Kommunen som skogbruksmyndighet

Kommunen som

skogbruksmyndighet

Kommunesamling Tromsø

25. oktober 2018

Lov om skogbruk

§ 1 Formålet med lova

Lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det

biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen.

§ 3 Skogbruksstyresmakt

Departementet er øvste skogbruksstyresmakt. Departementet kan overføre mynde til andre forvaltningsorgan. Fylkesmannen, fylkeskommunen og

kommunen har slikt mynde som følgjer av føresegnene i lova, forskrift fastsett av departementet og andre avgjerder om overføring av mynde.

Lov om skogbruk - innhold

• Skogeierens forvalteransvar

• Se til at tiltak i skogen gjennomføres i samsvar med lov og forskrift

• Ha oversikt over miljøverdier i egen skog og ta hensyn til de

• Står ut over det fritt til å forvalte skogen etter egne mål

• Skogbrukstiltak

• Planlegging, forynging, vegbygging, hogst og måling, forebygging mot insektskade, tiltak etter skade, meldeplikt

• Vernskog og område av særlig miljøverdi

• Skogfond m.m.

Forskrifter etter skogloven

• Forskrift om berekraftig skogbruk

• Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket

• Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier

• Forskrift om skogfond o.a.

• Forskrift om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse i Norge – EU`s tømmerforordning

• Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer

• Rundskriv 11/10 fra Statens landbruksforvaltning nå Landbruksdirektoratet

• Forskrift om skogfrø og skogplanter

• Forskrift om avgift til fremme av fellestiltak for skogbruket (FoU-avgift)

• Vernskogbestemmelsene

Bærekraftig skogbruk

• Miljøomsyn

• Plikt til å ta miljøomsyn

• Miljødokumentasjon og miljøregistreringer

• Miljøomsyn ved skogbrukstiltak

• Forynging etter hogst

• Plikt til å forynge

• Krav til forynging

• Tilfredsstillende forynging

• Tiltak mot skader på skog

• Hovedprisipp, skogeier er ansvarlig

• Overvåking av skogens helsetilstand

• Forebyggende tiltak

• Transport og behandling av virke

• Forebyggende behandling av virke

• Pålegg om tiltak

Miljøomsyn ved skogbrukstiltak

• Miljøverdier skal tas vare på jfr PEFC skogstandard – skogeiers ansvar

• Hogstavfall (kvist, topp) skal ryddes fra bekker, elver, ferdselsårer

• Kjøreskader skal utbedres

• 5 stormsterke livsløpstre pr ha skal settes igjen

• Hogsten skal tilpasses landskapet

• Kantsonene sin økologiske funksjon skal ivaretas

• Minimum 10 % lauvtre i bartreforyngelser (på eiendomsnivå)

• Nygrøfting av myr og sumpskog med formål skogproduksjon er forbudt

• Treslagsskifte på areal over 100 da krever melding til kommunen

• Bruk av utenlandske treslag søknadspliktig etter naturmangfoldloven

• Kulturminner skal tas hensyn til jfr kulturminneloven

Miljøsertifisering – Norsk PEFC skogstandard

• Skognæringas eget sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

• Ikke lovpålagt

• Kjøpere skal være trygge på at produkter laga av trevirke kommer fra skoger som er forvalta i samsvar med bærekraftig utvikling

• Kontrolleres at skogeiere og tømmerkjøpere etterlever standarden ved hogst og skogbrukstiltak

Foryngelse

• Hogst utløyser foryngelsesplikt for skogeier.

Hogstarealet skal ha tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst.

• Naturlig foryngelse, planting, treslag, - skogeiers valg. Må være sammenheng mellom hogstform og foryngelsesmetode.

• Kommunen kontrollerer at foryngelsen er tilfredsstillende. Kan pålegge tiltak hvis ikke.

Skogskader

• Skogeier ansvarlig for å utføre tiltak på en slik måte at det ikke er fare for insektskader

eller andre skader

• Kommunen skal overvåke skogen av omsyn til fare for skogskader

• Pålegg om rapporter over skogens helsetilstand kan komme

• Generell rapportering til Skogskader.no

Tilskott til nærings- og miljøtiltak (NMSK)

• Stimulerer til økt verdiskaping samtidig som miljøverdier ivaretas

• Alle skogeiere med mer enn 10 da produktiv skog

• Skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak: kommunen

• Skogsvegbygging, taubane, hest o.a.: Fylkesmannen NB! Kommunen fra 2020.

• Søknadsskjema fra Landbruksdirektoratet

Skogkultur, miljøtiltak, andre tiltak

• Kommunen er vedtaksmyndighet

• Kommunen leverer aktivitetsbudsjett til FM innen 1. november.

• Fylkesmannen fordeler tildelte midler til kommunene. Omfordeler ubrukte midler mellom kommunene.

• Kommunen har ansvar for å følge opp med utlysning, informasjon og veiledning til skogeiere. Aktiv oppfølging er effektivt og i mange tilfeller nødvendig for å skape aktivitet.

• ØKS og Web-skas er saksbehandlersystemet. Tilskott føres og utbetales gjennom skogeierens skogfondskonto. Kommunen godkjenner tiltaka.

• Overordnede retningslinjer for prioritering av søknader skal utarbeides i dialog mellom FM, kommunene og næringsorg. i skogbruket lokalt.

(Tiltaksstrategi)

Skog og klima

Stortinget har bedt regjeringa om å følge opp klimaforliket ved å intensivere skogproduksjonen. Har iverksatt nye tilskottsordninger:

• Tilskott til tettere planting

• Tilskott til gjødsling av skog

• Planting av skog som klimatiltak - pilotprosjekt

Skogsvegbygging og driftstilskott

Fylkesmannen vedtaksmyndighet

Overordna retningslinjer for prioritering av søknader Søknadsfrist i april

Overføres til kommunene fra 2020

Landbruksveier

• Bygging av nye og ombygging av eldre landbruksveier er hjemlet i skogbrukslova og jordlova, og behandles gjennom forskrift om

planlegging og godkjenning av landbruksveier (01.07.2015).

Jordbruk Skogbruk

Landbruksvirksomhet, Landbruk+

Kombinerte formål (L > 50 %) Hytter,mm (PBL) Annet formål

Landbruksvegforskrifta (I)

• Formål (§1-1)

• Sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger.

• Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen.

• Søknadsplikt til kommunen, jf 2-1 for nybygging og ombygging av landbruksveier, hvor landbruksvirksomhet utgjør hovedformålet

§ 1-2.Definisjoner

a) Landbruksveier: bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, samt enklere veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet.

b) Landbruksvirksomhet: jord- og skogbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.

c) Ombygging av landbruksvei: vesentlig opprusting av eksisterende vei til en bedre veiklasse

Landbruksvegforskrifta (II)

• Unntatt søknadsplikt er (§1-3):

• Opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen og enkle avkjørsler fra godkjente landbruksveier.

• Enkle og midlertidige driftsveier som bare medfører ubetydelige terrenginngrep.

• Vedlikehold, punktutbedring eller enkel opprusting av eksisterende landbruksvei som ikke medfører endring av veiklasse i samsvar

med normaler for landbruksveier

Landbruksvegforskrifta (III)

Unntatt søknadsplikt (§1-3):

• Med ubetydelige terrenginngrep menes planering med samlet omfang på inntil 150 meter eller på areal inntil 450 m², der

fylling eller skjæring ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå. Forskriften gjelder likevel dersom

tiltaket kan ha vesentlig negativ påvirkning på de hensyn som er nevnt i § 1-1

Landbruksvegforskrifta (IV)

Landbruksvegforskrifta (V)

Tiltakshaver:

• Eksisterende veg opp til hytte og beiteareal.

Bakforliggende skog.

• Tiltak under 150 meter.

• Vedlikehold/enkel opprusting av veg for traktor Søknadspliktig tiltak?

Kan vedlikehold utløse søknadsplikt?

• Kjent automatisk freda kulturminne

• Forskriften gjelder likevel dersom tiltaket kan ha vesentlig negativ påvirkning på de hensyn som er nevnt i § 1-1

Skogfond

• Formålet med skogfond er å sikre finansiering av ei bærekraftig forvaltning av skogressursene.

• Det er pliktig å sette av skogfond ved alt salg av tømmer og biobrensel.

• Hver skogeiendom har egen fondskonto og skogfondsmidlene tilhører skogeiendommen.

Hogst

• Skogeier tar beslutning om hogst. Sender melding til kommunen jfr.

vernskogbestemmelsene. Kommunen har 3 uker til å behandle meldinga. Dersom kommunen ikke svarer kan hogst settes i gang.

• Skogeier/kjøper skal ta vare på opplysninger om hogsten i fem år;

volum, sortiment, treslag, navn og adr, risikovurdering.

• Skogeier/kjøper skal melde inn omsatt virke i virkesdatabasen.

Kommunen skal kontrollere og godkjenne innmeldt virke.

• Miljøkrav i bærekraftforskrifta og ved evt. miljøsertifisering.

Skogfond og rentemidler

• 4 – 40 % av virkets bruttoverdi trekkes fra virkesoppgjøret og innbetales av kjøper.

• Brukes til investeringer i skogeiendommen.

• Gir skattefordel, 15 % skattes når midlene tas ut. 85 % skattefritt.

• Kommunen kontrollerer opplysningene, godkjenner og anviser

utbetalinger, følger opp at virket meldes inn og at skogfond settes av.

• Kommunen forvalter kommunale rentemidler

Piratvirksomheit

Brudd på forskrift om skogfond = ulovlig omsatt virke Når oppgaveplikten ikke etterleves:

• Usynligjøring av næringa og verdiskapinga

• Rom for at ulike aktører tar seg til rette

• Mindre mulighet for kommunen til å følge opp

Kommunen har en viktig rolle med informasjon og oppfølging av skogeiere, virkeskjøpere og andre aktører i verdikjeden.

Tømmerforordninga i EU

Formål: stoppe ulovlig hogst av tømmer og motvirke innførsel og handel med ulovlig hogd tømmer og treprodukter

EØS landa med fra 1.mai 2015

Omfatter alle som handler med tømmer og treprodukter

Skogeier eller kjøper ansvarlig for at kravene i forordninga oppfylles

Tømmerforordninga i EU - krav

Et system som samler og tar vare på informasjon om hogsten i 5 år.

Volum, sortiment/kvalitet, treslag, navn og adresse på kjøper og selger, risikovurdering.

Oppfylles ved å gjennomføre ei aktsomhetsvurdering før hogst og å melde omsatt virke inn i virkesdatabasen.

Kontrolleres av Landbruksdirektoratet

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

• Virkemiddel for aktiv næringsmessig bruk av skogressursene

• Krav til standarder og takstopplegg, forhåndsbestilling, skogbruksplan og ressursoversikt,

• Beregning av tilskott

• Organisering av skogbruksplanprosjekt

• Rundskriv 11/10 fra Landbruksdirektoratet

Skogbruksplanlegging i Troms

• Ca 1,5 mill da taksert i Troms

• Nesten ingen aktivitet etter 2009 pga mangel på personell og finansiering

• Ny hovedplan for skogbruksplanlegging under utarbeiding

• Planlegger oppstart av et prosjekt i sørfylket

• Kommunene en viktig rolle i prosjektgruppa

• Planbestilling

• Anbudsinnbydelse

• Finansiering

Vernskogbestemmelsene

Skog som beskyttelse mot vær og vind for

annen skog, dyrka mark og bebyggelse.

Hindre avskoging med konsekvenser for klima.

All skog i Troms er vernskog.

Melding om hogst på all hogst ut over ved til husbehov.

Kommunen har 3 uker på seg til å behandle meldinga.

Skogfrø og skogplanter

Sikre at det brukes frø og planter av god kvalitet ved foryngelse og ivareta det genetiske mangfoldet.

Kommunen skal:

• Gi nødvendige opplysninger om blomstring, frø- og konglesetting o.a. for å sikre forsyningen av skogfrø ihht til instruks fra Det norske Skogfrøverk.

• Bistå Fylkesmannen og Skogfrøverket med organisering og kontroll av frø- og konglesanking

• Rapporteringsfrist 15. juli

Kommunens KonTrolloppgaver skogbruk

• Resultatkontroll skogbruk - miljø

• Opplegg for på fange opp effekter av skogpolitikken

• Foryngelseskontroll

• Kommunen har ansvar for å håndheve foryngelsesplikten

• Avdekke om foryngelsen, planting/naturlig, er tilfredsstillende

• Hovedmålet er auka aktivitet i foryngelsesarbeidet som gjerne oppnås gjennom direkte kontakt og påminning

• Kontrollere skogbrukstiltak som gis tilskott

• I nødvendig utstrekning kontrollere at tiltaka er gjennomført i tråd med forutsetningene

• Skogfond

• Innbetaling: rett eiendom, skogfondssats,

• Utbetaling: berettiga formål, tiltak tilfredsstillende utført, godkjenne utgifter

Mål og utfordringer for skogbruket

Skape verdier fra dagens skogressurser

Bygge opp en mer lønnsom skogressurs

Øke karbonbinding Ivareta miljøomsyn

Avsetning

Bygging av skogsveger Skogpersonell

Finansiering

Skogfunksjonærene er «jokerne»

✓ utadretta, oppsøkende virksomhet

✓ kontakt med skogeiere og næringsaktører

✓ synliggjør næringa og mulighetene

✓ tilrettelegger for aktivitet og følger opp

Skogmester Asle Lifjell - skogkultur, motorferdsel,

vilt/fisk Skogbruksleder Frode Løwø

- skogsveger, skoglovsaker, prosjektarbeid