Hvilke bidrag kan dere som nyutdannede fysioterapeuter gi i folkehelsearbeidet?
Turnuskurs 5. mai 2017
Anders Aasheim Seniorrådgiver
918 33389
fmtraaa@fylkesmannen.no
Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Troms - utdrag om planlegging (s. 18 til 21)
September 2016
«God planlegging skaper forutsigbarhet og bidrar til mer demokrati.
Det er betydelig svikt og alvorlige mangler i sentrale plandokumenter i de aller fleste av kommunene i Troms. Fylkesmannen har over år påpekt
dette overfor kommunene, uten at situasjonen har bedret seg i tilstrekkelig grad.
Kommuner i Troms som ikke klarer å sikre befolkningens medvirkning i planprosessene, klarer i mange tilfeller heller ikke å sikre et godt
lokaldemokrati i kommunen sin. Situasjonen i Troms, der de aller fleste av fylkets kommuner ikke er i stand til å utarbeide/rullere sentrale
plandokumenter i tråd med forutsetningen i gjeldende lovverk, utgjør en betydelig demokratisk utfordring.»
Les hele Fylkesmannens tilråding her.
Folkehelseloven og plan- og bygningsloven
PLAN- OG
BYGNINGSLOVEN
FOLKEHELSE- LOVEN
«Plan- og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet og at hver og en av oss kan
være med i beslutninger som angår oss og våre omgivelser.»
T-1476 Planlegging etter plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven – formål
§ 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven
a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare
samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet
f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet
g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade
på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
Hvilken systematikk må kommunen ha i arbeidet etter folkehelseloven?
1. § 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over
helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
2. § 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter
plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor.
3. § 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5
Oversikt over helsetilstanden ut fra folkehelseloven § 5 – status i kommunene i Troms april 2017
(basert på hva Fylkesmannen er kjent med)
Har laget oversikt Har ikke laget oversikt
Lenvik 2014, 2015 Dyrøy 2014
Kvæfjord 2014, 2016 Harstad 2015, 2016 Sørreisa 2015
Bardu 2015
Gratangen 2016 Storfjord 2016 Lyngen 2017 Skånland 2017 Kåfjord 2017 Tromsø 2017
Målselv – har faktagrunnlag Balsfjord – har faktagrunnlag Kvænangen
Nordreisa Skjervøy Karlsøy Tranøy Berg Torsken Ibestad Lavangen Salangen
Om oversiktsarbeidet
«God oversikt – en forutsetning for god folkehelse.»
En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.
Kommunehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet – nyttig utgangspunkt.
Helsepersonells bidrag til oversiktsarbeidet
«…informasjon i form av faglige, erfaringsbaserte vurderinger som er relevante…» (ref. Statens helsetilsyn)
Altså: Ikke evidens, ikke statistikk, ikke pasientopplysninger.
Nytt
kommunestyre høsten 2015
1 år
Kommunal
planstrategi
2016
Hva er kommunal planstrategi?
«…klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen.
(…) slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.»
Veileder: www.regjeringen.no/nb/dokumenter/kommunal-planstrategi/id652436/
Kommunal planstrategi
Ønsket utvikling Aktuelle utfordringer
Hvilke planer må kommunen
lage (eller revidere) i 4-årsperioden?
Overordnet kommuneplanlegging
Oversikt over helsetilstanden
Harstad kommune – oversikt (1)
• God oversikt over helsetilstanden
• Nyttig sammendrag av funn
• God kobling til kommunal planstrategi
• Se oversikten her.
Harstad kommune – oversikt (2)
Harstad kommune – oversikt (3)
Harstad kommune – oversikt (4)
Harstad kommune - planstrategi
• Utfordringene fra oversikten over helsetilstanden er tatt rett inn i planstrategien.
• Godt utgangspunkt for videre arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel – og i sektorplaner.
• Les planstrategien her.
Hva er kommuneplanens samfunnsdel?
«…vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.»
Veileder:
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/kommuneplanprosessen-samfunnsdelen/id679401/
Systematikk i kommunalt arbeid i tråd med folkehelseloven (1)
Elementer som vi ser vokser fram i planlegging i Troms
• Oversikt over helsetilstanden foreligger ved starten av arbeidet med kommunal planstrategi.
• Kommunal planstrategi forholder seg til funn fra oversiktsarbeidet.
• Kommunene lager planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel samt
kommunedelplaner.
• Kommuneplanens samfunnsdel omtaler folkehelse som
overordnet tema, og inneholder (mer eller mindre klare) mål og strategier for folkehelsearbeidet.
• Funn fra oversiktsarbeidet ligger til grunn for mål og strategier (eller andre elementer) i kommuneplanens arealdel.
Systematikk i kommunalt arbeid i tråd med folkehelseloven (2)
Elementer som vi ser vokser fram i planlegging i Troms
• Kommunedelplaner innen ulike sektorer er relatert til funn fra oversiktsarbeidet, og til mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel.
• Kommunen søker om tilskuddsmidler til formål som henger sammen med funn fra oversiktsarbeidet.
• Planleggere og administrativ ledelse i kommunen er mer orientert om folkehelselovens føringer, og de konsekvenser føringene har for lokalt arbeid.
• Politikere blir ansvarliggjort, bl.a. når kommunen skal prioritere ressurser til å følge opp funn i oversikt over helsetilstanden.
Helsedirektoratets 10-punkts sjekkliste for folkehelsearbeid i kommunene (2015)
1. Vi har gode arbeidsmuligheter og levende handel på stedet vi bor.
2. Kommunen har gode møteplasser i boligområder og byrom som innbyr til liv, lek, samvær og tilhørighet.
3. Vi har gode skoler og barnehager uten mobbing, og med et system for å fange opp barn og unge som faller utenfor.
4. Vi har god oversikt over hvilke særskilte helse- og trivselsutfordringer vi har i kommunen vår, og hvilke spesielle goder og ressurser som finnes hos oss. Vi vet hvilke frivillige organisasjoner vi har i kommunen, og hva slags tilbud de har.
5. Det er trygt og attraktivt å gå og sykle i kommunen – også om nettene.
6. Vi har nærhet til grøntområder for lek og rekreasjon, og anlegg for idrett og friluftsliv.
7. Vi jobber kontinuerlig for å redusere skadelig støy og lokal luftforurensning.
8. Vi tilrettelegger for nødvendige tjenester for alle på tvers av alder, kultur og funksjonsnivå.
9. Vi har en helhetlig boligpolitikk og tilstrekkelig og variert boligbygging til folk i alle livsfaser med ulike ressurser.
10. Vi satser på forebyggende helsetjenester gjennom et attraktivt frisklivstilbud, helsestasjon og skolehelsetjeneste.
Folkehelsearbeidet etter folkehelseloven – nytt for kommunene
• «Kommunene kjenner til bredden i folkehelsearbeidet og folkehelsepolitikken. Imidlertid er organiseringen og
systematikken i liten grad på plass.»
• «Kommunene kjemper med mangfoldet og bredden som
kjennetegner folkehelsearbeidet slik det er definert. Det betyr ikke at det er feil at det er bredt definert. Men det brede
perspektivet på folkehelsearbeid krever omstilling. Status nå er at folkehelsearbeidet lokalt er fragmentert.”
Hofstad 2014
Program for folkehelsearbeid i kommunene
• 10-årig satsing fra 2017 i regi av Helsedirektoratet, FHI og KS.
• Fylkeskommunene er ansvarlig på fylkesnivå
• 4-6 fylkeskommuner starter opp i 2017, de øvrige følger på i 2018 og 2019.
• Kommunene tas med i arbeidet.
• To hovedgrep:
– Styrke det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene på grunnlag av folkehelseloven
– Utvikle, utprøve og evaluere tiltak i et folkehelseperspektiv innen rus og psykisk helse rettet mot barn og unge.
Les mer om satsingen på Helsedirektoratets nettsider.
Når du kommer hjem…
• Har min kommune en oversikt over helsetilstanden?
• Hva står det der? Er fysioterapeutenes kunnskap om helseutfordringer i befolkningen tatt med?
• Har oversikten et forståelig sammendrag som viser de viktigste utfordringene?
• Har kommunen laget kommuneplanens samfunnsdel?
• Inneholder den mål og strategier for hvordan kommunen skal møte helseutfordringene i oversikten?
• Har kommunen organisert et tverrsektorielt arbeid rundt det overnevnte?
• Hvem jobber på plannivå med å ivareta befolkningens helse?
– Folkehelsekoordinator?
– Planlegger?
– Kommuneoverlege?’
– Andre?
Status for arbeidet med frisklivssentraler
Hensikt med frisklivssentral:
Nyttig måte å organisere og tilby noen av tjenestene som kommunen er pålagt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2.
Anbefalt av Helsedirektoratet.
246 kommuner har sentral – 15 i Troms.
Veileder oppdatert i oktober 2016.
Veilederen og annen informasjon fra Helsedirektoratet finnes her.
Helse- og omsorgstjeneseloven § 3-2: Kommunen skal tilby disse tjenestene:
1. Helsefremmende og forebyggende arbeid, herunder
- Opplysning, råd og veiledning - Helsetjeneste i skoler
- Helsestasjonstjeneste
2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder
- Heldøgns medisinsk akuttberedskap - Medisinsk nødmeldetjeneste
4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning
5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder - Hjemmetjenester
- Heldøgns tjenester i eget hjem eller institusjon - Personlig assistanse og avlastningstiltak
Er det lovpålagt å ha en frisklivssentral?
Skole Teknisk Barne- hage
Bolig Kultur Miljø Land- bruk
Næring Sam- ferdsel
Helse- sektor
Folkehelsearbeidet
Kommunestyret / rådmannen
- er ikke lenger en helsesektor-virksomhet
FRISK- LIVS- SENTRAL
Frisklivssentralen er underlagt alle lover og regler som gjelder for helse- og omsorgstjenesten for øvrig, bl.a.:
– Forsvarlighet
– Dokumentasjonsplikt (journalføring) – Taushetsplikt
– Internkontroll
Dette omtales utførlig i Helsedirektoratets veileder.
Frisklivssentralen er en del av
kommunens helse- og omsorgstjeneste
Stor variasjon mellom frisklivssentraler i Troms når det gjelder
• Faglig innhold
• Forankring (i planer og budsjetter samt hos beslutningstakere)
• Organisering
• Økonomi
• Bemanning
• Tverrfaglighet
• Kompetanse
Tilskudd i Troms til frisklivs-, lærings- og mestringstilbud 2013-2017
2013:
Etablering og videreutvikling av frisklivssentral: 368 000
2014:
1) Etablering og videreutvikling av frisklivssentral: 375 000
2) Utvikling av kommunal oppfølgingstilbud i frisklivssentraler for personer med kroniske lidelser: 1 155 000 Totalt: 1 530 000
2015:
Etablere og videreutvikle frisklivs- og mestringsarbeid: 950 000
2016:
Etablere og utvikle kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud: 850 000
2017:
Etablere og utvikle kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud 850 000
Totalt 2013 – 2017: 4 548 000
Friskliv, læring og mestring:
Tilskuddsmidler i Troms 2016
Kommune
Budsjett Egenfinansiering
Søknadsbeløp
Utbetaling
Målselv 558 200 298 200 260 000 65 000
Lenvik 475 000 230 000 245 000 95 000
Kvæfjord 236 800 102 800 124 000 50 000
Tromsø 1 000 000 750 000 250 000 110 000
Gratangen 470 000 370 000 100 000 30 000
Kvænangen 280 000 180 000 100 000 30 000
Sørreisa 365 000 215 000 150 000 30 000
Skjervøy 300 000 121 000 150 000 40 000
LØKTA 954 000 279 000 675 000 230 000
Harstad 385 000 250 000 135 000 90 000
Dyrøy 300 000 150 000 150 000 20 000
Skånland 125 000 63 000 62 000 30 000
Bardu 400 000 340 000 60 000 30 000
Totalt 4 849 000 3 199 000 2 461 000 850 000
Friskliv, læring og mestring:
Tilskuddsmidler i Troms 2017
• Tromsø
• Harstad
• Lenvik
• Målselv
• Bardu
• Gratangen
• Sørreisa
• Dyrøy
• Lyngen
• Skjervøy
• Kvæfjord
• LØKTA (8 Midt-Troms-kommuner)
Disse får midler:
Søknadsbeløp: 2 584 500. Til fordeling: 850 000.
Info og tips om frisklivssentraler
• Helsedirektoratet har fra 2017 gitt frisklivssentralen i Lenvik kommune status som utviklingssentral i Troms. Vil få oppgaver med å bistå andre kommuner m.m.
• Fylkesmannen gjennomfører en fagdag i 2017 for ansatte i frisklivssentraler i Troms.
• Mye nyttig info om temaet (inkl. månedlig nyhetsbrev) hos Helsedirektoratet.
• Frisklivssentralen Aktiv Eiker (Øvre og Nedre Eiker kommuner):
Stor aktivitet, god forankring, innovativ, gir ut nyhetsbrev
