I denne casestudien benyttes det data fra tre kilder: litteraturgjennomgang, observasjon på etterutdanningskurs i programmering, og semi-strukturerte intervjuer av lærere i
ungdomsskolen og videregående skole. Det ble også vurdert å opprette en fokusgruppe der en gruppe med lærere kunne intervjues over en lenger tidsperiode. Dette ble fort lagt til side på grunn av praktiske hensyn knyttet til rekruttering og gjennomføring på grunn av Covid-19.
4.3.1 Litteraturgjennomgang
I denne casestudien ble det gjennomført en litteraturgjennomgang for å finne tidligere forskning. Google Scholar, Scopus og Oria ble brukt som søkemotorer. Relevant forskning ble lagt til og gruppert i Zotero (program for kildehåndtering).
41 Søkebegreper brukt i litteraturgjennomgangen er: programmering i skolen, programmering i fagfornyelsen, algoritmisk tenkning, digitale ferdigheter, 21st century skills, programming k-12, programming in secondary schools, school informatics, computational thinking,
computational literacy, digital literacy, teacher attitudes programming, attitudes programmering.
4.3.2 Observasjon
Observasjon er en utbredt metode som brukes for å undersøke deltakende personer uten å aktivt delta eller forstyrre deltakerne. Observasjon blir ofte benyttet i en ustrukturert form i den utforskende fasen for å utforske hva som skjer i en situasjon (Robson, 2002, s. 311).
Under en observasjon spørres ikke de observerte personene om deres syn, følelser eller holdninger. Det skal heller fokuseres på hva personene gjør og høre hva de sier (Robson, 2002, s. 310). En ulempe med observasjon kan være i hvilken grad forskeren påvirker situasjonen som blir observert. Et dilemma er hvorvidt personene er klar over at de blir observert, og spekulasjonen rundt hvordan oppførselen ville ha vært dersom de ikke hadde blitt observert (Robson, 2002, s. 311).
I denne casestudien ble observasjoner utført på etterutdanningskurset «ProFag» ved UiO.
Kurset tilbys til lærere fra ungdomsskolen og videregående skole fra Oslo og Akershus. Tre observasjoner ble gjennomført, en i slutten av januar, og to i løpet av februar 2020. Formålet med observasjonene var å få innblikk i hva lærere lærte på kursene, hvordan lærerne
samarbeidet, hvordan lærerne tilegnet seg programmeringskompetanse. Jeg ble presentert av kursholderen i starten av timen og lærerne ble gjort oppmerksom på at jeg var tilstede. Ved å sitte bakerst i klasserommet var jeg ikke synlig for lærere, og de kunne fokusere på
aktivitetene de skulle gjøre.
4.3.3 Intervju
I starten av litteraturgjennomgangen ble nasjonale styringsdokumenter fra fagfornyelsen vektlagt, og deretter ble det rettet et større blikk på internasjonale erfaringer for andre land som forsøker å innføre programmering i skolen. Etter uformelle samtaler med lærere på etterutdanningskurs ved UiO viste det seg både å være relevant og aktuelt å se nærmere på, og hvordan lærere kommer til å bruke programmering i sitt fag og læreres holdninger til
42
programmering i skolen. Deretter ble det utarbeidet et tankekart der det for hvert spørsmål som kunne stilles måtte det skrives relevansen for spørsmålet og min egen hypotese. På denne måten ble hvert spørsmål reflektert over. Spørsmålene til intervjuguiden (se Vedlegg 4) baserer seg fra tankekartet som prøver å belyse lærernes nye situasjon.
Mange av spørsmålene som ble valgt er åpne og generelle, slik at intervjuobjektene kan snakke mer fritt. På denne måten kan intervjueren spørre om temaer, men det er mer opp til hva intervjuobjektene vektlegger, og på den måten kan det bli produsert mer oppriktig
informasjon. På den andre siden kan svarene være uforutsigbare som igjen gjør analyseringen i etterkant kan bli mer komplisert (Robson, 2002, s. 275–276). Basert på hypotesene kunne potensielle svar fra intervjuobjektene forutses til en viss grad. Likevel er det mulighet for potensielle uforutsigbare svar som må kategoriseres deretter i analysen.
Det ble utarbeidet en liste over potensielle ungdomsskoler og videregående skoler med et mål om at de skulle være så landsdekkende som mulig med skoler fra hvert eneste fylke. I tillegg ble også geografisk spredning tatt hensyn til, slik at både skoler utenfor byer og urbane områder i Norge også kunne bli representert. Utvalget av lærere som kunne bli intervjuet hadde følgende kriterier: lærerne må ha blitt direkte påvirket av endringene i læreplanene for de fagene de underviser.
For å komme i kontakt med skolene ble rektorene kontaktet direkte via epost med en personlig forespørsel om å ta del i forskningsprosjektet (se Vedlegg 2). Siden rektorene kjenner sine ansatte best, kan rektorene for hver skole selv foreslå og videresende til aktuelle lærere som er innenfor kriteriene. Det ble sendt ut forespørsel til 104 ungdomsskoler og 55 videregående skoler. Denne fremgangsmåten gjør at lærere selv tar initiativ til å bli med i forskningsprosjektet. En ulempe med denne fremgangsmåten er at det er en sannsynlighet for at rektorer ikke sender forespørselen videre, eller lærere velger å ikke delta, fordi de selv finner programmering å være uinteressant.
Intervjuguiden ble ikke delt med intervjuobjektene på forhånd med formål om at de ikke skulle forberede noen svar, og at de svarer mer ærlig når de ikke har sett spørsmålene på forhånd. Å avholde intervjuer er tidkrevende. Ifølge Robson er det usannsynlig at intervjuer under 30 minutter vil være verdifullt, mens intervjuer over en time kan gi urimelige
forventninger til intervjuobjektene, og kan redusere antallet som er villige til å stille til
43 intervju, som igjen kan føre til bias (Robson, 2002, s. 273). Det ble konkludert at intervjuer på 30 – 45 minutter ville gi verdifull innsikt til lærerens tanker, meninger og beskrivelser.
Intervjuene ble holdt i perioden 28. januar – 24. februar 2021. På tidspunktene intervjuene ble gjennomført hadde lærere i Norge undervist i over et halvt år med nye læreplaner. Ved
intervjustart fikk intervjuobjektene en kort introduksjon, og ble informert om sine rettigheter og forsikringer om at opplysninger skulle behandles anonymt og fortrolig. Robson (2002) argumenterer at dette er god intervjupraksis (Robson, 2002, s. 279). Det ble spurt på forhånd om samtykke til opptak av intervju. Samtykke ble enten hentet skriftlig, eller muntlig via opptaket. Det ble ikke registrert noe tegn til ubehag fra intervjuobjektene gjennom
intervjuene. Gjennomsnittstiden på intervjuene som ble holdt var på 40 minutter, som er godt innenfor anbefalt og tiltenkt tidsbruk. Intervjuguiden ble fulgt strukturert, og sidespor som kunne være av interesse for forskningen når intervjuobjektet gikk utenfor spørsmålet ble fulgt opp. Etter endt intervju ble intervjuene transkribert basert på opptaket. Transkriberingen av intervjuene var tidkrevende, og det ble forsøkt å være så nøyaktig som mulig slik at
intervjuobjektenes ord og uttrykk ble korrekt. Dersom intervjuobjektene gjorde tegn til kroppsspråk ble det notert som en del av transkripsjonen for å gi mer nyanse til dataene.
Etter at intervjuer er avholdt og transkribert følges det gjerne en kvalitativ analyse av dataene.
Miles & Huberman (1994) gir en detaljert liste over hva de definerer som et klassisk sett av analytiske trinn i dataanalyse. Blant dem blir det nevnt å gi koder til datamaterialet
(kategorisere deler av datamaterialet), å legge til kommentarer og refleksjoner, å gå gjennom materialet og å lete etter identiske fraser, mønstre og temaer. Fra disse mønstrene kan dataen generaliseres. Den overordnede oversikten gir en god basis til hva analysering av
datamaterialet går ut på (Miles & Huberman, 1994, s. 9; Robson, 2002, s. 459).
Robson (2002), med utgangspunkt i Sadler (1981), utarbeidet en liste over en rekke begrensninger mennesket har som analytiker. Deriblant at hjernen fort blir overbelastet av store mengder data og at det er naturlige begrensninger på hvor mye data mennesket klarer å prosessere og huske. Førsteinntrykket kan også forme mye av hvordan dataen
post-prosesseres, og at det trengs derfor flere revisjoner. Av natur er også mennesket ignorant, og har lett å ignorere kilder som kan være mer pålitelig enn andre (Robson, 2002, s. 460; Sadler, 1981, s. 27–30).
44
For å holde orden på dataene som fremkommer fra transkripsjonene og gjøre kvalitativ dataanalyse er det nyttig å kunne benytte seg av et digitalt analyseverktøy. Disse verktøyene har ordnede miljøer der det kan opprettes koder og tilordne dem til transkripsjonene. Ved hjelp av digitale verktøy kan potensielle feil som kan bli gjort av mennesker bli redusert, så langt det er mulig. På den andre siden så er disse digitale programmene avanserte, og det er et kjent problem at det kan være tidkrevende å sette seg inn i dem. I denne casestudien ble verktøyet NVivo 12 brukt for kvalitativ dataanalyse.
En sentral del av analysen er datareduksjon, som går ut på å organisere og håndtere den store datamengden av transkripsjonene. Dette gjøres blant annet ved å skrive sammendrag av intervjuene. Med utgangspunkt i intervjuguiden ble det laget en node-struktur som gjenspeiler potensielle svar som intervjuobjektene har kommet med i løpet av intervjuene. Mengden av nye koder som opprettes når analysen blir gjennomført, vil øke gitt at kodingen skal være så presis som mulig for å se hvilke utsagn som passer inn hvor (se Vedlegg 5).
Totalt femten lærere ble intervjuet. Av dem er syv lærere fra ungdomsskolen og åtte lærere fra videregående skole (vist i Tabell 1). Det var tre tilfeller der det var to lærere fra samme skole.
Gjennomsnittsalder for deltakende lærerne var 43 år, med en gjennomsnittlig ansiennitet på 12 år i lærerjobben.
Tabell 1 - Oversikt over de intervjuede lærerne fordelt på fylke.
Fylke Ungdomsskole Videregående skole
Viken 3 1
Agder 0 3
Vestfold og Telemark 1 2
Troms og Finnmark 2 0
Innlandet 0 2
Møre og Romsdal 1 0
45