• No results found

5 VERDIER OG IN'fERESSER

5.13 Studentenes yrkesmotiver

Etter den videregående skolen foregår en ny utsiling eller sortering. Det er ikke urimelig å anta at de som påbegynner et universitetsstudium har andre og kanskje mer ambisiøse motiver for sitt yrkesvalg enn dem som ikke har begynt. En undersøkelse som ble foretatt av Knut Eriksen i 1978-79 viser likevel at det stort sett er de samme motiver som er viktige for studenter som for grunnskolelever og elever i allmennfaglig studieretning (Eriksen 1982). Undersøkelsen omfattet universitetsstudenter 1 112 år etter påbegynt studium. Tabell 5.13.1 viser at et framtidig interessant arbeid er klart viktigste motiveringsfaktor for studentene.

Mulighetene for å få brukt kunnskapene er også viktig. Kontakt med og muligheter for å hjelpe andre mennesker vurderes høyt også blant studentene.

Det kan være vanskelig å sammenligne undersøkelsen av elevene ved allmennfaglig studieretning med undersøkelsen av universitetsstudentene, fordi det

er ulikheter i fonnuleringen av de forhåndsgitte alternativene. For enkelte spØrsmål skulle dette likevel bety forholdsvis lite.

I utgangspunktet kan en kanskje forvente en utjevning i yrkesmotiveringen mellom gutter og jenter fra videregående skole til universitetet. Det har foregått en ny utsortering som har gjort at de gjenværende hører til de skoleflinkeste og mest ambisiøse, hvilket også skulle kunne innebære en større likhet i motiver.

Tabell 5.13.1 Studenter ved universiteter 1 1/2 år etter

Store valgmuligheter når det gjelder arbeidsplass

Gjøre en samfunnsnyttig innsats på et spesielt felt

Samfunnets behov for arbeidskraft på dette feltet

Lede andre menneskers arbeid Få et yrke som er vel ansett Antall observasjoner 2127 1305 Kilde: Knut Eriksen: Motivasjon, studium, yrke.

Sosialgruppe

Arbeid som gir kontakt med andre mennesker er et langt viktigere motiv for jenter enn for gutter - både på allmennfaglig studieretning og ved universitetene. På allmennfaglig studieretning oppga 33 prosent av guttene og 67 prosent av jentene dette yrkesvalgmotivet, på universitetet 35 prosent av guttene og 67 prosent av jentene.

Å hjelpe andre mennesker er også et langt viktigere motiv for jenter enn for gutter på alle nivåer av utdanningen. En merker seg likevel en utjevning fra videregående skoler til universitetene. På allmennfaglig studieretning oppga 22 prosent av guttene og 56 prosent av jentene dette motivet i henhold til Eeg-Henriksens undersøkelse av 1980-elevene. Blant universitetsstudentene var andelen litt høyere for gutter, 26 prosent, og vesentlig lavere for jenter, 37 prosent, i 1979.

Forklaringen til den sterke nedgangen for jentene kan kanskje være at mange i den videregående skolen som var interessert i å hjelpe andre mennesker, har gått til høgskolene -til sykepleierhøgskolene og de pedagogiske høgskolene. Jeg konsta-terte foran at andelen som ønsket å hjelpe andre var særlig stor for personer som ønsket seg helsefagsutdanning og pedagogisk utdanning. Guttene kan i større grad ha gått til en universitetsutdanning - legeutdanningen.

Når det gjaldt høye inntekter som motiveringsfaktor, var utformingen av alternativene identiske i de to undersøkelsene. Likevel ble andelen som betraktet denne motiveringsfaktoren som viktig redusert fra 36 prosent på allmennfaglig studieretning til 12 prosent på universitetene for guttene, og fra 15 prosent til 6 prosent for jentene. Andelen er i begge tilfeller langt høyere for gutter enn for jenter. Det kan trekkes i tvil om det er utsortert en gruppe til universitetene som er mindre interessert i høye inntekter enn andre. Kanskje er årsaken til den lave andelen at de universitetsutdannede i alle tilfeller har sikret seg muligheter til høye inntekter, og at andre forhold derfor blir relativt viktigere.

Studenter med ressurssterk sosial bakgrunn legger hyppigere vekt på mulighete-ne til å påvirke egen arbeidssituasjon, på mulighetene til å arbeide i egen virksomhet og på store valgmuligheter når det gjelder arbeidsplass. Forskjellen i studiemotivene er imidlertid små på universitetsnivå. Det synes rimelig å anta at dette kan ha sammenheng med at elever med avvikende motiver har blitt utsortert tidligere i skolegangen.

NAVFs utredningsinstitutt foretok også i 1984, nesten 6 år etter Eriksens undersøkelse, en ny undersøkelse hvor studentenes motivering ble trukket inn.

Spørsmålsformuleringene var noe endret I Eriksens undersøkelse lød spørsmålet:

"Hvordan vil du vurdere betydningen av hver av de faktorene som er gjengitt nedenfor for ditt valg av yrke? Svaralternativer: Viktig, noen betydning, liten betydning, ingen betydning". I 1984-undersøkelsen av studentenes tidsbruk og studieforhold var formuleringen: "Hva er årsaken til at du har valgt ditt studiemål?

Svaralternativer: Stor betydning, en viss betydning, ingen betydning, vet ikke{J.kke aktuelt".

Eriksens undersøkelse fra 1978n9 omfattet et tilfeldig utvalg av studenter et og et halvt år etter registrering ved norske universitet. Undersøkelsen i 1984 omfattet utvalg av studenter på alle trinn for 6 faggrupper. I tillegg var spørsmålsbatteriet forskjellig i de to undersøkelsene.

Tabell 5.13.2 viser store variasjoner mellom fagene i 1984-undersøkelsen. Det betyr også at studentene har valgt fag ut fra forskjellige motiver.

Tabell 5 .13. 2 Prosentandel studenter ved ulike studier som har

mulig-hetene på arbeidsmarkedet 18 Studerer for å kunne gjøre

Kilde: Upubliserte tabeller fra NAVFs utredningsinstitutts undersøkelse av studentenes tidsbruk og studieforhold.

Spørsmålene er forskjellige i de to undersøkelsene, mens de var identiske i de to undersøkelsene i den videregående skolen. Forskjellen mellom 1978n9- studentene og 1984-studentene er imidlertid så store at det synes å være grunnlag for å si at endringer i ylkesmotivasjonen har gått i samme retning som for elevene i den videregående skolen med større vekt på høye inntekter og mindre vekt på samfunnsengasjement.

Jeg skal trekke fram enkelte av studiemotiveringsfaktorene i 1984-undersøkelsen og analysere dem nærmere. Samfunnsviterne er ikke tatt med i denne sammenhen-gen, fordi det er en sammensatt gruppe som har en ujevn fordeling på kjønn og fag.

Det er mange menn blant sosialøkonomene i motsetning til psykologene hvor det er mange kvinner. Det gjør det vanskelig å peke på hvilke forskjeller som kan tilskrives kjØilll og hvilke som kan tilskrives fag.

I Eriksens undersøkelse av studenter et og et halvt år etter eksamen i 1978n9 oppga 12 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene at muligheten for å få høye inntekter var et viktig motiv for deres ylkesvalg. Tabell 5.13.2 viser at dette motivet hadde blitt atskillig viktigere bare 6 år senere. For menn varierte da andelen fra 6 prosent for filologene til 39 prosent for sivilingeniørene, og for kvinner fra 10 til 26 prosent

Andelen som legger vekt på gode inntektsmuligheter er høyest for sivilingeniør-studentene, dernest for jussivilingeniør-studentene, realfagssivilingeniør-studentene, og lavest for filologistu-dentene. Kvinner som blir sivilingeniørstudenter, jusstudenter eller realfagsstudenter legger atskillig mindre vekt på framtidige høye inntekter enn menn innenfor de samme studier. Kvinnelige filologistudenter legger derimot større vekt på inntekter enn mannlige. Dette følger et logisk mønster, som kan indikere at kvinnelige studenter er godt informert om de eksisterende lønnsforskjellene. Tiårsundersøkelsen (Edvardsen 1986 - upubliserte tabeller) viste at sivilingeniørene hadde høyest lønnsinntekt ti år etter eksamen. De hadde litt høyere lønn enn juristene. De siste hadde likevel antagelig kommet best ut av sammenligningen hvis selvstendige næringsdrivende hadde vært inkludert. Realistene tjente 15 prosent mindre enn sivilingeniørene, og filologene 27 prosent mindre.

Kvinnelige sivilingeniører tjente kr 2.500 mindre pr. mnd. enn menn med samme utdanning. Kvinnelige jurister og realister tjente kr 2.000 mindre enn menn fra de samme studier ti år etter eksamen, mens kvinnelige filologer tjente nesten like mye som mannlige. Det er rimelig at kvinnelige studenter ved de tre første studiene derfor legger større vekt på andre forhold ved studiene. Menn som påbegynner filologistudier vil sjeldent være motivert av framtidige høye inntekter.

Da ville de heller ha valgt et annet studium. Kvinnelige filologer tjener derimot ikke så mye mindre enn kvinnelige realister, jurister og sivilingeniører, slik at en større andel kvinner enn menn blant filologistudentene er motivert av høye inntekter.

Kvinnelige og mannlige filologer tjener omtrent like mye. Dette er imidlertid en

forholdsvis høy inntekt for kvinner, mens den er lav for menn på dette Kilde: Upubliserte tabeller fra NAVFs utredningsinstitutts

undersøkelse av studentenes tidsbruk og studieforhold 1984.

Kvinner har kanskje en tendens til å sammenligne inntekten sin jobb med inntekten i alternative jobber for kvinner.

5.14 Oppsummering

Verdier og interesser virker som drivkrefter i den prosessen som kan kalles valg av utdanning og yrke._ Verdier og interesser skaper preferanser for bestemte yrker og stillinger. Disse yrkene kan kalles drømmeyrker eller preferanseyrker. Etter som enkelte yrker er mer ettertraktet enn andre, kan ikke alle komme inn i det yrket de primært ønsker. De må finne et annet yrke, hvor de kan innfri kravene som stilles til yrkesutøveren.

Blant de verdier som vanligvis regnes som vesentlige i den vestlige kulturen er makt, ære, respekt og berømmelse. Disse verdiene er knappe goder som det konkurreres om. Yrker som krever lang utdanning gir ofte makt, ære og respekt.

Det blir derfor også konkurranse om_ å komme inn på langvarige utdanninger.

Den som betrakter makt, ære og respekt som sentrale verdier, vil søke til yrker på et høyt prestisjenivå. Andre søker til yrker som de oppfatter som interessante.

De velger yrke i henhold til interessefelt. Noen legger hovedvekten på yrkets prestisjenivå når de velger, andre legger størst vekt på interessefeltet. Noen vil legge vekt på en kombinasjon av prestisjenivå og interessefelt.

Det finnes ulike måter å betrakte verdier og interesser på. Rosenberg skiller mellom tre grupper verdier: Ekspressive verdier, hvor arbeidet blir et mål i seg selv, instrumentelle verdier, der arbeidet blir et middel til å oppnå fordeler utenfor selve arbeidssituasjonen og personorienterte verdier, hvor mulighetene til å ha kontakt med og hjelpe andre mennesker er viktigere enn selve arbeidsoppgavene.

Moore skiller mellom interesse for mennesker, interesse for ting og interesse for ideer. De fleste yrker vil inneholde elementer av alle disse tre interessefeltene, men ofte vil det ene eller det andre være fremherskende. Moore tenker seg også en ytterligere oppdeling av interessefeltet. De som har interesse for mennesker kan deles opp i dem som tiltrekkes av henholdsvis serviceorienterte og autoritets-orienterte yrker.

Imsen peker på en sammenheng mellom verdiorientering på den ene siden og yrkesønsker på den annen. Hun kommer fram til fire hovedkomponenter i selvoppfatningsbegrepet. Andre-oppfatning gjelder dem som oppfatter seg selv som hensynsfulle, snille, omtenksomme, vennlige og ansvarsbevisste overfor andre.

Vilje/selvstendighet gjelder dem som står for sine meninger og er bestemte og selvstendige. Empati gjelder dem som har lett for å vise følelser og som liker å hjelpe og trøste andre. Konkurranse/selvhevdelse gjelder dem som liker å være ledere, å konkurrere eller ta initiativ.

Utdanning og arbeid kan betraktes som investering og konsum. Utdanningen er en investering, hvis formålet bare er å få en eksamen som kvalifiserer til en innbrin-gende jobb i framtiden. Utdanningen er et konsum hvis formålet primært er å følge et interessant studium uten tanke på framtidig jobb og inntekter. Utdanning og

arbeid vil alltid inneholde elementer både av investering og konsum, og kanskje aldri være bare en av delene.

Prestisjenivå og interessefelt er sentrale forhold som påvirker yrkesvalg. Det vil imidlertid også være andre forhold som hører med til helhetsbildet Moore peker på sju egenskaper som kan gjøre et yrke mer eller mindre attraktivt: Krav til kunnskapsnivå, yrkets prestisje, inntekter, sikkerhet mot arbeidsledighet, komfort dvs. rent arbeid og ingen risiko for liv og helse, selvstendighet i arbeidet og karrieremobilitet.

To faktorer er viktige for at et yrke skal vurderes høyt: Dets sosiale eller funksjonelle betydning for samfunnet og vanskeligheten ved arbeidet eller ved utdanningen som fører fram til arbeidet. Som prestisjeskapende forhold nevner Svalastoga antall underordnede, stillingsinnehaverens utdanningsnivå og høye inntekter. I tillegg virker klientellet inn på yrkets prestisje. Det gir ikke samme status å undervise småbarn i førskolen som studenter ved universitetet.

Når drivkreftene eller motivene bak valg av utdanning og yrke skal belyses, har det ofte blitt brukt spørsmålsbatterier som går inn på egenskaper som kan karakterisere de· enkelte yrker. Grunnskoleelever i 9. klasse legger hyppigst vekt på å få et interessant arbeid hvor de kan bruke evnene sine. Gode inntekter og et selvstendig arbeid oppgis også ofte som viktig for yrkesvalget. Guttene legger noe hyppigere enn jentene vekt på å få bo på hjemstedet og å tjene godt. Jentene ønsker hyppigere et arbeid hvor de kan hjelpe andre.

Elever i avgangsklassen i 1980 på treårig allmennfaglig studieretning er en utsortert gruppe med karakterer godt over gjennomsnittet fra grunnskolen. Disse legger også størst vekt på et arbeid som er faglig interessant og hvor de kan bruke sine evner. Sikkert arbeid tillegges også stor vekt. Jentene legger større vekt enn guttene på å få et arbeid hvor de kan ha mye kontakt med andre mennesker, ha samarbeid med, eller hjelpe andre, og også på å få et yrke som kan kombineres med å ha barn. Guttene legger større vekt på høye inntekter og på å få en ledende stilling. Hvis foreldrene har kortvarig utdanning, legger barna stØrre vekt på å få en jobb på hjemstedet og på å få en jobb som kan kombineres med å ha barn. Hvis foreldrene har langvarig utdanning, er barna mer interessert i å få et selvstendig arbeid.

En undersøkelse fra 1987 tok opp den samme problemstillingen som undersøkel-sen i 1980. De to utvalgene var ikke helt sammenlignbare. Endringene i motivene fra 1980 til 1987 er imidlertid så store at de neppe kan forklares av Ulike utvalg.

Mulighetene for å få en høy inntekt, en ledende stilling og et selvstendig arbeid ble vektlagt av langt flere i 1987 enn i 1980. De motivasjonsfaktorene som hadde redusert tilslutning i 1987 var særlig ønsket om å hjelpe andre og å gjøre en samfunnsnyttig innsats.

Flertallet av studentene studerer for å få et interessant yrke eller av interesse for faget. Det er imidlertid store forskjeller mellom fagene. Studenter ved NTH studerer hyppigere enn f.eks. filologistudenter for å få et interessant yrke og gode inntekter.

Filologistudentene studerer hyppigere av interesse for faget.