Karakterer og karriere

Studier av sammenhengen mellom kjønn og karakterer kan gi forståelse for mye av problematikken omkring utdannings- og yrkesvalg. De vil også kunne fortelle mye om virkningen av det "å kunne" og det "å ville", eller hvordan den enkeltes verdier og ressurser er med på å bestemme utdannings- og yrkesvalg.

Hvis en går en tid tilbake i tiden, vil en finne at guttene hadde markert bedre karakterer til examen artium enn jentene. Tall fra artianerundersøkelsen (Vangsnes 1967) viser en liten utjevning mellom kjønnene fra 1946 til 1963, samtidig med at kvinneandelen blant artianerne var økende.

Tabell 8.4.1 Prosentandel artianere (ekskl. privatister) med S eller M i hovedkarakter i 1946, 1951, 1958 og 1963. Reallinjer og språklinjer.

Prosentandel med S eller M i hovedkarakter

1946 1951 1958 1963

Elever - alle linjer 54 52 56 58

Menn 58 56 60 62

Kvinner 48 47 52 54

Elever - reallinjer 60 59 62 65

Menn 61 60 62 65

Kvinner 54 56 62 64

Elever - språklinjer 49 46 50 51

Menn 52 46 51 50

Kvinner 47 45 49 51

Kilde: Sigmund Vangsnes: Rekruttering av artianere og karak-terer t i l examen. En undersøkelse av fire artiumskull.

Forskjellen mellom gutter og jenter for alle linjer sett under ett er delvis forårsaket av at en atskillig høyere andel av guttene enn jentene har tatt reallinjer. Hvis en ser på reallinjer og språklinjer hver for seg, dreier det seg om små forskjeller.

Det har imidlertid vært en alminnelig antagelse at reallinjene var vanskeligere linjer enn språklinjene, og at reallinjene hadde de "beste" elevene.

Det kan synes som om utviklingen i retning av bedre gymnaskarakterer for jentene har fortsatt fram til slutten av 1980-åra. Det rapporteres nå at jentene har bedre karakterer enn guttene til eksamen fra treårige allmennfaglig studieretning.

Antall elever på språklinjene har i mellomtiden blitt sterkt redusert til fordel for naturfaglinjene og framfor alt samfunnsfaglige linjer.

I Sverige hadde jentene bedre karakterer ved samtlige 27 linjer i gymnasieskolan (videregående skoler) i 1988 med unntak av en - 2-årig teknisk linje (Statistiska Centralbyrån 1988). Det er også verdt å merke seg at jentene hadde bedre karakterer i alle de store fagene med unntak av fysikk og idrett. I enkelte fag, som f.eks.

matematikk var forskjellen liten, mens den var stor i favør av jentene f.eks. i svensk språk, psykologi og religionskunnskap.

Det er neppe grunn til å tro at fotholdene i Sverige avviker sterkt fra tilsvarende i Norge, eller at utviklingen ikke går i samme retning i Norge. Dermed melder spørsmålet seg om hvorfor jentene nå har bedre karakterer enn guttene også på allmennfaglig studieretning, til tross for at jentene utgjør en voksende andel av elevene i allmennfaglig studieretning. Det hadde ikke vært urimelig å anta at når

en forholdsvis større andel jenter begynte på gymnaset, ville en trekke inn en del av intelligensreservene som førte til lavere gjennomsnittskarakterer sett i relasjon til guttene. Det motsatte har altså skjedd, og spørsmålet om hvorfor tvinger seg fram.

Jentene hadde tidligere bedre karakterer enn guttene i grunnskolen, men ikke i gymnaset. Dette har vært forklart på forskjellige måter. En forklaring har tatt utgangspunkt i biologiske forhold. Bl.a. har det vært en oppfatning at jenter modnes tidligere intellektuelt enn gutter, og at dette gir seg utslag i ulike prestasjoner i grunnskolen. Etter hvert har denne hypotesen blitt forlatt til fordel for tanken om at jenter og gutter lærer ulike roller som skaper ulike forutsetninger for atferd og prestasjoner i skolen.

Guttene oppdras til å være aggressive, ansvarsfulle, konkurranseinnstilte, konse-kvensorienterte og eksperimenterende, mens jentene skal være hensynsfulle, vennlige, lydige og flittige.

I grunnskolen ble det tidligere lagt vekt på passiv læring og på repetisjon og gjengivelse av stoff. I tillegg var sosial atferd med lydighet og disiplin en viktig del av opplæringen. Flid og orden ble spesielt premiert med gode karakterer på dette trinnet. Det hørte med til jenterollen å legge stor vekt på hjemmearbeidet Det ble derfor betraktet som rimelig at jentenes skoleprestasjoner ble bedre enn guttenes på dette trinnet. Gymnasets krav til resonnerende evne og initiativ ble derimot betraktet som bedre tilpasset gutterollen. Guttene var målbevisste og leste for en eksamen.

Etter at jentene har fått bedre karakterer også på treårig allmennfaglig studieretning, må det settes spørsmålstegn ved de foran nevnte forklaringene. Har hypotesene om gutterollen og betydningen av resonnerende evner og initiativ vært gale? Eller er det helt andre forhold som er viktige for skoleprestasjoner?

Jeg er mest tilbØyelig til å tro at det siste er korrekt. Hypotesen om guttenes fortrinn kan ha vært riktig, men forholdene kan ha endret seg. Jenter tar nå kanskje mer initiativ. Det er flere jenter i klassen. Guttene kan i mindre grad dominere debatten. Kanskje er selvtilliten og selvoppfatningen styrket hos jentene, fordi de ser andre jenter klarer langvarige og vanskelige studier.

Knudsens elevundersøkelse tar for seg en rekke variabler som er med og bestemmer skoleprestasjonene (Knudsen 1980). Han finner at foreldrene stiller større forventninger til guttene enn til jentene. Guttene er også selv mer prestasjons-orienterte enn jentene. Forsørgerrollen er knyttet til guttene, og med denne følger krav om utdanning både fra guttene selv og guttenes foreldre. Knudsens undersøkel-se fant sted i 1974, og det er ikke urimelig å tro at forventningene om en forsørgerrolle nå i stigende grad blir rettet mot jentene.

Forventningene til kvinnene om å gå ut i arbeidslivet og gjøre karriere har blitt større de siste årene. Det blir mer og mer selvfølgelig at kvinnene også skal ha en forsørgerrolle, som de må forberede seg på. Gutter kan gå ut i arbeidslivet med

relativt gode inntekter uten lang skolegang, mens jentene er mer avhengig av fortsatt skolegang for å få et yrke som gir en rimelig avkastning. Det er derfor all grunn til å tro at kvinnene har blitt langt mer målbevisste enn tidligere.

Det er neppe tilfeldig at jentene får bedre karakterer ved allmennfaglig studieret-ning, omtrent samtidig med at kvinneandelen blant nye studenter ved universiteter og høgskoler passerer 50 prosent. Med andre ord mener jeg at det å ha en målsetting som krever gode karakterer, eller det å ville ha gode karakterer, også gir et godt grunnlag for å oppnå gode karakterer. Mange lærere vil antagelig være enig i at nettopp ønsket om å oppnå gode karakterer er svært viktig for innsatsen. Dette utelukker på ingen måte at flid kan være viktig på et tidlig stadium, mens resonneringsevne blir viktigere på et senere stadium. Dette kan imidlertid være underordnet sammenlignet med betydningen av viljen til å oppnå gode karakterer.

Det er imidlertid mange hull i vår viten. Hvordan er f.eks. utnyttingen av intelligensressursene? Over 90 prosent av kullene går nå i videregående skoler.

Flere gutter enn jenter går til yrkesfaglige studieretninger. Hvilken betydning har det? Kan det tenkes at guttene får mer attraktive tilbud i de yrkesfaglige studieret-ningene enn jentene, og at relativt flere gutter enn jenter med gode forutsetninger for teoretisk utdanning har gått den veien? Kan det være det evnemessige utvalget av gutter og jenter i gymnas eller treårig allmennfaglig studieretning som har endret seg?

Hvis en går tilbake til artianerundersøkelsene, finner en at guttene systematisk fikk bedre artiumskarakterer enn jentene for hver sosialgruppe. Fiskerdøtrene utgjorde et unntak i 1963, etter som de hadde bedre karakterer enn noen annen gruppe. Antallet var imidlertid svært lite (27 i alt), og karakterene er svakere for de tidligere artiumskullene.

Barn til bønder og fiskere blant de manuelle yrkene og lektorer og lærere blant de ikke-manuelle skilte seg ut ved å ha bedre artiumskarakterer enn de øvrige. Det var en tendens til at elever i utkantkommuner hadde bedre karakterer enn dem som bodde i storbyer eller sentrale strØk. De gode karakterene for barn til fiskere og bønder kan kanskje tilskrives at en stor andel av dem gikk på landsgymnas, og landsgymnasene hadde et spesielt miljø som skapte stor arbeidsinnsats og gode karakterer.

De gode karakterene til barn av lektorer og lærere understreker på nytt at et intellektuelt og kunnskapsrikt hjem er viktigere enn et materielt sett rikt hjem for å oppnå gode skoleprestasjoner.

Tabell 8.4.2 Prosentandel av artianerne fra ulike selvstendige i immaterielt erverv Underordnede funksjonærer

Selvstendige i handel, industri, skipsfart,

finansvesen, hotellnæring, fiskebåtredere 54 51 Fiskere (unntatt fiskebåtredere)

Selvstendige i jord- og skogbruk Arbeidere Kilde: Sigmund Vangsnes: Rekrutteringen av artianere og

karakterer t i l examen artium. En undersøkelse av fire artiumskull.

En savner nyere informasjon om fordelingen av karakterer etter sosial bakgrunn i Norge. Vi vet at jentene nå har bedre karakterer enn guttene, og også at prosentan-delen arbeiderdøtre i allmennfaglig studieretning har økt sterkt, slik at det nå er langt flere arbeiderdøtre enn arbeidersønner i treårig allmennfaglig studieretning. Et spØrsmål som ikke er statistisk belyst er da i hvilken grad disse bidrar til at jentene nå får bedre karakterer enn guttene.

Skal jeg forfølge tankerekken foran, vil jentene fra ressurssvak sosial bakgrunn ikke ha spesielt gode karakterer, etter s<;>m en relativt liten andel går videre til universiteter og høgskoler (Figur 2.5.4). Svake karakterer i gymnas eller treårig allmennfaglig studieretning har ofte vært brukt som en forklaring på at en liten andel fra en gruppe begynner å studere ved universiteter og høgskoler. Kanskje kan en snu på saken og si at det at en liten andel fra en gruppe har planer om å begynne på universitet eller høgskole gjør at karakterene for gruppen blir svake sett under ett. Barn fra ressurssvak sosial bakgrunn får hyppigere svakere karakterer, fordi de langt sjeldnere har tenkt å bruke kunnskapene til fortsatt skolegang.

Per Olaf Aamodt gir uttrykk for en tilsvarende tankegang i Samfunnsøkonomis-ke studier nr. 51: "Skoleprestasjoner og utdanningsvalg er ikSamfunnsøkonomis-ke bare betinget av de evnemessige forutsetningene elevene legger for dagen - - - -. De skolemessige prestasjonene kan sees som resultater av valg, ved at elevene på høyere klassetrinn trolig har justert sin innsats og valg av kursplan etter sine planer om videre utdanning." (Aamodt 1982).

8.5 Oppsummering

Det tilbys et begrenset antall studieplasser i prestisjefylte utdanninger. Det er likeledes et relativt beskjedent antall topplederstillinger og andre stillinger som gir høy prestisje i arbeidslivet. Dette skaper konkurranse. Karakterene har blitt det viktigste sorteringsgrunnlaget som ordner køene for dem som tilfredsstiller opptakskravene til et studium.

Sosial kompetanse og samarbeidsevner er i ferd med å bli viktigere kvalifikasjo-ner i arbeidslivet. Det oppstår da gjeme en konflikt mellom samarbeid og konkurranse. Konkurransens dilemma er at ens nærmeste allierte og samarbeidspart-ner også er ens ·nærmeste fiende og konkurrent

Konkurransementaliteten bygger i følge Kohn på fire myter: For det første er konkurransen en del av den menneskelige natur. For det andre påstås konkurranser å øke produktiviteten. For det tredje påstås det at konkurranse er morsomt For det fjerde eksisterer det en utbredt tro på at konkurranse er bra for karakterutviklingen.

Kohn mener at disse påstandene er gale. Han mener at konkurranse er innlært atferd og at samarbeid oftest gir de beste resultater.

Skolen har fått oppgaven som sorteringsorgan. Karakterene skal lede de beste gjennom skole og studier, ut i arbeidslivet og opp til lederstillingene i samfunnet.

De svake karakterene skal lede til kort utdanning, underordnede stillinger og rutinearbeid.

Det er to sterke parter som bestemmer hvem som skal gå hvor. De mest ettertraktede utdanningsinstitusjonene har frihet til å plukke ut elever med toppkarakterer fra den videregående skolen, mens elever med toppkarakterer fra den videregående skolen har full frihet til å velge mellom prestisjetunge utdanninger.

Det betyr også at en stor andel av studenter med gode studieforutsetninger blir leger, sivilingeniør eller siviløkonomer uten at noen har gjort seg tanker om dette er en optimal ordning for samfunnet

I den senere til har "inntak på særskilte vilkår" kommet inn som· en spesiell ordning for de som har fysiske eller sosiale problemer, slik at de blir stående bakerst i køen ved opptak til videregående skoler. Denne ordningen er på mange måter et paradoks, som skaper en konkurranse om å være elendigst. De svakeste får en mulighet til å skyve ut dem som ikke kan dokumentere at de er like svake.

Karakterene er ikke alltid det eneste opptakskriteriet. Tilleggspoeng kan gis for alder, tilleggsutdanning, arbeidslivserfaring eller venteår. Dette gir tilsynelatende det resultatet at flere motiverte elever får adgang til ettertraktede skoler og studier. For samfunnet er resultatet at mange skole- og studieplasser blir opptatt av elever som sanker poeng eller som tar utdanninger som de ikke vil gjøre bruk av. Dette skaper fleksibilitet på den ene siden, men dårlig utnyttelse av kapasiteten på den andre.

Selvoppfatning og selvtillit formes gjennom et samspill eller kontakt med foreldre, lærere og kamerater. Selvtilliten kan avgjøre om en gir seg i kast med vanskelige studier eller ikke. Gode karakterer skaper selvtillit og følelse av at en selv kan styre utviklingen av ens eget liv. Vinnerne i karakterjaget blir derfor sikre på seg selv, og utvikler en tro på at egen innsats nytter.

Jentene fikk tidligere best karakterer i grunnskolen, mens guttene var best i gymnaset. Det ble gitt ulike forklaringer på dette. En tok utgangspunkt i biologiske forhold, og gikk ut på at jentene modnes tidligere intellektuelt enn guttene og hadde derfor en fordel i grunnskolen. Senere kom tanken om at gutter og jenter lærer ulike roller. Jentene skulle være hensynsfulle, vennlige, lydige og flittige. Dette var egenskaper som passet i grunnskolen. Guttene skulle være aggressive, ansvarsfulle, konkurranseinnstilte, konsekvensorienterte og eksperimenterende. Disse egenskapene passet best i gymnaset.

Nå får jentene bedre karakterer enn guttene også i treårig allmennfaglig studieretning. Spørsmålet er om de gamle hypoteser var gale, eller om det er helt andre forhold som har betydning for skoleprestasjonene. Kanskje har jenterollen endret seg som en følge av større forventninger om at de skal gå ut i arbeidslivet og gjøre karriere, samtidig med at forsørgerrollen blir mer og mer selvfølgelig for kvinner.

Det er neppe tilfeldig at jentene fikk bedre karakterer omtrent på samme tidspunkt som en større andel jenter enn gutter begynte på universiteter og høgskoler. Det kan bety at selve målsettingen om fortsatte studier påvirker innsatsen, slik at karakterene blir bedre. Dette aktualiserer også et annet spørsmål.

Den lave søkningen til universitetsutdanning fra elever med ressurssvak sosial bakgrunn blir gjerne begrunnet med at de får svake karakterer i grunnskolen og videregående skole, slik at de ikke når opp i konkurransen.

Kanskje har de, på samme måte som jentene, tilstrekkelige intellektuelle ressurser, men mangler den selvtillit og målbevissthet som kreves for å oppnå gode karakterer.