Motiver for yrkesvalg for elever i treårig allmennfaglig

Eeg-Henriksens undersøkelse (se kapittel 4.6) av avgangselevene ved allmennfaglig studieretning i videregående skole i 1980 hadde en lengre liste over mulige motiver for yrkesvalg (Eeg-Henriksen 1983). I tillegg var utformingen av spørsmålene litt annerledes enn i Stifjelds spørreskjema. Små endringer i formuleringene kan gi store utslag for enkelte spørsmål. Det kan likevel se ut som om elevene i allmennfaglig studieretning stort sett legger vekt på de samme forhold som grunnskoleelevene.

Noen mindre endringer må forventes som følge av at elevene i allmennfaglig studieretning har sluppet gjennom et nåløye og er utsorterte. Det viser seg da også at andelen som oppgir at "mulighetene til å få en ledende stilling" er et viktig motiv, er omlag tre ganger så høy som for grunnskoleelevene. Elevene i allmenn-faglig studieretning har allerede truffet et valg som blant annet har Økt deres sjanser til å komme i ledende stilling betraktelig. Kanskje har de valgt allmennfaglig studieretning, fordi det har økt deres muligheter til å oppnå verdier som makt, ære og prestisje~

"Et interessant arbeid" og "mulighetene til å få bruke sine evner" er viktigste motiver for elever både på grunnskolenivå og i allmennfaglig studieretning.

"Mulighetene til å få en sikker jobb" blir også tillagt stor vekt

Tabell 5.11.1 viser noen klare forskjeller mellom gutter og jenter. Jentene legger større vekt på mulighetene til samarbeid og kontakt med andre og på å få et arbeid hvor de kan hjelpe andre. Dessuten legger de større vekt på samfunnets arbeids-kraftsbehov og på å gjøre en samfunnsinnsats. Jentene er også noe mer opptatt av å finne et yrke som de kan kombinere med å ha barn.

Guttene på sin side legger langt større vekt på høy lønn. De oppgir ogs~

hyppigere mulighetene til å få en ledende stilling og et selvstendig arbeid som motiv ved yrkesvalget. Dessuten oppgis mye fritid og ferie hyppigere som et yrkesvalgmotiv av gutter enn av jenter.

I Tabell 5.11.2 er foreldrenes høyeste utdanning brukt som variabel i stedet for sosial bakgrunn. Elever som har foreldre med folke-, framhald-, real- og yrkesskole som høyeste utdanning er her sammenlignet med elever hvis foreldre har univer-sitets- eller høgskoleutdanning. Elever med foreldre som har utdanning på mellomnivå (gymnas, videregående skoler) er ikke med i tabellen.

Noen av ulikheten i motiveringen kan betegnes som rent kjønnsspesifikke forskjeller. Andre kan være bare avhengig av foreldrenes utdanning, mens atter andre kan ha sammenheng med både kjønn og foreldres utdanning.

Tabell 5 .11. 1 Avgangselever ved allmennfaglig studieretning i videregående skole 1980. Prosentandel som har oppgitt motivet som viktig for deres valg av yrke.

Få et arbeid der jeg kan få tilfreds-stilt mine faglige interesser Få et arbeid der jeg kan få brukt

Muligheter for selvstendig arbeid Mye samarbeid med andre mennesker Få et arbeid der jeg kan hjelpe

andre mennesker

Store valgmuligheter når det gjelder arbeidssted (geografisk)

Muligheter for jobb på hjemstedet Få et yrke som egner seg t i l å

kombinere med å ha barn Mulighet for høy inntekt

Gjøre en samfunnsnyttig innsats Samfunnets behov for arbeidskraft Mye fritid og ferie

Utelukkende kjønnsspesifikke forskjeller i motivering finner en for ønsker om

"kontakt og samarbeide med andre mennesker", eller arbeid hvor "en kan hjelpe andre". Likeledes er forskjellen i vektleggingen av lønn som motiv utelukkende avhengig av kjønn, mens foreldrenes utdanning er likegyldig. Jenter legger stor vekt på kontakt og samarbeid, gutter på lønn.

Tabell 5. 11. 2 Avgangselever ved allmennfaglig studieretning i videregående skole 1980 fordelt etter kjønn og foreldrenes høyeste utdanning (F + Y =

folke-, framhald-, real- og yrkesskole. H + U

= høgskole- og universitetsutdanning) . Andel som har oppgitt motivet som viktig for deres yrkesplaner.

Viktig motiv ved yrkesvalg

Få et arbeid der jeg kan få tilfreds-stilt mine faglige interesser Få et arbeid der jeg kan få brukt

Muligheter for selvstendig arbeid Mye samarbeid med andre

Få et arbeid der jeg kan hjelpe andre mennesker

Store valgmuligheter når det

gjelder arbeidssted (geografisk) Muligheter for jobb på hjemstedet Få et yrke som egner seg t i l å

kombinere med å ha barn Mulighet for høy inntekt

Gjøre en samfunnsnyttig innsats

Menn

Forskjeller i motiveringen som henger sammen medforeldrenes utdanning, dreier seg i første rekke om "ønske om sikkert arbeid eller store muligheter til å få jobb".

Hvis foreldrene har lav utdanning, blir dette motivet viktigere enn hvis de har universitets- eller høgskoleutdanning. Gutter legger hyppigere enn jenter vekt på dette yrkesvalgmotivet.

Av forskjeller som kan henge sammen med en kombinasjon av kjønn og foreldres utdanning, kan ønsket om å få et yrke som kan kombineres med å ha barn trekkes fram. Årsaken til forskjellen er her primært at jentene legger større vekt på dette motivet enn guttene, men det er også slik at både jenter og gutter legger noe større vekt på dette motivet hvis foreldrene har lav utdanning. "Muligheter for selvstendig arbeid" er et motiv som primært varierer med foreldrenes utdanning.

Hvis foreldrene har høy utdanning, er det flere som legger vekt på dette yrkesvalg-motivet Dessuten legger gutter oftere enn jenter vekt på dette yrkesvalg-motivet.

"Muligheter for jobb på hjemstedet" er et annet motiv som primært varierer med foreldrenes utdanning. Her er det flest som er knyttet til hjemstedet, hvis foreldrene har en lav utdanning, men det er også slik at guttene er noe mer knyttet til hjemstedet enn jentene. Det kan derfor se ut som om tilknytningen til nærmiljøet representert ved familie (barn) og hjemsted er større hvis foreldrene har lav utdanning. Dette er i overensstemmelse med Stifjelds undersøkelse som viste at gutter i grunnskolen også la stor vekt. på dette yrkesvalgmotivet. Stifjelds undersøkelse trekker ikke foreldrenes utdanning inn som en variabel, men en må anta at en forholdsvis stor andel av foreldrene i Stifjelds undersøkelse har lav utdanning.

Elever på ulike linjer i allmennfaglig studieretning hadde ulike motiver for sine yrkesvalg. Elevene på økonomiske linjer skilte seg ut ved at de hyppigere la vekt på mulighetene til å få høye inntekter og å få et selvstendig arbeid. De la mindre vekt enn de øvrige på å få et arbeid der de kunne hjelpe andre mennesker, eller gjøre en samfunnsmessig innsats.

Elever på samfunnsfaglige linjer la hyppigere enn de øvrige vekt på å gjøre en samfunnsnyttig innsats, og å få et arbeid der de kan hjelpe andre. De var også hyppigere motivert av ønsket om å bo på hjemstedet.

Elevene på språklinjene skilte seg ut ved at en stor andel ønsket å få et arbeid som ga mye kontakt med andre mennesker, eller som førte til mye samarbeide med andre. Dette gjelder både gutter og jenter på språklinjene. Det kan se ut som om guttene på språklinjene langt på vei har de samme yrkesvalgmotiver som jentene.

En noe større andel av elevene på språklinjene enn de øvrige oppga også at de ønsker å få et yrke som kan kombineres med å ha barn.

Elevene på naturfaglige linjer skilte seg ut ved at de var mindre interessert enn de øvrige i å få arbeid som gir kontakt med mennesker eller fører til samarbeide med andre. De la også mindre vekt på å få høye inntekter.

Elevene i den videregående skolen har blitt påvirket av sine yrkesvalgmotiver ved valg av linje, men en skal ikke utelukke at linjen og de erfaringene eleven har fått i den videregående skolen også har påvirket motivene - i hvert fall i en mindre grad.

Det er forskjeller i yrkesvalgmotivene for elever som går på ulike linjer. Enda større forskjeller må forventes hvis en sammenligner motivene til elever med ulike yrkesvalg.

De som har planer om å bli jord- eller skogbrukere legger svært stor vekt på å få et selvstendig arbeid på hjemstedet Kontakt og samarbeid med andre mennesker nevnes svært sjeldent som yrkesvalgmotiv.

De som hadde planer om arbeid innenfor helsevesen la stor vekt på kontakt og samarbeid med andre mennesker, og enda stØrre vekt på mulighetene til å hjelpe andre mennesker. Det var også mange som ønsket å gjøre en samfunnsnyttig innsats. Blant dem som hadde planer om å bli leger eller tannleger var det en forholdsvis stor andel som la vekt på høy inntekt, mens en fomoldsvis lav andel la vekt på høye inntekter av dem som hadde planer om å bli sykepleiere.

Også for dem som hadde planer om pedagogiske yrker var ønsket om kontakt og samarbeid med andre mennesker viktig. Likeledes ønsket de å kunne hjelpe andre. De la også hyppig vekt på å få et yrke som var egnet til å kombinere med å ha barn. Muligheten for høye inntekter ble derimot sjeldent oppgitt som motiv.

Jenter som hadde planer om kontorarbeid la liten vekt på samarbeid og kontakt med andre mennesker, og var sjeldent motivert av ønsker om å hjelpe andre. De la forholdsvis ofte vekt på store valgmuligheter med hensyn til geografisk arbeidssted, men også på mulighetene til å få en jobb på hjemstedet. Det kan se ut som om arbeidets innhold er mindre vesentlig for disse. Arbeidet blir et sted å være og en kilde til livsopphold.

Det er ingen overraskelse at det er slike sterke sammenhenger mellom motiver og yrkesvalg. Det må likevel understrekes at det blant personer som velger samme yrke kan være stor spredning på yrkesmotiver. Noen av de blivende legene har f.eks. ikke oppgitt ønsket om å hjelpe andre som et viktig motiv. Innenfor alle yrker er det noen som legger vekt på mulighetene til å få høye inntekter. Elever med ulike motiver kan velge samme yrke, og elever med de samme yrkesmotiver kan ha planer om å gå inn i forskjellige yrker.

Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan ligge en fonn for rasjonalisering bak mange av svarene. Noen elever kan ha gitt svar som er i en rimelig overens-stemmelse med det yrkesvalget de har oppgitt.