54
Noen lærere beskriver at det er manglende interesse for noen av de eldre lærerne på generell basis. De nevner at det er en del motstand for innføringen av programmering i skolen.
US-lærer: «Det er en del lærere i den eldre garden, og de sliter ofte med litt basic ting. Der er ikke kompetansen så stor».
VGS-lærer: «Jeg synes programmering er spennende, men jeg er ikke så sikker på om alle lærerne hos oss er helt enig med meg. Spesielt de eldre som nærmer seg
pensjonsalder. De tenker ‘dette her gidder jeg ikke å forholde meg til’ og ‘hva har dette med matematikk å gjøre?’. Det har jeg fått høre flere kommentarer på».
Et element som har blitt løftet frem av fagfornyelsen er dybdelæring. Ifølge enkelte av lærerne er en forutsetning for god dybdelæring at elevene har god
programmerings-kompetanse. De gir uttrykk for at elevene ikke har god nok programmeringskompetanse i dag, men at det er mulighet for dybdelæring når elevene har fått bedre
programmeringskompetanse.
VGS-lærer: «Jeg tror det vil bli dybdelæring etter hvert når elevene har litt kjennskap til programmering fra før og har lært litt på ungdomsskolen og vet litt hva det dreier seg om. Da vil vi fortere kunne bruke programmering inn i faget og bruke det mer som en integrert del av faget. Så tror jeg det vil bli bedre etter hvert, når vi slipper å ta begynneropplæringen i tillegg».
VGS-lærer: «Jeg tror det er veldig vanskelig med dybdelæring. Og da er vi tilbake til det at for å oppnå dybdelæring må elevene ha en skikkelig innføring i programmering og tankegangen rundt algoritmisk tenkning. Ellers blir det bare et uoverstigelig vanskelig fjell for de fleste og alt blir grusomt. Elevene mangler forståelse og må nærmest pugge kommandoer uten å ha forståelse av det. Det gjelder de fleste, eller veldig mange slik som jeg opplever det».
55
5.4.1 Læringsopplegg på ungdomsskolen
Læringsopplegget på ungdomsskolen gjenspeiler i stor grad elevenes nivå innen
programmering. For mange elever blir fagfornyelsen deres første møte med programmering.
Grunnet at mange av lærerne har gjennomført kurs i blokkbasert programmering med Scratch, blir det naturlig å benytte seg av dette. I matematikkfaget bruker flest av de intervjuede
lærerne Scratch i tillegg til mikrokontrollere som Microbit, og programmerbare roboter som Bitbot og Lego Mindstorms. Lærerne forteller om elever med god progresjon som går over til mer avanserte oppgaver som løses med Python.
For 10. klasse følger matematikkfaget fortsatt læreplan fra LK06 der programmering og algoritmisk tenkning ikke er nevnt i kompetansemålene. En lærer har introdusert
programmering til tross for det.
US-lærer: «Jeg hadde lyst til å utfordre oss selv litt for å teste ut hva det kunne være (…) Vi jobber jo med den gamle fagplanen, men jeg tenker det blir jo litt fattigere hvis elevene aldri har vært borti programmering når de skal ut i den samme verdenen som de andre elevene skal ut i».
Enkelte av lærerne på ungdomsskolen underviser også i valgfaget programmering. De
forklarer at det startes gjerne med blokkbasert programmering og Microbit i 8. klasse fordi det brukes for å introdusere programmering til elever uten forkunnskaper. Videre i 9. og 10.
klasse brukes Python eller andre script-språk, som også gir rom for å utføre mer avanserte prosjekter, i tillegg til spill-programmering. US-lærer: «Jeg føler at jeg får dekt hva som står i læreplanen for valgfag programmering med spill-programmeringen. Vi har elever som har egne sticks og kobler det til og lager multiplayer nettverksspill». Lærerne understreker også at valgfag programmering er guttedominert.
Ingen av de intervjuede ungdomsskolelærerne hadde rukket eller prioritert å bruke
programmering i naturfag. Det ble hyppig nevnt om planlagte undervisningsaktiviteter som lærerne ønsket å gjennomføre. Planlagt opplegg i naturfag har typisk basert seg på bruk av mikrokontrollere med sensorer og annet digitalt utstyr.
56
5.4.2 Læringsopplegg på videregående skole
Majoriteten av intervjuede lærerne på videregående skole underviser i matematikk 1T, og bruker programmeringsspråket Python i undervisningen. Lærerne argumenterer at
læreverkene har valgt Python som språk for sine eksempler og oppgaver, og at det derfor er naturlig at skolene også benytter seg av Python.
Lærernes inntrykk er at de aller fleste elever ikke hadde forkunnskaper i programmering.
Flere av lærerne forteller at mye tid blir brukt for å lære grunnleggende programmering, begrepsavklaring og syntaks. De blir nødt til å differensiere oppgavene for elevene, og forteller at det er ulikt nivå blant dem.
Noen av lærerne underviser i matematikk 1P-Y (praktisk yrkesfaglig matematikk) som ikke har programmering som kompetansemål, men som likevel har valgt å undervise blokkbasert programmering med Microbit. Lærerne argumenter for at problemløsning og algoritmisk tenkning er såpass viktig at de ønsket å introdusere elevene for enkle kreative oppgaver med programmering.
VGS-lærer: «Jeg tenker at problemløsningen er veldig viktig (…) Vi skal ha en bolk der vi programmerer sånne små Bitbots også skal vi ha kappløp og jobbe med det litt i forhold til statistikk og andre typer kompetansemål som vi har i 1P-Y».
En lærer underviser elektrofag og peker på Arduino med dens IDE (Integrated Development Environment) med C og C++ som foretrukket programmeringsspråk for elektrofagene. En IDE er en avansert teksteditor for programmering. I tillegg bruker læreren små datamaskiner i elektrofaget som f. eks. ESP32.
VGS-lærer: «Vi bruker en ESP32, også har jeg et sett med komponenter med alt mulig rart av sensorer, så det er nok til å kunne begynne å leke med. Hver elev i klassen har fått utdelt sin egen ESP32 prosessor, også har de måttet definere noen prosjekter de har lyst til å jobbe med, også har jeg skaffet komponentene. Så skal elevene koble dette opp, programmere det og få det til å virke».
57
5.4.3 Lærerrollen når programmering læres bort
Lærerne ble spurt hvordan de selv definerer sin rolle som lærer når de skal undervise
programmering i sitt fag. Majoriteten av lærerne på ungdomskolen og videregående skole ser på seg selv som en form for veileder eller mentor for elevene. VGS-lærer: «Det er vel å fasilitere, og hjelpe dem til å kunne lære seg hvordan man programmerer. Jeg tenker mer på det som å legge til rette for at de kan lære seg det».
En tendens som gjentar seg er at noen av lærerne tolker at de får en annen rolle når
programmering undervises i matematikkfaget. Det poengteres at det er mye likheter mellom matematikk og programmering, men at programmering krever mer veiledning enn formidling foran klassen. US-lærer: «Lærerrollen er jo litt det samme som gjelder i andre fag som matematikk, men det er kanskje enda mer viktig i programmering at lærerrollen er mer veileder enn formidler da».
Flere av lærerne påpeker at de ikke nødvendigvis sitter med alle svarene, og at det kommes frem til løsninger i samarbeid med eleven. US-lærer: «Jeg er fortsatt veldig nybegynner så har ikke lagt vekt på at jeg skal kunne alle svarene, for det har jeg ikke rett og sett, så jeg er bare veileder, og ikke nødvendigvis en lærer».
Flere av lærerne mener at det er viktig at lærere selv har en positiv innstilling til
programmering når det skal læres bort. VGS-lærer: «Det er utrolig viktig at jeg som lærer fremstiller programmering som noe moro, positivt og nyttig. Jeg prøver å vise elevene hvordan de kan ha nytte av den programmeringskompetansen i sitt fremtidige yrke eller karriere».
VGS-lærer: «Jeg tenker at programmering blir en annen måte å engasjere elevene på.
Hvis det er noen som er negative til det så må jeg si at da er det bare å lære seg de viktigste notasjonene de skal gjøre. Men jeg tipper at hvis læreren er positiv så da er min erfaring at elevene også blir positive».
Flere av lærerne påpeker at det er viktig at lærere har god programmeringskompetanse for å kunne gi god veiledning og har god kjennskap til programmeringsspråket som undervises.
US-lærer: «Jeg tror det er viktig at lærere har en del kompetanse innenfor programmering hvis man skal lære noen å programmere. Læreren må kunne vise og forklare hva som skjer i koden, og lære elevene denne abstraksjonen».
58
5.4.4 Hvordan lærerne mener at elever lærer programmering best
Lærerne ble spurt hvordan de tenker at elever lærer programmering best. Majoriteten av lærerne, både på ungdomsskolen og videregående skole, peker på at den beste måten å bli god i programmering på er å jobbe med oppgaver enten individuelt eller i samarbeid med andre.
US-lærer: «Jeg tror at hvis du vil bli god i å programmere så må du programmere ganske mye. Du må øve på problemer, å løse problemer rett og slett». US-lærer: «Man lærer
programmering best med prøving og feiling. Og det samme gjelder oss lærere. Man må bare begynne en plass».
Flere av ungdomsskolelærerne mener at det å jobbe med noe spennende er viktig for å motivere elevene. US-lærer: «Jeg tror at produktet elevene skal skape er nødt til å se litt bra ut. Det må være noe mer enn ‘Hello World’».
Flere av lærerne mener det er nødvendig å gi en kort introduksjon til det som skal gjøres, gjerne med en kort videosnutt for å vise elevene noe grunnleggende. VGS-lærer: «Det kan også hjelpe med sånne små videosnutter, opplæringsvideoer altså, men jeg tenker at du kan ikke lære programmering av å se på videoer en hel dag». VGS-lærer: «Vi viser frem litt grunnleggende, også må elevene sitte og jobbe med egne oppgaver selv, og prøve seg frem litt, med tilgang på hjelp».
Noen av lærerne fra videregående skole påpeker at elevene må løse oppgaver for å bli god, men at elevene må være motiverte for å jobbe disiplinert med programmering.
VGS-lærer: «Jeg ser jo ingen grunn til at de ikke skal gjøre det samme som jeg gjorde, nemlig å se en fire timers YouTube-tutorial. Jeg tror det hadde vært gyllent å gjøre det sånn og de hadde lært kjempe mye av det. Men det gjør de ikke. De gjør det som skjer i timen (…) Elevene lærer best ved å streve med det selv og prøve. Jeg skjønner at det krever en indre motivasjon å sette seg ned og faktisk gjøre det».
5.4.5 Hva lærerne legger i begrepet «programmeringspedagogikk»
Lærerne på ungdomsskolen og videregående skole er delte i om programmeringspedagogikk kan gå ut på å lære bort programmering eller algoritmisk tenkning. Mange av lærerne er også usikre for hva som menes med begrepet programmeringspedagogikk.
59 Lærerne på både ungdomsskolen og videregående skole nevner at
programmerings-pedagogikk kan gå ut på å lære bort programmering. US-lærer: «Jeg tenker at det handler mye om hvordan man skal få lært det bort og hvordan man skal se at det er et nyttig verktøy, og bruke det på en hensiktsmessig måte».
Særlig lærerne på ungdomsskolen argumenterer for at programmeringspedagogikk kan gå ut på algoritmisk tenkning med fokus på utforskning og problemløsing. US-lærer: «Jeg ser på alt som ligger i den algoritmiske tenkningen, det er å ha et problem og jobbe systematisk, trinn for trinn, da for å enten løse problemet på et vis, eller ‘sånn skal jeg gjøre det og sånn blir rekkefølgen’».
Lærerne på videregående skole er de mer usikre og skeptiske til begrepet. Mange av lærerne har ikke noen tanker eller relasjoner til begrepet, men påpeker at det kan ha noe med
algoritmisk tenkning å gjøre.
Noen av lærerne kommer inn på feltet didaktikk for programmering, og at det er noe som er fraværende i dag.
VGS-lærer: «Programmeringspedagogikk er noe jeg skulle ønske jeg visste mer om. Vi savner en didaktikk. Det er nok lite kompetanse i å lære bort programmering spesielt, det er få som har noe erfaring, eller kjennskap til hva som fungerer eller hva som ikke fungerer. Så vi syntes vi står litt på bar bakke. Programmeringspedagogikk er noe man vet eksisterer, men som vi dessverre ikke har så mye av. Ikke på min skole hvertfall, og heller ikke på andre skoler jeg kjenner».