Budsjett-innst. S. nr. 6 (2008–2009) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

(2008–2009)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.prp. nr. 1 (2008–2009), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 vedrørende rammeområde 20 Eksportkreditt,

rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra

Statens pensjonsfond – Utland mv.

(2)

(3)

Side

1. Innledning ... 7

2. Temaer under Finansdepartementet ... 7

2.1 Prioriterte oppgaver i 2009 ... 7

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet ... 7

2.1.2 Komiteens merknader ... 8

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet ... 10

2.3 Likestilling ... 10

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) ... 10

2.4 Miljø- og ressursspørsmål ... 10

3. Rammeområde 20 Eksportkreditt ... 10

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet ... 10

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20 ... 11

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 5460) ... 11

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet ... 11

3.4 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460) ... 12

3.4.1 Sammendrag ... 12

4. Rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. ... 13

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet ... 13

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21 ... 15

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) ... 16

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) ... 17

4.5 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring ... 17

4.6 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ... 17

4.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) ... 18

4.8 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) ... 18

4.9 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) ... 18

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 19

(4)

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) ... 19

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning ... 19

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter ... 20

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. ... 20

4.15 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) ... 21

4.16 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) ... 21

4.17 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1605) ... 21

4.18 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) ... 22

4.19 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) ... 22

4.20 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) ... 23

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) ... 23

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445–2490) 23 4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok ... 23

4.22.1.1 Post 30 Avskrivninger ... 23

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) ... 24

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok ... 24

4.23.1.1 Post 80 Renter av statens faste kapital ... 24

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ... 24

4.25 Forslag til vedtak ... 24

5. Statsbudsjettets 90-poster ... 25

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2008–2009) ... 25

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100) ... 27

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling ... 27

5.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286) ... 27

5.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner ... 29

5.6 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) ... 30

(5)

5.8 Kap. 1325 Infrastrukturfond ... 30

5.9 Kap. 1333 Infrastrukturfond ... 31

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond ... 31

5.11 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte ... 32

5.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning ... 32

5.13 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 32

5.14 Kap. 1830 Forskning ... 33

5.15 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) ... 34

5.16 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) ... 34

5.17 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625) ... 34

5.18 Kap. 2425 Klimatek ... 34

5.19 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613) ... 34

5.20 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 35

5.21 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) ... 35

5.22 Kap. 3670 Nasjonale minoriteter ... 35

5.23 Kap. 3680 Sametinget ... 35

5.24 Kap. 3685 Finnmarkseiendommen ... 35

5.25 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) ... 35

5.26 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) ... 36

5.27 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS ... 36

5.28 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322) ... 36

5.29 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) ... 36

5.30 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) ... 36

5.31 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) ... 36

5.32 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) ... 37

5.33 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613) ... 37

5.34 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer ... 37

5.35 Kap. 5999 Statslånemidler ... 37

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet ... 38

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger ... 38

6.1.1 Merinntektsfullmakter ... 38

6.1.1.1 Finansdepartementet ... 38

6.1.1.2 Toll- og avgiftsetaten ... 38

6.1.1.3 Skatteetaten ... 38

6.1.1.4 Senter for statlig økonomistyring ... 39

6.1.1.5 Statistisk sentralbyrå – overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter ... 39

6.1.1.6 Statens innkrevingssentral ... 39

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger ... 39

6.2.1 Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter ... 39

6.2.2 Garantifullmakter ... 39

6.2.2.1 Den nordiske investeringsbanks grunnkapital ... 39

6.2.2.2 Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL) ... 39

6.2.2.3 Den nordiske investeringsbank miljølåneordning (MIL) ... 40

6.2.3 Fullmakt til fortsatt bobehandling ... 40

6.3 Andre fullmakter ... 40

6.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet .. 40

7. Finansiering av folketrygden ... 40

(6)

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland ... 41

8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) ... 41

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland ... 42

8.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009) . 42 8.2.2 Komiteens merknader ... 42

9. Forslag fra mindretall ... 42

10. Komiteens tilråding ... 45

(7)

(2008–2009)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.prp. nr. 1 (2008–2009), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 vedrørende rammeom- råde 20 Eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsde- partementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjons- fond – Utland mv.

Til Stortinget

1. INNLEDNING

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , A l f E . J a k o b s e n , R o l f T e r j e K l u n g l a n d , T o r g e i r M i c a e l s e n , l e d e r e n R e i d a r S a n d a l o g E i r i n K r i s t i n S u n d , M a r i a n n e A a s e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , G j e r m u n d H a g e s æ t e r , U l f L e i r s t e i n , J ø r u n d R y t m a n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e , f r a H ø y r e , S v e i n F l å t t e n , M i c - h a e l M o m y r o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , M a g n a r L u n d B e r g o o g H e i k k i H o l m å s , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r s e n , f r a S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , o g f r a V e n s t r e , L a r s S p o n h e i m , viser til Stortin- gets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeom- råde 20 Eksportkreditt og rammeområde 21 Finans- administrasjon mv., samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond – Utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor

rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt i vedtak i Stortinget 23. oktober 2008, jf. Innst. S. nr. 4 (2008–

2009) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2009.

K o m i t e e n viser til at det er fremmet i alt 5 til- leggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2008–2009) etter at denne ble lagt frem 7. oktober 2008. I Stortingets møter 3. og 13. november 2008 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteene i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr.

4 (2008–2009).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (Salde- ring mv.) er det fremmet forslag under ett nytt romer- tall.

2. TEMAER UNDER FINANS- DEPARTEMENTET

2.1 Prioriterte oppgaver i 2009

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2009. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2009, er følgende:

– arbeidet med Statens pensjonsfond – arbeidet med bærekraftig utvikling

– utvalg for å utrede tiltak mot økonomiske for- skjeller

– arbeid med rammevilkår for finansnæringen og markedsregulering for å bidra til velfungerende

(8)

finansmarkeder og for å ivareta hensynet til sik- kerhet og soliditet

– innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

2.1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil peke på at den øko- nomiske situasjonen internasjonalt og i Norge er svært spesiell og uvanlig utfordrende. Det er viktig å trekke lærdom av denne krisen for å kunne redusere muligheten for at tilsvarende kriser skal kunne skje i framtiden. Ett område som må vurderes grundig er om reguleringen av finans- og kredittmarkedene er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi.

F l e r t a l l e t viser til at finansministeren har uttalt at det i Finansdepartementet er satt i gang et arbeid for å gå gjennom lovverket for finansnærin- gen. Finansministeren har videre åpnet for at det kan bli aktuelt å nedsette en kommisjon der også eksper- ter deltar.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i o g V e n s t r e mener statens krav til rapportering og et komplisert regelverk er en stor byrde for næringslivet. I de vanskelige tidene vi nå går inn i burde man spesielt vurdere forenklinger som kan lette næringslivets byrder.

I januar 2008 ble det presentert en rekke rapporter under Nærings- og handelsdepartementet, utarbeidet av Rambøll Management og KPMG, som tok for seg kostnadene ved rapporteringskrav og etterlevelse av regler.

For området som sorterer under Finansdeparte- mentet var det to rapporter: "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" og

"Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av finansmarkedsregelverket". Administrative kostnader under området som sorterer under Finans- departementet utgjorde 76 pst. av totale administra- sjonskostnader, noe som indikerer at dette er et viktig område å se på forbedringer. Rapportene inneholdt også en rekke forslag til forenklinger.

D i s s e m e d l e m m e r vise til at de samlede administrative byrdene innen Finansdepartementets område utgjør 4,3 mrd. kroner årlig. 98,7 pst. av kostnadene er knyttet til krav som har nasjonal opprin- nelse. De administrative kostnadene er fordelt på føl- gende områder: Direkte skatt (82,9 pst.), indirekte skatt (15,5 pst.) og statistikk (1,6 pst.).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at NARF (Nor- ges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) i rapporten foreslo større innslag av hendelsesstyrt rapportering for f.eks. aksjonærregisteroppgaven, og beregnet at man gjennom følgende tiltak kan spare inntil 300 mill. kroner for næringslivet: Fortløpende innbetaling av skattetrekk (innsparing 35 mill. kroner), ingen utarbeidelse av lønns- og trekkoppgaver (innsparing 70 mill. kroner), ingen innrapportering til NAVs AA-register (innsparing 73 mill. kroner), ingen innrapportering av sykepengegrunnlag (innsparing 120 mill. kroner) og ingen innrapportering av lønnsstatistikk (innsparing 5,5 mill. kroner). Endrin- ger som innebar forenklinger var anslått til å ta noen år å iverksette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Nærings- og handelsdepartementet har presentert en handlingsplan under navnet "Tid til nyskapning og produksjon – En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader" som oppfølging av ovennevnte rapporter. På området som sorterer under Finansde- partementet har den imidlertid en rekke mangler, og den vurderer ikke hendelsesstyrt rapportering på aksjonærregisteret eller lønnsområdet. En slik endring vil innebære fortløpende innbetaling av skattetrekk, slik at skattetrekksfristen forfaller samtidig med lønnsutbetalingen skattetrekket relaterer seg til.

Samtidig kan skatteetaten motta kopi av lønnsavreg- ningen. Elektroniske systemer hos næringsdrivende og det offentlige muliggjør dette. D i s s e m e d l e m - m e r mener dette er på tide å vurdere. Fordelene vil være at kravet om skattetrekkskonto kan utgå, samt at kravet om lønns- og trekkoppgave kan utgå, innrapportering til NAVs arbeidstaker- og arbeidsgiverre- gister og innrapportering i forbindelse med krav om sykepenger kan utgå, og rapportering for lønnsstati- stikken til SSB kan utgå ifølge NARF.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at hendel- sesavhengig rapportering til aksjonærregisteret ifølge NARF vil kunne erstatte kravet om aksjeeier- bok, samt at opplysningene kan gjøres elektronisk til- gjengelig sammen med nøkkelopplysninger i Fore- taksregisteret om selskapet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at for indirekte skatt, peker tollrapportering seg ut som den største byrden. Her kan forenkling gjøres ved periodevis deklarering for like varer, dvs. terminvis innrapportering for visse typer bedrifter.

Når det gjelder statistikkrapportering viser d i s s e m e d l e m m e r til at rapporten "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" nevner at rapporteringen burde tilpasses næringslivets rutiner, særlig for nye rapporterings- områder. Det nevnes videre at det sendes ut mange skjemaer som ikke er relevante for mottaker.

(9)

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - m e r følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, og hvorvidt dette innebærer forenklinger for næringslivet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket vedrø- rende hendelsesbetinget rapportering for aksjonærre- gisteroppgaven."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket som kan lette næringslivets byrder ved tollrapportering."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket for sta- tistikkrapporteringen, slik at rapporteringskravene for statistikkformål bedre tilpasses næringslivets rutiner."

D i s s e m e d l e m m e r mener at finanskrisen må føre til debatt både nasjonalt og internasjonalt om reguleringen av finans- og kredittmarkedet er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi. Det samme gjelder tilsynsorganene som Kredittilsynet.

Finanskrisen er internasjonal, men den rammer også Norge, norske bedrifter og forbrukere.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at god og riktig regulering er nødvendig for å sikre kon- kurransen, at markedet skal fungere og at forbru- kerne skal ha nødvendig beskyttelse i et profesjonelt marked. Dette gjelder nasjonalt, men også internasjonalt. Når økonomien er globalisert, må det også eta- bleres tilstrekkelige spilleregler internasjonalt. Selv om finanskrisen har et internasjonalt utspring, mener d i s s e m e d l e m m e r at et faglig basert utvalg bør gå igjennom den norske reguleringen av finans- og kreditmarkedet, og fremmer på denne bakgrunn føl- gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette ned et faglig basert utvalg, som med bakgrunn i finanskrisen får i oppgave å gjennomgå reguleringen av det norske finans- og kredittmarkedet. Formålet er å sikre at reguleringen er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi og at reguleringsregimet bidrar til å sikre velfungerende markeder nasjonalt. Utvalget skal også vurdere om Kredittilsynets oppgaver og ressurser er tilpasset utfordringene."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e tar omta-

len fra Regjeringen til etterretning og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på, har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak i forslaget til statsbudsjett for 2009. D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at arbeidet med bærekraftig utvikling under Finansde- partementet må intensiveres ytterligere i 2009. Spesi- elt sett i lys av finanskrisen er det behov for å legge et helt annet fokus på å omstille norsk økonomi og næringsliv i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen har så langt vist til offensiv retorikk etterfulgt av liten eller ingen handling: Det er i beste fall usikkert når et fullskala renseanlegg for CO₂-rensing på Mongstad vil stå klart. Det eneste som er klart er at kostnadene øker. Gasskraftverket på Kårstø tjener penger på å selge de gratis CO₂-kvotene Regjeringen har tildelt dem, mens det er liten eller ingen drift ved anlegget.

Hva som skjer med en eventuell rensing av CO₂- utslippene ved Kårstø, vet ingen. Arbeidet med et grønt sertifikatmarked for fornybar energi vil tidligst være klart høsten 2009, om noen gang. Samtidig øker de norske utslippene med nesten 3 pst., og har aldri vært høyere i Norge enn det de er nettopp nå. Regje- ringens "månelanding" og mål om å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 pst. innen 2012, synes svært lite realistiske. På toppen av det hele klarer ikke Regjeringen å kjøpe en eneste klimakvote i 2008, og det synes, som tidligere år, som om budsjetteringen for 2009 er urealistisk høy.

D i s s e m e d l e m m e r mener at summen av dette viser en regjering som lover, men ikke leverer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t mener det er positivt at det arbeides for mer åpenhet om finansielle forhold i land som har regelverk som kan legge til rette for hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet. D i s s e m e d - l e m m e r mener imidlertid det er uheldig at man kobler dette arbeidet mot lavskatteland og betegnelsen "skatteparadis", og dermed insinuerer at det er det lave skattenivået som er problemet.

Det er ikke noe nytt at høyskatteland styrt av ven- stresiden ønsker å stoppe skattekonkurranse. Disse bruker OECD i et forsøk på å diktere skattepolitikken og skattenivåene rundt om i verden for å beskytte seg selv mot skattekonkurranse. D i s s e m e d l e m m e r deler ikke den oppfatningen at høyskatteregimer skal ha noen rett til å diktere skattenivået i lavskatteland.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at også land som Storbritannia, USA og Norge på enkelte områ- der innen skattesystemet kan kvalifisere til betegnelsen "skatteparadis".

(10)

D i s s e m e d l e m m e r viser til at studier fra Harvard University bekrefter at høy skatt hindrer produktiv atferd og viljen til å jobbe. D i s s e m e d - l e m m e r viser også til at Center for Freedom and Prosperity Foundation i 2006 publiserte en forsk- ningsrapport som viser at skattekonkurranse fører til mer næringsvennlig politikk og bedre økonomiske prestasjoner.

D i s s e m e d l e m m e r har i det siste merket seg at finansministeren ikke lenger benytter begrepet

"skatteparadis", men foretrekker betegnelsen

"finansparadis". D i s s e m e d l e m m e r mener dette er en bedre betegnelse ettersom det er andre egenska- per ved disse landene enn skattenivået man bør søke å påvirke.

Som d i s s e m e d l e m m e r tidligere har fore- slått, kan systemet for innførselsmerverdiavgift endres til en ordning med "snudd avregning" lik ordningen for import av tjenester. Dette forenklingstilta- ket er beregnet til å spare 330 mill. kroner for samfun- net årlig, hvorav 230 mill. kroner for næringslivet.

Avvikling av en del tollsatser og områder slik d i s s e m e d l e m m e r ønsker vil også lette byrden.

Landbruksvarer kan være et eksempel hvor det er fryktelig komplisert med et utall satser for forskjellige varetyper. D i s s e m e d l e m m e r viser til Bud- sjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) hvor disse medlemmer foreslo fjerning av toll på varer fra u-land (OECD-listen).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 fore- slår økt innsats innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder – totalt 972 mill. kroner for 2009 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapi- taloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner. Venstre fore- slår også en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 3 mrd. kro-

ner, og en økning i kapitaloverføringen til forsk- ningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. En slik satsing vil være avgjørende for å nå målsettin- gene i klimapolitikken.

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet

I proposisjonens kapittel 3 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr.

1. mars 2008 på Finansdepartementets område.

K o m i t e e n tar informasjonen til orientering.

2.3 Likestilling

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansde- partementets område, jf. likestillingslovens § 1 bok- stav a.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

3. RAMMEOMRÅDE 20 EKSPORTKREDITT

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 20

Kap. Post Formål St.prp. nr. 1

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Statens forretningsdrift

2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 0 24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ... -52 500 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 52 500 000 Sum utgifter rammeområde 20 ... 0

(11)

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 27. november 2009 der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til -561 600 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 5460)

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen skal dekke GIEKs administra- sjonsutgifter. GIEK har satt i gang et større prosjekt for å oppgradere sitt saksbehandlingssystem. Det nåværende systemet er basert på programvare som ikke lenger blir understøttet av leverandøren fra 2008. GIEK har med hjelp fra eksterne konsulenter utarbeidet en kravspesifikasjon for systemet, og pro- sjektet er lagt ut på internasjonalt anbud. Det er lagt opp til at valg av tilbyder og inngåelse av kontrakt skal skje i løpet av oktober 2008. Regjeringen vil komme tilbake i saken ved endring av budsjettet våren 2009 når anslåtte totale utgifter og finan- sieringsbehovet for anskaffelsen foreligger.

GARANTIVEDTAK

Alminnelig garantiordning

Den høye aktiviteten i norsk eksportindustri gjenspeiles bl.a. i etterspørselen etter garantier under Alminnelig garantiordning. Rammen for Alminnelig garantiordning ble senest økt i statsbudsjettframleg- get for 2007. Siden da har det samlede ansvaret og søknadsmassen økt betraktelig. Stadig flere større kontrakter med lang løpetid fører isolert sett til en høyere gjennomsnittlig rammeutnyttelse. I tillegg kan uroen i finansmarkedene føre til økt etterspørsel

etter GIEK-garantier. Siden nærmere 80 pst. av por- teføljen står i USD, vil en økning i dollarkursen gi økt utnyttelse av rammen. Pr. 28. august 2008 var 45,9 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 17,2 mrd. kroner lå til behandling. Regjeringen fore- slår derfor å øke garantirammen med 10 mrd. kroner, fra 50 mrd. i 2008 til 60 mrd. kroner i 2009.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2009 under Alminnelig ordning og Gam- mel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 60 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det er stor etterspørsel etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er aksep- tabelt under Alminnelig garantiordning. U-landsordningen er derfor et nyttig supplement. Pr. 28. august 2008 var 1 234 mill. kroner bundet under rammen, og søknader for 1 286 mill. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 2,1 mrd. kroner for 2009, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestå- ende beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak.

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 591 600 000 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ... 574 800 000 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland ... 16 800 000 Sum inntekter rammeområde 20 ... 591 600 000 Netto rammeområde 20 ... -591 600 000

(i 1 000 kr) Post/

underpost Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

24 Driftsresultat:

24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsinntekter fra

risikoavsetningsfond ...

-45 491 -49 500 -52 500 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 45 491 49 500 52 500 Sum post 24 ... 0 0 0

(12)

Garantiordning for byggelån til skip

Pr. 28. august 2008 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og ingen søknader lå til behandling. I løpet av 2006 og 2007 økte etterspørse- len etter byggelånsgarantier kraftig grunnet stor akti- vitet ved norske verft.

Ordningen foreslås videreført innenfor en total- ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 5,0 mrd. kroner for 2009, jf. forslag til vedtak.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 10 Komite- ens tilråding, A. Rammeområde 20. K o m i t e e n viser for øvrig til Regjeringens forslag om å øke garanti- og trekkfullmaktene under GIEK for 2008 og 2009, jf. St.prp. nr. 30 (2008–2009), og til k o m i - t e e n s merknader til dette, jf. Innst. S. nr. 104 (2008–

2009).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake så snart som mulig, og senest i forbindelse med den varslede krisepakken i januar/februar 2009, med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning med 3 mrd. kroner."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g V e n s t r e viser til merknad fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og fremmer føl- gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning med 3 mrd. kroner."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t registrerer at Regjeringen motvil- lig har kommet med såkalte krisepakker, til bl.a.

finansnæringen og eksportindustrien. D i s s e m e d - l e m m e r mener det er riktig å komme med tiltak, men at tiltakene burde vært flere og bedre koordinert, og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–

2009). D i s s e m e d l e m m e r synes det er et skritt i riktig retning at Eksportfinans og GIEK får muligheten til gi norsk næringsliv ytterligere bistand i en ekstremt vanskelig situasjon, men er i tvil om Regje- ringens forslag til økninger på GIEKs garantiordnin- ger, og Regjeringens forslag på 50 mrd. kroner til lån til Eksportfinans, er tilstrekkelig store. D i s s e m e d l e m m e r viser til at GIEKs U-landsordning ikke har fått økte rammer, selv om næringslivet også etterspør dette. D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringen også bør vurdere å øke rammen på denne ordningen utover dagens ramme. D i s s e m e d l e m m e r mener det er vanskelig å vurdere hvilken effekt tiltakene for GIEK og Eksportfinans vil ha, siden tiltakene nettopp er varslet og ikke behandlet av Stortinget. D i s s e m e d l e m m e r håper Regjeringen i fremtiden er mer lydhør over for næringslivet, økonomer og d i s s e m e d l e m m e r sine forslag mht. å forbedre rammebetingelser til næringsliv og folk flest.

3.4 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460) 3.4.1 Sammendrag

Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460)

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 71 og 72.

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse Regnskap 2007

Saldert budsjett

2008 Forslag 2009

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 619 700 437 300 574 800

72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for

utviklingsland 69 100 66 600 16 800

Sum kap. 5460 688 800 503 900 591 600

(13)

4. RAMMEOMRÅDE 21 FINANSADMINISTRASJON MV.

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Finansdepartementet

1600 Finansdepartementet ... 323 200 000 1 Driftsutgifter ... 275 400 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 36 000 000 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ... 11 800 000 1602 Kredittilsynet ... 247 300 000 1 Driftsutgifter ... 247 300 000 1605 Senter for statlig økonomistyring ... 300 000 000 1 Driftsutgifter ... 285 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 15 000 000 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ... 20 700 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 20 700 000 1610 Toll- og avgiftsetaten ... 1 313 300 000 1 Driftsutgifter ... 1 219 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 94 100 000 1618 Skatteetaten ... 4 360 700 000 1 Driftsutgifter ... 4 126 800 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 120 400 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ... 63 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 50 000 000 1620 Statistisk sentralbyrå ... 655 700 000 1 Driftsutgifter ... 467 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 177 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 11 100 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 15 140 000 000 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning ... 13 650 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning ... 1 490 000 000 1634 Statens innkrevingssentral ... 249 800 000 1 Driftsutgifter ... 249 800 000 1637 EU-opplysning ... 4 500 000 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ... 4 500 000 1638 Kjøp av klimakvoter ... 731 400 000 1 Driftsutgifter, kan overføres ... 8 000 000 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres ... 715 000 000 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres ... 8 400 000 1650 Statsgjeld, renter mv. ... . 20 497 800 000 1 Driftsutgifter ... 30 300 000 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning .. 20 467 500 000 Sum utgifter rammeområde 21 ... 43 844 400 000

(14)

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

4600 Finansdepartementet ... 12 300 000 2 Diverse refusjoner ... 500 000 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ... 11 800 000 4602 Kredittilsynet ... 1 800 000 2 Refusjoner ... 1 800 000 4605 Senter for statlig økonomistyring ... 36 900 000 1 Økonomitjenester ... 36 900 000 4610 Toll- og avgiftsetaten ... 270 300 000 1 Ekspedisjonsgebyr ... 6 000 000 2 Andre inntekter ... 2 300 000 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr ... 2 000 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ... 260 000 000 4618 Skatteetaten ... 104 100 000 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr ... 50 000 000 2 Andre inntekter ... 29 100 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ... 23 000 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ... 2 000 000 4620 Statistisk sentralbyrå ... 186 800 000 1 Salgsinntekter ... 300 000 2 Oppdragsinntekter ... 177 500 000 85 Tvangsmulkt ... 9 000 000 4634 Statens innkrevingssentral ... 1 656 500 000 2 Refusjoner ... 31 500 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ... 190 000 000 86 Bøter, inndragninger ... 1 210 000 000 87 Trafikantsanksjoner ... 55 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret ... 170 000 000 4638 Salg av klimakvoter ... 2 565 000 000 1 Salgsinntekter ... 2 565 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i

samband med nybygg, anlegg mv.

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift ... 652 562 000 30 Avskrivninger ... 652 562 000 Renter og utbytte mv.

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift ... 55 822 000 80 Renter av statens faste kapital ... 55 822 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ... 9 290 800 000 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ... 6 942 800 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ... 1 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer ... 1 685 000 000 83 Av alminnelige fordringer ... 80 000 000

(15)

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 27. november 2009 der netto utgiftsramme for ram- meområde 21 er fastsatt til 29 011 516 000 kroner, jf.

Budsjett-innst. S. I (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til sine respektive alternative budsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). D i s s e m e d - l e m m e r fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadmi- nistrasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r fremmet et alternativt budsjettforslag til ramme for rammeområde 21, der disse medlemmer fremmet forslag til budsjettramme basert på å effektivisere en rekke enheter innenfor området Finansadministra- sjon. Dette forslaget fikk ikke flertall. D i s s e m e d - l e m m e r vil likevel med utgangspunkt i sitt primære forslag skissere på hvilke områder d i s s e m e d - l e m m e r mener det er rom for effektiviseringer, og dermed lavere bevilgningsforslag. D i s s e m e d - l e m m e r er av den oppfatning at offentlige etater generelt må bli flinkere til å oppnå effektivitetsgevin- ster og jobbe for at bruken av skattebetalernes penger blir så kostnadseffektiv som mulig. D i s s e m e d - l e m m e r viser ellers til bevilgningsforslagene fremmet i d i s s e m e d l e m m e r s alternative budsjettforslag for 2009.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Finansdeparte- mentet hadde store budsjettøkninger i 2007 og 2008 som gikk langt utover pris- og lønnsveksten. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og mener på denne bakgrunn bevilgningen under Finansdepartementet burde kunne reduseres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kredittilsynet har hatt voldsomme budsjettøkninger de senere år som har gått langt utover lønns- og prisveksten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kredittilsynet finansieres av de som er under Kredittilsynets tilsyn, og at man derfor må være ekstra påpasselig med at tilsynet drives så effektivt som over hodet mulig,

samtidig som en forsvarlig tilsynsfunksjon skal utøves. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at eventuelle budsjettreduksjoner ikke skal medføre et dårligere tilsyn. D i s s e m e d l e m m e r viser til at reduksjon i Kredittilsynets kostnader ikke gjør seg utslag i reduserte inntekter før budsjettåret etter.

D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at representanter for regjeringspartiene har uttrykt at det nærmest er en automatikk i at reduserte bevilgninger til kredittilsyn fører til finanskrise, og refere- rer til USA hvor det visstnok ikke skal være reguleringer i finansmarkedene. Da er det verdt å merke seg at det i USA jobber 12 190 personer på heltid med reguleringer av finansmarkedene, at disse har titusen- talls sider med reguleringsbestemmelser å støtte seg på, og at USA har flere ulike tilsyn. At USA skal være uregulert er en forfalskning, og på mange områ- der er USA langt mer regulert enn i Norge. Likevel kunne det altså oppstå en krise.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens omtale av reorganisering av Skatteetaten. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at d i s s e m e d l e m - m e r mener innføring av nytt datasystem for behandling av arveavgift er ufornuftig pengebruk, ettersom d i s s e m e d l e m m e r ønsker å avvikle arveavgif- ten. Administrasjon av denne avgiften koster årlig norske skattebetalere om lag 60 mill. kroner. Den budsjetterte økning er dessuten langt utover forventet lønns- og prisstigning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndstruktur begrunnes ut ifra argumentene om å få til likebehandling av skatteytere og å få til en mer effektiv utnyttelse av etatens ressurser. D i s s e m e d l e m m e r mener man i større grad burde se på ressursbesparende tiltak i en slik omstillingsprosess, og forutsetter i sitt alternative budsjett et bedre fokus på dette, samt analytisk skat- terevisjon og veiledende atferd.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av Skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, skyldes at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn 84 Av driftskreditt til statsbedrifter ... 582 000 000

Sum inntekter rammeområde 21 ... 14 832 884 000 Netto rammeområde 21 ... 29 011 516 000

(16)

de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet er at over- føring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhets- grunner. Allerede ved Stortingets behandling av skat- tebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 fra 1951) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd.

Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reor- ganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 25 (1994–

1995).

Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater – henholdsvis ved fylkesskattekonto- rene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisa- sjonsmodellen for Skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skatte- kontor. Dette mener d i s s e m e d l e m m e r rettssik- kerhetsmessig ikke er i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra Skatteetaten til de kommunale skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.

D i s s e m e d l e m m e r er svært kritisk til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for Øko- nomisk Styring (SSØ). D i s s e m e d l e m m e r stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy

for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. D i s s e m e d l e m - m e r finner også SSØs virksomhet å være i konkur- ranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selek- tivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. D i s s e m e d l e m m e r registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert i et stort geografisk område.

D i s s e m e d l e m m e r stiller seg tvilende til om hvorvidt en slik geografisk spredning er hensikts- messig og effektiv.

D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringens bevilgningsforslag innenfor budsjettramme 21, og viser til sitt alternative budsjettforslag i Budsjett- innst. S I (2008–2009) der disse medlemmer foreslo at budsjettramme 21 ble satt til 28 416 059 000 kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Dette medlem fremmet i denne innstillingen forslag om å styrke rammeområde 21 med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag, for å kunne styrke Kredittilsy- nets tilsyn med norske finansinstitusjoner, samt Skat- teetaten og Toll- og avgiftsdirektoratets kontrollvirk- somhet.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 4.3.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 70.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i o g V e n s t r e viser til merknader under pkt.

4.2.

(i 1 000 kr)

Forslag 2009

1 Driftsutgifter 246 533 251 300 275 400

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 29 358 34 500 36 000

70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet 11 800 11 800 11 800

Sum kap. 1600 287 691 297 600 323 200

(17)

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 4.4.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag til bevilgning under post 1.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i o g V e n s t r e , viser til merknader under pkt.

4.2.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og disse medlem- mers alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 15 mill. kroner utover forslaget til Regjeringen. I en periode med global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig, og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i sitt alternativ til Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

4.5 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring 4.5.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag til bevilgning under postene 1 og 45.

4.2.

4.6 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring 4.6.1 Sammendrag

4.2.

(i 1 000 kr)

Forslag 2008

1 Driftsutgifter 198 180 209 500 247 300

Sum kap. 1602 198 180 209 500

(i 1 000 kr)

Forslag 2009

1 Driftsutgifter 264 044 268 400 285 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 35 493 37 300

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres 15 000

Sum kap. 1605 299 537 305 700 300 000

(i 1 000 kr)

Forslag 2009

Sum kap. 1608 15 589 17 200 20 700

(18)

4.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 4.7.1 Sammendrag

4.2.

4.8 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 4.8.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag til bevilgning under postene 1, 21, 22 og 45.

4.2.

4.9 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.2.

(i 1 000 kr)

Forslag 2009

1 Driftsutgifter 1 124 087 1 136 900 1 219 200

kan overføres 55 894 102 000 94 100

Sum kap. 1610 1 179 981 1 238 900 1 313 300

(i 1 000 kr)

Forslag 2009

1 Driftsutgifter 3 827 964 3 860 100 4 126 800

21 Spesielle driftsutgifter 87 963 105 800 120 400

22 Større IT-prosjekter, kan overføres 198 671 65 700 63 500

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 47 380 48 100 50 000

Sum kap. 1618 4 011 508 4 079 700 4 360 700

(i 1 000 kr)

Forslag 2009

1 Driftsutgifter 414 845 440 800 467 100

kan overføres 6 390 10 200 11 100

Sum kap. 1620 630 668 621 000 655 700

(19)

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 4.10.1 Sammendrag

4.2.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 4.11.1 Sammendrag

4.2.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

4.2.

(i 1 000 kr)

Saldert budsjett

2008 Forslag 2009

61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,

ny ordning, overslagsbevilgning 10 848 820 10 300 000 13 650 000

72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,

overslagsbevilgning 1 218 857 1 295 000 1 490 000

Sum kap. 1632 12 067 677 11 595 000 15 140 000

(i 1 000 kr)

Saldert

budsjett 2008 Forslag 2009

1 Driftsutgifter 256 855 239 200 249 800

Sum kap. 1634 256 855 239 200 249 800

(i 1 000 kr)

Saldert

70 Tilskudd til frivillige organisasjoner 4 200 4 300 4 500

Sum kap. 1637 4 200 4 300 4 500

(20)

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter 4.13.1 Sammendrag

1 Kvotekjøp for statsansattes flyreiser innenlands er for 2008 ført på post 1 med en bevilgning på 10 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 22, jf. forslag til vedtak I, III og IV under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B Rammeområde 21.

4.2.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e mener at handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO₂-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. D e t t e m e d l e m mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslipps- reduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007 og for 2008 har vært kritisk til Regjeringens budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt vært budsjettert med kjøp for over 600 mill.

kroner i 2007 og 2008, mens det samlet kun er kjøpt faktiske kvoter for under 1 mill. kroner; 873 000 kroner.

D e t t e m e d l e m mener at Regjeringen fortset- ter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 715 mill. kroner til dette i 2009.

Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer i beste fall er tvil- somt at blir godkjent av FN under rammene av klima- konvensjonen, mener d e t t e m e d l e m at dette er en altfor optimistisk budsjettering. Dette understrekes av det faktum at Regjeringen selv i St.prp. nr. 30 (2008–2009) Ny saldering av statsbudsjettet for 2008, foreslår at hele avsetningen til kvotekjøp i 2008 på 505 mill. kroner reverseres. D e t t e m e d - l e m viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at posten reduseres med 307,5 mill. kroner, og at selv en slik bevilgning framstår som meget ambisiøs.

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.14.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag til bevilgning under postene 1 og 89, jf.

forslag til vedtak I og IX.1 under kapittel 10 Komite- ens tilråding, pkt. B Rammeområde 21.

4.2.

(i 1 000 kr)

Saldert

1 Driftsutgifter, kan overføres 10 000 8 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 873 505 000 715 000

22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres¹ 8 400

Sum kap. 1638 873 515 000 731 400

(i 1 000 kr)

Saldert

1 Driftsutgifter 24 922 29 400 30 300

89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning 16 056 060 17 330 100 20 467 500

Sum kap. 1650 16 080 982 17 359 500 20 497 800

(21)

4.15 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) 4.15.1 Sammendrag

4.2.

4.16 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 4.16.1 Sammendrag

4.2.

4.17 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1605) 4.17.1 Sammendrag

4.2.

(i 1 000 kr)

Saldert

1 Diverse inntekter 7

2 Diverse refusjoner 1 000 500

16 Refusjon av foreldrepenger 2 640

18 Refusjon av sykepenger 1 668

85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet 11 815 11 800 11 800

Sum kap. 4600 16 130 12 800 12 300

(i 1 000 kr)

Saldert

2 Refusjoner 1 400 1 800

Sum kap. 4602 4 480 1 400 1 800

(i 1 000 kr)

Saldert

1 Økonomitjenester 30 053 43 000 36 900

2 Andre inntekter 20 604

Sum kap. 4605 55 035 43 000 36 900

(22)

4.18 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 4.18.1 Sammendrag

4.2.

4.19 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 4.19.1 Sammendrag

4.2.

(i 1 000 kr)

Saldert

1 Ekspedisjonsgebyr 6 061 6 500 6 000

2 Andre inntekter 3 834 2 200 2 300

3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer 1 944 1 200 2 000

11 Gebyr på kredittdeklarasjoner 267 327 260 000 260 000

15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 148

17 Refusjon lærlinger 4

Sum kap. 4610 305 943 269 900 270 300

(i 1 000 kr)

Saldert

1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr 39 911 21 700 50 000

2 Andre inntekter 33 336 27 900 29 100

5 Gebyr for utleggsforretninger 22 929 14 800 23 000

7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser 1 556 2 000 2 000

17 Refusjon lærlinger 100

Sum kap. 4618 191 818 66 400 104 100

(23)

4.20 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 4.20.1 Sammendrag

4.2.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) 4.21.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag til bevilgning under postene 2, 85, 86, 87 og 88.

4.2.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t legger til grunn at det ikke er noen

økning i bøtenivået for trafikkbøter. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at slike økninger har vært skjult under denne posten tidligere.

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) 4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009)

Gul bok

4.22.1.1 POST 30 AVSKRIVNINGER

Statens forretningsdrift vil i 2009 bestå av virk- somheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

(i 1 000 kr)

Saldert budsjett

2008 Forslag 2009

1 Salgsinntekter 378 300 300

2 Oppdragsinntekter 220 566 170 000 177 500

85 Tvangsmulkt 9 432 6500 9 000

Sum kap. 4620 246 115 176 800 186 800

(i 1 000 kr)

Saldert budsjett

2008 Forslag 2009

2 Refusjoner 33 757 30 200 31 500

81 Bøter, inndragninger 216 782

85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning 216 782 150 000 190 000

86 Bøter, inndragninger 1 366 070 1 170 000 1 210 000

87 Vegadministrasjonsgebyr 58 445 55 000 55 000

88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret 160 055 120 000 170 000

Sum kap. 4634 1 841 236 1 525 200 1 656 500