Kommunen som landbruksmyndighet
Konsesjonsloven
Gravberget, 25. oktober 2017
Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98
§ 1 Lovens formål
• Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets
produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:
1. framtidige generasjoners behov.
2. landbruksnæringen.
3. behovet for utbyggingsgrunn.
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. hensynet til bosettingen.
Konsesjonsloven forts.
• Lovens hovedregel er at alt erverv av fast eiendom er underlagt konsesjonsplikt.
• Det er to hovedgrupper av unntak:
Unntak på grunnlag av eiendommens karakter
Unntak på grunnlag av erververs stilling (slektskap/odelsrett)
Konsesjonsloven forts.
§ 4 Unntak på grunnlag av eiendommens karakter Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av:
1. ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordlova eller ikke trenger slik
godkjenning etter jordlova.
2. ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndeling er foretatt eller godkjent av
bygningsmyndighetene.
Konsesjonsloven forts.
3. andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område
som i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i
kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg.
4. bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 35 dekar.
Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 3 er betinget av at
Konsesjonsloven forts.
§ 5 Unntak på grunnlag av erververens stilling Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er:
1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden.
Konsesjonsplikt kan likevel følge av § 7 annet ledd.
2. odelsberettiget til eiendommen.
Konsesjonsloven forts.
§ 5, annet ledd:
• Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og
overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er
konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her
eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som
Konsesjonsloven forts.
§ 5 annet ledd forts.:
• Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse
under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål.
§ 5 tredje ledd:
• Første og annet ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter
bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arvelovens § 28 a.
Konsesjonsloven forts.
§ 6 Bopliktens innhold
• Erverver som etter § 5 annet ledd har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig. En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16. januar 1970 nr.
1 om folkeregistrering.
For den upersonlige boplikten er kravet at noen må være registrert bosatt på eiendommen.
Konsesjonsloven forts.
§ 9 Særlige forhold for landbrukseiendommer
• Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av
eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på :
1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Konsesjonsloven forts.
§ 9 Særlige forhold for landbrukseiendommer forts.
• Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.
• Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i
landbruket.
Nærmere om forhold omtalt i konsesjonsloven § 9, første ledd
Hensynet til bosetting:
• Avklare om bosettingshensynet gjøre seg gjeldende i området
• Avklare med hvilken tyngde hensynet gjør seg gjeldende
• Plikt til å vurdere om det er nødvendig å stille vilkår om personlig boplikt.
Nærmere om forhold omtalt i konsesjonsloven § 9, første ledd
Hensynet til bosetting forts.:
• Kommunens oppfatning av utviklingen er avgjørende
• Tilstrekkelig at kommunen har et ønske om å opprettholde eller styrke bosettingen i området, ikke krav om at det er foretatt investeringer i infrastruktur eller lignende.
Nærmere om forhold omtalt i konsesjonsloven § 9, første ledd
• Driftsmessig god løsning:
- Hvilken driftsform er påregnelig - Avstand
- Flere eiendommer
• Skikket:
- Ta høyde for at driveplikten kan oppfylles ved bortleie
• Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap:
- Virkningene eierskiftet vil ha er det sentrale
- Virkningene vurderes i et langsiktig bærekraftperspektiv.
Behandling av saker hvor søker kan overta konsesjonsfritt, men må søke konsesjon fordi boplikten ikke oppfylles
• Særregler for behandling av søknad hvor nær slekt eller odelsberettiget ikke kan/skal oppfylle boplikten, § 9 fjerde ledd:
- Fellesbestemmelser i § 9 første til tredje ledd.
- § 9 første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller
odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd.
• Momenter som supplerer den normale konsesjonsvurderingen:
- Eiendommens størrelse , avkastningsevne og husforhold
Konsesjonsloven forts.
§ 9 a Priskontroll ved erverv av landbrukseiendom
• Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og
overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
• En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål,
med mindre eiendommen er en ren skogeiendom.
Konsesjonsloven forts.
§ 9 a Priskontroll ved erverv av landbrukseiendom
• Priskontroll ved erverv av bebygd eiendom over 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord.
• Priskontroll ved erverv av ubebygd eiendom som har fulldyrka, overflatedyrka jord eller innmarksbeite.
• Ikke priskontroll ved erverv av bebygd eiendom som består av skog, innmarksbeite og uproduktive arealer.
• Ikke priskontroll ved erverv av ubebygd eiendom som består
Konsesjonsloven forts.
§ 9 a Priskontroll ved erverv av landbrukseiendom
• Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke
overstiger en fastsatt beløpsgrense.
• Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv m.m. § 6.
Beløpsgrensen er kr. 3.500.000,-. Eiendommen er ervervet som selvstendig bruk og kan tilflyttes uten særlig påkostning på boligen.
Konsesjonsloven forts.
• Samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling:
- Priskontroll for eiendommer som skal nyttes til landbruksformål.
- - Det skal legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
Konsesjonsloven forts.
• Det følger av lovens forarbeider, jf. Otprp. Nr. 79 (2002-2003) at konsesjon kan avslås dersom den avtalte kjøpesummen ikke er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling for landbrukseiendom. En samfunnsmessig forsvarlig pris må bl.a. forstås som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken.
Konsesjonsloven forts.
• Priskontrollen skal:
- Sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen
- Legge til rette for eierskap til landbruksnæringen som gir grunnlag for langsiktig og god ressursforvaltning
- Legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket.
Konsesjonsloven forts.
• Skal de landbrukspolitiske mål nås, må prisnivået ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital.
• Prisen må mao. kunne holdes på et slikt nivå at den gir
muligheter for en brukbar økonomi for den som skal overta landbrukseiendommen .
Konsesjonsloven forts.
Prisrundskrivet:
• Hvordan hensynet til pris skal praktiseres har Landbruks- og matdepartementet gjort rede for i Rundskriv M-3/2017.
• For at retningslinjene skal komme til anvendelse må
eiendommen bestå av jord- og skogressurser samt tilhørende ressurser og rettigheter som etter en realistisk objektiv
vurdering kan gi grunnlag for drift og utnytting av
Konsesjonsloven forts.
Prisrundskrivet:
• Rundskrivet gir anvisning på avkastningsverdiberegning for jordbruksarealer, skogbruksarealer, verdsetting av ulike
rettigheter og ressurser som følger med eiendommen, samt kostnadsverdi på bygninger.
• Man har i prisvurderingen ikke adgang til å innføre egne kriterier for verdsetting av landbrukseiendommer eller gi skjønnsmessige tillegg uten hjemmel.
Boverditillegg i
konsesjonssammenheng
• Reglene om boverdi er omtalt i rundskriv M-3/2017.
Beløpsgrensen er satt til kr. 1.500.000,-. Boverdi benyttes for å harmonisere prisnivået på bolighus på en landbrukseiendom med ordinære boliger med vanlig tomtestørrelse i samme område. Det er eiendommens beliggenhet med hensyn på bosettingspress og prisnivå i området som er avgjørende for boverditillegget. Reglene om boverditillegg kommer ikke til anvendelse dersom en eiendom kjøpes som tilleggsjord.
Konsesjonsloven forts.
Hva som ikke kan regnes med i prisen:
• Uproduktivt areal som tun og hage
• Bygninger som ikke er nødvendige for driften. Disse kan utgjøre en negativ verdi pga vedlikeholdsutgifter/konstnader ved riving
• Utsikt og pen beliggenhet
• Driftsplaner som ikke er forankret i eiendommens ressursgrunnlag eller driftsplaner hvor nødvendig tillatelse mangler/er nektet.
Konsesjonsvilkår § 11
• Bestemmelsen lyder som følger:
«Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.
Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig
ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier.»
Konsesjonsvilkår § 11 forts.
De mest brukte vilkårstypene:
• Vilkår om boplikt (personlig/upersonlig)
• Vilkår om avståelse av del av eiendom
• Vilkår om makeskifte
• Vilkår om å kreve jordskifte
• Vilkår om sammenføyning
Konsesjonsvilkår § 11 forts.
Er det påkrevd å stille vilkår om boplikt, eventuelt personlig boplikt?
• Hvis personlig boplikt ivaretar en stabil bosetting bedre enn ved utleie
• Hvis eiendommen blir tatt bedre vare på hvis eieren selv bor der enn om andre bor der
• Hvis personlig boplikt må antas å øke aktiviteten i lokalsamfunnet
Konsesjonsvilkår § 11 forts.
• Kommunen har plikt til å vurdere bopliktspørsmålet
• Utforming av vilkår om upersonlig boplikt må ikke hindre at eieren oppfyller boplikten ved selv å bosette seg på eiendommen, jfr
konsesjonslovens § 18 siste setning.
Konsesjonsvilkår § 11 forts.
• Konsesjonsvilkår om upersonlig boplikt kan utformes slik:
Det er et vilkår for konsesjon at eiendommen blir brukt til helårsbosetting i det tiden NN eier den.
Fristen for å sørge for bosetting settes til ….
Dersom NN selv bosetter seg på eiendommen i henhold til vilkårene i konsesjonslovens § 6, er boplikten begrenset til 5 år regnet fra registreringen i folkeregistret.
Konsesjonsvilkår § 11 forts.
• Konsesjonsvilkår om avståelse av deler av eiendommen:
Kan sette slikt vilkår dersom en oppnår et resultat som ut fra
formålsbestemmelsene i jordloven og konsesjonsloven er bedre enn løsningen på konsesjonssøkers hånd
Kommunen må kunne dokumentere at det er interesse fra andre for å overta eiendommen.
Dersom ingen andre er interessert vil en måtte gi konsesjon.
Takk for meg
