Om De har-

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Om De har-

farty som driv kyst- eller bankfiske, fiskar på fjerne farvatn

eller eig anna farty

skulle det vera oss ei glede å få diskutere eit nærare opplegg.

Vi vil gje personleg service til alle inter- esserte. Ta kontakt med oss over telefon eller i brev, så kan me avtala tidspunkt

for ein nærare konferanse.

~.

GoJ i vest sterk i vekst

VESTLANDSBANKEN

SAMBANDSBANK FOR VESlLANDET REKNESKAPSSERVICE FOR FISKARAR TELEFON 19 680 - RÅDSTUPLASS 3 - BERGEN

15

55. ÅRGANG G

1

A V l N N H O L D ET l DETT E N R.:

Side

fiskerilovgivning . . . 237 Stortingstrykksaker

mottatt

i

mars . . . 237 Mengde- og verdiutbyttet av det

norske fisket

ⁱ

januar 1969... 243 Utførselen av viktige fisk og fiske-

produkter jan.-nov. 1968 fordelt på land... 244 Utførselen av viktige fisk og fiske-

produkter jan.-des. 1968 fordelt på land . . . 243

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse :

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 10

Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

234

Fiskerioversikt for uken som endte 5. april 1969.

Fiskeriinnsatsen i påskeuken, som endte 5. april, var som vanlig når det gjelder denne uke sterkt redusert. Nordpå og på Møre var det forøvrig også mindre bra værforhold Vår- torskefisket i Finnmark sies å gå bra. l skreidistriktene var det først og fremst Lofoten som gjorde seg gjeldende, de øvrige distrikter bare i mindre grad. På Møre og i Sogn og Fjordane kom en del fartøyer inn fra bankfiske med brosme og lange. Om de pelagiske fiskerier er det intet spesielt å bemerke.

fisk m.v. utenom lodde.

Finnmark: Under ukens vårfiske ble det landet l 153 tonn fisk og 20,5 tonn reke og i alt har dette fiske gitt 7 08 7 tonn fisk, hvorav n1ed trål ^{3 097} tonn, garn og not 658 tonn, med line 183 tonn og med snøre 3 149 tonn. I fjor samtidig hadde vårfisket gitt i alt ^{8 689} tonn fisk. I ukens fiske deltok 650 båter, hvorav 27 trålere, 563 dek- kete farkoster og 60 åpne med i alt 2 164 mann. I fjor samtidig utgjorde deltakelsen i alt ⁸⁷⁴ båter med 2 523 mann.

I ukefangsten inngikk blant annet l ⁰¹³ tonn torsk, hvorav vårfisket i alt har gitt ^{6 396} tonn mot 8 049 tonn i fjor. Det er blitt hengt l ⁰¹⁰ tonn, saltet 237 tonn, iset m. m. 60 tonn og filetert 5 089 tonn. Utenom torsk ble det landet noen mindre kvanta hyse, sei og andre fiske- sorter.

Skrei og annen fisk: I Troms ble det i uken landet 111 tonn skrei i Skjervøy, Karlsøy, Tromsø samt Berg og Torsken. I sistnevnte distrikt, hvor fisket ble skildret som smått, var ukefangsten 43 tonn. I alt har fylket 12 657 tonn skrei mot 13 724 tonn i fjor. Det er blitt hengt 3 260 tonn, saltet 4 123 tonn, iset m. m. 382 tonn og filetert 4 892 tonn.

Vesterålen, Yttersiden og Nordland for øvrig utenom Lofoten hadde bare lite fiske i påskeuken, og særskilt oppgave ble ikke avgitt.

I Lofoten ble ukeutbyttet 2 7 57 tonn mot 3 317 tonn i uken til 6. april i fjor. I alt er det blitt tatt ^{35 97} 4 tonn mot 37 721 tonn i fjor. Det er hengt ^{23 286} tonn, saltet 8 721 tonn, iset m. m. l 586 tonn og filetert 2 381 tonn.

Damptranpartiet utgjør ^{19 905} hl og rognpartiet 22 777 hl. I fjor på samme tid var det i Lofoten hengt ^{22 080} tonn og saltet 12 239 tonn.

F. G. nr. 15, 10. april 1969

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 5. april 1969.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund

l

Filet

J tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 1'14 799 1305 10 721 1638 1135 Lodde torsk. . ³6 396 60 5 089 237 l 010

Annen torsk. -

- - -

Hyse ... ₂ 8241 451 2 341 2 30 Sei ... l 608 17 1468 31 92

Brosme ... 126

- -

^{- 126}

Kveite ... 32 32

- -

^-

Blåkveite ... 57 57

- - -

Flyndre .... 3 3 - -

-

Uer ... 204 204

- - -

Steinbit .... 56 56 -

- -

Reke ... 1651 165

- - -

Annen tisk ..

-l ^-

^{l - - -}

Her-~Opp-

me~ rna- tikk ling

l

tonn

l

^tonn

-- l ^-

--

^-

-· -

- -

-

^-

-

^-

- -

-

-

- -

- -

- -

- -

-

-

I alt 1¹26 27012 350 119 61911 908 12 393

l - l

«pr. 6/4-68 123 03612 450 115 71712 880 11 988

l - l

¹

«pr. 8/4-67j22 02112 155 110 91912 885 16 061

l - l

¹

l Lever 5 477 hl. ² Rogn 281 hl. Tran 1583 hl. ³ Tran 908 hl. Rogn 154 hl, hvorav saltet 129 hl, fersk 25 hl.

Vikna hadde 46 tonn skrei i uken og har i alt 406 tonn, hvorav hengt 168 tonn, saltet 67 tonn, iset 71 tonn og filetert l 00 tonn.

Fisket på Møre skildres som lite. Ukefangsten ble på 7 3 tonn, og i alt er det tatt 2 ⁵⁶⁰ tonn mot 2 139 tonn i fjor. Det er hengt 2 tonn, saltet ⁵⁴⁶ tonn, iset m. m. 2 011 (hvorav til heremtikk 826 tonn) og filetert l tonn.

T otalutbyttet av skrei og Finnmarkstorsk utgjorde pr. 5. april 86 431 tonn mot 82 062 og 58 917 tonn samtidig i 1968 og 1967. Det er i år hengt 33 696 tonn, saltet 20 833 tonn, iset m. m. 6 118 tonn og filetert 25 7 84 tonn, produsert av damp tran 34 624 hl, saltet av rogn 4 539 hl, sukkersaltet 13 344 hl og benyttet annerledes 15 67 5 hl mot i fjor henholdsvis:

27 928 - 28 622 - 6 254 - 19 258 - 31 542 - 5 7 43 - 9 433 - 13 817.

Annet fiske i Troms: Fiskeriinspektøren opplyser at det utenom skrei ble landet 669,6 tonn annen fisk

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar ...

5. april 1969.

Anvendt til de frysing ~al- Fiskesort Meng- Ising og ^l'

- - - , - . - tmg Hen- ging

Her-me- Dyre- tikk for

~krei.

^...

11:~:7 :; ^l ;~2 4t~';

Annen torsk. 6 821 569 3 876 1434 Sei . . . 804 - 694 4

Lange... 51 - - 51

Brosme... 757 - - -

Hyse. . . 1 742 221 1 458

1 -

Kveite . . . 17 17 - Blåkveite . . . 1 525 974 551 -

Flyndre . . . . - - - -

Uer... 188 21 167 - Steinbit . . . . 3 - l 2 Annen .... .

tonn

l

^tonn

3260 -

942 - 106 757 45

tonn

Reke ... . 591 570 21j -

I alt

l

25 138j2 754 111 63915 614

IS

110

l

21

l

«pr. 6/4-68 120 40511679

l

6 29718 644 13 735

l

50

l

<<pr. 8/4-67111 614jl 537

l

3 25214 506 12 188

l

¹²¹

^l

¹⁰

1 Tran 3716 hl. Lever 2360 hl. Rogn 2858 hl, hvorav saltet 1267 hl, fersk 1591 hl.

og reke i fylket. Heri inngår 306,6 tonn annen torsk, 27,2 tonn sei, 10,6 tonn brosme, 12,4 tonn hyse, 288,4 tonn blåkveite, 2, 7 tonn uer og 0,3 tonn lange samt 21 ,3 tonn reke.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I distriktet ble det i uken til 29. mars landet 496 tonn fisk, hvorav 330 tonn torsk, 125 tonn sei, 2 tonn lyr, 3 tonn lange, l 7 tonn brosme, 4 tonn kveite, 7 tonn hyse, 4 tonn uer, l tonn hå og 3 tonn annen fisk. Fisket i uken til 5. april var lite.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble Trondheim i beretningsuken tilført 6 tonn levende torsk.

Møre og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken til 29. mars landet 491 tonn fisk, hvorav 57 tonn torsk, 284 tonn sei, 4 tonn lyr, 34 tonn lange, 53 tonn brosme, 12 tonn hyse, 3 tonn kveite, 9 tonn uer, 3 tonn skate, 28 tonn hå og 4 tonn annen fisk.

Det er intet spesielt å melde om fisket i påskeuken.

Sunnmøre og Romsdal hadde ved siden av skrei en

Fisk brakt i land i Vesterålen .. Nord-Helgeland i tiden 1. januar ... 22. mars 1969.1

Anvendt til Meng-

Salt- Her- Opp-

-de Fersk Fryst Heng-

me- mal- ing ing tikk ing tonn tonn tonn

l

tonn tonn

l

tonn

l

^tonn

45411

Uken 23f3 7 007 189 1201 1056

-

²⁰

I alt pr. 15/3

4121612 8231

9 292 12 236

16 6661 -

¹⁹⁹

I alt pr.

22/3,'48 22313 012,10 493113 292,21 2071

²¹⁹

I alt pr. 23/3 1968

l l l l l l

44 845 2195 7 748 17 234 17 559 109

l Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten avsjøltilvirket fisk: pr. 15/3132 tonn tørrfisk, 163 tonn saltfisk. Pr. 22/3 142 tonn tørrfisk, 194 tonn saltfisk.

del bankfisk. Det ble landet 266 tonn, hvorav 40,4 tonn sei, 155,3 tonn lange, l tonn blålange, 53 tonn brosme, 3,5 tonn hyse, 3,6 tonn kveite, 1,7 tonn hå, 7 tonn skate og 0,5 tonn diverse fisk.

Sogn og Fjordane: Det meldes om ukeutbytte på 390,3 tonn, hvorav 95,3 tonn torsk, 31,7 tonn sei, 24,3 tonn lange, 210,9 tonn brosme, 1,8 tonn hyse, 4,6 tonn lyr, 1,3 tonn kveite, 2,1 tonn skate, 2,2 tonn kolmule, 0,1 tonn havål, 9,2 tonn pigghå og 6,8 tonn diverse fisk.

Rogaland melder om 20 tonn død og 3 tonn levende konsumfisk, Skagerakkysten om 50 tonn fisk og Oslofjorden (Fjordfisk) om

9,5

tonn.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 2,7 tonn kokte og l tonn rå, Skagerakfisk 7 og 2 tonn og Rogaland Fiskesalslag 2 tonn kokte. Enn videre melder Troms om 21,3 tonn og Finnmark om 20,5 tonn reke. Fjord- fisk hadde også 0,3 tonn kokte og 0,5 tonn rå sjø- kreps.

Pelagisk fiske: Det var nærmest stillstand i drif- ten. En del trålere forsøkte seg imidlertid fortsatt etter lodde og tok 650 hl i V ardøområdet og 8 300 hl på Hjelmsøyfeltet. I alt er det fisket 4

455

198 hl lodde sammenliknet med 4 448 601 hl i fjor. I fjor var for øvrig loddefisket på dette tidspunkt ennå betydelig og ukefangsten ble 746 000 hl.

236

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar- 29. mars 1969.1

l

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her- _Fiskemel

Sal- Hen- og fry-

ting ging me- ^og

sing tikk ^dyrefor

l

l

^{tonn tonn} tonn tonn tonn tonn

Skrei

... - - - - - -

Annen torsk ... 2176 1415 247 422 91 l Sei ... 1267 122 66 l 053 26

-

Lyr

...

²⁵ 24

-

^l

- -

Lange

...

⁵⁶

-

^{Sl 5}

- -

Blålange

...

7

- -

^{7 -}

-

Brosme ... 182 1 1 179 1

-

Hyse .•...

·1

^{90 87}

-

³

- -

Kveite ... 57 57

- - - -

Rødspette ... 8 8

- - - -

Mareflyndre ... 5 5

- - - -

Uer

...

^{29 28} l

- - -

Steinbit ... 1 l

- -

^-

-

Skate og rokke.

- -

^-

- - -

Håbrann

... -

^{- 1}

- - - -

Pigghå

...

2 2

- - - -

Makrellstørje

.. - - - - - -

Annen fisk ... 9

l

⁹

-

l

- - -

I alt ...

·l

²3 914 11759

l

366 jl670

l

118

l

¹

« 30/3 1968

l

3 799 Jl881

l

357 \1441

l

120

l

« 1/4 1967

l

3 228 11724

l

192 j1276

l

32

l

⁴

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 686 hl. Rogn 602 hl.

Av fjordsild ble det tatt 6,5 tonn i Skagerakfisks distrikt.

Summary.

In the week ending April 5th - the Baster week - the fisking operations were as usual considerably reduced.

The spawning-cod and Finnmark-cod catches fell to 4 000 tons from

l O 944 tons in the week ending

March 29th. The total production amounts to 86 431 tons, of which 33 696 tons have been sold for drying, 20 833 tons for salting, 6 118 tons for fresh purposes and 25 7 84 tons for filleting. The corresponding figures of 1968 were: 82 062 - 27 928 - 28 622 - 6 254- 19 258.

The supplies of haddock are for the time being small.

In the pelagic section, some trawler-landings of capelin took place. The landings amounted to 9 950 hectolitres and raised the total to 4 455 198 hecto- litres, compared with 4 448 601 hectolitres last year.

F. G. nr. 15, 10. april 1969

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar - 29. mars 1969.1

Fiskesort

Skrei ...

A nnen torsk ....

Sei ...

yr ...

L L B B H K R M Å

u s s

H

ange ...

lålange ...

rosme ...

yse ...

veite ... ^{o • • •} ødspette .. ^{o • • •} areflyndre

...

l

. . . ^. . ^. . . . .

er ...

teinbit ...

kate og rokke . å brann

...

P1ggha ... . Makrellstørje .. . Annen fisk .... . Hummer ... . Krabbe ... . I alt ...

Herav:

Nordmøre ...

Sunnmøre og Romsdal ...

I alt 30/3 1968

« 1/4 1967

Ising Mengde

og fry- sing tonn

l

tonn

l

32 487 ^l 1161 5 571 1 667 7 558 1 848

22 22

923 1

-

^-

843 ^-

334 334

48 48

4 4

-

^-

- -

32 32

- -

43 43

- -

450 450

38 38

218 353 5 648

4454 1 873 13 899 3 775

Anvendt til Sal- Hen- ting ging tonn

l

tonn 498

l

2 3 844 41 4 383 1123

-

^-

922 -

-

-

666 177

-

-

- -

-

^-

- -

- -

- ! -

- -

- -

-

^-

- -

10 313 1 343

41619 933

58 694 410 Her-

me- tikk tonn 826 19 187

-

- - - - - - - - - - -

- -

=l -l

1032

12 1 020

Fiske- mel og

dyre- for tonn

-

- 17 -

-

- --

-

- -

- - -

-

- - -

17

17 - 14 701 14 149

Is

659 1 666 11110 1 117 16 931 14 609 19 746 11 886

l

⁶⁹⁰

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med

72%.

² Lever 241 hl. ³ Tran 891 hl. Rogn 1612 hl, herav 217 hl saltet, 1395 hl fersk. ⁴Herav 408 t. saltfisk J: 702 t. råfisk.

5 Herav 2130 t. saltfisk, J: 3684 t. råfisk.

Grunnlinjepunhter for beregning av Norges fiskeri- grense nord for 66° 28,8' n. br. {strekningen Træna- Grense-Jakobselv). Kgl. resolusjon av 12. juli 1935.

Ved Kgl. resolusjon av 14. mars 1969 er bestemt:

«Den geografiske posisjon for grunnlinjepunkt nr.

21, Vesterfallet i Gåsan, fastsatt ved Kgl. resolusjon av 12. juli 1935 om norsk fiskeområde i sjøen, endres fra 70° 25,2' n. br., 19° 54,9' l. o. Gr. til 70° 25' n. br., 19° 55,2' l. o. Gr.»

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar _ 29. mars 1969.1

Av dette til Fiskesort I alt ^{- - -}

Ising og _.

l . l

_saltm heng-, her-_{. .}

l

^opp-_.

frysmg g mg metikk mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ^{l • • • •} 967 967

-

^{- - -}

Sei

...

1 012 1012 -

-

^{- -}

Lyr • • • • 2 • • 91 91 - ^- - -

Lange ... 213 - 213 ^{- - -}

Brosme ... 754 - 754 - ^- -

Hyse

...

28 28 - ^- - -

Uer ...

-

^{- - - - -}

Kveite . ^{, o o} 14 14 - ^{- -} _l -

l

-

Rødspette ^{o o} - - ^{- - - -}

Skate

...

13 13 ^{- - -} -

Pigghå .. 7 056 7 056 ^{- - -- - - -}

Ål

...

2 2 ^{- -} - ^-

Havål. ...

-

^{- - - - -}

Hummer ... 2 2 -

-

^{- l -}

Flyndre

....

17

l

17 ^- - ---

l

-

Krabbe

....

69

-

=l

^{- - -}

Annenfisk. - - ^- - 69

I alt ... ¹ 10 238 9 202

l

967

-l

⁶⁹

«pr. 30/3-68

l

5 938 4420 11330 128

l

«pr. 1/4-67

l

^{5 294} 3 686 11521

l

⁸⁷

_l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Mottatt

i

mars.

St.meld. nr. 37.

(1968-69).

Om råfisklovens gjennomføring 1968.

St.m.eld. mAS.

(1968-69).

Tillatelse til å drive fiske med trål m. v.

1968.

lnnst. S. nr. 136.

(1968-69).

årene 1964-

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om avtale mel- lom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag om ekstra- ordinære tiltak for å lette produksjonen i torskefiskeriene i 1969.

(St.prp. nr. 71).

lnnst. S. nr. 137.

(1968-69).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om AlS Pi-No- Tro, Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri's virksomhet i 1967.

(St.meld. nr. 22).

lnnst. S. nr. 157.

(1968-69).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om de stats- garanterte lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i 1968.

(St.meld. nr. 38).

fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 29/3-5/4 og pr. 5/4 1969.

I uken I alt

l

^{Brukt til}

Fersk, ising

l

^Frysing

l .

--~---- - - -- - - Saltmg

l

Herme- ^l 'Dyre- og/ Mel og ^.

l

Eksport ^J Innenl. Konsum

l

Agn

l

^tikk

l

^{fiskefor J olje}

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstadkontoret

~GrenseJakobselv - uholmsråsa)

Feitsild ...

Småsild

...

Lodde ...

Øyepål ...

Tobis ...

I alt ... / Feitsildfiskernes Salgslag,

Tmndheimskontoret.

(Buholmsråsa-Stad) Nordsjøsild ... .

Hl

l

^Hl

l

_{Hl Hl}

l

- 3 997 - 60

- l 240 - -

12 319 4 455 198 ^{- -}

- - ^- -

- - - -:-

12 31914 460 435\

-l

l

Hl

l

^Hl

^l

^{\ Hl}

- l 043 224

- - -

=l

- -

- -

- -

-l

Hl

l

^Hl

74 l 240 -

=l

l 3141

l

-

-

- - -

Hl

2 59 6 8 4 455 19

- - -14 457 794

Feitsild ... . Småsild ... . Øyepål ... . Tobis ... .

49dl 2 375 12

3~1

~l

134

^-1

^{- l}

----~----~---~----~-

160 663 153

2 253 122

447 11 941 3 791

I alt ...

l

1

-1

^{19 6641 -1 1341 1601 6631 1531 5691 15 732}

Noregs Sildesalslad (Sør for Stad)

l

Nordsjøsild 168 36 478 23 200 - 4 866 ^- 160 780 - 7472

Feitsild ... ^- 50 - 50 - - - -

Småsild

...

^{- 850 - - - - - 850 - -}

Øyepål ... 2 170 63 140 - - ^- - - - 10 059 53 081

To bis

...

^{- - - -}

--l

^{- - - - -}

I alt ... ^J 2 3381 100 5181 23 2001

sol -l

^{l 6301 l}

^o

^{0591 60 553}

I alt:

36 4781 23 2001 7801

Nordsjøsild

...

^{168 - 4 866 - 160 - 7472}

Feitsild ... ^- 8 9481 ^- 244 160 l 706 377 74 - 6 387

Småsild

...

^{- 4 465}

-

^{- - - - 4 343 122 -}

Vintersild

...

^{- 146 965 61 025 27 100 - 3 480 440 170 14 310 - 880}

Islandssild ... ^{- - - - - - - -} -

4 6741

Fjordsild

...

^{65 l 595 2 842 - - - - 237 -}

Sild i altl . . .

l

233! 201 5301 85 8201 30 1861 5 0261 5 186i 40 7071 19 5071 3591 14 739

» » pr. 6/4-68 445 7171 82 634 77 195 77 128 9 448 42 358 44248 88 112 618

Lodde ...

"l

12 31914 455 1981

=l =l =l =l =l

-l

-14 455 198 Øyepål ... 2 170 75 528

=l

^{10 s~ 65}

o:_:

Tobis ... ^{-1 -}

I

>:ltp;.'6i4·~·fia

^...

·l

14 48914 530 7261

=l -l

=l =l =l =l

10 50614 520 220

4 497 162

_,

2 819 4 494 343

Brisling, skjepper . » pr. 6/4-68

·l -l

^{37 6101 l 1001}

^-l _=l

^{3 37 5101 l}

^l

2 4371

55 600. l 7001

13\

^{3 000 50 9001}

~l

:Makrell, tonn ^{2 • • • •}

·l

^{27 643i 243 3 276 l 7331 l 108 108 21 162}

» pr. 30/3-68 63 062 161 33: 559 8031 134 53 61 453

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Pr. 29/3-69. ³ Herav 825 skj. til ansjos. ⁴ Herav røket lO 765 hl. ⁵ Korrigerte tall.

For!umdlinger i Stortinget nr. 288.

1969. 12. februar.

SjJørsmcll 10, fra representanten M. Andersen til fiskeri- m.inisteren om departementet snarest vil sette i verk nødven- dig-e tiltak, slik at vinterfiskeriene kan bli avviklet på en tilfredsstillende måte.

SjJOrsmål 11, fra representanten Bj. Flem til fiskeriministeren om departementet vil m.edvirke til en løsning som kan gi grunnlag for lønnsom drift når det gjelder rund sei under 43 cm til salting.

SjJørsmål 12, fra representanten Kj. Langeland til fiskeri- ministeren om når departementet vil ta standpunkt til den frem_ticlige plassering av fiskerfagskolen på Vestlandet, og

om spørsmålet om stedsvalg eventuelt vil bli forelaget Stor- tinget.

Forhandlinger i Stortinget nr. 289.

1969. 12. februar.

Sah 7.

Interpelasjon fra representanten Engan om fornyelsesplan for å rette på svikten i rekrutteringen til kystfiskerflåten m. v.

Forhandlinger i Stortinget nr. 316, 317, 318.

1969. 21. februar.

Sah nl'. l.

Avtale mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag om ekstraordinære tiltak for å lette produksj orren i torske- fiskeriene i 1969.

F. G. nr. 15, 10. april 1969

Rapport nr. 11 om skrei- og vårtorskefisket pr. 5. april 1969.

l ^{l l} l Anvendelse ⁱ Lever Rogn

ntall Total-\ Damp- til

Distrikt

Uke-

lA

fangst Kg fisk pr. Tran- f

hl lever prosent fa iske- Antall fangst

l Heng-~ ~al- l Fe.~k

^Filete- tran annen

~al-

^J Fersk

rkos- mann mg tmg

1

ring tran tmg

1

m.m.

tonn

l

^{ter tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl}

Finnmark vårfiske Finnmark, vinterf.

Troms . . . .

l l 013! l 000 111,11000-1200 2 757 920-1110

45 43-50 50

l

2 1641 6 396 l

0101

²³⁷

6501

-

-114 799 1135 l 638 152 497 12 657 3 260 4 123

l 1305 10 721 60 5 0891 l 538 908

-1

- ¹²⁹ 53 228 ²⁵ 382 4 8921 3 716 2 360 l 267 l 591 1152 3 869,35 974123 2861

8 721 l 5861 2 381 19 90\ 432,14 371 8 406 - 12 835 4 525 5 342 414, 2 554 7 5641 l 7271 3 605

569 ZJ 1181 1071

J ^-i

^{437 41 184}

Lofoten opps.d ... .

Lofoten for øvrig . \ l

- l

Vesterålen ... ' - -

234 406 168) 67 ni 1oo: 93 73 144

235 12i 4lj 182: - 1

1' - \ 118 81

Helgeland, Salten ..

Nord-Trøndelag .. .

-1

^46'

-1

^-

73! 950-11001

685/

z

560 2¹ 546 ²2 o11i 9oo 222' 1411 Sør-Trøndelag ... .

Møre og Romsdal . 45

l

4 0001

Sammenlikning med tidligere år

Anvendelse torsk

- - - - - - - - År

l

Tonn sløyd torsk Finnmark ! \

l

Lofote~ IHelgeJ Nord-

l

Vin-~ ^IT Lofotens for øvng l d

l

^T

ter- ~'år- roms

l

opps. d. og Vester- S ah drln- fic:;ke flske l

l

ålen l a en e ag

S ^ør-

l

^:Møre

Trøn-~ og Tils.

dl Roms-

e ag dal

Henging

l

^{Salting Fersk}

l

tonn

l

tonn tonn Filet- ering

tonn 1969 til

1968 - 1967 - 1966 - 1965 - 1964 - 1963 - 1962 - 1961 - 1960 -

5

/41

14 799! 6 396112 657; 35 974 12 835 569 406

6

/41

9970: 8049 13724i 37721 8994 566 620

235 2 560 279 2 139 181 2 423

ls6 431 1

1

s2 062 58 917 52 943 39 824 44186 53 736 67 015 78 387 70 684

33 696 27 928 26 094 13 719 12 357 16 063 27 782 24 733 36 706 28 737

20 833 28 622 16 818 18 459 10176 15 426

6118 6 254 5 505 5 675 7 009 5 440 6 534 9 274 8 081

25 784 19 258 10 500 15 090 10 282

8/ 4

!

8 812j 7 864 5 773/ 25 226 7 450 718 470

2/4 96001 5080 7886¹ 18170 8648 613 5361 2 410 114 l 715 290 3 068 272 2 509 179 2 701 210 2 515 611 14 076

3

/41

6 423: 3 451 3 976! 15 763 6 645 994 743

4/4

5 8431 3 192 2 8241 18 381 9 701 292 595 7 257

10148 13 391 9 928

6

/41

7 443) 3 006 6 116 23 909 9 357 455 669

l

7/4

8 0801 4 4191 6 7981 36 377 7 736 292 433

8

f

41 14 080 10 4691 5 426\ 34 471

l

^{8 415 315 486 l}

9 272 19 617 23 672 27 999

2/4!

12 079 5 269 4 892 33 100 9 161 819 677

l

^{13 948}

1 Herav rundfrosset 950 tonn, hvorav Finnmark vinterfiske 731 tonn, Lofoten 73 tonn og Møre 146 tonn. ² Herav til herme- tikk 826 tonn. ³ Herav sukkersaltet 13344 hl, hvorav Lofoten 11835 hl, Vesterålen-Yttersidenl509 hl. ⁴ Herav til hermetikk 8178 hl, hvorav Lofoten 5186 hl, Vesterålen-Yttersiden 2400 hl, Helgeland 56 hl, Vikna 32 hl, Møre 560 hl. ⁵ Leveren blir oppgitt å være anvendt fersk og til hermetikk.

Forhandlinger i Stortinget nr. 345, 346.

1969. 6. mars.

Sak nr. 5.

Spørsmål fra representanten Flem om åtak utenlandsk presse på norsk og kanadisk selfangst m. v.

Sak nr. 6.

AlS Fi-No-Tro, Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri's virksomhet i 1967.

St.prjJ. nr. 93.

(1968-69).

Om overdragelse av statens grunn i fiskevær.

Ot.prjJ. m. 32.

(1968-69).

Om lov om grensene for Halden havnedistrikt.

Ot.prp. m. 33.

(1968-69).

Om lov om grensene for Mandal havnedistrikt.

ELDING

fra ¹ Statens Institutt for Hvalforskning.

Merking av småhval.

Hvalmerking er et viktig ledd i utforskningen av livshistorien til de små hvalarter som blir beskattet,

i særlig grad gjelder dette dyrenes utbredelse og vandringer.

I løpet av de siste 5 år er det i det nordlige Atlanterhav blitt merket en del småhval - hoved- sakelig vågehval - av kanadiske og norske viten- skapsmenn. Merket, som er et ca. 13 cm langt rør av rustfritt stål, av omtrent samme tykkelse som en blyant, vil som regel finnes i ryggregionen på hvalen.

Småhvalfangere som måtte finne et slikt merke un- der flensing av hval må ta vare på merket og notere dets nummer på skjema 2 for vedkommende hval og påse at skjemaet er nøyaktig utfylt. Deretter må det omgående gis beskjed om funnet til Statens in- stitutt for hvalforskning eller til Fangstkontoret.

Hvis noen småhvalfangere tidligere har funnet et slikt merke uten å ha underrettet instituttet, ber vi om å få beskjed om dette snarest mulig. Vi er også takknemlige for å få opplysninger om eventuelle andre funn (av håndharpuner, fiskekroker etc.) eller iakttagelser som muligens kan gi holdepunkter til forståelse av dyrenes utbredelse og vandringer.

1 Endret fra F. G. nr. 14, der instituttets navn ved en trykkfeil var feilaktig angitt.

Makrellfisket.

¹

1969 1968

Norges Makrellag ^s;L

Anvendelse

i tiden i alt i alt

Kristiansand S

23/3-29/3 pr. 29/3 pr. 30/3

tonn tonn tonn

Makrellfiskernes salgsorganisasjon

Fersk innenlands ... . 11 33

Fersk eksport. ... . 37 243 16 Sentralbord 24160- Telegramadresse: Norgesmakrel

Frysing, rund ... . 209 l 050 16 Telex 6312

18 35 20

Eksport av fersk, frossen og saltet makrell

250

2

191 523

193 l 108 134

Dypfrossen makrellfilet i protangele

Frys~ng, filetert ...

·l

Frysmg, sløyd., ...

·j

Salting ... .

l 108 53

Formel- og oljefabrikk

101 1309 704

Hermetikk ... . Agn ... .

Dyre- og fiskef6r . . . .... . 11

Røking . . . . . . . . . . .

1628 ² 21154

i

⁶¹⁴⁵³

8 l

Mel og olje ... . Diverse ... .

I alt

l

2 437 27 217

l

^{62 963}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Levert til sildemelindustrien.

Islands torskefiskerier.

Fra Fiskifjelag Islands foreligger slutt- oppgave for Islands torskefiskerier i 1968. Totalutbyttet ble 373 018 tonn sam- menliknet med 333 019 tonn i 1967. Fisken ble anvendt på følgende måter (1967 i parentes): Iset for eksport 28 812 (25 281) tonn, til frysing 202 237 (167 203) tonn, hengt 15 174 (59 373) t01m, saltet 115 178 (70 378) tonn, til hermetikk 179 (17) tonn, til fabrikker 4 431 (2 3 7 5) tonn til andre anvendelser 7 007 (8 392) tonn.

United Kingdom konsumerte 582 000 tonn fiskemel

i

fjor.

UK's konsum av fiskemel i fjor, be- retter «Fishing News» (7. mars), økte med over 100 000 tonn i forhold til 1967 og nådde en rekordhøyde av 582 000 tonn.

Den im1enlandske produksjon av mel, som svulmet opp på grunn av større mengder usolgt fisk i Hull og Grimsby, steg med 7 000 tonn over produksjonen i 1967 til 87 000 tonn.

Resten ble skaffet ved import og de innførte 495 000 tonn kostet f 29,3 mill.

sammenliknet med ;€, 22,8 m.ill. for im- port av 395 450 tonn i 1967 og ;€, 21,2 mill. for 308 500 tonn i 1966. Totalfor- syningene i 1966 og 1967 utgjorde 394 500 og 4 7 5 450 tonn.

Der var nedgang i fjor i importen av

240

fiskeolje fra 281 900 tonn til kostende av

;E 15 mill., i 1967 til 265 000 tonn og

;€, 11,7 mill. I 1966 kostet oljeimporten på 17 800 tonn ;€, 12,1 mill.

Olje- og melimport kostet UK f 33,3 mill. i 1966, f 37,8 mill. i 1967 og f 41 mill. i 1968.

På basis av 4 til 5 tonn fisk pr. tonn mel representerte den britiske import en fangstmengde fra leverandørlandene på over 2 mill. tonn fisk

Direkte salg fra islandske trålere og fiskebåter i utlandet i 1968.

I publikasjonen «Vidskiptafrettir» nr.

3/69, som utgis av Islands Handelsmini- sterium, opplyses det at islandske trålere ilandførte 73 fangster direkte i Storbri- tannia i 1968, mot 67 i 1967. I alt ble 11 24 7 tonn fisk til en verdi av f 793 894 solgt direkte fra islandske trålere i Stor- britannia i 1968, mot 11 731 tonn til en verdi av f 877 503 i 1967.

I Tyskland ble det fra islandske trå- lere i 1968 ilandført 67 fangster, mot 53 i 1967. I 1968 var de totale salg 10 110 tonn til en verdi av DM 7 565 000, mot 8 609 tonn til en verdi av DM 7 346 906 i 1967.

Islandske fiskebc'lter ilandførte 7 3 fang- ster i Storbritannia i 1968, mot 32 i 1967.

Fiskebåtene solgte i alt 2 457 tonn til en verdi av f 295 934, mot l 002 tonn til en verdi av f 87 859 i 1967. I Tyskland ble det ilandført 9 fangster fra islandske fiskebåter i 1968. Det totale salg var 283 tonn til en verdi av DM 254 191.

Av de 7 3 ilandførte fangster i Stor-

britannia fant 37 sted i november og de- sember 1968 på et tidspunkt da prisene var høyere enn det som hadde vært van- lig. Den gjennomsnittlige salgspris pr.

kilo var da isl. kr. 32.

I 1968 foretok islandske fiskebåter i alt 157 direkte landinger av sild i Tyskland og solgte i alt 9 383 tonn til en verdi av DM 4 067 124. I 1968 ble det ilandført 42 sil def angster i Storbritannia på til- sammen l 87 5 tonn til en verdi av

;€, 54 180.

Sveits' utenrikshandel 1968.

Innførselen av fisk og fiskeprodukter.

I følge den nylig offentliggjorte uten- rikshandelsstatistikk utgjorde Sveits' sam- lete import av fisk og fiskeprodukter i 1968 i alt 11 323 tonn til en verdi av 50 182 millioner sv.frs. mot l O 416 tonn (47 932 mill.) i 1967.

Saltvannsfish:

Den sveitsiske import av saltvannsfisk (fersk og frossen) utgjorde i 1968 6 860 tonn (23 084 mill.) mot 6 26.3 tonn (21 67 5 mill.) i 196 7. Viktigste leverandørland var som i fjor Danmark, som leverte over halvdelen av den totale sveitsiske import av saltvannsfisk Importen fra Norge gikk noe tilbake og utgjorde 816,2 tonn (l 971 mill.) mot 862 tonn (2 156 mill.) i 1967.

Ytterligere detalj er vedrørende den sveitsiske import av saltvannsfisk fordelt på eksportland fremgår etter følgende spesifiserte oppgave.

F, G. nr. 15, 1 O. april 1969

P an ert fiskefilet:

Importen av fiskefilet økte med 50 Ofo fra 2 146 tonn (7 343 mill.) i 1967 til 3 261 tonn (11 156 mill.) i 1968. Den største leverandør var som før Norge, sofl_\

leverte over halvdelen av den totale sveit- siske import av panert fiskefilet, nemlig

l 747 tonn (6 054 mill.) mot l 274 tonn (4 447 mill.) i 1967 - en økning på ca.

35 Ofo. Deretter kom Danmark med l 490 tonn (5 035 mill.) og Vest-Tyskland 23 tonn (0,059 mill.).

Konservert eller tilberedt fisk i behol- dere over 3 kilo:

Av konservert eller tilberedt fisk i be- holdere over 3 kilo importerte Sveits i 1968 181 tonn (0,696 mill.) mot 220 tonn (0,926 mill.) i 1967. Viktigste leverandør- land var Vest-Tyskland med 80 tonn (0,229 mill.). Deretter fulgte Spania med 54 tonn (0,263 mill.) og Italia med 17 tonn (0,077 mill.) Norge leverte 10 tonn (0,044 mill.) mot 8 tonn (0,030 mill.) i 1967.

Ferskvannsfisk:

Sveits' import av ørret utgjorde i 1968 l 020 tonn (5 527 mill.) mot 910 tonn (5 508 mill.) i foregående år. Herav kom 948 tonn (4 950 mill.) fra Danmark, mens Norge leverte 7 tonn (0,048 mill.) mot 10 tonn (0,077 mill.) i 1967.

Importen av laks utgjorde i 1968 736 tonn (4 978 mill.) mot 720 tonn (4 723 mill.) i 1967. Største leverandørland var også her Danmark med 256 tonn (2 212 mill.). Deretter fulgte Vest-Tyskland med 158 tonn (0,655 mill.), Canada 91 tonn (0,723 mill.) og Frankrike 86 tonn (0,311 mill.). Importen fra Norge var bare ³ tonn (0,033 mill.) mot 17 tonn (0,238 mill.) i 1967.

Av filetert ferskvannsfisk importerte Sveits 180 tonn (1307 mill.) mot 199 tonn (l 483 mill.) i 1967. Viktigste leverandør- land var Nederland med 64 tonn (0,447 mill.), Østerrike 52 tonn (0,350 mill.) og Vest-Tyskland 24 tonn (0,206 mill.).

Saltet, tØJ·ket og røhet fisk (herunder også røkelaks):

Importen av saltet, tørket og røket fisk utgjorde i 1968 687 tonn (5 089 mill.) mot 666 tonn (5 273 mill.) i 1967. Herav leverte Danmark 334 tonn (3 167 mill.) og Vest-Tyskland 104 tonn (0,320 mill.).

Importen fra Norge var 49 tonn (0,166 mill.) mot 45 tonn (0,175 mill.) i 1967.

Hummer og krabbe:

Importen av hummer og krabbe gikk noe tilbake, fra 303 tonn (5 104 mill.) i

1967 til 273 tonn (4 897 mill.) i 1968.

Herav leverte Danmark 90 tonn (1 624 mill.), Island 49 tonn (l 001 mill.) og Kuba 24 tonn (0,355 mill.). Importen fra Norge utgjorde bare 0,9 tonn (0,016 mill.). (I 1967 hadde Norge ingen eksport til Sveits av hummer og krabbe).

Sardiner og sild i tomatsaus:

Den sveitsiske import av sardiner og sild i tmnatsaus utgjorde 922 tonn (3 243 mill.) mot l 016 tonn (3 523 mill.) i 1967.

Viktigste leverandørland var Vest-Tysk- land med 318 tonn (0,998 mill.). Deretter fulgte Rep. Sør-Afrika med 252 tonn (0,377 mill.), Potrugal 64 tonn (0,187 mill.) og Japan 60 tonn (0,273 mill.), Norge leverte 7 tonn (0,022 mill.) mot 6 tonn (0,018 mill.) i 1967.

Sardiner i olje (herunder gaffelbiter):

Importen av sardiner i olje samt gaffel- biter gikk tilbake fra 8 412 tonn (32 523 mill.) i 1967 til 8 293 tonn (31 822 mill).

i 1968. Japan var her viktigste leveran- dørland med 3 570 tonn (12 007 mill.), hvoretter fulgte Portugal med 2 278 tonn (8 804 mill.) og Spania l 011 tonn (5 534 mill.). Norge leverte bare 24 tonn (0,070 mill.) mot 30 tonn (0,092 mill.) i 1967.

H ermetislw reker:

Av hermetiske reker importerte Sveits i 1968 345 tonn (3 047 mill.) mot 325 tonn (2 870 mill.) i 1967. Herav leverte USA 123 tonn (0,934 mill.), Danmark 81 tonn (0,933 mill.) og India 72 tonn (0,424 mill.).

Importen fra Norge utgjorde ⁹ tonn (0,143 mill.) mot 5 tonn (0,088 mill.) i 1967. Av friske reker var det i 1968 in- gen eksport fra Norge til Sveits. (I 1967:

0,6 tonn til en verdi av 0,014 mill.).

Import

Land Netto kg Verdi Fr.

Ceylon 169 39 958

Singapore 11 13 114

Japan 6 019 21 978

Canada .. 40 508 210 106

USA ..

..

^{5 218 43 292}

Diverse 2 084 35 750

1968 . . 6 859 746 23 083 794 1967 .. .. 6 262 580 21 674 676

Dansk fiskeeksport i 1968.

Danmarks Fiskeeksportørforenings or- gan, «Fiskeribladet», meddeler at ekspor- ten av fisk og fiskevarer i 1968 for første gang når over en milliard kroner, det vil si en stigning på ca. 163 millioner kroner fra 1967. I tallene er inkludert den di- rekte eksport fra Grønland, som utgjør ca. 28 millioner kroner. Det er stigning for alle varesorter med unntak av sildolje og muslinger. Filet av torsk har steget med 17,5 millioner kroner, filet av flat- fisk med ca. 6,5 mill. kroner, filet av sild med 13,2 millioner kroner og dam- ørret med 9,3 millioner kroner. Sildemel har en stigning på 7,6 millioner kroner.

Eksporten til Storbritannia har steget med 66 millioner kroner, til Belgia og Vest-Tyskland med 18 millioner kroner hver, til USA med 16,8 millioner kroner og til Holland og Sveits med ca. 10 mil- lioner kroner. Stigningen i eksporten til Storbritannia skyldes hovedsakelig fiske- mel til ca. 60 millioner kroner.

I kvantum er eksporten i 1968 ca. 500 millioner kilo mot 430 millioner kilo i 1967.

Det gode resultat må ses i sammenheng med de gunstige værforhold i 1968, skriver

«Fiskeri bladet>}.

Saltvannsfisk: Dansk-tysk-svensk enighet om

Import

fredning av Østersjølaks.

Land

Vest-Tyskland ..

Frankrike Italia . . . . Nederland ..

Storbritannia Danmark Norge Portugal..

Island Spania Hellas Tunisia Marokko ..

Senegal ..

Etiopia ..

Kenya Østarabia

Netto kg Verdi Fr.

409 699 l 312 305 154 324 738 557 355 7 56

714 195 9 529 .. 4 247 736 816 189 43 603 18 810 2 088 5 353 4 343 7 309 16 713 17 59 14

870 865 3 757 941 49 073 13 572 933 l 970 723 99 821 67 524 lO 482 23 983 55 996 46 064 86 908 10 201 35 352 lO 868

Av en artikkel i «Dansk Fiskeri- tidende>} (21. mars) fremgår det at det under møte i Den permanente kommi- sjon for laksefisket i Østersjøen i Ham- burg 6. mars fra svensk side ble gått sterkt inn for utvidete fredningsbestem- melser. De svenske synspunkter ble frem- lagt av Dr. Hult, som redegjorde for det svenske syn på det sterkt utvidete lakse- fiske i Østersjøen. Han pekte på man- gelen på gytefisk, som etterhånden har gjort seg gjeldende i den svenske lakse- utldekningsvirksomhet. Dr. Hult frem- hevet at hvis det ikke fra de øvrige konvensjonslands side kunne bli opp- nådd enighet om ytterligere beskyttelse av laksebestanden i Østersjøen, måtte en

fra svensk side treffe foranstaltninger til begrensning av utsettingen av yngel - en begrensning, som Dr. Hult mente el- lers ville komme av seg selv på grunn av mangelen på gytemoden fisk En måtte forstå at den svenske offentlighet ikke i leilJgden kunne tolerere den stadige ut- videlse av laksefisket. Dersom Sverige også i fremtiden skulle fortsette den vel- dige utplantning av lakseyngel, som har gavnet samtlige, måtte en få de frem- lagte forslag gjennomført.

Etter lange forhandlinger ble de tre konvensjonsland enige om å henstille til sine respektive regjeringer om å få opp- rettet en sommerfredning fra l. juni til 25. august. Med hensyn til vinterfred- ning, hvor det svenske forslag gikk ut på tidsrommet 20. desember - 31. ja- nuar, kom det til kompromiss med et fredningsforslag gjeldende tiden 20. de- sember - 10. januar. Likedan ble det enighet om å gjennomføre forbud mot bruk av flytetrål til fangst av laks. En ble også enig om å søke å få de bio- logiske undersøkelser utvidet.

Rapport om den japanske fiskerivirksomhet.

Det japanske fiskeridirektorat har frem- lagt en rapport (et såkalt «White p aper») for regjeringen vedrørende de japanske fiskerier, med hovedvekten på resultatene av virksomheten i budsjettåret 1967 (av- sluttet 31. mars 1968).

Regjeringen har nettopp godkjent rap- porten og dens innhold vil bli gjenstand for behandling i nasjonalforsamlingen.

Rapporten finnes bare på japansk og noen full eller konsentrert oversettelse til engelsk er foreløpig ikke blitt stillet i utsikt.

Den engelskspråklige presse har imid- lertid brakt referater av rapportinnhold- det, og nedenstående opplysninger er ba- sert på disse:

Den samlete fangst for den japanske fiskerivirksomhet (unntatt hvalfangsten) i budsjettåret 1967 kom opp i 7,85 mil- lioner tonn, hvilket er l 0,5 Ofo mer enn året før. Dette opplyses å være den stør- ste årlige økning siden 1957. Med dette resultat rangerer Japan som nummer to etter Peru på verdensstatistikken over fiske- rinasjoner. Samtidig heter det at mens landets fangstandel for 10 år siden re- presenterte 16 Ofo av den samlete fangst i verden, lå denne andel på 13 Ofo ved utgangen av budsjettåret 1967. I løpet av denne ti-års periode er landets fangst- mengde økt med 34 Ofo.

Det fremgår videre at de japanske

242

fiskerier nå representerer mindre enn 2 °/o av nasjonalproduktet og engasjerer om- kring l Ofo av yrkesbefolkningen eller 593 000 mennesker (hvilket er en ned- gang på 2,4 Ofo i forhold til året før).

Årsinntekten pr. familie engasjert i fiske kom opp i et gjennomsnitt på ca. kr.

22 000, og denne familieinntekt ligger dermed over gjennomsnittet for byer med over 50 000 innbyggere.

Fangsten av sei opplyses å være den største enkeltpost i 1967 og utgjorde vel l million tonn, deretter fulgte makrell.

EksjJorten av fisk og sjødyr lå i rap- portåret på ca. 3 Ofo av det totale eksport- volum, etter en nedgang på 9 Ofo i for- hold til året før. Eksportverdien gikk også ned og beløp seg til ca. 2,35 mil- liarder kroner. Denne nedgang tilskrives i første rekke redusert eksport av frossen tunfisk til USA.

Importen av marine produkter utgjorde ca. 3 Ofo av landets totale forbruk av disse produkter. Importen i rapportåret økte imidlertid sterkt og kom opp i ca.

1,38 milliarder kroner, hvilket er en stig- ning på 14,3 Ofo i forhold til året før.

Herunder opplyses at hele 50 Ofo av lan- dets forbruk av høyverdige og kostbare produkter som blant annet reker og spe- sielle sorter av tunfisk måtte importeres.

Denne importandelen har stadig økt og skyldes i første rekke nedgangen i res- sursene langs kysten (en nedgang som hovedsakelig tilskrives industriens for- urensning av sjøvannet), mangel på ar- beidskraft samt strengere restriksjoner for japanske fiskefartøyers adgang til andre lands fangstfelter.

Til tross for årets rekordfangst gis det uttrykk for bekymring når det gjelder fremtidsperspektivene for det japanske fiske. Dette skyldes særlig den generelle nedgang i ressursene og begrensningene i adgangen til andre lands fiskebanker.

Landets pelagiske fiske har således møtt stadig stigende vanskeligheter, særlig overfor land i Vest-Afrika og Latin- Amerika, som i det senere har ekskludert utenlandske fiskefartøyers adgang til fiskebanker som hevdes å ligge innenfor deres fiskerigrense, heter det.

Som et konkret tegn på de dunklere perspektiver innenfor fiskerivirksomheten pekes det på den tendens som allerede kan spores blant de større japanske fiskeriforetak til å spre sitt engasjement til foredlings- og salgssektoren i tillegg til sin fangstvirksomhet.

Fiskerirapporten har også for første gang tatt opp problemet omkring de større (over l 000 tonn) fangstfartøyers virksomhet. Det fremgår herunder at

Japan i 1967 hadde 141 fartøyer av denne størrelsesorden, eller 1,1 °/o av det totale antall fiskefartøyer. Disse fartøyer hadde en samlet tonnasje på 49, l Ofo av landets fiskeritonnasje og deres fangst- andel lå på ca. 20 Ofo. Gjennomsnittsfor- tjenesten for disse storforetak har vist en nedadgående tendens som følge av dår- ligere fangstresultater, stigende drifts- omkostninger og økete rentebelastninger for lån.

For å bøte på denne negative utvik- ling, som i fremtiden antas å ville skape større og større vanskeligheter for lan- dets fiskerinæring, pekes det på mulig- hetene for å utvikle en effektiv anven- delse av hittil ubenyttete ressurser, ut- forskning og nye potensielle fiskebanker samt en konstruktiv dyrkning av ressur- sene langs kysten. Det gjøres blant annet oppmerksom på muligheten for masse- produksjon av reker, abalone (sjøøre), flyndre samt en sjø-ørret-type (rock- traut) gjennom slipp av yngel i store mengder på passende steder langs kysten og som kan dyrkes ved bruk av kunstige fødemidler - en teknikk som nå har utviklet seg dithen at dette kan la seg gjøre i stor målestokk og også for fisk av kvaliteter som ligger under de mer kostbare sorter, fremgår det.

I pressekommentarer til fiskerirappor- ten heter det at den foreslåtte nytenk- ning for fiskerivirksomheten er vel og bra, men at midlene til å gjøre noe al- vorlig ut av en forskning på området ikke på langt nær er tilstrekkelige. Det pekes her på at Sovjetunionen, som med raske skritt nærmer seg Japans fangst- mengde, har et stort antall havforsknings- fartøyer med en samlet tonnasje på mel- lom 200 000 og 300 000 tonn. Til sam- menlilming anføres at det japanske fiskeridirektorat bare disponerer over et fåtall slike skip på tilsammen 5 000 tonn, og at bare ett av disse fartøy kan ka- rakteriseres som stort (2 500 tonn). - Videre pekes det på at de japanske myn- digheter snarst må søke å sikre seg mot ytterligere ødeleggelser av fiskeriressur- sene langs kysten som følge av de på- gående undersøkelser etter olje på lan- dets kontinentalsokkel.

Et annet problem som også er brakt inn av pressen i denne forbindelse, men ikke tatt stilling til, er spørsmålet om utvidelse av sjøterritoriet/fiskerigrensen - et spørsmål som nylig er dukket opp i den offentlige debatt.

F. G. nr. 15, 1 O. april 1969