Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007) Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

(2006-2007)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.prp. nr. 1 (2006-2007), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) og St.prp. nr. 7 (2006-2007)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet

for 2007 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.),

rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under

Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet

og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster,

kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens pensjonsfond -

Utland og fullmakt til å ta opp statslån mv.

(2)

(3)

1. Innledning ... 9

2. Temaer under Finansdepartementet ... 9

2.1 Prioriterte oppgaver i 2007 ... 9

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet ... 9

2.1.2 Komiteens merknader ... 10

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak ... 11

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet ... 11

2.4 Likestilling ... 11

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) ... 11

2.5 Miljø- og ressursspørsmål ... 11

3. Rammeområde 21 Eksportgarantier ... 12

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet ... 12

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21 ... 12

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) ... 12

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet ... 12

3.4.1 Sammendrag ... 13

4. Rammeområde 22 Finansadministrasjon ... 14

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet ... 14

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22 ... 15

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) ... 15

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) ... 16

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) ... 16

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) ... 16

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) ... 17

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ... 17

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) ... 17

(4)

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 18

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) ... 18

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning ... 18

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter ... 19

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. ... 19

4.15 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning ... 20

4.16 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) ... 20

4.17 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) ... 20

4.18 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) ... 21

4.19 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) ... 21

4.20 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) ... 22

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) ... 22

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. 2445-2490) ... 22

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok ... 22

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) ... 23

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ... 23

4.25 Kap. 5606 Finnmarkseiendommen ... 23

4.25.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet ... 23

4.26 Forslag til vedtak ... 24

5. Statsbudsjettets 90-poster ... 24

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2006-2007) ... 24

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100) ... 25

5.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ... 25

5.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1(2006-2007) Utenriksdepartementet ... 25

5.2.1.2 Komiteens merknader ... 25

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling ... 25

5.3.1 Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland ... 25

(5)

5.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286) ... 26

5.4.1 Post 95 Fondskapital ... 26

5.4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet ... 26

5.5 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) ... 26

5.5.1 Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak og post 91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning ... 26

5.5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet ... 26

5.6 Kap. 967 Investeringsselskap - ARGENTUM ... 27

5.6.1 Post 90 Egenkapitaltilskudd ... 27

5.7 Kap. 1325 Vegfond ... 27

5.7.1 Post 95 Vegfond ... 27

5.8 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) ... 27

5.8.1 Post 90 Fondskapital ... 27

5.8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet ... 27

5.9 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte ... 28

5.9.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning ... 28

5.9.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet .. 28

5.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning ... 28

5.10.1 Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ... 28

5.10.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet ... 28

5.11 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 28

5.11.1 Post 95 Kapitalinnskudd ... 28

5.11.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Olje- og energidepartementet ... 28

5.12 Kap. 1830 (NY) Forskning - Fond for energi- og petroleumsforskning ... 28

5.12.1 Post 90 (NY) Fond for energi- og petroleumsforskning ... 28

5.13 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) ... 29

5.13.1 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving ... 29

5.13.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utdannings- og forskningsdepartementet ... 29

5.14 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) ... 29

5.14.1 Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning ... 29

5.14.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet ... 29

5.15 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625) ... 30

5.15.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning ... 30

5.15.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet ... 30

5.16 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613) ... 30

5.16.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning ... 30

5.16.2 Post 95 Egenkapital ... 30

5.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet ... 31

5.18 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) ... 31

5.18.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet ... 31

5.18.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet ... 31

5.19 Kap. 3670 Nasjonale minoriteter ... 31

(6)

5.20 Kap. 3680 Sametinget ... 31

5.20.1 Post 90 (NY) Avvikling av Samefolkets fond ... 31

5.21 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732) ... 31

5.21.1 Post 90 Avdrag på investeringslån ... 31

5.21.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet ... 31

5.22 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) ... 32

5.22.1 Post 96 Salg av aksjer ... 32

5.23 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS ... 32

5.23.1 Post 90 Avdrag på lån ... 32

5.23.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet ... 32

5.24 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322) ... 32

5.24.1 Post 90 Avdrag på lån ... 32

5.24.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet ... 32

5.25 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) ... 32

5.25.1 Post 90 Lån til boligformål ... 32

5.25.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Forsvarsdepartementet ... 32

5.26 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) ... 33

5.26.1 Post 90 Avdrag, post 91 Tap og avskrivninger og post 93 Omgjøring av studielån til stipend ... 33

5.26.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utdannings- og forskningsdepartementet ... 33

5.27 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) ... 33

5.27.1 Post 90 Avdrag ... 33

5.27.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet ... 33

5.28 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag ... 33

5.28.1 Post 91 Innbetaling av avdrag ... 33

5.28.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljødepartementet ... 33

5.29 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) ... 33

5.29.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer ... 33

5.29.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Utenriksdepartementet ... 33

5.30 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613) ... 33

5.30.1 Post 90 (ny) Avdrag på utestående fordringer ... 33

5.30.1.1 Sammendrag ... 33

5.31 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer ... 33

5.31.1 Post 91 Alminnelige fordringer ... 33

5.31.2 Post 98 Alminnelige fordringer ... 33

5.31.2.1 Sammendrag ... 33

5.32 Kap. 5999 Statslånemidler ... 33

5.32.1 Post 90 Lån ... 33

5.32.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok ... 33

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet ... 34

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger ... 34

6.1.1 Merinntektsfullmakter ... 34

6.1.1.1 Finansdepartementet ... 34

(7)

6.1.1.3 Skatteetaten ... 34

6.1.1.4 Senter for statlig økonomistyring ... 34

6.1.1.5 Statens innkrevingssentral ... 35

6.1.1.6 Statistisk sentralbyrå - overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter ... 35

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger ... 35

6.2.1 Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter ... 35

6.2.2 Garantifullmakter ... 35

6.2.2.1 Den nordiske investeringsbanks grunnkapital ... 35

6.2.2.2 Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL) ... 35

6.2.2.3 Den nordiske investeringsbank miljølåneordning (MIL) ... 35

6.2.3 Fullmakt til fortsatt bobehandling ... 36

6.3 Andre fullmakter ... 36

6.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet ... 36

7. Finansiering av folketrygden ... 36

7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) ... 36

7.2 Komiteens merknader ... 36

8. Statens pensjonsfond - Utland ... 37

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland ... 37

8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) ... 37

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland ... 37

8.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1(2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) ... 37

9. Fullmakt til å ta opp statslån ... 38

9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 7 (2006-2007) ... 38

9.2 Komiteens merknader ... 38

10. Forslag fra mindretall ... 38

11. Komiteens tilråding ... 40

(8)

(9)

Budsjett-innst. S. nr. 6

(2006-2007)

Budsjettinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.prp. nr. 1 (2006-2007), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) og St.prp. nr. 7 (2006-2007)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finans- departementet, enkelte garantier under Finans- departementet og Nærings- og handelsdepartemen- tet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens pensjonsfond - Utland og fullmakt til å ta opp statslån mv.

Til Stortinget

1. INNLEDNING

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , M a r i a n n e A a s e n A g d e s t e i n , A l f J a k o b s e n , R o l f T e r j e K l u n g l a n d , T o r g e i r M i c a e l s e n , l e d e r e n R e i d a r S a n d a l o g E i r i n K r i s t i n S u n d , f r a F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , G j e r m u n d H a g e s æ t e r , U l f L e i r s t e i n , J ø r u n d R y t m a n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e , f r a H ø y r e , S v e i n F l å t t e n , P e t e r S k o v h o l t G i t m a r k o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , M a g n a r L u n d B e r g o o g H e i k k i H o l m å s , f r a K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , A u d K v a l b e i n , f r a S e n - t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , o g f r a V e n s t r e , L a r s S p o n h e i m , viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler og poster som omfattes av rammeområde 21 Eksportgarantier mv. og rammeområde 22 Finansadministrasjon, samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens petrole- umsfond og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 19. oktober

2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007) Innstilling fra Stor- tingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2007.

K o m i t e e n viser til at det er fremmet i alt 4 tilleggs- proposisjoner til St.prp. nr. 1 (2006-2007) etter at denne ble lagt frem 6. oktober 2006. I Stortingets møte 14. november 2006 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2006-2007).

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) berører bl.a. folketrygden og Statens pensjonsfond - Utland.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) er det fremmet forslag under ett nytt kapittel, samt fire nye romer- tall. Fordelingen av disse fremgår av sak nr. 3.4, referat av Stortingets møte 14. november 2006.

2. TEMAER UNDER FINANS- DEPARTEMENTET

2.1 Prioriterte oppgaver i 2007

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2007. Oppgaver som vil bli særlig pri- oritert av Finansdepartementet i 2007, er følgende:

– arbeidet med Statens pensjonsfond

– kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyotoavtalen – gjennomføring av internasjonale forpliktelser og

modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet

– innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

– reorganisering av skatteetaten.

(10)

2.1.2 Komiteens merknader K o m i t e e n tar dette til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og adminis- trasjon innenfor rammeområde 22. D i s s e m e d l e m - m e r konstaterer at til tross for at Regjeringen viderefører en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, er disse ikke bereg- net å føre til besparelser. D i s s e m e d l e m m e r mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik at reelle besparelser oppnås.

D i s s e m e d l e m m e r har i sitt alternative budsjett foreslått å redusere bevilgningene under kap. 1602 Kredittilsynet, kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, kap.

1618 Skatteetaten, kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring, kap. 1631 Senter for statlig økonomi- styring samt kap. 1634 Statens innkrevingssentral. Av ovennevnte områder ønsker d i s s e m e d l e m m e r spesielt å kommentere kap. 1602, kap. 1610 samt kap.

1631.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kredittilsynets egen virksomhetsutøvelse blant annet inkluderer effektiv ressursbruk, forenkling av regelverk og økt bruk av elektroniske løsninger, noe som også bør resultere i reduserte driftskostnader for tilsynet. D i s s e m e d - l e m m e r viser også til Kredittilsynets egen brukerun- dersøkelse som viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle og forenkle regelverket.

D i s s e m e d l e m m e r minner også om at Riksrevi- sjonens virksomhetskontroll i 2004 viste betydelige svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennom- føre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2007 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Norges kom- plekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for Toll- og avgiftsetaten.

D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at løsnin- gen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres.

Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker også å fjerne innfør- selsmerverdiavgiften og innføre et system med snudd avregning. Dette kan spare staten for over 100 mill.

kroner, og samfunnet minst 330 mill. kroner årlig.

D i s s e m e d l e m m e r mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn til avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet og menneskesmug- ling, samt forebygge virkningene av at slike varer til- flyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme denne aktiviteten.

D i s s e m e d l e m m e r er svært kritiske til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for statlig økono- mistyring (SSØ). D i s s e m e d l e m m e r stiller seg tvi- lende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskaps- føring i statlige virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riks- revisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effekti- vitet. D i s s e m e d l e m m e r finner også SSØs virk- somhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. D i s s e m e d l e m m e r registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert over et stort geografisk område. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg tvi- lende til hvorvidt en slik geografisk spredning er hen- siktsmessig og effektiv.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative budsjett hvor rammeområde 22 totalt er foreslått redusert med kr 848 000 000.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor stemme imot fore- slåtte bevilgninger på rammeområde 22, med begrun- nelse i at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett ønsket andre prioriteringer enn det Regjeringen og stortingsflertallet har lagt opp til.

D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til Regjeringens omtale av reorganisering av skatteetaten, jf. kap. 1618.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndsstruktur begrunnes ut ifra argumentene om å få til likebehandling av skatte- ytere og å få til en mer effektiv utnyttelse av etatens ressurser.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at skatteyte- res reelle mulighet for å kunne klage, og få en behandling som i sterk grad ivaretar rettssikkerheten, kan bli redusert med den endringen i klage- og nemndsstruktu- ren som nå foreslås. Når det nå også skal stilles spesielle krav om formell utdannelse til et flertall av med- lemmene i klagenemndene, forsvinner også lekmenns mulighet for skjønnsmessige vurderinger, slik systemet i dag har vektlagt.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be om at Regjerin- gen vurderer denne endringen særskilt, og d i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

(11)

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå foreslått klage- og nemndsstruktur i forbindelse med omorgani- seringen av skatteetaten, med sikte på å sikre klagere bedre rettssikkerhet. Dette kan gjøres ved å etablere klagenemnd på både lokalnivå og regionnivå."

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det i dag er de kommunale skatteoppkrevere som har ansvaret for innkrevingen av 5 skattarter; forskuddstrekk, arbeids- giveravgift, forhåndsskatt/resterende skatt, forskudds- skatt og restskatt. Innkrevingen av én skattart; merverdiavgift, har hittil vært tillagt de statlige skattefogdkontorene.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet, er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Alle- rede ved Stortingets behandling av skattebetalingsord- ningen (Ot.prp. nr. 17 (1951)) ble det knesatt et retts- sikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organise- ring av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 24 (1994-1995).

Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater - henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener d i s s e m e d l e m m e r ikke er rettssikkerhets- messig i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra skatteetaten til de kommunale skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om innkrevingen av merverdiavgift skal overføres til de kommunale skatteoppkreverkontor."

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

I proposisjonens kapittel 3 gis en oversikt over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i doku- menter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for 2007.

2.2.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n tar dette til orientering, og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006- 2007), Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og under kapittel 2 i denne innstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t merker seg at utredningen vedrørende snudd avregning trekker ut. D i s s e m e d l e m m e r finner dette noe merkelig ettersom mye av utredningsarbeidet allerede er gjort av KPMG publisert i rapporten

"Beregning og betaling av merverdiavgift ved import av varer" (2005), og ber Regjeringen få fortgang i dette arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at det burde latt seg gjøre å innføre et system med snudd avregning allerede tidlig i 2007.

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet

I proposisjonens kapittel 4 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikk- ordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr. 1. mars 2005 på Finansdepartementets område.

2.4 Likestilling

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdeparte- mentets område, jf. likestillingsloven § 1a.

2.5 Miljø- og ressursspørsmål

I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

(12)

3. RAMMEOMRÅDE 21 EKSPORTGARANTIER

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 28. november 2006 der netto utgiftsramme for ramme-

område 21 er fastsatt til -688 800 000 kroner, jf. Bud- sjett-innst. S. I (2006-2007). De fremsatte bevilgnings- forslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf.

Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Nærings- og handelsdepartementet

Garanti-Instituttet for Eksportkreditts garantiordnin- ger dekker sine administrasjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ordningene som forvaltes for andre.

Administrasjonsutgiftene føres etter kontantprinsippet.

Deler av administrasjonskostnadene til GIEK Kreditt- forsikring AS (GK) inngår i posten. Denne vil bli redusert fra 2006 som følge av at GK har overtatt en vesentlig del av administrasjonen selv. Fortsatt vil GIEK stå for IT-drift, resepsjon/sentralbord, felles rekvisita o.l.

Dette vil føres som utgift og inntekt hos GIEK. Arbei- det med vurdering av søknader og oppfølging av taps- utsatte engasjementer stiller store krav til kompetanse i GIEK. Den interne gjennomgangen av mål- og risiko- vurderinger i virksomheten viser at GIEKs risikoer i dag særlig er knyttet til tilgangen på god og stabil kompetanse. Det legges derfor opp at GIEKs saksbehand- lerkapasitet og juridiske kompetanse styrkes i 2007. I tillegg er det behov for å styrke GIEKs informasjonsar-

beid. På dette grunnlag foreslås rammen for adminis- trasjonsbudsjettet satt til 46,5 mill. kroner i 2007, dvs.

en økning på 2 mill. kroner fra 2006.

ALMINNELIGGARANTIORDNING

Det er for tiden stor aktivitet i norsk eksportindustri, spesielt innenfor maritim næring og olje/gass. GIEK rapporterer om et økende antall henvendelser fra indus- trien og har forventninger om at dette skal resultere i flere større saker. Rammen for Alminnelig ordning var pr. 1. september 2006 utnyttet med ca. 28,8 mrd. kroner. I tillegg hadde GIEK mottatt nye søknader med et ansvarsbeløp på i overkant av 12 mrd. kroner på samme tidspunkt. Garantirammen for ordningen har siden 2002 vært på 40 mrd. kroner.

Henvendelser og søknader om GIEKs garantier varierer over tid med mange mrd. kroner. I tillegg er det også andre forhold som tilsier behov for å ha en margin

Kap. Post Formål St.prp. nr. 1

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) ... 0 24 Driftsresultat: ... 0 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ... -46 500 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 46 500 000 Sum utgifter rammeområde 21 ... 0

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) ... 688 800 000 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ... 619 700 000 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland ... 69 100 000 Sum inntekter rammeområde 21 ... 688 800 000 Netto rammeområde 21 ... -688 800 000

(i 1 000 kr) Post/

underpost Betegnelse Regnskap

2005 Saldert

budsjett 2005 Forslag 2007

24 Driftsresultat:

24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsinntekter fra

risikoavsetningsfond -38 158 -44 500 -46 500

24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 38 158 44 500 46 500

Sum post 24 0 0 0

(13)

på ordningen. GIEK inngår reforsikringsavtaler med andre lands garantiinstitutter, og i enkeltsaker blir GIEKs ramme teknisk bundet av eksport fra utenland- ske prosjektpartnere inntil reforsikring i saken er ferdig avtalt, dvs. i hele tilsagnsperioden. En vesentlig del av GIEKs saker er dessuten i utenlandsk valuta, og GIEKs garantiansvar kan endres betydelig som følge av valu- takursutvikling.

En eventuell køsituasjon under garantiordningen kan gi norske eksportører dårligere konkurransevilkår enn bedrifter i andre land ved at de må vente på finansiering. En økning av rammen vil gi forutsigbare ramme- betingelser for næringslivet og legge til rette for at GIEK kan oppfylle sitt hovedmål om eksportfremme.

Det foreslås derfor å øke garantirammen for Almin- nelig ordning med 10 mrd. kroner slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar under gammel og ny Alminnelig ordning settes til 50 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 2 i proposisjonen.

GARANTIORDNINGENFORINVESTERINGERIOG EKSPORTTILUTVIKLINGSLAND (U-LANDSORDNINGEN)

Det er også stor etterspørsel etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er aksep- tabelt under Alminnelig garantiordning. U-landsordningen er derfor et nyttig supplement.

Garantirammen for U-landsordningen er på 1,5 mrd.

kroner. Pr. 1. september 2006 var rammen under ordningen utnyttet med ca. 1,379 mrd. kroner (summen av utestående ansvar og tilsagn). Grunnfondet utgjorde ca.

276 mill. kroner. Ettersom styringsregelen for ordningen slår fast at rammen ikke skal overskride fem ganger innestående beløp på grunnfondet, er rammen dermed fullt utnyttet. Rammen har de siste årene begrenset aktiviteten under ordningen.

U-landsordningen skal gå i balanse på lang sikt når det tas hensyn til grunnfondet. Fondet representerer en likviditetsbuffer som GIEK trekker veksler på når det ikke er likviditet i ordningen. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til opprinnelig størrelse på 300 mill. kroner.

Anslag for framtidige gjenvinninger under ordningen viser at grunnfondet i løpet av de nærmeste år vil komme opp på opprinnelig nivå. Erfaringene med og økonomien i ordningen tilsier at ordningens garanti- ramme kan økes uten at det er nødvendig med nye

bevilgninger til grunnfondet. Tilsagn binder erfarings- messig en stor del av rammen til enhver tid fordi det tar lang tid før tilsagn resulterer i polise. Mange tilsagn faller dessuten bort uten at de resulterer i polise.

Det foreslås derfor at den totale tilsagns- og ansvars- rammen for U-landsordningen økes fra 1,5 til 2,1 mrd.

kroner. Begrensningen om at rammen ikke kan over- stige fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, foreslås samtidig økt til sju ganger fondets størrelse, jf. forslag til vedtak VIII, 3 i proposisjonen.

GARANTIORDNINGFORBYGGELÅNTILSKIP

Ordningen foreslås videreført innenfor en total- ramme for nye og gamle tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2007, jf. forslag til vedtak VIII, 4 i proposisjonen.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag, jf.

forslag til vedtak I og II.1 og II.3 under kapittel 11 Komiteens tilråding, A. Rammeområde 21.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag om utvidelse av U-landsordningen, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 11 Komiteens tilråding, A. Rammeområde 21.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til merknad og forslag i Budsjett-innst.

S. I (2006-2007) der Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til at Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK) er med på å sikre at norske bedrifter kan foreta investering og eksport til bedrifter i verdens aller fattigste land, og sikrer mulighetene for utbygging av næringsliv og infrastruktur for de fattige landene.

3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 3.4.1 Sammendrag

Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse Regnskap

2005 Saldert

budsjett 2006 Forslag 2007 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/

Baltikum-ordningen 6 256

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 304 600 336 200 619 700

72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland 72 900 63 700 69 100

Sum kap. 5460 383 756 399 900 688 800

(14)

4. RAMMEOMRÅDE 22 FINANSADMINISTRASJON

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansdepartementet Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 22

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Finansdepartementet

1600 Finansdepartementet ... 289 800 000 1 Driftsutgifter ... 246 800 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 31 200 000 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ... 11 800 000 1602 Kredittilsynet ... 184 800 000 1 Driftsutgifter ... 184 800 000 1610 Toll- og avgiftsetaten ... 1 178 100 000 1 Driftsutgifter ... 1 081 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 96 600 000 1618 Skatteetaten ... 3 915 000 000 1 Driftsutgifter ... 3 422 500 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 101 500 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ... 227 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 164 000 000 1620 Statistisk sentralbyrå ... 586 800 000 1 Driftsutgifter ... 393 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 185 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 8 500 000 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ... 16 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 16 500 000 1631 Senter for statlig økonomistyring ... 302 000 000 1 Driftsutgifter ... 248 700 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 53 300 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 10 945 000 000 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning .. 9 700 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning ... 1 245 000 000 1634 Statens innkrevingssentral ... 228 100 000 1 Driftsutgifter ... 228 100 000 1637 EU-opplysning ... 4 200 000 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ... 4 200 000 1638 Kjøp av klimakvoter ... 105 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 105 000 000 1650 Statsgjeld, renter m.m. ... 16 092 600 000 1 Driftsutgifter ... 28 600 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ... 16 064 000 000 Sum utgifter rammeområde 22 ... 33 847 900 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

4600 Finansdepartementet ... 12 800 000 2 Diverse refusjoner ... 1 000 000 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ... 11 800 000 4610 Toll- og avgiftsetaten ... 260 500 000 1 Ekspedisjonsgebyr ... 7 200 000 2 Andre inntekter ... 2 100 000 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer ... 1 200 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ... 250 000 000

(15)

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 22

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 28. november 2006 der netto utgiftsramme for ramme- område 22 er fastsatt til kr 24 068 796 000, jf. Bud- sjett-innst. S. I (2006-2007). De fremsatte bevilgnings- forslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf.

Stortingets forretningsorden § 19.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til sine partiers alternative budsjettfor- slag, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007), samt til de respektive merknader under pkt. 2.1.2 foran. D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn ikke forslag under rammeområde 22 Finansadministrasjon.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 4.3.1 Sammendrag

4618 Skatteetaten ... 65 200 000 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyrer ... 21 700 000 2 Andre inntekter ... 26 700 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ... 14 800 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ... 2 000 000 4620 Statistisk sentralbyrå ... 191 800 000 1 Salgsinntekter ... 300 000 2 Oppdragsinntekter ... 185 000 000 85 Tvangsmulkt ... 6 500 000 4631 Senter for statlig økonomistyring ... 43 900 000 1 Økonomitjenester ... 43 900 000 4634 Statens innkrevingssentral ... 1 429 000 000 2 Refusjoner ... 29 000 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ... 125 000 000 86 Bøter, inndragninger ... 1 120 000 000 87 Vegadministrasjonsgebyr ... 55 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret ... 100 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift

i samband med nybygg, anlegg mv.

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift ... 443 433 000 30 Avskrivninger ... 443 433 000 Renter og utbytte mv.

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift ... 64 906 000 80 Renter av statens faste kapital ... 64 906 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ... 7 267 400 000 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ... 6 025 100 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ... 1 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer ... 971 300 000 83 Av alminnelige fordringer ... 50 000 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter ... 220 000 000 5606 Finnmarkseiendommen ... 165 000 80 Renter ... 165 000 Sum inntekter rammeområde 22 ... 9 779 104 000 Netto rammeområde 22 ... 24 068 796 000

(i 1 000 kr)

2005

Saldert budsjett

2006 Forslag

2007

1 Driftsutgifter 224 196 235 465 246 800

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 29 389 27 900 31 200

70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet 11 719 11 700 11 800

Sum kap. 1600 265 304 275 065 289 800

(16)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til Regjerin- gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 4.4.1 Sammendrag

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 4.5.1 Sammendrag

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 4.6.1 Sammendrag

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Driftsutgifter 160 056 165 200 184 800

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 727

Sum kap. 1602 160 783 165 200 184 800

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Driftsutgifter 1 013 142 1 009 700 1 081 500

21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning 2 496

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 55 225 101 200 96 600

Sum kap. 1610 1 070 863 1 110 900 1 178 100

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Driftsutgifter 3 393 609 3 340 800 3 422 500

21 Spesielle driftsutgifter 106 698 107 000 101 500

22 Større IT-prosjekter, kan overføres 182 744 227 700 227 000

Sum kap. 1618 3 814 265 3 836 000 3 915 000

(17)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g V e n s t r e viser til at Høyre og Venstre i sine alternative budsjetter foreslo å styrke innsatsen for å avdekke skatteunndragelsen og dermed en økt bevilgning til skatteetaten slik at det kunne opprettes nye årsverk i skatteetaten og hos kemnerkontorene, til sammen 70 mill. kroner og 5 mill. kroner til nye årsverk i Økokrim, under rammeområde 5, for å følge opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing ville ha innbrakt om lag 300 mill. kroner i økte skatteinntekter.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring 4.8.1 Sammendrag

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) 4.9.1 Sammendrag

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Driftsutgifter 367 049 368 700 393 300

22 Folke- og boligtelling mv., kan overføres 1 187

Sum kap. 1620 531 851 505 300 586 800

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

Sum kap. 1630 15 383 15 100 16 500

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Driftsutgifter 217 724 200 100 248 700

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 29 298 53 300

Sum kap. 1631 247 022 200 100 302 000

(18)

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 4.10.1 Sammendrag

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til sine merknader til momskompensa- sjonsordningen i Innst. S. nr. 200 (2005-2006), der det slås fast at dagens ordning med kompensasjon etter sja- blong ikke fungerer tilfredsstillende. D i s s e m e d - l e m m e r er skuffet over at Fremskrittspartiets forslag om å utrede en mer effektiv ordning ble nedstemt av stortingsflertallet ved behandlingen av denne innstillingen 14. juni 2006, men vil fortsette å jobbe for en likebehandling av kommunale og private virksomheter når det gjelder merverdiavgift.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 4.11.1 Sammendrag

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning 4.12.1 Sammendrag

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner 1 726 979

61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,

ny ordning, overslagsbevilgning 8 986 571 9 670 000 9 700 000

72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,

overslagsbevilgning 877 211 915 000 1 245 000

Sum kap. 1632 11 590 761 10 585 000 10 945 000

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Driftsutgifter 200 193 221 400 228 100

Sum kap. 1634 200 193 221 400 228 100

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

70 Tilskudd til frivillige organisasjoner 2 000 4 000 4 200

Sum kap. 1637 2 000 4 000 4 200

(19)

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter 4.13.1 Sammendrag

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e mener han- del med utslippskvoter er et viktig bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO₂-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale

klimatiltak. D e t t e m e d l e m mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjo- nene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

D e t t e m e d l e m vil påpeke at Regjeringen gjennom regjeringserklæringen har lovet å gjennomføre sektorvise klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene i Kyoto-avtalen. D e t t e m e d l e m viser til at Venstre i påvente av de sektorvise klimahandlingsplanene gikk imot forslaget om bevilgning til kjøp av CO₂-kvoter med 105 mill. kroner i Ven- stres alternative budsjett, men varslet samtidig at dette ville vurderes i forbindelse med RNB dersom de sektorvise planene da foreligger.

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.14.1 Sammendrag

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 105 000

Sum kap. 1638 105 000

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Driftsutgifter 15 817 20 900 28 600

88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning -3 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning 15 775 569 18 099 600 16 064 000

Sum kap. 1650 15 791 383 18 120 500 16 092 600

(20)

4.15 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 4.15.1 Sammendrag

4.16 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) 4.16.1 Sammendrag

4.17 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 4.17.1 Sammendrag

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

budsjett 2006 Forslag 2007 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld,

overslagsbevilgning 498 474 328 243 36 020 100

Sum kap. 1651 498 474 328 243 36 020 100

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Diverse inntekter 28

2 Diverse refusjoner 3 578 1 000 1 000

16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 3 701

18 Refusjon av sykepenger 1 919

80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet 11 719 11 700

85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet 11 800

Sum kap. 4600 20 945 12 700 12 800

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Ekspedisjonsgebyr 7 931 8 000 7 200

2 Andre inntekter 2 581 2 100 2 100

3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer 1 744 1 000 1 200

5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit 92

11 Gebyr på kredittdeklarasjoner 248 254 230 000 250 000

13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy 98

15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 156

17 Refusjon lærlinger 20

Sum kap. 4610 288 127 241 100 260 500

(21)

4.18 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 4.18.1 Sammendrag

4.19 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 4.19.1 Sammendrag

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr 36 108 35 000 21 700

2 Andre inntekter 28 689 26 700 26 700

5 Gebyr for utleggsforretninger 25 610 22 700 14 800

7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser 1 403 800 2 000

17 Refusjon lærlinger 43

Sum kap. 4618 198 857 85 200 65 200

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

01 Salgsinntekter 271 500 300

02 Oppdragsinntekter 157 177 127 300 185 000

04 Tvangsmulkt 7 023 6 500

85 Tvangsmulkt 6 500

Sum kap. 4620 177 334 134 300 191 800

(22)

4.20 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) 4.20.1 Sammendrag

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) 4.21.1 Sammendrag

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. 2445-2490) 4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007)

Gul bok

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på

statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivnin- gene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr.

31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et line- ært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid.

Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2006 beløper seg til 435,7 mill. kroner.

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

1 Økonomitjenester 27 221 16 400 43 900

2 Andre inntekter 3 407

16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 648

Sum kap. 4631 34 774 16 400 43 900

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

2 Refusjoner 31 045 28 000 29 000

81 Bøter, inndragninger 1 092 015 1 120 000

82 Vegadministrasjonsgebyr 54 133 55 000

84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. 109 400 125 000

85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning 146 860 125 000 125 000

86 Bøter, inndragninger 1 120 000

87 Vegadministrasjonsgebyr 55 000

88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret 100 000

Sum kap. 4634 1 438 817 1 453 000 1 429 000

(23)

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok

Statens forretningsdrift vil i 2007 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti- Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for rentebereg- ning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til

investeringsformål. Rentesatsen for netto investerings- bidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes.

Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 64,9 mill. kroner i 2007.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul bok

4.25 Kap. 5606 Finnmarkseiendommen

4.25.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t er imot finnmarksloven, fordi den fører til forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisk tilhørighet.

Folk flest i Finnmark ble aldri spurt. D i s s e m e d - (i 1 000 kr)

2005 Saldert

80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank 6 025 100

81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta 574 1 000 1 000

82 Av innenlandske verdipapirer 530 072 676 300 971 300

83 Av alminnelige fordringer 29 717 50 000 50 000

84 Av driftskreditt til statsbedrifter 220 000

86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank 2 648 257 3 483 400

88 Av utlån under opptrekk 113 021 90 000

Sum kap. 5605 3 321 641 4 300 700 7 267 400

(i 1 000 kr)

2005 Saldert

80 Renter 165 000

Sum kap. 5606 165 000