59 Lærerne på både ungdomsskolen og videregående skole nevner at
programmerings-pedagogikk kan gå ut på å lære bort programmering. US-lærer: «Jeg tenker at det handler mye om hvordan man skal få lært det bort og hvordan man skal se at det er et nyttig verktøy, og bruke det på en hensiktsmessig måte».
Særlig lærerne på ungdomsskolen argumenterer for at programmeringspedagogikk kan gå ut på algoritmisk tenkning med fokus på utforskning og problemløsing. US-lærer: «Jeg ser på alt som ligger i den algoritmiske tenkningen, det er å ha et problem og jobbe systematisk, trinn for trinn, da for å enten løse problemet på et vis, eller ‘sånn skal jeg gjøre det og sånn blir rekkefølgen’».
Lærerne på videregående skole er de mer usikre og skeptiske til begrepet. Mange av lærerne har ikke noen tanker eller relasjoner til begrepet, men påpeker at det kan ha noe med
algoritmisk tenkning å gjøre.
Noen av lærerne kommer inn på feltet didaktikk for programmering, og at det er noe som er fraværende i dag.
VGS-lærer: «Programmeringspedagogikk er noe jeg skulle ønske jeg visste mer om. Vi savner en didaktikk. Det er nok lite kompetanse i å lære bort programmering spesielt, det er få som har noe erfaring, eller kjennskap til hva som fungerer eller hva som ikke fungerer. Så vi syntes vi står litt på bar bakke. Programmeringspedagogikk er noe man vet eksisterer, men som vi dessverre ikke har så mye av. Ikke på min skole hvertfall, og heller ikke på andre skoler jeg kjenner».
60
5.5.1 Lærernes nåværende situasjon
Lærerne ble bedt om å reflektere rundt fordeler at programmering har kommet inn i fagene og hvorvidt de synes den nye situasjonen var optimalt eller ikke. Majoriteten av lærerne peker på programmering som en nødvendig ferdighet som kan brukes i en matematisk sammenheng.
Likevel mener majoriteten av ungdomsskolelærerne at situasjonen der programmering introduseres i matematikkfaget er lite optimal. En gjenganger blant de intervjuede lærerne er mangel på tid til forberedelser, og for lite kursing i programmering.
US-lærer: «Jeg tenker at du er prisgitt hvis du har noen lærere som ivrer litt for det, og jeg tenker at det er veldig mange som ikke kan noen ting, og hvis man da er litt bakpå, og ikke får hatt noen kursing eller intern kursing eller noe sånt så blir det kanskje litt vanskelig da. Nå er vi fortsatt helt i starten av fagfornyelsen, men jeg ser jo bare at ting tar tid».
Noen av lærerne på ungdomsskolen mener at det legges for mye press på matematikklærere alene for å introdusere programmering. US-lærer: «Hvis man hadde hatt programmering som en grunnleggende ferdighet så ville det vært mer ansvarliggjøring. For nå ligger det veldig på matematikklærerne».
Noen av de lærerne på både ungdomsskolen og videregående skole understreker at programmering stjeler tid fra øvrig matematikkpensum. US-lærer: «Jeg syntes
programmering stjeler tid fra annen matematikk (…) Pensum i matte er fullt fra før. Som mattelærer synes jeg det er vanskelig å si at programmering er viktigere enn andre temaer i matematikken».
VGS-lærer: «Slik det er nå har man tatt noe bort fra matematikkfaget for å få plass til programmering. Jeg tror man vil få mindre total kompetanse i matematikk når man går ut av videregående skole nå enn man hadde tidligere. Jeg mener programmering er prioritert på bekostning av matematikk, selv om det nok er ment til støtte for det».
En av lærerne fra videregående skole mener at det er fint at programmering kommer inn i matematikken siden deres skole ikke tilbyr informasjonsteknologi som valgfag. VGS-lærer:
«Vi er en liten skole, så vi har ikke mulighet til å kjøre programfagene IT1 og IT2. Derfor synes jeg det er greit at vi får inn programmering i matematikken».
61 Noen av lærerne på ungdomsskolen og videregående skole opplever at det er stort sprik blant hvor raskt elevene lærer seg programmering.
VGS-lærer: «Det er stort skille mellom matematikk 1P og 1T i evne og interesse til å absorbere programmering som verktøy. Det er vanskelig å kunne påtvinge dem. De må jo nesten ønske å ta imot kunnskapen og øve litt selv og fatte litt interesse hvis det skal bli noe».
VGS-lærer: «Det er noen som har drevet med programmering tidligere, og om de ikke kan Python fra før av, så kan de nok til at de forstår det veldig fort. Også er det andre som er på bar bakke. Jeg opplever at det er mye større sprik i ferdighetene for
programmering enn det er i andre temaer i matematikkfaget».
Enkelte av lærerne peker på at programmeringskompetansen blant lærere ikke er god nok til å lære bort programmering på en tilfredsstillende måte. VGS-lærer: «Lærerne har hverken bakgrunn, opplæring eller erfaring i programmering. Også skal de bruke programmering i matematikken og andre fag».
Flere av lærerne i ungdomsskolen og videregående skole savner en fagdidaktikk for programmering. Det påpekes at det ikke vites hvilket læringsopplegg som gir godt læringsutbytte. Flere av lærerne er usikre på hva som er godt undervisningsopplegg for programmering i matematikkfaget.
VGS-lærer: «Det har blitt sånn at det har blitt litt til underveis i timene ofte. Jeg synes jeg har hatt nok faglig trygghet til at jeg føler jeg har kunnet improvisere en del av opplegget underveis. Det har vi blitt nødt til å gjøre fordi vi ikke vet nok til hvordan det undervises best, hva som er et godt undervisningsopplegg».
En lærer på videregående skole er usikker på om programmeringsferdigheter gir økt matematikkforståelse, men mener heller at økt matematikkforståelse fører til bedre programmeringsferdigheter.
VGS-lærer: «Jeg ser at god matteforståelse gjør at man programmerer veldig mye lettere. Jeg tenker kanskje at den rekkefølgen er fornuftig. For jeg har aldri sett noen som er gode i matte som har hatt problemer med å sette seg inn i programmering etterpå. Men det er ikke det samme med å lære matematikk. Det er det en helt annen
62
prosess for å komme i gang. Selv om man er kjempegod til å programmere er det ikke lettere å lære matematikk. Det er den samme kampen for å lære matematikken da. Jeg er ikke sikker på om det går begge veier med den synergien mellom programmering og matematikk».
5.5.2 Programmering som et eget fag
Majoriteten av lærerne på ungdomsskolen mener programmering burde være et eget fag. Et flertall av ungdomsskolelærerne foreslår at en løsning kan være å innføre programmering som språkfag på lik linje som fremmedspråk, eller som et treårig fordypningsfag. US-lærer: «Det bør være et språkfag. Det bør være et fag som du kan velge på lik linje med engelsk, fransk, tysk og spansk. Der hører det hjemme».
Mange av lærerne på videregående skole er mer usikker på om programmering bør være i et eget fag. Lærerne erkjenner at programmering og algoritmisk tenkning er viktige og
nødvendige ferdigheter, men usikker på hvordan et eget fag for programmering skal realiseres.
En lærer på videregående skole svarer entydig at programmering passer inn i
matematikkfaget. VGS-lærer: «Jeg synes programmering henger veldig godt sammen med matematikk, for det er jo algoritmisk tankegang og hvordan du deler opp et problem (…) Etter hvert når lærere blir tryggere på det så tenker jeg at det vil gå av seg selv».
Noen lærere på videregående mener programmering burde være et eget fag som kan gi grunnleggende ferdigheter i programmering som kan brukes i andre fag.
VGS-lærer: «Programmering er et eget fag, og det fortjener å være et eget fag. Hvis du innfører programmering som obligatorisk i matematikk eller andre fag så tenker jeg at man bør innføre programmering som et eget fag for alle slik at de har et fundament som de kan bruke i andre fag».
5.5.3 Har lærerne fått nok støtte?
En av lærerne fremhever at lærere selv har et ansvar for å sette av tid til å tilegne seg programmeringskunnskaper. VGS-lærer: «Jeg tenker at lærerne selv har et ansvar. Det er
63 masse programmeringskurs tilgjengelig. Hvis lærerne har vært bevisste på hva de trenger for å få den kunnskapen så tenker jeg at støtten har vært tilstrekkelig».
En av lærerne peker på at styringsdokumenter ikke har vært tilfredsstillende.
VGS-lærer: «Når man lager et nytt læreplanverk til profesjonelle aktører, lærere er profesjonelle til undervisning, og vi har et eget språk for undervisning og pedagogikk som vi har lært ved å studere. Når man da klarer å lage et læreplanverk som ingen skjønner noe av og man må bruke lang tid på å forstå alle disse dokumentene så har man satt seg i en vanskelig situasjon, og det er der norsk skole er i dag. Dokumentene er ikke til å forstå. De henger ikke sammen i det hele tatt».
Majoriteten av lærerne både i ungdomsskolen og videregående skole mener at de ikke har fått nok støtte til fagfornyelsen når det kommer til programmering. Det er særlig tre faktorer som blir fremhevet:
1. Lærerne peker på at det har vært for dårlig tid, og at det ikke har blitt satt av nok tid til forberedelser og selvstudium.
US-lærer: «Som det meste annet så er vi overlatt til oss selv. Her er de nye reglene som dere skal følge og her er det nye lovverket, her er nye kompetansemål. Bruk litt tid på å sette dere inn i det og lykke til».
2. Lærerne gir uttrykk for at det ikke har vært nok kursing, og at kompetanseheving ikke har blitt prioritert.
US-lærer: «Vi har stilt litt spørsmål ved at man har puttet programmering inn i matematikken, også føler mange at de ikke har fått opplæringen i det (…) Man har puttet på et nytt fagområde også har man bare håpet at det skal gå bra også tatt det på realistene da, for de har tenkt at de har kunnet det fra før av uansett. Så her handler det om at man må ha en indre motivasjon selv til å gidde å sette seg inn i dette her.
Og det krever ganske mye».
3. Lærerne gir uttrykk for at det er mangel på fagdidaktisk opplegg for lærerne. De savner «de gode eksemplene» på oppgaver som kan knytte programmering opp mot fagene.
64
US-lærer: «Vi trenger å få bygd opp kompetanse som trengs slik at vi får se de mulighetene som ligger i programmeringen. Også må de gode eksemplene komme, også må vi se at det tilfører fagene noe. Jeg tror ikke det er nok sånn som UDIR har gjort nå ved å skrive at dette skal inn i fagene».
5.5.4 Følte lærerne seg klar til skolestart 2020?
Hvorvidt lærerne følte seg klar til skolestart 2020 eller ikke var veldig variert. De fleste lærerne med forkunnskaper i programmering følte seg bedre forberedt på grunn av deres bakgrunn, men det var også flere av lærerne med god programmeringskompetanse som ikke følte seg klar til skolestart. En del av lærerne uten forkunnskaper i programmering følte seg i mindre grad klare, og noen lærere følte seg klare til tross for at de nylig hadde lært seg programmering. Flere av lærerne ga uttrykk for at det hadde vært tidkrevende arbeid inn mot skolestart. Noen av lærerne pekte på at Covid-19 hadde har gjort det vanskelig med
forberedelser.
5.5.5 Lærernes tanker om fortsettelsen av fagfornyelsen
Majoriteten av lærerne i både ungdomsskolen og videregående skole er optimistiske for fortsettelsen av fagfornyelsen. De peker på at fagfornyelsen gir flere muligheter til utforskning, problemløsning og større fokus på tverrfaglighet og digitale ferdigheter.
US-lærer: «Jeg synes fagfornyelsen har mye bra ved seg, det her med å få brukt mer tid på enkelte ting og få utforsket, litt mer problemløsning. Jeg synes det er veldig spennende spesielt i realfagene, den retningen det tar. Så jeg tenker positivt rundt fagfornyelsen».
US-lærer: «Jeg synes fagfornyelsen er veldig god. Jeg synes den har mer autonomi enn den forrige hadde. Jeg synes den gjør en mye bedre jobb i forhold til å ta vare på det man har satt til å være overordnet del og temaer som går igjen».
VGS-lærer: «Jeg håper fagfornyelsen fortsetter. Jeg synes den er kjempebra. Hele fagfornyelsen. Den åpnet opp. Den gir både dybdetenkning og har samtidig åpnet opp en måte å lære mer grunnleggende ting i mange fag, så du får kanskje en dypere forståelse for mange ting».
65 Likevel er noen av lærerne på videregående skole noe mer skeptisk på måten fagfornyelsen har blitt realisert, og de gir uttrykk for at det kunne blitt gjort på en annen måte.
VGS-lærer: «Det er godt med fagfornyelse, men jeg føler at vi feiler fort når det gjelder måten vi har vektet og lagt inn programmering på. Jeg mener at
programmering er et eget fag og at elevene må ha et eget fundament først. Når de gjør programmering obligatorisk i matematikk så må de på forhånd ha gjort det til et eget fag».
VGS-lærer: «Jeg har vært svært kritisk til fagfornyelsen hele tiden, og jeg er ikke optimistisk for at dette er veien å gå. Jeg er ikke pessimistisk for at det går rammende galt heller, men min personlige mening er at vi burde gå en annen retning enn det fagfornyelsen styrer oss i. Jeg tror ikke det går på dunken men jeg tror vi er på vei i feil retning og vi vil se dårligere resultater enn vi har, men ikke mye dårligere. Det kommer omtrent til å ligge der det er. Men noen forbedring ser jeg ingenting til».
66
6 Diskusjon
Dette kapittelet drøfter resultatene fra de intervjuede lærerne i kapittel 5 opp mot tidligere forskning presentert i kapittel 2.