Relevans: obligatorisk utplassering på skip

Videregående skoler

Maritime elever i videregående skoler vil ved praksis på skip bli forberedt på hva de vil møte som lærlinger og i maritime yrker (ha ansvar, gå vakter, dårlig være, sjøsyke osv). de lærer om skipet som helhet og samarbeidet mellom yrkesgruppene, både mannskap og offiserer. Elevene får også opplæring i bestemte arbeidsoppgaver. Intervjubesøkene ga innblikk i flere måter å organisere praksis på:

- Skoleskip

- Obligatorisk utplassering av en gruppe elever på skip - Obligatorisk utplassering av elever individuelt på skip.

Videregående skoler som tilbyr maritim praksis, er populære. Skolenes nettsider omtaler tokt med skoleskipet, Hurtigruten, offshoreskip fra lokale rederier eller eget fiskefartøy.

Nåværende og tidligere elever uttaler seg positivt. Elever ved andre skoler kjenner til dette, de ønsker at også deres skole hadde utplassering.

Skoleskipet M/S Gann gir en fullstendig praksisbasert utdanning. Elevene øver seg på virkelig utstyr og ikke simulatorer. De går vakter dag og natt sammen med lærerne. De spiser og sover om bord, også når skipet ligger ved kai nær Stavanger (unntatt visse frihelger). Elevene får delta på flere tokt, langs norskekysten med stopp i flere byer (der rederier, museer og andre skoler besøkes) og til utlandet.

Ved Herøy videregående skole er 15 elever (både dekk og maskin elever) utplassert på tokt i oktober med offshoreskip og 15 elever i november. Lærere fremhever at felles tokt bidrar til at dekk og maskin elever lærer om skipet som en helhet og samarbeider bra. Skolen har avtaler med 7-8 lokale rederier om samarbeid for disse toktene. Ved Herøy besøket i oktober var den første gruppen elever ute på tokt, så de kunne ikke intervjues om sine erfaringer.

Ved Tromsø maritime videregående skole er seks grupper av elever (både dekk og maskin elever) utplassert på tokt i januar – februar med Hurtigruten. En lærer er sammen med en gruppe på 4-5, maksimalt 6 elever på hvert skip. De prøver å fordele dette slik at hver lærer bare har en tur. Siden de bruker samme skip år etter år, kjenner læreren maskinene og er ikke så avhengig av mannskapet. Skolen har samarbeidet med Hurtigruten om tokt i mange år, og Opplæringskontoret Maritime Fag (OMF) region Nord-Norge har avtale med

Hurtigruten. Toktet har vært to uker tur/retur Bergen de siste årene. Tidligere var det bare en uke tur/retur Kirkenes, men lengre tokt ga økt utbytte for elevene. Lærerne har laget planer for hva elevene skal undersøke om bord. Elevene har en eller flere oppgaver de skal

svare på når de er tilbake på skolen, de må være oppsøkende. Sikkerhetsoffiser om bord gjennomgår sikkerhetsrutinene med alle elevene når de kommer. Elevene skal ha med registreringsbok, der de fører inn oppgaver godkjent av instruktør om bord og underskrevet av ansvarlig (maskinsjef/kaptein). Denne boken følger dem videre som lærlinger og

eventuelt senere til fagskole og kadettopplæring. Nå inngår toktet som en del av Prosjekt fordypning, tidligere inngikk slik yrkespraksis som en del av i alt 78 timer valgfag. Toktet skal vise elevene den virkeligheten de vil møte som lærlinger og i maritime yrker, slik at elevene vet bedre hva de går til (ha ansvar, gå vakter, dårlig vær, sjøsyke osv). Elever og foresatte skriver under kontrakt om at eleven ikke skal nye alkohol, stille opp på tildelt vakt osv. Ved brudd på kontrakten kan eleven settes på land. Elever går enten bare dagvakter klokken 8-16 eller de går vakter dag og natt sammen med mannskapet, det varierer med besetningen. Elevene spiser som regel i mannskapsmessa, hvis det er plass og mannskapet vil det. Hvis det er få rundreisepassasjerer, spiser elevene i restauranten. To elever deler en mannskapslugar eller en elev har lugar alene. Ved Tromsø-besøket i november hadde elevene ennå ikke vært utplassert på tokt, så de kunne ikke intervjues om sine erfaringer. Lærerne sier elevene synes utplasseringen er veldig bra. En elev klaget tidligere men endret syn etterpå. Elever blir også bedre kjent med hverandre og med læreren på toktet.

Også Bodin videregående skole i Bodø har avtale med Hurtigruten om tokt tur/retur Bergen eller Kirkenes. På nettsidene er det fotos og uttalelser fra maskin elever om de positive erfaringene fra toktet. ”Vi lærte mye om båten og sjølivet, og ble godt kjent med maskinrommet. Alle som går på maritime linjer bør dra på en slik tur for å se hvordan alt fungerer.”

Enkelte andre videregående skoler har egne mindre båter (fiskefartøy) som de bruker til tokt for elevene. Rubbestadnes videregående skole på Bømlo, Frøya videregående skole og Nordkapp videregående skole i Honningsvåg har dette tilbudet til elevene, ifølge

nettsidene.

Individuell utplassering av VG2 matros elever på skip i to uker om høsten og om våren blir organisert ved Ålesund videregående skole. Utplasseringen skal kompensere for lite

moderne utstyr på skolen, eleven får se moderne utstyr. Dessuten blir elever bedre

forberedt til lærlingperioden. En faglærer med lang erfaring som kaptein samarbeider med et rederi i Bergen, han har vært om bord på de syv skipene i Nordsjøfart som brukes til utplassering. Dette er tredje året for samarbeidet, og læreren har fått gode tilbakemeldinger fra rederiet. Med bare en elev på hvert skip blir eleven mer integrert med mannskapet.

Eleven har med seg bevis på gjennomført en ukes sikkerhetskurs, ulykkesforsikring og helseerklæring fra sjømannslege om syn og hørsel. Skipene går langs kysten med 60-70 anløp ned til Tyskland eller England før retur. Eleven leverer skjema til kapteinen over arbeidsoppgaver for opplæring, særlig HMS (helse, miljø, sikkerhet) og skal gå vakter.

Eleven skriver daglig logg over hva han/hun gjør og sender i e-post til lærer. Etter utplasseringen skriver eleven prosjektoppgave i Prosjekt fordypning, ut fra ny lokal

læreplan. En annen faglærer sender to og to elever på utplassering to uker på offshore supplybåter fra lokale rederier. Tidligere har elever vært utplassert på ferge på dagtid, det lærte de ikke så mye av.

Fagskoler

Fagskolestudenter har allerede vært til sjøs i to år som lærlinger og har fagbrev som matros eller motormann. Noen studenter har også jobbet til sjøs i flere år etter fagbrevet før de begynner på fagskolen. Men fagskolestudiene forbereder for andre arbeidsoppgaver (som dekks- eller maskinoffiserer) enn de arbeidsoppgavene studentene tidligere har hatt om bord. Etter fagskolen får studentene en opplæringsperiode i praksis som kadetter på skip.

Men noen studenter savner praksis i løpet av fagskolen.

Fagskolestudenter i nautikk i Tromsø har på eget initiativ fått låne et skip til en praksisdag.

Formålet er å øve på anløp og lasting/lossing. Lånet av skipet er gratis, men

bunkerskostnadene for drivstoff er 30.000 kroner. Tre lokale firmaer er villige til å betale disse kostnadene. Studentene mener at fylket burde kunne få til et felles skoleskip for

”navigatører, maskinister, elektrikere, kjølemaskinister”. De vet at et rederi har skaffet eget skip til opplæring av egne mannskaper (intervju i avisen Tromsø 21. november 2007).

Ledelsen ved fagskolen nevner en skute, finansiert over statsbudsjettet, som brukes til en ukes sikkerhetskurs for fiskere langs kysten fra Lindesnes til Kirkenes. Når skuten ligger i Tromsø, kan fagskolen bruke den til øvelser om kvelden/natten. Men fagskolen må betale drivstoff.

Høyskoler

Høgskolestudenter har sjelden erfaring fra skip før studiet. Som et eksempel på hva

høyskolene gjør for å gi studentene slik erfaring, kan vi se på Høgskolen i Tromsø. Der har lærerne i flere år organisert obligatoriske praksisdager eller tokt for nautikk studentene:

- Førsteårs studenter har som prosjekt seilt med fembøring og med seilskute fra stiftelsen ”Anna Rogde” i Harstad. Nå blir det trolig en tur med Hurtigruten.

- Andreårs studenter får være med en relativt stor Esso-tanker fra en bunkerssstasjon til den neste langs kysten. Studentene har grupper for ulike oppgaver (sikkerhet, planlegging, økonomi) og de går vakter.

- Tredjeårs studenter har en dag om vinteren ekskursjon til en malmbåt fra Narvik.

Studentene får se fortøyning, klargjøring, bruk av taubåt.

- Tredjeårs studenter har et to dagers tokt rundt Hinnøy med forskningsbåten til Universitetet i Tromsø. Lærerne sier dette er nyttig, og mannskapet om bord er vant til studenter.

Ved Høgskolen i Vestfold ønsker studenter, både i nautikk og marinteknisk drift, at det ble kjøpt inn et bra skoleskip som kunne være felles for videregående skoler, fagskoler og høyskoler. ”Norge er en stor sjøfartsnasjon – det må da være et skip til overs?” For eksempel ble passasjerfergen Peter Wessel nylig solgt. Rederiene kan ta tak i dette, betale

for skipet og promotere det. Høyskolen må ta initiativ og søke penger, sier studentene.

Skipet kan brukes til øvelser, trene på nattseilas og lignende.