Kompetansebakgrunn og kompetanseutvikling for maritime faglærere

”Vi kan kjøpe teknisk utstyr. Kompetanse må bygges opp.”

Faglærere må ha maritime sertifikater som dekks- eller maskinoffiserer Dette kravet gjelder maritime lærere på alle nivåer: videregående skole, fagskole og høyskole. Maritime sertifikater utstedes av Sjøfartsdirektoratet etter internasjonale regler.

Etter fullført maritim utdanning i nautikk eller skipsteknisk/marinteknisk drift ved fagskole eller høyskole kommer en periode med systematisk opplæring på skip i et godkjent

opplæringsprogram som kadett. (Dette ligner på turnustjeneste for leger og

fysioterapeuter.) Maritime lærere har tidligere hatt operative lederstillinger på skip, ofte med ansvar for opplæring. Får de uttelling for denne kompetansen når de går til

lærerstillinger?

Et problem er at maritime sertifikater har tidsbegrenset gyldighet. Det kreves fornying av kurs og ett års fartstid (tid om bord, ikke hjemmeperioder) i løpet av en femårsperiode for å

få sertifikatet fornyet. Noen fagskolelærere savner at arbeidsgiver (fylkeskommunen) ser dette som sitt ansvar. Noen lærere får permisjon, andre slutter som lærere for å få fartstid.

Krav om praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er til dels problematisk for fagskoleutdannede lærere

For å få fast ansettelse som faglærer i videregående skole og fagskole kreves det 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) fra universitet eller høyskole, ett år på heltid eller to år på deltid. Det finnes ingen treårig yrkesfaglærerutdanning i maritime fag.

PPU er utviklet for studenter med cand.mag./bachelorgrad eller hovedfag/mastergrad.

Mange maritime faglærere har fagbrev og toårig fagskoleutdanning, som i likhet med treårig høyskoleutdanning i maritime fag kvalifiserer til å få maritime sertifikater. Men flere slike lærere ved en fagskole har opplevd at de ble vurdert som ikke kvalifisert til PPU- studier ved en høyskole, begrunnet med at utdanning fra fagskole ikke formelt er på bachelornivå. Noen av disse lærerne er likevel blitt vurdert som kvalifisert og tatt opp til PPU-studier på deltid ved andre institusjoner. Her er det behov for å utvikle en felles vurdering, for eksempel gjennom Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Behov for å utvikle nye masterutdanninger som relevant videreutdanning for maritime lærere

Mange nye masterstudier er utviklet etter Kvalitetsreformen fra studieåret 2003/04, men hittil finnes lite som er relevant for lærere med høyskoleutdanning i nautikk eller

marinteknisk drift.

- Unntaket er det nye Nordic Maritime Management fra studieåret 2007/08, der Høgskolen i Vestfold samarbeider med andre nordiske læresteder.

- Masterutdanning (kandidat) i nautikk ved NTNU med varighet 2,5 år på heltid var i mange år før Kvalitetsreformen et videreutdanningstilbud. Studiet hadde få

deltakere, maritime høyskolelærere tok studiet på deltid over mange år. For et nytt tilbud er et alternativ å utvikle en erfaringsbasert deltids mastergrad (90

studiepoeng) som videreutdanning for yrkesaktive.

- Masterutdanning i marinteknikk (sivilingeniør) ved NTNU er brukt av høyskolelærere i marinteknisk drift.

- Engelskspråklige masterstudier for maritim næring ved det private World Maritime University i Malmø er brukt av noen høyskolelærere.

Flere nye masterstudier rettet mot maritim næring er underveis:

- Human Resource Management om ledelse og sikkerhet i maritime operasjoner planlegger Høgskolen i Ålesund å utvikle som erfaringsbasert mastergrad i moduler for yrkesaktive.

- Maritim Arktisk Kompetanse (MAK) planlegger Høgskolen i Tromsø å utvikle fra nå et halvt års modulbasert studium (30 studiepoeng) til et masterstudium.

- For å tilrettelegge et masterstudium innen ledelse, økonomi og samfunnsfag

spesielt rettet mot maritim næring bevilger regjeringen 1,5 millioner kroner i 2008.

Fagskolelærere med maritim fagskoleutdanning tar som videreutdanning økonomisk-administrative emner som inngår i nautikk bachelorstudiet ved høyskoler. Noen ønsker å kvalifisere seg videre ved relevante masterstudier. Det krever først en faglig vurdering fra institusjonen av søknad om individuelt fritak for eksamen(er) i nautikk bachelorstudiet på grunnlag av realkompetanse (inkludert fagskole). Det er ingen generelle regler for hvor mye fagskoleutdanninger skal ”være verdt” som en del av universitets- og

høyskoleutdanninger.

Ved Høgskolen i Ålesund prøver de å få etablert en stipendordning, helst i samarbeid med næringslivet, slik at yngre høyskolelærere kan kvalifisere seg til høyskolelektor. ”Å ta mastergrad på fritiden i løpet av fem år går ikke.” Å ha permisjon og undervise i halv stilling er vanskelig økonomisk.

Mange tilbud om oppdatering i maritime kurs og konferanser – men ikke penger Gruppeintervjuer med maritime lærere viser til at det finnes mange relevante tilbud om faglig oppdatering:

- Årlige konferanser i maritim næring (Maritimt Utdannings Forum, Norshipping, Sikkerhetskonferanse) er viktige for å utvikle/opprettholde faglige nettverk og bli oppdatert

- Mange kurstilbud fra leverandører av utstyr

- Mange kurstilbud for yrkesaktive dekks- og maskinoffiserer

- Pedagogiske samarbeidsnettverk, for eksempel mellom fire fagskoler.

Hovedproblemet er lite penger til å betale for lærernes kompetanseutvikling (reise og opphold, vikarlønn, eventuelle kursavgifter). Lærere i videregående skoler og fagskoler kritiserer skoleeier fylkeskommunen for å være lite villig til å finansiere dette, samtidig som det forutsettes at lærerne har oppdatert kompetanse for å gi en god utdanning.

Den beste oppdatering for lærere er utplassering på moderne skip i to-tre uker Maritime lærere diskuterer hvordan de kan oppdateres på nytt avansert teknologisk utstyr som deres elever/studenter vil møte på skip. (Skolene har generelt eldre utstyr, særlig i maskinrom). Skipsbesøk er kortvarige. For å kunne arbeide som dekks- eller

maskinoffiserer på større skip må lærere har fornyet sine maritime sertifikater, det krever ett års fartstid i løpet av en femårsperiode - så det er vanskelig å få til. For rask og effektiv oppdatering er det beste å være ”utplassert” i noen uker på et moderne skip, mente lærere ut fra egen og andres erfaring. Ved ”utplassering” har læreren permisjon og beholder sin lærerlønn, går ikke vakter og har ikke lønn som skipsoffiser. Hensikten med oppholdet er å lære mest mulig, ved å se og prøve nytt teknologisk utstyr og systemer og å stille spørsmål til skipsoffiserene. Læreren kan da etterpå oppdatere sine elever/studenter, oppdatere sine kolleger og eventuelt lage lærestoff. Lærere har selv tatt initiativ og brukt sine maritime nettverk til å få organisert slik oppdatering. Høgskolen Stord/Haugesund har en nå en

samarbeidsavtale med Haugesund Rederiforening om at høyskolens lærere kan ta perioder til sjøs eller på skipsbesøk for oppdatering. Vi håper maritim næring kan inngå flere slike avtaler med lærestedene, som et av mange samarbeidstiltak for å bidra til at både lærere og elever/studenter blir mer oppdatert på ny maritim teknologi.

Referanser

Aslesen, Sigmund (2003) Dra til sjøs. Om lærlinger i maritime fag. Fafonotat 2003:15.

Oslo: Fafo

Brandt, Ellen (2005a) Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse. Skriftserie 5/2005. Oslo: NIFU STEP.

Brandt, Ellen (2005b) Kartlegging av praksisbasert høyere utdanning. Skriftserie 8/2005.

Oslo: NIFU STEP

Gulbrandsen, Magnus og Ingvild Marheim Larsen (2000) Forholdet mellom næringslivet og UoH-sektoren – et krevende mangfold. Rapport 7/2000. Oslo: NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning

Karlsen, Rita og Bjørn Stensaker (red.) (1996) Kvalitet i høyere utdanning: Teori, empiri og praksis. Oslo, NIFU Norsk institutt for studier av forskning av utdanning. Rapport 1/96.

KUF utvalg (1996) Norgesnett – teknisk sett. Innstilling fra utvalg oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet for å utrede fagprofil og arbeidsdeling innen ingeniørutdanningen, IT-utdanningen og den maritime høgskoleutdanningen. Oslo KUF utvalg (1997) Innstilling fra utvalg for evaluering av maritim høgskoleutdanning.

Oslo september 1997

Mandag Morgen (2007) ”Verdens beste maritime utdanning”. Temamøte 1 for

samhandlingsprosjektet ”Maritim Fremtid”. Oslo: Kunnskaps- og inspirasjonsnotat utarbeidet av Mandag Morgen april 2007

Norgesnettrådet (2002) Utredning om maritim utdanning. Forslag til fremtidig struktur og innhold etter oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo

Nærings- og handelsdepartementet (2007) Maritim strategi 2007. Stø kurs. Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer.

Skipsfartens bok. Norges maritime næringer 2007. Dag Bakka jr. (red.) Gøteborg:

Breakwater Publishing AB

Stensaker, Bjørn (1997) Evaluering av maritim høyskoleutdanning. En pilotstudie. Oslo:

NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. NIFU skriftserie 10/97 St.meld. nr. 31 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet. Vilje til vekst – for norsk

skipsfart og de maritime næringer.

St.meld. nr. 27 (2000-2001) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.

St.meld. nr. 28 (1995-96) Nærings- og handelsdepartementet. Hvor fartøy flyte kan – de maritime næringer.