Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004–2005) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

Budsjett-innst. S. nr. 6

(2004–2005)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1–7 (2004-2005)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

(2)

(3)

INNHOLD

1. Innledning ... 5

2. Temaer under Finansdepartementet ... 5

2.1 Prioriterte oppgaver i 2005 ... 5

2.2 Miljø- og ressursspørsmål ... 6

2.3 Likestilling ... 6

2.4 Tilsagnsordninger ... 6

2.5 Andre fullmakter ... 6

3. Rammeområde 21 eksportgarantier ... 7

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet ... 7

3.2 Stortingets vedtak om nettorammesum for rammeområde 21 ... 7

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) ... 7

3.3.1 Sammendrag ... 7

3.3.2 Komiteens merknader ... 8

3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) ... 9

3.4.1 Sammendrag ... 9

3.4.2 Komiteens merknader ... 9

4. Rammeområde 22 finansadministrasjon ... 9

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet ... 9

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22 ... 11

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) ... 11

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) ... 11

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) ... 12

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) ... 13

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) ... 14

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ... 15

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) ... 15

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 15

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) ... 16

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning ... 17

4.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. ... 17

4.14 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) ... 18

4.15 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) ... 18

4.16 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) ... 18

4.17 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) ... 19

4.18 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) ... 19

4.19 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) ... 19

4.20 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) ... 20

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) ... 20

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) ... 20

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ... 20

4.24 Forslag til vedtak ... 21

5. Statsbudsjettets 90-poster ... 22

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok ... 22

5.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) ... 24

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161) ... 24

5.4 Kap. 199 Utviklingsfond ... 24

5.5 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) ... 24

(4)

5.6 Kap. 289 Kompetanse- og forskningsfond for Innlandet ... 25

5.7 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner .. 25

5.8 Kap. 732 Regionale helseforetak ... 25

5.9 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak ... 25

5.10 Kap. 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) ... 26

5.11 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS ... 26

5.12 Kap. 1355 BaneService AS ... 26

5.13 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) ... 26

5.14 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte ... 27

5.15 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning ... 27

5.16 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 27

5.17 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) ... 27

5.18 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) ... 27

5.19 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) ... 28

5.20 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609) ... 28

5.21 Kap. 3101 Utenriksstasjonene ... 29

5.22 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571) ... 29

5.23 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732) ... 29

5.24 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) ... 30

5.25 Kap. 3961 Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) ... 30

5.26 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) ... 30

5.27 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet ... 30

5.28 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) ... 30

5.29 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) ... 30

5.30 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag ... 31

5.31 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) ... 31

5.32 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer ... 31

5.33 Kap. 5999 Statslånemidler ... 31

6. Garanti- og tilsagnsordninger og andre fullmakter under Finansdepartementet ... 32

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger ... 32

6.1.1 Merinntektsfullmakter ... 32

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger ... 32

6.2.1 Garantifullmakter ... 32

6.2.2 Fullmakt til fortsatt bobehandling ... 33

6.3 Andre fullmakter ... 33

6.3.1 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap ... 33

6.3.2 Endring i reglementet for Folketrygdfondet ... 33

7. Folketrygdens finansiering ... 33

8. Statens petroleumsfond ... 33

8.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond ... 33

8.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond ... 34

9. Fullmakt til å ta opp statslån ... 34

10. Forslag fra mindretall ... 34

11. Komiteens tilråding ... 40

(5)

Budsjett-innst. S. nr. 6

(2004-2005)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1–7 (2004-2005)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finans- departementet, enkelte garantier under Finansde- partementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

Til Stortinget

1. INNLEDNING

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , R a n v e i g F r ø i l a n d , S v e i n R o a l d H a n s e n , T o r e N o r d t u n , T o r s t e i n R u d i h a - g e n o g H i l l - M a r t a S o l b e r g , f r a H ø y r e , S v e i n F l å t t e n , T o r b j ø r n H a n s e n , H e i d i L a r s s e n o g J a n T o r e S a n n e r , f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , G j e r m u n d H a g e s æ t e r , l e d e r e n S i v J e n s e n o g P e r E r i k M o n s e n , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , Ø y s t e i n D j u p e d a l , A u d u n B j ø r l o L y s b a k k e n o g H e i d i G r a n d e R ø y s , f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i , I n g e b r i g t S . S ø r f o n n o g B j ø r g T ø r r e s d a l , f r a S e n t e r p a r t i e t , M o r t e n L u n d , f r a V e n s t r e , M a y B r i t t V i h o v d e , o g f r a K y s t p a r t i e t , S t e i n a r B a s t e s e n , viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kap.

2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap. 5999 (statslånemidler) som behandles utenfor rammeområ- dene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved

Stortingets vedtak 13. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) fra arbeidsordningskomiteen. Videre er fullmakt til å ta opp statslån mv., som er omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005), behandlet.

Denne ble sendt finanskomiteen ved Stortingets vedtak 9. november 2004.

2. TEMAER UNDER FINANS- DEPARTEMENTET

2.1 Prioriterte oppgaver i 2005

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2005. Det vil bl.a. bli arbeidet med:

– oppfølging av Pensjonskommisjonens utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig pensjon for framtida

– oppfølging av arbeidet med skattereform på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

– revisjon av lover og annet regelverk på skatte-, avgifts- og tollområdet, bl.a. for å gjøre regelverk enklere og lettere å forholde seg til

– forbedring og effektivisering av statlig økonomi- styring og utvikling av bedre regnskaps- og bud- sjetteringsordninger

– målrettede tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Videre er følgende oppgaver særlig prioritert i 2005:

– Oppfølging av Pensjonskommisjonen – Oppfølging av skattereformen

– Omorganisering av statlig økonomistyring

– Utvikling og utprøving av regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i staten

– Statens petroleumsfond

– Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond – Perspektivmeldingen

(6)

6 Budsjett-innst. S. nr. 6 – 2004-2005

– Norges kapitalstyrke som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv

– Forberedelse av ny revidert merverdiavgiftslov – Ny lov om toll og vareførsel

– Skattemessig oppfølging av forslag om endringer i regnskapsloven

– Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning – Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og

annen økonomisk kriminalitet.

Komiteens merknader

K o m i t e e n tar dette til orientering.

2.2 Miljø- og ressursspørsmål

I proposisjonens kapittel 3 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener at skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må mil- jøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning.

Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstanke- gang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kol- lektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensning på arbeidsplas- sen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet. Til dette kreves at nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21, blir det sentrale verktøy for effektiv ressursforvaltning og en miljømessig forsvarlig økonomiske utvikling.

D i s s e m e d l e m m e r er enige i at arbeidet med Nasjonal Agenda 21 framover skal ledes av Finansde- partementet, men påpeker at dette krever en større innsats enn i dag, både i form av kompetanse og reformar- beid. D i s s e m e d l e m m e r viser til at den britiske regjeringen har etablert en uavhengig og permanent bærekraftskommisjon (The Sustainable Development Commission (SDC)) som er myndighetenes råd- givingsorgan for bærekraftig utvikling. D i s s e m e d - l e m m e r mener at et tilsvarende organ ville være en styrking av NA21-arbeidet og ber Regjeringen vurdere å etablere en norsk bærekraftskommisjon.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at handlingsplanen for bærekraftig utvikling må konkretiseres og etterprøvbare mål må tallfestes på alle sektorområder.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske

plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikte et bredt spekter av aktører i samfunnet.

Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy må arbeidet med miljøin- dikatorer og forskning og overvåkning av natur, styr- kes. D i s s e m e d l e m m e r mener at Finansdeparte- mentets progresjon når det gjelder det konkretisering av NA21 er skuffende, spesielt for innføringen av sek- torovergripende miljøvirkemidler og innretningen av innretning av miljøavgiftspolitikken. D i s s e m e d - l e m m e r etterlyser en grønn skattereform og en plan for grønn skatteveksling som man har innført i for eksempel Sverige, og ber Regjeringen vurdere dette.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2005 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mang- fold, samt til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.

2.3 Likestilling

I proposisjonens kapittel 4 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdeparte- mentets område, jf. likestillingslovens § 1 a.

K o m i t e e n tar oversikten til orientering.

2.4 Tilsagnsordninger

I proposisjonens kapittel 5 er det redegjort for til- sagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo.

K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering.

2.5 Andre fullmakter

I proposisjonens kapittel 6 er andre fullmakter omtalt.

K o m i t e e n viser til merknader i kapittel 7 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) og refe- rat i Stortingets møte 9. november 2004.

(7)

Budsjett-innst. S. nr. 6 – 2004-2005 7

3. RAMMEOMRÅDE 21 EKSPORTGARANTIER

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

3.2 Stortingets vedtak om nettorammesum for rammeområde 21

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 21

er fastsatt til kr -382 500 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) 3.3.1 Sammendrag

Tabell 4.2. Post 24 Driftsresultat

GIEKs garantiordninger dekker selv sine administra- sjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ordnin- gene som administreres for andre. En del av GIEK Kre- dittforsikrings administrasjon er felles med GIEK.

Kostnadene fordeles etter en intern kostnadsforde- lingsavtale, men inngår i sin helhet i post 24.

Rammen for administrasjonsbudsjett for 2005 er ført opp med 43 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle

nivå som revidert budsjett 2004, jf. omtale under Andre saker under pkt. 3.9 i St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Økningen i forhold til opprinnelig 2004-budsjett er knyttet til vedlikehold og videreutvikling av det nye økonomi- og saksbehandlingssystemet NYTTIG, økte lønnskostnader, oppgradering av lokaler og administrasjon av den nye anbudsgarantiordningen for Uten- riksdepartementet.

Trekkfullmakter Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1 (2004-2005) U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 2 1

2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

24 Driftsresultat: 0

1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond -43 000 000

2 Driftsutgifter 43 000 000

Sum utgifter rammeområde 21 0

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 2 1 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen 5 000 000

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 304 600 000

72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland 72 900 000

Sum inntekter rammeområde 21 382 500 000

Sum netto rammeområde 21 -382 500 000

(i 1 000 kr) Underpost Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005 24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra

risikoavsetningsfond ... -33 410 -38 000 -43 000 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 33 410 38 000 43 000 Sum post 24 ... 0 0 0

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse Regnskap 2003 Fullmakt 2004 Forslag 2005

96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt -

gammel SUS/Baltikum-ordning ... 0 10 000 10 000 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt -

ny SUS/Baltikum-ordning ... 0 10 000 75 000 98 Utbetaling iflg. trekkfullmakt -

byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien ... 200 000

(8)

For gammel SUS/Baltikum-ordning (fra før 1. januar 1999) er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger under ordningen foreslås likevel den øvre grensen for trekk på trekkfullmaktene for ordningen videreført i 2005 med samme beløp som i 2004, dvs. med 10 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1.

For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca. 25 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Likviditeten kan være noe lav, selv om det pr. i dag ikke foreligger erstatningskrav under ordningen. Det foreslås derfor at trekkfullmakten på 75 mill. kroner opprettholdes også i 2005, jf. Forslag til vedtak III, 2.

For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene ikke være bygget opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapitalen er bygget opp, foreslås det innført en trekkfullmakt med øvre grense for trekk på 200 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 3.

GARANTIFULLMAKTER

Alminnelig ordning

Rammen for alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 2.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Samlet garantiramme for U-landsordningen er for 2004 på 1,5 mrd. kroner. Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2005, jf.

Forslag til vedtak IX, 3.

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien Der foreslås en byggelånsgaranti med en totalramme for nye tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 4.

3.3.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II og III under rammeområde 21 under kap. 11 Komiteens tilråding.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i - a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t , viser til at et flertall i Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopp- rette en egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft kan bli sikret tilgang på garantier og med det lån.

Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets vedtak.

F l e r t a l l e t mener regelverket for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. F l e r t a l l e t forutsetter at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med næringen. F l e r t a l l e t mener GIEKs ordninger må brukes mer målrettet og aktivt for å sikre økt aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. F l e r t a l - l e t viser til at Stortinget ved behandling av skipsfarts- meldingen våren 2004 fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verfts- næringa".

F l e r t a l l e t forutsetter at Regjeringen følger dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst fleksibel holdning til prosjekter og til GIEKs andeler i prosjektene. F l e r t a l l e t mener at GIEK ikke bør ha andre begrensninger i sitt engasjement utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t mener det er viktig å styrke GIEKs garantiordning for utviklingsland gjennom å utvide garantirammen. Rammen, som i dag er på 1,5 mrd. kroner, er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig lånefinansiering pga.

manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garanti- ene har vært brukt både til å dekke kommersielle kre- ditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kre- dittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at innbe- talingene av minimum 20 pst. av kontraktssummen skal skje i takt med byggekostnadene som følger av fremdriften av byggeprosjektet. D i s s e m e d l e m - m e r mener det må fastsettes nærmere retningslinjer for ordningen som sikrer at innbetalingen ikke skyves til slutten av byggeperioden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

(9)

3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 3.4.1 Sammendrag

Tabell 4.3. Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

VEDRØRENDE 2004 OG 2005

Innbetaling av utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS under post 80 er fra og med 2004 budsjettert under kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag.

4. RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJON

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet Tabell 5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

(i 1 000 kr) Post Betegnelse

Regnskap 2003

Saldert budsjett 2004

Forslag 2005 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for

SUS/Baltikum-ordningen ... 94 700 5 000 5 000 70 Tilbakeføring av egenkapital fra ny SUS/Baltikum-

ordning ... 88 000

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ... 280 000 276 000 304 600 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland 110 900 47 000 72 900 80 Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS ... 2 000

Sum kap. 5460 ... 487 600 416 000 382 500

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1 (2004-2005) U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 2 2

1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

21 Spesielle driftsutgifter 32 000 000

70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet 11 719 000

1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 700 000

1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 70 000 000

1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1 Driftsutgifter 3 247 000 000

22 Større IT-prosjekter 151 300 000

1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

(10)

1632 Kompensasjon for merverdiavgift

60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner 1 776 431 000

61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning 9 730 000 000

72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter 390 000 000

1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1637 EU-opplysning

70 Tilskudd til frivillige organisasjoner 2 000 000

1650 Statsgjeld, renter m.m.

89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld 16 084 585 000

Sum utgifter rammeområde 22 33 943 105 000

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 2 2 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

2 Diverse refusjoner 1 000 000

80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet 11 719 000

4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

1 Bidrag fra tilsynsenhetene 154 300 000

4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

1 Ekspedisjonsgebyr 9 600 000

2 Andre inntekter 2 000 000

3 Pante- og tinglysingsgebyrer 900 000

5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit 400 000

11 Gebyr på kredittdeklarasjoner 206 800 000

13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy 300 000

4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) 22 000 000

2 Andre inntekter 25 900 000

5 Gebyr for utleggsforretninger 9 500 000

7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser 1 200 000

4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

1 Salgsinntekter 2 000 000

2 Spesialoppdrag 113 700 000

4 Tvangsmulkt 6 500 000

4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

1 Økonomitjenester 13 000 000

4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

2 Refusjoner 17 700 000

81 Bøter, inndragninger 1 050 000 000

82 Vegadministrasjonsgebyr 55 000 000

84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. 110 000 000

85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning 115 000 000

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

30 Avskrivninger 319 096 000

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

80 Renter av statens faste kapital 8 355 000

5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta 1 000 000

82 Av innenlandske verdipapirer 675 000 000

83 Av alminnelige fordringer 100 000 000

86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank 1 750 140 000

88 Av utlån under opptrekk 128 000 000

Sum inntekter rammeområde 22 4 910 110 000

Sum netto rammeområde 22 29 032 995 000

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1 (2004-2005)

(11)

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 22

er fastsatt til kr 29 052 995 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 4.3.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjerin- gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n - t e r p a r t i e t viser til at Småbåtregisteret fra 1. januar 2005 skal drives fra Redningsselskapet og at det skal drives for egen regning og risiko, basert på brukerbeta- ling. Registrering i registeret er i prinsippet frivillig, men siden forsikringsselskapene krever slik registrering, er det i praksis obligatorisk.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjeringen med Fremskrittspartiets støtte gjennom denne privati- seringen påfører 350 000 småbåteiere en årlig avgift på kr 100.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at driften av Småbåt- registeret i Tolletatens regi i 2003 gikk med et lite over-

skudd, uten at det ble innkrevd en årlig avgift for å stå i registeret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett hvor kap.

1600 post 1 er redusert med kr 10 000 000. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at det er mulig å oppnå effektiviseringsgevinster, og mener at de foreslåtte kutt kan gjennomføres uten store negative konsekvenser.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil prioritere innsatsen mot svart øko- nomi gjennom styrking av Finansdepartementets ytre etater. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 4.4.1 Sammendrag

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Driftsutgifter ... 219 088 226 434 225 770 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 21 109 25 270 32 000 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet ... 11 9 860

70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ... 11 719

90 Finansmarkedsfond ... 111 113

Sum kap. 1600 ... 351 321 261 564 269 489

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Driftsutgifter ... 134 127 141 936 153 600

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 678 714 700

Sum kap. 1602 ... 134 805 142 650 154 300

(12)

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 4.5.1 Sammendrag

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til avtalen med Fremskrittspartiet om statsbudsjett for 2005 og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 1610 post 1 med 20 mill. kroner, til kr 991 600 000.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t o g K y s t p a r t i e t slutter seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett hvor kap.

1610 post 1 er redusert med kr 100 000 000. Kuttet forutsetter imidlertid en annen avgiftspolitikk enn den som føres i dag. D i s s e m e d l e m m e r viser til Riks- revisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens virksomhetskontroll som avslørte betydelige svakheter i evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldis- trikter har ifølge rapporten ikke gitt forespeilte resulta- ter.

Videre indikerte resultatene av undersøkelsen at reglene på toll- og avgiftsområdet er for kompliserte både for avgiftssubjektet og etaten. D i s s e m e d l e m - m e r understreker at løsningen på problemet ikke nød- vendigvis ligger i økte bevilgninger, men en gjennom- gang av toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. D i s s e m e d l e m m e r mener Finans- departementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse med sikte på å gjennomføre ovenfor nevnte kutt.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere tollsatser på vin og bren- nevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre det er store inn- sparingsmuligheter i å endre ordningen med innfør- selsmerverdiavgift der store summer beregnes på importerte varer og refunderes til importører. Dette

medfører betydelige administrasjonskostnader til liten nytte, slik d i s s e m e d l e m m e r vurderer det.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virk- ningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette områ- det, men effektivisering skal bidra til økt aktivitet på dette området.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som føl- ger av avtalen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil peke på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjør mot illegal omsetning av brenne- vin. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å opprettholde støtten i befolkningen til den norske alkoholpolitikken. En for- utsetning for dette er at de politiske virkemidlene har effekt. En kombinasjon av noe lavere brennevinsavgif- ter og sterkere kontrollinnsats vil være de mest effek- tive i denne sammenhengen.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor øke bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 23 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vil peke på at aktiv og effektiv grensekontroll er viktig for å redusere incitamentene til smugling og organisert kriminalitet. D e t t e m e d l e m støtter derfor den delen av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frem- skrittspartiet som omhandler dette, og øker bevilgningen til Toll- og avgiftsdirektoratet med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K y s t p a r t i e t viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvand- ring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen.

D e t t e m e d l e m viser også til den siste tidens metanolskandaler. D e t t e m e d l e m viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. D e t t e m e d - l e m viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens (i 1 000 kr) Post Betegnelse

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Driftsutgifter ... 926 479 918 200 971 600 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 1 363 2 197 2 300 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 76 982 48 100 70 000 Sum kap. 1610 ... 1 004 824 968 497 1 043 900

(13)

bruttokostnader ved stillingen. D e t t e m e d l e m fore- slår at det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke tollinntek- tene med minst 550 mill. kroner.

Denne økte løyvingen som d e t t e m e d l e m har foreslått vil også medføre at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter.

D e t t e m e d l e m hadde i sitt alternative statsbudsjett for 2005 foreslått en ramme som innebar at kap.

1610 post 1 ble bevilget med 1 081 600 000 kroner, som er 110 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag for 2005.

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 4.6.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet , Sosialistisk Venstreparti og Sen- terpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t viser til at det er mye å hente på å øke de ressur- sene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) der disse medlemmer foreslo en ramme som ga rom for å styrke skatteetaten med 150 årsverk til økt kontroll og avdekking av skatteunndragelser.

Innenfor den vedtatte rammen finner d i s s e m e d - l e m m e r dessverre ikke plass for en slik styrking av skatteetaten. Innenfor rammen har d i s s e m e d l e m - m e r funnet rom for å øke bevilgningen til kontroll med 20 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten, og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at budsjettframleg- get fra Regjeringen i svært liten grad tar hensyn til deres egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at det reelt sett er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer da antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av hva som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte budsjetter til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomsk internasjonalisering og internettbasert næringsvirk- somhet. Man kan regne med at skatteyterne vil bli mer

mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor øke bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett der kap. 1618 post 1 er foreslått satt til kr 2 972 000 000. Dette er kr 275 000 000 mindre enn Regjeringens forslag, og tilsvarer ca. 8,5 pst. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en utsettelse av en eventuell skattereform vil lette etatens arbeid i forhold til Regjeringens forslag.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at en fremtidig skattereform bør innebære forenklinger i systemet.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at d i s s e m e d l e m m e r s alternative budsjett krever mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at det er foretatt store investeringer i IT-utstyr for å bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. D i s s e m e d l e m m e r forventer nå at en del av denne effektiviteten kan tas ut i form av lavere driftsutgifter.

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Driftsutgifter ... 3 369 338 3 120 231 3 247 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 77 192 63 000 87 100 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ... 284 229 43 300 151 300 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 92 780 108 600 110 500 Sum kap. 1618 ... 3 823 539 3 335 131 3 595 900

(14)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t mener at tiltakene for å redusere omfanget av svart økonomi må intensiveres. Dette vil bedre finansieringen av offentlige velferdstiltak og bidra til å styrke skattemoralen. D e t t e m e d l e m viser til at tidligere opplysninger fra skatteetaten tyder på at ekstra kontroll kan generere ekstra skatteinntekter tilsvarende ti ganger den økte ressursinnsatsen.

D e t t e m e d l e m viser til Senterpartiets alternative budsjett, der kap. 1618 post 1 er foreslått satt til kr 3 277 000 000. Dette er 30 mill. kroner mer enn Regje- ringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K y s t p a r t i e t peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringa av velferdssamfunnet, og undergraver oppslutningen om skatteforpliktelser.

D e t t e m e d l e m vil peke på at Regjeringa i svært

liten grad tar hensyn til sin egen handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. D e t t e m e d l e m konstaterer at det er en nedgang i antall kontroller utført av landets fylkeskontorer fra 2002 til 2003, og at antall kontroller i 2003 ligger på knappe 50 pst. av dem som ble utført i 1992. Skal kampen mot økonomisk kriminalitet lykkes, må skatteetaten gis økte midler til kontroll. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet.

D e t t e m e d l e m viser til at Kystpartiet var imot sentraliseringen av likningskontorene, og ønsker derfor å opprettholde og helst øke antall likningskontorer.

D e t t e m e d l e m fremmet derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2005 forslag til en ramme der bevil- gingene til drift av skatteetaten ble økt med 12 mill.

kroner over kap. 1618 post 1 og 50 mill. kroner til desentraliseringstiltak i skatteetaten kap. 1618 post 23.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 4.7.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjerin- gens forslag.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t gjer framlegg om at kap. 1620 vert sett til 488,15 mill. kroner, som er 1,25 mill. kroner meir enn Regjeringa sitt framlegg.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Noreg har ein lang tradisjon med direkte demokrati på lokalt nivå. Allereie i 1892 innførte Stortinget det lokale folkerøystingsin- stituttet: Då vart det mogeleg for lokale styresmakter (skulestyra) å arrangere (rådgjevande) folkerøystingar for å avgjere hovudmål i skulen. I 1894 vedtok Stortin- get reglar for lokale folkerøystingar om sal av alkohol.

I dag vert det framleis avvikla folkerøystingar om språk. I tillegg vert det med ujamne mellomrom arran- gert lokale folkerøystingar om kommunegrenser/- samanslåingar, kommunenamn og alkoholrelaterte spørsmål. Sidan 1970 har det vore over 500 lokale fol- kerøystingar i Noreg.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Statistisk sentral- byrås valstatistikk ikkje inneheld opplysningar om lokale folkerøystingar. Berre dei nasjonale røystingane (union og statsstikk i 1905, alkohol i 1919 og 1926 og

dei to EU-røystingane) er dokumenterte i tillegg til ordinære lokal- og stortingsval. I dag har kommunane heller ikkje plikt til å varsle SSB eller andre sentrale organ om lokale folkerøystingar, eller resultatet av dei.

I svar på spørsmål nr. 71 frå Senterpartiets fraksjon, skriv finansministeren at føring av statistikk på lokale folkerøystingar vil liggje innanfor statistikklova (lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå), som avgrensar kva slag arbeidsoppgåver SSB kan ta på seg. Lova gir SSB rett til å krevje opplysningar av mellom anna kommunane for å lage statistikk. Når det gjeld rapportering frå kommunane til sentrale statlege organ, er det vanleg at det departement som er ansvarleg for fagområdet, pålegg kommunane å rapportere til SSB med heimel i lover som vedkomande departement har ansvaret for. Avtalar mellom departement og SSB sikrar SSB retten til dei innsamla data og til å lage offisiell statistikk på grunnlag av dei. I dei til- fella det blir oppretta nye ordningar for rapportering frå kommunane til staten, er det vanleg at fagdepartemen- tet betalar for datainnsamling og utarbeiding av statis- tikken.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at SSB har gjort eit grovt overslag over kostnadene ved å samle inn og lagre informasjon om og offentleggjere statistikk om lokale folkerøystingar. Ein reknar med at oppstarts- kostnadane (fyrste årgangen) kjem på om lag 1 mill.

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Driftsutgifter ... 372 082 352 149 363 100 21 Spesielle driftsutgifter ... 123 644 110 000 113 700 22 Folke- og boligtelling mv., kan overføres ... 14 924

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 9 653 7 936 10 100 Sum kap. 1620 ... 520 303 470 085 486 900

(15)

kroner. Dei årlege driftskostnadene avheng av omfanget av folkerøystingane og kor einsarta dei er. Dersom omfanget av folkerøystingane er lågt, kan dei årlege driftskostnadene reknast til om lag 250 000 kroner.

D e s s e m e d l e m e n e meiner betre og meir syste- matisk informasjon om lokale folkerøystingar vil kunne auke kunnskapen om dette innslaget i det norske demokratiet. Ein offisiell database vil også lette forsking på direkte demokrati i Noreg, og lette under- visning om dette emnet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett der kap. 1620 post 1 er redusert med kr 37 000 000. D i s s e m e d - l e m m e r vurderer det slik at det er effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring 4.8.1 Sammendrag

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) 4.9.1 Sammendrag

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener erfaringen har vist at det er et klart potensial for å effektivisere og bedre statlig økonomi-

og prosjektstyring. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at dette er et ansvar som naturlig hører inn under den enkelte etats ledelse i fremtiden.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 4.10.1 Sammendrag

Regnskap 2003

Forslag 2005 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 14 961 13 157 13 700

Sum kap. 1630 ... 14 961 13 157 13 700

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Driftsutgifter ... 163 892 183 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 18 000 24 200 Sum kap. 1631 ... 181 892 207 200

Regnskap 2003

Forslag 2005 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner ... 1 695 194 1 669 121 1 776 431

61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning 7 500 000 9 730 000

70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige

organisasjoner, kan overføres ... 110 458 134 680 71 Merverdiavgiftskompensasjon til NRK ... 150 000

72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter ... 300 000 390 000 Sum kap. 1632 ... 1 955 652 9 603 801 11 896 431

(16)

K o m i t e e n har merket seg at post 60 gjelder tilskudd etter den tidligere ordning for 2003 som vil komme til utbetaling i 2005, og at det kan bli behov for tilleggsbevilgning fordi enkelte kommuner ikke har sendt inn søknad om refusjon i tide.

Når det gjelder den nye refusjonsordningen med tilskudd over post 61, vil k o m i t e e n vise til Budsjett- innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren. K o m i t e e n vil videre vise til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til moms- kompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp i feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r - p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t viser til at disse partier var imot innføring av nøytral momskompensasjonsordning for kommunesektoren, bl.a. fordi saken åpenbart hadde flere uklare sider, og fordi det var uvisst hvilke omfordelingskonsekvenser ordningen ville gi.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Kommunenes Sentralforbund mener uttrekket som ble gjort i ramme- tilskuddet til kommunesektoren var for høyt, og at det derfor er et betydelig misforhold mellom de midler som er trukket inn og de beløp som er kompensert i inneværende år. D i s s e m e d l e m m e r viser til vedtak i styret for KS 17. november 2004 gjengitt i brev til finanskomiteen datert 18. november 2004 der det kreves at momskompensasjonsordningen er finansielt nøytral i innføringsåret. D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringen burde ha tatt initiativ til å redusere uttrekket fra rammen i løpet av året, på bakgrunn av de erfaringene en har gjort underveis.

D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at det så snart råd er foretas en grundig evaluering av ordningen når regn- skapstall for 2004 er klare, og at urimelige og utilsiktede virkninger av ordningen rettes opp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K y s t p a r t i e t vil vise til at Kystpartiet ønsker å innføre 0-sats i moms- systemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere med en momskompensasjonsordning som også

etter innføring av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være administrativt krevende, og også kan vise seg å være en lite forutsigbar inntekt. D e t t e m e d l e m vil i tillegg bedre de frivillige organisasjo- ners økonomiske situasjon ved å øke grensen for skat- tefrie gaver samt innføre skattefrihet for inntekter inntil 50 000 kroner når oppdragsgiver er en frivillig og ikke- kommersiell organisasjon. D e t t e m e d l e m viser også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift på tjenester. D e t t e m e d l e m viser til de store administrative belastningene som merverdiavgiftkom- penasjonen medfører. D e t t e m e d l e m viser til at d e t t e m e d l e m innenfor den vedtatte ramme, som Kystpartiet ikke sluttet seg til, ikke har funnet grunnlag for disse primære forslag som Kystpartiets rammefor- slag bygget på.

D e t t e m e d l e m viser til at Kystpartiet ikke ønsker å øke mva-satsene med 1 prosentpoeng, jf. Budsjett- innst. S. nr. 1 (2004-2005). Dette medfører at man kan redusere kompensasjonsordningen til blant annet kommunene med over 300 mill. kroner, uten at ordningen svekkes i forhold til kommunene.

D e t t e m e d l e m ønsker å styrke både kommunesektoren og samferdselssektoren, og hadde derfor i sitt alternative budsjett foreslått at store deler av de fri- gjorte midlene over kap. 1632 post 61 overføres til kap.

1632 post 63 (Ny) Tilskudd til Havnesektoren. Siden de fleste havnene er kommunale, vil tilskuddet inne- bære at både kommunesektoren og samferdselssektoren kommer positivt ut. Det forutsettes likevel at midlene også kan tilfalle private havner, dermed kan midlene benyttes som 70-post.

D e t t e m e d l e m viser også til den urettferdige dis- krimineringen som merverdiavgiftsopplegget medfø- rer. D e t t e m e d l e m har tidligere tatt opp bl.a. kon- kurransevridningen mellom transport på kjøl og veg.

Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes med full merverdiavgiftsats.

Det foreligger riktignok refusjonsordning, men denne fører først og fremst til at kommunekassene, og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. D e t t e m e d l e m viser også til Dokument nr. 8:49 (2001-2002). D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- tinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgiftsatsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2006."

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 4.11.1 Sammendrag

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Driftsutgifter ... 174 079 161 764 171 700

Sum kap. 1634 ... 174 079 161 764 171 700

(17)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett der kap. 1634 post 1 er redusert med 20 000 000 kroner. D i s s e m e d l e m m e r vurderer det slik at det er effektivise-

ringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må anses å være moderate og dermed kunne gjen- nomføres uten store negative konsekvenser.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning 4.12.1 Sammendrag

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K y s t p a r t i e t viser til den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at bevilgningen til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. D e t t e m e d l e m mener at tilskuddet til EU- opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å

dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005.

D e t t e m e d l e m hadde i sitt alternativ statsbudsjett for 2005 derfor foreslått at bevilgningen over kap. 1637 post 70 ble satt til kr 4 000 000, som er kr 2 000 000 mer enn Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.13.1 Sammendrag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regje- ringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t o g K y s t p a r t i e t vil øke utlånsrammen i Hus- banken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. D i s s e m e d - l e m m e r vil derfor øke bevilgningen under kap. 1650 post 89 med 22,5 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r

viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.23.2, 5.18 og 5.29.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett der kap. 1650 post 1 er redusert med kr 1 600 000. Denne reduksjo- nen tilsvarer ca. 10 pst. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at det er mulig å drive mer effektivt også innenfor dette området.

Regnskap 2003

Forslag 2005 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ... 2 000 2 000 2 000

Sum kap. 1637 ... 2 000 2 000 2 000

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Driftsutgifter ... 12 837 14 000 17 000 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning ... 190 230 3 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning ... 18 421 107 19 260 000 16 084 585 Sum kap. 1650 ... 18 624 174 19 277 000 16 101 585

(18)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K y s t p a r t i e t ønsker å benytte deler av Petroleumsfondet til å redusere den offentlige gjeldsbyrden overfor utlandet, og til å overta norske lån i utlandet. Disse tiltakene vil stort sett ikke påvirke den innenlandske etterspørselen, men med- virke til at norske ressurser ikke får gjeldsforpliktelser overfor utlandet. D e t t e m e d l e m ser ikke behov for å låne penger i utlandet når man har tilgjengelige finan- sielle reserver selv. D e t t e m e d l e m mener det er

spesielt uheldig at utenlandske lånegivere sitter på pant på norske naturresurser.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget forslag om tiltak som kan fjerne den offentlige og private gjeldsbyrden overfor utlandet ved at man benytter Petroleumsfondet til å kjøpe opp eller overta gjeldsfor- pliktelsene, normalt på de vilkår som gjaldt mellom långiver og låntaker."

4.14 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) 4.14.1 Sammendrag

4.15 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 4.15.1 Sammendrag

4.16 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 4.16.1 Sammendrag

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Diverse inntekter ... 5

2 Diverse refusjoner ... 1 000 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger ... 3 414

18 Refusjon av sykepenger ... 3 034

80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ... 5 565 9 860 11 719 Sum kap. 4600 ... 12 018 9 860 12 719

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Bidrag fra tilsynsenhetene ... 121 198 142 650 154 300 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger ... 1 130

Sum kap. 4602 ... 123 702 142 650 154 300

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Ekspedisjonsgebyr ... 9 776 9 220 9 600 2 Andre inntekter ... 3 432 1 917 2 000 3 Pante- og tinglysingsgebyrer ... 866 1 140 900 4 Gebyr for registrering av småbåter ... 6 933

5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ... 159 414 400 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ... 173 001 217 200 206 800 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ... 105 311 300 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak ... 186

16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger ... 10 962 18 Refusjon av sykepenger ... 17 762

Sum kap. 4610 ... 223 182 230 202 220 000

(19)

4.17 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 4.17.1 Sammendrag

4.18 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 4.18.1 Sammendrag

4.19 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) 4.19.1 Sammendrag

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ... 20 909 16 576 22 000 2 Andre inntekter ... 52 389 20 000 25 900 3 Lignings-ABC ... 327

4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ... 588 725

5 Gebyr for utleggsforretninger ... 9 188 6 423 9 500 6 Økonomitjenester ... 14 334

7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ... 1 182 1 140 1 200 10 Tilbakebetaling ... 119 523

15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak ... 5 810 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger ... 36 245 17 Refusjon lærlinger ... 39 18 Refusjon av sykepenger ... 85 346

Sum kap. 4618 ... 345 880 44 864 58 600

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Salgsinntekter ... 2 178 3 000 2 000 2 Spesialoppdrag ... 127 528 110 000 113 700 4 Tvangsmulkt ... 6 423 7 340 6 500 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger ... 5 851

Sum kap. 4620 ... 152 471 120 340 122 200

Regnskap 2003

Forslag 2005 1 Økonomitjenester ... 13 400 13 000

Sum kap. 4631 ... 13 400 13 000

(20)

4.20 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) 4.20.1 Sammendrag

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) 4.21.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005)

Gul bok

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivnin- gene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr.

31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et line- ært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid.

Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virk- somhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2005 belø- per seg til 319 mill. kroner.

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for rentebereg- ning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til inves- teringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen.

Rentesatsen for det enkelte års låneopptak tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12- månedersperioden fram til 30. september året før bud- sjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 8 mill. kroner i 2005.

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regje- ringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t o g K y s t p a r t i e t vil øke utlånsrammen i Hus-

banken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. D i s s e m e d - l e m m e r vil derfor øke bevilgningen under kap. 5605 post 86 med 22,5 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.13.2, 5.18 og 5.29.

Regnskap 2003

Forslag 2005 2 Refusjoner ... 28 850 17 094 17 700 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak ... 141

16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger ... 1 930 18 Refusjon av sykepenger ... 4 657

81 Bøter, inndragninger ... 703 690 904 000 1 050 000 82 Vegadministrasjonsgebyr ... 60 508 55 000 55 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ... 132 286 110 000 110 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ... 118 928 115 000 115 000 Sum kap. 4634 ... 1 050 990 1 201 094 1 347 700

Regnskap 2003

Forslag 2005

81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ... 593 5 000 1 000

82 Av innenlandske verdipapirer ... 100 675 000 83 Av alminnelige fordringer ... 101 792 130 000 100 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ... 1 660 682 2 530 000 1 750 140 88 Av utlån under opptrekk ... 72 319 145 000 128 000 Sum kap. 5605 ... 1 835 386 2 810 100 2 654 140

(21)

4.24 Forslag til vedtak

Tabellen nedenfor viser de kapitler og poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.

Tabell 4.24 Sammenlikning av bevilgningsforslag under rammeområde 22

Kap. Post Formål:

St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 7

H, KrF,

V A FrP SV Sp Kp

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 2 2 ( i h e l e t u s e n k r o n e r ) 1600 Finansdeparte-

mentet (jf. kap. 4600)

1 Driftsutgifter 225 770 225 770 (0)

225 770 (0)

215 770 (-10 000)

210 770 (-15 000)

225 770 (0)

225 770 (0) 1610 Toll- og avgifts-

etaten (jf. kap. 4610)

1 Driftsutgifter 971 600 991 600 (+20 000)

971 600 (0)

871 600 (-100 000)

994 600 (+23 000)

991 600 (+20 000)

1 081 600 (+110 000) 45 Større utstyrs-

anskaffelser og vedlikehold

70 000 70 000 (0)

70 000 (0)

80 000 (+10 000) 1618 Skatteetaten

(jf. kap. 4618)

1 Driftsutgifter 3 247 000 3 247 000 (0)

3 267 000 (+20 000)

2 972 000 (-275 000)

3 259 000 (+12 000)

3 277 000 (+30 000)

3 259 000 (+12 000) 23 Desentralise-

ringstiltak

0 0

(0)

0 (0)

50 000 (+50 000) 1620 Statistisk

sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1 Driftsutgifter 363 100 363 100 (0)

363 100 (0)

326 100 (-37 000)

363 100 (0)

364 350 (+1 250)

364 350 (+1 250) 1632 Kompensasjon

for merverdi- avgift

60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 776 431 1 776 431 (0)

1 776 431 (0)

1 766 431 (-10 000) 61 Tilskudd til kom-

muner og fylkeskommuner, ny ordning

9 730 000 9 730 000 (0)

9 730 000 (0)

9 340 800 (-389 200)

63 Tilskudd havner 0 0

(0)

0 (0)

335 950 (+335 950) 1634 Statens innkre-

vingssentral (jf. kap. 4634)

1 Driftsutgifter 171 700 171 700 (0)

171 700 (0)

151 700 (-20 000)

171 700 (0)

171 700 (0) 1637 EU-opplysning

70 Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 2 000

(0)

2 000 (0)

4 000 (+2 000) 1650 Statsgjeld,

renter m.m.

1 Driftsutgifter 17 000 17 000

(0)

17 000 (0)

15 400 (-1 600)

17 000 (0)