6 MATERIELLE RESSURSER
6.4 Studiefinansiering - universitets- og høgskoleutdanning
Kanskje har familiens økonomi betydd forholdsvis lite for valg av utdanning i videregående skoler. Denne utdanningen vil ofte være en fortsettelse av grunnskole-utdanningen på den måten at eleven fortsatt kan bo hjemme og få økonomisk støtte fra foreldrene. Universitets- og høgskoleutdanning kommer i en annen stilling, fordi den ofte krever at studenten flytter hjemmefra. Han blir også eldre og setter strengere krav til økonomien. På dette stadiet blir det nødvendig med en økonomisk støtte som i hvert fall dekker et minimumsbehov når det gjelder mat, klær og husrom.
Studiefinansieringen varierer sterkt fra land til land. F.eks. i Frankrike foregår studiefinansieringen gjennom skattelette til foreldrene og direkte støtte til bo- og matutgifter. Lån og stipend til studenten er imidlertid en langt mer vanlig finansieringsmåte. Norge, Sverige og Tyskland har slike støtteordninger. I England og USA har stipendordninger vært enerådende. De seneste årene har det imidlertid blitt bygget opp låneordninger også i disse landene.
Statens lånekasse for utdanning ble opprettet etter krigen for å gjøre det mulig for ungdom fra familier med dårlig økonomi å ta universitetsutdanning. Dette var et tiltak som skulle skape like muligheter til høyere utdanning uavhengig av familiens økonomi.
De siste årene har studentene avsluttet sine studier med en stadig større gjeldsbyrde, som følge av økte levekostnader og utvidede lånemuligheter. På langt nær alle har akseptert den store gjeldsbyrden, og har enten ikke påbegynt studier, eller har sørget for å redusere gjeldsbyrden gjennom å ta inntektsgivende arbeid ved siden av studiene.
NAVFs utredningsinstitutts undersøkelse av studentenes tidsbruk og studie-forhold kan fortelle noe om studielån og gjeldsfrykt (Aamodt 1986). I Tabell 6.4.1 sammenlignes ytterpunktene, sosialgruppe I og IV. Det viser seg at andelen heltidsstudenter er omtrent like høy for de to gruppene. Litt under halvparten er heltidsstudenter. Det er imidlertid stor forskjell på hvor lang tid deltidsstudentene arbeider. Av studentene fra sosialgruppe I (mest privilegert sosial · bakgrunn) arbeider 22 prosent halvtid eller mer, mens andelen er 31 prosent for studentene fra sosialgruppe IV. Tallene bygger på en utvalgsundersøkelse som neppe er representativ på alle punkter for alle universitetsstudenter. Når det gjelder deltidsarbeid og gjeldsfrykt, er det imidlertid grunn til å tro at konklusjonene er gyldige for alle studentene.
Tabell 6.4.1 Studenter fordelt etter hvor stor andel som var
Kilde: Per Olaf Aamodt: Belastning eller berikelse?
Noe av forskjellen kan forklares av ulik alder. Studenter fra sosialgruppe IV er i gjennomsnitt eldre enn studentene fra sosialgruppe I. De har langt hyppigere omsorg for barn enn sine kollegaer fra sosialgruppe I. Deres høyere gjennomsnitts-alder kan delvis være forårsaket av at de tidligere har hatt studieavbrudd som følge av omsorgsplikter.
Tabell 6.4.2 Prosentandel av studentene som har studenttil-litsverv, barn og tidligere omsorgsplikter som har gitt studieavbrudd. Kjønn og sosialgruppe.
studieavbrudd Kilde: Per Olaf Aamodt: Belastning eller berikelse?
Tabell 6.4.3 viser at studenter fra sosialgruppe I har hyppigere lånerett i Lånekassa enn studenter fra sosialgruppe IV. Årsaken er at de siste oftere har for høye inntekter til å få lån som følge av at de har hatt inntektsgivende arbeid og derfor ikke har fulgt normal studieprogresjon. Dessuten er studentene fra sosialgruppe IV hyppigere i tvil om hvilke rettigheter de har med hensyn til låneopptak i Lånekassa.
Av dem som kjenner sine lånerettigheter og som har opptatt lån, er det flere fra sosialgruppe I enn IV som har utnyttet lånemulighetene fullt ut.
Tabell 6. 4. 3 Prosentandel av universitetsstudentene som hadde rett t i l lån i Lånekassa i 1984, og andelen av disse som utnyttet lånemulighetene fullt ut.
Sosialgruppe
I IV
Er du berettiget t i l lån i
Statens Lånekasse for utdanning?
Ja, t i l fullt lån 59 48
Ja, t i l redusert lån 15 11
Nei, har ikke fulgt normal
studieprogresjon 6 8
Nei, har for høye inntekter 9 18
I tvil eller ubesvart 11 15
Sum 100 100
Prosentandel som har utnyttet
lånemulighetene fullt ut 66 59
Kilde: Per Olaf Aamodt: Belastning eller berikelse?
Tallene er ikke overraskende, men i en viss forstand oppsiktsvekkende. Lånekassa ble opprinnelig etablert for å gjøre det mulig også for barn til foreldre med dårlig økonomi å studere. Lånene ble behovsprøvet, slik at barn med velhavende foreldre ikke fikk oppta lån. Reglene har blitt endret etter hvert. Nå vender behovsprøvingen seg først og fremst mot studentens egne inntekter. Resultatet er at barn som kommer fra ·ressurssvak sosial bakgrunn sjeldnere er berettiget til fullt lån, etter som de hyppigere er i heltidsstillinger. I tillegg utnytter de lånemulighetene i mindre grad.
Lånekassa som opprinnelig skulle hjelpe studenter med ressurssvak bakgrunn, har fått en annen funksjon, og yter i gjennomsnitt langt større bidrag til barn som har velstående foreldre.
For det første studerer en langt høyere andel fra sosialgruppe I enn IV ved universiteter og høgskoler. Pr. barn betyr det en sterk forfordeling av lån og stipendier til rike foreldres barn. For det andre er flere av studentene fra
sosial-gruppe I enn IV berettiget til lån i Lånekassa. For det tredje utnytter flere fra sosialgruppe I enn IV lånemulighetene fullt ut. Stipendier og rentefordeler blir således fordelt svært ujevnt på sosiale lag. Det er dem som allerede har mye, som får mest. Ønsket oin resultatlikhet har her trått i bakgrunnen overfor ønsket om behandlingslikhet.
Hva er så årsaken til at studenter fra.. sosialgruppe IV sjeldnere opptar lån?
Tabell 6.4.4 forteller at de sjeldnere har lånerett i Lånekassa, men dette er ikke hele forklaringen. Gjeldsfrykt ser ut til å være viktigste årsak til at studentene har inntektsgivende arbeide ved siden av studiene.
Det gjelder for studenter både fra sosialgruppe I og IV. Andelen som hadde inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse, var langt høyere for studenter fra sosialgruppe IV enn I. Av studenter fra sosialgruppe I som hadde inntektsgivende arbeid, var det dessuten en høyere andel som oppga at arbeidet var nyttig for studiet, eller at de ønsket å kombinere teori og praksis. Deres begrunnelse for å ha et inntektsgivende arbeid ved siden av studiene var med andre ord i noe mindre grad av økonomisk karakter.
Tabell 6.4.4 Begrunnelse for å ha inntektsgivende arbeid ved siden av studiene.
Oppgi hvorfor du har inntektsgivende arbeid i semesteret:
Ønsker å unngå for stor gjeldsbyrde Lånemulighetene utilstrekkelig Arbeidet er hovedbeskjeftigelsen Ønsker å kombinere teori og praksis Vil holde kontakt med arbeidsplassen Arbeidet er nyttig for studiene
Kilde: Per Olaf Aamodt: Belastning eller berikelse?
I henhold til tabellen er gjeldsfrykten like viktig for kandidater fra sosialgruppe I og IV. Nå kan en si at de som har arbeide som hovedbeskjeftigelse ikke er studenter i tradisjonell forstand. De har ikke behov for lån. Hvis en bare betrakter dem som har studiene som hovedbeskjeftigelse, oppgir 58 prosent fra sosialgruppe
I og 75 prosent fra sosialgruppe IV at deres arbeid ved siden av studiene skyldes gjeldsfrykt.
Dette gjelder imidlertid for studenter som har satt i gang med studier. Langt viktigere er det å vite hvor mange som ikke har påbegynt universitets- og høgskolestudier som følge av gjeldsfrykt. For Norge mangler tall som viser dette.
Svenssons undersøkelse (se kapittel 6.3) beskriver svenske forhold, men konklu-sjonene vil ganske sikkert også ha gyldighet for Norge. Undersøkelsen var rettet mot elever fra 3- og 4-årige gymnaslinjer. Det viser seg å være stor forskjell på kvinner og menn med ulik sosial bakgrunn når det gjelder andelen som mener at statlige "studiemedel" har hatt stor betydning for at de har satset på høgskoleut-danning, og også for andelen som ikke våger å begynne på høgskolestudier på grunn av risikoen for å få en alt for stor studiegjeld.
Andelen som oppga at "studiemedel" hadde hatt stor betydning for at de begynte på universiteter og høgskoler var langt høyere for kvinner enn for menn, men den var også høyere for studenter fra sosialgruppe 3-5 (ressurssvak sosial bakgrunn) enn for dem fra sosialgruppe 1-2 (ressursrik sosial bakgrunn).
Tabell 6.4.5 Prosentandelen av studenter ved universiteter og høgskoler fra 3- og 4-årige gymnaslinjer i Sverige som mener at "studiemedel" har hatt stor betydning for deres beslutning om å satse på universitets- og høgskoleutdanning.
Kvinner Menn
Sosialgruppe 1 - 2 61 % 41 %
Sosialgruppe 3 - 5
72 % 58 %
Kilde: Allan Svensson: Hogskolestudier - attraktivare for kvinnor?
En langt større andel kvinner enn menn mener at "studiemedel" har hatt stor betydning, men Allan Svensson finner også at andelen som antagelig ikke har begynt på studier på grunn av gjeldsfrykt også er høyere for sosialgruppe 3-5 enn for gruppe 1-2.
Spørsmålet lød: Har risken f6r stora studieskulder påverkat I;>ig at inte (eventuellt inte) satsa på en høgskoleutbildning? Prosentandelene i tabellen er beregnet på grunnlag av dem som svarte "Ja, i høg grad" og "Ja, i viss mån".
Tabell 6. 4. 6 Prosentandel fra 3- og 4-årige gymnasielinjer som ikke våger å påbegynne høgskolestudier på grunn av gjeldsfrykt. Sverige
Sosialgruppe 1-2 Kvinner Menn
30 14
Sosialgruppe 3-5 Kvinner Menn
38 22
Kilde: Allan Svensson: Høgskolestudier - attraktivare for kvinner?
På grunnlag av disse prosentandelene anslår Svensson at om lag 1000 personer fra sosialgruppe 1-2 og 4000 fra gruppe 3-5 ikke påbegynner studier som følge av gjeldsfrykt i Sverige.
Gjeldsfrykt må henge tett sammen med inntektsfoiventninger, og det er rimelig å anta at forholdene i Norge ligner på de som Svenssons undersøkelse viser for Sverige. Undersøkelsen av arbeidsmarkedet ti år etter eksamen (Edvardsen 1986) viste at gjennomsnittslønnen var langt lavere for kvinner enn for menn.
Dette skyldes at kvinner valgte utdanninger som ikke førte til de høyeste inntektene. De ble også langt sjeldnere ledere med de høyere inntekter som fulgte med. Viktigst var likevel at de langt oftere enn menn arbeidet i den offentlige sektoren hvor gjennomsnittslønnen lå langt under lønnen i den private sektoren.
Med større risiko for ikke å komme i inntektsgivende arbeid og med foivenminger om lavere lønn, er kvinnenes større gjeldsfrykt godt begrunnet.
I en fireårs-periode fra 1986 til 1990 økte andelen studenter ved universiteter og høgskoler som var låntakere fra 65 til 70 prosent (Statens lånekasse for utdanning 1990). Samtidig økte utnyttingsgraden, eller faktisk låneuttak i prosent av mulig låneuttak hos dem som søker lån, fra 88 til 96 prosent. Den økende utnyttings-graden kunne indikere en avtagende gjeldsfrykt. Samtidig har imidlertid lånetaket blitt lavere relativt sett. Det er vanskeligere å leve med maksimalt låneuttak nå enn tidligere.
Foiventningene om høye inntekter i fremtiden kan være et middel til å overvinne gjeldsfrykten. Foivenminger om aiv av hus eller annen kapital kan ha en lignende effekt. Lån til studier og hus kan betraktes som et hele, som for mange kan bli et livslangt engasjement. Ved utsikt til å aive hus eller annen kapital vil gjeldsfrykten reduseres.
6.5 Oppsummering
Materielle ressurser har antagelig forholdsvis liten betydning for utdannings- og yrkesvalg i dagens Norge sammenlignet med de sosiale ressursene. Det betyr på ingen måte at familiens økonomi er uten betydning.
Det er en rekke grunnbehov som må dekkes som f.eks. mat, klær, søvn og bosted. Ulik kost kan gi ulikt grunnlag for skoleprestasjoner. Arbeidsbetingelsene i hjemmet kan variere. Det kan være ulik tilgang til bøker, leksikon eller PC.
Familieøkonomien vil på denne måten indirekte virke inn på skoleprestasjonene, som igjen er med på å bestemme valg av utdanning og yrke for eleven. En tilfredsstillende studiefinansiering vil derimot virke direkte inn både på beslumingen om å studere og på framdriften av studiene.
Kostnader med å leve under skolegang eller studier må dekkes. For elever i den videregående skolen som bor hjemme kan skolegangen ofte betraktes som en fortsettelse av den obligatoriske skolen, slik at byrden blir overkommelig. Hvis eleven eller studenten bor borte fra hjemmet under skolegang eller studier, vil behovet for tilførsel av ressurser bli større.
Det er en dårlig løsning å gi elever i videregående skoler studielån. De som får studielån som følge av dårlig familieøkonomi vil opparbeide seg gjeld allerede før de kan tenke på å begynne på universitets- og høgskolestudier. En svensk undersøkelse viser at det er langt flere fra ressurssvak enn ressurssterk sosial bakgrunn som unnlater å studere som følge av gjeldsfrykt. Studielån, i motsetning til stipender, i den videregående skolen vil derfor virke som en barriere mot videre utdanning.
Organiseringen av studiefinansieringen varierer fra land til land. I Norge ble Statens lånekasse for utdanning opprettet for å gjøre det mulig for studenter fra familier med dårlig økonomi å ta en universitetsutdanning. Etter hvert har denne støtten utviklet seg til å bli en støtte som fortrinnsvis går til familier med god økonomi. Det er for det første en langt stØrre andel fra ressurssterke familier som begynner på et universitetsstudium. For det andre er studenter fra ressurssterke familier oftere berettiget til fullt lån, blant annet fordi de sjeldnere har langvarig inntektsgivende arbeid ved siden av studiene. For det tredje utnytter flere studenter fra ressurssterk enn ressurssvak bakgrunn lånemulighetene fullt ut. Alle disse tre forholdene trekker i retning av at barn til ressurssterke foreldre i gjennomsnitt får en langt stØrre andel av studiestØtten enn barn til ressurssvake foreldre.
For valget av utdanning og yrke teller også forventninger om framtidige inntekter og mulighetene til å nedbetale lån. Gjeld må også betraktes i sammenheng med lån til hus o.l. Utsikten til framtidig arv vil kunne dempe gjeldsfrykten.