Innst. 5 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

(2009–2010)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 1 S (2009–2010), Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) og Prop. 33 S (2009–2010)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet

for 2010 vedrørende rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under

Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster,

kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland mv.,

og fullmakt til å ta opp statslån i 2010

(2)

(3)

Side

1. Innledning ... 7

2. Finansdepartementet ... 7

2.1 Prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i 2010 ... 7

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet ... 8

2.3 Likestilling ... 8

2.4 Miljø- og ressursspørsmål ... 8

3. Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 8

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet ... 8

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20 ... 9

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 9

3.5 Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 11

3.6 Forslag til vedtak ... 11

4. Rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. ... 12

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet ... 12

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21 ... 14

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet ... 15

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet ... 16

4.5 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring ... 16

4.6 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ... 16

4.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten ... 17

4.8 Kap. 1618 Skatteetaten ... 17

4.9 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå ... 18

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 18

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral ... 18

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning ... 19

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter ... 19

4.14 Kap. 1645 Statens finansfond ... 20

4.15 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv. ... 20

4.16 Kap. 4600 Finansdepartementet ... 20

4.17 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring ... 21

4.18 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten ... 21

4.19 Kap. 4618 Skatteetaten ... 22

4.20 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå ... 22

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral ... 23

4.22 Kap. 4638 Salg av klimakvoter ... 23

4.23 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift ... 24

4.24 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift ... 24

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ... 25

4.26 Forslag til vedtak ... 25

5. Statsbudsjettets 90-poster ... 25

5.1 Innledning – Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok ... 25

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet ... 27

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling ... 27

5.4 Kap. 286 Forskningsfond ... 28

(4)

5.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse ... 29

5.7 Kap. 732 Regionale helseforetak ... 30

5.8 Kap. 1333 Infrastrukturfond (Nytt) ... 30

5.9 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning ... 30

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond ... 30

5.11 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 31

5.12 Kap. 1830 Forskning ... 32

5.13 Kap. 1833 CO₂-håndtering ... 32

5.14 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning ... 33

5.15 Kap. 2412 Husbanken ... 33

5.16 Kap. 2421 Innovasjon Norge ... 33

5.17 Kap. 2425 Klimatek (nytt) ... 33

5.18 Kap. 2426 SIVA SF ... 34

5.19 Kap. 2428 Eksportfinans ASA ... 34

5.21 Kap. 2491 Statnett SF (Nytt) ... 35

5.22 Kap. 3100 Utenriksdepartementet ... 35

5.23 Kap. 3286 Forskningsfond ... 35

5.24 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse ... 36

5.25 Kap. 3732 Regionale helseforetak ... 36

5.26 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap ... 36

5.27 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU ... 36

5.28 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS ... 36

5.29 Kap. 4533 Sametinget ... 36

5.30 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter ... 37

5.31 Kap. 4725 Felles institusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben ... 37

5.32 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning ... 37

5.33 Kap. 5312 Husbanken ... 37

5.34 Kap. 5325 Innovasjon Norge ... 37

5.35 Kap. 5326 SIVA SF ... 38

5.36 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer ... 38

5.38 Kap. 5999 Statslånemidler ... 38

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet ... 39

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger ... 39

6.2 Kjøp av klimakvoter ... 40

6.3 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger ... 40

6.4 Andre fullmakter ... 41

7. Finansiering av folketrygden ... 41

7.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok ... 41

7.2 Komiteens merknader ... 41

8. Statens pensjonsfond – Utland ... 42

8.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok ... 42

8.2 Kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland ... 42

8.3 Kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland ... 43

(5)

9.1 Sammendrag av Prop. 33 S (2009–2010) ... 43

9.2 Komiteens merknader ... 44

10. Forslag fra mindretall ... 44

11. Komiteens tilråding ... 46

(6)

(7)

(2009–2010)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 1 S (2009–2010), Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) og Prop. 33 S (2009–2010)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende rammeom- råde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjet- tets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland mv., og full- makt til å ta opp statslån i 2010

Til Stortinget

1. Innledning

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , T h o m a s B r e e n , G u n v o r E l d e g a r d , I r e n e J o h a n s e n , G e r d J a n n e K r i s t o f f e r s e n , l e d e r e n T o r g e i r M i c a e l - s e n , T o r f i n n O p h e i m o g D a g O l e T e i - g e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , U l f L e i r - s t e i n , J ø r u n d R y t m a n , K e n n e t h S v e n d s e n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e , f r a H ø y r e , G u n n a r G u n d e r s e n , A r v e K a m b e o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a - l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , L a r s E g e l a n d , f r a S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r - s e n , o g f r a V e n s t r e , B o r g h i l d T e n d e n , viser til Stortingets forretningsorden § 21 femte og sjette ledd om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 20 Garanti-instituttet

for eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadmi- nistrasjon mv. Videre fremmer k o m i t e e n forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap.

2800 og kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse rammeområdene og budsjettkapitlene ble fordelt k o m i t e e n ved stortings- vedtak 22. oktober 2009, jf. Innst. 27 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komite- ene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2010. Fordelingen av budsjettkapitler og romertallsvedtak er senere supplert ved stortingsved- tak 3. november, 5. november og 10. november 2009. K o m i t e e n fremmer også forslag om fullmakter til Finansdepartementet om å ta opp statslån i 2010.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i Finansdepartementet i 2010

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2010. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2010, er følgende:

– arbeidet med Statens pensjonsfond – arbeidet med finanskrisen

– regelverksarbeid på finansmarkedsområdet – innsats mot skatteunndragelser og annen økono-

misk kriminalitet

– arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.

(8)

Komiteens merknader

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er det oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag per 1. mars 2009 på Finansdepartementets område.

2.3 Likestilling

I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansde-

partementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

3. Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap. Post Formål Prop. 1 S

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Statens forretningsdrift

2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 10 000 000 24 Driftsresultat: ... 0 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ... -69 300 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 69 300 000 72 Tilskudd til administrasjon av garantiordning for langsiktige kraftavtaler . 10 000 000 Sum utgifter rammeområde 20 ... 10 000 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 390 800 000 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ... 385 500 000 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland ... 5 300 000

(9)

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til -383 600 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2009–2010).

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)

SAMMENDRAG FRA PROP. 1 S (2009–2010) NÆRINGS-OG HANDELSDEPARTEMENTET

Administrasjon

GIEK har fått økte rammer for sin garantivirk- somhet, og har hatt en stor aktivitetsøkning i 2008 og 2009. GIEK mottar nå betraktelig flere saker for behandling enn før. Sakene har endret karakter og er ofte mer kompliserte enn tidligere samtidig som de økonomiske utsiktene i verden er forverret. For å møte den økte etterspørselen og tilfredsstille behovet for saksbehandlingskapasitet og kompetanse i risiko- vurderingene, har GIEK økt bemanningen. Flere nyansettelser i 2009 vil få helårsvirkning fra 2010, og i tillegg vil GIEK få økte husleiekostnader. GIEK vil også fortsette arbeidet med anskaffelse av nytt saks- behandlingssystem. Det legges opp til at utvikling og implementering av valgt løsning for nytt system skal starte opp i slutten av 2010.

Det foreslås en ramme for administrasjonsbud- sjettet på 69,3 mill. kroner. GIEKs administrasjonsut- gifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene.

KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til administrasjon av garanti- ordning for langsiktige kraftavtaler SAMMENDRAG FRA PROP. 1 S (2009–2010) NÆRINGS-OG HANDELSDEPARTEMENTET

For å forskuttere administrasjonskostnadene til Garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til

industrien, foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner. GIEK skal tilbakebetale forskutteringen når øko- nomien i ordningen tilsier det.

KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til sin merknad under omtalen av garantiordningen for langsiktige kraftavtaler nedenfor.

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter.

Per 21. august 2009 var 61,4 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,9 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare ramme- vilkår for norske bedrifter foreslås dagens garanti- ramme videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2010 under Alminnelig ordning og Gam- mel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 110 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII nr.

2 i proposisjonen.

Renter og utbytte mv.

5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 2 800 000 80 Renter ... 2 800 000 Sum inntekter rammeområde 20 ... 393 600 000 Netto rammeområde 20 ... -383 600 000

Underpost Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag 2010

24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ...

-42 332 -52 500 -69 300

24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 42 332 52 500 69 300 Sum post 24 ... 0 0 0

(10)

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Per 21. august 2009 var 0,8 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,7 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2010, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestå- ende beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak VIII nr. 3 i proposisjonen.

Garantiordning for byggelån til skip

Rammen for ordningen er 8 mrd. kroner. Per 21. august 2009 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,3 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikker- het i markedene og GIEKs vurdering av forventet aktivitetsnivå, foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2010, jf. forslag til vedtak VIII nr. 4 i proposisjonen.

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

Regjeringen foreslår å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Garanti- ordningen innebærer at GIEK, innenfor EØS-avta- lens rammer, skal kunne gi garantier på kommersielle vilkår for kraftintensiv industris kjøp av kraft. For- målet med ordningen er å bidra til å skape økt likvi- ditet i markedet for lange kraftavtaler. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sin virksomhet i Norge.

Ordningen skal forbeholdes bedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder 20, 21, 24 og 27 (SN2002) som samtidig har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Næringskodene omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen. Garantier kan gis til både konsortier og enkeltbedrifter.

Ordningen skal være på kommersielle vilkår og i tråd med fastsatte prinsipper i EØS-regelverket.

Videre skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ordningen skal notifiseres til EFTAs kontrollorgan ESA høsten 2009.

Totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2010 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri foreslås på dette grunnlag satt til 20 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII nr. 5 i proposisjonen.

KOMITEENS MERKNADER

Forslag til garantivedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til Regjeringens brutte løfter om industrikraftregime og Regjeringens politikk vedrørende hjemfall av vannkraft. D i s s e m e d l e m m e r viser til Høyres subsidiære forslag om å utsette hjemfall i 30 år, som er et betydelig bedre tiltak for å sikre gunstige langsiktige kraftavtaler til kraftkrevende industri. D i s s e m e d l e m m e r synes heller ikke Regjeringen treffer godt med virkemidlene når man gir for kort tidsbe- grensning på garantiavtalene iht. industriens ønsker.

D i s s e m e d l e m m e r viser derfor til Høyres forslag om å ikke tidsbegrense kraftavtalene og Høyres subsidiære forslag om 40 års varighet. D i s s e m e d - l e m m e r mener Regjeringen ikke tar på alvor de store investeringene som skal gjøres i denne bransjen de neste årene når det kun blir tilbudt avtalevarighet på 20 år, på investeringer som strekker seg vesentlig lenger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at garantiordningen gjelder for priser som likevel er oppnåelige i markedet og dermed ikke er tilpasset storforbrukere av kraft. Mange av disse bedriftene har tidligere selv eid kraften og trenger ikke statlige garantier for å sikre seg kraft, men bedre rammebetingelser for å kunne betale markedspris for kraften. Garantiordnin- gen for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri er ikke i nærheten av Regjeringens løfter om industrikraftregime og er også betydelig dårligere enn de ordningene d i s s e m e d l e m m e r tidligere har fremmet forslag om.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin mis- nøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for streiken var at Regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt industrikraftmarked". I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen løftet.

Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å inn- føre et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange år og som Regjeringen kunne ha innført for

(11)

lenge siden, og en garantiordning administrert av GIEK.

D i s s e m e d l e m m e r er ikke nødvendigvis imot at GIEK skal forvalte en slik garantiordning, men mener for det første at en slik administrasjon bør kunne finansieres innenfor de bevilgninger GIEK allerede får over statsbudsjettet. Dernest er det svært lite som tyder på at det kommer til å være behov for å administrere noe som helst i løpet av 2010 da ordningen først skal gjennom en langdryg godkjennel- sesprosedyre hos ESA.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i viser til at regjeringspartiene har brutt sitt løfte til industrien om billigere kraft. Ordningen med et innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er en garantiordning for bedrifter som kjøper kraft sammen til markedsmessige priser, og det er overraskende at dette fremstilles som det industrikraftregime industrien ønsket seg og som regjeringspartiene har lovt siden 2005. D e t t e m e d l e m viser til at dette er priser som er oppnåelige i markedet uansett, men selv- sagt avhengig av størrelsen på innkjøpene og ikke minst forholdet til fremtidige terminer for kjøpene og kjøpernes soliditet.

3.4 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning, og post 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

(i 1 000 kr)

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakefø- res fra Gammel særordning for utviklingsland.

Bevilgningsforslagene for 2010 er i henhold til dette.

KOMITEENS MERKNADER

3.5 Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 80 Renter

Nærings- og handelsdepartementet inngikk 15. mai 2009 en låneavtale med Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Bakgrunnen for låneavta-

len var at GIEK måtte dekke et erstatningsansvar under garantiordningen for byggelån.

GIEK skal betale renter av den til enhver tid ute- stående andel av lånet. Renten fastsettes til renten for forvaltningsbedriftenes mellomværende med stats- kassen og meddeles hvert halvår i rundskriv fra Finansdepartementet.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner.

KOMITEENS MERKNADER

3.6 Forslag til vedtak

K o m i t e e n viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.

Post Betegnelse Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009 Forslag 2010

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ... 437 300 574 800 385 500 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for

utviklingsland ... 66 600 16 800 5 300

(12)

4. Rammeområde 21 Finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Finansdepartementet

1600 Finansdepartementet ... 336 700 000 1 Driftsutgifter ... 287 700 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 37 200 000 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ... 11 800 000 1602 Kredittilsynet ... 286 900 000 1 Driftsutgifter ... 286 900 000 1605 Senter for statlig økonomistyring ... 324 900 000 1 Driftsutgifter ... 309 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 15 400 000 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring... 16 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 16 600 000 1610 Toll- og avgiftsetaten ... 1 363 200 000 1 Driftsutgifter ... 1 279 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 83 600 000 1618 Skatteetaten ... 4 654 600 000 1 Driftsutgifter ... 4 260 300 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 124 300 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ... 218 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 51 300 000 1620 Statistisk sentralbyrå ... 679 000 000 1 Driftsutgifter ... 485 400 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 183 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 10 400 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift... 15 345 000 000 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning ... 13 900 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning ... 1 445 000 000 1634 Statens innkrevingssentral ... 253 200 000 1 Driftsutgifter ... 238 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 15 000 000 1637 EU-opplysning ... 4 600 000 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ... 4 600 000 1638 Kjøp av klimakvoter ... 1 238 100 000 1 Driftsutgifter, kan overføres ... 8 100 000 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres ... 1 220 000 000 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres ... 10 000 000 1645 Statens finansfond ... 30 000 000 70 Tilskudd til drift ... 30 000 000

(13)

1650 Statsgjeld, renter mv. ... 20 445 500 000 1 Driftsutgifter ... 30 900 000 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning 20 414 600 000

Sum utgifter rammeområde 21 44 978 300 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

4600 Finansdepartementet ... 12 300 000 2 Diverse refusjoner ... 500 000 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ... 11 800 000 4605 Senter for statlig økonomistyring ... 35 700 000 1 Økonomitjenester ... 35 700 000 4610 Toll- og avgiftsetaten ... 255 600 000 1 Ekspedisjonsgebyr ... 6 200 000 2 Andre inntekter ... 2 400 000 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr ... 2 000 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ... 240 000 000 85 Overtredelsesgebyr - valutadeklarering ... 5 000 000 4618 Skatteetaten ... 105 000 000 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr ... 50 000 000 2 Andre inntekter ... 30 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ... 23 000 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ... 2 000 000 4620 Statistisk sentralbyrå ... 193 500 000 1 Salgsinntekter ... 300 000 2 Oppdragsinntekter ... 183 200 000 85 Tvangsmulkt ... 10 000 000 4634 Statens innkrevingssentral... 1 697 500 000 2 Refusjoner ... 32 500 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ... 200 000 000 86 Bøter, inndragninger ... 1 200 000 000 87 Trafikantsanksjoner ... 65 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret ... 200 000 000 4638 Salg av klimakvoter ... 825 000 000 1 Salgsinntekter ... 825 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift ... 704 105 000 30 Avskrivninger ... 704 105 000

(14)

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for ram- meområde 21 er fastsatt til 30 739 666 000 kroner, jf.

Innst. 2 S (2009–2010).

Det er bare forslag som i sum er i samsvar med vedtatt utgiftsramme som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), hvor det bl.a. er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor Finansdepartementets område. Fremskrittspartiets rammeforslag fikk ikke flertall, og d i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. D i s s e m e d l e m m e r vil allikevel kommentere områder der det er behov for forbedringer. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at til tross for at Regjeringen iverksetter en rekke omor- ganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, så er disse ikke beregnet å føre til besparelser. D i s s e m e d l e m m e r mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik at reelle besparelser oppnås. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og ønsket derfor redusert bevilgning under Finansdepartementet i forhold til Regjeringens forslag.

Kredittilsynet

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i effektivi- seringsarbeidet til Kredittilsynet har blitt lagt stor vekt på utvikling av nye og eksisterende datasyste-

mer og løsninger. Allikevel kan det ikke synes at dette resulterer i lavere kostnader.

Toll- og avgiftsetaten

D i s s e m e d l e m m e r minner om at Riksrevi- sjonens virksomhetskontroll flere ganger har vist betydelige svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporter ikke gitt de forespeilede resulta- ter.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2010 reflekterer de for- ventede driftsbesparelsene.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Norges komplekse og omfattende toll- og avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for toll- og avgiftsetaten.

D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at løs- ningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for bru- kerne og økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut imple- menteres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i før- ste rekke ligger hos etatens ledelse.

D i s s e m e d l e m m e r mener Finansdeparte- mentet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at flere kameraer på grenseovergangene vil medføre lettere jobb for tollerne og mer effektiv kontroll over gren- sen.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at Riksrevisjo- nen gjentatte ganger har tatt opp manglende elektronisk innrapportering av særavgifter. Helt tilbake i brev av 11. mai 2004 til Toll- og avgiftsdirektoratet Renter og utbytte mv.

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift ... 71 729 000 80 Renter av statens faste kapital ... 71 729 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer... 10 338 200 000 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ... 1 517 600 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ... 1 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer ... 1 277 400 000 83 Av alminnelige fordringer ... 80 000 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter ... 227 200 000 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv. ... 7 165 000 000 89 Garantiprovisjon ... 70 000 000 Sum inntekter rammeområde 21 ... 14 238 634 000 Netto rammeområde 21 ... 30 739 666 000

(15)

tok Riksrevisjonen dette opp. Direktoratet opplyste den gang at det tok sikte på at elektronisk innrapportering ville bli gjennomført i kommende strategiperi- ode (2005–2008), og at dette skulle være en prioritert oppgave. Elektronisk innrapportering har over flere år vært nevnt i virksomhetens tildelingsbrev som et virkemiddel for å redusere næringslivets rapporte- ringsbyrder. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Riks- revisjonen igjen påpeker at toll- og avgiftsetaten fortsatt foretar manuell registrering av innsendte avgiftsoppgaver i avgiftsfastsettelsessystemet AFS. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Finansdepartementet opp- lyser at det i løpet av 2009 er planlagt at AFS skal endres slik at systemet kan motta elektroniske særav- giftsoppgaver. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at manuell registrering av avgiftsoppgaver anses å være ressurskrevende, kilde til feilregistrering og bidrar til å øke behovet for kompenserende tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at toll- og avgiftsetaten per 1. mars 2009 disponerer hele 1 763 årsverk. Ved en endret toll- og avgiftspolitikk, samt en effektivisering innen etaten, er d i s s e m e d l e m - m e r overbevist om at toll- og avgiftsetaten ikke trenger en så stor økning i bevilgningene for 2010 som foreslås.

Skatteetaten

D i s s e m e d l e m m e r viser til at driftsutgiftene til skatteetaten stadig økes til tross for at skatteetaten har vært igjennom en omorganisering som skulle gi besparelser og mer effektiv drift. Videre skulle man anta at man i 2010 med de IKT-løsningene som fin- nes, kan forvente enda mer besparelser og mindre behov for så mange ansatte. D i s s e m e d l e m m e r vil også anta at den nye ordningen med leveringsfri- tak for korrekt forhåndsutfylt selvangivelse, som 49,7 pst. av lønnstakerne og pensjonistene for inn- tektsåret 2007 valgte å benytte seg av, burde resultere i store besparelser for skatteetaten. D i s s e m e d - l e m m e r antar også at det faktum at 63 pst. av dem som leverte selvangivelse gjorde det elektronisk,

burde tilsi en enorm besparelse i ressursbruk for skatteetaten. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at skatteetaten ikke har klart dette. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at til tross for innføring av moderne IKT-sys- temer og enklere levering av selvangivelse, så får ikke skattebetalere tilbakeført for mye betalt skatt før ca. halvannen måned etter at selvangivelsen er levert, og for enkelte flere måneder senere. I andre land, som for eksempel Estland, tar det kun 2–3 dager før skat- teyteren har skattepengene tilbake på kontoen sin.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), som har en lavere ramme for område 21. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i viser til sitt budsjettforslag for 2010, jf.

Innst. 2 S (2009–2010), og vil på denne bakgrunn ikke fremme egne bevilgningsforslag under ramme- område 21 Finansadministrasjon i denne innstilling.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltaks- pakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble fore- slått styrket med 10 mill. kroner, og skatteetaten styrket med 30 mill. kroner. D e t t e m e d l e m foreslo også en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond – Utland med 2 mill. kroner, slik at ramme- område 21 samlet ble styrket med 42 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), som har et forslag til utgiftsramme for rammeområde 21 som er 169,4 mill. kroner lavere enn det Stortinget har vedtatt.

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finans- administrasjon.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

01 Driftsutgifter ... 269 142 275 400 287 700 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 32 998 36 000 37 200

70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ... 11 800 11 800 11 800

96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet ... 35 000

Sum kap. 1600 ... 348 940 323 200 336 700

(16)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i o g V e n s t r e viser til merknader fra respek- tive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet

(i 1 000 kr)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknader i Innst. 2 S (2009–2010) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Kre- dittilsynet med 10 mill. kroner utover forslaget til Regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig, og Høyre har da også foreslått en ekstrabe- vilgning i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og for 2009.

4.5 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

(i 1 000 kr)

4.6 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

1 Driftsutgifter 236 200 247 300 286 900

Sum kap. 1602 236 200 247 300 286 900

1 Driftsutgifter ... 294 923 285 000 309 500 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 36 787

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ... 15 000 15 400 Sum kap. 1605 ... 331 710 300 000 324 900

Post Betegnelse Regnskap 2008

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 14 663 20 700 16 600 Sum kap. 1608 ... 14 663 20 700 16 600

(17)

4.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

(i 1 000 kr)

4.8 Kap. 1618 Skatteetaten

(i 1 000 kr)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g V e n s t r e viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–

2010). Ifølge departementet er kostnadene ved admi- nistrering av arveavgiften i 2010 beregnet til å utgjøre 76,9 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten.

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Driftsutgifter ... 1 194 415 1 219 200 1 279 600 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 56 635 94 100 83 600 Sum kap. 1610... 1 251 050 1 313 300 1 363 200

Post Betegnelse

Regnskap 2008 Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

1 Driftsutgifter ... 4 027 046 4 126 800 4 260 300 21 Spesielle driftsutgifter ... 95 314 120 400 124 300 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ... 78 549 63 500 218 700 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ...

73 657 50 000 51 300

Sum kap. 1618... 4 274 566 4 360 700 4 654 600

(18)

4.9 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

(i 1 000 kr)

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

(i 1 000 kr)

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

(i 1 000 kr)

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Driftsutgifter ... 478 451 467 100 485 400 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 193 825 177 500 183 200 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 545 11 100 10 400 Sum kap. 1620 ... 676 821 655 700 679 000

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,

overslagsbevilgning ... 12 421 308 13 650 000 13 900 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,

overslagsbevilgning ... 1 356 255 1 490 000 1 445 000 Sum kap. 1632 ... 13 777 563 15 140 000 15 345 000

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Driftsutgifter ... 254 058 249 800 238 200 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ... 15 000 Sum kap. 1634 ... 254 058 249 800 253 200

(19)

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

(i 1 000 kr)

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

(i 1 000 kr)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO₂-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. D e t t e m e d l e m mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak, og at minst halvparten av utslipps- reduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008 og 2009 har vært kritisk til Regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene.

Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner, mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m mener at Regjeringen fortset- ter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 1 220 mill. kroner til dette i 2010. Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakon- vensjonen, foreslo d e t t e m e d l e m at posten redu- seres med 505 mill. kroner, tilsvarende den budsjet- terte bevilgningen for 2009 i Venstres alternative statsbudsjett 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010).

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ... 4 300 4 500 4 600 Sum kap. 1637 ... 4 300 4 500 4 600

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Driftsutgifter, kan overføres ... 8 000 8 100 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres ... 4 714 715 000 1 220 000 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres ... 8 400 10 000 Sum kap. 1638 ... 4 714 731 400 1 238 100

(20)

4.14 Kap. 1645 Statens finansfond

(i 1 000 kr)

4.15 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

(i 1 000 kr)

4.16 Kap. 4600 Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

70 Tilskudd til drift ... 30 000 Sum kap. 1645 ... 30 000

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Driftsutgifter 24 146 30 300 30 900

88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...

-615 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning ...

17 693 568 20 467 500 20 414 600 Sum kap. 1650 ... 17 717 099 20 497 800 20 445 500

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Diverse inntekter ... 1

2 Diverse refusjoner ... 2 203 500 500 16 Refusjon av foreldrepenger ... 3 537

18 Refusjon av sykepenger ... 1 469

85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ... 11 815 11 800 11 800 Sum kap. 4600 ... 19 025 12 300 12 300

(21)

4.17 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring

(i 1 000 kr)

4.18 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

(i 1 000 kr)

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Økonomitjenester ... 36 900 35 700 Sum kap. 4605 ... 36 900 35 700

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Ekspedisjonsgebyr ... 6 442 6 000 6 200 2 Andre inntekter ... 4 757 2 300 2 400 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr ... 1 606 2 000 2 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ... 267 648 260 000 240 000 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak ... 234

16 Refusjon av foreldrepenger ... 8 339 17 Refusjon lærlinger ... 47 18 Refusjon av sykepenger ... 15 982

85 Overtredelsesgebyr - valutadeklarering ... 5 000

Sum kap. 4610 ... 305 055 270 300 255 600

(22)

4.19 Kap. 4618 Skatteetaten

(i 1 000 kr)

4.20 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

(i 1 000 kr)

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr ... 41 084 50 000 50 000 2 Andre inntekter ... 55 349 29 100 30 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ... 22 157 23 000 23 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ... 1 551 2 000 2 000 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak ... 596

16 Refusjon av foreldrepenger ... 29 976 17 Refusjon lærlinger ... 82 18 Refusjon av sykepenger ... 70 791

Sum kap. 4618 ... 221 586 104 100 105 000

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Salgsinntekter ... 780 300 300 2 Oppdragsinntekter ... 182 238 177 500 183 200 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak ... 117

16 Refusjon av foreldrepenger ... 7 420 18 Refusjon av sykepenger ... 10 525

85 Tvangsmulkt ... 10 690 9 000 10 000 Sum kap. 4620 ... 211 770 186 800 193 500

(23)

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

(i 1 000 kr)

4.22 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

(i 1 000 kr)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremmet føl- gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak,

og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak."

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at dette ikke er gjort.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g V e n s t r e har merket seg at Regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartemen- tets budsjett for 825 mill. kroner. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av, i mengde er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at miljø- effekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til EUs klimakvotesystem, hvor det er den samlede tilgangen på utslippskvoter som bestemmer hvor store klimagassutslippene faktisk blir. Når Norge selger 6,33 mill. tonn CO₂ inn i kvotesystemet, betyr det at EUs klimagassutslipp øker tilsvarende. D i s s e

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

2 Refusjoner ... 51 477 31 500 32 500 16 Refusjon av foreldrepenger ... 2 790

18 Refusjon av sykepenger ... 3 266

85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ... 209 390 190 000 200 000 86 Bøter, inndragninger ... 1 351 431 1 210 000 1 200 000 87 Trafikantsanksjoner ... 49 834 55 000 65 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret ... 199 014 170 000 200 000 Sum kap. 4634 ... 1 867 202 1 656 500 1 697 500

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

1 Salgsinntekter 284 2 565 000 825 000

Sum kap. 4638 284 2 565 000 825 000

(24)

m e d l e m m e r mener at det mest effektive tiltaket – som gir størst utslippsreduksjon i forhold til innsat- sen – for å redusere utslipp av klimagasser, er sletting av klimakvoter fremfor å selge dem i EUs kvotemarked. Derfor foreslår d i s s e m e d l e m m e r å slette klimakvoter tilsvarende 1,5 mill. tonn CO₂ fremfor å selge dem i EUs kvotemarked. Salget av klimakvoter blir dermed 4,8 mill. tonn fremfor 6,3 mill. tonn.

Dette vil redusere Norges salgsinntekter fra salg av klimakvoter med 195 mill. kroner, fra 825 mill. kroner til om lag 630 mill. kroner. D i s s e m e d l e m - m e r mener at sletting av klimakvoter er et effektivt virkemiddel for å redusere de samlede klimagassutslippene og dermed god miljøpolitikk i praksis.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO₂ øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks.

et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.

D e t t e m e d l e m viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS- området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til om Regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

D e t t e m e d l e m viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at man har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregnin- gen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gra- tiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarer under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

D e t t e m e d l e m er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at Regje- ringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. D e t t e m e d l e m vil understreke at Regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

D e t t e m e d l e m foreslo derfor at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2010 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 412,5 mill.

kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010).

4.23 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok POST 30 AVSKRIVNINGER

Statens forretningsdrift vil i 2010 bestå av virk- somheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491. Avskrivnin- gene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskri- ves også bokført verdi av eiendommene. Avskrivnin- gene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2010 beløper seg til 704,1 mill. kroner.

4.24 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok POST 80 RENTER AV STATENS FASTE KAPITAL

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennom- snittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-måne- dersperioden fram til 30. september året før budsjett- året. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 71,7 mill.

kroner i 2010.

(25)

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

4.26 Forslag til vedtak

K o m i t e e n viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven- streparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på ram- meområde 21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres

opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Innledning – Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Postene 90–99 på statsbudsjettet inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene på utgiftssiden er utlån til statsbankene, som utgjør 68 pst. av det samlede bevilgningsforslaget i 2010 på om lag 113 mrd. kroner.

Inntektssiden består i hovedsak av avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Det samlede bevilgningsforslaget i 2010 utgjør knapt 69 mrd. kroner.

Differensen mellom utlån og tilbakebetalinger på vel 44 mrd. kroner dekkes av statslånemidler, jf.

bevilgningsforslag på kap. 5999.

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Saldert budsjett

2009 Forslag 2010

80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ... 6 307 446 6 942 800 1 517 600

81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta . 879 1 000 1 000

82 Av innenlandske verdipapirer ... 1 467 402 1 685 000 1 277 400 83 Av alminnelige fordringer ... 126 740 80 000 80 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter ... 406 552 582 000 227 200 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv. ... 7 165 000 89 Garantiprovisjon ... 70 000 Sum kap. 5605 ... 8 309 019 9 290 800 10 338 200

Kap. Post Formål

Prop. 1 S med Tillegg 3

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Utenriksdepartementet

100 Utenriksdepartementet ... 360 000

90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ... 360 000 161 Næringsutvikling... 441 250 000

95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland ... 441 250 000