51
52
Flere av lærerne gir uttrykk for et ønske om mer kursing. Noen av lærerne reflekterer over sin egen programmeringskompetanse som lite utviklet, og ønsker kompetanseheving. VGS-lærer:
«Jeg så for meg i høst at når jeg hadde kommet litt ut i skoleåret at jeg hadde kanskje kommet lenger, at jeg hadde fått lært noe mer. Og det er ikke alt som er like enkelt å sitte med og jobbe på egen hånd». Enkelte av lærerne erfarer også at det er lite margin mellom lærerens og elevenes programmeringskompetanse. US-lærer: «Det er noen elever som har kunnskap fra barneskolen. Jeg føler de kan det bedre enn det jeg gjør selv. Det er litt rart ja».
Noen av lærerne beskriver en frustrasjon over det å ikke få til programmering. Frustrasjonen kommer av at programmering kan være utfordrende å lære seg, og at de møter med hindre som ikke lar seg løse lett. At lærerne ikke får til det de ønsker i klasserommet kan også føre til frustrasjon. VGS-lærer: «Litt frustrerende med å få syntaksen riktig selvsagt. Den
frustrasjonen deler jeg litt med elevene».
VGS-lærer: «En av lærerne har doktorgrad i biologi, og hun føler at det er et nytt fag.
Hun har alltid følt seg kompetent, og nå føler hun at det har blitt et nytt fag som hun ikke kan noe om. Så det er litt frustrasjon hos lærerne».
5.3.2 Muligheter for programmering i skolen
Lærerne ble spurt om hvilke muligheter de ser for programmering i skolen. De aller fleste lærerne ser en eller flere muligheter til at programmering skal undervises i skolen. De peker på programmering som en viktig kunnskap og en ny tenkemåte for problemløsning i fagene.
Flere lærere nevner også algoritmisk tenkning som relevant kunnskap for elevene. US-lærer:
«Men det er den leken, og det utforskende som at elevene får en bestilling, et problem som de finner løsningen på, så det er utrolig viktig arbeid».
US-lærer: «Jeg tror kanskje mange elever er veldig vant med å lære matematikk ved at de får sånn steg for steg, trinn for trinn hvordan de skal gjøre det da. Så de får liksom oppskrifta for å løse et mattestykke mens med programmering så er det litt bakvendt med at du kanskje du får idéen, så må du tenke på akkurat hvordan du vil løse det. Det er en fin måte å endre litt på hvordan vi tenker på».
Noen lærere peker på programmering som fremtidsrettet.
53 US-lærer: «Det er en tenkemåte som du får bruk for i arbeidslivet. Det er ikke mange jobber som kommer i framtiden der de skal si hva som gir deg akkurat oppskriften på hvordan du skal gjøre jobben din. Den må du finne ut av selv. Det synes jeg er interessant».
Samtidig som lærerne ser mange muligheter med programmering i skolen understreker de også viktigheten i å finne relevans med læringsopplegg i programmering. Lærerne uttrykker at det er store variasjoner i hvilke elever som ser nytten av programmering.
US-lærer: «Det varierer veldig i forhold til elevene. Noen ser nytten av det og noen skjønner ikke hvorfor vi holder på med dette her i det hele tatt. Det igjen går på kompetansen at man kanskje er flink nok til å ha eksempler som på en måte at elevene ser at dette henger i hop. Men det er et stort smil på fjesene til de fleste når de får det til. Den mestringsfølelsen skal ikke undervurderes».
Særlig på ungdomsskolen er lærerne mer opptatt av visuelle og kreative programmerings-aktiviteter for å motivere elevene. Noen av lærerne nevner spill-programmering og programmerbare fysiske komponenter som sentralt for å fange elevenes interesse.
US-lærer: «Elevene skulle lage et spill hvor de lærer om energi. Det handler ikke så mye om programmering, men vi får lurt inn programmering på den måten. Ikke gjennom rene programmeringsoppgaver der de skal sitte og skrive kode, men ved å bruke programmering til å vise kunnskap innenfor et annet område. Det tror jeg er motiverende».
På videregående skole er faglig relevans mer i fokus. Det er mer opp til lærerne selv å finne relevans i undervisningsopplegget.
VGS-lærer: «Jeg husker jo da jeg selv lærte programmering hvor utrolig kjedelig det var, og en lærer kan fort drepe den skapergleden ved å lage masse rigide
problemstillinger, og det er en fare. Hvis vi får dette inn i skoleverket kan veldig mange elever oppfatte dette som kjedelig fordi de blir regulert i utgangspunktet. Det skal være sånn og sånn og sånn, så er jeg redd for at vi dreper mange kreative sjeler i stedet for å skape dem. Det er jeg redd for».
54
Noen lærere beskriver at det er manglende interesse for noen av de eldre lærerne på generell basis. De nevner at det er en del motstand for innføringen av programmering i skolen.
US-lærer: «Det er en del lærere i den eldre garden, og de sliter ofte med litt basic ting. Der er ikke kompetansen så stor».
VGS-lærer: «Jeg synes programmering er spennende, men jeg er ikke så sikker på om alle lærerne hos oss er helt enig med meg. Spesielt de eldre som nærmer seg
pensjonsalder. De tenker ‘dette her gidder jeg ikke å forholde meg til’ og ‘hva har dette med matematikk å gjøre?’. Det har jeg fått høre flere kommentarer på».
Et element som har blitt løftet frem av fagfornyelsen er dybdelæring. Ifølge enkelte av lærerne er en forutsetning for god dybdelæring at elevene har god
programmerings-kompetanse. De gir uttrykk for at elevene ikke har god nok programmeringskompetanse i dag, men at det er mulighet for dybdelæring når elevene har fått bedre
programmeringskompetanse.
VGS-lærer: «Jeg tror det vil bli dybdelæring etter hvert når elevene har litt kjennskap til programmering fra før og har lært litt på ungdomsskolen og vet litt hva det dreier seg om. Da vil vi fortere kunne bruke programmering inn i faget og bruke det mer som en integrert del av faget. Så tror jeg det vil bli bedre etter hvert, når vi slipper å ta begynneropplæringen i tillegg».
VGS-lærer: «Jeg tror det er veldig vanskelig med dybdelæring. Og da er vi tilbake til det at for å oppnå dybdelæring må elevene ha en skikkelig innføring i programmering og tankegangen rundt algoritmisk tenkning. Ellers blir det bare et uoverstigelig vanskelig fjell for de fleste og alt blir grusomt. Elevene mangler forståelse og må nærmest pugge kommandoer uten å ha forståelse av det. Det gjelder de fleste, eller veldig mange slik som jeg opplever det».