Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og
forhåndstiltredelse for
Oppgradering av 47 kV kraftledning Dyrløkke- Ås- Holstad-Kråkstad
og Ås transformatorstasjon
Forord / Sammendrag
Elvia søker anleggskonsesjon, samt ekspropriasj onstillatelse og rett til forhåndstiltredelse for erverv av nødvendige rettigheter, for a oke overføringskapasiteten på kraftledningene mellom Dyrløkke, As, Holstad og Kråkstad transformatorstasj oner samt ombygging av As transformatorstasj on.
Ombyggingen innebærer økt transformatorkapasitet, utvidelse av nødvendig elektrisk apparatanlegg og avklaring med grunneiere.
Bakgrunnen for tiltakene er a bedre overføringsforholdene for 47 kV forbindelsene i søndre Follo. Det er stor vekst i As-området og lastforbruket forventes a k e fremover. Tiltaket vil sikre tosidig forsyning av As-området i lang tid fremover samt minske konsekvensene ved utfall av kritiske komponenter.
Lengden på kraftledningene er ca. 14 kilometer, fordelt på de tre ledningene Dyrløkke - As, As - Holstad og Holstad - Krakstad. Kraftledningene består av dobbelkurs gittermaster i stål bygget i perioden 1963-1966 med 47 kV spenningsnivå. Tiltaket innebærer å ta ned det ene linesettet som henger der i dag og erstatte med to nye linesett, som mastene er forberedt for. Eksisterende mastepunkter med tilhørende master vil bli brukt videre.
I As transformatorstasjon vil det bli installert to nye 25 MVA transformatorer i eksisterende
transformatorceller. Det utvendige 47 kV bryteranlegget utvides med et bryterfelt, og samleskinnene blir oppgradert. Innvendig vil 22 kV anlegget utvides med to avganger samt nødvendig oppgradering av kontrollanlegg.
Elvia fors oker a inng a minnelige avtaler med berørte grunneiere. I tilfelle at forhandlinger om
minnelige avtaler ikke fører frem, søker Elvia om ekspropriasj onstillatelse etter oreigningslova § 2 nr.
19. Elvia søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, slik at anlegget kan påbegynnes før et eventuelt rettslig skj ønn foreligger.
Oslo, Februar 2020
a L«
e as» era t on
Avdelingsleder Nettutvikling Elvia AS
Side2av23
Side 3 av 23
Innholdsfortegnelse
Forord / Sammendrag ... 2
Vedleggsliste ... 4
1 Generelle opplysninger ... 5
1.1 Søker – Elvia AS... 5
1.2 Søknad om konsesjon – tillatelse etter lovverk ... 5
1.2.1 Energiloven ... 5
1.2.2 Ekspropriasjonstillatelse ... 6
1.2.3 Forhåndstiltredelse ... 7
1.2.4 Plan- og bygningsloven ... 7
1.3 Gjeldende konsesjoner ... 7
1.4 Eier og driftsforhold ... 8
1.5 Utførte forarbeider ... 8
1.5.1 Forhåndsuttalelser fra private grunneiere... 8
1.5.2 Forhåndsuttalelser fra offentlig etater ... 8
2 Beskrivelse av anlegget ... 9
2.1 Begrunnelse ... 9
2.2 Beskrivelse av kraftledning ... 10
2.2.1 Dyrløkke-Ås ... 10
2.2.2 Ås-Holstad-Kråkstad ... 12
2.3 Beskrivelse av Ås transformatorstasjon ... 13
2.4 Alternative løsninger ... 14
2.5 Systemløsning ... 14
2.6 Sikkerhet og beredskap ... 15
2.7 Teknisk/økonomisk vurdering ... 15
3 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 17
3.1 Arealbruk ... 17
3.1.1 Arealbruk stasjon ... 17
3.1.2 Arealbruk ledning ... 17
3.2 Bebyggelse og bomiljø ... 18
3.3 Infrastruktur og bianlegg ... 18
3.4 Elektromagnetisk felt ... 19
3.5 Friluftsliv og rekreasjon ... 20
3.6 Landskap og kulturminner ... 20
3.7 Naturmangfold ... 20
3.8 Andre naturressurser ... 22
3.9 Samfunnsinteresser ... 22
3.10 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 22
3.11 Forurensing, klima og miljømessig sårbarhet ... 22
4 Avbøtende tiltak ... 22
Side 4 av 23
5 Offentlige og private tiltak ... 22
6 Innvirkning på private interesser ... 22
6.1 Erstatningsprinsipper og fremgangsmåte ... 23
6.2 Status for forhandlinger om minnelige avtaler ... 23
Vedleggsliste
Vedlegg 1.1 – Kart trasé Dyrløkke – Ås Vedlegg 1.2 – Kart trasé Ås – Holstad Vedlegg 1.3 – Kart trasé Holstad – Kråkstad
Vedlegg 2 - Oversikt over anleggsveier og riggplasser Vedlegg 3 – Forhåndsuttalelser
Vedlegg 4 – Oversikt tiltak
Vedlegg 5 – Ås transformatorstasjon situasjonsplan, unntatt offentlighet Vedlegg 6 – Grunneierliste – direkte berørte og nærboere
Side 5 av 23
1 Generelle opplysninger 1.1 Søker – Elvia AS
Søker er Elvia AS (Elvia), tidligere Hafslund Nett AS. Elvia eier og driver strømnett i Innlandet, Viken og Oslo fylker.
Kraftoverføringen i nettet består av kraft som er produsert i flere småkraft- og vindkraftanlegg, Akershus Krafts- og Hafslund E-COs kraftstasjoner i Viken og Innlandet, samt kraft tatt ut fra/levert til transmisjonsnettet i Statnetts innføringsstasjoner i konsesjonsområdet. En mindre del er dessuten levert fra/til nabo-regionalnett. Nettkunder til Elvias regionalnett er nettselskap med distribusjonsnett inkludert Elvia, Bane Nor, samt større industribedrifter.
Elvia har tilsammen over 900 000 abonnenter. Det er forventet at befolkningen i Innlandet, Viken og Oslo vil øke med over en halv million innbyggere innen 2040. For å møte denne utviklingen er strømnettet kontinuerlig i utvikling og oppgradering.
Elvia har i dag ca 65 600 km med luftledninger / kabler og 250 transformatorstasjoner som
transformerer spenning fra 132/66/47 kV til 22/11 kV. Maksimalt forbruk i regionalnettet er målt til 7 200 MW, mens overført energimengde er i underkant av 23 TWh.
For ytterligere informasjon: www.elvia.no
Konsesjonssøker:
Elvia AS Vangsvegen 73 2317 Hamar
Organisasjonsnummer: NO 980 489 698 MVA Kontaktperson:
Kristine Mamen Antonsen 90684146
1.2 Søknad om konsesjon – tillatelse etter lovverk
Elvia søker om å oppgradere kraftledningene mellom Dyrløkke transformatorstasjon i Frogn kommune og Kråkstad transformatorstasjon i Nordre Follo kommune. Oppgraderingen innebærer hovedsakelig å henge opp to nye linesett på de tre 47 kV kraftledningene Dyrløkke – Ås, Ås – Holstad og Holstad – Kråkstad samt utvidelse av Ås transformatorstasjon.
Forsterkningen av ledningsanlegget gjennom Ås kommune vil øke kapasiteten og
leveringssikkerheten for Ås samt andre deler av Follo. Nye transformatorer og utvidelse av koblingsanlegget sikrer strømforsyning til det lokale nettet, bla. Universitetet og Ås sentrum.
1.2.1 Energiloven
I medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m (energiloven) § 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg og tilhørende bianlegg:
• En ca. 5,8 km lang 47 kV dobbelkurs kraftledning mellom Dyrløkke transformatorstasjon i Frogn kommune og Ås transformatorstasjon i Ås kommune. Ca. 1 km av kraftledningen henger på samme masterekke som 132 kV kraftledningen Dyrløkke – Tegneby, ut fra
Dyrløkke transformatorstasjon og frem til Hauer i Frogn kommune. Kraftledningen har linetype 2 x 3 x 280 AL59. Kart over traséen er inntatt som vedlegg 1.1.
De to kursene vil bli drevet som to separate ledningsanlegg, dvs. bryteranlegg i Dyrløkke og Ås for hver av kursene.
Side 6 av 23
• En ca. 3,3 km lang 47 kV dobbelkurs kraftledning mellom Ås transformatorstasjon i Ås kommune og Holstad transformatorstasjon i Ås kommune. Kraftledningen har linetype 2 x 3 x 280 Al59. Kart over traséen er inntatt som vedlegg 1.2.
De to kursene vil bli drevet sammenkoblet, dvs. med kun ett bryteranlegg i Ås og Holstad.
• En ca. 6 km lang 47 kV kraftledning mellom Holstad transformatorstasjon i Ås kommune og Kråkstad transformatorstasjon i Nordre Follo kommune. Ca. 5,4 km er dobbelkurs kraftledning med linetype 2 x 3 x 95 FeAl, mens ca. 600 meter består av 1 x 3 x 240 FeAl, på samme masterekke som 47 kV kraftledning Skiseng – Melleby. Kart over traséen er inntatt som vedlegg 1.3.
De to kursene vil bli drevet sammenkoblet, dvs. med kun ett bryteranlegg i Holstad og Kråkstad.
• Ås transformatorstasjon
o To transformatorer med ytelse 25 MVA og omsetning 47/22 kV (nye) o En transformator med ytelse 12 MVA og omsetning 47/22 kV (eksisterende) o 6 stk. 47 kV bryterfelt (ett nytt, fem eksisterende)
o Nødvendig høyspennings apparatanlegg
Tiltakene er nærmere beskrevet i punkt 2.2 og 2.3.
Utvidelse av 22 kV anlegget gjøres i henhold til dagens områdekonsesjon.
1.2.2 Ekspropriasjonstillatelse
Elvia vil forsøke å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. Dersom slike forhandlinger ikke fører fram, søkes det i medhold av lov om oreigning av fast eiendom (oreigningslova) § 2 nr. 19 om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge, drive og fornye de elektriske anleggene og tilhørende bianlegg, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel og transport og riggplasser. I punktene under følger en nærmere beskrivelse av rettighetene Elvia søker om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for.
Rettigheter til kraftledning
Rettigheter til kraftledningen Dyrløkke – Ås ble ervervet gjennom skjønn avsagt i 1968.
Byggeforbudsbeltet for linjen er 20 meter og ryddebeltet er 16 meter. Rettighetene til kraftledningene Ås – Holstad – Kråkstad ble ervervet gjennom skjønn avsagt i 1965. Byggeforbudsbeltet er 23 meter, og ryddebeltet er 18 meter.
Det søkes om å erstatte eksisterende linjekurs med nye liner, samt å etablere en linjekurs til på eksisterende master. Mastene er forberedt på dette, men det er behov for å heve en mast (mast nr.
26) og skifte ut en mast (mast nr. 16). I tillegg er det behov for en ny mast (mellom dagens mast nr. 27 og 28) utenfor Ås transformatorstasjon. Nærmere beskrivelse av tiltakene er gitt i kapittel 2. Det søkes om ekspropriasjonstillatelse til å henge opp linjekursene og utvide ryddebeltet til 30 meter for begge linjene, dette for å sikre gjennomføringen av prosjektet. Det søkes ikke om endringer i
byggeforbudsbeltet.
Transport og tilkomstveier
Det er behov for tillatelse til terrengkjøring på alle eiendommer som er oppført på grunneierlisten.
Dette omfatter alle nødvendige rettigheter i og over grunn for planlegging, bygging, drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av forbindelsen. Dette vil i praksis si nødvendige rettigheter til adkomst og transport av utstyr, materiell og mannskap på eksisterende private veier mellom offentlige veier og
Side 7 av 23 lednings – og stasjonsanlegg. Videre vil det også være behov for adkomstrett i terrenget mellom offentlige eller private veier fram til anleggene samt terrengtransport i traseen. Vedlegg nr. 2 viser veiene det søkes om rett til å benytte.
Bruksretten må også omfatte adkomst i forbindelse med skogrydding og uttransport av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget både i anleggs- og driftsfasen. Det samme gjelder nødvendig transport for fjerning av gammelt materiell.
Videre søkes det om rett til å etablere nødvendige anleggsveier. Dette både i forbindelse med anleggsvirksomheten og for senere drift og vedlikehold.
Riggplasser
Elvia må ha rett til å etablere nødvendige rigg- og anleggsplasser. Det er behov for to riggområder.
Det ene riggområde er på Elvias egen eiendom ved Holstad transformatorstasjon. Det andre
riggområdet er nord/øst for Ås transformatorstasjon. Området er i dag riggområde for Statsbygg. Elvia har vært i dialog med NMBU om bruk (videreføring) av dette området som riggområde.
Utvidelsen av Ås transformatorstasjon
Det søkes om rett til å utvide Ås transformatorstasjon, se kap. 2.3. Elvia har en bruksrett på eiendommen gnr 42 bnr 1 til arealet hvor transformatorstasjonen er etablert. I forbindelse med utvidelsen har Elvia vært i dialog med NMBU, og vil inngå en erklæring med NMBU om utvidelse av bruksretten.
For å oppnå forskriftsmessig høyde for første linjespenn ut fra Ås transformatorstasjon er det behov for å fjerne masser i et område under linjen på eiendommen gnr. 42 bnr. 1, se figur 5.
1.2.3 Forhåndstiltredelse
I medhold av oreigningslova § 25 søkes det også om tillatelse til forhåndstiltredelse, slik at grunn- og rettigheter kan tas i bruk for bygging av anlegget før rettskraftig skjønn foreligger. Begrunnelsen for dette er konsekvensen ved en feil på dagens anlegg vil kunne gjøre deler av Ås og Ski kommune strømløst i høylast perioder. Det vil påvirke samfunnsinteresser og private aktører negativt, samt påføre Elvia store kostnader
1.2.4 Plan- og bygningsloven
Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger hvor det søkes om anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1, er unntatt store deler av plan- og bygningsloven. Kun bestemmelsene om konsekvensutredninger (kapittel 14) og kartfesting av anlegg (kapittel 2) kommer til anvendelse for slike anlegg. Unntaket medfører blant annet:
• Konsesjon kan tildeles og anlegget kan etableres uavhengig av planstatus
• For kraftledninger og trafostasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis dispensasjon fra gjeldende arealplaner. Konsesjonsprosessen etter energiloven vil ta stilling til slike forhold.
Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven.
1.3 Gjeldende konsesjoner
Gjeldende anleggskonsesjon for samtlige av anleggene har følgende referanse: NVE 201504174-2.
Dette er en samlekonsesjon for kraftledninger og transformatorstasjoner i Romerike og Follo. I parentes under er det henvist til den enkelte delen i konsesjonsdokumentet.
Kraftledningen Dyrløkke – Ås går mellom Dyrløkke transformatorstasjon i Frogn kommune og Ås transformatorstasjon i Ås kommune. Anleggskonsesjonen er delt opp i to deler. En del er fra Dyrløkke transformatorstasjon og frem til Hauer i Frogn kommune (nr. 2). På denne delstrekningen er det
Side 8 av 23 fellesføring med kraftledningen Dyrløkke – Tegneby. Den andre delen er fra Hauer til Ås
transformatorstasjon på egen masterekke (nr. 100).
Kraftledningen Ås – Holstad går mellom Ås transformatorstasjon og Holstad transformatorstasjon i Ås kommune. Kraftledningen Holstad – Kråkstad går mellom Holstad transformatorstasjon i Ås kommune og Kråkstad transformatorstasjon i Nordre Follo kommune. Anleggskonsesjonen er delt opp i to deler.
En del er fra Ås transformatorstasjon og frem til avgrening Holstad (nr. 91). Den andre er fra avgrening Holstad og frem til Kråkstad transformatorstasjon (nr. 95).
Ås transformatorstasjon i Ås kommune (nr. 41).
1.4 Eier og driftsforhold
Elvia AS er eier og skal drifte anlegget.
Tidsplan for gjennomføring
Innsendelse konsesjonssøknad: Vinter 2020
Estimert vedtak konsesjon: Høst 2020
Oppstart anleggsarbeider: Høst 2021
Idriftsettelse: Høst 2022
1.5 Utførte forarbeider
Elvia sendte ut informasjonsbrev 17.01.2017 til direkte berørte grunneiere langs alle tre kraftledningene. I tillegg til private grunneiere er Frogn kommune, Ås kommune, Nordre Follo kommune, BaneNor, Ås Sogn og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilsendt samme brev. Det ble gitt fire ukers tilbakemeldingsfrist hvor de kunne komme med kommentarer og innspill som tas med som underlag i videre prosjektering. Svarene kan leses i vedlegg 3.
Det ble sendt ut et nytt brev til direkte berørte grunneiere 25.09.2019 hvor det ble opplyst om utvidelsen av ryddebeltet. Tilbakemeldingene nettselskapet mottok følger i vedlegg nr. 3.
Avtaler om utvidelser av ryddebeltet ble sendt ut i slutten av januar 2020.
1.5.1 Forhåndsuttalelser fra private grunneiere
Elvia fikk totalt fire tilbakemeldinger fra private grunneiere langs kraftledningene. De gikk hovedsakelig ut på å bekrefte at det ikke vil bli bygd ny kraftledning i tillegg til eksisterende, om det er mulig med jordkabel i stedet for ledning, om ledningen kan flyttes og at Elvia ikke kan starte arbeidet før endelig konsesjonsvedtak fra NVE.
I forbindelse med brevet om utvidelsen av ryddebeltet (utsendt 25.09.2019) mottok Elvia
tilbakemelding fra tre grunneiere. Uttalelsene gikk i hovedsak ut på at de ikke ønsket breddeutvidelsen til 30 meter.
1.5.2 Forhåndsuttalelser fra offentlig etater
Akershus Fylkeskommune ved kulturminneavdelingen har gjennomført en kulturminneregistrering av allerede fredete og nye kulturminner vår/sommer 2017. Rapport fra registreringen kan leses i vedlegg 3. Alle registrerte kulturminner er lagt inn i Askeladden og vil bli hensyntatt i prosjektet.
Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen har bedt Elvia utføre arbeidet skånsomt og ikke forringe verdifullt biologisk mangfold i området.
Frogn kommune har ingen bemerkninger til tiltaket.
Ås kommune er positive til tiltaket og forutsetter at nødvendige grunneieravtaler sikres.
Nordre Follo (tidligere Ski kommune) har ingen bemerkninger til tiltaket.
Side 9 av 23 NMBU har i møter samt skriftlig mailkorrespondanse gitt tilbakemeldinger og kommet med innspill til utvidelsen av Ås transformatorstasjon samt arealet for riggområde. Elvia har forsøkt å tilpasse seg NMBU sine ønsker, og er i dialog med NMBU.
BaneNor, Statnett og Statens Vegvesen vil bli kontaktet i gjennomføringsfasen gjennom søknad om krysningstillatelse. Da det er en eksisterende kraftledning der i dag og da traseen ikke vil bli endret, er det vurdert at dette er tilstrekkelig.
2 Beskrivelse av anlegget 2.1 Begrunnelse
Flere kommuner i Follo har stor vekst i strømforbruket. Spesielt gjelder det Nordre Follo, Ås og Vestby.
Den viktigste driveren for veksten er befolkningsøkning som skyldes nærhet til Oslo og god infrastruktur med E6, E18 og jernbane gjennom området (nye Follobanen åpner i 2021). I tillegg kommer bla. utvidelse av NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet) i Ås og
næringsetablering.
Tiltaket ønskes gjennomført for å bedre overføringsforholdene i regionalnettet i Søndre Follo. Det er stor befolkningsvekst og utbygging i Ås-området som øker strømforbruket. Ved å øke kapasiteten på forbindelsen Dyrløkke – Ås – Holstad – Kråkstad vil Ås-området sikres med tosidig forsyning i lang tid fremover. Det vil gi økte reservemuligheter for Ski-området og forberede for videre lastøkning.
Ved maksimal last målt i 2016 vil kraftledningen Holstad – Kråkstad gå med 80-90 % last ved utfall av Dyrløkke – Ås. Og med videre prognosert lastøkning vil dette medføre at Ås-området risikerer å bli strømløst ved feil på ledningen. Det vil si at med utbyggingshastigheten og befolkningsveksten som er i området i dag vil det uansett være behov for forsterkning av strømnettet innen få år.
Alternative tiltak kan være å reinvestere eksisterende kraftledninger eller bygge ny kraftledning fra Follo innføringsstasjon og frem til Ås transformatorstasjon. Elvia mener dette er dyre og unødvendige tiltak når eksisterende kraftledninger allerede er forberedt for et ekstra trådsett.
Tiltaket er med i tiltaksplanen i Kraftsystemutredningen (KSU) 2018-2038 kap.6.7.3
Side 10 av 23
2.2 Beskrivelse av kraftledning
I dag går det en dobbeltlinje fra Dyrløkke og frem til avgreining mot Ås, ved Hauer i Frogn. Linjen går her i samme masterekke som 132 kV kraftledning Dyrløkke-Tegneby fra 2016. I Dyrløkke ble det etablert et ekstra bryterfelt i 2016 i forbindelse med prosjektet. Fra Hauer går det i dag enkeltkurs via Ås og Holstad til Kråkstad. Siste del inn mot Kråkstad henger i samme masterekke som Skiseng- Melleby, og har større tverrsnitt enn resten av linja.
Omsøkt oppgradering vil innebære gjenbruk av eksisterende mastepunkter med tilhørende master for alle tre kraftledningene. Dagens linesett vil bli tatt ned og det vil bli hengt opp to nye linesett.
Kraftledningene Dyrløkke – Ås og Ås – Holstad vil få økt tverrsnitt på nye liner, mens kraftledningen Holstad – Kråkstad vil beholde samme tverrsnitt som i dag. På noen master vil det være behov for mindre tiltak, som blant annet innebærer forsterkning av traverser, forsterkning av mastetopper eller heving av mast. Detaljer rundt dette er gitt under. Oversikt over tiltaket kan sees i vedlegg 4.
2.2.1 Dyrløkke-Ås
Fra Dyrløkke transformatorstasjon og frem til avgrening ved Hauer er det ikke nødvendig med tiltak.
Fra Hauer og frem til Ås transformatorstasjon vil det være behov for å bytte ut én eksisterende bæremast med en ny (mast nr 16, markert blått i figur 3), heve en bæremast og forsterke traverser og mastetopper på to forankringsmaster. Masten som må heves er mast nr. 26, og er plassert ved Brønnerudveien. Masten må heves 3 meter som følge av at kraftledningen samtidig skal
temperaturoppgraderes fra +50 til +80 grader C. Ved Ås transformatorstasjon vil det bli satt opp en ny dobbelkurs endemast for innstrekk til stasjonen.
Figur 1 Firekursledning Dyrløkke-Hauer (avgr. Ås). Her
vil det ikke bli utført noen arbeider. Figur 2 Dagens situasjon Hauer (Avgr Ås)-Ås-Holstad- Avgr. Kråkstad. Her vil det henges opp en ny kurs.
Side 11 av 23 Figur 3 Mast 16 markert med blå ring. Masten er plassert lengst vest på eiendommen gnr. 18 bnr. 1 i Ås
kommune. Denne skiftes ut med en noe høyere mast
Figur 4 : Mast 26 må heves ved Brønnerudveien Hauer – Ås
Lengde trasé 4,8 km
Spenningsnivå 47 kV
Mastetype Fagverksmaster i stål
Eksisterende linetype 1 x 3 x FeAl 150
Ny linetype 2 x 3 x 280 AL59
Toppline En stk med spinnefiber
Rydde-/byggeforbudsbelte 16 meter / 20 meter Tabell 1 - Teknisk informasjon Hauer – Ås
Side 12 av 23
2.2.2 Ås-Holstad-Kråkstad
Mellom Ås transformatorstasjon og avgrening Kråkstad vil det være behov for å forsterke mastetopper på syv forankringsmaster, samt forsterke to bæremaster.
Ås - Holstad
Lengde trasé 3,3 km
Spenningsnivå 47 kV
Mastetype Fagverksmaster i stål
Eksisterende linetype 1 x 3 x FeAl 95
Ny linetype 2 x 3 x 280 AL59
Toppline En stk uten fiber
Rydde-/byggeforbudsbelte 18 meter / 23 meter Tabell 2 - Teknisk informasjon Ås – Holstad
Fra avgr. Kråkstad og frem til Kråkstad henger forbindelsen Holstad – Kråkstad på felles masterekke med 47 kV kraftledningen Skiseng – Melleby. Ledningen består her av en kurs med linetype FeAl 240.
Her vil det ikke bli utført noen tiltak, og tverrsnittet går derfor fra 2 x 3 x FeAl 95 til 1 x 3 x FeAl 240 i dette punktet.
Holstad – avgrening Kråkstad
Lengde trasé 5,4 km
Spenningsnivå 47 kV
Mastetype Fagverksmaster i stål
Eksisterende linetype 1 x 3 x FeAl 95
Ny linetype 2 x 3 x FeAl 95
Toppline En stk uten fiber
Rydde-/byggeforbudsbelte 18 meter / 23 meter Tabell 3 - Teknisk informasjon Holstad - avgrening Kråkstad
I tillegg til stasjoner som berøres av økt linjekapasitet, vil det også bli skiftet ut
endepunktskomponenter, dvs. strømtransformatorer, skillebrytere o.l., i Skiseng koblingsstasjon. Dette for å kunne oppnå maksimal overføringskapasitet på hele forbindelsen Dyrløkke - Ås - Holstad - Kråkstad - Skiseng.
Side 13 av 23
2.3 Beskrivelse av Ås transformatorstasjon
Ås transformatorstasjon ligger på eiendommen gnr. 42 bnr. 1 i Ås hvor Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU) er grunneier. Elvia har en bruksrett til arealet. Stasjonen har i dag tre transformatorer med 12 MVA hver, men eksisterende konsesjon er på tre 24 MVA
transformatorer.
Det søkes om å sette inn to nye transformatorer på 25 MVA samt beholde den ene på 12 MVA.
Ettersom ledningsanlegget fra Dyrløkke skal driftes som to separate kurser, må 47 kV bryteranlegget utvides med ett bryterfelt. Det nye bryterfeltet vil bli etablert på sørøstre side av stasjonen og vil båndlegge ca. 125 kvm nytt areal av eksisterende parkeringsplass. Det blir jordkabelforbindelse mellom ny mast og nytt bryterfelt. Det er skissert i figur 5 og i vedlegg 5.
For å oppnå forskriftsmessig høyde for første linjespenn ut fra stasjonen, må det fjernes masser i et område under linja. Dette er skissert som et skravert felt i figur 5.
Det vil også bli etablert to nye 22 kV avgangsfelt inne i stasjonen for å møte fremtidig last, da det ikke finnes ledige felt i dag. Dette inngår i områdekonsesjonen, og omsøkes ikke i denne søknaden.
Figur 5 - Oversikt over oppgraderinger (merket med rødt) på Ås transformatorstasjon
For å få plass til det nye utendørsanlegget må stasjonsområdet utvides noe, og gjerdet flyttes sørover.
På grunn av dette er det behov for å flytte adkomstveien inn til stasjonen for å komme til med transformatortransport etc. Etter dialog med NMBU er vi blitt enige om ny adkomstvei. Dagens adkomstvei reetableres som beiteområde for å gjøre inntrykket så grønt som mulig mot veien. En skisse av det nye adkomstområdet er vist i figur 6.
Side 14 av 23 Figur 6 Ny tilkomstvei til Ås transformatorstasjon
2.4 Alternative løsninger
Det har ikke blitt vurdert noen alternative løsninger for kraftledningene, da det er ønskelig å benytte eksisterende master og mastepunkter. Komplett reinvestering av kraftledninger eller bygge ny kraftledning i ny trasé er ikke blitt vurdert.
Det har blitt vurdert noen alternative løsninger for plassering av ny endemast ved Ås
transformatorstasjon. En alternativ masteplassering var mellom Osloveien og stasjonen. Dette ville gjort masten mer synlig i terrenget og krevd større ombygging enn valgt løsning, noe som medfører økte kostnader. Et annet alternativ var å bygge om eksisterende mast som står nærmest Osloveien.
Dette ville blitt vesentlig dyrere, krevd mer areal på stasjonsområdet og gitt større visuell innvirkning på området.
2.5 Systemløsning
Tiltaket vil forsterke forsyningssikkerheten i området ved større feil, som eksempelvis utfall av en kraftledning. I tillegg til dette vil området vil bli forberedt for ytterliggere lastøkning grunnet utbygging av bolig- og næringsområder. Tiltaket i seg selv er, relativt sett, enkelt og lite kostbart sammenliknet med kapasitetsøkningen den tilfører nettet. Det vil gi mindre elektriske tap. Alternativet med å bygge ny kraftledning i samme eller ny trasé vil være svært kostbart og ressurskrevende, samt ha mye større fysisk påvirkning på området.
Linetype valgt på Dyrløkke – Ås er AL59-280, som har 280 mm2 i tverrsnitt. Dagens linetype er FeAL 150, som har omtrent samme tverrsnitt. Fordelen med den nye linetypen er at den er noe lettere og har større overføringskapasitet. Det er en linetype Elvia har standardisert i nettet som gjør at det er god tilgang på reserve- og beredskapsmateriell. Mastene er dimensjonert for tilsvarende linetype som minsker behovet for tiltak.
Linetype valgt på Ås – Holstad er Al59-280. Dagens linetype er en blanding mellom FeAl 150 og FeAl 95, noe som ikke er gunstig. FeAl 95 er en line med mindre tverrsnitt og lavere overføringskapasitet enn FeAl 150. Det er fornuftig å ha lik gjennomgående linetype for hele kraftledningen, og det velges å bytte line. Begrunnelsen av valget er samme som for Dyrløkke – Ås.
Side 15 av 23 Linetype valgt på Holstad – Kråkstad er FeAL 95, samme linetype som det er der i dag. Det er vurdert at denne linetypen har tilstrekkelig overføringskapasitet. Bruk av samme linetype minimerer også behovet for nødvendige tiltak.
Det har ikke blitt vurdert jordkabel da det ville vært uforholdsmessig dyrt sammenliknet med det beskrevne tiltaket.
2.6 Sikkerhet og beredskap
Ettersom kraftledningene er der i dag vil ikke tiltaket endre risikovurderingen for naturgitte skader på anlegget. Risikoen for trefall på ledningen vil bli hensyntatt gjennom vegetasjonskontrollen internt i Elvia, som gjelder for hele regionalnettet. I tillegg vil ryddebeltet bli utvidet til 30 meter, hvilket reduserer risikoen for trepåfall. Risiko for påkjørsel av jordbrukskjøretøy er vurdert lik som tidligere, ettersom mastepunktene ikke vil bli flyttet.
Risikovurderingen av ny mast ved Ås transformatorstasjon er gjort på lik linje som med eksisterende mast, da disse er plassert ved siden av hverandre. Konstruksjonen til ny mast vil bli tilsvarende eksisterende mast, og er ansett som robust. Plasseringen av mastene er vurdert som trygg. Det er heller ikke sett noen forverrende risikoforhold i tilknytning til utvidelsen av stasjonen. For alle
kraftledningene har mastenes konstruksjon blitt vurdert ut ifra Forskrift om elektriske forsyningsanlegg av 2006 (FEF 2006), som har strengere dimensjoneringskrav enn kravene som gjaldt da eksisterende kraftledning ble bygget. Etter nødvendige forsterkninger og utbedringer vil mastene med tilhørende fundamenter dermed være robuste. Tilgangen på anlegget ved feil, reparasjon og vedlikehold vil være likt som i dag. Reservemateriell vil være mer tilgjengelig enn før, da linetypen er mye brukt i
regionalnettet.
Sikkerhet mot flom og skred er vurdert ikke relevant.
2.7 Teknisk/økonomisk vurdering
Tiltaket er vurdert som økonomisk rimelig sett opp mot den kapasitetsøkningen tiltaket gir. Med foreliggende vekstprognoser, vil det med dagens anlegg i år 2024 ikke kunne opprettholdes ordinær forsyning i Ås ved maks last. Det vil heller ikke kunne tilknyttes nye utbyggingsområder eller industri til Ås transformatorstasjon.
Hvis man sammenlikner med å bygge ny ledning fra Follo innføringsstasjon til Ås/Holstad er det en betydelig besparelse, både økonomisk og i ressursbruk. Ved å fordele lasten på to linesett vil nettapene gå ned. Eksisterende mastepunkter er i god forfatning og har lang restlevetid.
Side 16 av 23 Kraftledning Kostnad NOK
Vegetasjon 508 000 Isolatorer og armatur 1 363 800
Master 962 500 Liner 3 229 200 Montasje 12 550 000 Prosjektering 500 000 Juridisk bistand 100 000 Erstatning anleggsskader 141 000 Rettighetserverv 600 000 Lager 200 000 Interne timer 1 500 000
Sum 21 654 500
Transformatorstasjon Kostnad Transformatorer 9 000 000
Koblingsanlegg 5 240 000 Kontrollanlegg 1 500 000 22 kV felt 1 500 000 Bygg 500 000 Montasje 1 500 000
Sum 19 477 000 Prosjektet totalt 41 131 500 Tabell 4 - Estimerte kostnader for tiltakene
Side 17 av 23
3 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Arealbruk
3.1.1 Arealbruk stasjon
Arealet hvor Ås transformatorstasjon er oppført på, er avsatt til Landbruks-, natur og friluftsområdet samt reindrift (LNFR) i kommuneplanen for Ås vedtatt 03.02.2016. Arealet er regulert til LNFR med hensynssone(faresone) for kraftledningen i reguleringsplanen for Campus Ås vedtatt 20.06.2012.
Området hvor transformatorstasjonen er oppført er kartlagt som et kommunalt/lokalt svært viktig friluftslivsområde (nærturterreng).
Utvidelsen av utendørsanlegg på Ås transformatorstasjon gjøres hovedsakelig mot veien på sørøstre side av stasjonen. Området blir i dag brukt som parkeringsplass. Utvidelsen vil måle omtrent 125 m2. Da utvidelsen skjer ut mot eksisterende parkeringsplass, er den vurdert til å ikke ha konsekvenser for friluftslivet.
Figur 8 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel ved Ås transformatorstasjon
3.1.2 Arealbruk ledning
Fra Hauer til Ås transformatorstasjon er arealet som kraftledningen går igjennom i hovedsak avsatt til LNFR i kommuneplanene til Ås og Frogn kommune. På en liten strekning ved Hauer er det innarbeidet en hensynssone H540 (et sammenhengende merket stinett og skiløypenett) i kommuneplanen, og et område er avsatt til naturtype - grønnstruktur. Et område som kraftledningen krysser, øst for E6, er avsatt til fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanen til Ås.
Mesteparten av arealet ledningen krysser er uregulert.
En ny endemast i tilknytning til eksisterende endemast ved Ås transformatorstasjon vil oppta et fysisk areal på omtrent 9 m2. Det vil ha liten påvirkning på området, som NMBU benytter til beiteområde for dyr. Jordkabelløsningen fra ny mast og frem til stasjonen vil ikke legge noen begrensninger i bruken av området.
Figur 9 Utsnitt ved Hauer fra kommuneplanen til Frogn kommune
Figur 7 Utsnitt fra reguleringsplanen ved Ås transformatorstasjon
Side 18 av 23 Figur 10 Utsnitt område avsatt til fremtidig boligbebyggelse kommuneplanen til Ås
Fra Ås transformatorstasjon til Holstad går kraftledningen i hovedsak i areal avsatt til LNFR. På strekningen forbi NMBU og ved Ås kirke går kraftledningen gjennom areal avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting. På strekningen fra Ås transformatorstasjon – Syverveien er det innarbeidet en
hensynssone for bevaring av friluftsliv. På store deler av strekningen fra Syverudveien frem til Holstad er det innarbeidet en hensynssone for bevaring av kulturmiljø i kommuneplanen. Mesteparten av arealet ledningen krysser er uregulert.
Fra Holstad – avgreiningen mot Kråkstad går kraftledningen gjennom areal avsatt til LNFR.
Kraftledningen krysser et område med eksisterende boligbebyggelse ved Kråkstadveien. Store deler av arealet som ledningen går igjennom er innarbeidet med en faresone for ras- og skredfare. På deler av strekningen er det angitt en hensynssone for kulturlandskap. Mesteparten av arealet ledningen krysser er uregulert.
Prosjektet omfatter en utvidelse av ryddebeltet fra henholdsvis 16 og 18 meter til 30 meter, dvs. 15 meter målt horisontalt til hver side fra kraftledningen senterlinje
Dagens ryddebelte på de aktuelle ledningene er svært smalt, og Elvia mener utvidelsen av ryddebeltet til 30 meter er nødvendig i forbindelse med oppgraderingen av linjen. Linjen er svært viktig for
strømforsyningen i området. Dette innebærer at det er større krav til ryddebeltet sammenlignet f. eks med linjer på lavere spenningsnivå. Konsekvensene av et strømbrudd på linjen vil være store, spesielt med tanke på ledningen forsyner en svært sentral samfunnsinstitusjon (NMBU) og Ås tettsted.
3.2 Bebyggelse og bomiljø
Det vil bli små visuelle endringer i forhold til eksisterende kraftledningstrasé. Et ekstra linesett vil gjøre mastene mer symmetrisk enn i dag, da det kun henger liner på en side av mastene.
Mast 16 byttes ut med en høyere mast. Masten er plassert i nærheten av dyrket mark, og ca 170 meter fra nærmeste bolighus.
Mast nr. 26 skal heves 3 meter. Nærmeste bolighus er ca 18 meter unna. Det er primært ett hus som har utsyn mot mastepunktet.
To av mastene langs kraftledningen Holstad – Kråkstad må forsterkes. Dette innebærer å feste på mer jern i eksisterende masteben. Visuelt vil dette ha liten påvirkning.
Utvidelsen av Ås transformatorstasjon samt en ny endemast ved stasjonen vil ikke ha vesentlig visuell innvirkning for bebyggelse utenfor universitetsområdet. Nærmeste bolig er omtrent 160 meter unna.
Det vil heller ikke påvirke avstanden til planlagt og eksisterende bebyggelse.
Tiltaket vil ikke endre støynivå fra transformatorene.
3.3 Infrastruktur og bianlegg
Det vil ikke bli endring i antall krysninger med veier, jernbane, strømledninger eller andre etaters infrastruktur. Den eneste forskjellen vil være at det er to trådsett som krysser i samme mast, i stedet for ett. Elvia vil formidle informasjon til eiere/forvaltere av nettanlegg langs kraftledningene.
Side 19 av 23
3.4 Elektromagnetisk felt
Når det går strøm gjennom en kabel genereres det et magnetisk felt og et elektrisk felt, ofte omtalt som elektromagnetiske felt. Størrelsen på feltene er avhengig av hvor mye strøm som overføres (overført effekt). Magnetiske felt måles i mikrotesla (µT).
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern) har definert et utredningsnivå for magnetfelt nært høyspentanlegg på 0,4 µT. Beregningsgrunnlaget skal være basert på
gjennomsnittlig strømbelastning på ett år. Utredningsgrensen på 0,4 µT er ingen grenseverdi eller tiltaksgrense.
Grenseverdien for magnetfelt fra strømnettet er 200 µT, og veilederen for elektrisk forsyningsanlegg (FEF-2006) har en eksponeringsgrense på 100 µT. Befolkningen vil normalt ikke bli eksponert for slike verdier.
De elektromagnetiske feltene i denne linjen vil ikke økes sammenlignet med dagens nivå. Med optimalisering av faserekkefølge på hver side av stolpene, vil noe av magnetfeltet utlignes, og målt feltstyrke vil derfor være lavere enn i dag.
For å kartlegge utredningsgrensen for den nye linjen er det gjort beregninger basert på mastenes geometri og gjennomsnittlig strøm i linjen mellom oktober 2018 og oktober 2019. Gjennomsnittlig strømstyrke for linjene har for Dyrløkke-Ås blitt målt til 205 A. Dette er den høyeste gjennomsnittlige strømstyrken på forbindelsen Dyrløkke-Kråkstad.
Det er derfor beregnet magnetfelt ut fra et årsmiddel på 103 A pr ledningskurs.
Beregningene er basert på at nederste kurs henger 10 meter over bakken.
Figur 11 Magnetfelt 1 meter over bakken
Som vist i figur 12, er det et belte på ca 10 meter under ledningen som er innenfor utredningsgrensen på 0, 4 µT.
Side 20 av 23
3.5 Friluftsliv og rekreasjon
Deler av kraftledningstraseen går igjennom/nær områder som er kartlagte friluftsområdet, og områder som brukes til friluftsliv og rekreasjon. Utvidelsen av ryddebeltet på disse strekningene kan ha negativ påvirkning på friluftslivet. Imidlertid mener nettselskapet at hensynet til forsyningssikkerhet og
langsiktig beredskapsfokus tilsier at utvidelsen er nødvendig.
Kraftledningen Dyrløkke-Ås går gjennom Fjøseråsen som ligger på grensen mellom Frogn og Ås kommuner. Skogområdet benyttes til friluftsliv og rekreasjon for lokalbefolkningen. Et utvidet ryddebelte vurderes til å gi noe negativ konsekvens for området.
Kraftledningen Ås-Holstad går parallelt (på vestsiden) med en distribusjonsnettlinje fra Ås transformatorstasjon og frem til Syverudveien. Linjen går forbi Nordskogen, som er et viktig
friluftsområde. Ryddebeltet for distribusjonsnettlinjen er totalt 15 meter (7,5 meter fra midttraseen), og på denne strekningen vil utvidelsen av ryddebeltet overlappe med ryddebeltet for distribusjonettslinjen.
Se figur 13. Dette innebærer at utvidelsen på denne strekningen ikke får noen konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon.
Ås-Holstad vil passere gjennom et område med stisystemer og skiløyper. Kraftledningen krysser en lysløype i nærheten av Holstad transformatorstasjon. Hogsten vil ikke gå ut over bruken av området.
Figur 12: Illustrasjon overlapp mellom ryddebeltene. Grønt område viser ryddebeltet rundt distribusjonsnettlinjen.
Rød linje viser bredden på det nye ryddebeltet for regionalnettlinjen
3.6 Landskap og kulturminner
Utvidelsen av ryddebeltet vil få konsekvenser for landskapet ved at ledningstraseen blir mer synlig, og økt båndlegging av areal til ryddebelter vil føre til en reduksjon i areal til skogproduksjon. Det er registrert tre arkeologiske kulturminner øst og sør for stasjonen. Det er på motsatt side av den etablerte asfaltveien inn mot anleggsområdet til NMBU og vil ikke bli påvirket under anleggsfasen.
Etter gjennomført tiltak vil all berørt mark bli istandsatt.
Akershus Fylkeskommune har gjennomført en kulturminneregistrering langs kraftledningene og nye funn har blitt lagt inn i kartdatabasen Askeladden. Fylkeskommunen vil bli kontaktet i forkant av anleggsstart for nærmere avklaring om hvilke hensyn som må ivaretas for å bevare kulturminnene.
3.7 Naturmangfold
Fra kartverket miljostatus.no er er det registrert den fremmede arten kjempebjørnekjeks et stykke nordøst for stasjonsområdet, men her er det ikke planlagt noen aktivitet under ombyggingen. Det er registrert både prioriterte, truede, fremmede og fredede arter flere steder i nærheten av
ledningstraseen. Dette gjelder blant annet i nærheten av E6 og Brønnerud, langs Arboretveien inne på NMBU sin eiendom, i Askjumskogen vest for Holstad transformatorstasjon, ved Holstadveien og ved E18. Dette vil bli hensyntatt slik at de ikke spres under utførelse av arbeider.
Det er registrert lokasjoner av naturtype hule eiker tre steder innenfor det 30 meter brede ryddebeltet som omsøkes. Alle forekomstene ligger på eiendom 24/1 og 25/1 i Ås kommune. Forekomstene er vist i figur 13. Det er også registrert rik sump- og kildeskog på eiendom 42/1 i Ås kommune, ca. 18 meter
Side 21 av 23 fra senterline. Se figur 14. Området kommer ikke innenfor ryddebeltet, og vil derfor i utgangspunktet bevares.
Figur 1313 Hule eiker på gnr/bnr 24/1 og 25/1 i Ås
Figur 14 Rik sump- og kildeskog, gnr/bnr 42/1 i Ås
Fylkesmannen har gitt uttalelse til dette, se vedlegg 2. Lokalitetene for hule eiker og rik sump- og kildeskog ryddes begrenset iht. Elvias allerede gjeldende praksis. Trær innenfor lokalitetene, som kan treffe linja ved trefall, må det utføres tiltak på. Hvis det er mulig å redusere faren for trefall på linja ved beskjæring av trærne vil Elvia gjøre dette. Alle tiltak i slike områder utføres i samråd med
Fylkesmannen.
Av viktige naturtyper er det, i tillegg til de som beskrives i avsnittet over, registrert en dam (Torderud) og to bekkedrag (Sørumsbekken og Loppeholet S). Se figur 15. Det er i tillegg registrert et elgtråkk som krysser traseen ved Gryteland i Nordre Follo. Elvia vil ta hensyn til naturtypene i
gjennomføringen, og berøre disse i minst mulig grad.
Ved pålegg om utarbeidelse av en Miljø-, transport- og arbeidsplan (MTA-plan) vil naturmangfoldet bli vurdert ytterligere.
Figur 15: Viktige naturtyper på 72/1 i Ås (Dam), 33/2 i Nordre Follo (Bekkedrag) og 42/18 og 24/1 i Ås (Bekkedrag)
Side 22 av 23
3.8 Andre naturressurser
Det er ikke registrert vesentlige endringer i ressursgrunnlag eller driftsforhold for driftsenheter innen jordbruk, skogbruk eller andre typer naturressurser.
3.9 Samfunnsinteresser
Det er vurdert at tiltaket vil ha liten påvirkning på sysselsetningseffekter, behov for varer og tjenester lokalt i anleggsfasen.
3.10 Luftfart og kommunikasjonssystemer
Tiltaket vil ikke endre eksisterende påvirkning på luftfart og kommunikasjonssystemer.
Masteplassering og høyder på nye master vil bli meldt inn til Luftfartstilsynet.
3.11 Forurensing, klima og miljømessig sårbarhet
Det er liten risiko for utslipp og forurensning av luft, vann eller grunn/sedimenter. Eventuelle påviste risikomomenter under utførelse vil bli håndtert i henhold til regelverk og evt. godkjent MTA-plan.
4 Avbøtende tiltak
Ved Ås transformatorstasjon er det forsøkt å holde utvidelsen av stasjonen til et minimum, slik at minst mulig areal rundt stasjonen blir båndlagt. Etter ønske fra NMBU vil det tilrettelegges for at området mellom innfartsveien og stasjonen kan beplantes med vegetasjon. Dette skal dempe
innsynsmuligheten fra innfartsveien til universitetet. Figur 6 viser en skisse av den nye innkjøringen.
I anleggsperioden vil det så langt det lar seg gjøre tas hensyn til jordbruksdrift og andre lokale hensyn.
Bruk av midlertidige anleggsveier og eksisterende veier under anleggsperioden vil bli avklart med grunneier. Det vil bli ryddet skog etter behov for å utøve tiltaket, innenfor ryddebeltet. Dette vil bli nærmere beskrevet i en eventuell MTA-plan.
5 Offentlige og private tiltak
Det vil ikke være nødvendig å utføre permanente tiltak som utbygging av veier og vannforsyning for gjennomføring av dette prosjektet.
6 Innvirkning på private interesser
Gjennomføringen medfører en utvidelse av ryddebeltet, noe som medfører at det vil bli båndlagt mer areal enn ved dagens kraftledning. Ved Ås transformatorstasjon vil stasjonsområdet utvides, en ny mast plasseres i eksisterende ledningstrasé og en ny jordkabel vil føres frem inn til stasjonen.
Tiltakene vil etableres på grunn som er eid av NMBU. Det meste av arealet er allerede klausulert av eksisterende byggeforbudsbelte.
Side 23 av 23
6.1 Erstatningsprinsipper og fremgangsmåte
Elvia vil gjennom forhandlinger med berørte grunneiere forsøke å komme frem til en minnelig løsning om avståelse av areal og nødvendige rettigheter.
Erstatningene som tilbys ved minnelige forhandlinger vil ta utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslige prinsipper, blant annet at grunneier har krav på det økonomiske tapet som oppstår på grunn av merulempen med tiltaket. Dette for å sikre en likebehandling av grunneiere som blir berørt av infrastrukturutbygging som herværende tiltak.
Nye føringsveier for jordkabler vil i hovedsak etableres innenfor areal båndlagt av eksisterende ledninger og av stasjonstomt. Det kan likevel oppstå behov for å føre jordkabler utenfor det båndlagte arealet. Avtaler på nye jordkabelanlegg inngås som en stedsevarig rett med rett til etablering,
fornyelse, drift og vedlikehold. Avtalen(e) tinglyses på berørt eiendom.
Arealer som netteier midlertidig har behov for i anleggsfasen, skal avklares med grunneier så langt det lar seg gjøre. Benyttet areal skal istandsettes med mindre det avtales noe annet.
Dersom det ikke oppnås enighet med berørte grunneiere om det ovennevnte, vil de punktene det tvistes om måtte avgjøres ved et rettslig skjønn.
6.2 Status for forhandlinger om minnelige avtaler
Alle grunneiere som blir direkte berørt er informert om tiltaket og har mottatt tilbud om minnelig avtale.
Elvia er også i dialog med NMBU om inngåelse av minnelig avtale for utvidelse av Ås
transformatorstasjon og riggområde. Det er usikkert om sluttføring av prosessen med minnelige avtaler er ferdig før endelig anleggskonsesjon foreligger
