Dette delkapittelet tar for seg hvordan forskningen gjort i denne casestudien påvirker troverdigheten til resultatene, og hvordan dette blir forsøkt bevart.
Konstruktvaliditet
Det ble benyttet flere ulike datakilder, deriblant litteraturgjennomgang, observasjon og dialog med lærere på etterutdanningskurs, og semi-strukturerte intervjuer for å hente inn relevant informasjon om domenet som forskes på.
Intern validitet
Før analysen av dataene ble det på forhånd utarbeidet hypoteser for hvert spørsmål i
intervjuguiden. Under analysen av intervjudataene i NVivo ble det identifisert flere noder til hvert spørsmål enn først antatt.
Ekstern validitet
Utvalget av femten lærere kan gi flere faktorer som bygger opp under en teoretisk analyse og
80
sammenliknes med tidligere forskning. Der det er samsvar kan det hevdes at teorien er analytisk generaliserbar. Funnene i denne forskningen er primært representative for
målgruppen ungdomsskolelærere og lærere på 1. klasse i videregående skole som underviser i fag som er endret som følge av fagfornyelsen. Holdninger til digital teknologi er noe som endres kontinuerlig, og funn fra denne studien er representative for særlig å avdekke læreres holdninger etter at fagfornyelsen direkte har påvirket deres nye situasjon et halvt år etter skolestart i august 2020.
Pålitelighet
Denne studien har ikke en casestudieprotokoll, men har fulgt prinsipper om å beskrive hvordan datainnsamlingen har blitt gjort i kapittel 4.3. Særlig kapittel 4.3.3 beskriver intervjuprosessen, som er har gitt det mest sentrale datagrunnlaget for denne studien. Alt datamateriale som har fremkommet fra intervjuene har blitt lagret i en casestudie-database.
Datamaterialet inkluderer lyd-filer, transkripsjoner, og analysemateriale gjort i NVivo. Ved behov kunne en ekstern part ha mulighet til å inspisere databasen. Beskrivelsen av
datainnsamlingsprosessen og casestudie-databasen er med på å øke forskningens pålitelighet.
81
7 Konklusjon
Denne casestudien har tatt for seg to forskningsspørsmål, som bygger opp under teorien om at et stort flertall av lærere i landet manglet programmeringskompetanse, mens et mindretall lærere hadde forkunnskaper i programmering fra før fagfornyelsen. For å svare på
forskningsspørsmålene har det blitt gjennomført en litteraturgjennomgang av forskning om programmering i skolen, observasjoner av lærere på etterutdanningskurs, og semi-strukturerte intervjuer av syv lærere fra ungdomsskoler og åtte lærere fra videregående skoler.
Forskningsspørsmål 1 tar for seg hvordan lærernes forkunnskaper og forberedelser i programmering har betydning for hvordan programmering blir formidlet. Av de femten intervjuede lærerne hadde åtte lærere gode forkunnskaper, en lærer hadde noen
forkunnskaper, og seks hadde ingen forkunnskaper i programmering fra før fagfornyelsen.
Som følge av fagfornyelsen har mange lærere i Norge opparbeidet programmerings-kompetanse på ulikt vis. Funn fra de intervjuede lærerne viser at de har tilegnet seg
programmeringskunnskaper med selvstendig arbeid, organiserte kurs og kompetanseheving med kollegiet på den lokale skolen. Denne kompetanseøkningen har lagt grunnlaget for hvordan programmering har blitt undervist i fagene.
Når det kommer til formidling av programmering viser de intervjuede lærerne til at de har brukt forskjellige pedagogiske tilnærminger til undervisning av programmering. Trenden fra de intervjuede lærerne er at ungdomsskolelærerne har prioritert kreativt læringsopplegg med blokkbasert programmering og mikrokontrollere i matematikkfaget, mens lærerne på
videregående har nesten utelukkende benyttet seg av Python i matematikk 1T og 1P.
Funn fra denne casestudien viser at intervjuede lærerne er stort sett enige om at læreren skal ha en veilederrolle når programmering undervises, og de vektlegger at elever lærer
programmering best ved å løse oppgaver. Lærerne med gode forkunnskaper i programmering og som har flere års programmeringserfaring kan vektlegge undervisning som mer rettet mot informatikk, som f. eks. objektorientert programmering. Derimot er det fortsatt usikkerhet om hvilken fagdidaktikk som er best egnet, og det etterlyses etter en didaktikk for programmering som er tilpasset fagene. Strategier for didaktiske tilnærminger skapes av lærerne mens
programmering i fagene utprøves. Dermed er det viktig at disse erfaringene deles, og at det forskes videre på hvilke didaktiske opplegg som gir god læring over tid.
82
Forskningsspørsmål 2 tar for seg lærernes synspunkter og holdninger til programmering, og til programmering i skolen. Mange av de intervjuede lærerne hadde ulike assosiasjoner til programmering som egenart. Lærerne selv synes programmering kan være artig, spennende og interessant, og de vektlegger programmering og algoritmisk tenkning som viktige ferdigheter for problemløsning i fagfornyelsen.
Lærerne understreker at programmering kan være tidkrevende og utfordrende å mestre, både for elever og lærere. Det krever en selvdisiplin og motivasjon for å tilegne seg
programmeringskunnskap, som må jobbes med og utvikles over tid. Lærerne bemerker seg også utfordringer knyttet til nivåforskjeller i programmeringskompetanse blant elevene, også blant lærere og elever i noen tilfeller.
De intervjuede lærerne har mange holdninger til hvordan programmering har blitt innført i fagene. Ungdomsskolelærerne mener at den nye situasjonen er lite optimal, og at
programmering burde innføres som et eget fag. Lærerne på videregående skoler er mer usikre hvorvidt situasjonen er optimal eller ikke, og det er sterke meninger som enten forsvarer faget slik eller er kritisk til hvordan matematikkfaget har blitt. Mange av de intervjuede lærerne peker på manglende programmeringskompetanse blant lærerne og elevene som en utfordring.
De intervjuede lærerne opplever en misnøye av støtten de har fått til fagfornyelsen ikke har vært god nok. Lærerne mener det har vært lite tid til forberedelser, utilstrekkelig kursing, og en mangel på didaktikk som er tilpasset fagene.
En tendens fra de intervjuede lærerne med tidligere forkunnskaper i programmering og god programmeringskompetanse er også de som retter et mer kritisk blikk til innførelsen av programmering i matematikkfaget og hvordan fagfornyelsen er gjennomført. Derimot er de aller fleste lærerne optimistisk for fortsettelsen av fagfornyelsen.
Det har blitt gjort mange tiltak for å gi lærerne tilstrekkelig programmeringskompetanse, men det er fremdeles behov for ytterligere kompetanseheving. Særlig til de lærerne som skal undervise i mangler programmeringskompetanse. Det er behov for målrettet didaktikk for programmering som er tilpasset fagene og nivået det undervises må videreutvikles. Denne casestudien viser at lærernes holdninger til programmering er høyst gjeldende. Derfor bør det rettes oppmerksomhet til lærernes holdninger i teoretiske rammeverk som tar for seg for digital teknologi i undervisningen. Fagfornyelsen er fortsatt i en begynnerfase, og med tiden vil forhåpentligvis programmeringskompetansen blant elever og lærere forbedres.
83 Forslag til videre forskning
Fra og med høsten 2021 vil 10. klasse på ungdomsskolen og 2. klasse på videregående få fornyede læreplaner. Det hadde vært interessant å se videre på den didaktiske situasjonen for hvordan programmering vil bli formidlet i fagene, særlig for realfagene på videregående skole der det er mye rom for mer avansert programmering. En stor gruppe med lærere har allerede opparbeidet seg en programmeringskompetanse og undervist i sitt fag i skoleåret 20/21.
Videre følger det muligheter for empirisk forskning om holdninger mot en ny gruppe lærere som blir eksponert for programmering i skoleåret 21/22.
84
Litteraturliste
Balanskat, A., Engelhardt, K., & Ferrari, A. (2017). The integration of Computational Thinking (CT) across school curricula in Europe. Hentet fra
http://www.eun.org/documents/411753/665824/Perspective2_april2017_onepage_def.
pdf/70b9a30e-73aa-4573-bb38-6dd0c2d15995
Battelle for Kids. (2021). Battelle for Kids. Hentet 20. april 2021, fra https://www.battelleforkids.org/networks/p21/p21-join
Berners-Lee, T. (1996). WWW: Past, present, and future. Computer, 29(10), 69–77.
https://doi.org/10.1109/2.539724
Bocconi, S., Chioccariello, A., & Earp, J. (2018). The Nordic approach to introducing
Computational Thinking and programming in compulsory education. Report prepared for the Nordic@BETT2018 Steering Group. Hentet fra http://doi.org/10.17471/54007 Borge, I. C., Sanne, A., Nortvedt, G. A., Meistad, J. A., Skrindo, K., Ranestad, K., …
Kristensen, T. E. (2014). Matematikk i norsk skole anno 2014. Faggjennomgang av matematikkfagene—Rapport fra ekstern arbeidsgruppe oppnevnt av
Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2014/matematikk_norsk_skole_2014_rapport_ekstern_arbeidsgru ppe.pdf
Brinkmann, S. (2013). Qualitative interviewing. Oxford: Oxford University Press.
Crick, T. (2017). Computing Education: An Overview of Research in the Field (s. 40).
Crick, T., Davenport, J. H., & Hayes, A. (2016). Innovative Pedagogical Practices in the Craft of Computing. 2016 International Conference on Learning and Teaching in
Computing and Engineering (LaTICE), 115–119. Mumbai, India: IEEE.
https://doi.org/10.1109/LaTiCE.2016.38
85 Cutts, Q., Robertson, J., Donaldson, P., & O’Donnell, L. (2017). An evaluation of a
professional learning network for computer science teachers. Computer Science Education, 27(1), 30–53. https://doi.org/10.1080/08993408.2017.1315958 Dalgaard, B. (2019). Coding taught using Lego. Hentet 23. april 2021, fra SDU website:
https://www.sdu.dk/en/nyheder/forskningsnyheder/kodning_koeres_ind_med_lego Dekom. (2021). Desentralisert Kompetanseutvikling. Hentet 9. mai 2021, fra
https://dekom.no/
Denning, P. J., & Tedre, M. (2019). Computational thinking. Cambridge, Massachusetts: The MIT Press.
Dicte. (2019). Pedagogical, Ethical, Attitudinal and Technical dimensions of Digital
Competence in Teacher Education. Hentet fra Developing ICT in Teacher Education Erasmus+ project website: https://dicte.oslomet.no/dicte/
Dolonen, J. A., Kluge, A., Litherland, K., & Mørch, A. (2019). Litteraturgjennomgang av programmering i skolen. 32.
Engen, B. K. (2019). Understanding social and cultural aspects of teachers’ digital competencies. Comunicar. Media Education Research Journal, 27(2).
https://doi.org/10.3916/C61-2019-01
Feurzeig, W., Papert, S., Bloom, M., Grant, R., & Solomon, C. (1970). Programming-languages as a conceptual framework for teaching mathematics (s. 5).
Forsström, S. E., & Kaufmann, O. T. (2018). A Literature Review Exploring the use of Programming in Mathematics Education. International Journal of Learning, Teaching and Educational Research, 17(12), 18–32. https://doi.org/10.26803/ijlter.17.12.2 Gilje, Ø., Landfald, Ø. F., & Ludvigsen, S. (2018, november 29). Dybdelæring – historisk
bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Hentet 9. april 2021, fra
86
https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-forskning-pedagogikk/dybdelaering--historisk-bakgrunn-og-teoretiske-tilnaerminger/171562
Haraldsrud, A. D., Sveinsson, H. A., & Løvold, H. H. (2020). Programmering i skolen.
Universitetsforlaget.
Hartell, E., Doyle, A., & Gumaelius, L. (2019, juni). Teachers’ attitudes towards teaching programming in Swedish Technology education. 195–202. Msida, Malta.
Johansen, A.-K. (2020, juli 11). Programmering vil bli en utfordring for lærere. Hentet 13.
april 2021, fra https://forskning.no/a/1711838
Jones, S. P., Mitchell, B., & Humphreys, S. (2013). Computing at school in the UK. 13.
Kelentrić, M., Helland, K., & Arstorp, A.-T. (2017). Professional Digital Competence Framework for Teachers. The Norwegian Centre for ICT in Education. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/in-english/pfdk_framework_en_low2.pdf Kirke- og undervisningsdepartement. (1984). St. Meld. Nr. 39. Datateknologi i skolen. Hentet
fra
https://stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1983-84&paid=3&wid=d&psid=DIVL98&pgid=d_0110
Kirke- og undervisningsdepartement. (1988). St. Meld. Nr. 37. Om datateknologi i skole og utdanning. Hentet fra
https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL373&pgid=c_0258
Kirke- og undervisningsdepartement. (1990). St. Meld. Nr. 42. Organisering av informasjonsteknologi i skole og opplæring. Hentet fra
https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1989-90&paid=3&wid=c&psid=DIVL833&pgid=c_0576
87 Koehler, M., & Mishra, P. (2009). What is Technological Pedagogical Content Knowledge
(TPACK)? Contemporary Issues in Technology and Teacher Education, 9(1), 60–70.
Kunnskapsdepartementet. (2014, september 3). NOU 2014: 7 [NOU]. Hentet 20. april 2021, fra Regjeringen.no website: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-7/id766593/
Kunnskapsdepartementet. (2015). Meld. St. 28. Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Hentet 27. mars 2021, fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pd fs/stm201520160028000dddpdfs.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021. 31.
Kunnskapsdepartementet. (2018a). Kjerneelementer i fag. 30.
Kunnskapsdepartementet. (2018b, juni 26). Fornyer innholdet i skolen. Hentet 27. mars 2021, fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fornyer-innholdet-i-skolen/id2606028/
Kunnskapsdepartementet. (2019, november 18). Nye læreplaner skal gi elevene tid til mer fordypning [Pressemelding]. Hentet 30. mars 2021, fra Regjeringen.no website:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-lareplaner-skal-gi-elevene-tid-til-mer-fordypning/id2678138/
Larke, L. R. (2019). Agentic neglect: Teachers as gatekeepers of England’s national
computing curriculum. British Journal of Educational Technology, 50(3), 1137–1150.
https://doi.org/10.1111/bjet.12744
Lye, S. Y., & Koh, J. H. L. (2014). Review on teaching and learning of computational thinking through programming: What is next for K-12? Computers in Human Behavior, 41, 51–61. https://doi.org/10.1016/j.chb.2014.09.012
Lær Kidsa Koding. (2021). Hentet 9. mai 2021, fra https://www.kidsakoder.no/
88
Mannila, L. (2018). Digitally competent schools: Teacher expectations when introducing digital competence in Finnish basic education. Seminar.Net: Media, Technology &
Life-Long Learning, 14(2), 1–15.
Mayer, R. E., Dyck, J. L., & Vilberg, W. (1986). Learning to program and learning to think:
What’s the connection? Communications of the ACM, 29(7), 605–610.
https://doi.org/10.1145/6138.6142
Miles, M. B., & Huberman, A. M. (1994). Qualitative data analysis: An expanded sourcebook (2nd ed). Thousand Oaks: Sage Publications.
MIT. (2021). Scratch—Imagine, Program, Share. Hentet 20. april 2021, fra https://scratch.mit.edu/
Mozelius, P., Ulfenborg, M., & Persson, N. (2019, mars 11). Teatcher attitudes towards the integration of programming in middle school mathematics. Presentert på INTED 2019, Valencia, Spania.
NOU 2013: 2. (2013). Hindre for digital verdiskaping. Hentet 14. oktober 2020, fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/e2f0d5676e144305967f21011b715c16/no/p dfs/nou201320130002000dddpdfs.pdf
NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole—Fornyelse av fag og kompetanser. Hentet 14.
oktober 2020, fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/da148fec8c4a4ab88daa8b677a700292/no/pd fs/nou201520150008000dddpdfs.pdf
NOU 2015: 13. (2015). Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden. Hentet 14. oktober 2020, fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/fe88e9ea8a354bd1b63bc0022469f644/no/pd fs/nou201520150013000dddpdfs.pdf
89 NOU 2019: 3. (2019). Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og
utdanningsløp. Hentet 14. oktober 2020, fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/8b06e9565c9e403497cc79b9fdf5e177/no/pd fs/nou201920190003000dddpdfs.pdf
Opetushallitus. (2014). Finnish National Agency for Education: Basics of the basic education curriculum 2014. Hentet 23. april 2021, fra
https://www.oph.fi/sites/default/files/documents/perusopetuksen_opetussuunnitelman_
perusteet_2014.pdf
P21. (2015, august 17). What are 21st century skills? Hentet 20. april 2021, fra https://k12.thoughtfullearning.com/FAQ/what-are-21st-century-skills
Papert, S. (1980). Mindstorms: Children, computers, and powerful ideas. New York: Basic Books.
Papert, S., & Harel, I. (1991). Situating Constructionism.
Pea, R. D., & Kurland, D. M. (1984). On the cognitive effects of learning computer
programming. New Ideas in Psychology, 2(2), 137–168. https://doi.org/10.1016/0732-118X(84)90018-7
Resnick, M. (1998). Technologies for lifelong kindergarten. Educational Technology Research and Development, 46(4), 43–55. https://doi.org/10.1007/BF02299672 Resnick, M. (2017). Lifelong Kindergarten: Cultivating Creativity through Projects, Passion,
Peers, and Play. 8.
Robson, C. (2002). Real world research: A resource for social scientists and practitioner-researchers (2nd ed). Oxford, UK ; Madden, Mass: Blackwell Publishers.
Rossen, E., & Dvergsdal, H. (2019). Datamaskin – historikk. I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/datamaskin_-_historikk
Rossing, N. K., Asphjell, A., & Aas, E. J. (2001). Fra kuleramme til PC. 32.
90
Runeson, P., & Höst, M. (2008). Guidelines for conducting and reporting case study research in software engineering. Empirical Software Engineering, 14(2), 131.
https://doi.org/10.1007/s10664-008-9102-8
Sadler, D. R. (1981). Intuitive Data Processing as a Potential Source of Bias in Naturalistic Evaluations. Educational Evaluation and Policy Analysis, 3(4), 25–31.
https://doi.org/10.3102/01623737003004025
Sanne, A., Berge, O., Bungum, B., Jørgensen, E. C., Kluge, A., Kristensen, T. E., … Voll, L.
O. (2016). Teknologi og programmering for alle. 91.
Scherer, R., Siddiq, F., & Sánchez Viveros, B. (2019). The cognitive benefits of learning computer programming: A meta-analysis of transfer effects. Hentet 27. mars 2021, fra https://psycnet-apa-org.ezproxy.uio.no/fulltext/2018-52944-001.html
Sentance, S., & Csizmadia, A. (2017). Computing in the curriculum: Challenges and strategies from a teacher’s perspective. Education and Information Technologies, 22(2), 469–495. https://doi.org/10.1007/s10639-016-9482-0
Sentance, S., & Waite, J. (2017). PRIMM: Exploring pedagogical approaches for teaching text-based programming in school. Proceedings of the 12th Workshop on Primary and Secondary Computing Education, 113–114. Nijmegen Netherlands: ACM.
https://doi.org/10.1145/3137065.3137084
Sentance, S., & Waite, J. (2018). Computing in the classroom: Tales from the chalkface. It - Information Technology, 60(2), 103–112. https://doi.org/10.1515/itit-2017-0014 Sentance, S., Waite, J., & Kallia, M. (2019). Teaching computer programming with PRIMM:
A sociocultural perspective. Computer Science Education, 29(2–3), 136–176.
https://doi.org/10.1080/08993408.2019.1608781
Sevik, K. (2016). Programmering i skolen. Notat fra Senter for IKT i utdanningen. Hentet 30.
mars 2021, fra https://www.udir.no/globalassets/filer/programmering_i_skolen.pdf
91 Sjøberg, S. (2020). Didaktikk. I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/didaktikk Skolverket. (2018). Läroplan (Lgr11) för grundskolan samt för förskoleklassen och
fritidshemmet. Hentet 17. april 2021, fra
https://www.skolverket.se/undervisning/grundskolan/laroplan-och-kursplaner-for- grundskolan/laroplan-lgr11-for-grundskolan-samt-for-forskoleklassen-och-fritidshemmet
Stigberg, H., & Stigberg, S. (2019). Teaching programming and mathematics in practice: A case study from a Swedish primary school. Policy Futures in Education, 18(4), 483–
496. https://doi.org/10.1177/1478210319894785
Tellefsen, C. W. (2018). Realfaglig programmering. Hentet 6. januar 2021, fra https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/realfaglig-programmering/realfaglig-programmering_tellefsen.pdf
Torkildsen, H. A., & Gjøvik, Ø. (2019). Algoritmisk tenkning. Tangenten: Tidsskrift for matematikkundervisning. H. A., 7.
Tuhkala, A., Wagner, M.-L., Iversen, O. S., & Kärkkäinen, T. (2019). Technology
Comprehension—Combining computing, design, and societal reflection as a national subject - ScienceDirect. International Journal of Child-Computer Interaction, 20, 54–
63. https://doi.org/10.1016/j.ijcci.2019.03.004
UDIR. (2019a). Algoritmisk tenkning. Hentet 25. oktober 2020, fra
https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/
UDIR. (2019b). Den teknologiske skolesekken. Hentet 9. mai 2021, fra
https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/den-teknologiske-skolesekken/
92
UDIR. (2019c). Dybdelæring. Hentet 9. april 2021, fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/
UDIR. (2020a). Læreplan i matematikk 1.–10. Trinn (MAT01-05). Hentet 20. april 2021, fra https://www.udir.no/lk20/mat01-05?lang=nob
UDIR. (2020b). Læreplan i matematikk fellesfag Vg1 praktisk (matematikk P) (MAT08-01).
Hentet 20. april 2021, fra https://www.udir.no/lk20/mat08-01
UDIR. (2020c). Læreplan i matematikk fellesfag Vg1 teoretisk (matematikk T) (MAT09-01).
Hentet 20. april 2021, fra https://www.udir.no/lk20/mat09-01
UDIR. (2020d). Læreplan i valgfaget programmering (PRG01-02). Hentet 20. april 2021, fra https://www.udir.no/lk20/prg01-02
Universitetet i Aarhus. (2021). Center for Computational Thinking & Design. Hentet 24. april 2021, fra https://cctd.au.dk/
van Aalderen‐Smeets, S. I., Molen, J. H. W. van der, & Asma, L. J. F. (2011). Primary teachers’ attitudes toward science: A new theoretical framework. Science Education, 96(1), 158–182. https://doi.org/10.1002/sce.20467
Vihovde, E. H. (2019). Programmeringsspråk. I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/programmeringsspr%C3%A5k
Vitensenter. (2021). Vitensentrene. Hentet 9. mai 2021, fra https://www.vitensenter.no/
Vogt, Y. (2021). Programmering blir allemannseie i skolen—Apollon. Hentet 13. april 2021, fra https://www.apollon.uio.no/artikler/2021/1_utdanning_programmering.html Waite, J. (2018). Pedagogy in teaching Computer Science in schools: A Literature Review.
90.
Wing, J. M. (2006). Computational thinking. Communications of the ACM, 49(3), 33–35.
https://doi.org/10.1145/1118178.1118215
Wing, J. M. (2011). Research Notebook: Computational Thinking—What and Why? 8.
93 Yadav, A., Gretter, S., & Hambrusch, S. (2015). Challenges of a Computer Science
Classroom: Initial Perspectives from Teachers. Proceedings of the Workshop in Primary and Secondary Computing Education, 136–137. London United Kingdom:
ACM. https://doi.org/10.1145/2818314.2818322
Yadav, A., Gretter, S., Hambrusch, S., & Sands, P. (2016). Expanding computer science education in schools: Understanding teacher experiences and challenges. Computer Science Education, 26(4), 235–254. https://doi.org/10.1080/08993408.2016.1257418 Yin, R. K. (2009). Case study research: Design and methods (4th ed). Los Angeles, Calif:
Sage Publications.
94