Reliabilitet

4.5.1 Reliabilitet

Normalt vil vurderinger av reliabilitet dreie seg om en finner de samme resultatene dersom en gjør den samme studien på nytt, om det er konsistens i funnene over tid og om andre forskere har gjort eller vil gjøre de samme funnene andre steder (Nyeng, 2012, s. 106-107). Alle

målinger vil inneholde noen feil, men for at en undersøkelse skal være reliabel, må de tilfeldige feilene som alltid vil oppstå være minst mulig (Gripsrud, Olsson & Silkoset, 2010, s. 102). Et vanlig mål på reliabilitet er at uavhengige målinger av samme fenomen til samme tid, skal gi de samme resultatene. Det er flere ulike faktorer som vil påvirke reliabiliteten til en undersøkelse. Grenness (2001, s. 145) nevner faktorer knyttet til måleinstrumentet og selve måleprosessen som de viktigste.

Vi har i denne utredningen, benyttet store mengder sekundær- og primærdata. Vi har hatt stort fokus på at sekundærdataene vi har benyttet er av høy kvalitet, samt objektiv og nøytral i forhold til vår problemstilling. Når det gjelder teoretiske sekundærkilder har vi benyttet kilder innenfor pensumlitteratur eller andre kilder som vi oppfatter som pålitelige. Å gjøre en vurdering av sekundærdataens reliabilitet vil være en tid- og ressurskrevende prosess for oss.

Vi har derfor begrenset drøftingen av reliabilitet til våre primærdata.

Når vi utviklet våre måleinstrumenter, tok vi hensyn til flere faktorer for å sikre at dataene vi innhentet skulle være reliable. Vi utviklet to intervjuguider, en til lærere og en til lærerstudenter, hvor vi hadde stort fokus på formuleringen av spørsmålene. Dette var sentralt for oss under utformingen, for å sikre at vi kunne benytte samme intervjuguider på en rekke intervjuobjekter med ulik kunnskap, interesse og forståelse for vårt tema. Intervjuguiden for lærere ble testet på forhånd for å redusere eventuelle uklarheter knyttet til formulering og innhold. Når det kommer til gjennomføringen, startet vi med å gi en gjennomgang av vår oppgave og formålet med intervjuet, samt informerte om anonymitet. Vi mener dette har vært med på å styrke reliabiliteten knyttet til dataene fra intervjuene. Reliabiliteten kan derimot ha blitt svekket av at intervjueren stilte spørsmålene ulikt til intervjuobjektene eller med ulikt tonefall. Hvilket humør intervjueren og intervjuobjektet var i og misforståelser på grunn av dialekt kan også redusere reliabiliteten. At studentene visste hvilken skole vi kom fra og hvilken bakgrunn vi som studenter har, kan også ha påvirket studentene til å svare det de tror vi ønsker at de skal svare.

Alle intervjuene ble gjennomført på intervjuobjektets arbeidsplass eller studiested. I følge Tjora (2012, s. 120) legger dette til rette for en avslappet stemning, ettersom dette er steder intervjuobjektene føler seg trygg. Vi vil allikevel gjøre oppmerksom på at dette i noen grad kan ha påvirket reliabiliteten knyttet til data hentet fra lærerne. I to av intervjuene opplevde vi at det var veldig lytt til naborommet hvor skolens lærerstab hadde allmøte samtidig som vi

avholdt intervjuene. Dette kan ha påvirket lærerne vi intervjuet den dagen, dersom de følte at dette var forstyrrende eller var redd for at kollegaene i det andre rommet kunne høre dem. Sett vekk ifra dette, mener vi at det har skapt en positiv og avslappet stemning under intervjuene at disse er blitt gjennomført på intervjuobjektets studiested eller arbeidsplass. Vi mener dette har bidratt til at intervjuobjektene har gitt oss ærlige og pålitelige svar.

Vi gjorde båndopptak av alle intervjuene. Dette mener vi har vært med på å styrke reliabiliteten knyttet til dataene. Båndopptakene har vært av god kvalitet, og har gitt oss muligheten til å hente ut direkte sitater. En fare knyttet til båndopptak er at intervjuobjektet ikke føler seg fri og komfortabel (Tjora, 2012, s. 137-140). Vi opplevde ikke at noen av intervjuobjektene motsatte seg at vi benyttet båndopptak, og vi oppfattet heller ikke at noen av intervjuobjektene virket ukomfortable med dette. Ved noen anledninger satt vi igjen med en følelse av at intervjuobjektet hadde forberedt seg på forhånd. Dette kan føre til upålitelige svar da intervjuobjektet kan ha diskutert temaene med andre på forhånd og derfor ikke svarer ærlig og i tråd med sine egne holdninger.

Med unntak av to intervjuer, er alle intervjuene gjennomført med begge til stede. Dette har gitt oss muligheten til å fordele oppgavene mellom oss under intervjuet: en har hatt ansvar for å stille spørsmålene mens den andre har tatt notater. Denne arbeidsfordelingen har gjort spørsmålsstiller fri til å fokusere på intervjuobjektets reaksjoner og kroppsspråk, samtidig som vi har vært to om å gi forklaringer hvis noe er uklart og stille oppfølgingsspørsmål underveis. Dette mener vi har vært med på å styrke reliabiliteten til dataene.

Når det gjelder spørreundersøkelsen er det rimelig å anta store variasjoner i seriøsitet ved gjennomføringen av undersøkelsen, grunnet respondentenes unge alder. Vi har i tillegg tatt hensyn til deres kunnskap og interesse for temaet. For å sikre at spørsmålene var formulert på en forståelig måte fikk vi en i den aktuelle målgruppen til å gjennomføre undersøkelsen før den ble sendt til skolene. Vi mener at dette har bidratt til at dataene som er samlet inn er pålitelig.

Haraldsen (1999, s. 321) advarer mot reliabilitetstesting i spørreundersøkelser ved hjelp av alternative spørsmålsformuleringer eller gjentakelse av de opprinnelige spørsmålene.

”Svarpersonene forventer at du spør om noe nytt når du går fra et spørsmål til et annet.

Derfor vil de anstrenge seg for å se forskjell på slike spørsmål selv om de er aldri så like”.  Vi  

har unngått denne type reliabilitetstesting i vår spørreundersøkelse. For å sikre at svarene vi har fått på spørsmålene er reelle, er det noen av spørsmålene som vil avhenge av svar på tidligere spørsmål i undersøkelsen. Et eksempel på dette er at kun de respondentene som svarte nei på spørsmål 15 ”Har du lyst å bli   lærer?” fikk stilt spørsmål 20 ”Dersom   lærere   hadde  hatt  høyere  lønn  kunne  du  da  tenkt  deg  å  bli  lærer?”.

At vi ikke var tilstede da spørreundersøkelsen ble gjennomført kan ha redusert reliabiliteten.

Vi kommuniserte kun til respondentene gjennom spørsmålene, og kan ikke være sikker på at vi har lagt oss på rett kunnskapsnivå i formuleringen av disse. Hvis vi hadde vært tilstede, kunne vi tatt imot spørsmål underveis noe som kunne redusert mulige feilkilder. På en annen side kan vårt fravær ha gjort det enklere for elevene å svare ærlig på spørsmålene. Vi kan heller ikke utelukke at respondentene kan ha blitt påvirket av NHHs logo i spørreundersøkelsen. På grunn av denne kan elevene ha dannet seg et bilde om hva vi ønsket at de skulle svare, og at de har svart i tråd med dette. I tillegg kan respondentene ha blitt påvirket av læreren eller andre elever i klasserommet.

Å vurdere reliabiliteten til kvalitative data er utfordrende. Dalen (2011, s. 93) sier følgende om reliabilitet og kvalitative undersøkelser:

”reliabilitet i kvantitative undersøkelser forutsetter at fremgangsmåten ved innsamling og analyse av data skal kunne etterprøves nøyaktig av andre forskere. I kvalitative undersøkelser blir det vanskelig å stille et slikt krav. I slike studier er forskerens rolle en viktig faktor, og rollen utformes i samspill med informanten og den aktuelle situasjonen”.  

Andre forskere vil vanskelig kunne reprodusere de dataene vi har innhentet gjennom intervjuene med lærere og lærerstudenter. Den informasjonen vi har fått i intervjuene er preget av oss som forskere, av den kommunikasjonen og kontakten vi oppnådde med intervjuobjektene og av intervjuobjektenes villighet til å dele av seg selv. Vår tolkning av dataene kan være preget av det inntrykket vi fikk under innhentingen og av vår kunnskap.

Den kvantitative delen av vårt datamateriale er lettere for andre forskere å reprodusere ved å benytte vårt spørreskjema på samme eller andre klasser.