Valg av maritime utdanninger

Økt søkning og inntak til maritime utdanninger fra 2006 til 2007

Ut fra det økende behovet for maritim kompetanse er det positivt for næringen at både videregående skoler, fagskoler og høyskoler har fått flere søkere og kunnet ta inn flere unge i 2007 enn året før. Resultatet er en økning fra 519 til 588 maritime elever i videregående skoler, økning fra 457 til 482 maritime førsteårs studenter i fagskoler og økning fra 88 til 115 maritime førsteårs studenter i høyskoler (registrerte elever og studenter 1. oktober).

Allikevel må antallet maritime elever og studenter fortsette å øke også de nærmeste årene for at det skal bli like mange som på slutten av 1990-tallet ved videregående skoler (700-800 elever) og ved høyskoler (180-200 studenter). Slik sett er rekrutteringen til maritime utdanninger fremdeles en utfordring. Kampanjen ”Ikke for alle” skal fortsette i 2008 og 2009. For å kunne øke inntaket av elever og studenter ved bl.a. å opprette flere klasser, kreves det også økonomiske og organisatoriske tiltak.

Fra 2006 til 2007 økte søkningen til maritime høyskolestudier med 8 prosent (fra 190 til 206 primærsøkere i Samordna opptak, dette er både kvalifiserte og ikke-kvalifiserte

søkere). Fra 2007 til 2008 økte søkningen til maritime høyskolestudier med 63 prosent (fra 206 til 335 primærsøkere), det er en positiv utvikling. ”Framgangen i søking til maritim utdanning kan delvis forklares med bortfall av spesielle opptakskrav til denne

utdanningstypen” ifølge pressemelding fra Samordna opptak 22. april 2008.

Nautikk er blitt mer populært, men ikke skipsteknisk/marinteknisk drift

Ved fagskoler har det blitt flere første års studenter i nautikk fra 2006 til 2007 (fra 274 til 305), men det var like mange studenter i 2004. Også ved høyskoler økte nautikk (fra 75 til 110), men det var like mange studenter i 2002-2003. Så ut fra næringens behov er det nødvendig at det blir enda flere nautikk studenter i årene fremover.

Ved fagskoler har det ikke blitt flere første års studenter i skipsteknisk drift (fra 183 til 177), det har vært 170-210 studenter på 2000-tallet med unntak av 240 studenter i 2001. Så her bør det være mulig å øke studenttallet, hvis flere unge tar maritime fag i videregående skole og fagbrev som motormann. Ved høyskoler er studiet i marinteknisk drift blitt nedlagt i Ålesund og Tromsø det siste tiåret, nå tilbys studiet bare ved Høgskolen i

Vestfold. Det har blitt enda færre første års studenter (fra 13 til 5) siste år, mens det var 30-35 studenter sist på 1990-tallet. Hvis høyskolestudiet ikke tiltrekker søkere fra allmennfag, kan det kanskje få flere søkere fra yrkesfag – men da blir det i konkurranse med fagskolen.

Et synspunkt fra lærestedene er at den maritime rekrutteringskampanjen ”Ikke for alle”

hittil har fokusert mest på nautikk studier og arbeid som dekksoffiser. I 2008-2009 bør kampanjen også trekke frem studier i skipsteknisk/marinteknisk drift og arbeid som maskinoffiser på en høyteknologisk arbeidsplass.

Som grunnlag for maritime sertifikater er toårig fagskole (etter fagbrev) og treårig høyskole i maritime fag likeverdige utdanninger, etter fartstid i opplæringsstilling som kadett. Nautikk kvalifiserer for sertifikater som dekksoffiser (kaptein, overstyrmann).

Skipsteknisk/ marinteknisk drift kvalifiserer for sertifikater som maskinoffiser (maskinsjef, 1.maskinist).

Ved videregående skoler har maritime elever på 2000-tallet fordelt seg omtrent likt på sjøfartsfag (dekk) og skipsteknisk drift (maskin), i 2004-2006 valgte litt flere elever maskin. Fra høsten 2007 er det med Kunnskapsløftet blitt felles kurs med felles opptak, elevene velger dekk eller maskin senere i skoleåret. Så her vet vi ennå ikke om det fortsatt vil bli omtrent lik rekruttering til de to fagbrevene og til de to maritime studiene ved fagskoler.

Hindringer for å opprette flere klasser

Flere videregående skoler og fagskoler vi intervjuet fikk så mange søkere til maritime fag i 2007 at de kunne opprettet flere klasser, men bare en fagskole gjorde dette. Hindringene er:

- mangel på faglærere i maritime fag - mangel på lokaler

- ikke midler fra fylkeskommunen til å opprette flere klasser.

De fleste dekks- og maskinoffiserer utdannes ved fagskoler

De fleste dekksoffiserer vil få sin utdanning ved fagskoler og ikke ved høyskoler, hvis dagens situasjon fortsetter. Høsten 2007 har fagskolene ¾ (73 prosent) av første års studenter i nautikk, høyskolene har ¼. Fagskolene vil også utdanne de aller fleste

maskinoffiserer. Fagskolene har nesten alle (97 prosent) første års studenter i skipsteknisk drift/marinteknisk drift, bare en høyskole har nå slike studenter. De maritime fagskolene er helt nødvendige for rekrutteringen av skipsoffiserer til maritim næring.

Fagskole for alle med maritime fagbrev?

Nesten alle intervjuede elever i maritime fag i videregående skole vil etter læretid og fagbrev som matros/motormann utdanne seg videre ved fagskoler eller eventuelt ved høyskoler for å oppnå maritime sertifikater som dekks-/maskinoffiserer. Jentene har de samme ambisjonene som guttene. Elevene oppfatter at fagbrevet ikke lenger er tilpasset teknologisk utvikling (stillinger som motormann finnes ikke) eller arbeidsmarkedet (mest utenlandske matroser). Elevenes interesse for en maritim karriere er positiv for næringen.

Men vil fagskolene makte å ta imot nesten hele kullet? Fagskoler har allerede en utfordring med at en del studenter har svake forkunnskaper i matematikk og fysikk fra ungdomsskole og første år i yrkesfag videregående skole. Oppfriskingskurs brukes for å styrke

kunnskapene. Noen lærere ønsker forkurs, andre mener studentene lærer best ved å løse yrkesrettede oppgaver. Og lærere understreker at fagskolestudier krever stor arbeidsinnsats uansett forkunnskaper.

For unge i Kyst-Norge er maritim næring synlig

”Hele slekta er til sjøs”, ”vært med far på fiskebåt”, ”vært mye på sjøen med far som er styrmann og fant ut at også jenter kan styre båter” – maritime yrker er nære og velkjente for mange elever i VG2 Maritime fag og studenter ved maritime fagskoler som vi intervjuet, og også noen høyskolestudenter.

Dekk og maskin er to helt forskjellige arbeidsfelt for maritime elever, som bare kan tenke seg det ene arbeidsfeltet. ”Har alltid vært interessert i motorer” sier elever og studenter i skipsteknisk drift, deres alternativer er andre maskintekniske utdanninger og ikke nautikk.

Den maritime rekrutteringskampanjen ”Ikke for alle” har påvirket utdanningsvalget til noen ferske høyskolestudenter som ikke er oppvokst ved kysten. (Intervjuede tredje års høyskolestudenter og andre års fagskolestudenter valgte maritim utdanning før kampanjen startet.) Elever i VG2 Maritime fag sier at lokale skolebesøk, der elevene får se og prøve maritime simulatorer, har vært viktigere for deres utdanningsvalg enn kampanjen. Men disse elevene har vokst opp i kyst-Norge med en synlig maritim næring.

Lokale rederiers garantier om lærlingplass og kadettplass har imidlertid vært viktig for søkningen til maritim utdanning ved videregående skoler, fagskoler og høyskoler i Haugesund og Ålesund.

Maritime yrker tilbyr høy lønn, karriere med ansvar, variasjon, turnus med mye fritid, se fjerne land

Unge som velger maritime utdanninger, blir kvalifisert for yrker de kjenner til. Men i det maritime arbeidsmarkedet har det i perioder vært vanskelig å få jobb. Enkelte elever og studenter legger derfor vekt på at det nå er gode arbeidsmuligheter. Andre velger maritime utdanninger og yrker for å få variasjon i daglig arbeid: været, farvannet, havner. De fleste elever og studenter sier i intervjuene at de valgte maritime utdanninger på grunn av høy lønn, gode muligheter for karriere og gunstige turnusordninger.

Elever og studenter er godt informert om lønns- og arbeidsforhold til sjøs. Selv om lønn som mannskap er bra på grunn av vaktordninger, er det skipsoffiser lønn på 500.000 kroner eller mer som virker motiverende – og det krever utdanning ved fagskole eller høyskole, før fartstid som kadett og maritimt sertifikat som dekks- eller maskinoffiser. Elever og studenter ønsker å få operative lederstillinger med ansvar for store verdier i skip og last, dessuten ansvar for last og eventuelt passasjerer. Alle tar sikte på en slik karriere, både elever i videregående skole, fagskolestudenter og høyskolestudenter.

Gunstige turnusordninger (på offshoreskip to uker jobb og fire uker fri, på andre skip kan det være to uker jobb og to uker fri, på skip i utenriksfart lengre perioder) har endret arbeidsforholdene sterkt siden forrige generasjon var til sjøs. Også 17-årige gutter

fremhever at hjemmeperiodene er gunstige fordi det blir tid til familien. Jenter regner med å finne løsninger som kombinerer jobb til sjøs og å få barn.

For elever og studenter i maritime utdanninger er det et åpent spørsmål hvor lenge de kommer til å arbeide på skip. De ser det som positivt at de er etterspurt i maritim næring på land, både dekksoffiserer og maskinoffiserer.

Arbeidsmuligheter i regionale rederier påvirker hva slags skip de fleste maritime elever og studenter ønsker seg til:

- Offshore skip gir høyest lønn og mest fritid, til dels også oppdrag i fjerne land.

Arbeid her ønskes i Haugesund og Ålesund. Noen elever ønsker likevel først å være lærlinger i mer variert fart på større båter.

- Langfart med tankskip, bulkskip og cruiseskip ønskes i Vestfold og Tromsø - Hurtigruten og Kystvakten ønskes i Tromsø.

- Fiskebåter ønskes av unge som ofte har familietilknytning til slike rederier

- Lokale ferger og hurtigbåter vurderes som arbeidsplasser først når en får familie og barn.