4 PLANLEGGING OG VALG AV UTDANNING OG YRKE
4.2 Valg og strategier
Den gjennomstrømningsanalysen som er laget av Statistisk Sentralbyrå for grunnskolekullet fra 9. klasse våren 1980 (kapittel 2.5) forteller at en ganske stor andel av elevene. ikke følger en ubrutt vertikal progresjon gjennom skolegang og studier (Severeide 1989). Ganske mange går videre på samme eller lavere nivd etter en avsluttet utdanning. Det viser seg også at elever med ressurssterk sosial bakgrunn langt hyppigere følger den ubrutte vertikale progresjonen enn de øvrige.
Årsaken til dette er i første rekke at elever med ressurssterk sosial bakgrunn hyppigere søker til treårig allmennfaglig studieretning, og derfor får en treårig sammenhengende utdanning. Det er særlig elever på yrkesfaglige studieretninger og elever som har fullført treårig allmennfaglig studieretning som fortsetter på samme eller lavere nivå.
Årsakene til krokveiene gjennom utdanningen kan være mange. En vesentlig årsak kan være lav opptakskapasitet ved de videregående kursene i de yrkesfaglige studieretningene og ved høgskolene, slik at mange med svake karakterer, som ønsker å fortsette utdanningen, blir tvunget til å gå videre på samme eller et lavere nivå. Et annet forhold er at mange kan ha valgt en utdanning for å samle poeng, slik at de kan komme inn på den skolen de ønsker seg mest
Poengsanking gjennom utdanning eller praksis kan være en hensiktsmessig strategi hvis en ikke er kvalifisert til å komme inn på en utdanning. Fra et samfunnsmessig synspunkt kan den imidlertid være med på å skape unødvendige flaskehalser i utdanningen.
Strategier vil bli bestemt av den enkeltes ønsker og skoleprestasjoner på den ene siden og av mulighetene som tilbyr seg på den annen.
Paul Jørgensen har forsøkt å gruppere elevene i sin undersøkelse i ulike grupper avhengig av hvor målrettede -de er og av deres muligheter til å oppnå målene.
Undersøkelsen omfatter et panel på 620 elever i Bergen som er spurt om blant annet utdannings- og yrkesønsker i 1987" 1988 og 1989 (Jørgensen 1990). Deres svar har gitt grunnlag for en gruppering på 8 grupper:
1) Straightere (utgjør 35 prosent av alle) har et bestemt yrkesmål. De holder fast ved sine yrkesønsker i alle de tre undersøkelsene. De vet hva de vil, og har lykkes så langt i utdanningen. Straighterne har gode karakterer og rekrutteres hyppigere fra sosialgruppe 1 enn 4.
2) Forsinkede straightere (9 prosentY er på mange måter lik straighterne, men har fått karrieren utsatt ett år, hovedsakelig på grunn av svake karakterer. De forsinkede straighterne er ofte gutter fra sosialgruppe 1 og 3.
3) Målutsettere (24 prosent) utsetter valget. De har kortsiktige utdanningsplaner, men ingen langsiktige yrkesplaner, eller yrkesønskene har variert sterkt i de tre undersøkelsene. Målutsetterne er gjerne fra sosialgruppe 1 og 2 og har gode karakterer.
4) Fumlerne (10 prosent) er sammensatt av 14 små undergrupper. For disse er det uoverensstemmelse mellom deres faktiske utdanning og yrkesønske. Dette er elever som har prøvd forskjellige grunnkurs eller som har usikre eller inkonsi-stente planer. Fumlerne kommer hyppig fra sosialgruppe 3 og 4.
5) Ti/passerne (6 prosent) har en realistisk innstilling. De tilpasser sine yrkesønsker til den utdanningen de har kommet inn på. Tilpasserne er hyppigst gutter fra sosialgruppe 3 med svake karakterer.
6) Sterke dropouts (6 prosent) er de som ikke søker på nytt etter første år i videregående skole, eller som ikke har vært i videregående skole. Disse er likevel heldig stilt, fordi de har yrkesmål som kan realiseres uten flere år i videregående skole. Sterke dropouts kommer hyppig fra sosialgruppe 4.
7) Svake dropout (4 prosent). Av disse har 12 søkt videregående skole og fått tilbud som de har avslått, 5 har forlatt allmennlinjen. Svake dropouts er ofte jenter fra sosialgruppe 4.
8) Uheldige (6 prosent) blir avvist som følge av adgangsregulering. De har planer både på kort og lang sikt, men karakterene er for svake til at de kommer inn på ønsket utdanning. Disse vil være motivert for utdanning, men karakterene holder ikke mål. De uheldige er gjerne gutter fra sosialgruppe 4.
4.3 Når planlegges utdanning og yrke?
For mange er yrkesplanleggingen en kontinuerlig prosess som ikke tar slutt før man selv velger pensjonsalderen. Noen bestemmer seg tidlig og holder fast ved sitt valg.
Valget mellom praktiske og teoretiske yrker, eller manuelle og ikke-manuelle yrker vil på mange måter være et viktig valg som besluttes på et relativt tidlig tidspunkt.
Senere kan mer spesifikke ønsker gjøre seg gjeldende. Et ønske om å komme inn i et omsorgsyrke kan avløses av et mer spesifikt ønske om å bli lege, som igjen ved slutten av universitetsstudiene eller etter at yrkeskarrieren har startet, kan spesifiseres ytterligere i et ønske om å bli spesiallege eller sjefslege.
I 16-års alderen vet det store flertallet ikke konkret eller presist hva de skal eller vil bli. Det gis imidlertid klare fordeler til dem
1) som tidlig bestemmer seg for hva de skal bli, og som vet hva det kreves av utdanning
2) som velger en utdanning som holder alle eller flest mulig veier åpne.
Ifølge Donald E. Super vil det enkelte individ helst velge det arbeidsområde som gir ham de største muligheter for selvutfoldelse slik at han kan få realisere det selv-begrep som er utviklet i løpet av barne- og ungdomsalderen (Super 1957, Evenshaug/Hallen 1975). Denne selv-realiseringen er avhengig av det utviklings-stadium individet har nådd i sitt yrkesvalg, og av de ytre omstendigheter og muligheter som miljøet skaper.
Super tenker seg fem yrkes-livsstadier som bygger på hverandre, slik at en avgjørelse som tas på et stadium i utviklingen, også blir bestemmende for senere valg. Visse yrkesutviklingsoppgaver må mestres før overgangen til et høyere utviklingsnivå.
De fem stadiene er:
1) Vekststadiet varer fram til 14-årsalderen og kan deles i tre:
a) Fantasistadiet (4-10 år), hvor yrkesvalget først og fremst bestemmes av rollelek, hvor foreldrene ofte er forbilder.
b) Interessestadiet (11-12 år), hvor det legges vekt på hva en liker og ikke liker.
Ønskedrømmer og fantasi gjør seg sterkt gjeldende også på dette stadiet, og mor og far er fremdeles viktige rollemodeller.
c) Kapasitetsstadiet (13-14 år), hvor elevenes oppfatning av egne evner og ferdigheter får større betydning for yrkesvalget. Eleven begynner å velge mellom flere yrker, og foreldrenes betydning som rollemodell blir svekket 2) Utforskningsstadiet varer fra 15- til 25-årsalderen og kan også deles i tre:
a) Det tentative stadiet (15-17 år), da tankene om et bestemt yrkesområde begynner å ta form. Interesser og evner blir viktigere for yrkesvalget, og spørsmål om sosial status og idealer gjør seg gjeldende.
b) Overgangsstadiet (18-21 år), hvor yrkespreferansene spesifiseres nænnere.
Virkeligheten rykker nænnere og eleven søker infonnasjon om hvordan yrkespreferansene passer til egne forutsetninger.
c) Utprøvingsstadiet (22-24 år), da yrkesområdet forutsettes funnet og en forsøker å realisere ønskene. Det finner sted en utprøving av mulighetene.
3) Etableringsstadiet varer fra 25- til 45-årsalderen. Den enkelte stabiliserer seg innenfor sitt yrkesområde. Slutten av denne perioden er ofte den mest produktive i livet. Hvis yrkesvalget ikke svarer til forventningene, kan det fremdeles være mulig å skifte yrkesområde.
4) Konsolideringsstadiet fra 45- til 65-årsalderen følger etter etableringsstadiet og er tiden for avansement og toppen i yrkeskarrieren.
5) Tilbakegangsstadiet begynner omkring 65-årsalderen. I dette stadiet begynner en tilbakegang både fysisk og mentalt.
Supers oversiktsskjema for yrkesutviklingsprosessen passer godt inn i en modell som beskriver strebernes eller de høyt utdannedes yrkesutvikling. Den er kanskje ikke en like god beskrivelse for dem som søker til manuelle yrker. For disse vil de enkelte stadier kunne bli skjøvet mot langt yngre alderstrinn.
For de høyt utdannede vil også aldersangivelsene for de enkelte stadier bare kunne beskrive et slags gjennomsnitt. Det kan se ut som om beslutninger om yrkesvalg blir truffet på svært ulike tidspunkt, og nettopp dette er interessant. Paul Jørgensens gruppering av ungdom i relasjon til deres muligheter og målbevissthet (kapittel 4.2) peker på noen vesentlige poenger. Mange har mål som de ikke kan oppnå på grunn av manglende kvalifikasjoner (karakterer), mens andre ikke vet hva de vil. Det typiske er egentlig at det er store variasjoner i hvor langt elevene har kommet i valgprosessen.
Ganske mange beholder sine foreldre som rollemodeller gjennom hele livet, eller har foretatt et valg på et tidlig tidspunkt av andre årsaker. Disse hopper tilsynelaten-de over mange stadier. Det er også andre grunner til at Supers skjema bare må betraktes som en oversikt, hvor avvikene må betraktes som svært interessante. Det gjelder både dem som bestemte seg tidlig og dem som bestemte seg sent i relasjon til skjemaet. Hvor vidt man bestemmer seg sent eller tidlig vil blant annet være avhengig av hvor godt kjent yrket og kravene til yrket er.
Yrkesvalgsmodenhet er et begrep som gjeme benyttes for å dele inn elevene etter graden av refleksjon omkring yrkesvalget. Den yrkesvalgsmodne skaffer seg opplysninger om yrker, utdanning og mulighetene til realisere disse. Han vil kjenne usikkerhet ved valget. Den umodne derimot kommer raskt fram til et yrke som føles som det eneste rette. Det vil være de yrkesvalgsmodne som søker infonnasjon, mens det kanskje bør være en oppgave for yrkesveiledningen å tvinge infonnasjon på de umodne.
Amman og J6nssons undersøkelse viser at elever fra høyere sosiale lag i større utstrekning enn elever fra lavere sosiale lag holder fast ved det de valgte i 7.
årskurs i grunnskolen (Amman 1985). Dette er sannsynligvis en av flere grunner til at elever med ressurssterk sosial bakgrunn hyppigere går gjennom utdanningen med en progresjon som går fra et lavere til et høyere nivå i Norge, mens elever fra ressurssvak sosial bakgrunn hyppigere tar en ny utdanning på samme eller et lavere nivå (se kapittel 2.5).
Valgprosessen kan omfatte ett eller flere ledd eller trinn. Noen kan gå direkte fra den obligatoriske utdanningen og ut i et yrke, hvor de blir til pensjonsalderen.
Andre kan gå gjennom en rekke utdanninger, hvor de på hvert trinn må velge om de vil fortsette til et høyere nivå, eller gå ut i arbeidslivet. Det vil gjerne være slik at jo høyere mål en setter seg, jo mer langstrakt og komplisert blir veien gjennom utdanningssystemet og arbeidskarrieren, og jo strengere blir kravene til strategier som fører fram innenfor et rimelig tidsintervall. Mange undersøkelser har vist at barn med ressurssterk sosial bakgrunn tjener på de mange valg, fordi de hyppigere velger "riktig" enn barn fra ressurssvak sosial bakgrunn. Stor valgfrihet i utdanningen betyr derfor flere utsilinger og større sosiale skjevheter. Lang obligatorisk skolegang uten valgmuligheter betyr liten utsiling og utjevning.
Boudons sosial-posisjonsteori (se kapittel 3.2) er en valgmodell som tar utgangs-punkt i begrepene tap og belønning f.eks. av sosial eller økonomisk art. Ved å velge gymnas vil en elev kunne unngå sosial degradering, mens en annen kan oppnå en oppgradering. Alle vil søke å maksimere "nytten" av valget. Konsekvensen er at ulik sosial bakgrunn kan virke inn på hva Boudon kaller primæreffekter og sekundæreffekter.
Primæreffekter er resultater av kulturelle forskjeller som virker inn på barns skoleprestasjoner. Det sosiale miljøet vil med andre ord kunne virke inn på forhold som skaper gode skoleprestasjoner.
Sekundæreffekter er et resultat av at sosiale posisjoner fører til ulike "beslut-ningsfelt". Selv om skoleprestasjonene er like, vil denne effekten føre til at elever fra ressurssterk sosial bakgrunn hyppigere velger høyere utdanning.
Boudon mener at sekundæreffektene betyr mest. For en elev med en ressurssterk sosial bakgrunn er det en sosial belønning å velge en høyere utdanning, fordi eleven fortsatt kan være sammen med sine kamerater som også velger en høy utdanning.
For eleven med ressurssvak sosial bakgrunn vil valg av høyere utdanning være en hindring for å opprettholde forbindelsene med kameratene (Boudon forutsetter at kameratene stort sett kommer fra samme sosiale lag). Den vil også kunne skape sosial avstand til foreldrene.
Valget mellom å slutte eller fortsette utdanningen kommer igjen med jevne mellomrom, og forskjellen i tap og belønning avhengig av sosial bakgrunn vil gjøre
seg gjeldende på hvert trinn. Det vil derfor bli en tiltagende vekst i sosiale rekrutteringsforskjeller.
Når planlegges utdanning og yrke? Dette er spørsmålet som stilles i overskriften til dette avsnittet. Svaret er at det på dette punktet er det store variasjoner. Hvis man har intensjoner om å finne hvor mange som velger når, står man overfor store problemer. Hvis man spør unge mennesker om de har valgt utdanning og yrlce, kan svaret godt være ja, uten at det betyr at de unge noen gang kommer inn ved den valgte utdanning eller yrlce. Det kan skyldes manglende ressurser av intellektuell eller materiell art, eller eleven kan rett og slett ombestemme seg. Av de elevene som var med på Jørgensens undersøkelse i grunnskolen i 1988 (Jørgensen 1991) hadde bare to av tre et konkret yrkesønske. Mange av disse hadde forandret mening bare 1 1/2 år senere. ·
De som har bestemt seg allerede i grunnskolen har ofte bestemt seg for velkjente og avgrensede yrlcer. Det gjelder særlig medisin og annen helsefagutdanning, men også andre strengt lukkede studier som siviløkonom- eller sivilingeniørutdanning, eller landbruksfag.
I en spørreskjemaundersøkelse som ble foretatt av NAVFs utredningsinstitutt i 1978-79 (Eriksen 1982) ble studenter spurt om når de bestemte seg for en akademisk utdanning. Skjemaet ble sendt til studenter 1 1{2 år etter første gangs registrering ved et universitet. Om lag en av tre hadde sluttet ved universitetet i løpet av denne perioden - 22 prosent av mennene og 46 prosent av kvinnene. Som ventet hadde studentene bestemt seg for en akademisk utdanning på et fomoldsvis tidlig tidspunkt, mens beslutningen om fagstudiet for de fleste kom senere.
Tabell 4.3.1 Studenter fordelt etter når de bestemte seg for en akademisk utdanning. Studenter som har fort-satt med å studere og studenter som har sluttet 1 1/2 år etter første gangs registrering.
Studentene bestemte seg for å ta en akademisk utdanning
i grunnskolen eller tidligere i gymnas/videregående skole
Kilde: Knut Eriksen: Motivasjon, studium, yrke.
Av alle studentene hadde 31 prosent bestemt seg for en akademisk utdanning allerede før de gikk ut av grunnskolen. Andelen som hadde fattet sin beslutning før de hadde forlatt gymnaset var oppe i 77 prosent. Det var en klar forskjell mellom de som hadde sluttet å studere i løpet av de første 1 1(2 år og de som fortsatt studerte. De siste hadde i gjennomsnitt fattet sin beslutning på et tidligere tidspunkt.
Beslutningen om fagstudium ble truffet på et senere tidspunkt enn beslutningen om å ta en eller annen akademisk utdanning. Det var likevel 6 prosent som hadde bestemt seg for et fagstudium før de hadde forlatt grunnskolen, og 47 prosent hadde bestemt seg før de forlot gymnaset
Prosentandelen som ikke har oppgitt når de bestemte seg for en akademisk utdanning var langt høyere for dem som hadde sluttet enn for dem som fortsatte å studere. Den høye andelen må antagelig tolkes som en generell usikkerhet både med hensyn egne ønsker om utdanning og om utdanningens krav.
Det kan se ut som om at jo tidligere man bestemmer seg for en utdanning, jo sikrere er det at man kommer til å fullføre den. Dette gir som nevnt fordeler for studenter med ressursstede sosial bakgrunn. Tabell 4.3.2 viser at en større andel studenter fra sosialgruppe I (hovedforsørgers yrlce: overordnet funksjonær, akademiker, lærer, lektor og selvstendige i industri, handel og helsevesen) har valgt universitetsutdanning på et tidligere tidspunkt enn studenter fra sosialgruppe 4 (hovedforsørgers yrlce: arbeid i hjemmet, ikke yrlcesaktiv og :uoppgitt).
Tabell 4.3.2 Studenter fra sosialgruppe I og IV fordelt etter når de bestemte seg for å studere
Når bestemte studenten seg for en akademisk et
fag-utdanning studium
Sosialgruppe I IV I IV
Grunnskolen eller før 37 15 8 5
Gymnas/v.g.sk. eller før 82 58 49 37
Ettergymn. utd. eller før 87 65 61 43
I arbeid eller før 100 100 86 88
Begynt å studere eller før 100 100
(Ekskl. studenter som ikke har oppgitt når de bestemte seg.) Kilde: Knut Eriksen: Motivasjon, studium, yrke.
Studenter fra sosialgruppe I har tatt sin beslutning om et universitetsstudium i gjennomsnitt langt tidligere enn studenter fra gruppe IV. Derimot gir ikke tabellen
grunnlag for å trekke konklusjoner om at de også har fattet beslutningen om et fagstudium på et tidligere tidspunkt. Det er utdanningsnivået og ikke faget de har bestemt seg for på et tidligere tidspunkt.
Det er problematisk å spørre elever i grunnskolen om når de valgte utdanning og yrke, men det er heller ikke lett for de eldre si når de valgte utdanning. Dette har sammenheng med at de færreste kan peke på et bestemt tidspunkt hvor de traff sin avgjørelse. For de fleste har valget vært en langvarig prosess som kan ha strukket seg over flere år. Flere alternativer kan ha blitt vurdert, hvorav bare ett er realisert.
Svarene viser også at det vil være stor usikkerhet knyttet til undersøkelser av utdanningsvalg så tidlig som i grunnskolen. Blant dem som kommer til å søke høyere utdanning, vil det bare være et mindretall som vet nøyaktig hvilken vei de vil ta.
4.4 Øyeblikkelig behovstilfredsstillelse og kort planleggings-horisont
Valg av utdanning og yrke er ledd i et livsprosjekt. Det dreier seg ikke bare om preferanser for utdanning, yrke og familieliv, men også om hvilke faser av livet hvor utdanningen, yrket eller familielivet skal dominere. Å utdanne seg betyr utsatte inntekter, som igjen betyr innskrenket forbruk i en periode av livet. Samtidig betyr utdanningen muligheter for høyere inntekter og forbruk på lang sikt.
Det har vært hevdet at folk fra ressurssvak sosial bakgrunn lettere griper til fysisk vold, har et friere seksualliv og et mer impulsivt forbruk enn dem fra ressurssterk bakgrunn. En kan her også trekke inn større forbruk av alkohol, tobakk, kaffe og fet mat. Dette begrunnes gjeme med at det er en sterkere tendens til øyeblikkelig behovstilfredsstillelse og kort planleggingshorisont hos folk med ressurssvak sosial bakgrunn.
Lavt aspirasjonsnivå innenfor en kort planleggingshorisont gjør lønnet jobb mer tiltrekkende enn skolegang. Utdanning har derfor spesielt blitt betraktet som et alternativ til seksuell behovstilfredsstillelse. Folk fra ressurssterk sosial bakgrunn hadde en sterkere tendens til å utsette starten på det inntektsgivende arbeidet for å få en utdanning som ga rikelig belønning på lang sikt. Dette var mer eller mindre uforenlig med seksuell behovstilfredsstillelse med muligheter for graviditet og forpliktelser.
Sverre Lysgaard hevder i en artikkel at årsakene til utsatt behovstilfredsstillelse kan deles i to (Lysgaard 1955). Den første henger sammen med eiendeler eller rikdom, den andre med motivasjon. Den som ikke har penger, bolig eller klær, kan ikke fortsette å gå på skole, men må skaffe seg et inntektsgivende arbeid. Den som har et økonomisk grunnlag vil derimot langt lettere kunne utsette sitt konsum for
å investere i en langvarig og lønnsom utdanning. Lysgaard mente også at det var et normativt aspekt med i bildet. Ressurssterke foreldre forberedte barna helt fra begynnelsen av sosialiseringsprosessen på utsettelse av behovstilfredsstillelse som et passende atferdsmønster.
En rekke grunnleggende forutsetninger er endret siden 1950-årene. Utsatt behovstilfredsstillelse må derfor antas å ha mindre betydning ved utdanningsvalg nå enn tidligere (Rogoff Ramsøy 1990). Dette henger blant annet sammen med at prevensjon nå gir større sikkerhet mot uønsket graviditet, slik at seksuell behovstil-fredsstillelse ikke lenger betyr at en må gi avkall på utdanning. Dessuten gir studielån og stipend alle som er tilstrekkelig motiverte anledning til å studere. Selv om det ofte hevdes at studiefinansieringen er dårlig, får studentene studielån selv om de har et familieliv. Dermed blir familielivet ingen avgjørende hindring for fortsatte studier.
4.5 Hva slags arbeid ønsker elever i grunnskolen?
Som eksempel på en undersøkelse av grunnskoleelevenes yrkesønsker skal jeg referere Kjell-Ole Stifjelds undersøkelsen blant 9. klasses elever i kystkommuner i 1981 (Stifjeld 1983). Undersøkelsen ble foretatt i utpregede utkant- og kystkom-muner i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Dette gjør at yrkesønskene er mer preget av arbeid innenfor fiskeri og jordbruk enn en landsomfattende undersøkelse ville ha vist. Likevel viser antagelig undersøkelsen mange trekk som kan være generelle for elever fra alle kanter av landet.
Elevene ble spurt om hvilket yrke de ville velge hvis de kunne velge helt fritt, og om hvilket yrke de trodde det var mest sannsynlig at de hadde ti år senere. Det første ble kalt preferanseyrke og det andre sannsynlig yrke.
Det var store forskjeller i gutters og jenters preferanseyrk.er. Jentene foretrakk
Det var store forskjeller i gutters og jenters preferanseyrk.er. Jentene foretrakk