E N NY E R A F O R M I S J O N E N I S K O L E N ?
A V LEKTOR H. K. HEIMDAL
Bjarne Kuam: Oppdragelae ti1 misjon. Egede-Institutter. Oslo 1948. 68 sider.
PrvJriR Larssen: Misjonen i folkeskolen. Egede-Instituttet. Oslo 1948. 64 aider.
Enda Norge er et misjonsland av rang, er det svxrt sjelden en finner noe pi trykk om misjonen i skolen.') Tiden synes ikke i ha v a t moden for en alment anerkjent utnyttelse av misjonen i opp- dragelse og undervisning. Misjonen har vxrt de fSs sak, en mer privat sak. Forstielse for dens berettigelse og erkjennelse av dens veldige oppgave og innsats ogsi i dag ligger utenfor de fleste nord- menns sirkler. Det er nemlig ikke med i den dannelse og det dannel- sesideal skolen har gitt oss.
Den siste krig og tiden etter den synes i ha gitt forutsetninger for en forandring i dette. Aldri var vel menneskenes sinn mer grense- overskridende enn da grensene ble stengt. Hele jorden favnet vi p% kart, i tanke og bmn. NSr verden n i skal byggcs opp igjen, er dette en menneskehetens fellessak. Derfor stir i den pedagogiske debatt verden over appdragelse ti1 mellomfolkelig forstielsea som et hovedtema. Det var mottoet pS tre internasjonale studie-mmer siste sommer, et for barnepsykologer i Tsjekkoslovakia, et for lxrer- skolelxrere i England, begge arranzert av U.N.E.S.C.O.; det tredje var et F.N.-mme i Amerika. Tiden er internasjonalt orientert. Dette
I ) Jfr. John Srene: Hvorfor og hvorledcs skal vi skaffc plass for den kristne
misjon i "art skolearbeid? (Norsk Pedagogisk Arbok 1926); 0 . G . Myklc- bust: Skolen - er erobringsfelt for misjonstanken (Dagen, sandagstillegger Helg og Haytid 1939 nr. 38); H . K, Heimdal: Det kristne vikingtog (Kristen Skole 1946 nr. 1); Oddrun Kirstad: Misjonen og skolen (VHr ~ k o l e 1948 nr. 33, Den hegrc skolen 1948 nr. 14).
har ipnet en ny mulighet for misjonens inngang i menneskets tanke- verden. Den er jo bzrer av brorskapets religion.
Tiden er en besekelsestid for misjonstanke og misjonsorientering.
O g det m i sies at denne besokelsestid utnyttes fra deres side som har et spesielt ansvar for denne sak i v i r t land. Enhver som er interessert her, har kunnet glede seg i stigende grad over den ekende mengde av misjonslitteratur som er kommet p i markedet de siste 10-15 ir. .Vi g i r inn i litteraturens tidsalder i misjonsarbeidet.,, (Fr. Birkeli).
Det beste uttrykk for at vi er inne i et tidsskifte n i r det gjelder forstielse for misjonen, er opprettelsen av Egede-Instituttet. At det hadde klart for seg hvor det strategiske punkt er n i r en vil pivirke hele folket, viste det ved sine ferste prisoppgaver, som blant annet gjalt misjonens plass i skolen: <<Hvordan kan misjonen f i sin rette plass i folkeskolen og den hagere skolen?n
Ved de besvarelser som kom inn, har vi n i f i t t et utmerket grunn- lag for 5 drefte misjonens plass i skolen bide kvantitativt og kvali- tativt, og S prave den teoretisk og praktisk. O g blir disse to smS bekene lest av den norske lxrerstand, skulle det vzre rart om ikke det satte dype merker bide i lzrerens sinn, i hans pedagogiske tankeverden og i hans praktiske undervisning. Hvis da de nyvakte undervisningsbehov kunne bli mett med pedagogiske hjelpemidler i form av misjonshindbok og leseverk, frilesningshefter og en orien- tering om den misjonslitteratur vi bar, som er i gledelig vekst bide hva kvantum, kvalitet og utstyr angir, da kunne en nzre et begrunnet h i p om a t den kristne misjonsinnsats skal bli en anerkjent del av et dannet menneskes kunnskap i Norge.
Disse to bewarelsene utfyller hverandre p i en ypperlig mite, og de er begge like nedvendige. Hadde Egede-Instituttet bare gitt ut den prisbebnte avhandlingen av cand. theol. Bjarne Kvam, ville en praktiserende skolemann ha sittet igjen med et stort sakn. For Kvams avhandling er en akademisk-teoretisk behandling av proble- mene i bide folkeskolen og den hegre skolen. Han gir ikke noen pedagogisk rettleiing for lxreren i skolestua om hvordan han skal undervise i misjon. Dette siste ser lxrer Fredrik Larssen som sin egentlige oppgave - og felger de foreliggende planer i folkeskolen, som han hegrenser seg ti1 i sin utgreiing.
238
Kvam aanser det som liggende utenfor oppgavrns ramme
i
etter-vise i enkeltheter hvordan misjonsundervisningen kan eller bar drives, og trekker opp de store hovedlinjer for hvordan denne undervisning kan f sin egen og rette plass i de to skolearter.. (Bed0mmelses- komiden). H a n er klar over at misjonsinteresserte lxrere gir mer misjonskunnskap enn det som lxreboker og planer innbyr ti], men det er <<bare unntak av lokal betydning~. (s. 20). Og det bare under- streker at normalplan og lxrebaker ikke har maktet i gi misjonen dens rette plas i skolen. Dette piviser han ut fra timetall og lxrebc~kenes stoffmengde. Den tid som blir brukt ti1 % gjennomgi misjonsstoff, ut- gjar tilsammen ca. 29 skoletimer av de 532 som faget kristendoms- kunnskap har i byfolkeskolen (450 t. i lmdsfolkeskolen). Bare om- lag 5 a v disse timene blir brukt ti1 i gjennomgi v&t eget lands misjonshistorie og misjonsinnsats, og der er jo dette stoffet som har mest pedagogisk verdi i den kristne pivirkning og oppdragelse.
Skal misjonen f i den plass som svarer ti1 dens pedagogiske verdi og ti1 dens historiske betydning, m% det en he1 revolusjon ti1 i de oppsatte planer for kristendomskunnskapen. Misjonen m i bli en egen disiplin innen dette fag, og den mi f i en egen ixrebok. Normal planens f i timer kan da ikke brukes. Derfor bygger Kvam p i den midlertidige kirkeledelses aAtterreising av kristendomsfaget i skolen.,,
Med begeistringens g b d , en klar tanke og i e t knapt, konsist sprik legger han denne sak inn p i alle som har med skoleplaner og fag- fordeling i gjare, med lxrebaker og lzrebokskriving. Skolestyrene bar bli kjent med denne avhandlings synspunkter n i r de drafter hvor mange timer kristendomsundervisningen skal ha, n i r lxrebaker skal i n n f ~ r e s og skoleboksamlingen skal suppleres. Boka lar oss ane en i god forstand mer tidsmessig kristendomsundervisning i framtiden.
D e t e r ikke gjort i et n i i gjennomfare disse radikale forandringer.
N y e baker m i til. Og tiden er ikke modnet nok ti1 det. Men mod- ningen kan framskyndes. I skolen kan det skje ved at misjonen f& en rikest mulig inngang i den undervisning som drives etter de planer og med de lxrebaker som gjelder i de forskjellige kommuner i dag. Her er det Fredrik Larssen gir en verdifull orientering, ja nxrmest en misjonsmetodikk. Mens Kvam vil en he1 omlegging av kristendoms~ndervisnin~en, vil Larssen efylle institusjonenen. Med de spesielle forutsetninger som en utstrakt misjonslesning og lang
I ~ r e r e r f a r i n ~ gir, fwrer han oss gjennom de fag i skolen som han mener kan berikes med og gi hwve ti1 orientering om misjonen i alle dens nyanser. Det er kristendomsundervisningen i alle dens disipliner som bibelhistorie, bibellesning, katekisme og litt religionshistorie; det er heimstadlxre, historie og geografi. Han falger normalplanen og knytter sin orientering ti1 bide de pensumstykker denne planen har satt opp, og ti1 de prinsipper og retningslinjer den har lagt for undervisningen. Og da finner han en berettiget plass for misjonen innenfor de nevnte fag.
Bokas komposisjon virker noe 10s og ujamn. Enkelte avsnitt kunne en ha wnsket fyldigere; de virker som de ikke er helt utfarte og ferdigbehandlet, t. d. om kirkelig enhet og om de andre religioner.
Men forfatterens mening er vel her at det er lxrerne i skolen som skal fullende. H a n vil selv bare gi rikest mulige antydninger, ipne aynene, sette i gang, gi inspirasjon. Bokas store verdi er nettopp de mange praktiske r i d og vink om hvordan en kan fare barna opp ti1 misjonens vide utsyn p i de forskjelligste steder p i vandringen gjennom bakenes verden. Likedan de mange detaljerte og konkrete tilvisinger ti1 litteratur om kvinners og menns innsats for Guds rikc blant fremmede folkeslag, og om disse folkeslags religion, kultur og dagligliv i mete med Kristus og hans budskap. Normalplanen opp- fordrer ti1 i vise irsaker ti1 forandringer i samfunns- og folkeliv.
Ut av misjonslitteraturen lyser det fram at evangeliet er en slik irsak
- ti1 bedre samfunnsforhold og ti1 et mer hayverdig folke- og menneskeliv.
Larssens bok vil bli en inspirasjon ti1 i ta p i seg arbeidet -
og gleden - med i leite fram mer fra misjonslitteraturens gullgruve;
den vil f i den enkelte lxrer ti1 selv i arbeide seg inn i denne Guds nyskapingsverden, s i full av under, opplevelse og eventyr. For han vil mart merke at dette stoffet inspirerer ogsi barna og gjwr kristen- domsundervisningen livsnxr og f r ~ s k
-
og at det letter de andre fags beinding av kristentroen. Barna f i r se med nye ayne at kristctl- dommen virkelig er en kjxrlighetens nyskapermakt og verdens mek- tigste fredsfaktor, at amisjonsarbeidet er den hayeste form for inter- nasjonalisme.>>Larssen sier s. 3: 4Viten om misjon er med i den kunnskapen mwnsterplanen sier rkal laftes inn i den norske folkeskole. Vi kan
ikke komme forbi hedningemisj0nen.n Nei, vi bar ikke komme forbi den. Skam for den h e r som leser disse to avhandlinger og s i g2r forbi denne lysscayle i kirkens og folkenes liv og historie. Da handler han ikke rett overfor dem han i sin gjerning tjener: skolen med sin oppdragergjerning, barna selv og misjonen, Guds rike p i sin vandring ti1 folkene.
4-Norsk Tidrskrifr for Mhjon. IV.
