og at biladkomst og inntransport av mindre komponenter vil bli via kjeller i
tilstøtende bygg. Det er planlagt et trappehus for tilkomst til stasjonen på torget, som vist i
idéskisse i Figur 5-2. Snarøyveien går forbi lokasjon 14, med firefeltsvei med ÅDT på ca. 9500, samt gang- og sykkelvei. Det er etablert et busstopp like ved lokasjonen. På motsatt side av Snarøyveien ligger Fornebusenteret og flere boligblokker (ca. 45 m fra stasjonen).
Figur 5-2. Alt. 14, stasjon sett ovenfra med ventilasjonstårn opp mot torget og stasjon under bakken. Mulig inngang til stasjonen i trappehus vist ca. midt på bildet til venstre. (Illustrasjon: Rodeo).
I forprosjektets ROS-analyse er to av de alternative lokasjonene for transformatorstasjonen vurdert videre, alternativ 14 og alternativ 11C.Siden analysen er gjennomført i forprosjektfasen er det sett overordnet på stasjonene, og det er fokusert på forskjeller mellom alternativene, samt om lokasjonen er egnet for formålet. Som underlag for analysen er det benyttet arkitektskisser for de to alternativene, kommunekart for Bærum kommune, NVE-kart, samt trafikktall fra Statens vegvesens kartverk. Det er forutsatt en klasse 2 stasjon i henhold til beredskapsforskriften
ettersom stasjonen skal tilknyttes regionalnettet og får en samlet trafoytelse over 50 MVA.
Lokasjonen under bakken (14) gjør at stasjonen ikke beslaglegger mye areal over bakken, og at Elvia ikke vil være ansvarlig for vedlikehold av uteområder. I anleggsfasen er det noe større avstand til boliger som reduserer støynivå noe. Det er ikke vegetasjon eller rødlistede arter som må hensyntas på området.
Ved alt. 14 forutsees det manglende fleksibilitet for 11kV kabelføringer ved fremtidig utbygging og tilkobling av forbrukere. Dette gjelder tilgrensende nabotomter med bebyggelse rundt hele tomta. Det vil ved etablering av stasjonen måtte graves opp lange sjakter i gateplan i flere retninger for å etablere permanente kulverter som er store nok til at personale kan komme inn for å gjøre arbeidene, og for å tilrettelegge for fremtidig distribusjon av 11 kV kabler. Det bli veldig utfordrende å etablere flere kulverter i fremtiden. Kulvertene må brannseksjoneres for å hindre brannsmitte. Kulvertene vil kunne båndlegge områdene sentrumsnært på en uheldig og ikke ønsket måte av områdets eiendoms eiere. Omfanget av dette vil kunne påvirke verdien og fleksibiliteten til nærliggende eiendommer.
Redundans/forsyningssikkerhet ville kunne sannsynlig ivaretas også på alt. 14, men det forventes å være en krevende og mer kostbar løsning for å oppnå kravene Elvia stiller seg selv ift
strømnettet.
Stasjonen og dermed forsyningssikkerhet vil ha en viktig rolle for Fornebu generelt og Fornebubanen. Ved eventuelle havari i enten transformatorstasjon eller ved feil på kabler, vurderes utetiden som betydelig lenger ved en stasjonsplassering ved alternativ 14.
Det er først og fremst brannsikkerhet, sikre rømningsveier, fremtidig fleksibilitet kabelføringer og redusert beredskap i hendelsesfall i driftsfasen og et komplekst grensesnitt mot andre aktører i byggefasen som gjør at Elvia ikke ønsker å konsesjonssøke alternativ 14. Alternativet vurderes som en mindre god løsning knyttet til sikkerhet og beredskap, noe som er svært sentrale aspekter ved planlegging av nye transformatorstasjoner.
5.6 Gjennomførte konsekvensutredninger
Norconsult har gjennomført en naturtypekartlegging av stasjonstomt 11 (B og C) den
14.05.2021. Videre er det også gjort en landskapsfaglig vurdering og befaring av stasjonslokalitet av fagressurs landskap/kulturminner/friluftsliv. I forbindelse med teknisk forprosjekt er det
utarbeidet en støyutredning. Der er også gjennomført beregninger av elektromagnetiske felt for kabeltrasé. Det henvises for øvrig til kapittel 6.
6. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
Vurderingene av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn er utført av Norconsult på oppdrag fra Elvia AS. Utredningene tar utgangspunkt i begrep og metodikk beskrevet i NVEs veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg 2/2020» og i Miljødirektoratets veileder M-1941/2020, men med en forenkling tilpasset prosjektets størrelse. Metoden har følgende hovedelementer:
- Beskrivelse av områdets verdi
- Vurdering av tiltakets påvirkning og konsekvens i forhold til dagens situasjon
Som utgangspunkt for vurderingene legges dagens situasjon til grunn og de føringer som er lagt i kommunedelplan Fornebu. Som grunnlag for vurderingene er det benyttet tilgjengelige skriftlige kilder samt gjennomført befaring og kartlegginger av området (Norconsult 2021).
6.1 Arealbruk
Aktuelt areal for Koksa transformatorstasjon er i «Kommunedelplan 3 – Fornebu 2017-2035»
avsatt til arealformål hensynssone landskap og grøntstruktur park. De utfyllende bestemmelsene sier følgende om aktuelle areal:
«Innenfor hensynssone landskap skal eksisterende terreng og verdifull vegetasjon vurderes bevart. Tynning av vegetasjon og etablering av stier kan tillates. Området skal integreres som viktig bynatur i ny bystruktur». (§43.3-H550-6 Landskapselement Fornebu Sør).
«Innenfor grøntstruktur park skal gjeldende parkkorridor som forbinder kjøpesenteret Fornebu S og sjøflyhavna utformes som et grønt bymessig og variert byrom i høy kvalitet. Sikt mot sjøen skal ivaretas. Stasjonsatkomst for t-bane kan innpasses» (§37.7 Felt GP13 Fornebu Sør
bystreng).
Når det gjelder teknisk infrastruktur sier bestemmelsene i kommunedelplanen for Fornebu i §29.2 at «trafoer ikke tillates plassert i områder avsatt til grønnstruktur», mens §29.4 sier at
«ledningsanlegg som hovedregel skal som hovedregel plasseres innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg, eller veianlegg». I §29.4 sies det at «ny teknisk infrastruktur som hovedregel ikke skal plasseres innenfor opparbeidede områder avsatt til grøntstruktur.
Figur 6-1. Utsnitt av kommunedelplan Fornebu. Aktuelt areal for ny Koksa transformatorstasjon er markert med rød ring.
Forholdet til de utfyllende bestemmelsene er nærmere beskrevet og drøftet i kapittel 6.4 landskap og kulturminner, i kapittel 6.5 friluftsliv og rekreasjon og kapittel 6.6 naturmangfold.
Bærum kommune er i en prosess med utarbeiding av planprogram med byplangrep for Fornebu Sør. Her skal en tegne opp hvor gatene, parkene og byrommene skal være. Etter planen skal planprogrammet på offentlig ettersyn høsten 2021, med forventet sluttbehandling i løpet av 2021/22.
Planprogrammet redegjør for hovedtemaer, utredningsbehov og viktige problemstillinger og hensyn som skal tas til miljø og samfunn i påfølgende detaljreguleringsplaner, som hver enkelt grunneier senere vil utarbeide. Rammene for planprogrammet er nedfelt i Kommunedelplan 3 for Fornebu (KDP3).
Arealbeslag
Innenfor eiendomsgrensen på ca. 2600 m2 vil selve stasjonen utgjøre en grunnflate på ca. 950 m2, hvorav det meste av stasjonsarealet ligger nedgravd i terreng. Terrenget formes og
opparbeides til parkanlegg/naturmark.
Omsøkte kabeltraseer er totalt ca. 900 meter og vil normalt kreve et restriksjonsbelte på 1 meter fra kabelanleggets ytterkant, slik at samlet restriksjonsbelte blir 2*2,5 meter. Arealtyper som berøres er hovedsakelig regulert til offentlige trafikkområder slik som veigrunn, gang/sykkelvei samt grøntområder.
Tabell 6-1. Arealbruk Koksa transformatorstasjon. Det henvises til arealbruksplan for midlertidige og permanente tiltak i vedlegg 1. * Store deler av stasjonen vil være nedgravd.
Formål Varighet Lengde, m Areal, m2
Stasjonsområde*(eiendom) Permanent 2617
Riggområder og
anleggsområde stasjon Midlertidig 2200 + 3340
132 kV kabelanlegg Permanent Kabel inn 470 m og kabel ut 430 m
Byggeforbudsbelte på 2,5 meter bredde langs kabeltrase
Berørte eiendommer
Tiltaket vil berøre flere eiendommer, med følgende gårds- og bruksnumre listet opp i Tabell 6-2, se også grunneierliste i vedlegg 4. I vedlegg 4 ligger det også en tegning av Koksa
transformatorstasjon med eiendomsgrenser.
Tabell 6-2. Berørte eiendommer. Koksa transformatorstasjon og omlegging 132 kV kabel.
Gårds- og bruksnr. Koksa
transformatorstasjon 132 kV
kabelomlegging
41/137 x
41/144 x
41/166 x x
41/431 x
41/812 x x
41/814 x
41/809 x
300/2544 x x
41/810 x
41/811 x
41/105 x
41/920 x
41/96 x
6.2 Bebyggelse og bomiljø
6.2.1 Trafikk og adkomst
Bygging av 132 kV kabelforbindelsen delvis parallelt med Rolfsbuktveien vil kunne gi midlertidige ulemper i enkelte perioder under anleggsperioden. Kabelforbindelsen vil bli bygget seksjonsvis.
Ved passering/kryssing av innkjørsler etableres kjøreplater før gjenfylling av kabelgrøft, slik at adkomst til næringsareal og boliger opprettholdes. I forbindelse med sprengningsarbeider ved etablering av byggegropen på stasjonstomten vil det sannsynligvis være behov for
trafikkdirigering i Rolfsbuktveien.
I anleggsfasen vil adkomst til stasjonstomten dels skje via Rolfsbuktveien via adkomstvei, og dels via Rolfsbuktveien/Snarøyveien. I driftsfasen vil all innkjøring av personell til drift- og
vedlikeholdsoppgaver skje via adkomst fra Rolfsbuktveien.
6.2.2 Visuelle virkninger for bebyggelse og arkitektur Dagens situasjon
Sør for stasjonen er det lavblokkbebyggelse langs Rolfsbuktveien, mens arealene både nord og øst for stasjonslokaliteten er under transformasjon. De gamle hangarene er revet og området er i dag et åpent anleggsområde hvor det foregår graving og sprengning for endestasjonen på
Fornebubanen.
Virkninger av tiltaket
Transformatorstasjonen er plassert på hjørnet av Rolfsbuktveien mot nytt senter med T-bane, og avslutter kollen med en krum fasade mot den bymessige fremtidige bebyggelsen. Mot
Rolfsbuktveien vil i hovedsak inngangspartiene til transformatorstasjonen være synlig i form av innhugg i terrenget, se illustrasjoner i Figur 6-2 og Figur 6-3. Dagens sykkelsti/vei foran anlegget er videreført, men her vil det kunne være muligheter for landskapsmessige tilpasninger, se nærmere vurdering i kapittel 8.1
Figur 6-2 Koksa transformatorstasjon sett fra boligbebyggelsen sør for Rolfsbuktveien. Arealet over transformatoren muliggjør for aktiviteter.
Figur 6-3. Koksa transformatorstasjon sett fra en annen vinkel
Fasadene foran transformatorene er planlagt utført i fasetterte, fargede og delvis perforerte metallplater, se Figur 6-5. Fasettene reflekterer lyset på forskjellige måter og vil kunne gi et variert spill gjennom dagen. Platene er perforert for luftkjøling av transformatorene.
Perforeringen er vist med et mønster inspirert av fossiler av bikakekoraller, som er vanlig i Oslofeltet, seFigur 6-4. På baksiden av de perforerte platene kan det også tilrettelegges for LED belysning som siler lys ut når det er mørkt, se Figur 6-6 og Figur 6-9.
Tilsvarende metallplater benyttes også til å kle innvendige vegger i inngangspartiene. Utsiden kles med tegl, på samme måte som sideveggene på trafoen. Det vil etableres svak belysning i disse inngangene slik at de ikke fremstår som mørke sjakter, men gir god sosial kontroll, se Figur 6-8.
Sidevegger og luftetårn kles med teglstein som legges lagvis for å imitere stripemønster til kalkskifer. Deler av trafotaket bekles med gressarmering, som gir et grønt uttrykk og høy slitestyrke.
Bakveggen av transformatorstasjonen mot framtidig bebyggelse i nordvest må tilpasses disse planene, og fasaden er vist skissemessig som en teglmur under trappen som leder opp til taket over trafoene, se Figur 6-7.
Med tanke på forventet bruksfrekvens og slitasje planlegges parkanlegget over trafoene med fast dekke kombinert med gressarmering. Resten av anlegget ligger nedgravd i terreng, hvor naturlig vegetasjon reetableres.
Figur 6-4. Bikakekoraller og kalkskifer som inspirasjon
Figur 6-5. Fasade mot vest.
Figur 6-6. Fasade sørvest, natt.
Figur 6-7. Fasade mot nordvest.
Figur 6-8. Fasade mot Rolfsbuktveien.
Figur 6-9. Perforering av trafovegg (for lufting av trafo) muliggjør lyssetting i den mørke årstiden for å gi en årstidsvariasjon i formuttrykk.
6.2.3 Elektromagnetiske felt
Når det går strøm gjennom en kabel, genereres det et magnetisk og et elektrisk felt, ofte omtalt som elektromagnetiske felt. Størrelsen på feltene er avhengig av hvor mye strøm som overføres.
Magnetiske felt måles i mikrotesla µT.
Magnetfelt øker proporsjonalt med strømmen, og er uavhengig av komponentens spenningsnivå.
Strømstyrken, og derav også magnetfeltet, vil variere gjennom døgnet og året. Direktoratet for atomsikkerhet og beredskap har gitt ut brosjyren «Bolig nær høyspentanlegg» og «Bebyggelse nær høyspentanlegg» som informasjon til lokale og regionale myndigheter og beboere.
Ut fra dagens forvaltningsstrategi skal det vurderes om det skal gjøres tiltak som demper magnetfelt dersom magnetfelt beregnes til å overskride 0,4 µT (utredningsgrense).
Beregningsgrunnlaget skal være basert på forbindelsens gjennomsnittlige strømbelastning over ett år. Utredningsgrensen på 0,4 µT er ingen grenseverdi eller tiltaksgrense. Grenseverdien for magnetfelt fra strømnettet er 200 µT. Befolkningen vil normalt ikke bli eksponert for slike verdier.
Netteier skal ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 µT. Alternative løsninger for å redusere felt skal i så fall vurderes. Det samme kravet gjelder de som er ansvarlig for å planlegge nye bygg, hovedsakelig skoler, barnehager og boliger.
Transformatorstasjon
Det er ikke gjennomført magnetfeltberegninger av selve transformatorstasjonen. Som en del av kravspesifikasjon for detaljprosjekteringen vil det bli satt krav om at ingen eksisterende eller planlagte boliger bli eksponert for magnetfelt som overskrider utredningsgrensen på 0,4 µT.
132 kV kabelanlegg
For 132 kV kabelanlegget er magnetfeltet beregnet, og framstilt i figuren under. Figur 6-10 viser at magnetfeltet er mindre enn 0,4 µT ca. 4 meter fra senterlinjen på kabelgrøft.
Figur 6-10. Beregnet magnetfelt med ett kabelsett.
Vurderinger av omsøkt kabeltrasé viser at det ikke er bebyggelse som blir eksponert for magnetfelt >0,4 uT.
6.2.4 Støy
Transformatorer som har stor støyutstråling, og er plassert i dårlig isolert bygning eller i liten avstand fra bolig, kan gi sjenanse for naboer. Transformatorstøy har høyt energiinnhold for lave frekvenser, og dempes som regel dårlig av husfasader. Transformatorer gir karakteristisk, tonepreget støy ved like overtoner av nettfrekvensen: 100, 200, 300, 400, 500 Hz mv. Bidraget til A-veid lydnivå vil vanligvis være sterkest ved 200 Hz. Styrken på utstrålt støy er avhengig av transformatorstørrelsen og belastningen. Typisk vil store transformatorer (100-200 MVA) kunne gi støysjenanser hvis avstanden er under 40 -100 m. Støyutbredelsen fra 40MVA-trafoer vil også kunne gi sjenanse, men da ved noe kortere avstander.
Grenseverdier
Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2021), legges til grunn for vurdering av støy. Retningslinjens veileder M-2061 (tidligere M-128) beskriver aktuelt regelverk på følgende måte:
Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. For store anlegg knyttet til overføringsnettet bør minimum anbefalte grenseverdier for industristøy i T-1442 benyttes. I henhold til retningslinjen skal kravene for industri med impulslyd benyttes også ved forekomst av rentoner. For å tilfredsstille grensen på Lden 50 dB [1], må støynivået være under LAeq24h 43 dB [2]
[1] Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB og 5 dB ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld.
[2] LAeq24h er ekvivalent (midlet) lydnivå over en periode på 24 timer.
T-1442 angir også en anbefalte støygrense på 50 dB (Lden) knyttet til byparker og sammenhengende grønnstruktur i og ved tettbygde strøk.
Beregninger
Beregningene er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode ved hjelp av programvaren CadnaA versjon 2021. Terrengmodellen er basert på et 3D-kartgrunnlag med ny
transformatorstasjon og nytt terreng. Støykilder lagt inn som punktkilder og arealkilder for å representere ventilasjonsrister mot sør, samt avkast på grøntområdet over stasjonen.
Kildenivå for de nye trafoene er basert på erfaringstall med lydeffektnivå, Lw = 83 dBA per trafo.
Utover dette er det forutsatt støytiltak i form av lydfelle med reduksjon 15 dB i pipen for avkast. I tillegg forutsettes det at stasjonen har lydabsorberende himling i tillegg til veggabsorbsjon med absorbsjonsklasse A på ca. 20 % av innvendig veggareal.
Beregningsresultater vises i figur 6-11 og figur 6-12 med støysoner henholdsvis 1,5 m og 4 m over terreng i henhold til T-1442. Deler av nærmeste boligbygg ligger marginalt utenfor grenseverdien for gul støysone.
Figur 6-11. Modellering av trafostøy i driftsfasen med støydempende tiltak. Støynivå vises 1,5 m over terreng
Figur 6-12. Modellering av trafostøy i driftsfasen med støydempende tiltak. Støynivå vises 4 m over terreng
Vurdering og muligheter for å redusere støyspredning
Beregningene viser situasjon med støyreduserende tiltak i form av både lydfelle i avkast og lydabsorbsjon innvendig i stasjonens vegger og himling. Transformatorer bør plasseres i godt isolert rom i betong med lydabsorbenter på veggene. I situasjoner med behov for ekstra støydemping kan det være nødvendig å dempe kjøleluftstrømmen med lydfeller.
Med tiltak som forutsatt vil store deler av parkområdet ha støynivå lavere enn anbefalt grense.
Noe marginal overskridelse må likevel påregnes tettest ved pipa for avkast. Uten støytiltak vil parkområdet oppå transformatorstasjonen kunne ha støy opp mot 70 dB rett ved avkastet / pipen. I tillegg vil også nærmeste boligbygg delvis få en marginal overskridelse av anbefalte grenseverdier.
Det presiseres at området også er preget av betydelig vegtrafikkstøy som normalt vil ha noe maskerende effekt på støy fra transformatorene. Overordnede beregninger viser at
trafikkstøynivåer ved nærmeste boligbygg vil være 5 - 10 dB høyere enn beregnet nivå fra transformatorstasjonen alene. Det påpekes imidlertid at støynivåer fra vegtrafikkstøy ikke er direkte sammenlignbare med transformatorstøy, ettersom ulike kilder har forskjellig støykarakter og sjenansegrad. I henhold til T-1442 er grenseverdiene knyttet til transformatorstøy således uavhengige av støynivået fra vegtrafikk.
Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn også for anleggsfasen. Det vil måtte påregnes støy fra anleggstrafikk, riggområder og der anleggsarbeidet foregår i dagen. Type støy vil imidlertid ikke avvike fra den type støy som til enhver tid finner sted på de ulike utbyggingsområdene på Fornebu. Varsling av naboer i henhold til
støyretningslinjene i TA-1442 vil bli fulgt i anleggsfasen.
6.3 Infrastruktur og bianlegg
Koksa transformatorstasjon er lokalisert nær Rolfsbuktveien. Tofeltsveien Rolfsbuktveien går forbi tomta med gang- og sykkelvei parallelt på sørsiden. Rolfsbuktveien har begrenset trafikk, med ÅDT på ca. 610 ved målepunkt rett utenfor stasjonslokaliteten. En privat stubb av Snarøyveien fungerer delvis som gang- og sykkelvei, og passerer mellom tomta og busstoppet «Rolfstangen».
På motsatt side av Rolfsbuktveien ligger flere boligblokker (ca. 45 m fra stasjonen).
Avkjøring planlegges fra Rolfsbuktveien. Det planlegges for to biloppstillingsplasser i tilknytning til stasjonen. Transformatortransport kan foregå på eksisterende vei fram til avkjøring fra
Rolfsbuktveien. Dagens busstopp må sannsynligvis flyttes midlertidig i anleggsfasen. I detaljprosjekteringsfasen/MTA må det sees nærmere på løsning som ivaretar både krav til kollektivtransport og krav til adkomst til stasjonen under bygging.
I kommunedelplan for Fornebu er Rolfsbuktveien planlagt som en lokalgate med separat sykkelanlegg, se figur 6-13. Det henvises også til det pågående arbeid med planprogram for Fornebu sør.
Figur 6-13. Utvikling av framtidig gatenett på Fornebu. Koksa transformatorstasjon blir liggende i tilknytning til Rolfsbuktveien, en lokalgate med separat sykkelanlegg. (Kilde: Bestemmelser til kommunedelplan 3 Fornebu)
En 300 mm hovedvannsledning og en 230 mm overvannsledning passerer i nærheten av stasjonslokaliteten, og må hensyntas under detaljprosjekteringen. Det planlegges også for et vakumbasert søppelsugsystem som må koordineres i videre planlegging, se også kapittel 8.2.
Koksa transformatorstasjon planlegges med innlagt vann for sanitæranlegg, og Elvia må søke Bærum kommune om tilknytning til offentlig vann og avløp. Diverse kabelforlegning i bakken må omlegges i forbindelse med etableringen av ny transformatorstasjon. Dette inkluderer blant kabler for Bærum kommune gatelys, kabel Telenor Norge og Elvias egne 11 kV-kabler.
6.4 Landskap og kulturminner
Dagens situasjon
Kollen representerer en rest av opprinnelig landskap før flyplassen på Fornebu ble anlagt, og det representerer en kulturhistorisk og landskapsmessig verdi i seg selv. Kollen ligger i dag som en temmelig isolert øy i et hav av bebyggelse, anlegg og infrastruktur (figur 6-14, figur 6-15 og figur 6-16).
Figur 6-14. Kollen ligger i dag som en nokså isolert øy mellom trafikkårer, bebyggelse og anleggsområder (fotostandpunkt i nordøst).
Figur 6-15. Kollen sett fra tilgrensende næringsområde i vest.
Figur 6-16. En sidearm av Snarøyveien går langs kollen parallelt med dagens busstopp og Rolfsbuktveien.
Kollen er for det aller meste kledd med høy og tett vegetasjon, som gjør at landskapet får et lukket og for så vidt intimt preg. Det er løvtrevegetasjonen som dominerer. På øvre del av kollen er det noen lysåpninger med rester av et hageanlegg, samt noen murte fundamenter fra bygg og murer som sto der tidligere. Flyfotoutsnittet i figur 6-17 viser at bebyggelsen på tomten sto der allerede så sent som 1984. Det er gjort søk i Askeladden og Bærumskart, og eiendommen er ikke registrert som å ha kulturminneverdi. Det er heller ikke registrert kjente automatisk fredede kulturminner på kollen.
Figur 6-17. Flyfoto fra 1984 viser bebyggelsen på eiendommen (Kilde: Finn.no, historiske bilder).
Figur 6-18. Øvre sti ender i tørkeplassen til tidligere bebyggelse.
På murfundamentet i nordøst står det rester av et klesstativ (figur 6-18).
Det er bare sju meters høydeforskjell fra bunn til topp på kollen, men det oppleves likevel som om den har to nivåer. Kartet i figur 6-19 viser at det er to stier som krysser kollen. Den nordre grenen ender blindt i det tidligere omtalte bygningsfundamentet. Den søndre stien følger det markante øst-vestgående draget som danner skillet mellom de to høydenivåene, og ender ved Snarøyveien i øst som vist på kartet.
Figur 6-19. Det er to stier som krysser kollen i dag. Den nordre ender blindt i rester av et bygningsfundament.
Figur 6-20. Sti over kollen med rester av gammel hagevegetasjon.
Virkninger av tiltaket
Det synes vanskelig å flette kollen inn i et sammenhengende fremtidig sti- og turveinett basert på de eksisterende stiene i området. Som nevnt ender den øvre stien blindt i gamle
murfundamenter. De viktigste forekomstene av rødlistearter befinner seg også i denne sonen, så det er lite ønskelig å legge til rette for tråkk her. Den nedre stien vil ligge midt i fremtidig
utbyggingssone nesten uansett hvordan transformatorstasjonen plasseres og utformes. Derfor er det foreslått å erstatte den nedre stien med en ny sti opp på taket/toppen av
transformatoranlegget fra sør og ned igjen i nordvest via trapper som tar opp høydespranget.
Kollen vil trolig inngå som en del av grøntdraget/Allmenningen fra Nansenparken til Rolfsbukta, se illustrasjon i Figur 6-21. Dersom man skal forsøke å innlemme kollen i sti- og turveinettet til Nansenparken er det mer nærliggende å ruste opp gang- og sykkelveien i Snarøyveien der den passerer forbi sydsiden av kollen.
Figur 6-21. Kollen er en del av Fornebu Sør som er forbundet med Nansenparken.
Når den fremre trevegetasjonen på kollen fjernes kan det skapes en åpnere sørvestvendt lokal utsiktssone som kan være en kvalitet i seg selv. Utsiktssonen er planlagt opparbeidet med mer slitesterkt dekke enn på resten av kollen, se Figur 6-22. Ved å kultivere og aktivisere anlegget på takflaten i sørvest kan man trekke oppmerksomheten unna de mer sårbare områdene nord på kollen (se naturmangfold i kap. 6.6).
Det anbefales ikke at en forsøker å etablere hindre dit i form av gjerder el. Slike hindre vil være i strid med ønske om å utvikle kollen til en lokal «hundremeterskog». I skråningene mot sør og øst kan det etableres sitteplasser som henvender seg til de nye byrommene rundt Allmeningen og Rolfsbukta, se Figur 6-23.
Av hensyn til rødlisteforekomstene av aksveronika og knollmjødurt er det ønskelig å avgrense anleggsinngrepene mot nordøst, der de viktigste forekomstene av disse artene er registrert.
Metoder for å ivareta forekomstene og øke det biologiske mangfoldet beskrives i kapittel 6.6. Det er i tillegg ønskelig å bevare deler av eller hele den karakteristiske bergveggen i øst (figur 6-24).
Figur 6-22. Fra kollen sett mot sørvest.
Figur 6-23. Fra Snarøyveien som går forbi anlegget.
