kommunen som

(1)

Digital samling for kommunen som

barnehagemyndighet og skoleeier

Linn Kvinge

25. november 2020

(2)

Temaer

• Kommunen som barnehagemyndighet

• Internkontroll

• Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

• Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn

• Reaksjoner etter tilsyn

• Krav til stedlig leder

• Arbeidet med andre forslag som har vært på høring

2

(3)

Temaer

• Psykososialt barnehagemiljø

• Barnets beste

• Barn og foreldres medvirkning

(4)

Kommunen som barnehagemyndighet

• Kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som

barnehagemyndighet

• Kommunen skal organisere oppgavene den har som

barnehagemyndighet adskilt fra oppgavene den har som barnehageeier når dette er egnet til å ivareta tilliten til

kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet

(5)

Krav til organisering av oppgaver som barnehagemyndighet

• Myndighetsoppgavene skal som hovedregel være organisert uavhengig med hensyn til driften av kommunale barnehager.

• Utgangspunktet er at barnehagemyndigheten ikke skal ha et direkte ansvar for drift av de kommunale barnehagene.

• Samtidig åpner bestemmelsen for en nærmere vurdering av hva som er nødvendig for å ivareta tilliten til kommunens

upartiskhet som barnehagemyndighet. Dette kan stille seg forskjellig for ulike oppgaver og fra kommune til kommune.

(6)

Krav til internkontroll

• Barnehageeier skal ha internkontroll for å sikre at barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven med forskrifter

• Internkontrollkravet omfatter hele barnehageloven

• Formålet er å pålegge den som driver barnehagen å legge til rette for, og å følge opp, at barnehagen oppfyller kravene i regelverket

• Bestemmelsen stiller krav til et systematisk arbeid, men tar hensyn til at den enkelte barnehage skal kunne tilpasse

omfanget og innholdet i internkontrollen til barnehagens størrelse og egenart

(7)

Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

• Egen formålsbestemmelse om at offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode

• Barnehagen skal bare dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen

• Transaksjoner med nærstående skal skje ut fra markedsmessige vilkår

• Barnehagen skal ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale

barnehager

(8)

Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

• Barnehagen skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med kravene

• Departementet kan gi forskrift om regnskap, revisjon og rapportering

• Dersom barnehagen oppfyller kravene i § 23, kan barnehagen disponere et eventuelt overskudd fritt

8

(9)

Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn

• Tilsynsansvaret skal ligge hos Utdanningsdirektoratet

• Departementet er klageinstans

• Veiledningsansvaret skal ligge hos Utdanningsdirektoratet

• Kommunen vil fortsatt ha tilsynsansvaret for resten av barnehageloven med forskrifter

• Fylkesmannen kan fortsatt føre tilsyn med annet enn økonomiske forhold i særlige tilfeller

• Utvidet hjemmel til å innhente opplysninger

(10)

Reaksjoner etter tilsyn

• Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om stenging,

tilbakehold av tilskudd, reduksjon av tilskudd og tilbakebetaling av tilskudd

• Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar seg rette, kan direktoratet vedta tidsbegrenset eller varlig stenging

10

(11)

Reaksjoner etter tilsyn

• Kommunen skal få uttale seg før det fattes vedtak om reaksjoner

• Ved vedtak om stenging skal foreldrerådet også få uttale seg

• Alle vedtak som direktoratet fatter skal sendes til kommunen til orientering

(12)

Krav til stedlig leder

• Utdanningsdirektoratet skal utrede og sende forslag til nye forskriftsbestemmelser om krav til stedlig leder på høring

12

(13)

Andre endringer som har vært på høring

• Departementet arbeider med å følge opp de andre forslagene til endringer som ble sendt på høring våren og høsten 2019

(14)

Nye lovregler om

psykososialt barnehagemiljø

(15)

Bakgrunn for lovreglene

• NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

• Prop. 1 S (2015-2016): Barnehagene skal være inkludert i regjeringens arbeid mot mobbing

• Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagene:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»

(16)

Hva er nytt i loven?

• Krav om nulltoleranse mot krenkelser

• Plikt til å gripe inn mot krenkelser

• Plikt til å arbeidet forebyggende med barnehagemiljøet

• Aktivitetsplikt der barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø

• Lovfesting av prinsippet om barnets beste

• En endring i barns rett til å bli hørt

16

(17)

Nulltoleranse mot mobbing, utestenging,

trakassering, diskriminering og andre krenkelser

• Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering

• Gjelder ord og handlinger fra både barn og de som jobber i barnehagen

• Gjelder situasjoner der personalet objektivt sett kan fastslå at det foreligger en krenkelse

• Barnets opplevelse alene er ikke avgjørende, men det er likevel ikke lik terskel for alle barn

• Personlige forhold ved det enkelte barn har betydning, for

(18)

Nulltoleranse mot mobbing, utestenging,

trakassering, diskriminering og andre krenkelser

• Ikke høy terskel for hva som er krenkelser fordi barn er mer sårbare enn voksne

• Omfatter ytringer eller handlinger som er nedverdigende eller integritetskrenkende

• Omfatter både aktive handlinger og verbale uttrykk og mer passiv opptreden som utestenging, isolering og baksnakking

• Samtidig kan barn kan bli irettesatt av voksne eller oppleve uenighet uten at det trenger å være en krenkelse

• Selv om det ikke er en krenkelse objektivt sett, har barnehagen en plikt til å sette inn tiltak hvis et barn ikke opplever et trygt og godt barnehagemiljø (aktivitetsplikten)

18

(19)

Plikt til å gripe inn for å hindre krenkelser

• Alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn når et barn utsettes for krenkelser

• Krenkelsesbegrepet er objektivt

• Gjelder der en ansatt selv ser at et barn blir utsatt for en krenkelse

• Handlingen er rettet mot en situasjon som pågår der og da

• Kan for eksempel være å stanse, korrigere eller veilede barn som krenker andre barn

• Skal gjøres på en måte som ikke er stigmatiserende for barna,

(20)

Plikt til forebyggende arbeid

• Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å

fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna

• Løfter fram det forebyggende arbeidet i loven

• Målet er å unngå sitasjoner der aktivitetsplikten inntrer

• I rammeplanen stilles det allerede flere krav til barnehagen som handler om å fremme et godt barnehagemiljø

20

(21)

Aktivitetsplikt

• Aktivitetsplikten skal bidra til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø

• Består av flere delplikter

• Plikt til å følge med

• Plikt til å melde fra til styrer og eventuelt eier

• Plikt til å undersøke

• Plikt til å sette inn tiltak

• Plikt til å utarbeide en skriftlig plan

(22)

Plikt til å følge med

• Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det

• Omfatter alle voksne som jobber eller yter tjenester i barnehagen, men omfanget varierer ut fra

oppgaver og rolle

22

(23)

Plikt til å melde fra

• Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø

• Å ha en mistanke vil si at man er usikker på om ett barn, eller flere barn, har det trygt og godt

• At et barn gir uttrykk for at han eller hun ikke opplever at det er trygt og godt i barnehagen, oppfyller kravet til at den ansatte har kjennskap

• Varsle så rask det er rimelig å forvente

• Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller

(24)

Plikt til å undersøke

• Når det er meldt om mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø

• Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø

• Vid forståelse til grunn ved vurderingen av om barn har et trygt og godt barnehagemiljø

• Plikten gjelder selv om årsaken til at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø skyldes forhold eller hendelser som har skjedd utenfor barnehagen eller tilbake i tid

(25)

Plikt til å undersøke

• Barnehagen må gjøre de undersøkelsene som med rimelighet kan forventes

• Målet er å få nok informasjon til å kunne vurdere om barnehagen må sette inn tiltak, og i tilfelle hva slags tiltak den skal sette inn

• Hvor langt undersøkelsesplikten strekker seg, er avhengig av den konkrete situasjonen

(26)

Plikt til å sette inn tiltak

• Når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

• Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø

• Tiltakene skal være egnede og velges ut fra en konkret og faglig vurdering

• Tiltakene må evalueres og eventuelt justeres underveis

• Plikten til å sette inn tiltak løper så lenge barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, men aktivitetsplikten er oppfylt så

lenge barnehagen gjør alt som med rimelighet kan forventes for at barnet skal kunne ha et trygt og godt barnehagemiljø

26

(27)

Plikt til å utarbeide en skriftlig plan

I planen skal det stå

• hvilke problemer tiltakene skal løse

• hvilke tiltak barnehagen har planlagt

• når tiltakene skal gjennomføres

• hvem som skal gjennomføre tiltakene

• når tiltakene skal evalueres

(28)

Skjerpet aktivitetsplikt hvis en ansatt i barnehagen krenker et barn

• Den skjerpede aktivitetsplikten handler om hvem de ansatte skal varsle og hvor raskt de skal varsle

• Den ansatte skal straks melde fra til styrer og barnehagen skal straks undersøke saken

• De ansatte skal melde fra til barnehageeier direkte ved mistanke om eller kjennskap til at styrer krenker et barn

• Kravene til ansattes handlinger følger ellers av den vanlige aktivitetsplikten

(29)

Barnets beste er et grunnleggende hensyn

Det lovfestes at i alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn

(30)

Barn og foreldres medvirkning

• Barnehageloven § 3 endres slik at det går frem at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn i saker som

gjelder dem selv, i tillegg til på barnehagens daglige virksomhet

• Viderefører ellers systemet for foreldrenes medvirkning som allerede følger av barnehageloven, og kravene til

foreldresamarbeid som følger av rammeplanen

30