Utvalg av respondenter og intervjuobjekter

I følge Tjora (2012, s. 223) er en informant en person som svarer på spørsmål i et kvalitativt intervju. I kvantitative undersøkelser brukes derimot respondent om den som svarer.

Hovedregelen for utvalget av intervjuobjekter i kvalitative intervjustudier, er at informanter som kan uttale seg på en reflektert måte om det aktuelle temaet velges. Slike utvalg kalles for strategiske utvalg og informantene er ikke tilfeldig valgt for å representere en populasjon (Tjora, 2012, s. 145). I følge Dalland (2007, s. 132) er et strategisk utvalg å velge intervjuobjekter ”det  er  grunn  til  å  regne  med  har  noe  å  bidra  med  til  problemstillingen  vår”.  

Siden vi rettet vår problemstilling mot rekruttering til lærerstudiet, var lærerstudenter et naturlig valg som intervjuobjekter. Vi mente det ville være av stor interesse å undersøke hvilke forhold fremtidens lærere har til lønn og prestasjonslønn, samt hva de mener kan være årsaker og løsninger på det kommende rekrutteringsproblemet. Lærerstudenter innenfor våre avgrensninger var dermed et strategisk valg for oss. I rekrutteringen av intervjuobjekter hadde vi som eneste kriterium at lærerstudentene skulle gå GLU 5-10. Dette kom av at vi ønsket å sikre nok intervjuobjekter, og derfor ble faktorer som alder, kjønn og hvor langt studentene var kommet i studiet ikke vektlagt. At vi valgte å intervjue lærerstudenter på GLU 5-10 skyldes at vi mente det ville være fordelaktig med en begrensning på gruppen med intervjuobjekter, da dette ville gjøre det enklere å sammenligne svarene. I tillegg valgte vi vekk lektorutdanningen, ettersom det er flere retninger en kan ta for å bli lektor. Å benytte lektorstudenter som intervjuobjekter, ville ha gjort det utfordrende å foreta sammenligninger i svarene.

I tillegg til å avdekke lærerstudentenes erfaringer, holdninger og meninger om temaet, ønsket vi å se om synspunktene varierte geografisk. Vi ønsket en geografisk spredning for å undersøke om det ville være variasjon i lærerstudentenes synspunkt ut ifra hvor de studerte.

Vi mente det kunne være av interesse å se om det var variasjon i forhold til om studiestedet var i en stor by eller i en mindre by. Vi valgte å ta utgangspunkt i lærerstudenter som studerer ved Høyskolen i Bergen, Oslo og på Stord. Bergen og Oslo ble valgt fordi vi mente at dette var byer hvor vi kunne komme i kontakt med et stort antall studenter fra forskjellige steder i Norge, mens Høyskolen Stord/Haugesund representerer det vi mener er en mindre by. At vi studerer i Bergen og har kontakter i Haugesund var også av avgjørende karakter. Totalt ble 19 lærerstudenter intervjuet fordelt på tre skoler. Fordelingen vises i tabell 4.

Høyskolen i

For å komme i kontakt med potensielle intervjuobjekter ved de ulike høyskolene tok vi, med unntak av HSH, utgangspunkt i vårt eget nettverk. Studentene vi kom i kontakt med anbefalte oss andre potensielle intervjuobjekter og var behjelpelig med å publisere informasjon om utredningen og vår kontaktinformasjon på diverse interne Facebook-grupper. Dette førte til at enkelte av våre intervjuobjekter på eget initiativ tok kontakt med oss. For å komme i kontakt med intervjuobjekter ved HSH, kontaktet vi en bekjent som jobber på høyskolen. Denne personen publiserte informasjon om vår utredning på læringsportalen “Fronter”. Ved hjelp av dette kom vi i kontakt med to intervjuobjekter, som anbefalte oss to andre aktuelle kandidater.

Det meste av kommunikasjonen med intervjuobjektene har foregått på mail, eller via private samtaler på Facebook.

I følge Dalland (2000, s. 146-147) er det ingenting i veien for å selv oppsøke personer en mener er egnet for intervju eller finne intervjuobjekter gjennom bekjentskap. Ved å formidle ønske om intervju via en tredjeperson, hvor intervjuobjektene selv tar kontakt, sikrer vi at intervjupersonene virkelig ønsker å delta. Han mener imidlertid at det er viktig å nevne hvilket utvalg disse personene representerer, fordi det kan være nettopp disse personene som er de mest ressurssterke i sin gruppe. Vår fremgangsmåte for å komme i kontakt med intervjuobjekter har ført til at vi har fått intervjuobjekter som er sterkt engasjert i temaet, samt intervjuobjekter som stiller seg mer nøytral til dette. Vi anser dette som positivt, da dette har ført til at vi har fått et balansert datagrunnlag som gir et balansert innblikk i studentenes holdninger og meninger til vårt tema.

I følge Dalen (2011, s. 50) kan det være hensiktsmessig å anvende mer enn en informantgruppe, for å få belyst hvordan ulike parter opplever samme situasjon. I tillegg til 19 lærerstudenter ønsket vi derfor å intervjue noen lærere. Årsaken til dette var å få en dypere forståelse av temaet. Vi mente det kunne være interessant å sammenligne svarene vi fikk fra lærerstudentene som hadde relativt liten erfaring, med svarene til lærerne som har yrkeserfaring. Lærerne var imidlertid ikke hovedfokuset i utredelsen, men til stor hjelp for

oss. For å begrense utvalget valgte vi å se på lærere i ungdomsskolen, for å gjøre det enklere å sammenligne svarene. Samtidig var det naturlig å fokusere på ungdomsskolen siden lærerstudentene vi intervjuet gikk GLU 5-10. I utgangspunktet ønsket vi å intervjue lærere i Oslo, Haugesund og Bergen for å få en god geografisk spredning. Samtidig ønsket vi å holde oss til de samme byene som vi hadde valgt for intervjuene av lærerstudentene. Dette ville også gi oss mulighet til å sammenligne dataene. I tillegg ønsket vi å sammenligne storbyer med mindre byer for å se om det var noen interessante forskjeller.

For å komme i kontakt med lærere sendte vi mail til administrasjonen eller direkte til rektor ved ulike ungdomsskoler (se vedlegg 1). Ettersom vi har tilknytning til Bergen og Haugesund, og har kontakter i disse byene, var det ikke noe problem å komme i kontakt med aktuelle intervjuobjekter der. Det var imidlertid en stor utfordring å få tak i lærere fra Oslo. I første omgang tok vi kontakt med åtte ungdomsskoler i Oslo. Etter å ha sendt purring, fikk vi svar fra fem av skolene. Alle avslo vår forespørsel grunnet mangel på tid. Vi bestemte oss for å gi lærerne i Oslo mulighet til å svare elektronisk, i håp om bedre respons. Vi sendte mail til åtte nye skoler (se vedlegg 2), hvor kun en av dem svarte og ga avslag. Grunnet dårlig respons og mangel på kontakter i Oslo, valgte vi å kun intervjue lærere i Bergen og Haugesund. Totalt intervjuet vi fire lærere, hvorav to av dem kom fra en ungdomsskole i Haugesund og de to andre fra en ungdomsskole i Bergen. Tre av intervjuobjektene var mannlige og en kvinnelig.

Selv om det ble få intervjuobjekter anser vi likevel ikke dette som veldig negativt, da lærere ikke er hovedfokuset i denne utredelsen.

Datagrunnlaget vårt består også av en spørreundersøkelse. Vi ønsket å gjennomføre en spørreundersøkelse, i tillegg til intervjuene, for å avdekke hvilke holdninger ungdommer har til læreryrket, hvilke holdninger de har til lønn og hva de anser som viktige faktorer ved valg av studier og fremtidig yrke. Vi valgte å fokusere på elever i tredje klasse på videregående skole ettersom de står overfor et valg om de skal begynne å studere eller ikke. En annen faktor som påvirket vårt valg var at dette var en gruppe informanter få hadde benyttet i tidligere forskning. Derfor mente vi at det var viktig å få flest mulig respondenter for å få et pålitelig datagrunnlag. I tillegg ønsket vi en geografisk spredning for å undersøke om svarene varierte i ulike byer. Vi ønsket å sammenligne mindre byer med større byer samt sammenligne byer som er lokalisert i ulike deler av landet. Vi valgte derfor å ta utgangspunkt i de samme byene vi gjennomførte intervjuene i, men i tillegg gjennomføre spørreundersøkelsen i Stavanger.

For å komme i kontakt med elever i vår målgruppe, sendte vi mail til rektor eller administrasjonen ved potensielle skoler i de fire byene (vedlegg 3). Dette førte til at vi kom i kontakt med to skoler i Bergen og en skole i Stavanger. Responsen blant skolene i Haugesund var lav, og vi valgte derfor å ta kontakt med en bekjent som fant en klasse som kunne gjennomføre undersøkelsen. Å komme i kontakt med skoler i Oslo viste seg igjen å være et problem. Dette resulterte i at vi benyttet vårt personlige nettverk for å komme i direkte kontakt med lærere som kunne gjennomføre undersøkelsen i sin klasse. Slik kom vi i kontakt med tre ulike skoler i Oslo sentrum.

Totalt var det 187 elever på 3.trinnet som svarte på spørreundersøkelsen vår. Etter korrigeringer var det totalt 180 elever. Fordelingen vises i tabellen under.

Oslo Bergen Stavanger Haugesund Totalt

Antall elever 102 33 23 22 180

Jenter 50 9 17 17 93

Gutter 52 24 6 5 87

Realfag 31 14 23 14 83

Språk, samfunnsfag og økonomi

71 19 0 8 103

Tabell 5 Oversikt over respondenter i spørreundersøkelsen

For å oppsummere består datagrunnlaget vårt av intervjuer med 19 lærerstudenter og fire lærere, samt en spørreundersøkelse gjennomført i 3.klasse på videregående skole av 180 elever. I det neste kapittelet skal vi gi en beskrivelse av utformingen av intervjuene og hvordan intervjuene ble gjennomført.